Fisk &Vilt &Vilt Nr. 1-2006 Forum for lokal vilt- og fiskeforvaltning Ny kunnskap om næringsutvikling i verneområder Hjorteforvaltningen på Vestlandet med store fremskritt Økt verdiskaping med lengre jakttider for elg og hjort Fisketurismesatsing i innlandet
Fisk &Vilt Fremtidens ressursforvaltning frivillighet eller tvang? I løpet av vinteren har diskusjonen rullet i næringsorganisasjonene og Norske Lakseelver om hvorvidt det skal innføres pålagt organisering av fiskerettshaverne eller ikke i våre lakseførende vassdrag. Bakgrunnen er sistnevntes henvendelse til Direktoratet for naturforvaltning der organisasjonen anmoder om at dette innføres i vassdrag med mer enn 100 kg fangst årlig. Skogeierforbundet og Bondelaget ønsker ikke forslaget velkommen. Bakgrunnen er blant annet prinsippet om organisasjonsfrihet som vi har i Norge, og at pålagt organisering fører til en rekke nye utfordringer for private og offentlige aktører i lakseforvaltningen. Gjennom frivillige ordninger, samt bruk av flertallsvedtak i henhold til lakse- og innlandsfisekloven, har mye positivt skjedd i den private villaksforvaltningen de siste ti årene. Ca. 80 % av vassdragene har nå driftsplan, og vesentlige forbedringer er oppnådd når det gjelder forvaltning, allmennhetens tilgang og kompetanse og interesse for å drive god forvaltning. Et inntrykk er også at forholdet mellom offentlig og privat forvaltning jevnt over er meget godt. Det er ingenting som tyder på at hele denne utviklingen ikke vil fortsette i fremtiden. Et argument for innføring av tvungen organisering er at da kan økt ansvar for å fatte beslutninger om forvaltning, utover det det er mulighet for i dag, overføres fra Fylkesmennene til lagene. Dette er ikke det beste argumentet fordi økt ansvar til lagene kan realiseres hvis det er vilje til det, selv om ikke 100 % av rettighetshaverne er med. Hva så innen viltforvaltning når det gjelder pålagt organisering? I forarbeidene til Viltloven (Ot. Prp. Nr. 28 1982-83) slås det fast at frivillig organisering skal gjelde: Det skal prinsipalt søkes oppnådd sammenslåing gjennom minnelighet. Med dette som utgangspunkt har grunnersiden i Norge fått nødvendig arbeids til å etablere samarbeidsløsninger. Det aller meste av Elg-Norge er godt organisert i utmarkslag, tilhørende vald og stedvis regionale overbygninger. I denne utgaven av Fisk & Vilt kan vi lese om prosjekt Målrettet hjorteforvaltning på Vestlandet der Skogeiersamvirkets prosjekter bistår etablering av flere hundre hjortelag og tilhørende vald. Stedvis er motviljen der og arbeidet tar lengre tid enn andre steder, men erfaringsvis løsner det etter hvert og gode organisatoriske løsninger kommer på plass over tid. I det store og hele skjer det en liten revolusjon i hjorteforvaltningen på Vestlandet for tiden, og grunnersiden tar det ansvaret de er pålagt som ledd i omlegging til lokal forvaltning. Frivillighet går som en rød tråd gjennom hele omleggingen. Svein Knutsen I forrige utgave av bladet kom vi i skade for å uteglemme forfatter av artikkelen Planområdene må ta den nødvendige medisinen. Bidragsyter her var Kurt Jerstad. Utgiver: Norges Skogeierforbund F&V nytt ISSN: 1500-2047 Utvikling og redaksjonell produksjon SKOGeieren Lay- out Trond Brudevold Redaktør Svein Knutsen, tlf 23 00 07 75 Adresse Norges Skogeierforbund P.B. 1432 Vika, 0115 Oslo Trykk Naper Informasjonsindustri A/S Neste utgave November Mai 2006 2006 Foto side1: Svein Roar A. Knutsen Lund Nytt nettbasert lakseregister Direktoratet for naturforvaltning (DN) har registrert en betydelig mengde data om laks, sjøaure og sjørøye i Lakseregisteret. Den 30. mai i år ble en brukervennlig innsynsløsning for allmennheten åpnet på www.laksereg.no. Gjennom menyvalg og interaktive kart får du direkte tilgang til databasen. Karttjenesten vil gi god oversikt over 1200 vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye. Fangststatistikk fra elvefisket omfatter perioden fra 1876 til 2005, mens sjøstatistikken inneholder data for perioden 1983-2005. Det finnes også informasjon om den aktuelle tilstanden for 445 laksebestander, 1057 sjøaurebestander og 104 sjørøyebestander. Data er samlet inn av fylkesmennene, Statistisk sentralbyrå og DN. Det er DN som står for drift av Lakseregisteret samt innlegging og vedlikehold av data. 2
Inatur.no med gode tilbud til skogeiere og utmarkslag Foto: Arnfinn Nyland Inatur.no er inne i sitt tredje år og veksten fortsetter. Nettstedet har etablert seg som et nyttig verktøy for brukere og tilbydere av jakt, fiske og overnatting. Etter oppdateringene i november i fjor er det blitt enda enklere å bruke og raskere å finne frem. Kartløsningen har gjennomgått en betydelig forbedring. Årets omsetning er budsjettert til kr 45 millioner. Av Marianne Tveito Trekningen av årets elg- og hjortejakt hos Statskog og fjellstyrene er nylig gjennomført. I år valgte så mange som 80% av alle som søkte jakt å levere søknaden elektronisk på inatur.no. Tilsvarende tall for Statskog Nordland var hele 89%. Umiddelbart etter den elektroniske trekning ble listene offentliggjort og lagt ut på inatur.no. Det tok nøyaktig ett minutt til den første jublende jegeren var på tråden. Oppmerksomheten rundt nettstedet er stor. Særlig når viktige ting som trekning og salg av begrenset antall kort er på gang. Bedre kjent Inatur har deltatt på to villmarksmesser i år, i Lillestrøm og i Bergen. I forhold til for to år siden, er det en merkbar større andel besøkende som sier at de kjenner til og bruker inatur.no jevnlig. Dette gir også utslag på besøkstallene. Inatur.no har gjennomsnittelig 70.000 besøk pr måned. I fiske- og jaktsesongen er tallet nærmere 100.000. Tilbudene innen jakt- og fiske på inatur.no dekker ca 40% av Norges areal. Statskog og fjellstyrene har en betydelig andel av produktene pr. i dag, men stadig flere private tilbydere velger å benytte inatur.no som markeds- og salgskanal, noen ganger i tillegg til eksisterende salgskanaler. Økt omsetning med online salg - Vi er veldig fornøyd med Inatur, sier Peder Tulluan i Klæbu Grunneierlag. Grunneierlaget forvalter fiske og småviltjakt i Klæbu kommune. Vi har brukt nettstedet aktivt i 3 år og har hatt en meget bra utvikling. Starten var noe treg. Mange var nølende til nettbasert salg, men ifjor tok det seg opp. Vi solgte fiskekort for over 10.000 kroner. Vi blir ikke forbauset om det dobler seg i år. Tulluan synes løsningen er enkel å administrere, og den gir økonomisk trygghet for at penger fra kortsalget kommer inn i rett tid. Turkartet er også et pluss, mener han. - At vi kan tegne inn soner og grenser i kartet har stor informasjonsverdi. Dette er en enkel og elegant løsning i forhold til de dårlige kopiene vi presenterte tidligere. Alle over på nettet Gran allmenning selger jaktkort til utenbygdsboende på inatur.no. Vi har lykkes i å styre de fleste over på netthandel, sier skogfullmektig Harald Kvam. En bevisst satsning fordi vi ser at de administrative besparelsene er så store. Det er tidkrevende å håndtere jaktkunder over disk. Nå bruker vi minimalt med ressurser på å selge kort. Det går nesten av seg selv og det går raskt. Rådyrjakta ble solgt ut med det samme vi la den ut. Betal fiskeravgiften online Er du over 16 år og skal fiske laks, sjøaure eller sjørøye i vassdrag, eller fiske etter nevnte arter med faststående redskap i sjøen, må du betale fiskeravgift til Staten. Dette gjør du online på http://www.inatur.no/fiskeravgift/. I år er utskriften tilpasset kreditkortformat slik at du kan klippe til kvitteringen og legge i lommeboken. Enkelt og rimelig salgsverktøy - Privatmarkedet er i vekst, bekrefter salgssjef i Inatur, Per Olav Tyldum. Flere grunneierlag, utmarksråd og enkeltgrunneiere etablerer seg med infosider og online salg på inatur.no. Vi har lagt opp til et enkelt og rimelig verktøy, som skal gjøre hverdagen lettere for tilbyderne, også i forhold til kommunikasjon med kunder. Tenk bare på hvor gunstig det er å kunne tilby jaktlaget et godt kartgrunnlag, hvor du som grunneier har inntegnet jaktområder og avmerket hytter og stier på kartet. Kartet skriver jegerne enkelt ut på egen skriver. Tenk bare hvor verdifullt det er å få bygget opp et kunderegister, slik at du med ett tastetrykk kan formidle informasjon til dine kunder. Alt dette er mulig på inatur.no. - Vi skal heller ikke glemme at jegere, fiskere og friluftsfolk setter stor pris på at tilbudene samles og kan kjøpes på ett sted, fortsetter Tyldum. Ikke så rent sjelden får vi spørsmål om hvorfor ikke alle tilbudene i Norge ligger på inatur.no. Da blir jeg litt svar skyldig, men vi jobber med saken, smiler han. Grenseløst samarbeid om jakt, fiske og friluftsliv Inatur Nordic er navnet på det nye norsk-svenske selskapet som skal gjøre jakt, fiske og friluftsliv i de to nabolandene lettere tilgjengelig. Selskapet Inatur Nordic har videreutvikling og produksjon av inatur for begge landene som sin kjernevirksomhet. Bak satsingen står Statskog SF og Sveaskog AB. Inatur i Norge heter nå formelt Inatur Norge as og har samme eiere som før. Dette er Norges Skogeierforbund, Statskog SF, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges fjellstyresamband. Inatur Sverige ab er etablert med Sveaskog som eier. Dette er i full gang med å tilrettelegge inatur.se med sikte på lansering høsten 2006. 3
Hjorteforvaltningen på Vestlandet med store fremskritt For tiden skjer det betydelige endringer i hjorteforvaltningen på Vestlandet. I et høyt antall kommuner er det på gang prosesser som tar sikte på å etablere nye vald og utmarkslag. Bakgrunnen er myndighetenes og grunneiersidens felles mål om realisering av grunneierstyrt bestandsplanbasert hjorteforvaltning. Av: Svein Knutsen Iperioden 2003 til utgangen av 2006 gjennomfører Norges Skogeierforbud, Vestskog BA, Sogn- og Fjordane Skogeigarlag BA og Allskog BA prosjektet Målrettet hjorteforvaltning på Vestlandet. I løpet av perioden har satsingen bidratt til en betydelig forbedring av hvordan hjortebestandene i landsdelen forvaltes. Prosjektet støttes økonomisk av Direktoratet for naturforvaltning. Hjorteprosjektet i Rogaland og Hordaland Et viktig mål satsingen i Rogaland og Hordaland er at 50 % av fellingstillatelsene skal gå til utmarkslag/vald som forvalter hjorten etter bestandsplan innen utgangen av 2006. Når det gjelder Rogaland, så har prosjektet bidratt til etablering av 5 utmarkslag/vald de to siste årene på til sammen 234000 daa. 41 % av fellingstillatelsene i fylket forvaltes nå av grunneierstyrte forvaltningssamarbeid. I gjennomsnitt er valdstørrelsen 50.000 daa for hjort og 64.000 daa for elg. I Hordaland har prosjektet bidratt til etablering av 10 nye utmarkslag med et samlet areal på 370.000 daa. Etableringene fordeler seg på Sveio, Kvinnherad (4 stk), Granvin, Voss, Fusa og Vaksdal (2 stk). Med disse etableringene er nå 42 % av tellende hjorteareal i Hordaland organisert i forvaltningssamarbeid. Spesielt fremheves etablering av Granvin Hjorteviltlag. Utmarkslaget dekker hele kommunen, og representerer med sine 154.000 daa det mest omfattende forvaltningssamarbeidet i de to fylkene. Til tross dette er gjennomsnittlig valdstørrelse i Hordaland på beskjedne 25.000 daa. Mange enheter er derfor for små til å oppnå tilstrekkelig innflytelse over egen hjortestamme. For å bøte på dette må det enten skje sammenslåinger eller etableres regionale overbygninger med felles bestandsmål og avskytingsstrategier. Sogn og Fjordane Prosjektet i Sogn har som mål at 70 % av tildelingene i Sogn- og Fjordane skal gå til utmarkslag som forvalter hjorten etter bestandsplan innen utgangen av 2006. Så langt er resultatene 26 nye vald på til sammen 1,5 millioner dekar tellende areal. Dette gir en gjennomsnittlig valdstørrelse på ca. 44.000 Foto: Kjell-Erik Moseid dekar tellende areal. Valdene variere mye i størrelse hvor det største er på 132 000 dekar og det minste på 18 000 dekar. De fleste nyetablerte valdene prioriterer høyt å bedre beslutningsgrunnlaget for den lokale forvaltningen av hjortebestandene, og her har sett hjort-registreringer blitt viktig. Valdenes bestandsmål er i hovedsak veldig like, og det handler om å stabilisere bestandsstørrelse samt å ha et fornuftig uttak med tanke på kjønn og alder. Det utarbeides i hovedsak treårige bestandsplaner, men i noen kommuner tilpasses dette slik at alle vald rullerer planene samtidig. Hovedtyngden av arbeidet er konsentrert til Sunnfjord og Ytre Sogn, og dekningen av planer i området begynner å bli god. En del innsats er også gjort i Nordfjord der flere kommuner nå har god dekning av bestandsplaner. Fremover vil det bli satset på etablering av tre regionale samarbeidsorganer. Prosjektet bistår revitalisering av Sunnfjord Hjorteutvalg, som er en sammenslutning av hjorteutvalga i Sunnfjordområde. Det vil bli tatt initiativ overfor hjorteutvalgene i Nordfjord og Sogn med samme siktemål. Møre og Romsdal Innen utgangen av 2006 skal 50 % av tildelingene i Møre- og Romsdal gå til utmarkslag/vald som forvalter hjorten etter bestandsplan. Det skal organiseres 24 nye vald, 12 kommunale utmarksråd og 3 hjorteviltregioner. I perioden er 2 lag stiftet og 3 planer ferdigstilt i regi av prosjektet. I tillegg er flere lag og planer kommet på plass i fylket, uten bistand fra prosjektet. Målsettingen om at 50 % av fellingstillatelsene i Møre- og Romsdal skal forvaltes ved hjelp av en driftsplan er trolig allerede nådd. Dette vil bli avklart nærmere i forbindelse med avslutning av prosjektet. Prosjektleder registrerer at det i områder der det tidligere har vært vanskelig å få etablert planprosesser, nå ser ut til å løsne. Dette er spesielt gledelig. Mange av tidligere utarbeidede planer er for tiden under revidering. Prosjektet er involvert i mangeav disse prosessene. Bistand ytes i første rekke i form av telehjelp etter forespørsel fra grunneiere. Lagene tar selv i stor grad ansvar for selve revideringen. Det er gledelig at de i løpet av den første planperioden har skaffet seg tilstrekkelig høy kompetanse om hjorteforvaltning til at den praktiske bestandsforvaltningen fremover vil bli driftet av laget. 4
Sett hjort-metoden på full fart inn i viltforvaltningen Sogn- og Fjordane De fleste kommuner som ikke tidligere har ført sett hjort startet med dette i 2005. For områder som har gjennomført registreringer over flere år, så har allerede sett hjort blitt en av bærebjelkene i den lokale forvaltningen. Innføring av metoden og økt kompetanse om bruken av dataene har vært et viktig arbeidsfelt i skogeierandelslagets hjorteprosjekt i dette fylket. I løpet av prosjektperioden har Vestskog overført sett hjort-materiale til Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no) slik at det skal være tilgjengelig derfra. Foto: Kjell-Erik Moseid Etter en fase i begynnelsen av årtusenskiftet hvor utvikling og implementering av sett hjort gikk tregt, har nå tempoet når det gjelder å ta metoden i bruk skutt fart i Vestlandsfylkene. Etter hvert som tidsserier med data for flere år etableres vil kunnskapen som fremkommer utvilsomt bidra til å bedre beslutningsgrunnlaget i den lokale bestandsforvaltningen og i større grad enn tidligere målrette avskytingen. Av: Svein Knutsen De første forsøkene med systematisk innsamling av observasjonsdata fra hjortejakt ble gjennomført på 70- talet. Den gang ble det konkludert med at bestandsgrunnlaget var for lite og den praktiske nytten dermed for lav til at metoden burde tas i bruk i stort omfang. I dag er situasjonen derimot en helt annen. Utgangspunktet nå er behov for nye og bedre data som ledd i utarbeidelse av bestandsplaner. Avskytingsstatistikk og sporadiske data fra vårtelling er ikke tilstrekkelig alene. På slutten av 90- tallet og etter årtusenskiftet har ildsjeler blant annet skogeiersamvirkets utmarksmedarbeidere vært sentrale i å videreutvikle og teste metoden. Sett hjort ble evaluert av Norsk Hjortesenter i 2004, og med anbefaling om innføring. Det er likevel behov for bedre kunnskap om grad av samsvar mellom den faktiske bestanden og det som observeres og noteres av jegerne på sett hjort-skjema. Hordaland og Rogaland De fleste hjortekommunene i Hordaland og de viktigste hjortekommunene i Rogaland har nå innført sett hjort. Vestskog har fra og med 2004 gått ut til alle kommunene i de to fylkene med tilbud om bistand til å registrere sett hjortdata i database samt tolke disse for aktuelle brukere. Denne vinteren har Vestskog registrert og tolket data for 9 kommuner i Hordaland og 3 kommuner i Rogaland. Møre og Romsdal Innføring av sett hjort i Møre- og Romsdal er i godt gjenge, og godt over halvparten av kommunene bruker dette i bestandsovervåkningen. Kvaliteten på registrering av dataene blir også bedre etter hvert som kunnskapen om nytten i forvaltningen øker. Allskogs 3-årige hjorteprosjekt på Vestlandet er ikke involvert i sett hjort- registreringer på samme måte som de andre prosjektene på Vestlandet. Fortsatt er det kommunene som har det praktiske ansvaret for registrering av dataene i database. Erfaring så langt tilsier derimot at dette arbeidet bør utføres av andre en kommunene for å sikre at alle data faktisk blir lagt inn i Hjorteviltregisteret. Utarbeidelse av håndbok for sett hjort Arbeidet med utarbeidelse av en egen veileder for sett hjort-metoden er godt i gang, og det tas sikte på at ferdigstilling før jakta i 2006. Etter flere års arbeid med utvikling av sett hjortsystemet har vi i dag kommet så langt at det er på tide med en standardisert veileder om praktisk anvendelse av kunnskapen som dataene gir. Trolig begynner vi nå å se konturene av det sett hjort-systemet vi skal ha med å gjøre i framtida. Det er derfor på tide med denne veilederen slik at vi kan få brukt sett hjort-registreringene i den lokale forvaltningen av hjortebestandene til glede og nytte for både brukere og rettshavere. Målet er helt klart å øke kompetansen i privat hjorteforvaltning om metoden også med tanke på realisering av en planbasert forvaltning innen 2006. Sett hjort-veilederen vil gjøre samme avgrensinger av innhold som tilsvarende veileder for sett elg. Veilederen bestå av tre deler, hvor del 1. beskriver historikk og metode og del 2. beskriver sett hjort-systemet med føring av skjema, kvalitetssikring av data og skjemaflyt. Del 3. tar for seg praktiske anvendelse av sett hjort-data i den planbaserte forvaltningen. Målgruppen for veilederen er den private hjorteforvaltningen, herunder utmarkslag og privat veiledningsapparat. Men det antas at også offentlig hjorteforvaltning vil ha god nytte av dokumentet. Den vil ikke bli trykket, men lagt ut på nettsiden til Norges Skogeierforbund og aktuelle skogeierandelslag for gratis nedlasting. 5
Fangstrapporteringen i laksevassdragene fortsatt for dårlig Fangststatistikken er historisk sett det viktigste referansematerialet for bestandsutvikling for anadrom laksefisk, og vil være hovedverktøyet for å overvåke variasjoner i lakseoppgangen framover. Fangststatistikk er også viktig for markedsføring og salg av tilrettelagt sportsfiske. God fangstrapportering som viser fangstene for hvert vald/elveavsnitt, med antall fisk per km elvestrekning og antall fisk per innsats (antall stenger), bryter opp det tradisjonelle bildet der de elvene som har størst fangst i antall tonn laks (Tana, Namsen, Gaula og Numedalslågen) alltid kommer øverst på fangststatistikken. Foto: Roar A. Lund Som ledd i utvikling av laksefisketurismen og den praktiske bestandsforvaltningen i vassdragene har Norske Lakseelver, Norges Skogeierforbund og Norges Grunneigar og Sjølaksefiskarlag i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning kartlagt rutiner og praksis for fangstrapporteringen i sjø og elv. Oppsummering av undersøkelsen viser at forbedringsmulighetene i vassdragene er store. Av: Ingar Aasestad 86 laksevassdrag kartlagt For å få mer kunnskap om kvaliteten på fangstrapporteringen i ulike vassdrag, ble det sendt ut et spørreskjema til elveeierlag og sportsfiskeforeninger i 181 vassdrag. Det kom inn 86 svar. Oppsummering av svarene som ble gitt viser at det grunn til å tro at følgende er gjeldende for mer en enn halvparten av alle lakseelver i Norge med årlig fangst på mer enn 100 kg laks: Det er et dannet et lag bestående av fiskerettshavere som står for salg av fisket i elva. Laget samler inn fangstrapportene og sender en sammenstilling til Fylkesmannen. Her registreres kun det som kreves i den offisielle fangstrapporten. Selve innsamlingen foregår ved at fiskerne fører opp fangst på baksiden av fiskekortet og leverer dette til kortselger eller i en postkasse. Fiskerne blir gjort oppmerksomme på at de plikter å levere fangstrapport. Det er ikke innført en ordning med depositum på fiskekortet. Det varierer mye hvor stor andel av fangsten som innrapporteres, men snittet ligger på 78 %. Det er ikke etablert noen form for laksebørs i elva. Grunneierne rapporterer fra sitt fiske på lik linje med øvrige fiskere. I neste halvparten av elvene praktiseres imidlertid depositum på fiskekortet. I disse elvene blir i snitt 86 % av fangsten innrapportert. I kun en åttenedel av elvene registreres fisk som fanges og settes ut igjen (fang og slipp). Store forbedringsmuligheter Undersøkelsen har avdekket at det legges ned mye ekstraarbeid med dagens fangstrapporteringssystem ved at dataene skrives og punches flere ganger før de legges inn i offentlig database (www.fangstrapp.no). Det er også en problemstilling at mange elveeierlag ønsker mer detaljert informasjon om fangstene enn det som er kravet i den offisielle fangstrapporteringen. Den detaljerte fangstrapporteringen som drives på enkelte vald og i regi av enkelte elveeierlag / fiskerforeninger, lagres ikke på en sikkerhetsmessig tilfredsstillende måte og er i liten grad tilgjengelig for andre. Til tross for at antall solgte fiskekort og antall fangstrapporter som er mottatt fra sportsfiskerne har en fast rubrikk i DNs fangstrapporteringsskjema, er disse dataene ikke registrert i databasen. I elvefisket ser vi blant annet behov for at det for hver fisk som fanges, føres opplysninger om fangstdato, art, størrelse, sone/vald og redskap. I tillegg bør fangstrapportene ha opplysninger om fisk som settes tilbake igjen (fang og slipp). På disse områdene er det betydelige mangler i dagens system. I dag følger fangstrapporteringen for elvefisket følgende rapporteringslinje: Fisker valdeier/framleier elveeierlag Fylkesmannen fangstregister. Det ligger store muligheter i effektivisering her hvis rapporteringslinjen forkortes til tre ledd; Fisker valdeier/ framleier fangstregister. Resultatene fra forprosjektet vil blant annet brukes for å vurdere forbedringer framover. Det er foreslått et hovedprosjekt med målsetning om at tilnærmet alle fiskere (over 90 %), i hvert fall i de større vassdragene, skal rapportere fangstresultatet og at alle vald og soner i vassdragene skal rapportere fangst. Foto: Ingar Aasestad 6
Økt verdiskaping med utvidet jakttid på elg og hjort hvert ble kvoten så stor og jaktinnsatsen så høy at de valgte å selge ut deler av jakta. De startet forsiktig opp med å selge 15 % av kvoten på 70 dyr til tilreisende jegere som også leier husvære i forbindelse med hjortejakta. Valdet opplevde således en inntekstøkning på 30-40% i forhold til å kun selge jakt til rettighetshaverne i valdet. Det siste eksemplet avsetter 35 % av kvoten på 60 hjort til næringsutvikling (guidet jakt osv.). Denne eiendommen er på 25 000 daa. Husvære inngår i utleieprisen. Informanten var ikke sikker på hvor stor inntektsøkningen hadde I perioden 2003-2005 ble det gjennomført en forsøksordning med utvidet jakttid på elg og hjort i 6 forsøksområder i Norge. Vi skal i denne artikkelen gi noen eksempler på næringsutvikling som jakttidsutvidelsen har ført til. Av: Oddgeir Andersen, Børre Dervo og Hanne Haaland Formålet med forsøksordningen har vært å vurdere om utvidet jakttid på elg og hjort vil:1) øke allmennhetens tilgang på jakt, 2) redusere konfliktnivået mellom storvilt- og småviltjegere, 3) styrke grunnlaget for verdiskaping i distriktene, 4) føre til at andre brukere av utmarka blir hindret i å utøve friluftsliv og 5) hva som motiver grunneierne til å tilby mer småviltjakt En viktig faktor når det gjelder muligheter for økt verdiskapning som følge av jakttidsutvidelsen, er at potensialet avhenger av terrengstørrelse og kvoter. Vi definerte i denne sammenhengen en stor eiendom til å være over 10 000 daa. Fra de store eiendommene rapporteres det imidlertid om en relativt stor inntektsøkning (av viltet) som følge av forsøksprosjektet, helt opp til 50% (egenvurdering). Det skyldes blant annet at de kan selge flere pakker med tilrettelagt jakt nå enn tidligere. Vanligvis benyttes 25-35% av kvoten til pakkede tilbud der jakt, mat guiding m.m. inngår. Eksempler på næring Eksempel 1 er en eiendom på 32 000 daa som delvis utnytter jakta selv og delvis selger guidet elgjakt og leier ut småviltjakt. Eiendommen ligger relativt høyt, og har muligheter for både rype, skogsfugl og harejakt, samt jakt på villrein og elg. Overnattingsmulighetene er gode i jaktområdet, og jakttidsforlengelsen gir dermed økte inntekter fra leie av husvære knyttet til jakt. Om lag 30-50% av elgkvoten på 17 elg går med til guidet jakt. Reinsdyrjakt kan inngå i kombinasjonsprodukter som jakt på rype, rein og elg. Jakttidsutvidelsen har gjort det mulig å selge flere guidede jaktpakker på elg og således ført til økte inntekter. Det har også blitt mulig å leie ut småviltjakt (ukebasis) til flere jaktlag som ønsker harejakt, siden jakktiden på elg er forlenget. Eksempel 2 er en stor eiendom på 200 000 daa som utnytter 25 % av en totalkvote på 50 elg til pakkede opplegg (guiding mm). Utvidet jakttid har ført til bedre muligheter for salg av slike produkter ut over høsten. Nye produkter har også blitt utviklet, for eksempel trugejakt på snø etter elg, samt kombinasjonsprodukter (jakt på elg, rein eller rype). Jakttidsforlengelsen har ført til en inntektsøkning på ca 30 %, med potensial for å økes ytterligere. Det 3. eksemplet er et elgvald på 30 000 daa som har begynt å ta inn gjestejegere for 3000,- NOK pr døgn. I 2004 solgte de ca 20 gjestejegerdøgn, noe som førte til en inntektsøkning på 60 000 NOK. Dette utgjorde ca 10 % av brutto skogsinntekter. Valdet har planer om å utvide antall gjestejegerdøgn noe mer, siden det i liten grad går ut over den tradisjonelle elgjakta. Eksempel 4 er en stor eiendom på 300 000 daa som ligger bynært til. 70 % av elgkvoten på 134 dyr benyttes til næringsutvikling. Også her har inntektene økt som følge av jakttidsutvidelsen, fordi man kan selge inn flere arrangementer med guidet jakt. Inntektsøkningen som følge av jaktttidsutvidelsen har vært på hele 50 %. Man står også friere til å kunne hente ut de riktige/gjenstående dyra på kvoten, når man har såpass lang tid til å gjennomføre jakta. Dette gjøres av rettighetshaveren, de ansatte og personell som har vært engasjert i forbindelse med guidet jakt tidligere på høsten. Hjort som næring Det 5. eksemplet er et jaktfelt for hjort som tidligere kun ble jaktet av rettighetshaverne. Etter vært i prosent, men kunne opplyse at inntektene hadde økt med 200 000 sist år. Overskuddet går tilbake til fellesgoder i lokalsamfunnet. Sist år ble en skytebane oppgradert med penger herfra. Konklusjoner ERFARINGENE MED UTVIDET JAKTTID PÅ ELG OG HJORT VISER AT: Å benytte 1/3 av tildelt kvote til næringsutvikling anses som uproblematisk Rettighetshaverne med større eiendommer understreker at inntektsøkning fra næringsutvikling kan øke ytterligere dersom jakttidsutvidelsen gjøres permanent (forutsigbarhet). Utvidet tidsramme gir langt bedre muligheter for å utnytte kvoten til næringsutvikling, men det forutsetter også en viss kvotestørrelse for å kunne drive næringsutvikling i noe særlig omfang. Andre viktige effekter vi ser er: Rettighetshavere med større eiendommer opplever at flere jegere slipper til på terrenget i løpet av sesongen. Dette gjelder både små- og storviltjegere. Forsøket har ført til bedre tilgang for småviltjegere med hund tidlig i jakta (skogsfugl/hare/rådyr). Ungdomsjakt/opplæringsjakt er lettere å gjennomføre når man har lengre jakttid. Foto: Kjell-Erik Moseid 7
Ny kunnskap til norsk NINA kom i vår ut med rapporten Elgen sett med jegerøyne. Her gjøres en analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 1968-2004. Deler av rapporten er svært aktuelle i forbindelse med planbasert elgforvaltning. Til hjelp for lokal grunneierbasert elgforvaltning presenteres her de viktigste funnene som er gjort. Av: Kurt Jerstad Dersom antall okser blir for lavt vil ikke alle kjønnsmodne elgkyr blir bedekt under brunsten. I de fleste kommunene var andelen okser i bestanden ikke spesielt lav, og dessuten økende. Det ble derfor funnet lite sannsynlig at varierende ku/okse-forhold var årsaken til den variasjonen som ble observert i kalveproduksjon over tid og mellom bestander. Et mulig unntak gjelder for Trøndelag der ku/okse-forholdet på midten av 1990-tallet var meget skjevt i mange kommuner (i gjennomsnitt ca. 4 kyr sett per okse). Som et ledd i overvåkingen av elgen samler elgjegere årlig inn forskjellig type data fra observerte og felte elg under jakta. Dette materialet er i stor og økende grad benyttet som grunnlagsmateriale for den løpende forvaltningen av elg på lokalt og regionalt nivå. Hensikten med den nye NINA-rapporten er å gjennomføre en samlet analyse av materialet med sikte på: Å undersøke i hvilken grad det gir et realistisk bilde på utvikling i elgens bestandstetthet, bestandsstruktur og kondisjon. Å undersøke utviklingen og dagens status for elgens bestandskondisjon i forskjellige deler av Norge. Å prøve å avklare noen av de viktigste årsakene til det mønsteret som observeres. Omfattende rapport Rapporten er meget omfattende (197 sider), og som hovedforfatteren Erling Johan Solberg selv har kommentert, er den først og fremst myntet på de som er over gjennomsnittlig interessert i elg og elgforvaltning. Materialet som benyttes er samlet inn siden slutten av 1960- tallet. Overvåkningsprogrammet startet i 1991 og hovedfokus har vært rettet mot utviklingen i løpet av de siste 15-20 årene. Materialet som analyseres er samlet inn fra snaue 50 000 skutte elg fordelt på 37 kommuner i 8 overvåkingsregioner.i tillegg er jaktstatistikk i form av antall, kjønn og alder på alle elger som er felt under ordinær jakt, samt data fra sett elg-materialet benyttet. I tillegg ble det beregnet indekser på elgtettheten i forhold til produksjon av elgbeite ved å benytte satellittdata og skogdata. Tettheten av vinterelg per areal med produktiv skog samvarierte med tettheten av vinterelg per km 2 jaktareal, men med noe avvik for lavtliggende fylker på Østlandet. For eksempel ble de høyeste bestandstetthetene funnet i Vestfold (i gjennomsnitt 1,9 vinterelg per km 2 jaktareal i perioden 1991-2002), og tilnærmet samme antall elg per areal ble funnet i produktiv skog. I mindre produktive fylker var antall vinterelg per km 2 produktiv skog dobbelt så høyt som antall vinterelg per km 2 jaktareal. Selektiv jakt Selektiv jakt synes først og fremst å ha en effekt på utvalget av eldre kyr, mens utvalget av okser og kalver i liten grad var påvirket av jaktseleksjon. Yngre kyr (1-3 år) var vesentlig mer utsatt for å bli skutt under jakta enn middelaldrende kyr (4-7 år). Dette ble tolket som en effekt av økt jakttrykk på kyr som ikke var i følge med kalv. I kontrast til tidligere erfaringer, var det i løpet av overvåkingsperioden (1991-2004) ingen sterk tendens til at eldre (store) okser ble selektert framfor yngre (mindre) okser. Rapporten viser at det er stor geografisk variasjon i slaktevekter, fruktbarhetsrater og rekrutteringsrater, og stor grad av samvariasjon mellom disse variablene. De høyeste kalvog årings-vektene i overvåkingsområdene ble funnet i Troms, Nordland og Hedmark og de laveste i Vestfold/Telemark og Agder. Trøndelag og Oppland har mellomhøye vekter. Elgen vokser over flere år, og når høyere voksenvekt i områder med høye kalvevekter. Fruktbarheten økte med alder og slaktevekt innen og mellom områder. Kalveproduksjon Kalveproduksjonen var spesielt lav vest for Mjøsa og Oslofjorden fra Oppland til Vest- Agder, mens de var høye fra Trøndelag og nordover. I østlige deler av Sør-Norge var ratene i et mellomsjikt, med unntak av Østfold der de var høye. For å prøve å avklare noen av de viktigste årsakene til dette mønsteret, undersøkte forskerne variasjonen i kalveproduksjon i forhold til variasjon i vinter- og sommerklima, variasjon i bestandstetthet og variasjon i ku/okse-forhold. Klima har betydning Det ble funnet at både sommer- og vinterklima kunne forklare noe av variasjonen i kalveproduksjonen over tid. Variasjon i sommerklima (junitemperatur) virket med en tidsforsinkelse på ett år, noe som antyder at denne variabelen påvirker kalveproduksjonen via kondisjonen på kyrne året før. Tidligere studier har vist at kroppsvekten er høyere under brunsten i år med en kjølig forsommer, noe som i sin tur kan påvirke eggløsningsraten og neste års kalveproduksjon positivt. Variasjonen i vinterklima (antall måneder med snø, gjennomsnittlig snødybde) virket negativt på kalveproduksjonen. En sannsynlig mekanisme er at snørike og lange vintre øker 8
elgforvaltning aborteringsraten og/eller antallet kalver som dør under fødselen eller like etter. Til tross for at klima hadde en forventet effekt på kalveproduksjonen kunne dette i liten grad forklare den negative trenden i kalveproduksjon som er observert i store deler av Sør-Norge. Næringsbegrensning sentralt Forskerne fant det mest sannsynlig at den negative trenden i kalveproduksjon var forårsaket av næringsbegrensning som følge av høy bestandstetthet over tid. Dagens kalveproduksjon var lavere i kommuner og fylker med høy akkumulert avskytning av elg per km 2 i løpet av perioden 1991-2002. Større grad av samvariasjon ble funnet mellom kalveproduksjon og vintertettheten av elg i samme periode. Dette antyder at høy bestandstetthet over tid har en negativ effekt på kalveproduksjonen, sannsynligvis som følge av økt næringskonkurranse. Det var også en tendens til at variasjonen i rekrutteringsrate var bedre forklart av vintertetthet når man samtidig kontrollerte for andelen produktiv skog innenfor fylke. Med andre ord er kalveproduksjonen relativt sett høyere i områder med en gitt tetthet hvis skogproduksjonen samtidig er høy. Tilgangen til rike sommerbeiter fra Trøndelag og nordover kan ha positiv effekt på kroppsvekst og eggløsningsrater og vil dessuten redusere slitasjen på viktige vinterbeiteplanter (trær og busker) ved at ikke de samme plantene beites både sommer og vinter. Klimatiske forhold som lavere temperaturer og mindre sannsynlighet for sommertørke, vil antagelig forsterke forskjellen i næringskonkurranse ytterligere mellom de nordlige og sørlige fylkene (Østlandet, Sørlandet). Til tross for at høy bestandstetthet og økt næringskonkurranse kunne forklare hvorfor kalveproduksjonen er redusert i mange områder, fant ble det funnet ingen eller liten samvariasjon mellom kalveproduksjonen og bestandstettheten (sett elg per dagsverk) i mange områder over tid. Dette var mest fremtredende i Buskerud, Vestfold og Agder-fylkene der bestandsreduksjonen startet alt tidlig på 1990-tallet. I den samme perioden var det en nedgang i kalveproduksjonen, spesielt i starten. Så langt er det ikke observert en entydig økning i kalveproduksjon eller vekter i disse områdene til tross for en vesentlig reduksjon av stammen. I lys av data og tidligere studier av elgens livshistorievariasjon, og lokale beiteanalyser, finner forskerne at fire mekanismer kan ligge til grunn for den manglende responsen i kalveproduksjon og vekter: Foto: Kjell-Erik Moseid I gjennomsnitt blir små kalver mindre som voksne, og fordi små elgkyr produserer små kalver, kan lave vekter og rekrutteringsrater i en viss grad overføres via generasjoner. Det betyr at det kan ta tid før vekter og rekrutteringsrater restitueres i en elgbestand selv etter at næringsbetingelsene forbedres. En tilsvarende tidsforsinkelse kan oppstå som følge av for høyt beitetrykk i forhold til vegetasjonens produksjonsevne i bestandens oppgangsfase med påfølgende tidsforsinket reduksjon i beiteproduksjonen i bestandens nedgangsfase. Denne hypotesen støttes av en rekke vegetasjonsstudier som antyder fortsatt høyt beitetrykk selv etter at bestanden er redusert. I løpet av de siste 30-40 årene har det vært en jevn nedgang i andelen skog som befinner seg ved ung alder. Nedgangen i foryngelsesareal er imidlertid ikke like høy over alt, og denne mekanismen kan derfor være av mindre betydning i for eksempel Agder. Elgen kan også påvirke sitt eget næringstilbud via selektiv beiting på prefererte arter. Ved høyt beitetrykk over tid kan dette endre konkurranseforholdet mellom plantearter med den følge at frekvensen av høyt prefererte arter reduseres. Så langt er et inntrykk at det ikke har skjedd store endringer i artssammensetning i skogen som følge av høyt beitetrykk, men med fortsatt høye tettheter av elg er det sannsynlig at dette vil skje. Hvor mye og for hvor lenge bestandene må reduseres for å oppnå en positiv utvikling vil trolig avhenge av hvor lenge bestanden holdes ved høy tetthet, hvor raskt den reduseres, og hvilke livshistorieegenskaper som er mest påvirket (eks. vekt, reproduksjon, overlevelse). Enkelte områder kan måtte redusere bestanden og holde den på et lavere nivå over lengre tid for å restituere vekter og rekrutteringsrater. Dette gjelder i første rekke områdene fra Oppland til Agder. I flere områder lenger øst og nord er bestandskondisjonen mindre påvirket, men viser en negativ trend. I den grad en ønsker å unngå at lave vekter og redusert kalveproduksjon blir et kronisk element i disse bestandene, er en umiddelbar reduksjon av bestandsstørrelse berettiget. 9
Turisme i og rundt verneområder NORSKOG og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nylig ferdigstilt et brukerstyrt forskningsprosjekt finansiert av programmet Marked & Samfunn i Forskningsrådet, Skogtiltaksfondet og Skattefunn-ordningen. Her summerer prosjektlederne opp noen av de viktigste funnene om dette utfordrende temaet i norsk turisme og utmarksforvaltning. Av: Øystein Aas og Mette Marie Heiberg Norske verneområder er flerbruksområder som forvaltes etter naturvernloven. Særlig nasjonalparker og landskapsvernområder utgjør etter hvert store arealer av fastlands-norge, noe som tilsier at flerbruksperspektivet vil bli mer fremtredende. Nasjonalparker er, både i Norge og andre land, viktige attraksjoner og opplevelsesområder i reiselivssammenheng. Et samlet storting har uttalt at verneområdene i fjellet i større grad bør kunne danne basis for turisme, så lenge den ikke er i strid med verneinteressene. Dette er bakgrunnen for dette prosjektet, der vi har sett nærmere på både muligheter og hindringer for en vekst i turismen i og rundt norske verneområder. Prosjektet har bestått av tre deler; Muligheter for næringsutvikling i og rundt verneområder; hytter, jakt og fiske og andre aktivitetsprodukter. Skranker for næringsutvikling i verneområder. Miljøeffekter og miljøtiltak hvordan noen typer miljøtiltak kan forebygge eller reparere uønskede miljøeffekter. Et team av fagfolk fra NORSKOG og NINA har sammen jobbet med ulike prosjekter og data for å belyse noen av mulighetene og de viktigste hindringene. Dette omfatter blant annet en survey blant nær 500 turistbedrifter som opererer i eller ved verneområder, studier av forskrifter, forvaltningsplaner og dispensasjonspraksis, og intervjuer med grunneiere, næringsdrivende og forvaltere. Prosjekter har foreløpig resultert i en kortfattet brosjyre som summerer opp de viktigste funnene, og fire fyldige rapporter. Prosjektet påviser at det er åpenbare utfordringer både for vernemyndighetene og næringsaktørene. Rapportene er lagt ut på NINAs og NORSKOGs hjemmesider. Oppsummering av prosjektet Hovedfunnene i prosjektet spenner over et vidt felt, punktvis kan de viktigste oppsummeres slik: Forholdet mellom turisme og verneområder er dynamisk. Politikk, regelverk og forvaltningspraksis er viktige rammebetingelser, i tillegg til marked og tilbydernes forståelse av markedet. Det er betydelig vekst i reiselivsaktiviteten i og rundt norske verneområder og bedriftene forventer økt vekst fremover. Det er en økning i tilbudet av tilrettelagte aktiviteter, både spenningsrelaterte og mer avkoblende og rolige aktiviteter. Foto: Børre K. Dervo 10
muligheter og hindringer Mange bedrifter har betydelig virksomhet og anlegg inne i verneområdene. De politiske rammebetingelsene for turisme i verneområder har endret seg, men dette gjenspeiles foreløpig i beskjeden grad i regler og planer for verneområdene. Miljøvernmyndighetene forholder seg i hovedsak til turisme som en ikke-sak, og i den grad verneregler forholder seg til næringsvirksomhet er det i større grad knyttet til tradisjonelle næringer og bruksmåter som over tid svekkes. Forvaltningsmyndighetene oppfatter at de gir dispensasjoner til næringsrettede søknader, mens grunneiere gjerne oppfatter praksisen som streng. Diskusjonen omkring vern og bruk av verneområder er tilbakeskuende og symbolsk, og i liten grad fremtidsrettet med fokus på muligheter i dag og fremover. Holdninger til vern av natur varierer mellom områder, og er ofte sterkt påvirket av prosessen rundt etablering av vernet. Negative holdninger til vern kan redusere evnen til å se muligheter for alternativ næringsutvikling etter at vernet er etablert. Nærhet til verneområder er ikke en faktor som i dag er viktig for prisdannelse på fritidseiendom i Norge, men er med som en av mange faktorer som påvirker dagens hyttepriser. Spredte hytter med rikelig tilgang på områder for friluftsliv blir etter hvert vanskeligere tilgjengelig. Det skaper en forventning om at nærhet til verneområder kan bli viktigere i fremtiden, også med et marked med en klarere segmentering enn det som preger dette i dag. Jakt og fiske er en tradisjonsrik aktivitet i mange større verneområder, først og fremst i nasjonalparker og landskapsvernområder. På dette området sees det eksempler på en noe klarere nisjestrategi med sikte på å utvikle og tilby produkter og opplevelser som er annerledes enn det som gis på andre typer arealer. Responsen på disse synes noe større i utenlandsmarkedet enn i det norske. Det er liten bevissthet omkring bruken av avbøtende og restaurerende tiltak i norske nasjonalparker. Disse kan ha et betydelig potensial for å øke et områdes bæreevne for turisme, samtidig som de ofte gir grunnlag for en god dialog og konkret samarbeid mellom næringsdrivende, forvaltning og frivillige lag og foreninger. Sertifisering er et privat miljøtiltak som tar sikte på å begrense miljøvirkninger av ulike næringsaktiviteter, for eksempel turisme. Det er en stor vekst i antallet miljøsertifiseringsordninger for reiseliv globalt, men Norge ligger langt etter. Det er viktig å bruke de internasjonale erfaringene i det arbeidet som nå er startet opp. Sertifiseringsordninger er trolig alene ikke noe godt tiltak for sikre en miljømessig forsvarlig turisme i verneområder. Bedrede rammebetingelser: Forvaltningsplanene er nøkkelen Forvaltningsplanene er det formelle verktøyet som har størst mulighet for lokale tilpasninger og som er en naturlig møteplass mellom verne-, nærings- og bruksinteressene. Turisme og annen relevant næringsvirksomhet bør inn som et tema i forvaltningsplanene både av hensyn til næringsliv og miljøverdier. I slike planer vil også miljøtiltak og overvåkning naturlig finne sin plass. I den generelle arealplanleggingen må en strategi for næringsaktiviteter på aksen verneområde randsone tyngre tilrettelagte arealer utformes. Verneområdenes betydning for reiselivsnæringen kan kun utnyttes i godt samspill med arealene rundt. Næringsaktørene synes så langt i relativt beskjeden grad å utnytte de positive mulighetene som finnes. De som lykkes best synes å være mindre aktivitets- og opplevelsesorienterte reiselivsbedrifter. Entreprenørskap synes å hemmes av konflikter som har sin basis i striden forut for vernet. For næringsaktører kan det være viktig å bli mer bevisst dette, selv om en omstilling fra rollen som defensiv rettighetshaver til offensiv entreprenør byr på store utfordringer Videre forskningsbehov Det foreligger mange kunnskapsbehov knyttet til en eventuell økning i reiselivsaktivitetene i og rundt verneområder. Disse spenner over et vidt felt, fra bedre å forstå konfliktene og diskursen omkring vern og bruk av disse områdene, via forskning på ulike forvaltningsmodeller, overvåkning og miljøeffekter, til entreprenørskaps- og markedsspørsmål. Noen viktige temaer som vi mener er viktige å jobbe videre med i etterkant av dette prosjektet er: l Undersøke nærmere hvordan konflikter omkring opprettelsen av et verneområde kan hemme entreprenørskapsprosesser i etterkant. Hvordan entreprenørskap innen turisme og reiseliv kan fremmes ytterligere i tradisjonelle landbruksbygder. Hvordan gode møteplasser kan skapes mellom ulike interessegrupper med tanke på økt kommersiell bruk av verneområder, for eksempel mellom forvaltning og reiselivsaktører. Konkretisere og anvise miljøtiltak innen reiselivet som forebygger begrensninger og konflikter, og fremmer en bærekraftig og konkurransedyktig næring i og rundt verneområder, for eksempel arbeide videre med målbare kriterier for eventuelle sertifiserings- eller godkjenningsordninger. Identifisere markeder og utvikle næringsstrategier som rendyrker fortrinn som produkter i tilknytning til verneområder kan ha. Identifisere hvilke reiselivsprodukter som faktisk etterspørres i og rundt verneområder, for å bedre kunne tilrettelegge for ulike typer bruk og unngå eventuelle konflikter. Foto: Børre K. Dervo 11
Skogeiere satser på fisketurisme som næring Salg av fiske til turister har stått som et sentralt tilbud fra skogeiernes utmarkslag til turister i flere generasjoner. Laksefiske har nådd langt i å bli en viktig næring for mange bygder, mens fisketurismen i innlandet preges av billige fiskekort og hobbyvirksomhet fra lagenes side. Dette ønsker stadig flere skogeiere å gjøre noe med, og nyetablerte utleieenheter og tilrettelagt fiske mot utlandet begynner nå å skyte fart en del steder. Av: Geir Kjensmo, Natur & Fritid A/S Store kvalitetsforskjeller Det er i dag stor kvalitetsforskjell mellom mange laksefiskeprodukter og øvrig innlandsfiske som i stor grad bare er ressurser. Hederlige unntak er Gjerfloen Fluefiske, Dalby Fluefiske og Hemsila. Øvrig innlandsfiske må løftes på nivå med de gode laksefiskeproduktene. Laksefiske har lang tradisjon, ble brakt hit av engelskmenn og kjennetegnes av god økonomi/verdi, stor status og et merkenavn internasjonalt. Imidlertid må man være forsiktig med markedsføringen av laksefiske. De beste laksevald i Norge er utilgjengelige da firmaer eller enkeltpersoner leier disse fast på åremål. De gjenstående vald er ofte oppstykkede og korte; generelt for korte til å ha ulike biotyper og sammensetning for å holde laks under alle forhold. Derfor kan ikke disse prises og markedsføres som verdens beste. Internasjonale og norske laksefiskere reiser i dag til Kola, Kamchatka og Island for å finne godt fiske. Men trolig kan flere norske vald øke sin omsetning gjennom rettet markedsføring mot grupper som søker dette fisket. Foto: Geir Kjensmo Norges Skogeierforbund og NHO Reiseliv har beregnet at omsetning av innlandsfiske og tilhørende varer og tjenester omsetter årlig for kr 900 millioner, men at dette kan økes til kr 1,3 milliarder i løpet av 10 år. Med bakgrunn i identifiserte markedsmuligheter knyttet til fisketurisme i innlandet og i laksevasdrag, intensiveres og spisses nå innsatsen gjennom en ny samarbeidsavtale mellom selskapene Din Tur AS og Natur & Fritid AS. Disse fremstår som de viktigste motorene i Norge innen utvikling av tilrettelagt fiske. Din Tur AS har et markedsapparat med god infrastruktur for ordrebehandling, salgsorganisasjon i Norge, salgsorganisasjon i utlandet samt samarbeid med turoperatører i mange europeiske land. Natur & Fritid A/S stiller med høy kompetanse om markedstilpasset produktutvikling. Sammen går disse aktørene nå inn i et spennende samarbeid om et prosjekt som i første omgang tar sikte på å utvikle 25 fisketurismebedrifter i innlandet og et så langt uavklart antall fisketurismebedrifter i laksevassdrag. Målgrupper Målgruppene for markedssatsingen kan grupperes slik: Merkevarebygging Når det gjelder innlandsfiske så må flere gode produkter utvikles med sikte på å bygge en merkevare gjennom profilering av produkter av internasjonal førsteklasse. Som ved laksefiske, reiser i dag internasjonale og norske fluefiskere, verden rundt for å finne det beste fisket. Destinasjoner som New Zealand, Kola, Chile, Argentina, Kroatia, Island og USA, har betydelig innslag av europeiske fluefiskere. Norges fortrinn er kort flyavstand fra et stort europeisk marked. Med rimelige flybilletter fra lavprisselskaper når Norge et befolkningsgrunnlag på 250-300 millioner med flyavstand på inntil 2 timer fra Gardermoen. I EU s sentrale sportsfiskeorga- FLUEFISKE, SLUKFISKE OG HARLING ETTER LAKS OG SJØØRRET Markeder er nordiske, britiske, nederlandske, tyske og italienske sportsfiskere. FLUEFISKE ETTER ØRRET OG HARR Markeder er nordiske, britiske, nederlandske, belgiske, franske, tyske, italienske, tsjekkiske og polske fluefiskere. FLUEFISKE OG DORGING ETTER GJEDDE Markeder er nordiske, tyske, nederlandske og polske sportsfiskere. 12
nisasjon European Anglers Alliance, er det 5 millioner kontingentbetalende medlemmer i 19 land. Verdens ledende sportsfiskenasjon, New Zealand, henter sine kunder av fluefiskerne fra geografisk fjerne markeder som Europa og USA, men omsetter likevel for kr 3 milliarder kroner hvert år fra innlandsfiske etter brunørret og regnbueørret. Med dagens fiskeforvaltning i Norge, er det kun noen steder som kan konkurrere med New Zealand og Kola. Men det må også nevnes at det nå jobbes godt med endring av forvaltningen for å bedre fisket. Det finnes flere områder i Norge som har et potensial å bli like bra som de beste. Kjerneproduktet vil alltid være godt fiske, og dette kan defineres som en god opplevelse der faktorer som hensyn til miljøet, særegen natur og sterk stedegen fiskestamme er betydelige innslag. Noen vassdrag med bra produkter Soner i elver som Hemsila, Rena, Trysilelva, Glomma og Gudbrandsdalslågen (Lesja), har nå innført forvaltning som gir grunnlag for bedre fiske og økt omsetning i verdikjeden. Det jobbes tilsvarende i flere andre områder rundt om i landet. Det må heller ikke glemmes at endringer i forvaltning og fiskeregler ikke medfører store utgifter. Konkret kan det nevnes et stort marked i Nederland, Belgia og Frankrike som finner et verdensprodukt i godt harrfiske på noen destinasjoner på Østlandet. Eller gjeddefiskere fra Tyskland, Nederland og Polen som finner tilsvarende. Potensialet for langt flere fisketurister til Norge er betydelig hvis vi klarer å bedre forvaltningen og målrette markedsinnsatsen. I skogeiersamvirkets arbeid for å øke verdiskapingen fra innlands- og laksefiske, organiseres en satsing som et fylkesvis flerbedriftsprosjekt, der deltagelse fra eksisterende produkteiere i Din Tur AS og Natur & Fritid AS, og nye gjennom produkttilfang initiert av skogeierandelslagene, er basis. NOEN AV DE VIKTIGSTE TILTAKENE I PROSJEKTET BLIR: Produkttilpasning i tråd med Din Tur A/S sin standard for markedstilpasset kvalitetssikring. Produktene samles i en ny innlands- og laksefiske-katalog fra Din Tur /AS høsten 2006. Denne utarbeides på flere språk, og produktene legges inn i selskapets internett-portal og booking-system. Salgspersonell og agenter i eget nettverk skal tilføres kunnskap og oppdateres på innlands- og laksefiskeproduktene. Produktene markedsintroduseres gjennom visningsturer for sportsfiskejournalister med sikte på artikler i utenlandske sportsfisketidsskrifter. Rask økning av omsetningen ved å utnytte muligheten av pakking av produkter med billig flytransport til Norge. Brødrepar med spennende fisketilbud til internasjonale fiskere Et eksempel på tilbyder som Din Tur A/S og Natur & Fritid A/S nå jobber med er bødrene Lars og Ivar Øyan ved Teleneset. Gården ligger sentralt på den nye fluefiskesonen i Glomma nedstrøms Kvennan Camping i Tolga Kommune. Forutsetningene for at man her skal lykkes er lagt gjennom omlegging av forvaltningen og fiskeregler. Egen fluefiskesone på 9 km på begge sider av elva er etablert. Det skal selges maksimalt 40 fiskekort pr. døgn,og det er satt et tak på 3 fisk pr. fisker pr. døgn. Lars Øyan sin erfaring er at han drev tilsvarende turistbedrift i Karibia, og ved retur til Norge og overtakelse av gården, satte han i gang med restauring for å ha overnatting til tilreisende fiskere. Broren Ivar Øyan, som er erfaren fluefisker, vil bistå på denne destinasjonen med guiding og øvrig tilrettelegging. Produktet her vil være førsteklasses fluefiske etter grov harr i et av de beste områdene av Glomma, med spesiell markedstilpasning til nordiske, nederlandske, belgiske, franske, tyske og engelske fluefiskere. Overnattingsstandarden vil være meget god og beliggenhet uforstyrret direkte ved elva. Prosjektet vil yte bistand til denne destinasjonen ved å tilpasse tilbudet til utenlandske fluefiskeres kultur, tilrettelegging for katalog og portal i Din Tur /S, oppdatering av salgspersonell om destinasjonen og videre visningsturer for utvalgte journalister. Muligheten for god utnyttelse av belegget her er meget god, og videre planer er restaurering av flere lokaler for fellesrom, kurs og matservering. Foto: Geir Kjensmo 13
God mulighet for nye og bedre regler for viltkjøtthåndtering Mattilsynet foreslo i et høringsskriv i mai nye og mer smidige ordninger for omsetning av viltkjøtt. Høringsskrivet dreier seg om Norges implementering av EUs forordninger i henhold til den såkalte Hygienepakka som også omhandler produksjon og dirkete omsetning av viltkjøtt. Av: Vidar Holthe Høringsforslaget presenterer to alternativer når det gjelder godkjenning av viltkjøtt. Det ene er offentlig kjøttkontroll fra Mattilsynets side på godkjente såkalte kontrollsteder. I den forbindelse ble satsen for kontroll av slaktene i fjord satt ned til kr 100,- pr skrott. Kompetente jegere Det andre alternativet, og som er det nye, er forslaget om utdannelse av såkalt kompetente jegere som skal gis myndighet til å egengodkjenne viltkjøtt til omsetning og produksjon. Intensjonen er at disse personene skal få anledning til å godkjenne og merke slaktet med en nummerert erklæring. Det legges opp til et eget opplegg for utdanning og tilsyn. Norges Skogeierforbund har i forståelse med Mattilsynet tatt mål av seg, sammen med Veterinærinstituttet og Skogbrukets Kursinstitutt, til å utarbeide dette utdanningsopplegget. Mattilsynet skriver at de antar at et landsdekkende nettverk av utdannede jegere vil kunne gi vilthåndteringen en betydelig standardheving. Den nasjonale forskriften vil stimulere til oppbyggingen av dette nettverket ved å gi kompetente jegere ansvar. I spørsmålet om hva som er å anse som lokal omsetning og hva som er små mengder, skriver Mattilsynet: Jeger jakter ofte langt fra eget bosted og på ulike steder. Mattilsynet mener derfor det vil være hensiktsmessig å anse hele landet som det naturlige salgsområdet for jegere i denne sammenheng. Haredyr og fuglevilt Videre går det frem at: Under norske forhold der det for eksempelvis ved elgjakt er vanlig med jaktlag, vil det sjelden være aktuelt for en jeger å omsette store mengder viltkjøtt. I utkastet til forskrift foreslås det derfor ikke spesifikk angivelse av betydningen små mengder. Også her anser Mattilsynet at den direkte omsetningen uten mellomledd i seg selv vil virke avgrensende. Det går også frem at: Mattilsynet mener det også er hensiktsmessig fortsatt å tillate omsetning av små mengder haredyr og fuglevilt uten særskilte krav til hygiene eller kontroll av viltet før omsetning. Regelverket omkring opparbeiding av viltkjøtt hos lokale pølsemakere har til i dag skapt problemer. Nå skrives det at: Dersom sluttforbruker ønsker å få gjennomført oppdeling eller bearbeiding av viltkjøtt ved en næringsmiddelvirksomhet, forutsettes det at slaktet med organer er undersøkt av kompetent jeger som gir skriftlig erklæring om denne kontrollen (alternativt at det er kontrollert av offentlig kjøttkontroll). Verre med regler for viltoppdrett Forslagene som nå fremmes av Mattilsynet, og der høringsfristen gikk ut 16. juni, er i tråd med det Norges Skogeierforbund har arbeidet for lenge. Ordningen vil være smidig og kostnadseffektiv, samtidig som den gir den nødvendige kvalitetssikringen av viltkjøtt som et flott produkt. Verre ser det ut med forslaget om slaktebestemmelser og kontrollordninger for oppdrettsanlegg for hjortevilt. Her foreslås rigorøse krav om levende-kontroll (ante mortem) av hvert dyr før slakting, og særskilte bestemmelser om frakt av slaktekroppene fra avliving til slakteanlegg. Dette er bestemmelser som det i dagens hjorteoppdrett i praksis vil være umulig å få kostnadsdekning for. Foto: Kjell-Erik Moseid 14
F&V nytt Ny forskning på fisketurisme i innlandet Mjøsen Skog BA, Glommen Skog BA, Viken Skog BA og Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus satser stort på utvikling av innlandsfiske sammen med Norsk institutt for naturforskning, Østlandsforskning og Skogbrukets Kursinstitutt. Det brukerstyrte forskningsprosjektet INNOFINN skal pågå fram til 2010 og har en ramme på nesten 7 millioner kroner. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Skogtiltaksfondet, samt av egne midler fra skogeierandelslagene og forskningsinstitusjonene. Studie av 15 20 fisketurismebedrifter på Østlandet skal gi ny kunnskap som fremmer innovasjon, entreprenørskap, utvikling og samarbeid blant fisketurismeaktører på Østlandet. En rekke ulike typer bedrifter og ressurser i elver og innsjøer i Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud og Oppland vil inngå i undersøkelsen. Prosjektet søker å skaffe kunnskap om hvilke fiskeressurser som har potensial for utvikling av fisketurisme. Det er først og fremst bestander av ørret, harr, gjedde og røye som vil bli vurdert. I denne sammenheng vil det bli kartlagt hvordan ulike reguleringer påvirker fiskebestandene og muligheter for fisketurisme. Det planlegges å gjennomføre markedsundersøkelser for å kartlegge hvilke produkter og opplevelser som fiskerne etterspør både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet håper å svare på hvordan dette markedet best kan nås gjennom markedsføring og ulike salgskanaler. I undersøkelsen inngår også en studie av fisketurismebedriftenes økonomi og deres betydning for lokalsamfunnet. Skogbrukets Kursinstitutt vil utarbeide en egen internettside hvor nyheter, faktaark og rapporter fra prosjektet blir tilgjengelig. 6500 på kurs i elg- og hjorteforvaltning Oppdatert statistikk fra Bygdefolkets Studieforbund pr. mai viser at 6.500 personer har deltatt på studieringer i kursene «Målrettet elgforvaltning» og «Målrettet hjorteforvaltning» siden våren 2003. Det har vært arrangert ca. 940 studieringer - 660 elgringer og 280 hjorteringer. Antall solgte bøker er på ca. 10.000 eksemplarer. Kompetansen kursene gir merkes godt, spesielt i områder der grunneierne er i ferd med å overta det praktiske forvalteransvaret basert på bestandsplaner. Flere skogeierandelslag melder om at organiserings- og planarbeidet går vesentlig lettere der kursene er blitt gjennomført. Interessen for kursene har også vært stor blant kommuneansatte. Håndplukket laksefiske markedssatsing i Storbritannia Innovasjon Norge startet i vår et 3- årig prosjekt som skal markedsføre laksefiskereiser for 14 tilbydere i Storbritannia. Målet er å øke antall britiske laksefiskere til Norge med 1000 innen 2009, og å øke omsetningen hos hver enkelt prosjektdeltaker med kr 200 000,- i snitt. Videre skal prosjektet bidra til å gi det britiske markedet god informasjon og kjennskap til det norske laksefiskeproduktet. Prosjektet har fiskesesongen 2007 som første år med innsalg, og prosjektdeltakerne er i full gang med forberedelsene. Den engelske messen Game Fair er første møte med de britiske sportsfiskerne. Den omtales som verdens største villmarksmesse med 150 000 besøkende på 3 dager. Til messen skal produktkatalog og websider være klare. Selv om det er viktig å kunne selge produktene sine direkte til kunden, må alle deltakerne samarbeide med turoperatør. I løpet av sommeren vil sportsfiskejournalister og turoperatører inviteres til å komme over til Norge og besøke elvene i prosjektet. Det skal også lages newsletters om fiske hos de ulike prosjektdeltakerne gjennom fiskesesongen. Hver enkelt deltakers laksefiskeprodukt skal kartlegges i løpet av sommeren og høsten 2006 med anbefalinger om forbedringer. Gjennom erfaring og markedsundersøkelser skal laksefiskeproduktene utvikles i retning av britenes preferanser. Deltakerne skal på studietur til Skottland i oktober for å lære hvordan skottene tilrettelegger og selger sitt laksefiske. Foto: Svein Knutsen Foto: Kjell -Erik Moseid De 14 deltakerne i satsingen håndplukket laksefiske. 15
Foto: Arnfinn Nyland Fisk &Vilt Adresse Norges Skogeierforbund P.B. 1432 Vika, 0115 Oslo