Vår dato: 13.09.09 Vår referanse: 2009/35 Til møtedeltakerne og andre adressater etter liste Oppsummering fra møte i Brukerforum for likeverdig opplæring 29.09.09 På høstens første brukerforumsmøte var fokuset satt på temaet Rett til læring?. Temaet hadde samlet en rekordstor forsamling med 67 påmeldte. JUNGELDAG OG GRISEFLAKS Karen Marie Oma åpnet møtet med to dikt som hun hadde unnfanget inspirert av tidligere brukerforumsmøter. Hun viste til at det på mange brukerforumsmøter trekkes fram en rekke begreper og forkortelser for institusjoner, dokumenter og annet som ikke alle møtedeltakere kan forventes å være like godt kjente med. En av Omas erkjennelser var at det tidvis kan være en stor jobb å hogge seg vei gjennom pakka språk og holde ut. Men, som hun også trakk fram langsomt siger noe inn, blafrer rundt i mammahodet, kan disse møtene i noen grad også bidra til større innsikt i begreper og problemstillinger. Senere på formiddagen trakk hun i et annet dikt hvordan noen kan ha griseflaks i valget av rektor og oppfølging. Begge diktene er vedlagt. UTDANNINGSDIREKTORATET ORIENTERER Direktoratet har nå oppnevnt nye medlemmer i Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring (URIO) for en ny to-årsperiode. Rådets medlemmer ble presentert på møtet. Oversikt over det nye rådet ligger vedlagt. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet inviterer til fire høringskonferanser i oktober vedr NOU 2009:18 Rett til læring. Dagskonferansene holdes i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Høringsfristen for denne NOU en er 27.november 2009. KD har opprettet en eget nettside for høringsprosessen der høringsuttalelser allerede er lagt ut. Utdanningsdirektoratet har lyst ut prosjektmidler til skoleeiere til lokalt utviklingsarbeid for et inkluderende læringsmiljø som en del av en nasjonal satsing i perioden 2009 2014 for å bidra til utvikling av gode læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet ønsker å utfordre skoler som sliter med læringsmiljøet samt skoler som ikke har deltatt i nasjonale prosjekter tidligere. Målet er å styrke det lokale arbeidet med læringsmiljøet ved å øke handlingskompetansen lokalt. Udir ønsker å samle lokale erfaringer og spre gode eksempler bl.a. ved opprettelse av en nasjonal database. Blant direktoratets nye utgivelser er Revidert veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Veilederen tar for seg spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. Veiledningsheftet skal bidra til å sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven kapittel 5 og skal være til hjelp for samarbeidet mellom barnehage, skole, PP-tjeneste, kommune, fylkeskommune og andre for å sikre at minstekravene i opplæringsloven oppfylles, og for å forbedre kvaliteten på det tilbudet barnet/eleven får. Den reviderte veilederen er vesentlig omstrukturert og supplert fra tidligere versjon. Veilederen kan lastes ned fra direktoratets nettsider http://udir.no/brosjyrer/veileder-til-opplaringsloven-om-spesialpedagogisk-hjelp-og-spesialundervisning/, mens trykte utgaver kan bestilles på http://bestilling.utdanningsdirektoratet.no/. Kunnskapsdepartementet har gitt direktoratet i oppdrag å utarbeide en veileder om hvordan regelverket skal forstås når det gjelder minoritetsspråklige elevers opplæringssituasjon. Den ferdigstilte veilederen er inndelt i tre hovedavsnitt etter alder; elever i alderen 6-16 år, unge/voksne 16-24 år og voksne som er fylt 25 år. Veiledningen er utarbeidet i samarbeid med Lånekassen, Husbanken, Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veilederen kan lastes ned fra direktoratets nettsider http://udir.no/brosjyrer/veileder-om-regelverk-knyttet-til-minoritetsspraklige-elevers-og-voksnes-opplaringssituasjon. Side 1 av 6 sider
NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Det lot seg ikke gjøre å få inn en orientering fra om regjeringens nye handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 på brukerforumsmøtet i juni. Handlingsplanen koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet og Utdanningsdirektoratet hadde derfor invitert BLD s Knut Christophersen til å redegjøre for denne nye planen på høstens første brukerforumsmøte. Handlingsplanen signaliserer et paradigmeskifte fra sosial-, omsorgs- og velferdspolitikk via integrering og mangfold til likestilling og antidiskriminering og menneskerettighets- perspektiv. Særløsninger på vei ut, og Universell utforming skal bli det alminnelige. Videreføringen til en ny handlingsplan er en følge av at det er dokumentert et gap mellom politiske mål og virkelig situasjon når det gjelder tilgjengelighet bl.a. når det gjelder utemiljøer, bygninger og anlegg. Soria Moria-erklæringen fastslår at Universell utforming skal legges til grunn for regjeringens arbeid og at det skal utarbeides handlingsplaner på viktige samfunnsområder og en forpliktende tidsplan for tilgjengelighet fram mot 2025. Christophersen viste til mange nye lover og handlingsplane, og til at ny lov mot diskriminering av funksjonshemmede nå er trådt i kraft. Det er nå en rekordstor satsing på universell utforming, og det ble vist til videre arbeid med utredninger omkring universell utforming og tilgjengelighet på flere områder. Handlingsplanen har som mål å støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Videre skal den bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FNkonvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Planen trekker fram fire prioriterte områder; Bygg og anlegg, Planlegging og uteområder, Transport og IKT. I tillegg er arbeid trukket inn som et gjennomgående satsingsområde. Christophersen trakk også fram eksempler på tiltak som er planlagt eller igangsatt. NOU 2009:18 RETT TIL LÆRING Brukerforumsmøtet var denne gangen også et ledd i Kunnskapsdepartementets høring på NOU 2009:18 Rett til læring, og flere av utvalgets medlemmer hadde sagt seg villige til å delta på møtet og å besvare spørsmål fra møtedeltakerne i en panelutspørring. Utvalgsleder Jorid Midtlyng gikk gjennom utvalgets rapport og viste til det store og brede mandatet de var gitt. Utvalget skulle bl.a. vurdere om den ordinære opplæringen legger til rette for læring og utvikling for barn, unge og voksne med særskilte behov samt spesialundervisningens organisering, ressursbruk og resultater. På bakgrunn av analyser og vurderinger skulle utvalget legge fram forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk i en helhetlig tiltakskjede, der fordelingen av ansvar, oppgaver og rolle skal bidra til målrettet og koordinert hjelp nærmest mulig brukeren. Det pedagogiske støttesystemet med PPT og Statped skulle spesielt gjennomgås. Midtlyng fremhevet at utvalget hadde valgt et bredt målgruppefokus, og at de har ønsket å bryte med forestillingen om at det er en viss avgrenset gruppe som har særskilte behov. Rundt 20 25% av barn og unge ser ut til å ha behov for ulike former for innsats i kortere eller lengre tid. Utvalget har ønsket å fremheve betydningen av å anerkjenne forskjellighet og ulikheter mellom mennesker. Dette har som konsekvens at barn og voksne må behandles forskjellig, ut ifra sine forutsetninger. Det er foretatt vektlegginger og avgrensninger og oppdateringer ut ifra dette, slik at utredningsarbeidet kan bidra inn i en større helhet. NOU en presiserer viktige verdier, trekker opp en utviklingsretning og søker å tette en del hull i dagens ordninger. Midtlyng-utvalget mener at mye er bra i det norske utdanningssystemet gjennom bl.a. rett til barnehageplass og gratis utdanning, men at dette ikke garanterer for kvalitet og god utvikling for den enkelte. Tilpasset opplæring og inkludering er prinsipper som har god tilslutning blant lærere og førskolelærere men det er et gap mellom intensjon og realiteter. Bestemte grupper barn og unge er etter utvalgets mening systematisk mer utsatt enn andre for å miste faglig utbytte. Side 2 av 6 sider
Språklig og kulturell bakgrunn ser ut til å spille inn, og det synes som om verken barnehager og skoler greier å møte gutters behov på en god måte. Mange barn og unge med funksjonsnedsettelser kan ha et rimelig utbytte og trivsel, men det kan ligge en utmattende kamp fra foreldrene bak et slikt resultat. Utvalget har vurdert forholdet mellom statlig styring kontra kommunal frihet, og finner at retten til å lære for absolutt alle er av så stor betydning at det er nødvendig å ta noen nasjonale grep. Utvalgets 61 forslag spenner vidt fra kompetansetiltak, faglige rutiner, juridiske grep, organisatoriske løsninger samt økonomiske omdisponering. Utvalget har fremmet forslag innefor eksisterende ressursrammer slik de var bedt om. De har foreslått å omorganisere Statped til regionale sentra og også avvikle sentrene/avdelingene for sammensatte lærevansker i sin nåværende form. Over halvparten av de her innsparte 94 millioner foreslås brukt til å styrke PPT. Jorid Midtlyng avsluttet med å vise til at et så stort og krevende mandat har medført at utvalgets medlemmer har vært uenige på noen punkt. Det er derfor særmerknader til innretning og avgrensning, samt noen konkrete forslag. Utvalgsleder mente dette gir flere perspektiv til den kommende diskusjonen. Hun viste helt til slutt til to røde tråder i utvalgets forslag, - tettere oppfølging og økt kompetanse og så frem til at NOU en sammen med høringsuttalelsene ville gi grunnlag for gode politiske beslutninger. STATPED ETTER NOU 2009:18 ENDA TETTERE PÅ! Utvalgsmedlem Einar Christiansen fra Statped innledet med å vise til at utvalgets forslag vil endre bildet av det statlige støttesystemet. Han gikk deretter gjennom noen av forslagene og begrunnelsene bak disse. Forslagene om endring av Statped må ses i sammenheng med utvalgets forslag knyttet til PP-tjenesten, og Christiansen brukte derfor også noe tid på disse forslagene i sitt innlegg. PP-tjenesten er den viktigste lokale aktøren på kommunalt nivå. PPT foreslås tettere inn på barnehager og skoler og bidra til videreutvikling av kompetanse på læringsmiljø, problematferd og sammensatte vansker. Det foreslås også inn en bestemmelse om PP-tjenesten i barnehageloven. Utvalget foreslår videre etablering av et nasjonalt utviklingssenter for PPT underlagt Utdanningsdirektoratet, med faglig tilknytning til et universitet eller høgskole og også etablering av et femårig kompetanseutviklingsprogram. Statped foreslås organisert i fire samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionssentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord). Utvalget har ikke tatt stilling til evt. plassering, og er ikke helt kategoriske på at det skal være 4. De har også drøftet muligheter for 5 regionsentra, men foreslår imidlertid 4 i likhet med helseregionene. Nåværende Statped-modellen blir gjennom dette avviklet. Regionssentrenes oppgaveportefølje er tenkt å ivareta fagområdene syn, hørsel, språk/tale/ kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker. Christiansen trakk også fram forlaget om at kompetansesentrene for sammensatte lærevansker skal avvikles i sin nåværende form. 30 av 145 årsverk overføres til de regionale spesialpedagogiske kompetansesentrene for å ivareta områder med lav forekomst knyttet til omfattende og sammensatte lærevansker. Med bakgrunn i reduserte behov avvikles på lengre sikt de statlige hørselsskolene på grunnskolenes nivå, mens skoledriften ved Briskeby og Andebu søkes godkjent i privatskoleloven. SEAD (Samisk spesialpedagogisk støtte) tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for samisk spesialpedagogisk støtte med faglig tilknytning til Samisk høgskole. Lillegården kompetansesenter foreslås tatt ut av Statpeds portefølje. Frigjorte midler etter omorganiseringen er i vesentlig grad tenkt brukt til styrking av PP-tjenesten som etter utvalgets mening blir det viktigste brohodet ut mot lokalsamfunnet. Christiansen syntes det var viktig å peke på at flertallet i utvalget har gått inn for denne nye hovedkonstruksjonen, mens det har vært noe forskjellig mening blant utvalgsmedlemmer om ulike deler. At utvalget skulle forholde seg til eksisterende ressursramme har gjort det umulig å ivareta alle hensyn eller muligheter. Han avsluttet med å understreke at det er avgjørende å se de foreslåtte endringene i en tidshorisont som muliggjør oppbygging og nedbygging parallelt. Side 3 av 6 sider
INKLUDERING OG MINDRETALL Utvalgsmedlem Jorun Sandsmark fra KS mente at utvalgets mandat hadde vært å finne frem til en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp/med særskilte behov. Med henvisning til målsetningen bak det universelt utformede hos første innleder trakk hun dette inn mot utvalgets arbeid om den balansegang det er mellom å ta utgangspunkt i det alminnelige og vanlige uten at dette kan gå for mye på bekostning av det særskilte. Hva skjer når idealene møter virkeligheten? Hun stilte også spørsmål om det går an å snakke om barn, unge og voksne med særskilte behov uten å bli tatt for å være stigmatiserende og diskriminerende? Kan segregering være positiv diskriminering? Blir en debatt om tilpasset opplæring kvalt av de gode intensjoner og moralske pekefingre? Sandsmark var opptatt av det er behov for begreper som beskriver den målgruppa som denne utredningen skulle ha som spesielt fokus. Hun mente utvalget i større grad burde ha hatt sitt fokus på de barn som trenger spesialpedagogiske hjelp og de elever som har behov for spesialundervisning eller andre tiltak etter enkeltvedtak. De er behov for en rekke ulike kompetanser for å kunne ivareta disse, men hvem har behov for hva? Sandmark viste til at kommunene har en rekke tjenester som skal ivareta lokalbefolkningen, og trakk som et eksempel fram alle de ordningene som barneverntjenesten i en kommune skal ivareta. Ut fra dette sammensatte bildet kan det bli vanskelig å tenke seg en helhetlig tiltakskjede. Helhetlig må videre gjelde både for brukeren, for læreren, for kommunen så vel som for fylkeskommunen. Hun var også inne på at det til tross for at idealet om inkludering har vært en politisk målsetning i over 20 år er det først nå at dette ser ut til å bli tatt inn i lærerutdanningen. Mulighetene til lokal organisering og styring svinner med stadig større ønske fra flere departementer om statlig styring. Hvordan kan man forvente at kommunens ulike fagfolk skal kunne samarbeide på tvers av sektorer når de ikke har noen opplæring i deres utdanning om kommunalt samarbeid? Hun viste til Nordlandsforsknings rapport omkring systemisk arbeid i PP-tjenesten der det systemiske arbeidet ikke virker å være særlig tverrgående eller samhandlende med andre kommunale tjenester eller inn mot det kommunale systemet som sådan. Sandsmark hadde håpet at utvalget hadde gått dypere inn i etiske, organisatoriske og sentrale problemstillinger og avdekke årsaksforhold for å kunne bidra til en kulturendring som andre stortingsmeldinger og utredninger på dette feltet til nå ikke har klart å få til. Hun delte også noen tanker og spørsmål rundt fellesskap, likeverd, rettigheter og et ønske fra KS om en tydeliggjøring av innholdet i enkeltvedtakene med tilhørerne. Hun utfordret avslutningsvis møtedeltakerne i høringsarbeidet til å se NOU en opp mot mandatet, om den svarer på dette, og om den bidrar til å få opplæringen i den retningen som er ønskelig. BETRAKTNINGER FRA ET BRUKERPERSPEKTIV Marianne Ween med bakgrunn fra FFO har vært denne brukerparaplyens og SAFO s representant i utvalget. Hun startet med å legge fram utvalgets arbeid og gikk deretter inn på brukernes ønsker. Utgangspunktet har vært at en ser at de særskilte behovene enkelte har ikke ivaretas i den vanlige skolen vi har i dag. Hva må løses innenfor den ordinære skolen, hvordan kan dette oppnås og hva må løses andre steder i den kommunale kjeden var blant de spørsmål Ween tok med seg inn i utvalgsarbeidet. Mange av innspillene Ween har fått har gått på at mange utfordringer best løses i lokalskolen. Hun mente det har vært mange grundige og gode diskusjoner som ikke kommer fram i NOU en. Hun savner imidlertid en drøfting omkring hva som er lærerens ansvar og hva som evt må løses av andre, samt en klargjøring av om rektors viktigste rolle skal være som faglig eller administrativ leder og om PPT skal kunne fylle en fagligpedagogisk rolle uten kommuneøkonomiske føringer. Ween mener mange av forslagene i NOU en er gode, men har også valgt å støtte noen av særmerknadene der hun mener tidligere utkast til NOU-tekst ikke har vært tydelig nok. Når det gjelder rett til spesialundervisning mente hun at det ikke er nok med gulrot, men at det også er behov for pisk. Det er derfor viktig å sikre retten til spesialundervisning, men også å kunne få en sakkyndig prøving om undervisningen er god nok for å kunne få tildelt ekstra ressurser der skolen ikke gir nok. Side 4 av 6 sider
Ween stilte seg åpen på kompetanse som skal ligge inne for å dekke gjennom den kommunal tjenesten, og hva som må forutsettes dekket gjennom et statlig støttesystem, og overlot dette til den enkelte selv å mene noe om. Hun stilte imidlertid et klart krav til Statped-systemet om tilgjengelighet og til høy faglig kompetanse og at det statlige systemet må dekke de felter kommunene ikke kan forutsettes å dekke. Hun tok deretter for seg tankene rundt organisering av Statped i tverrfaglige regionale kompetansesentra, om innhold og fokusområder i en fremtidig tjeneste og kompetansestrømmen som forutsettes å flyte mellom Statped, kommunene og UHsektoren. Også forslaget om læringsbok ble berørt i dette innlegget. Ween avsluttet med å håpe at Midtlyngutvalgets arbeid og forslag ikke skal havne i skuffen, men at i det minste noe av dette kan tas med på veien videre. REFLEKSJONER FRA Bettina Thorvik og nyvalgt forbundsleder i NFU Jens Petter Gitlesen la i felleskap fram synspunkter fra SAFO på utvalgets rapport. De stiller seg spørsmål om utvalgets bærende idé om at om innsatsen kommer tidlig nok og er tilpasset nok vil alle bli inkludert lar seg oppfylle. For mange grupper vil nok dette kunne medføre riktighet, men for noen av de som SAFO representerer tror de ikke vil dette ikke være tilfelle. For noen må det også særskilt tilpasning til. SAFO ønsker inkludering for alle, og at vi må bort fra en definering av avvik. En oppfølgende stortingsmelding må gi skolene verktøy til at opplæringen i klassefellesskapet blir regelen snarere enn unntaket. Thorvik mente at så lenge det eksisterer fast organiserte spesialskoler vil disse være en høy barriere mot å få til inkludering i en skole for alle. Gitlesen viste til at så vel Midtlyng-utvalget som politikere har uttalt at lærerne har behov for mer kompetanse, men lurte på hvor mye kompetanse et lærerhode kan romme. Kanskje må andre fagpersoner og fagområder trekkes inn i stedet for å skulle løses av klassens lærer. Heller ikke PPT kan forventes å inneha all nødvendig kompetanse til enhver tid. Gitlesen var ikke for å avskaffe systemer og rutiner som ikke fungerer optimalt med nye og uprøvede løsninger, men mente det vil være bedre å bygge videre og forbedre det vi har. Han vil heller ha Statped tettere inn i klasserommet der lærerne og elevene er enn en avvikling av støttesystemets kompetanse på sammensatte lærevansker. Avslutningsvis mente SAFO-representantene at det ikke kan være rett å ta bort retten til spesialundervisning for å få mer ressurser til PP-tjenesten. PANELUTSPØRRING Siste del av møtet var en panelutspørring der møtedeltakerne fikk anledning til å stille spørsmål til og ellers komme fram med egne synspunkter omkring den fremlagte NOU en. Mange av møtedeltakerne benyttet denne anledningen til å stille spørsmål og knytte kommentarer til så vel NOU som synspunkter i innleggene. Paneldeltakerne utdypet etter beste evne egne synspunkter og besvarte de til dels komplekse spørsmålene som bli stilt. Alle som ønsket det fikk stilt sine spørsmål, men det var ikke alle som fikk eller var fornøyd med svarene som ble gitt. I panelet: Jorun Sandsmark, Jens Petter Gitlesen, Jorid Midtlyng, Einar Christiansen og Marianne Ween Side 5 av 6 sider
Panelutspørringen rundet på en fin måte av dagen, og mange sentrale spørsmål og synspunkter ble fremmet fra salen. Både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ser fram til flere gode meningsutvekslinger i den videre debatten og oppfordret møtedeltakere og andre med meninger om å delta aktivt i den videre høringsprosessen. Både gjennom å melde seg på de kommende fire høringskonferanser eller å bidra med innspill til brukerorganisasjonenes eller institusjonenes høringssvar til denne NOU en. BRUKERFORUMSMØTER I 2009 Årets siste brukerforumsmøte avholdes tirsdag 10.11.09 på Radisson Blu Scandinavia Hotel. Vedlegg: 7 presentasjoner Deltakerliste Side 6 av 6 sider