2PUnGHWIRU 1DWXUYLWHQVNDSRJWHNQRORJL.RUULJHUW cuvudssruw )RUVNQLQJVLQVWLWXWWHQH 'HOUDSSRUWIRUGH WHNQLVNLQGXVWULHOOHLQVWLWXWWHU Norges forskningsråd
1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/ eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Internett: bibliotek@forskningsradet.no X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ Opplag: 400 Oslo, mai 2002 ISBN 82-12-01720-6 2
)RURUG Forskningsrådet har levert en systematisk årsrapportering for alle instituttene siden 1997. Disse har vært konsentrert om faglige, organisatoriske og administrative nøkkelparametere. cuvudssruwhqiruiruvnqlqjvlqvwlwxwwhqhfor 2001 er imidlertid bygd opp noe annerledes enn tidligere. Det er lagt spesiell vekt på en bedre koordinering mellom områdene. I rapporten for 2001 er således de fire områdevise instituttrapportene og samlerapporten strukturert etter samme disposisjon. Dette gjør sammenligninger på tvers av de områdevise rapportene enklere, og det blir også lettere å se utviklingen innenfor de enkelte områdene i forhold til den totale utviklingen innenfor sektoren. Lengre tidsserier gjør det nå dessuten mulig å sammenstille data og analysere utviklingen over en femårsperiode. Ytterligere har man søkt å vurdere utviklingen i instituttsektoren i et forskningspolitisk perspektiv. Forskningsrådets årsrapport for instituttene for 2001 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene er brukt og hvilke resultater som er oppnådd. Selv om resultatene ses i forhold til målsettinger og føringer i tildelingene fra departementene for 2001, vil resultateksemplene i stor grad skyldes forskningsbevilgninger gitt tidligere år. Årsrapporten vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av de samlede samfunnsmessige effekter av forskningsbevilgningene for budsjettåret. cuvudssruwhqiruiruvnqlqjvlqvwlwxwwhqhfor 2001 kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport og består av én samlerapport og fire rapporter for følgende instituttgrupperinger: De teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, kultur- og samfunnsinstituttene og miljø- og utviklingsinstituttene. De medisinske og helsefaglige instituttene er omtalt i samlerapporten. Rapporten omfatter forskningsinstitutter som har forskning som hovedaktivitet og som omfattes av Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Forskningsrådet har et strategisk ansvar for utviklingen av disse instituttene, men forskningsinstituttene er selv ansvarlig for sin egen virksomhet. I 2001 har det ikke skjedd spesielle strukturelle endringer i instituttsektoren. Det henvises til samlerapporten og de fire delrapportene for sektorspesifikke vurderinger. Instituttrapportene er basert på bidrag fra instituttene selv og data innhentet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Forskningsrådet. Dataene omfatter finansiering, økonomiske forhold, personale, samarbeid med andre FoU-institusjoner, kontakt med brukere og resultater av forskning og annen faglig virksomhet. NIFU har også bistått Forskningsrådet med analyse av og kommentarer til tallene for 2001 i rapporten. Oslo, mai 2002 Christian Hambro Adm. direktør Ole Henrik Ellestad Områdedirektør Naturvitenskap og teknologi 3
,QQKROGVIRUWHJQHOVH )RURUG,QQKROGVIRUWHJQHOVH,QQOHGQLQJ 2PLQVWLWXWWSROLWLNNHQ cuvudssruwdjjuhjhuwhq NNHOWDOO 6WUXNWXURJRUJDQLVHULQJ NRQRPL 3.2.1 Inntekter og finansieringskilder... 9 3.2.2 Finansiering fra Forskningsrådet... 10 3.2.3 Driftsregnskap... 11 3HUVRQDOHRJNRPSHWDQVH 3.3.1 Personale og forskermobilitet... 12 3.3.2 Forskernes kompetanse og forskerutdanning ved instituttene... 12 5HVXOWDWHU 3.4.1 Prosjekter... 13 3.4.2 Publisering og formidling av resultater... 13 3.4.3 Andre resultater som følge av forskningen... 14 )DJOLJVDPDUEHLGPHGHNVWHUQHIRUVNQLQJVPLOM HU (YDOXHULQJRJDQGUHVWUDWHJLVNHWLOWDN 9XUGHULQJDYXWYLNOLQJHQ NRQRPL 3HUVRQDOHRJNRPSHWDQVH 5HVXOWDWHU )DJOLJVDPDUEHLGPHGHNVWHUQHIRUVNQLQJVPLOM HU 5HVXOWDWHUIUDLQVWLWXWWHQHVYLUNVRPKHW &KU0LFKHOVHQ5HVHDUFK$6 6.1.1 Presentasjon av instituttet... 19 6.1.2 Eksempler på prosjekt... 19,QVWLWXWWIRUHQHUJLWHNQLNN 6.2.1 Presentasjon av instituttet... 21 6.2.2 Eksempler på prosjekt... 21 1RUJHVE\JJIRUVNQLQJVLQVWLWXWW 6.3.1 Presentasjon av instituttet... 26 6.3.2 Eksempler på prosjekt... 27 1RUJHV*HRWHNQLVNH,QVWLWXWW 6.4.1 Presentasjon av instituttet... 30 6.4.2 Eksempler på prosjekt... 31 1256$5 6.5.1 Presentasjon av instituttet... 32 5
1RUVN5HJQHVHQWUDO 6.6.1 Presentasjon av instituttet... 38 6.6.2 Eksempler på prosjekt... 39 12587,QIRUPDVMRQVWHNQRORJLDV 6.7.1 Presentasjon av instituttet... 40 6.7.2 Eksempler på prosjekt... 41 125877HNQRORJL$6 6.8.1 Presentasjon av instituttet... 43 6.8.2 Eksempler på prosjekt... 43 5RJDODQGVIRUVNQLQJ 6.9.1 Presentasjon av instituttet... 45 6.9.2 Eksempler på prosjekt... 46 6,17() 6.10.1 Presentasjon av instituttet... 48 SINTEF Anvendt matematikk... 50 SINTEF Bygg og miljøteknikk... 51 SINTEF Elektronikk og kybernetikk... 54 SINTEF Kjemi... 56 SINTEF Materialteknologi... 58 SINTEF Teknologiledelse... 60 SINTEF Tele og data...64 SINTEF Unimed...65 6,17()(QHUJLIRUVNQLQJ$6±6HI$6 6.11.1 Presentasjon av instituttet... 67 6.11.2 Eksempler på prosjekt... 68 6,17()3HWUROHXPVIRUVNQLQJ$6 6.12.1 Presentasjon av instituttet... 70 6.12.2 Eksempler på prosjekt... 71 1RUVN0DULQWHNQLVN)RUVNQLQJVLQVWLWXWW$6 6.13.1 Presentasjon av instituttet... 74 6.13.2 Eksempler på prosjekt... 75 7HOHPDUN7HNQLVN,QGXVWULHOOH8WYLNOLQJVVHQWHU 6.14.1 Presentasjon av instituttet... 77 6.14.2 Eksempler på prosjekt... 78 )RUVYDUHWV)RUVNQLQJVLQVWLWXWW 6.15.1 Presentasjon av instituttet... 81 9HGOHJJ Nøkkeltall fra de teknisk-industrielle institutters virksomhet 2001... 83 6
,QQOHGQLQJ Området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Norges forskningsråd har det strategiske ansvaret for den teknisk-industrielle instituttsektoren. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) gir budsjettmessige føringer om fordeling av bevilgningen til Norges forskningsråd på virkemidler (grunnbevilgninger, strategiske program og brukerstyrt forskning). Departementet angir videre et sett av resultatmål som skal oppfylles innenfor hvert virkemiddel. Innenfor de rammer som settes fordeler Forskningsrådet midlene slik at de skal bidra til å oppfylle resultatmålene. På samme måte har Olje- og energidepartementet (OED) gitt støtte til strategiske programmer og brukerstyrt forskning. Denne rapporten er ett av underlagene for Forskningsrådet ved utforming og kontroll av disse resultatmålene. Årsrapporten presenterer en vurdering av instituttpolitikken for de teknisk-industrielle instituttene. Følgende 15 institutter er tatt med i denne rapporten: Chr. Michelsen Research A.S Institutt for energiteknikk Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt A/S Norges byggforskningsinstitutt Norges Geotekniske Institutt NORSAR Norsk Regnesentral NORUT Informasjonsteknologi AS NORUT Teknologi AS Rogalandsforskning Stiftelsen for industriell og teknisk forskning SINTEF Energiforskning A/S SINTEF Petroleumsforskning AS Telemark Teknisk-Industrielle Utviklingssenter Forsvarets forskningsinstitutt CMR IFE MARINTEK BYGGFORSK NGI NORSAR NR NORUT IT NORUT TK RF SINTEF SEfAS SINTEF Petr Tel-Tek FFI Fra og med 1999 samles materiale inn fra alle institutter som er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Av hensyn til totalbildet er FFI med selv om dette instituttet ikke mottar grunnbevilgning fra NT. Innsamlingen foretas av NIFU på oppdrag fra Forskningsrådet gjennom spørreskjema til instituttene. Skjemaet er i hovedsak utformet i samsvar med Forskningsrådets henvendelse tidligere år. På enkelte punkter er det imidlertid spurt noe annerledes enn tidligere, noe som igjen kan ha påvirket instituttenes svar og dermed sammenlignbarheten med de foregående år. I denne rapporten presenteres instuttpolitikken (kapittel 2), mens en del nøkkeltall behandles i kapittel 3. Tallmaterialet og mesteparten av vurderingen er hentet fra NIFUs rapport til Forskningsrådet. Kapittel 4 omhandler pågående evalueringer og andre strategiske tiltak. I kapittel 5 gis en vurdering av utviklingen for de teknisk-industrielle instituttene. Kapittel 6 gir en rapportering fra instituttene med de mest aktuelle forskningseksempler. I vedlegget gis tallmaterialet basert på instituttenes rapportering. Dette kapittelet er utarbeidet av NIFU inklusive tabellverket. Tabell- og figurverket som presenteres her samsvarer i hovedsak med NTs tidligere årsrapporter. Dataene viser tidsserier tilbake til 1997. Regnskapstallene for 2001 er for en del av instituttene basert på foreløpig regnskap. 7
2PLQVWLWXWWSROLWLNNHQ Naturvitenskap og teknologi (NT) gir støtte til fri grunnforskning i UoH-sektoren og til strategisk grunnforskning ved de teknisk-industrielle forskningsinstituttene. Støtteformene fra NT kan inndeles i tre hovedgrupper: frittstående prosjekter basert på den enkelte forskers problemstillinger og hvor stipend er særlig prioritert strategiske universitets- og instituttprogram innen forskningsområder som gir grunnlag for fremtidig verdiskapning grunnforskningsprogram innen utvalgte områder hvor en programplan danner den faglige rammen for forskningsprosjekter I tillegg har NT andre støtteformer som: grunnbevilgninger til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene støtte til avansert vitenskaplig utstyr andre infrastrukturtiltak Forskningsrådets viktigste strategiske mål for instituttsektoren er at forskningsinstituttene skal: være effektive være konkurransedyktige innen kontraktsforskning ha sin virksomhet på et høyt profesjonelt nivå sikre langsiktighet aktivt samarbeid med andre institutter, universiteter og høgskoler, industrien og myndighetene ha kapasitet nok til å dekke etterspørselen 8
cuvudssruwdjjuhjhuwhq NNHOWDOO 6WUXNWXURJRUJDQLVHULQJ Innen de teknisk-industrielle forskningsinstituttene er det en stor spennvidde fra SINTEF som den største enheten til NORUT Teknologi som den minste (se tabell 1 i vedlegg). De dekker aktuelle fagområder på en god måte og har en relativt god geografisk spredning. Instituttene har ofte sitt utspring i lokale universiteter og høgskoler (UoH), og er dannet for å dekke sin rolle som oppdragsinstitutt for industrien eller myndighetene innenfor naturvitenskap og teknologi. NRQRPL Instituttenes regnskapstall for 2001 er foreløpige. Erfaringsmessig kommer det gjerne mindre rettelser for enkelte institutter senere.,qqwhnwhurjilqdqvlhulqjvnloghu I tabell 2 vises instituttenes inntekter i 2001 fordelt på finansieringskilder. De 15 instituttene hadde totale inntekter på over 3 mrd. kroner i 2001. De mottok basisbevilgninger og andre generelle midler fra Forskningsrådet (370 mill. kroner) og fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Forsvarsdepartementet (FD) (litt over 23 mill. kroner), totalt i underkant av 400 mill. kroner. Samlede oppdragsinntekter var på over 2,5 mrd. kroner. Dessuten hadde instituttene samlet rundt 112 mill. i andre inntekter (finansinntekter og ekstraordinære inntekter). FFIs spesielle situasjon illustreres ved at dette instituttet mottok nesten 170 mill. kroner i basisfinansiering i 2001, eller over dobbelt så mye som SINTEF, og nesten 80 % (194 mill. kroner) av oppdragsinntektene kom til FFI fra offentlige kilder. Veksten i de totale inntektene var på 3,6 % i 2001 i forhold til året før for alle instituttene. Samlet hadde de 14 teknisk-industrielle instituttene (eksklusiv FFI) inntekter på 2626,1 mill. kroner. FFI vokste 6,3 % til 414,6 mill. kroner. Eksklusive finansinntekter og ekstraordinære inntekter var instituttenes vekst rundt 3 %, slik det går frem av tabell 4. Tabell 7 viser oppdragsinntektenes utvikling over tid. Vi finner en liten nedgang i oppdragsinntekter fra offentlig forvaltning (inkl. kommuner og fylkeskommuner) og fra utlandet (ned 5,6 mill. til 483 mill. kroner). Ellers vokste oppdragsinntektene fra Forskningsrådet med 14,6 % til 282 mill. kroner og norsk næringsliv økte med 3,6 % til 1113,5 mill. kroner. Fra oppdragsgivere innen RIIHQWOLJIRUYDOWQLQJ er instituttenes oppdragsinntekter altså i tilbakegang for første gang siden 1997. Tilbakegangen skyldes særlig et fall på 14 mill. kroner for SINTEF. Men også NORUT IT og NR har relative fall, om enn i mer beskjedne absolutte tall. For NR er dette fortsettelsen på en nedadgående tendens i oppdragsinntekter fra offentlig forvaltning siden 1997. På den annen side registrerer vi en vekst ved flere institutter i oppdrag fra offentlig forvaltning. SINTEF Energiforskning vokste kraftig både absolutt og relativt (fra 4 mill. i 2000 til 10,5 mill. kroner i 2001), likeledes økte det absolutte omfanget av slike oppdrag for IFE. NGI, MARINTEK og CMR økte oppdragsinntektene fra offentlig forvaltning betydelig i relative tall. De andre instituttene har små forskjeller mellom 2000 og 2001. 9
1 ULQJVOLYHW kjøpte FoU-tjenester fra de teknisk-industrielle instituttene for 1113,5 mill. kroner i 2001. Dette var en økning på 3,6 % fra året før, men beløpet er bare marginalt høyere enn i 1999 og faktisk lavere enn både i 1998 og 1997 uten å ta hensyn til periodens inflasjon. Det er særlig SINTEF Energiforskning som opplevde en nedgang i oppdragsinntekter fra næringslivet (ned med 16 mill. kroner), men vi registrerer også en nedgang for CMR og Tel-Tek. SINTEF økte oppdragsinntektene fra næringslivet marginalt, likeledes fikk NR og NORSAR en liten økning. De andre instituttene hadde sterkere økninger i oppdragsinntektene fra næringslivet, særlig NGI hadde en økning på over 20 % til 87,5 mill. kroner. Begge NORUT-instituttene økte det relative omfanget, men på grunn av instituttenes størrelse er beløpene beskjedne. Oppdragsinntektene fra XWODQGHW falt fra 2000 til 2001 med 5,6 mill. kroner (til 483 mill.) etter en oppgang året før. Det er særlig SINTEFs reduksjon på over 12 mill. kroner fra utenlandske oppdragsgivere som forklarer dette, men også NGI, MARINTEK og CMR hadde nedgang. SINTEF Petroleumsforskning økte utenlandsoppdragene med 7 mill. kroner, mens NR og NORSAR økte med rundt 5 mill. hver. Oppdragsinntektene fra DQGUHNLOGHU hadde en nominell nullvekst fra 2000 til 2001. Dette totale tallet maskerer relativt kraftige variasjoner på instituttnivå. SINTEF, SINTEF Petroleumsforskning og MARINTEK reduserte oppdragsinntektene fra andre kilder i relative tall. Til gjengjeld økte SINTEF Energiforsknings inntekter fra DQGUH NLOGHU fra 2,7 mill. kroner i 2000 til 13,4 i 2001 (nesten en 5-dobling). CMR og NORSAR økte også inntektene fra disse kildene med rundt 2 mill. kroner hver i perioden. Tabell 9 viser totale inntekter per årsverk i perioden 1997 til 2001. Vi finner store variasjoner mellom instituttene. Med unntak av Tel-Tek økte alle instituttene inntjeningen per årsverk fra 2000 til 2001. De største økningene finner vi i NORUT IT og NORUT Teknologi, men også ved CMR økte inntjeningen sterkt per årsverk. De høyeste inntektene per årsverk finner vi i NORSAR (1 116 000 kroner per årsverk), tett fulgt av SINTEF Petroleumsforskning og MARINTEK. )LQDQVLHULQJIUD)RUVNQLQJVUnGHW Det forskningsstrategiske ansvaret for instituttsektoren er tillagt Norges forskningsråd, og det støtter instituttene gjennom en tredelt finansieringsstruktur. Basisbevilgningen omfatter grunnbevilgning og strategiske instituttprogram (SIP) som skal ivareta en langsiktig kompetansebygging ved instituttene. I tillegg kommer prosjektmidler (gjennom forskningsprogrammer og FoU-prosjekter). Disse omtaler vi som oppdragsinntekter. I tabell 5 fremgår Forskningsrådets samlede finansiering av instituttene. Forskningsrådet økte finansieringen med 7,6 % til 494,6 mill. kroner fra 2000 til 2001. Dette er likevel mindre enn toppåret 1998, selv i nominelle kroner. %DVLVILQDQVLHULQJIUD)RUVNQLQJVUnGHW Tabell 6 viser Forskningsrådets basisfinansiering til instituttene i perioden 1997 til 2001 samt budsjett for 2002 i kroner og som andel av totale inntekter. Fra og med 2000 har Naturvitenskap og teknologi endret kriteriene for tildeling av strategisk instituttprogram-midler (SIP). Tidligere var basisbevilgningene holdt nesten konstant. Fra 2000 ble en del av basisbevilgningen omgjort til SIP-midler, der instituttene konkurrerte seg imellom med relevans og kvalitet som kriterier. 10
Basisfinansieringen til CMR ble nesten halvert til 5,3 mill. kroner fra 2000 til 2001, mens NGI får kutt (ned 25 %) i basisfinansieringen til 11,8 mill. i 2001 (selv om det kompenseres delvis med en tildeling av andre generelle midler (tabell 2) på 2,5 mill. kroner). Også IFE og SINTEF Petroleumsforskning, og i mindre grad BYGGFORSK og NORSAR, fikk redusert basisbevilgning i perioden. SINTEF, RF og SINTEF Energiforskning fikk økt basisbevilgning. Tabellen viser at Forskningsrådet bidro med i underkant av 213 mill. kroner i basisfinansiering til de 14 instituttene i 2001. Dette er en ubetydelig nedgang fra året før. Men om det samlede bildet viser stabilitet, var det for enkelte institutter store variasjoner i perioden. Andelen basisfinansiering av totale inntekter var 9 % i 2001. Den var 8 % i 2000, men har ellers vært stabil på 9 % siden 1998. Andelen varierer mellom 5 % (MARINTEK) og 30 % (NORUT Teknologi). Basisbevilgning per årsverk vises i tabell 10, med utviklingen over tid siden 1997. Vi finner relativt betydelige årlige variasjoner for enkelte institutter, som tyder på at oppdragsomfanget og oppdragsinntekter varierer. 2SSGUDJVLQQWHNWHUIUD)RUVNQLQJVUnGHW I tabell 2 går det frem at instituttene hadde oppdragsinntekter på 282,5 mill. kroner fra Forskningsrådet i 2001. Dette er en vekst på 13 % fra året før (rundt 33 mill.). Denne veksten mer enn kompenserer for en nedgang på 28 mill. kroner i oppdragsinntekter fra Forskningsrådet mellom 1998-2000. For instituttene enkeltvis er variasjonene i oppdragsinntekter fra Forskningsrådet store. Institutter som har betydelig økning i relative eller absolutte inntekter fra denne oppdragsgiveren fra 2000 til 2001 er CMR, NORUT IT, SINTEF, IFE og SINTEF Energiforskning. MARINTEK og Tel- Tek fikk betydelig lavere oppdragsinntekter herfra i 2001 enn året før, og også NGI, SINTEF Petroleumsforskning, RF, NR og NORSAR har fått reduksjoner. Som året før hadde NORUT Teknologi ingen oppdragsinntekter fra Forskningsrådet i 2001. 'ULIWVUHJQVNDS Driftsresultatet vises i kronebeløp i tabell 4 og som andel av totale inntekter i tabell 8, i begge fremgår også utviklingen over tid. Samlede inntekter for de 14 instituttene var på 2514 mill. kroner i 2001. Dette beløpet er nominelt nesten på høyde med toppåret 1998, da instituttene hadde inntekter på 2529 mill. kroner. Driftsresultatet utgjorde over 65 mill. kroner for de tekniskindustrielle instituttene samlet. Som andel av totale inntekter oppnådde disse instituttene samlet et resultat på 2,7 %. Dette forbedrer det samlede resultatet etter en periode på tre år med 2 %. Det var derimot på 4 % i 1997. 10 av instituttene forbedret driftsresultatet sitt fra 2000 til 2001. Både RF og SINTEF Petroleumsforskning snudde et negativt resultat i 2000 til et positivt resultat i 2001. Fire av instituttene i tabell 4 oppnådde svakere driftsresultat i 2001 enn i 2000. For IFE ble et positivt resultat på 2,9 mill. kroner i 2000 (og særlig et resultat på 24 mill. i 1999) fulgt av et negativt resultat på 2 mill. kroner i 2001. MARINTEK opplevde også en merkbar svekkelse av resultatet i perioden, men instituttet hadde fortsatt et resultat i 2001 på over 20 mill. kroner. MARINTEK og NORUT Teknologi hadde begge resultat med 10 %, mens de resterende instituttene, med unntak av NORUT IT (-3 %), hadde et resultat på 0 5 % av totale inntekter. 11
3HUVRQDOHRJNRPSHWDQVH 3HUVRQDOHRJIRUVNHUPRELOLWHW I tabell 12 fremgår totale årsverk og forskerårsverk fordelt på kjønn i perioden 1997-2000. Det ble utført 2635 årsverk ved instituttene i 2001. Dette er rundt 50 færre enn året før, og dette viderefører den nedadgående trenden i antall årsverk siden 1997. Antallet forskerårsverk reduseres med rundt 100 årsverk siden 2000 til 1748 i 2001, en nedgang på over 5 %. I 2001 ble omtrent to tredjedeler av årsverkene ved instituttene utført av forskere, også det en reduksjon i dette forholdet fra året før. Andelen årsverk utført av kvinner blant forskerne var 19,5 % i 2001, en svak økning i forhold til tidligere år. De aller fleste instituttene hadde stabilt eller noe redusert antall totalårsverk og forskerårsverk fra 2000 til 2001. Imidlertid finner vi også eksempler på institutter som økte antall årsverk. NR og IFE økte både antall årsverk og antall forskerårsverk. For IFEs del virker det som om de er i ferd med å bygge seg opp til et nivå de hadde tidligere i perioden 1997-2001. SINTEF Energiforskning økte antallet årsverk samtidig som det reduserte antallet forskerårsverk. Til tross for at antallet forskerårsverk altså ble redusert fra 2000 til 2001, finner vi i tabell 13 at instituttene samlet ansatte flere forskere/fagpersoner i 2001 enn det som sluttet i samme periode. Det ble ansatt 275 personer og 206 personer sluttet i forskningsstillinger og andre faglige stillinger. Det tyder på at flere av forskerne og de faglig ansatte er i deltidsstillinger, eller at mange nytilsettinger kom sent på året. Hele 81 personer av de som ble ansatt ved instituttene i 2001 kom fra en stilling i næringslivet, mot bare 55 året før. Personer med stillinger innen UoHsektoren økte også fra 31 i 2000 til 50 i 2001. Det kom dobbelt så mange personer fra utlandet i 2001 som året før (25 i 2001 mot 13 året før), og kategorien nyutdannede økte også betydelig, fra 42 til 69 personer. I tabell 14 har vi en indikator på mobilitet ved at avgang av forskere og faglig personale blir satt i forhold til antall forskerårsverk. Samlet har denne indikatoren falt fra 0,15 i 2000 til 0,12 i 2001, men det er store variasjoner mellom instituttene. )RUVNHUQHVNRPSHWDQVHRJIRUVNHUXWGDQQLQJYHGLQVWLWXWWHQH I tabell 20 vises antallet ansatte i hovedstilling med doktorgrad ved instituttene samt en indikator over ansatte i hovedstilling med doktorgrad per årsverk utført av forskere/faglig personale. Begge oversikter viser tidsserier siden 1997. Andelen ansatte med doktorgrad stiger sakte, men sikkert, og var i 2001 på 0,37. Indikatoren har økt årlig med mellom 0,02 og 0,03 i hele perioden. For RF er denne indikatoren på 0,52 og det er dermed det første av de teknisk-industrielle instituttene som går over 0,5. Også SINTEF Petroleumsforskning (0,46), NORSAR (0,45) og SINTEF Energiforskning (0,43) scorer høyt på denne indikatoren. Antallet menn med doktorgrad blant forskerpersonalet har vært svakt synkende de tre siste årene (en nedgang på 15 stykker fra 1999 til 2000, og antallet falt ytterligere med 3 i 2001). Samtidig steg antallet kvinner med doktorgrad sakte. I 2001 var det samlet 639 personer med doktorgrader blant forskerpersonalet ved de 14 instituttene. 103 av disse var kvinner (16,1 %). 12
I tabell 18 går det frem at det var 197 personer som arbeidet med doktorgrad ved instituttene i 2001. Av disse var 159 doktorgradsstipendiater med arbeidsplass ved instituttene. Dette er en nedgang på nesten 14,5 % fra de 186 stipendiatene registrert ved instituttene i 2000. I tabell 19 går det frem at 30 av instituttenes ansatte avla doktorgraden i 2001. Ved Tel-Tek avla 6 av de ansatte doktorgraden i 2001, tilsvarende en andel på 0,31 per årsverk utført av forskere/faglig personale. Instituttenes faglige involvering med universiteter og høgskoler har gått tilbake fra 2000 til 2001. Det var 185 hovedfags- og diplomstudenter som hadde arbeidsplass ved instituttene i 2001 (nedgang på 14 %). 225 ansatte i hovedstilling har veiledet doktorgrads- og hovedfags-kandidater (ned 23 %). Det ble avlagt 54 doktorgrader i 2001 hvor instituttet har bidratt med veiledning, og det var omtrent samme antallet om året før. 5HVXOWDWHU 3URVMHNWHU Det ble utført 10 353 prosjekter ved de 14 teknisk-industrielle instituttene samlet i 2001, en nedgang på rundt 600 fra 2000, og på over 3500 prosjekter fra 1998. I tabell 24 vises instituttenes prosjektportefølje fordelt på fire størrelsesgrupper. Over 60 % av prosjektene var mindre enn 100 000 kroner i 2001, og samtidig utgjorde disse 7,4 % av instituttenes prosjektinntekter. Instituttene hadde 2710 prosjekter i størrelsesorden 101-500 000 kroner, omtrent samme antallet som i 2000. Det var 1001 prosjekter mellom 501-2 000 000 kroner, en økning på 60 fra 2000, og en relativt kraftig økning (12 %) i antallet prosjekter over 2 001 000 til 215 prosjekter i 2001. I prosjektomfang i kroner er det en reduksjon i de to minste prosjektkategoriene, mens det er en økning i de to største. Det er altså en generell tendens til at prosjektene blir større. Tabell 23 er en oversikt over instituttenes internasjonale prosjektfinansiering i 2001. Samlet er omfanget av internasjonale prosjekter økt noe, til rundt 460 mill. kroner. Det er kommet til både relativt og absolutte store økninger i prosjekter fra OECD, EU, Nordisk Ministerråd og Verdensbanken. Men disse kraftige økningene motvirkes til en viss grad av en kraftig reduksjon i midler fra andre internasjonale oppdragsgivere. 3XEOLVHULQJRJIRUPLGOLQJDYUHVXOWDWHU I tabell 26 viser vi en oversikt over publisering og faglig formidling i 2001. Det ble publisert 340 artikler i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning. Dette er en reduksjon på rundt 50 artikler fra året før. Utviklingen over tid i publisering av vitenskapelige artikler vises i tabell 25. Antallet norske og internasjonale vitenskapelige artikler publisert i referee-tidsskrifter i 2001 er 365 artikler, som er det laveste antallet som er registrert siden 1997. Samlet utgjør det 0,21 artikkel per forskerårsverk. Det er dermed omtrent samme relative publiseringshyppighet som instituttene samlet har vært på siden 1999. Det ble skrevet 25 artikler i norske tidsskrifter med referee-ordning og 36 fagbøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser i 2001. Begge disse postene er relativt konstante i forhold til antallet registrert for 2000. Til gjengjeld ble det publisert 582 kapitler og artikler i bøker og 13
lærebøker, allmenntidsskrifter med mer. Dette er en vekst på 84 % fra antallet registrert i 2000. Rapporter til oppdragsgivere øke med 16 % til 4618. Det ble publisert 341 ledere, kommentarer, anmeldelser og kronikker i 2001 (vekst på 28 %) og holdt 210 konferanser med varighet minst en dag der instituttene har vært med som arrangører (økning på 7 %). Samtidig ble det registrert en halvering i antallet rapporter i ekstern rapportserie (71 stykker i 2001) samt omtrent 700 rapporter i egen rapportserie (nedgang på 12 %). Instituttenes medarbeidere holdt 1426 foredrag og fremla poster på fagmøter (en reduksjon på 18 %) og formidlet 359 populærvitenskapelige artikler og foredrag (ned 13 %). $QGUHUHVXOWDWHUVRPI OJHDYIRUVNQLQJHQ 1\HWDEOHULQJHU Det ble etablert 11 bedrifter med utgangspunkt i instituttenes virksomhet i 2001, slik det går frem av tabell 28. Disse hadde ved utgangen av året 28 ansatte til sammen. Både antallet bedrifter og ansatte er på et langt lavere nivå enn i 2000, da 25 bedrifter ble etablert med 100 ansatte. Antallet nyetableringer ligger også noe under nivået fra 1999. /LVHQVHURJSDWHQWHU I tabell 29 vises patentsøknader fra instituttene i 2001 samt meddelte patenter og solgte lisenser. Det ble søkt om 25 patenter i Norge, og 27 i utlandet i 2001, en merkbar tilbakegang fra året før (henholdsvis 50 og 41 stykker). Det ble meddelt 17 patenter i 2001, - en liten økning fra året før. Dette utgjør nesten 19 % av samlet antall patentsøknader fra 2000. Instituttene solgte 53 lisenser i 2001, og fikk samlede lisensinntekter på over 18 mill. kroner. Både antallet solgte lisenser og verdiene av disse salgene er betraktelig høyere enn det som ble registrert for 2000, da 38 lisenser ble solgt til rundt 6,5 mill. kroner. )DJOLJVDPDUEHLGPHGHNVWHUQHIRUVNQLQJVPLOM HU Flere av tabellene viser omfanget av instituttenes faglige samarbeid med eksterne forskningsmiljøer i inn- og utland. I tabell 15 går det frem at det samlet ble utført rundt 30 årsverk i 2001 ved andre institusjoner av personer med hovedstilling som forskere/faglig personale ved instituttene. Av disse årsverkene ble 24 utført i UoH-sektoren. Samtidig utførte forskere i hovedstilling ved instituttene 23 årsverk med arbeidsplass ved andre institusjoner. Noe over halvparten av disse årsverkene ble utført med arbeidsplass i næringslivet. I tabell 16 går det frem at det i 2001 var 54 årsverk som ble utført i bistilling ved instituttene av forskere med hovedstilling andre steder. Dette var en liten vekst fra 50 slike årsverk i 2000. De aller fleste av disse hadde hovedstilling i UoH-sektoren. Færre årsverk ble utført av forskere med hovedstilling andre steder og med arbeidsplass ved instituttene. Samlet ble det utført 11,3 slike årsverk i 2001, en nedgang fra 15,1 i 2000. Tabell 21 viser en oversikt over utenlandske gjesteforskere ved instituttene og oppholdenes varighet (kun opphold over 2 måneder er med). Det var 78 utenlandske gjesteforskere ved de 14 instituttene i 2001, omtrent det samme antallet som året før. Imidlertid er gjennomsnittlig varighet økt fra 4,7 måneder til 5,5 måneder. Særlig IFE og NGI hadde mange utenlandske gjesteforskere, med henholdsvis 29 og 25 i 2001. 14
Tabell 22 viser tilsvarende opphold forskere fra de 14 instituttene hadde ved utenlandske forskningsinstitusjoner i 2001. Det var 56 forskere fra norske institutter på forskningsopphold i utlandet i 2001 med varighet på over 2 måneder. Dette er en betydelig vekst i forhold til året før, da det var 38 forskere som hadde slike opphold. Gjennomsnittlig varighet var 4,2 måneder begge årene. Også for utreiseaktivitet er forskerne fra NGI svært aktive og står alene for omtrent halvparten av reisene, selv om oppholdene deres er kortere enn for gjennomsnittet. Tabell 27 viser omfanget av instituttenes forskningssamarbeid med forskjellige sektorer i Norge og utlandet, målt i årsverk. Samlet ble nesten 1440 årsverk utført i samarbeid med andre institusjoner i Norge og utlandet i prosjekter som omfatter FoU. I tabell 12 så vi at det samlet ble utført 1748 forskerårsverk ved instituttene, så omfanget av prosjektsamarbeid er betydelig. Over 1000 av disse årsverkene ble utført i samarbeid med institusjoner i Norge, rundt 420 årsverk ble utført med institusjoner i utlandet. Ser vi samarbeidet sektorvis, finner vi at nesten 1000 årsverk ble utført i samarbeid med næringsliv, rundt 280 årsverk ble utført i samarbeid med UoHsektoren, og nesten 180 årsverk ble utført i samarbeid med andre forskningsmiljø. Prosjektsamarbeid målt i årsverk med norske enheter i UoH-sektoren og næringslivet økte i 2001 i forhold til i 2000, men med utenlandske enheter i UoH-sektoren og næringslivet minket omfanget. Samarbeidet med både norske og utenlandske enheter i andre forskningsmiljø økte. 15
(YDOXHULQJRJDQGUHVWUDWHJLVNHWLOWDN I 1995 vedtok områdestyret i Naturvitenskap og teknologi (NT) at de teknisk-industrielle instituttene skulle evalueres i løpet av en 6-års periode. Arbeidet er sluttført, med 10 evalueringer av til sammen 26 institutter/-avdelinger, i hovedsak etter samme mal. For alle evalueringer er det gjennomført brukerundersøkelser. Resultatene fra evalueringene og brukerundersøkelsene er behandlet i NTs områdestyrer. Videre gjennomføres en metaevaluering som blant annet legger vekt på kartlegging av evalueringenes nytteverdi for instituttene, Forskningsrådet og myndighetene. Prosjektet avsluttes med en sluttrapport 30.06.02. Resultatene vil bli utnyttet ved fastsettelse av evalueringenes plass ved utformingen av instituttpolitikken. Noen resultater: Instituttsektoren er av klart større betydning for store og mellomstore bedrifter enn for små bedrifter. Det gjelder generelt og også for FoU-utførende bedrifter. Instituttsektoren er av størst betydning for hi-tech -bedrifter. Generelt er det mye større sannsynlighet for at samarbeid finner sted når bedriftene har FoUpersonale med doktorgrad og/eller et relativt høyt antall ansatte med cand.scient.- og sivilingeniørgrader. I 1999 kjøpte norsk næringsliv FoU-tjenester fra utenlandske forskningsinstitutter for rundt 250 mill. kroner, mot rundt 600 mill. kroner fra norske forskningsinstitutter. Selv om metaevalueringen ennå ikke er sluttført, kan enkelte foreløpige hovedkonklusjoner likevel trekkes. Evalueringene har nytteverdi for instituttene. En del av disse ser imidlertid brukerundersøkelsene som mer interessante. Evalueringsmandatet og prosessen har funnet en god form. Noen justeringer er ønskelige. Mandatets punkt om instituttenes plass i det norske forskningssystem bør antakelig sløyfes. NTs bruk av evalueringene i sin beslutningsprosess er lite synliggjort. Instituttene bemerker at de ikke kan se virkningen av evalueringsresultatene på NTs bevilgninger. Bedre kommunikasjon til instituttene om disse forhold bør gjennomføres. Av viktige strategiske tiltak kan satsingen på mikroteknologi nevnes. Det forventes investeringer i milliard-klassen i mikrosystem-teknologi i Norge de neste årene. Innsatsen koordineres av Norwegian Microsystem Center (NMC), og et nytt topp moderne laboratoriebygg er under oppføring. Selve bygget vil koste 110 mill. kroner, der halvparten dekkes av Forskningsrådet og den andre halvparten av SINTEF. I tillegg har Forskningsrådet bevilget 80 mill. kroner til innredning og laboratorieutstyr. Investeringene i NMC forventes også å kunne benyttes til en større satsing innen Nanoteknlogi og nye materialer. 16
9XUGHULQJDYXWYLNOLQJHQ NRQRPL Ser en på utviklingen i instituttenes nominelle oppdragsinntekter for perioden 1997-2001 (tabell 7), utgjør Forskningsrådets støtte mellom 10,9 og 12,6 % (tallene er eksklusiv FFI): År Totale oppdragsinntekter % fra Forskningsrådet (mill. kroner) 1997 2183 12,6 1998 2294 12,0 1999 2183 11,9 2000 2225 10,9 2001 2292 12,3 Det er ingen klar sammenheng mellom de totale oppdragsinntektene og den %-vise andelen fra Forskningsrådet. Årsaken kan være de relativt stabile totale oppdragsinntekter over perioden. En annen undersøkelse i regi av Forskningsrådets Område for industri og energi har vist at for hver krone Forskningsrådet bevilget til PROSMAT-programmet, satte bedriftene inn godt over to kroner. Gjøres tilsvarende kopling mellom midler fra Forskningsrådet og midler fra næringslivet for de teknisk/industrielle forskningsinstitutter for perioden 1997-2001, har næringslivet bidratt til de totale oppdragsinntektene med ca 4 kroner per krone gitt av Forskningsrådet. Men her er den utløsende effekten ikke kartlagt. Ser en på det totale driftsresultat for forskningsinstituttene (eksklusiv FFI) over tid (tabell 4 og 8), svinger disse i perioden 1997-2001. De ligger mellom 46 og 87 mill. kroner eller 2 og 4 % av totale inntekter. 2001 er det nest beste året med 64,5 mill. kroner i totalt driftsresultat eller 2,7 % av totale inntekter. Prinsippielt sett burde den %-vise andelen ligget på et høyere nivå for å kunne gi forskningsinstituttene mer handlefrihet og større rom for langsiktig strategisk satsing. 3HUVRQDOHRJNRPSHWDQVH Ser man på utviklingen av totale årsverk og forskerårsverk i forskningsinstituttene over perioden 1997-2001, ser man en generell nedadgående trend (tabell 12). Sammenholdes dette med totale oppdragsinntekter, som har en relativt stabil verdi, blir resultatet at inntekten per årsverk stiger i samme periode (figur 3). Man har derved tilfredsstilt Forskningsrådets ønske om effektivisering. For øvrig viser tabell 13 en økende rekruttering fra næringslivet til instituttsektoren. Dette er en positiv utvikling, men den kan være avhengig av den økonomiske situasjonen for enkelte bransjer i 2001. Denne utviklingen må følges opp over tid. Tabell 12 viser at kvinneandelen av totale årsverk svinger mellom 26,6 og 28,0 % over perioden 1997-2001, mens kvinneandelen av forskere har vist en liten stigning fra 16,9 til 19,5 %. 17
Når det gjelder ansatte i hovedstilling med doktorgrad per årsverk utført av forskere/faglig personale, viser tabell 20 en svakt stigende tendens fra 0,27 til 0,34 over perioden 1997-2001. Med hensyn til antall forskere/faglig personale som avla doktorgrad i 2001, ligger Tel-Teks 0,31 doktorgrader per årsverk klart høyere enn nestemann på listen med 0,09 (tabell 19). Generelt sett har antall ansatte i hovedstilling med doktorgrad vært økende i perioden 1997-2001 (tabell 20). Reduksjonen i antall slike stipendiater fra 2000 til 2001 med 14,5 % (pkt. 3.3.2), vil bli diskutert med instituttene for eventuelt å komme med mottiltak. 5HVXOWDWHU Generelt sett øker størrelsen på forskningsprosjektene når 2001 sammenlignes med 2000. Denne tendensen er positiv. Når det gjelder publisering og formidling av resultater, vises det en fallende tendens for perioden 1997-2001 når vitenskaplige artikler publisert i tidsskrifter med referee-ordning benyttes som måltall (tabell 25). Tilsvarende har det vært en nedgang i antall foredrag og posters på fagmøter. Årsaken kan være den effektivisering som har foregått i instituttsektoren, der fokuseringen på økonomiske parametre kan ha hindret langsiktig oppbygging av faglig kompetanse. Forskningsrådet vil diskutere med instituttsektoren for å få deres syn før eventuelle tiltak iverksettes. Nedgang i patentering fra 2000 til 2001 er registert (se tabell 29). Dette må følges opp for å se om det er konjunkturavhengig eller tegn på lite nyskapning. En positiv tendens er stigende inntekter på patenter tatt ut i tidligere år. Ser man på antall nyetableringer i år 2001 sammenlignet med år 2000, ligger en klart under i 2001. Dette kan både skyldes ytre forhold, der en kapitaltørke på venturemarkedet inntraff etter 11.09.01, og at støtteapparatet i Norge med SND og Forskningsrådet fikk reduksjoner i sine budsjettrammer i 2001. )DJOLJVDPDUEHLGPHGHNVWHUQHIRUVNQLQJVPLOM HU Når det gjelder faglig samarbeid med eksterne forskningsmiljøer i inn- og utland er det nesten 1440 årsverk som utføres i samarbeid med disse (tabell 27). Det tilsvarer over 45 % av de totale forskerårsverk. I prinsippet er dette et imponerende tall, men andelen forventes å øke i årene som kommer. Satsingen på EUs 6. rammeprogram vil være en medvirkende årsak. Tiltak for å øke det faglige samarbeidet med utlandet vil bli diskutert med instituttene. Ett av dem kan være å se på systemet med post-doktorer, slik at flere norske får mulighet til lengre opphold ved utenlandske institusjoner. På sikt er Norge avhengig av å ha flinke forskere med et godt internasjonalt nettverk. Men tiltak må også gjøres slik at det blir mer attraktivt for utenlandske forskere å komme til Norge. Forskningsrådet vil ta initiativ i denne saken. 18
5HVXOWDWHUIUDLQVWLWXWWHQHVYLUNVRPKHW &KU0LFKHOVHQ5HVHDUFK$6 3UHVHQWDVMRQDYLQVWLWXWWHW Christian Michelsen Research AS (CMR) ble etablert i 1992 som et forskningsaksjeselskap eiet av Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Universitetet i Bergen. CMRs teknologiske miljø har røtter tilbake til 1930 da CMI ble opprettet for fri og uavhengig forskning på grunnlag av testamentarisk gave fra tidligere statsminister og skipsreder Christian Michelsen. CMR utfører teknologisk forskning og utvikling på oppdrag fra norske og utenlandske kunder. Gjennom datterselskapene strekker engasjementet seg fra bygging av prototyper og til kommersialisering av ferdige produkter. Forretningsområdene er:,qgxvwulhoolqvwuxphqwhulqj Instrumentutvikling for industrielle prosesser og miljøovervåking, som omfatter gass-, flerfaseog prosessmåling, nedihullsinstrumentering og instrumenter for havbruk og fiske. 'DWDWHNQRORJL Systemutvikling med fokus innen visualisering og virtuell virkelighet. )RUUHWQLQJVXWYLNOLQJ Teknologiformidling og kommersialisering. Datterselskaper: 3URWRWHFK$6 Utvikler og produserer finmekaniske prototyper og spesialutstyr for internasjonal romvirksomhet, olje- og landbasert industri, samt produkter innen energi- og miljøsektoren. *H[&RQ$6 Tilbyr tjenester, programvare og produkter til næringslivet for forebygging og beskyttelse mot støv- og gasseksplosjoner.,qvlgh5hdowl\$6 Leverandør av Inside Earth virtual reality system for leting etter olje og gassforekomster. (NVHPSOHUSnSURVMHNW )OHUIDVHPnOLQJILVNLYDQQ Dyktige og kommersielt tenkende forskere ved CMR har i 2001 lagt grunnlaget for verdens første fangstmåler som måler biomassen av fisk som pumpes fra noten om bord i lagringstankene. Den teknologiske løsningen skal sikre nøyaktig måling av fangsten for korrekt rapportering til fiskemottak og myndigheter. Prototype II ventes klar i løpet av høsten 2002 og skal utprøves i samarbeid med Fiskeridirektoratet. 19
I 1996 startet CMR en strategisk satsning på instrumentering for fiskeri- og havbruks-industrien. Måletekniske problemstillinger innen denne sektoren er svært analoge til problemstillingene innen olje- og gassindustrien (flerfase måling). CMR samarbeider med Universitetet i Bergen, som spesielt bidrar med kompetanse innen fiskeri, havbruk og fiskefysiologi. Foruten fangstmåleren, som er et samarbeidsprosjekt med Fiskeridirektoratet, Norges Sildesalgslag og SND, pågår forskningen i flere tilstøtende prosjekter: - Teknologi og dataprogram for måling av størrelsesfordeling til fisk - Grunnleggende forskning innen vekt-/volumrelasjoner til fisk og ledningsevne til fisk. Dette har resultert i en database med detaljinformasjon om forskjellige fiskeslag, en ny modell for volum-/vektrelasjon og ledningsevne til fisk, samt informasjon om fangst, biologi, fysiologi, lengde-/vektrelasjoner m.m. )HOWWHVWDYIDQJVWPnOHUHQSURWRW\SH,PHG06/LJUXQQ &2 XWWDN I samarbeid mellom Institutt for energiteknikk, CMR og CMRs datterselskap Prototech utvikles en ny miljøvennlig teknologi for samtidig produksjon av elektrisitet og hydrogen fra naturgass med integrert fanging av all frigjort CO 2. Prosessen er basert på en høytemperatur (ca 1000 o C) fastoksyd brenselcelle integrert med en reformeringsprosess for produksjon av hydrogen. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds KLIMATEK-program hvor målet er å demonstrere teknologien i laboratorieskala. 20
,QVWLWXWWIRUHQHUJLWHNQLNN 3UHVHQWDVMRQDYLQVWLWXWWHW Institutt for energitekknikks (IFEs) hovedformål er å drive forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Sikkerhet, konsekvenser og miljøaspekter ved energiproduksjon og bruk står sentralt i moderne energiforskning. Flere slike områder ligger vel til rette for IFEs faglige spesialiteter, ikke minst gjennom anvendelse av nukleærteknologiske metoder. Instituttet vil i økende grad drive sikkerhets- og miljøforskning knyttet til disse hovedområdene. Konkret skal IFE: Utvikle lønnsom, sikker og miljøvennlig teknologi for petroleumsutvinning, energiproduksjon og bruk. - Opprettholde og videreutvikle nasjonal kompetanse innenfor reaktorsikkerhet, strålevern og nukleærteknologi basert på Halden- og Jeep II-reaktorene. Utnytte Instituttets spesielle kompetanse innenfor sikkerhetsteknologi på andre samfunnsområder. Videreføre Instituttets grunnforskning i fysikk, basert på Jeep II-reaktoren. Fra 1. januar 2001 ble Instituttet organisert i fem sektorer: 1 Nukleærteknologi og Fysikk 2 Nukleær Sikkerhet og Pålitelighet 3 Sikkerhet-MTO } Haldenprosjektet 4 Energi- og Miljøteknologi 5 Petroleumsteknologi Sektorene er økonomisk selvstendige enheter med egne krav til inntjening og resultater. Hver sektor ledes av en forskningsdirektør. Omsetningen i 2001 fordelte seg slik: 1: 116 mill. kroner, 2: 138 mill. kroner, 3: 72 mill. kroner, 4: 52 mill. kroner, 5: 62 mill. kroner. Totalt ca 440 mill. kroner. Instituttet har ca 540 fast ansatte. Reorganiseringen har gitt en styrket ledelse og en skarpere fokusering av hvert enkelt hovedområde totalt sett mot markedet, spesielt på energi-, miljø- og petroleums-sektorene. Det er også viktig å kunne koordinere og utnytte hele Instituttets potensiale og synergieffekter mellom Kjeller og Halden bedre. (NVHPSOHUSnSURVMHNW 1XNOH UIRUVNQLQJRJYLUNVRPKHW Våren 2001 behandlet Forskningsrådet en videreføring av Haldenprosjektet etter 2002. Som et resultat av denne behandlingen, anbefalte Forskningsrådet i brev til Nærings- og handelsdepartementet i april 2001 at ut fra en rent faglig vudering tilrår Forskningsrådet at virksomheten ved IFE/Halden videreføres, forutsatt at sikkerhetsmessige hensyn blir ivaretatt. Basert på Forskningsrådets anbefaling besluttet Regjeringen 23. august 2001 å gi Instituttet fullmakt til å starte forhandlinger med partnerne i Haldenprosjektet om et nytt treårig fellesprogram i perioden 2003-2005. Instituttet har utarbeidet forslag til fellesprogrammet for 2003-2005, og forhandlinger med medlemsorganisasjonene i Haldenprosjektet basert på dette programforslaget er godt i gang. Oppslutningen om det nye fellesprogrammet har vært meget positiv. På signatarmøtet med 21
deltakerlandene i Paris i desember 2001 var det stor støtte til en fortsettelse av prosjektet for en ny periode. Gjennom Haldenprosjektet ivaretas norsk kompetanse i reaktorteknologi og sentrale atomsikkerhetsspørsmål. Fire tidligere østblokkland, Russland, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn, deltar også i dette OECD-samarbeidet. Haldenprosjektet er således et effektivt instrument for å knytte Øst- Europa opp mot vestlig sikkerhetsteknologi og bedre sikkerheten ved Kola-reaktorene i Russland. I 2000 ble det IFE-utviklete kjerneovervåknings-systemet Scorpio også solgt til Japan. Scorpio har tidligere høstet anerkjennelse i USA og Europa. Suksessen på det japanske markedet fortsatte i 2001 med flere nye store kontrakter. Haldenreaktoren benyttes nå i et omfattende eksperimental-program der reaktorbrenselets egenskaper ved økt utbrenning studeres. Jeep II-reaktoren er kjernen i det meste av nukleær virksomhet på Kjeller. I 2001 ble arbeidet med oppgradering av reaktoren med større bestrålingslommer og kontinuerlig drift av reaktoren fullført. Oppgraderingen av Jeep-II har bedret reaktorens tilgjengelighet for fysikkeksperimenter og har sammen med en omfattende fornyelse av instrumentparken sikret en internasjonalt konkurransedyktig infrastruktur for Instituttets grunnforskning i fysikk og materialteknologi. 6LNNHUKHW²0720HQQHVNH7HNQRORJL2UJDQLVDVMRQ IFEs MTO-Sikkerhetsforskning har som formål å frembringe kvantitativ kunnskap om menneskers muligheter og begrensninger som operatører i kontrollrom eller lignende drifts- og kontrollsentraler. I Haldenprosjektets Menneske-Maskin-Laboratorium (HAMMLAB) utføres empiriske studier av samspillet mellom operatører og kontroll- og overvåkingssystemer for å kartlegge hvordan ny teknologi, driftsprosedyrer og arbeidsmetodikk påvirker sikkerheten. Arbeidet har tidligere vært konsentrert mot kjernekraft, petroleum og prosessindustri, men de siste årene er også transportsektoren blitt et satsningsområde for IFEs MTO-sikkerhetsforskning. I 2001 er det etablert et samarbeid med Eurocontrol, den europeiske organisasjonen for å samordne og øke sikkerheten innen Air Traffic Control (flygelederfunksjonene) i Europa, der også Norge er medlem. IFE har gjennomført flere kurs for stab fra Eurocontrol Experimental Centre (EEC) i Frankrike. De siste årene har IFEs MTO-eksperter også samarbeidet med jernbanesektoren (NSB, Jenbaneverket og Jenbanetilsynet) i en rekke prosjekter for å øke sikkerheten. Prosjektene har omfattet studier av togførerens arbeidsplass i ulike lokomotivtyper, personellseleksjon for togledersentraler, revidering av sikkerhets-bestemmelser og vurdering av behov for simulator av togledersentral. I HAMMLAB utvikles og utprøves også nye driftsstøtte- og beslutningsstøttesystemer for operatører og vedlikeholdspersonell. Viktige milepæler på dette området i 2001 var installasjon og uttesting ved kjernekraftverket Forsmark i Sverige av et teknisk tilstandskontrollsystem for monitorering av turbin og matevannskretsene. Resultatene er gode, og IFE tilpasser nå systemet for bruk i offshoreinstallasjoner gjennom CORD-programmet. I kjernekraftindustrien kan nedstengningsperioder for vedlikehold forkortes vesentlig ved å innføre systemer for on-line kalibrering av måleinstrumenter. Signalvalideringssystemet PEANO, utviklet ved Haldenprosjektet, ble i 2001 valgt av EPRI (Electric Power Research Institute, USA) som ett av to systemer som utprøves mot data fra amerikanske kjernekraftverk for godkjennelse til bruk i on-line kalibrering. MTO-sektoren ved IFE opererer også Halden VR(Virtual Reality)-senter der bruk av VR i design og validering av nye kontrollromsløsninger er en hovedaktivitet. IFE har utført en rekke slike 22
prosjekter ved oppgraderinger av kontrollrom i svenske kjernekraftverk, driftsentraler for norsk og svensk elforsyning, og kontrollrom på offshoreplattformer. I 2001 valgte Electricite de France (EDF) IFE til å utvikle en kommersiell versjon av sitt VR-baserte kontrollromsdesign- og valideringsverktøy, CREATE. Dette stadfester IFEs internasjonale posisjon i anvendelse av VRteknologi innen kontrollromdesign. 3HWUROHXPVIRUVNQLQJ Gjennom strategiske instituttprogrammer (SIP) og brukerstyrte forskningsprosjekter direkte med industrien, har IFE utviklet pålitelige og unike metoder innenfor tracerteknologi for reservoarstudier. IFEs posisjon på dette feltet ble ytterligere styrket i 2001 med en økende mengde av feltstudier utenfor landets grenser. Instituttet jobber for tiden med etableringen av et nytt stort 5- års industrifinansiert FoU-program. Programmet omfatter blant annet måleproblemer i reservoar og brønn ved utbygging på dypt vann (i stadig dypere reservoarer). Avansert tracerbasert brønnmonitorering er et stikkord her. DEMO2000-programmet vedtok høsten 1999 å støtte IFEs feltsimulatorkonsept. Feltsimulator er et nytt verktøy som kombinerer tradisjonell dynamisk prosessimulering med flerfase rørstrømsberegninger ved hjelp av programmet PeTra. Dette verktøyet skal brukes til å verifisere nye, kompliserte undervannsutbygginger med blant annet under-vannsseparasjon og reinjeksjon av vann. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Aker Maritime, Kongsberg Simrad og flere oljeselskaper. IFE har over mange år utviklet neste generasjon flerfasesimulator PeTra i samarbeid med Statoil. I 2001 ble det i DEMO2000-programmet startet et kommersialiseringsprosjekt av denne modellen hos IFEs samarbeidspartner Scandpower. IFE er blitt et internasjonalt kompetansesenter på bruk av ph-kontroll kombinert med glykol i våtgassledninger for å hindre korrosjon. Det er en økende interesse for bruk av denne teknologien som innbefatter både korrosjonskontroll, scalekontroll og saltutfellings-problematikk i prosessanlegg for glykolregenerering. Metoden er aktuell på flere nye og gamle felter i Nordsjøen, og IFE ble i 2001 også engasjert for å vurdere anvendelse av metoden i Saudi-Arabia og Iran. I samarbeid med internasjonal oljeindustri og med støtte fra Norges forskningsråd er det ved IFE blitt bygget opp en internasjonalt anerkjent gruppe for inhibitorforskning. I 2001 ble det startet opp et stort 3 årig flerklientprosjekt med fokus på testmetoder for korrosjons-inhibitorer i samarbeid med 7 oljeselskap og 3 internasjonale inhibitorleverandører. (QHUJLRJPLOM IFE er i dag landets største kompetansesenter innenfor vindenergi, og arbeidet drives i nær kontakt med norsk industri. I 2000 var IFE blant initiativtakerne til etablering av en teststasjon for vindturnider på Valsneset i Nord-Trøndelag. Selskapet VIVA as, hvor IFE eier 20 %, fikk i januar 2002 konsesjon fra Olje- og energidepartementet til å bygge denne teststasjonen. I 1998 ble det etablert et eget konsulentselskap Kjeller Vindteknikk AS. Selskapet arbeider med vindmålinger og forprosjektering av vindkraftanlegg. Selskapet har i løpet av 2 år befestet sin posisjon i markedet, og har i 2001 hatt stor pågang med oppdrag fra industrien og kan vise til gode økonomiske resultater. Instituttet deltar også i en rekke utviklingsprosjekter innenfor nye, fornybare energikilder. Et laboratorium for Autonome (alenestående) energianlegg, finansiert av Norges forskningsråd, er under oppbygging ved Instituttet. I 2001 ble IFEs nye solcelle-laboratorium ferdigstilt. Utstyret er unikt i Norden og vil kunne bidra til å optimalisere solcelleproduksjonen i Norge. 23