AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE med sensorveiledning Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS11 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskap i grunnleggende sykepleie Eksamensform : Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdato : 30.11.11 Eksamenstid Antall sider/tal på sider Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel : 3 timer/timar : 5 (inkludert denne) : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Karen Marie Moland Merknader/merknadar : Besvar 2 av de 3 oppgavene i psykologi og 2 av de 3 oppgavene i jus
Eksamensoppgave i psykologi (20 poeng) Studenten besvarer 2 av de 3 oppgavene under. Pensum: Renolen, Å. (2008) Forståelse av mennesker: innføring i psykologi for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 5, 8. Sensorveiledning: 1. Beskriv Eriksons teori om personlighetsutvikling Pensum: Kirkevold mfl s. 58-59 og Renolen s. 86-91 Eriksons teori tar for seg utvikling over hele livsløpet. Trakk også inn alderdommen som egen livsfase. Operere med åtte utviklingsstadier, hvert stadium har en sentral utviklingsoppgave (oppgave en bør mestre før en går videre i sin utvikling). Hvordan personen har mestret oppgaven på ett stadium, påvirker utviklingen på senere stadier. Uløste utviklingsoppgaver og dårlig mestring gir grunnlag for skjevutvikling og kriser senere i livet. Erikson knytter sentrale psykologiske begreper til de ulike fasene. OBS: i de to pensumbøkene gis stadiene ulike navn - markert med /. I den ene boken står ikke alder i år, men f.eks «spedbarn». Begrepsbruken kan variere litt. Begge deler vil være korrekt. Fasene: Fase Tema Grunnholdning Spedbarn / Oralfasen (0 til 1 Trenger stabile omsorgspersoner Grunnleggende tillit / - 1 ½ år). som imøtekommer barnets behov mistillit. Tidlig barndom / Autonomifasen (1 ½ til 3-4 år Førskolealder / Inititativfasen (3-4 år til 5-6 år). Skolealder / Ferdighetsfasen (5-6 år til puberteten). Ungdomstiden / Pubertet Utforsker verden, må ha grenser for å unngå nederlagsfølelse, ikke for strenge grenser. Oppgaver de mestrer. Aksept på oppfinnsomhet og nysgjerrighet. Forsiktig med straff om noe ødelegges mv. Oppleve å strekke til på skolen, faglig og sosialt. Respekt fra voksne, gode modeller, utvikle et helstøpt bilde Autonomi eller skam, tvil. Initiativ eller skyldfølelse. Arbeidsevne / Kompetent eller mindreverd. ( Ego)identitet eller rolleforvirring.
Tidlig voksen alder (18-20 til 35 år). Voksen alder / Middelalder (35 til 60-65 år). Moden alder / Alderdom (60-65 år til døden). av seg selv. Sikker identitet, knytte seg følelsesmessig til andre. Skape noe eller noen som kan vare etter ens død. Ser tilbake og aksepterer livet en har levd, valg og handlinger en gjorde. Intimitet eller isolasjon. Generativitet (produktivitet) eller stagnasjon. Ego-integritet eller fortvilelse. 2. Gjør rede for forhold som kan true den gamle pasientens integritet. Pensum: Kirkevold mfl s 96-97 Integritet: å være hel, uskadd. Bevare pasientens helhet, verdighet (ikke entydig definert i pensum). Blir ikke sett og anerkjent: behandler pas som et objekt, en sykdom, gjøremål. Vises ikke respekt for deres ønsker, meninger, bekymringer, kompetanse på seg selv. Når det personlige rom blir invadert: Må oppleves som intakt, grenser må respekteres av andre. Omgangen med pasientens eiendeler. Krenkelser av kroppens integritet: Berøring, stell, påkleding. Demente. Når verdier ikke anerkjennes: Hvordan opplysninger om en selv håndteres, nærgående spørsmål, snakke «over hodet på», familien blir ikke involvert i omsorgen (familien som ivaretaker av pas integritet og interesser). Manglende respekt: Latterliggjøring, gjøre narr av (især demente). Det er mulig kandidaten også kommer inn på kroppslig, personlig og sosial intergritet selv om det ikke spørres direkte om dette i oppgaven. 3. Diskutere ulike perspektiver på mestring Pensum: Renolen s. 145-155 og Kirkevold mfl s. 65-68 Tre perspektiver i pensum: a. Mestringsstiler -Robusthet (engasjert har kontroll- ser utfordringer som muligheter). -Optimisme generell forventning om at det gode vil skje. -Humor gir avspenning og ro, bedre respirasjon og økt oksygennivå mm. b. Lazarus og Folkman sin stressmestringsmodell (mestring som prosess) Def: «Kognitive og atferdsmessige tiltak for å klare indre eller ytre krav som overstiger personens ressurser». Kognitiv vurdering: primærvurdering (er det en trusel?) sekundærvurdering (hva kan gjøres og hvilke konsekvenser kan det gi). Mestringsstrategier:
Emosjonsfokusert (endre følelsesreaksjonene) og problemfokusert (fokus på problemløsning). Vil ofte veksle mellom disse. c. Antonowsky sin salutogenesemodell Hva som gjør oss motstandsdyktige og friske: Opplevelse av sammenheng (OAS) som kjernebegrep. Består av tre komponenter; begripelighet (forstå, forklarbart) håndterbarhet (følelse av at utfordringen kan håndteres av en selv eller andre) meningsfullhet (personer som søker mening i det som skjer, er deltakende og engasjert). Mulig også studenten trekker inn betydningen av håp og sosial støtte samt Banduras begrep self-efficacy; tiltro til egen mestring. Men det er de tre perspektivene vi spør om. Eksamensoppgave i jus (10 poeng) Studenten besvarer 2 av de 3 oppgavene under. Pensum Molven, O. (2009) Sykepleie og jus, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 1-4, 9, 12-13, 15 Mekki, T. E. & Holther, I. M. (2011) Sykepleieboken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. 4. utg. Oslo, Akribe. Kap. 6, 16. Sensorveiledning 1. Den som er pasientens nærmeste pårørende er definert i pasientrettighetsloven 1-3 bokstav b. Gjør rede for funksjoner nærmeste pårørende har eller kan ha etter helselovgivningen (pasientrettighetsloven). Nærmeste pårørende Kan ha rett til informasjon i visse situasjoner, jf. pasrl. 3-3 Kan bidra til å bedre kommunikasjonen med pasienten, slik at pasienten kan anses for å ha samtykkekompetanse Har rett til å medvirke sammen med pasienten, dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse Skal motta (kopi av) avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse Skal ved helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienter som ikke har samtykkekompetanse, ha anledning til å uttale seg om hvorvidt pasienten ville ha samtykket til helsehjelpen, ut fra deres kjennskap til pasienten (såkalt antatt/presumert samtykke fra pasienten). Det som nærmeste pårørende opplyser skal journalføres.
Også ved Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg (etter kapittel 4A) skal det innhentes uttalelse fra pårørende om hvorvidt pasienten ville ha samtykket til helsehjelpen, ut fra deres kjennskap til pasienten. Har, i motsetning til hjelpeverge, ikke kompetanse til å forhindre at helsehjelp blir gitt. Helsepersonell kan beslutte at helsehjelp skal gis, selv om pårørende mener det motsatte. Skal underrettes om Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg etter pasientrettighetsloven kapittel 4A. Kan påklage vedtak om helsehjelp etter kapittel 4A Har i visse tilfelle rett til journalinnsyn for pasienten Står i en særstilling når det gjelder rett til å få opplysninger om at pasienten er innlagt. Når deres navn er oppgitt av pasienten kan man normalt legge til grunn at pasienten ikke har motforestillinger mot at opplysninger om innleggelse gis til nærmeste pårørende (med mindre pasienten klart motsetter seg dette). Her kan det naturligvis ikke forventes at studentene kan alle disse momentene. 2. Taushetsplikt Forklar og illustrer med eksempler hva som menes med betegnelsene/vilkårene som her er understreket i helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Vilkåret folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold regulerer hvilke typer opplysninger taushetsplikten gjelder. I Molven (kapittel 15 pkt. 2 nevner Molven opplysninger om: o Helse, sykdom, behandling, pleie- og omsorgsbehov o at man er pasient (innlagt for behandling eller dagpasient) o Følelsesliv, livssyn, religiøsitet, familie, hjemmeforhold og slektskap o Personlig økonomi Molven oppsummerer med at sykepleiere i hovedsak ikke kan bringe videre noe de får vite om pasienter. Alle opplysninger er personlige. Det er altså vanskelig å tenke seg unntak for individuelle opplysninger om pasienten Alle forhold som er helserelatert. Personlige forhold forhold som til en viss utstrekning er spesielt for den aktuelle personen. Herunder faller økonomiske forhold. Utgangspunktet bør være at man anser alle opplysninger som gjelder denne personen særskilt for å omfattes av taushetsplikten.
Enkelte opplysninger må likevel sies å være så generelle /gjelde så mange, at de ikke kan sies å være personlige forhold, som eksempelvis irritasjon over siste stortingsvalg Vilkåret i egenskap av å være helsepersonell viser til at det er rollen helsepersonell som begrunner og avgrenser taushetsplikt-situasjoner, og ikke arbeidsforholdet. Det å være helsepersonell ikke er noe man gjør, men noe man er. Det sentrale er hva som motiverer den som betror seg til helsepersonellet. Dersom vedkommende har rimelig grunn til å anta at vedkommende er helsepersonell og det er rollen som har motivert betroelsen, så har vedkommende fått vite om opplysningene i egenskap av å være helsepersonell. Det er ikke et krav om at helsepersonellet må være på jobb/i arbeid rollen er uavhengig av arbeidssituasjon. Begrunnelsen er at man ønsker at folk skal kunne betro seg til helsepersonell i tillit til at det de opplyser ikke formidles videre. Denne tilliten er beskyttelsesverdig uavhengig av om helsepersonellet er på jobb eller på fritiden. (Her er det på forelesningen trukket en parallell til øyeblikkelig-hjelp-situasjoner, der helsepersonell har plikt til å hjelpe etter helsepersonelloven 7, uavhengig av om man er på arbeid eller ikke). 3. Samtykke Gjør rede for hva samtykke er. Hva innebærer det om det foreligger eller ikke foreligger samtykke? På forelesningen er det vist til at samtykke er rettslig grunnlag/rettsgrunnlag/hjemmel for å gi helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven o 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. rettslig grunnlag for å videreformidle opplysninger som ellers er underlagt taushetsplikt. Samtykke er altså et unntak fra taushetsplikten. Videre at det foreligger Ulike former for samtykke, jf. pasrl. 4-2 1. Uttrykkelig (skriftlig eller muntlig) 2. Stilltiende / konkludent atferd den mest praktiske og vanligste formen. Man tolker vedkommendes atferd slik at den implisitt innebærer et samtykke 3. Presumert/antatt: Hva ville pas. Sagt dersom hun kunne ha sagt noe? Det er også fremhevet at samtykket må være gyldig for å være rettslig grunnlag for helsehjelp. Forutsetninger for at samtykket skal være gyldig er: 1. At pasienten har fått tilstrekkelig god og vidtrekkende informasjon om helsehjelpen og egen sykdomstilstand, og
2. at pasienten har samtykkekompetanse Samtykke kan trekkes tilbake til enhver tid pasienten er aldri bundet av sitt samtykke. Samtykke må være frivillig. Det er nevnt at det kan stilles ulike krav til samtykket avhengig av hvilken helsehjelp som gis. Det kan være at skriftlig informasjon som basis for samtykket er et krav for å akseptere samtykket som gyldig f eks ved alvorlige kirurgiske operasjoner med stor risiko. Kandidatene bør komme inn på skillet mellom pasienter som har og ikke har samtykkekompetanse. Her bør det presiseres at det for pasienter som har samtykkekompetanse, skal det svært mye til for at helsehjelp skal kunne gis dersom pasienten ikke samtykker. Det bør også gis uttelling om kandidaten kommer inn på hvem som har samtykkekompetanse og hva som skal til for at samtykkekompetanse bortfaller. Annerledes stiller det seg for pasienter som ikke har samtykkekompetanse. Her kan helsehjelp besluttes og gis selv om pasienten ikke samtykker. Kandidaten kan også komme inn på at andre enn pasienten i visse tilfeller kan samtykke (foreldre til barn, verge til umyndiggjorte). Hjelpeverge og pårørende spiller en viktig rolle i avgjørelsen av om det foreligger såkalt antatt/presumert samtykke hos pasienten.