Programrapport 2018 Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE)

Programrapport 2018 Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) Sammendrag Programmet har gjennom egne utlysninger av forskerprosjekter bygget kapasitet og dekket alle de tematiske prioriteringene i programmet med hovedtyngde på psykisk helse, men det er for tidlig å vurdere virkninger og effekter av disse prosjektene. Hovedtyngden av prosjektene er innenfor tiltaksforskning som er programmets hovedprioritering. Alle de prioriterte målgruppene i programmet er dekket med hovedvekt på barn og unge. Programmet stimulerer gjennom strukturelle føringer til forskning i, for og med kommunene. I 2018 lyste BEDREHELSE ut midler til institusjonsforankrede strategisk prosjekt (ISP) med en budsjettramme på 30-50 millioner kroner per prosjekt, med krav om en tilsvarende egenandel. Dette var et strategisk grep for å bygge kapasitet og struktur på folkehelseområdet. Tre ISPer ble innvilget innenfor sosial ulikhet, psykisk helse og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer. Brukermedvirkning, forskning i, for og med kommunene og bruk av data fra helseundersøkelser og registre har en sentral rolle i de innvilgete prosjektene. Alle de tre prosjektene som ble innvilget har intervensjonsstudier som deler av prosjektene. I overensstemmelse med HO21-strategien har programmet oppmerksomhet mot hele verdikjeden gjennom mat og helse, miljø og helse og antibiotikaresistens. Forsknings- og ressursinnsatsen innenfor antibiotikaresistens ble kartlagt i 2018 og er fulgt opp av en utlysning av én helse-nettverk finansiert av flere aktiviteter i Forskningsrådet. Internasjonalt har programmet bidratt til finansiering av en utlysning innenfor mat og helse i hele verdikjeden. I 2018 er hovedtyngden av prosjektmidlene i BEDREHELSE i UoH-sektoren (48,4 millioner kroner), dernest i instituttsektoren (27 millioner kroner) og noe i helseforetakene (4,4 millioner kroner). Det er en økning i antall doktorgradsstipendiater fra 2017 til 2018, særlig for kvinner. Det er noen færre postdoktorstipendiater tilknyttet prosjektene, antallet holder seg stabilt mellom årene. BEDREHELSE har i samarbeid med andre helseprogrammer lyst ut støtte til å arrangere nasjonale og internasjonale konferanser for å stimulere til forskning som inkluderer brukermedvirkning. Gjennom utlysninger har programmet stimulert til forskningssamarbeid med USA og gjennom en forsterkningsordning stimulert norske forskere til å ta større roller i prosjekter i EUs rammeprogram. BEDREHELSE har arrangert søkerseminar, oppstartsseminar for nye prosjektledere og på vegne av Forskningsrådet en konferanse med tema Trenger vi bedre datagrunnlag for forskning om sosial ulikhet i helse. Programmets overordnede mål og formål Hovedmålet for Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) er å fremme forskning og forskningsbasert innovasjon av høy kvalitet som kan bidra til bedre folkehelse, økt livskvalitet og redusert sosial ulikhet i helse. Utvikling og styrkning av tiltaksforskning er det høyest prioriterte forskningsområdet 1

til BEDREHELSE og det er et mål for programmet å bidra med forskning som kan danne grunnlag for nye og effektive nasjonale helsefremmende og forebyggende tiltak. Utvikling, implementering og evaluering av tiltak som kan bidra til bedre folkehelse, samt forskning som utføres i, for og med kommunene vil stå sentralt. Programmet vil gjennom strukturelle prioriteringer øke tverrfaglig, tverrsektorielt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid, samt deltakelse i konkurranse om finansiering fra EU. De systematiske og gjentatte helseundersøkelsene spiller en sentral rolle for å samle data om faktorer som påvirker helse og gir et godt utgangspunkt for helse- og næringsutvikling på området. Forskningen som finansieres skal ha en nytteverdi og inkludere brukermedvirkning i planlegging, gjennomføring og ved implementering av utviklede tiltak. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Programmet startet i 2016 med første utlysning samme år. De første prosjektene som fikk bevilgning startet opp i løpet av 2017 og det er derfor for tidlig å vurdere resultater fra BEDREHELSEs egne utlysninger. I BEDREHELSEs portefølje inngår prosjekter fra avsluttede program; Miljøpåvirkning og helse, Folkehelse og deler av porteføljen til programmene Psykisk helse- og Rusmiddelforskning og denne porteføljen inngår i nøkkeltallene bakerst i denne rapporten. Programmet hadde 64 pågående prosjekter i 2018. Ni av disse var forskerprosjekter som startet opp i 2018 som følge av programmets egen utlysning i 2017. 60% 40% 20% 0% 5,0 % 41,2 % 43,6 % 2,7 % 4,2 % 2,7 % 0,7 % 0,0 % Figur 1 viser en oversikt over forskningsaktivitet for BEDREHELSE, inkludert den porteføljen som programmet overtok fra tidligere program (ca. 1/3 av prosjektene). Figuren viser at hovedtyngden av forskningsaktiviteten er rettet mot primærforebygging av sykdom og forståelse av årsak, risiko og utvikling av sykdom som er i overensstemmelse med programplanen. Figur 1: Forskningsaktivitet BEDREHELSE 78 mill kroner I hovedmålet for BEDREHELSE er det inkludert at programmet skal bidra til å redusere ulikhet i helse. Eldre er en av programmets prioriterte grupper. Som eksempel på dette nevnes prosjektet Explaining health inequalities in an ageing population: Social pathways and linked lives, som startet opp i Folkehelseprogrammet. Resultatene fra prosjektet peker blant annet på at forebyggende tiltak, særlig de knyttet til sentrale overganger senere i livet, bør bygge på kunnskap om årsaker og mønstre i ensomhet og ekskludering for ulike sosiale grupper, inklusiv sosioøkonomisk status. Det blir viktig å følge med på hvordan nye reformer og planer i Norge som for eksempel pensjonsreformen og/eller samhandlingsreformen bidrar til å redusere, eller evt. øke sosiale helseforskjeller i eldre år. 2

Tema-, fag, sektor- og næringsområder Gjennom de to breddeutlysningene i programmet i 2016 og 2017 har det vært mulig å finansiere prosjekter innenfor alle de tematisk prioriterte områdene. I 2016 var intervensjonsforskning vektlagt, i 2017 var det hovedvekt på årsaksforskning. Samspillet mellom individ og miljø for helse og livskvalitet Miljøfaktorer, blandingseffekter, helseeffekter av Kommunen som arena og aktør i helsefremmende og Forebygging av ikke-smittsomme sykdommer Tematiske prioriteringer (mill.kr) Sosial ulikhet Rusmiddelbruk og avhengighet Psykisk helse Overganger i livet og sårbare livsperioder og Nevrodegenerative sykdommer Fysisk aktivitet, stillesitting og kosthold Antibiotikaresistens 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 2017 2018 Figur 2 Beløp per år fordelt på tematiske prioriteringer i prosjekter med oppstart i 2017 og 2018 Psykisk helse er det best dekkede tematiske området. Miljøfaktorer og blandingseffekter er svakere dekket slik figuren viser, men programmet har også deltatt med 10 millioner i en fellesutlysning med MILJØFORSK og prosjektene som ble innvilget der er ikke inkludert i denne figuren. BEDREHELSE har ingen egne forskerprosjekter innenfor antibiotikaresistens, men har administrert en bilateral utlysning med India innenfor antibiotikaresistens, og det er prosjekter fra denne utlysningen som er synliggjort i figur 2. I tråd med HO21-strategien arbeider programmet med sektorovergripende innsats innenfor helse og miljø, mat og miljø og antibiotikaresistens. På oppdrag fra Forskningsrådet ble forsknings- og ressursinnsatsen innenfor antibiotikaresistens kartlagt av NIFU i 2018. Rapporten viste at hovedtyngden av forskningen er innenfor diagnostikk og behandling, og at det er lite samarbeid mellom forskere innenfor human helse og dyrehelse. Én helse-perspektivet er viktig for å øke kunnskapsgrunnlaget om antibiotikaresistens. Som en oppfølging lyste programmet i samarbeid med andre relevant aktiviteter i Forskningsrådet ut midler til én helse-nettverk i 2018 og det arbeides med en koordinert satsing på antibiotikaresistens. 3

Målgrupper (mill.kr) Unge Minioriteter Kvinner Eldre Barn 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 2017 2018 Gjennom de innvilgede prosjektene er alle målgruppene i programmet dekket, med hovedtyngde på barn og unge. Ett av prosjektene som startet opp i 2018 The Impact of Quality in Kindergarten for Better Mental Health in Children: A Norwegian Survey-Registry Linkage Study (MoBaKinder) - har som delmålsetning å studere om kvaliteten på barnehagetilbudet har større betydning for noen grupper barn som for eksempel barn fra familier med lav sosioøkonomisk status eller som begynte i barnehagen med utviklingsforsinkelser. Prosjektet vil kunne identifisere kjennetegn ved barnehager som kan fremme god psykisk helse og livskvalitet hos barn. Figur 3 Målgrupper i prosjekter med oppstart i 2017 og 2018 Forskningsart Årsaker Tiltak/Intervensjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 2017 2018 Figur 4 Forskningsart for prosjektene med oppstart i 2017 og 2018 I tråd med programplanen har tiltaksforskningen fått mest midler slik figur 4 viser. To av prosjektene i BEDREHELSE finansieres gjennom satsingen spillproblemer. Ett av disse avsluttes våren 2019 og det andre prosjektet starter siste halvår 2018. I prosjektet "Video game addiction - epidemiology, mechanisms and prevention" ved UiB, som avsluttes våren 2019, har det vært antatt at belønning gitt i spill kan bidra til overdreven spilling, men de fant at utsatt vs. umiddelbar tilbakemelding/forsterkning ikke hadde differensiell effekt. Generelt var det å vinne assosiert med større sug og mindre anger. Forskningskapasitet BEDREHELSE er et handlingsrettet helseprogram som i all hovedsak finansierer anvendt forskning. Programmet stimulerer gjennom strukturelle føringer til samarbeid på tvers av fag og sektorer. Nøkkeltallene viser at hovedtyngden av prosjektene er ledet fra UoH-sektoren (48,4 millioner kroner i 2018) og instituttsektoren (27 millioner kroner i 2018), det er samarbeid med helseforetak (4,4 millioner kroner), og også noe samarbeid med næringslivet i prosjektene. 4

Prosjektene dreier seg om samfunnsutfordringer knyttet til ulike områder i samfunnet. Som eksempel på prosjekter kan nevnes mental helse i barnehagen, risikofaktorer for spilleproblemer, årsaken til ulikhet i helse longitudinelle studier, sosioøkonomiske forskjeller i vektutvikling blant unge, helse, modenhet og kjønnsforskjeller i utdanning og hvordan bakterier fra munnhule og innemiljø påvirker lungehelse over tid. Gjennom utlysningene har programmet bidratt til bygging av kapasitet i hele bredden av programplanen. Programmet stimulerer gjennom strukturelle føringer til forskning i, for og med kommunene. I figur 2 Tematiske prioriteringer innenfor innvilgede prosjekter med oppstart i 2017 og 2018 fremgår det at kommunene er representert som arena og aktør i prosjektene. Kjønnsbalansen er 50-50 for prosjektledere i programmet, henholdsvis 31 kvinner og 33 menn i 2018, for kvinner er dette er markant økning fra 2017. For å bygge kapasitet og kontinuitet er det viktig for forskningen at prosjektene inkluderer stipendiater. Nøkkeltallene viser at i de 64 prosjektene som løper i 2018 er det til sammen 52 stipendiater. Det er en økning i antall doktorgradsstipendiater for kvinner fra 2017 (15) til 2018 (27), mens antallet mannlige doktorgradsstipendiater ligger stabilt lavt på fem. Postdoktorstipendiater i programmet er jevnt fordelt på kjønnene, se nøkkeltall bakerst. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad BEDREHELSE stimulerer til transdisiplinær forskning som tar i bruk hele bredden av faglige perspektiver og som involverer aktører fra ulike vitenskapelige disipliner og sektorer i og utenfor akademia. Det er krav om brukermedvirkning i prosjektene, dette vil på sikt bidra til å styrke forskningens samfunnsrelevans og bidra til raskere implementering av forskningsresultater. Programmet har et bredt nedslagsfelt, og erfaringene fra de første utlysningene viser at konkurransen er høy og kvaliteten svært god. Søknadene til institusjonsforankrede strategiske prosjekter i 2018 hadde gjennomgående høy kvalitet. Til denne utlysningen var det naturlig nok færre søknader (24) enn innenfor de to foregående breddeutlysningene, hele 50 prosent av søknadene ble vurdert til karakteren 5 eller bedre. Innenfor budsjettrammen var det mulig å bevilge midler til tre av prosjektene. I 2016 og 2017 lyste programmet ut forskerprosjekter for inntil 15 millioner kroner per prosjekt. Dette beløpet har vært høyere enn det som har vært lyst ut på den åpne arenaen og det kan ha medført at noen forskere har rettet seg mot programmet som har gitt større mulighet for fullfinansiering. Som følge av de strukturelle prioriteringene i programmet kan dette ha dreiet noe av forskningen slik at den har blitt mer relevant for helsefremme og forebygging. Den vitenskapelige publiseringen har holdt seg stabilt i 2017 og 2018. At det foreløpig er kun 60 artikler knyttet til 64 prosjekter henger sammen med at flere av de nye prosjektene i BEDREHELSE har startet relativt nylig og derfor ikke har kommet i gang med publiseringen. Internasjonalt samarbeid Programmet stimulerer til kvalifisering og mobilisering internasjonalt. Dette omfatter både det europeiske forskningsområdet (ERA), inkludert Horisont 2020, europeiske fellesprogrammer (JPI-er) og europeiske forskningsnettverk (ERA-NET) og andre internasjonale aktiviteter som deltakelse i NordForsks program for Helse og Velferd og bilateralt samarbeid. Programmet har i 2018 bidratt til finansiering av en utlysning innenfor JPI Mat og helse i hele verdikjeden og en i ERA-NET NEURON. I samarbeid med BEHANDLING lyste BEDREHELSE ut midler for å stimulere til norsk-amerikansk samarbeid i søknader til National Institute of Health (NIH). Hvert av programmene bidro med 30 millioner og BILAT bidro med 10 millioner kroner. Det var 29 søknader, tolv av disse fikk garanti om støtte. 5

Programmet har også en løpende utlysning av utenlandsstipend for stipendiater som er finansiert av programmet, her mottok vi ingen søknader i 2018. For å stimulere til å ta større roller i internasjonalt samarbeid har programmet bidratt med midler til en forsterkningsordning for innvilgede EU-prosjekter innenfor helse som er tematisk relevante for programmet. Det har vært innvilget tre slike prosjekter i løpet av året; tilknyttet EU-prosjektene RECAP barn og voksne født premature, EMPHATIC -en virtuell coach for å forbedre uavhengig og sunt liv for eldre, BACK-up -sammenhengen mellom fysisk adferd og kroniske rygg og nakkeplager. I alle utlysningene og spesielt i utlysningen i 2018 ble oppbygging av langsiktig samarbeid med sterke nasjonale og internasjonale nettverk vektlagt. Nøkkeltallene viser at internasjonalt prosjektsamarbeid har en vesentlig økning fra 2017 til 2018. Internasjonalt forskningssamarbeid styrker nettverk, utvikler norske forskningsmiljøer og fører til koordinering og samordning av nasjonal og internasjonal forskning. Forsknings- og innovasjonssystemet Utlysningen i 2018 av institusjonsforankrede strategiske prosjekter (ISP) var et strategisk grep for å styrke struktur og kapasitet på folkehelsefeltet. Utlysningen var i hele programmets bredde med hensikt å utvikle sterke forskningsmiljøer som kan bidra til å danne grunnlag for nye og effektive nasjonale helsefremmende og forebyggende tiltak. Det var mulig å søke om 30-50 millioner kroner over en femårsperiode, dette forutsatte tilsvarende egenfinansiering fra institusjonene. Det var kun mulig å finansiere tre prosjekter innenfor budsjettrammen. Forskningen i de utvalgte prosjektene er innenfor flere av programmets tematiske prioriteringer som sosial ulikhet i helse, psykisk helse, fysisk aktivitet, alkohol, stillesitting, kosthold og forebygging av ikke-smittsomme folkesykdommer. Brukermedvirkning, forskning i, for og med kommunene og bruk av data fra helseundersøkelser og registre har en sentral rolle i de innvilgete prosjektene. Alle de tre prosjektene som ble innvilget har intervensjonsstudier som deler av prosjektene. Prosjektene ledes fra henholdsvis Oslo, Trondheim og Tromsø og har nasjonale og internasjonale partnere. Partnerne representerer akademia, kommunesektoren, interesse- og brukerorganisasjoner. Alle prosjektene inkluderer stipendiater som et ledd i å styrke rekruttering og kompetanse for forskningsfeltet. Hovedtyngden av BEDREHELSEs portefølje er i Oslo og Akershus, med Vestlandet som nummer to og med noen få midler fordelt på de øvrige landsdelene, se nøkkeltall bakerst i rapporten. Kommunikasjon og rådgivning Programmet arrangerte i februar 2018 et åpent søkeseminar ved universitetet i Bergen i samarbeid med BEHANDLING, HELSEVEL og NCP for EU-helse. Arrangementet ble "strømmet" slik at det var tilgjengelig for forskere fra hele landet. Programmet arrangerte også et oppstartsseminar for prosjektlederne med nye prosjekter i 2018 for å skape en god dialog med programstyret og en samspillsarena for forskningsmiljøene finansiert av programmet. I samarbeid med BEHANDLING og HELSEVEL har programmet lyst ut støtte til å arrangere nasjonale og internasjonale konferanser. Til sammen er 39 søknader mottatt i de to utlysningene, 17 søknader ble bevilget. Etter initiativ fra programmet avholdt Forskningsrådet i november en konferanse med temaet Trenger vi et bedre datagrunnlag for forskning om sosial ulikhet i helse. Konferansen samlet over 120 6

deltakere. Johan P. Mackenbach presenterte ny forskning som viser at det er økning i sosiale helseulikheter i Norge særlig blant kvinner sammenlignet med andre nordiske og europeiske land. Foredragsholderne pekte på at det er viktig at Norge gjør grep for å finne løsninger for å redusere ulikhetene og at det er behov for nye data som kombinerer genetisk og sosial informasjon over flere generasjoner, som samtidig drar nytte av de gode datakildene som Norge allerede har. Programmets nettside og nyhetsbrev formidler relevant informasjon for programmets brukere, både fra programmet og gir informasjon om mulighet for å delta i internasjonale utlysninger på feltet. Oversikt over og sammendrag for samtlige prosjekter finansiert av programmet finnes i Forskningsrådets prosjektbank. Inntekter og overføringer Programmet er i hovedsak finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, men har også midler fra Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kulturdepartementet. De to første årene hvor programmet hadde utlysninger på tvers av hele programplanen var det et stort søknadstilfang, men midlene strakk bare til for ca. 7 prosent av søkt beløp. Mange av prosjektene som ble avslått kunne ha vært støttet dersom det hadde vært mer midler tilgjengelig. Utlysningen i 2018, hvor det ble lyst ut store institusjonsbaserte strategiske prosjekter med krav om egenfinansiering, ble søknadstilfanget naturlig nok lavere og innvilgelsesprosenten ble 13,6. Det er en utfordring at prosjektene starter opp sent på året, dermed blir det lavt forbruk det første året etter utlysning. Til tross for at hele beløpet er bevilget gjør lavt forbruk det første året at relativt store beløp overføres fra et år til et annet (selv om midlene er disponert). Programmet bidrar til tverrsektorielt samarbeid innenfor mat og helse, miljø og helse og antibiotikaresistens og BEDREHELSE ser at det er behov for å styrke det tverrsektorielle arbeidet ytterligere med økning i sektorovergripende midler fra Kunnskapsdepartementet. Finansiering av forskning og innovasjon om folkehelse, spesielt effekt av tiltak på de respektive sektorene, ligger i flere departementer, flere enn de som finansierer programmet i dag. Barn og unge er prioriterte grupper i programmet. Temaer knyttet til barnehager, ernæring, fysisk aktivitet og helsefremmende forskning som forebygging av overvekt og mental uhelse er temaer relevante for barn og unges oppvekst- og levekår og kunne vært finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Lenker til annen relevant informasjon BEDREHELSE i prosjektbanken. NIFU rapport 2018: Norsk forskning på antimikrobiell resistens: Kartlegging av FoU-ressursinnsats og vitenskapelig publisering 7

8

9

Antall avlagte doktorgrader 2017 2018 3 1 1 0 Programstyre/fagkomité Rolle Navn Sektor Leder Pål Kraft UoH Medlem Else-Marie Løberg Helseforetak Medlem Lars Rylander UoH, SE Medlem Nancy Pedersen UoH, SE Medlem Terje A Eikemo UoH Medlem Pernille Due UoH, DK Bruker Anne-Grete Terjesen Bruker Else Jorunn Saga Medlem Sissel Lyberg HOD Observatør Jan Sigurd Røtnes Helsedir. Vara Kristian Hveem UoH 10