Somatisk helse Helserisiko ved bruk av illegale rusmidler Hepatitt c-strategien Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune
Alvorlig illegal rusbruk bare i de «store» byene? Sprøytebruk Vi ser for oss «plata» i Oslo Hvem bruker illegale rusmidler hos oss? Blikk også utenfra de store byene
Fra brukerplankartlegging for noen år siden..
Somatisk helse og rus økt fokus Rusfeltet inn i helsevesenet økt fokus på somatikk over tid? Overdoseproblematikk og sykelighet Somatisk helse som en del av pakkeforløp: «Forventet levealder er 15 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer sammenlignet med befolkningen for øvrig. I tillegg til økt forekomst av unaturlig død i gruppen, kan overdødeligheten i stor grad tilskrives somatiske sykdommer»
Somatisk helse hos pasienter ved en ruspoliklinikk 119 menn og 36 kvinner (2009 2012 Sykehuset Levanger) Alkohol foretrukne rusmiddel for 110 pasienter Gjennomsnitt 4,2 sykdomsdiagnoser per pasient Vanligst: tannsykdom, sykelig overvekt, hypertensjon, hjertesykdom, diabetes, kols/astma 12 % anga dårlig kontakt med fastlege Dalen,E, Holmen, J, Nordahl H, Somatisk helse hos pasienter ved en ruspoliklinikk, Tidskr Nor Legeforen nr 2 2015, 135, 127-31
Rusavhengige høy sykelighet og dødelighet Personer med alvorlig rusavhengighet har økt sykelighet og dødelighet Vanskelig å angi eksakt mortalitet (dødelighet) da dødsfall ofte ikke vil registreres knyttet til bruk av rusmidler Årlig mortalitet blant injiserende opioidbrukere 3 4 % (Bretteville-Jensen A, Ødegård E. Injeksjonsmisbrukere i Norge. SIFA rapport 4, 1999.Oslo SIFA)
WHO - Risikofaktorer
Pasienter i LAR har mange helseproblemer økt dødelighet
To nye studier om dødelighet Personer i LAR i perioden 2014 15 200 registrerte dødsfall over 2-årsperiode Gjennomsnittsalder ved død var 49 år og ¾ av de døde var menn. Samlet dødelighet i LAR på 1,4% «Mortality and causes of death among patients with opioid use disorder receiving opioid agonist treatment: a national register study» Bech et al. BMC Health Services Research (2019)
Somatisk sykdom dominerer Somatiske dødsårsaker dominerte (45%) Overdosedød (42%) Plutselig/voldelig død (12%) En rekke ulike somatiske sykdommer som inkluderer lungesykdom, leversykdom og nyresykdom, inklusive kreft, var nokså hyppig forekommende. Somatiske dødsårsaker var vanligere med økende alder.
Oppfølging av en gruppe personer i behandling fra 1997-98 Høy dødelighet snittalder på de døde 55 år 1/3 av deltakerne var døde 18 år etter første måling Somatisk sykdom vanligste dødsårsak blant pasienter med alkoholmisbrukslidelse Overdose vanligst blant pasienter med blandingsmisbruk Mortality, cause of death and risk factors in patients with alcohol use disorder alone or polysubstance use disorders: a 19-year prospective cohort study, Hjemsæter et. Al., BMC Psychiatry volume 19, Article number: 101 (2019)
Rusavhengighet sammensatt problem
Narkotika relaterte skader og problemer Fra SIRUS-Rapport 3/2010 Skader og problemer forbundet med alkohol, narkotika og tobakk (Storvoll, Rossow, Moan, Norstrøm, Scheffels, Lauritzen) Gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur narkotikarelaterte skader: Overdoser Andre akutte skader som ulykker, vold og sucidal atferd Ikke- smittsomme somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og ulike smertetilstander Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV ( Babor m.fl.)
WHO Alkohol - størst dokumentert helserisiko
Ulike grunner til økt risiko ved rusbruk Rusmiddelet er årsak til sykdom/skade Eks. overdose Rusmiddelet gir en økt risiko Eks. pankreatitt (alkohol 25 % tilskrivbar risiko) Måten det tas på risiko injisere Eks. Hepatitt c, venetrombose (blodpropp) Måten man lever på ernæring/dårlig boforhold sosial marginalisering bidrar til nedsatt motstandskraft Manglende oppfølging av sykdom underbruk av helsetjenester Annen kronisk sykdom blir «farligere» Overhyppighet av psykiatrisk sykdom - komorbiditet
Alvorlig sykdommer og skader hos rusavhengige Overdoser Skader/ulykker Psykisk lidelse/sykdom Infeksjoner og skader etter injeksjon Blodsmitte (Hepatitt, HIV) Hjerte-kar og lunge sykdom Tannhelseproblemer Gynekologiske problemstillinger Manglende oppfølging av annen sykdom der rus også kan være en medvirkende årsak
Rusbruk og infeksjoner Knyttes ofte til injiseringen bomskudd Antakelig også vevsirritasjon/allergisk/toksiske reaksjoner Huden kan være inngangsport for alvorlige lokale og systemiske infeksjoner
Injisering av rusmidler Alt kan injiseres En del stoffer må løses opp Blandes med for eksempel sitron, askorbinsyre- vevsirriterende
Typisk infeksjon- bomskudd
Infeksjoner er vanlig Rusavhengige behandler ofte mye hudbetennelser selv - De oppsøker helsevesenet når egen behandling ikke har lykkes Kan utvikles til mer omfattende betennelser Skadede årer gir dårligere sirkulasjon/hevelse Utgangspunkt for systemiske infeksjoner Sepsis («blodforgiftning») Lungebetennelser empyem og lungeabscesser Hjerteklaffbetennelser (endocarditt) Betennelse i bein, mellomvirvelskiver o.l. (osteomyelitt, diskitt)
Også en del mer spesielle infeksjoner Amyloidose Nyresvikt sannsynligvis resultat av mange infeksjoner Mars 2016: 23% av dialysepasientene på Ullevål har en rusavhengighet Sjeldnere infeksjoner som tuberkulose, tetanus (stivkrampe), botulisme, miltbrann Epidemier tette miljøer, rask spredning av infeksjoner, nedsatt motstandskraft.
Hepatitt A
Smitte via sprøyter/blod HIV Hepatitt B Hepatitt C NB! Gratis vaksine hepatitt a og hepatitt b for personer som injiserer rusmidler
HIV i Norge
Hepatitt B
Hepatitt B
Hepatitt c Viruset oppdaget i 1988, test fra 1989 Sykdom som i stor grad er knyttet til rusmiljøet 70 80 % av de som injiserer rusmidler har antistoff mot hepatitt c virus
Hepatitt c antistoff hos rusmiddelmisbrukere Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 563-6 Tidsskrift for Den norske legeforening
Risikofaktorer for hepatitt c-smitte blant sprøytemisbrukere Studie i Oslo 81% Anti-HCV Hepatitt C assosiert med: alder>34 år Varighet misbruk>5 år debutalder<20 år Deling av sprøyter og dose fra fellssprøyte Injisering i fengsel Heroin som foretrukket rusmiddel (Dalgard, O et al. Risikofaktorer for hepatitt C-smitte blant sprøytemisbrukere Tidsskr Nor legeforen nr. 2, 2009; 129: 101-4)
Smitte av hepatitt c Gjennom deling av sprøyter Gjennom deling av kokekar, skyllevann og filter blant personer som injiserer rusmidler ved stikkuhell (transmisjonsrate 3 5 prosent) og kuttskader Gjennom forurensete blodprodukter (som ikke er undersøkt/testet for smitte) Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel (transmisjonsrate 4-10 %) Keisersnitt beskytter ikke mot smitte. Hepatitt C overføres ikke ved amming Ved behandling (inkludert tannbehandling) med ikke sterile kirurgiske instrumenter Ved annen blodkontakt som for eksempel ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste Ved tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold Ved deling av snifferør ved sniffing av pulver (kokain og lignende stoffer) når seksuell praksis kan medføre slimhinneskader i endetarm eller anus Blant menn som har sex med menn spesielt HIV positive eller de som bruker PrEP
Hepatitt c Mange har antistoff mot hepatitt c Ikke alltid en aktiv infeksjon viktig å avklare med test Direktevirkende antivirale legemidler gjør 95 % av pasientene varig virusfrie etter 12 ukers behandling Alle skal nå få tilbud om behandling
Skader knyttet til Injisering tromboembolisk sykdom («blodpropp») Årebetennelser/tromboflebitter Dyp vene trombose i bein og bekken (arm) Åreskader Septisk tromboflebitt Lungeemboli (blodpropp i lungen)
Hjerte- lunge sykdom Gjentatte lungebetennelser, flere røyker KOLS Økt risiko for akutt og kronisk hjertesykdom hos amfetaminbrukere (også kokain) Høyt BT Hjerteinfarkt Aortasykdom Underliggende hjerte sykdom ekstra risiko Mindre risiko ved andre rusmidler kan gi arytmier
Tannhelseproblemer Svært mange rusavhengige har problemer med tennene/tannkjøtt/munnhule Kombinasjon av rusmiddelskade, dårlig tannhygiene, dårlig ernæring, mangelfull oppfølging og behandling Fører til: Dårlig ernæring Smerter Infeksjoner inngangsport for alvorlige infeksjoner Gjør rehabilitering vanskeligere
Gynekologiske problemstillinger Kvinnene i rusmiljøet er ofte vanskeligere å nå Ubeskyttet sex prostitusjon? Utsatt for infeksjoner Følger ikke opp anbefalte kontroller Mange har opplevd overgrep - gjelder også menn NB! Tilbud om prevensjon
Hvorfor risiko? Rus kamuflerer symptomer mistolkes Brukerne selv relaterer symptomer til rus/abstinens Vanskelig forhold til helsevesenet og visa versa? Prioriterer ofte ikke penger/tid til å oppsøke helsevesen Ikke penger til medikamenter Vanskelig for å følge opp behandling
Flere risikofaktorer Rusmiddelet som helseskade Sosial ulikhet og helse Røyking Fysisk aktivitet Ernæring Underernæring Feilernæring Overvekt
Rus og ernæring 20% av kvinnene var moderat undervektig 7 % alvorlig undervektig 3% av mennene var moderat undervektig Sammenheng med antall måltider per dag og om de hadde vært inne i behandling 64 % oppga at de kunne spist mer om de hadde tilgang på mat 40% lagde aldri et varmt måltid selv Få oppnådde anbefalt inntak av de viktigste næringsstoffene Mellom 70 100 % hadde lavere inntak av vitamin A,B,C,D og E og mindre selen og jern enn anbefalt Mange hadde ikke tid/mulighet til å bruke organiserte mattilbud på grunn av åpningstider. Den maten de skaffet selv var ofte dårligere ernæringsmessig Mone Eli Sæland: Eating on the Edge. A study focusing on dietary habits and nutritional status among illicit drug addicts in Oslo, Norway.2014
Rus og fysisk aktivitet Pasienter med rusavhengighet har nedsatt utholdenhetskapasitet høyere risiko for hjertekar sykdom og annen livsstilssykdom enn generell befolkning 15-20 år kortere levetid enn generell befolkning Høyintensitivitets trening i rusbehandling (3 ganger i uka - 8 uker) bedret kapasitet så mye at risiko ble betydelig redusert ( målt ved max O2 opptak) Biomed Res Int. 2014;2014:616935. doi: 10.1155/2014/616935. Epub 2014 Mar 2. High-intensity interval training in patients with substance use disorder. Flemmen G, Unhjem R, Wang E.
Summen av mange faktorer Rusmidlene i seg selv gir risiko Livsstil gir risiko Dårligere bolig, ernæring osv. Mindre tilgang på forebyggende tjenester? Mindre tilgang på helsetjenester? Mindre kontinuitet i oppfølging?
Hepatitt 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet 2018: Alle med hepatitt C skal få tilgang på behandling Revidert nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023
Nasjonal strategi mot hepatitter
Hepatitt c Redusere forekomsten av Hepatitt C med 90% innen utgangen av 2023 (sammenliknet med 2018) Ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syke forårsaket av Hepatitt C virus
Meldte tilfeller av Hepatitt c
Unge med Hepatitt c
Implementeringsplan for eliminering av Hepatitt c som folkehelseproblem Nasjonale faglige råd finnes på Helsedirektoratet Målgrupper for implementeringsplanen: Landets kommuner RHFene Frivillige organisasjoner Kompetansesentrene for rus Fylkesmennene Media
Ansvars- og oppgavefordeling Forebygging: Kommunene og staten, samarbeid med frivillige Diagnostikk og behandling: Helseforetakene og kommunehelsetjenesten Overvåking: Folkehelseinstituttet og kommunene
Kommunene skal tilby informasjon om smitteforebyggende tiltak, diagnostikk og behandling (eventuelt henvisning til spesialisthelsetjenesten) ha ordninger som gjør brukerutstyr (sterile sprøyter, kanyler og røykefolie) for injeksjon gratis og enkelt tilgjengelig for alle injiserende stoffmisbrukere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Dette forebygger smitte med alle blodbårne sykdommer. tilby injiserende rusmiddelbrukere gratis vaksine mot hepatitt A og B dersom de ikke er smittet. i samarbeid med helseforetakene sørge for at alle som diagnostiseres med kronisk hepatitt C får et adekvat behandlingstilbud.
Viktige spørsmål i kommunen Hvordan organisere tilgang på brukerutstyr? Hvordan sikre god informasjon om hepatitt C? Hvordan få til testing/diagnostisering og henvisning? Hvordan få til gjennomføring av behandling?
Gir rusavhengige blaffen i helsa? Opptatt av helse Bekymret for risiko Ønsker oppfølging av helseplager God inngangsport til kontakt Syke rusavhengige oppfører seg ikke vesentlig annerledes enn andre syke. De oppsøker helsevesenet og gir korrekte opplysninger om helseplager
Helhetlig tilnærming Hvordan tenke forebygging/egenmestring også for denne brukergruppen? Fokus på somatisk helse Har økt risiko for sykdom og død Hvordan tilrettelegg for gjennomføring av behandling?
Forebygging..