Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse i tre trinn: 1. Finne riktig faktum hva er situasjonen? 2. Finne rettsregelen hva er regelen? 3. Bruke rettsregelen på faktum hva innebærer regelen for vår situasjon? Konsentrerer oss om trinn 2 1
Hva er juridisk metode? Finne rettsregelen Hvorfor? For å løse rettsspørsmål på riktig måte Metoden alle jurister og andre rettsanvendere bruker Men ikke alltid samme svar Hva er en rettsregel? Rettsregelen er den regelen man kommer fram til ved bruk av metoden Rettsregelen er produktet av flere rettskilder Mao. rettskildene gir råstoffet til rettsregelen Billedlig: rettskildene er ingrediensene i rettsregelen Vi må tolke rettskilder for å komme frem til rettsregelen 2
Hva er en rettsregel? (forts.) Forarbeider Lovtekst Rettspraksis Rettsregel Essensielt å forstå at: Lovteksten rettsregelen 3
Men lovteksten vil ofte gi svaret: Rettsspørsmål: Trenger man konsesjon for å bygge et anlegg for energiproduksjon? Energiloven 3-1 første ledd Lovteksten gir svaret Rettsspørsmål: Trenger Staten konsesjon for å bygge et vannkraftverk? Vassdragsreguleringsloven 2 første ledd bokstav c Lovteksten gir svaret Rettskildene Inndeling i syv rettskilder (tradisjonell inndeling): 1.Lovtekster 2.Lovforarbeider 3.Rettspraksis (dvs. dommer) 4.Internasjonale forpliktelser 5.Sedvanerett og annen praksis 6.Rettsoppfatninger/juridisk teori 7.Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet) 4
Jakten på rettsregelen - tre hovedspørsmål Hva er de relevante rettskildene? 1. Relevans Hva kan man slutte fra rettskildene? 2. Slutning/tolkning Hva er vekten av de ulike rettskildene 3. Vekt Hvilke rettskilder er relevante? Hvorfor er disse kildene relevante? Vedtatt i demokratiske prosesser En del av det demokratiske systemet Hvilke rettskilder er relevante når man arbeider med vassdragsretten? I prinsippet alle Avhenger av hvilke rettsspørsmål man skal løse 5
Spesielle metodeutfordringer i energiog vassdragsretten Lover som supplerer hverandre: Vassdragsreguleringsloven 1917 Industrikonsesjonsloven 1917 Energiloven 1990 Vannressursloven 2000 Plan- og bygningsloven 2008 Eldre lovgivning, mange lovendringer: Vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven fra 1917 Vanskelig tilgjengelige rettskilder Kan kommuner få dekket utgifter til juridisk bistand i revisjonssaker? Ja, men hvordan finne svaret? Vassdragsreguleringsloven 6 om ny konsesjon: «Utgifter til nødvendig juridisk ( ) bistand ( ) erstattes av søkeren.» Lovteksten omfatter ikke dekning av utgifter ved revisjon av en eldre konsesjon LVK ba i 1993 departementet om en avklaring Svar fra departementet: «ingen prinsipielle hensyn som tilsier at bestemmelsen ikke skal kunne brukes også ved revisjon.» Altså et rettsspørsmål det er vanskelig å løse selv om man bruker juridisk metode I dag: Lagt til grunn som gjeldende rett av OED i retningslinjene 6
Hvordan finne rettskildene? Det vanskelige er ofte å finne de relevante rettskildene Lovdata.no Lover, forskrifter, forarbeider, dommer, internasjonalt stoff Rettsdata.no Regjeringen.no Bruk tid på å lære hvordan man f.eks. bruker Lovdata Gjennomgang av rettskildene enkeltvis 1.Lovteksten 2.Lovforarbeider 3.Rettspraksis (dvs. dommer) 4.Internasjonale forpliktelser 5.Sedvanerett og annen praksis 6.Rettsoppfatninger/juridisk teori 7.Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet) 7
Hva er lovteksten? 1. Lovteksten Den skrevne, vedtatte teksten i Grunnloven, lov, forskrift Lovteksten er det naturlige utgangspunktet for å finne rettsregelen Demokratiske hensyn Innrettelseshensyn Lovteksten bør som hovedregel tillegges mye vekt 1. Lovteksten (forts.) Ikke alltid det foreligger lovtekst: Etablere regelen basert på øvrige kilder ulovfestet rett Noen ganger kreves lovhjemmel: Legalitetsprinsippet: «Inngrep i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov.» Tollbetjenten må ha lovhjemmel for å undersøke kofferten din etter hjemkomst fra Bolivia Straff 8
1. Lovteksten (forts.) Lovteksten må tolkes Utgangspunktet er en naturlig språklig forståelse av ordlyden Men noen ganger ikke bokstavelig: «Kongen», som Grunnloven 12 om valg av Regjeringen: «Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere.» 1. Lovteksten (forts.) Eksempel fra plan- og bygningslovens kapittel om reguleringsplan: 12-1 «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan.» Lovteksten ikke tilstrekkelig må også benytte andre kilder for å presisere innholdet 9
Glem aldri: Lovteksten er Gud blant rettskildene Flere typer: NOU Ot.prp./Prp. L 2. Lovforarbeider Stortingskomiteens innstilling til Stortinget Fra «eksperter» til politikk Departementets lovforslag til Stortinget ofte mest relevant Sjelden store endringer i komiteen Forarbeidene har generelt mye vekt 10
2. Lovforarbeider (forts.) Typisk norsk å «lovgi» i forarbeidene Dvs. at forarbeidene supplerer lovteksten og ofte er helt nødvendige for å finne rettsregelen Teksten i forarbeidene må også tolkes Et eksempel fra forarbeidene til Plan- og bygningsloven til 12-1, Ot.prp. nr. 32 (2007-2008): «Vurderingen av hva som er «større byggeog anleggsarbeider» må bero på en konkret vurdering ut fra de forhold som gjør seg gjeldende på stedet og i saken.» «Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultur- eller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter. Normalt vil bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder være å anse som større bygge- og anleggsarbeider ( )» 11
3. Rettspraksis Domstolene avgjør konkrete rettstvister og tar stilling til rettsspørsmål Domstolene: Tingrettene Lagmannsrettene Høyesterett En dom har betydning som rettskilde der den tar stilling til et lignende rettsspørsmål 3. Rettspraksis (forts.) Det er særlig høyesterettsdommer som tillegges mye vekt Dommene finner man blant annet på Lovdata Hva i dommen er relevant? Domstolens premisser Domskonklusjonen Rettspraksis som rettskilde har betydelig vekt Rettspraksis kan sette til side en klar lovtekst fordi dommeren har funnet andre rettskilder mer tungtveiende, men det er sjelden 12
4. Internasjonale forpliktelser Konvensjoner, traktater, erklæringer og avtaler mellom land Ofte implementert i norsk rett EØS-avtalen EØS-loven Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen menneskerettsloven Stiller krav til utforming av norsk rett Overvåkingsorganer og domstoler 4. Internasjonale forpliktelser (forts.) EFTA-domstolen: Avsa dom i 2007 om at hjemfallsordningen måtte endres fordi den stred mot EØS-avtalen Lov om offentlige anskaffelser: Direkte implementering av EU-direktiv EØS-avtalens statsstøtteregler: Stiller krav til kommunenes forvaltning av konsesjonskraften De internasjonale forpliktelsene er ofte inntatt direkte i loven og er dermed «lovtekst» 13
5. Sedvanerett og annen praksis Vanlig på det tingsrettslige området: Allemannsretten Sedvanerett kan danne grunnlag for lov Hevdslova På legalitetsprinsippets område holder ikke sedvane: statlige inngrep overfor private Vanlig på områder der det ikke stilles krav til lovhjemmel: Mellom private Næringslivet 6. Rettsoppfatninger/juridisk teori Kan være en god start Gir oversikt over rettskildebildet Eksperter på feltet Falkanger/Haagensen m.fl. Vassdrags- og energirett Men ikke avgitt av en demokratisk valgt kilde Kan hente gode argumenter fra juridisk teori 14
7. Reelle hensyn Rettsøkonomiske hensyn, rimelighetshensyn, effektivitetshensyn, prosesstekniske hensyn Må brukes med varsomhet! Sjelden at en sak avgjøres på dette grunnlaget Supplerer/understøtter andre rettskilder Brukes som støtteargument for øvrige rettskilder: Hvis loven tolkes slik, blir regelen også mer rimelig Litt om forvaltningens juridiske metode Forholder seg ofte til rundskriv, veiledninger, egen praksis Veileder fra Regjeringen om forståelse av lovbestemmelser kan ikke gå utover loven og lovgivers vilje Derfor viktig å alltid lese lovteksten først Veiledninger og retningslinjer er supplement, men har ingen vekt dersom de andre rettskildene tilsier en annen regel 15
Noen sentrale rettskildeprinsipper - når lovtekster eller regler kolliderer Lex posterior nyere lov går foran eldre lov Lex specialis spesiell lov går foran generell lov forvaltningsloven (generell lov) pasientrettighetsloven (spesiell lov) Lex superior trinnhøydeprinsipp Trinnhøydeprinsippet Grl. Lov Forskrifter 16
Trinnhøydeprinsippet (forts.) Sjelden at formell lov er direkte i motstrid med Grunnloven Løses ofte ved at loven tolkes slik at den ikke strider mot Grunnloven Sjelden man støter på dette i det daglige Anbefalt fordypningslitteratur Erik Boe Innføring i juss Torstein Eckhoff Rettskildelære Mads Henry Andenæs Rettskildelære Carl-August Fleischer Rettskilder og juridisk metode 17
Takk for oppmerksomheten og lykke til! 18