KVU E-medvirkning Mars 2010 1
2
E-medvirkning: Åpenhet, deltakelse og samarbeid Hvordan KVU Kristiansandsregionen kan involvere innbyggerne i prosessen gjennom bruk av sosiale medier En kartlegging av politisk bruk av sosiale medier i Kristiansand og forslag til strategier for bruk av internett og sosiale medier for å øke medvirkningen i prosessen med KVU Kristiansandsregionen. 1. mars 2010 Dag Petter Svendsen Statsviter/analytiker, emind AS 3
Innhold Forord 1. Teknologiske endringer driver frem nye former for kommunikasjon, deltakelse og samarbeid 2. Hva er sosiale medier? Noen definisjoner 3. E-medvirkning: Utvidelse av den demokratiske arena og senkning av barrierene for politisk deltakelse 4. Kartlegging av lokalpolitiske diskusjoner i Kristiansand i sosiale medier 5. Drammen og Stavanger: Ingen lokalpolitikk på Facebook 6. Erfaringer med bruk av sosiale medier og internett i byplanlegging 7. Forslag til strategier for bruk av sosiale medier og internett for å øke borgernes deltakelse i byutviklingsprosesser, KVU Kristiansand 8. Konklusjon 9. Tillegg: Australias Government 2.0 Taskforce 4
Forord Denne rapporten er skrevet av Dag Petter Svendsen, statsviter og analytiker i emind AS. emind er et rådgivningsog analysefirma som blant annet arbeider med data-mining og statistisk analyse, strategiutvikling, ERP-systemer og e-handel. emind har kontoradresse i Hammerdalen i Larvik Rapporten er bestilt av Statens vegvesen, Konseptvalgutredning (KVU) for Samferdselspakke for Kristiansandregionen. Rapportens mål er å vise hvordan internett og sosiale medier kan brukes for å invitere innbyggerne i Kristiansandsregionen til deltakelse og samarbeid i forbindelse med politiske prosesser relatert til konseptvalgutredningen. Rapporten gir et bakteppe av konsepter, eksempler, best practice og konkrete fremgangsmåter som kan brukes som grunnlag for å involvere befolkningen i konseptvalgutredningen. Rapporten forklarer kort hva sosiale medier er og gir noen eksempler på hvordan slike medier blir brukt i lokalpolitisk engasjement. Videre vises eksempler på vellykket gjennomføring av e-medvirkningsprosjekter fra bl.a. Australia og USA. I dag brukes internett og sosiale medier, som for eksempel Facebook, av svært mange innbyggere i Norge. I tillegg til å være kommunikasjonskanaler er sosiale medier også sosiale nettverk. Nettopp fordi så mange mennesker bruker sosiale medier er disse kanalene svært godt egnet for å komme i kontakt med store innbyggergrupper, enten det er for å spre eller innhente informasjon. Informasjonen kan være alt fra ris og ros til kommersielle selskaper eller en kommune, eller invitasjon til deltakelse og samarbeid i en politisk prosess. Offentlig sektor kan bruke sosiale medier som et tillegg til eksisterende kanaler for politisk deltakelse for å nå innbyggergrupper som ikke deltar på allmøter eller skriver leserinnlegg i lokalpressen. Slik kan den demokratiske arena utvides og barrierene for politisk deltakelse kan senkes: Oppsøk borgerne der hvor de finnes, inviter borgerne til deltakelse på deres premisser. Flere har bidratt i utviklingen av rapporten. Gunnar Ridderstrøm og Hæge Skjæveland fra Statens vegvesen har bidratt med viktige og gode orienteringer, diskusjoner og kommentarer underveis i skrivingen for å sørge for at rapportens innhold ble mest mulig relevant for KVU Kristiansand. Tor Atle Odberg fra Miljøverndepartementet takkes for gode råd og innspill. Likeså takkes Inge Fosselie for korrektur og kommentarer, og for utformingen av et journalistisk sammendrag av rapporten. Eventuelle feil og mangler i rapporten er utelukkende forfatterens ansvar. Larvik, 1. mars 2010 Dag Petter Svendsen Statsviter og analytiker emind AS, www.emind.no dps@emind.no Mob: 92 46 99 93 5
1. Teknologiske endringer driver frem nye former for kommunikasjon, deltakelse og samarbeid Offentlig sektor står til dels foran, til dels midt oppe i, omfattende endringer i samfunnet, drevet fremover av teknologiske, demografiske, sosiale og økonomiske endringer. Den teknologiske revolusjonen handler om det såkalte Internett 2.0, eller den sosiale bruken av internett gjennom sosiale medier. Denne bruken av nettet har i seg potensial til å forandre måten offentlig sektor forholder seg til innbyggerne på, og hvordan offentlig sektor virker internt. Både offentlig sektors strukturelle organisering, tjenestetilbud og demokratiske prosesser vil bli påvirket av de teknologiske endringene. Påvirkningene skjer gjennom samarbeid og nettverksdannelser på internett og i sosiale medier. Den demografiske endringen handler om internettgenerasjonen, aldersspennet fra tidlige tenår til rett over de 30. Denne demografiske gruppen har vokst opp med digital teknologi, og som stiller nye krav til politiske myndigheter og offentlig sektor, både når det gjelder hvor raskt man forventer å få svar på spørsmål til graden av deltakelse og samarbeid. Videre er internettgenerasjonen vant til å være aktive ikke passive - brukere av internett; deltakelse er selve beveggrunnen for svært mye av denne generasjonens nettbruk. De sosiale endringene handler om deltakelse i sosiale nettverk og bruk av sosiale medier på internett. Onlinesamarbeid fører til stadig flere omfattende prosjekt som har langtrekkende betydning for hvordan vi lever våre liv og løser våre oppgaver. Selvorganiserende nettverk lager Wikipedia, utvikler avansert programvare som Linux og starter kampanjer for å stoppe autoritære og diktatoriske regimer som i Iran. Facebook har over 300 millioner medlemmer, og dette sosiale nettverket kan ikke ignoreres av hverken politikere eller offentlige tjenestepersoner. Fordelene som offentlig sektor får ved å ta i bruk sosiale medier er mye større enn ulempene; fordelene nås blant annet ved at ansatte i offentlig sektor stimuleres til smart bruk av sosiale medier i arbeidstiden. Massesamarbeid forandrer måten bedrifter innoverer, tilegner seg talenter og samhandler med den øvrige verden. Å trekke nytte av sosiale nettverk har revolusjonert måten mange private bedrifter driver business på, og deler av modellen er overførbar til offentlig sektor. Wikinomics-prinsippene som åpenhet, likeverdig samarbeid og delingskultur er viktige for transformasjonen av offentlig sektor. E-demokrati -initiativene i Norge er i svært høy grad begrenset til internettportaler, slik vi ser på norske kommuners nettsteder, hvor innbyggerne kan lese informasjon om kommunen og dens tjenester samt laste ned offentlige dokumenter og henvende seg til kommunale etater via e-post. Dette er imidlertid e-administrasjonløsninger, som bare utgjør ett aspekt ved e-demokratiet. Kommuner og andre offentlige aktører har anledning til å transformere samhandlingen med borgerne ved å ta i bruk sosiale medier og internettbaserte sosiale nettverk og åpne opp for e-medvirkning. Dette bør gjøres ikke bare for å yte bedre service, men for at offentlig sektor skal bli mer åpen og demokratisk. Offentlig sektor vil slik ikke bare gi, men også tilegne seg kunnskap som produseres i sosiale medier. Interaksjonen mellom offentlig ansatte og borgere for øvrig vil kunne sette i gang innovasjonsprosesser i både offentlig og privat virksomhet som kommer alle til gode. Svært mange bruker internett hver dag til å søke og gi råd gjennom de sosiale nettverkene vi er del av, bidrar til kunnskapsproduksjon i ulike fora, kommenterer og vurderer produkter som kjøpes på internett og får produktanbefalinger basert på andre konsumenters erfaringer. Offentlig sektor kan åpnes for lignende kulturelle og sosiale praksiser. 6
Visualisering av sosiale nettverk i den norske politiske bloggosfæren i august 2009 (de store boblene er sentrale blogger, prikkene er perifere politiske blogger). Kilde: www.slideshare.net/dagpsvendsen/den-norske-politiske-bloggosfren Tradisjonelle former for politisk deltakelse engasjerer ikke internettgenerasjonen. Denne generasjonen forventer kontinuerlig samarbeidog involvering, også med politikere og offentlige myndigheter. Denne forståelsen ligger til grunn når USAs regjering nå har lansert en ambisiøs plan for å åpne opp offentlig sektor og endre form og innhold i samarbeidet mellom innbyggerne og offentlig sektor. Reformen styres av nøkkelordene transparency, participation og collaboration (åpenhet, deltakelse og samarbeid), og sosiale medier og sosiale nettverk utgjør selve infrastrukturen i reformen. Avisenes og den tradisjonelle journalistikken svekkes av internettavisenes vekst og sviktende annonseinntekter. Det er av vital demokratisk interesse at folk har informasjon og redskap som setter dem i stand til å følge med i den lovgivende prosessen, og gir dem mulighet til å kunne holde valgte representanter ansvarlige for deres handlinger. Bruk av sosiale medier kan bidra til å motvirke uønskede effekter av en svakere presse. Den demokratiske deltakelsen har sunket gjennom de siste tiårene, både målt ved partimedlemskap og stemmegivning ved valg, og særlig blant de unge. Det politiske systemets legitimitet hviler på folks mulighet til å aktivt gi sin støtte eller til å sanksjonere lovforslag. Å utvide arenaen for demokratisk deltakelse og å senke barrierene for politisk deltakelse ved å la folk delta i beslutningsprosesser. Sosiale medier kan bidra til å øke interessen for politikk og forsterke støtten og tilliten til demokratiske institusjoner. Ved å åpne høringsprosessen til å omfatte sosiale medier kan KVU Kristiansandsregionen oppnå at etatens anbefalinger får en sterkere folkelig forankring. Det kan også bidra til å utvide den demokratiske prosessen og øke forståelsen for hvordan innbyggerne vil utvikle Kristiansandsregionen når det gjelder arealutnyttelse og transport. 7
2. Hva er sosiale medier? Noen definisjoner Sosiale medier er en fellesbetegnelse på teknologier og sosiale interaksjonsformer som har vokst frem på internett i løpet av særlig de siste fire, fem årene. De sosiale mediene er en viktig bestanddel i det som kalles Web 2.0/ Internett 2.0. Det som karakteriserer Web 2.0 er anledningen til både å lese og skrive på internett. Mens det tidlige internettet - Web 1.0 - kun lot oss lese nyheter, artikler osv., ble det særlig fra midten av 2000-tallet mulig å skrive på internett. Nettopp det å kunne lese og kommentere, kritisere eller applaudere andres politiske meninger i de sosiale mediene, som blogger eller innlegg i diskusjonsforaer, men også etter hvert journalistiske artikler i nett-aviser og andre nyhetskanaler online, ga liv til en ny offentlighet. Nyhetsartikler, private individers blogginnlegg eller politikeres meninger ble kommentert og diskutert. Slike meningsutvekslinger fant og finner sted i all hovedsak uten redigering (unntakene gjelder f.eks. ytringer av rasistisk karakter, slike blir som regel fjernet i de største diskusjonsforaene, men kan leve sitt eget liv i blogger skrevet av private individer). I høy grad utgjør altså den sosiale mediesfæren en uredigert offentlighet. Definisjonene under er i stor grad hentet fra Wikipedia.no og Wikipedia.org. Definisjonene er forkortet og i enkelte tilfeller noe omskrevet. Antallet norske Facebookbrukere er oppdatert av forfatteren. Blogger Blogger (web logs¹ ) er et svært utbredt sosialt medium. En blogg (av engelsk blog, en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg»), på norsk også vevlogg, er et oppdatert nettsted hvor én eller flere forfattere publiserer innhold. Innleggene presenteres som oftest i omvendt kronologisk rekkefølge, slik at det siste innlegget automatisk legges øverst på bloggens forside. Forsiden inneholder et bestemt antall innlegg, og de overskytende innleggene legges automatisk i et arkiv. Mange weblogger tar opp teknologispørsmål, men det finnes både strikkeblogger, forfatterblogger, matblogger, jussblogger og politiske blogger. Fra og med rundt tusenårskiftet kunne enhver starte sin versjon av et online magazine. Det var ikke nødvendig å kunne sette opp et avansert nettsted; bloggene kunne settes opp i løpet av minutter. Snart ble det også mulig å kommentere det andre skrev på sine respektive blogger. Et innlegg på en gitt blogg kunne slik sette i gang en diskusjon blant leserne av bloggen. Bloggene ble med andre ord sosiale, i det bloggteknologien tillot sosial interaksjon i form av meningsutveksling. Et av de mest betydningsfulle norske eksemplene på den politiske innflytelse bloggere (personer som skriver en blogg) har hatt på politiske beslutninger er blasfemiparagrafdebatten tidlig i 2009. Saken ble slått stort opp av Dagbladet.no, som skrev at Bloggere senket regjeringens blasfemiforslag ². Blogger kan registreres både i Norge og i andre land, f.eks. i USA. Lederartikkelen i Aftenposten den 10. desember 2009 kommenterte at det nå er registrert 400 000 blogger på Blogg.no, et norsk nettsted for registrering av blogger. I tillegg finnes det ytterligere titusener, om ikke flere, blogger med adresser i utlandet, og som ikke er registrert på Blogg.no. ¹ http://en.wikipedia.org/wiki/blog ² http://www.dagbladet.no/2009/02/04/nyheter/blasfemi/blasfemiparagrafen/politikk/innenriks/4695299/ 8
Social network analysis: Utsnitt av nettverket som utgjøres av bloggere som omtaler GrameenPhone. Området som er innringet med rødt vises forstørret i neste bilde. Kilde: www.emind.no. Området innringet med rødt i forrige bilde forstørret: Her visualiseres temaer som omtales i forbindelse med GrameenPhone i bloggnettverket. Kilde: www.emind.no 9
Brukergenerert innhold og brukerskapt innhold Ulike typer medieinnhold som er offentlig tilgjengelig og produsert av sluttbrukere. Det er gjerne formålstjenlig å trekke et skille mellom brukergenerert og brukerskapt innhold. I de tilfellene der brukerne aktivt produserer innhold, f eks å redigere en artikkel på Wikipedia, vil det være tale om brukerskapt innhold. I økende grad ser en imidlertid at innhold blir til gjennom et komplekst samspill mellom brukere og ulike tjenester. Innholdet er ikke produsert av brukeren direkte, men genereres på bakgrunn av hva den enkelte, eller et kollektiv foretar seg. Et banalt eksempel på brukergenerert innhold er en nettside som lister opp hvilket innhold som er mest lest, oftest videresendt etc. En mer kompleks form for brukergenerert innhold finner vi når en bruker deltar i en test eller konkurranse, der resultatet fører til en automatisk oppdatering av vedkommendes profilside, f eks på Facebook. Crowdsourcing Crowdsourcing er en spesiell form for dugnad, hvor en stor, litt udefinerbar gruppe gjør en felles oppgave basert på fellesskap, medvirkning og selvorganisering istedenfor kontroll og hierarki. Slike grupper vil ofte få en kollektiv identitet som kan bli sterk. Ordet er et ordspill på outsourcing og henspiller på at et firma kan bruke disse mekanismene for å nå et mål. Crowdsourcing er den underliggende mekanismen som driver prosjekter som Wikipedia, men her er det ikke noe firma som driver aktiviteten, selv om en stiftelse står som eier av varemerket. Til forskjell fra ordinære prosjekter i for eksempel et forlag kan slike prosjekter I motsetning til tradisjonelle medier (TV, avis, radio) er det brukerne som setter føringen for hva innholdet skal være, ikke en overordnet aktør/avsender. Facebook, Linkedin og sosiale nettverk Senere, og særlig i løpet av de siste to, tre årene, har andre sosiale medier vokst frem. Sosiale nettverk er blant de mest utbredte former for sosiale medier. Facebook er den fremste representanten; her kan man opprette kontakt med venner, bekjente og ukjente i små eller store sosiale nettverk for å holde kontakt, utveksle meninger eller møte mennesker med felles interesser. Facebook er et nettsamfunn, opprinnelig laget for universitetsstudenter og -ansatte i USA. Siden har det spredt seg til andre bruksområder, inkludert venner, skoler og geografiske områder. Det er et sosialt nettverk, der brukeren kommuniserer ved at en profil blir opprettet. Der kan han/hun skrive om seg selv, legge ut bilder samt snakke med andre. Nettsamfunnet har mer enn 350 millioner aktive brukere på verdensbasis, og anslåtte over 2 millioner norske brukere i begynnelsen av 2010 (forfatterens oppdatering). Brukere lager en profil som inneholder personlig informasjon, bilder og interesser. Deretter kan de opprette relasjoner til andre brukere, utveksle private og offentlige meldinger og knytte seg til forskjellige typer grupper. Tjenesten er reklamefinansiert, og gratis for brukeren. Linkedin likner på Facebook, men er forbeholdt faglige og profesjonelle sosiale nettverk. 3 http://en.wikipedia.org/wiki/facebook 4 http://www.helgeland-arbeiderblad.no/riksnyheter/article4796881.ece 5 http://en.wikipedia.org/wiki/linkedin 10
Gov 2.0/Government 2.0 Government 2.0: Omfatter offentlig sektors bruk av sosiale nettverk og av integrasjonsfunksjonene i Web 2.0 i politikkutforming og i tjenestelevering. Government 2.0 søker å effektivisere prosesser i offentlig sektor, som tjenestelevering til innbyggere og næringsliv. Integrasjonen av verktøy som wikier, sosiale nettverk utviklet av offentlig sektor eller allerede eksisterende sosiale nettverk, blogger m.m. hjelper lokal, regional eller nasjonal politisk myndighet til å både innhente og spre informasjon til innbyggerne. Sosiale medier Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere). Den tradisjonelle «innholdskonsumenten» står fritt til å bli en såkalt «innholdsprodusent», ettersom sosiale medier i stor grad gjør det mulig og oppfordrer til at brukeren selv kan generere, publisere og dele innhold. Med interaksjon mellom brukerne menes blant annet deling, rating og tagging, eller å poste kommentarer til bilder, artikler eller annet innhold og informasjon. Mange forbinder sosiale medier med Facebook, Twitter, LinkedIn, Youtube, MySpace osv. Sosiale medier er imidlertid mye mer enn disse nettverkene. Andre begreper som hører inn under fenomenet «sosiale medier» er Brukergenerert innhold... Crowdsourcing m.m. Twitter Twitter 6 er også et sosialt nettverk, men noe forskjellig fra de to overnevnte nettverkene. Twitter er et slags SMS-nettverk, men med en vesentlig forskjell: Twitter foregår på internett (men også på nyere mobiltelefoner). En SMS sendes som regel fra en til en; på Twitter sendes en meldig fra en til mange (flere hundre, tusener eller hundretusener). Det er kun tillatt å skrive meldinger på 140 tegn. Man kan så spørre seg om det er mulig å ytre politiske meninger med såpass begrenset mengde ord, men det lar seg i høyeste grad gjøre. Et av de fremste eksemplene på Twitters nytte er iranernes bruk av dette sosiale mediet for å fortelle omverdenen om den iranske regjeringens overgrep mot sivilbefolkningen medio 2009 og fremover samme år 7. Web 2.0 Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på World Wide Web med deltagerdrevne, interaktive nettjenester. Med web 2.0 ønsker man å betegne den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Eksempler her er hvordan bloggen, med mulighet for tilbakemeldinger og tilhørende diskusjoner, eller profilsider hos tjenester har tatt over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet. 5 http://en.wikipedia.org/wiki/twitter 7 http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1905125,00.html 11
Utsnitt av partiet Høyres twitternettverk, august 2009. Visualisering av sosiale nettverk kan blant annet identifisere sentralt plasserte personer, såkalte gatekeepers. Kilde: http://www.stortingsvalget-2009.no/?p=162 Wiki Wiki og WikiWiki er begreper som brukes til å identifisere en spesiell type hypertekst-samling av dokumenter, eller gruppevaren som brukes til å lage slike samlinger. Wikiteknologi senker brukerterskelen for publisering av nettsider. En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold ved bruk av et «markup-language» (digitalt språk med syntaksregler for formatering). Noen wikier har et brukergrensesnitt som liknet veldig det man også finner igjen i MS Word, PowerPoint og lignende, og senker dermed brukerterskelen enda mer. Wikier er også kjent for å gjøre det enkelt å lenke sider og gi muligheten til å koble innhold på en mer fleksibel måte. Wikiteknologien er også kalt «to-veis-web». Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. Ved å gjøre nettpublikasjon enkelt og gi denne muligheten til alle, åpner wiki for to-veis-kommunikasjon og samarbeid på nett. Wikier kan også bli brukt internt i bedrifter, skoler og organisasjoner for å forenkle samarbeid og kunnskapsdeling og for å samle på denne kollektive kunnskapen som en ressurs for fremtiden. Gjennom wiki kan man samarbeide rundt dokumenter, komme frem til avgjørelser og holde hverandre oppdaterte. Ordet er hawaiisk og betyr kjapp. Begrepet ble opprinnelig brukt på nettstedet WikiWikiWeb som ble laget av Ward Cunningham i 1995. 12
Youtube Youtube 8 er et også benyttet av opposisjonen i Iran, også i løpet av protestene i løpet av de første dagene i desember 2009 9. Enhver kan filme en protestaksjon, en tale, eller hva man måtte ønske, enten med et profesjonelt kamera eller med en mobiltelefon, og laste filmen opp til Youtube. Filmen kan så ses av tusener, hundretusener eller millioner av borgere over hele verden. I tillegg kan alle som ser filmen gi den karakter (fra null til fem stjerner ) og skrive kommentarer om filmen, som så kommenteres og diskuteres av andre. Hvor mange bruker sosiale medier? Diskusjonsforaene er nok den eldste formen for sosial interaksjon på internett. I Norge finnes mange hundre foraer, hvorav noen av de mest kjente er Diskusjon.no, VG Debatt og Kvinneguiden.no. I slutten av august i år anslo emind 10 at antall diskusjonsforadeltakere i norske foraer var omkring 650 000. Dette er imidlertid et noe upresist tall; antallet brukere med navnet Gjest (anonyme brukere) i foraene var 21, og disse sto for 4 759 882 innlegg av totalt 33 209 536 innlegg i norske diskusjonsforaer. Hvem bruker sosiale medier? Den 3. november 2009 publiserte TNS Gallup en spørreundersøkelse om nordmenns bruk av sosiale medier 11. Undersøkelsen, som er gjennomført i tredje kvartal 2009, viser at 63 prosent av respondentene er med i ett eller flere nettsamfunn. Aldersgruppen 15-29 år er med i gjennomsnittlig 2,1 nettsamfunn, mens for aldersgruppen 45-59 og 60+ er tallene henholdsvis 1,6 og 1,5 prosent. Facebook, Wikipedia og Youtube er blant de mest besøkte sosiale mediene. Mens 88 prosent i aldersgruppen 15-29 år bruker Facebook ukentlig er prosentandelen for aldersgruppen 45-59 år 47 prosent og for de som er 60+ er andelen 19 prosent. Økningen i bruk av sosiale medier i perioden 207 til 2009 er særlig sterk for aldersgruppene 45-59 år og 60 år og over. Sosiale medier ser ut til å føye seg inn i rekken av teknologier slik som telefonen og fjernsynet i sin tid - som i begynnelsen ble mottatt med skepsis av middelaldrende og eldre, for så å bli omfavnet av alle generasjoner. 8 http://en.wikipedia.org/wiki/youtube 9 http://bit.ly/5ssovs 10 Ytterligere informasjon og presisering av tallene fås ved forespørsel til rapportens forfatter på dps@emind.no 11 Hva sier statistikken hvem bruker sosiale medier? http://www.media.uio.no/forskning/amapro/0911-seminar/eidsaether.pdf 13
3. Hva er e-medvirkning? 1. Sosiale medier: Åpenhet, deltakelse og samarbeid Hva er og hvordan kan sosiale medier brukes i offentlig sektor? I løpet av de siste årene har internettbaserte sosiale medier og sosiale nettverk, som for eksempel Facebook og Twitter, blitt svært populære. I Norge alene er antallet brukere av Facebook over to millioner 12. Eksempel på Facebook-gruppe: Framtidens byer 12 http://www.helgeland-arbeiderblad.no/riksnyheter/article4796881.ece 14
De internettbaserte sosiale nettverkene brukes som oftest til å knytte vennskap og til å holde kontakt med venner og bekjente, men brukes også til politiske formål 13. I denne rapporten vises det til eksempler fra Kristiansand, hvor innbyggerne organiserer seg på Facebook for å støtte aksjoner, dele informasjon og diskutere lokalpolitiske anliggende. Rapporten viser også til den australske regjeringens Goverment 2.0 14 -prosjekt og hvordan sosiale medier brukes i offentlig sektor både i Australia og i USA. Eksempel på bruk av Twitter for å informere og dele nyheter 13 http://en.wikipedia.org/wiki/government_2.0 14 http://bit.ly/73iva9 15
Wikier 16 har revolusjonert kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling på internett. Det mest kjente eksempelet er Wikipedia, et onlineleksikon som er produsert gratis av hundredetusener av borgere over hele verden. Wikipedia har flere artikler enn Encyclopædia Britannica (EB) og kvaliteten på artiklene er på høyde med, og ofte bedre enn EB 17. Alle som ønsker kan bidra til å skrive artikler på Wikipedia og man kan redigere hva andre har skrevet. Slik kan man si at prinsippet om peer review 18, eller fagfellevurdering, ligger til grunn for kunnskapsproduksjonen; alle som leser artiklene kan bidra til å korrigere og presisere og høyne kvaliteten på innholdet. Bruk av en wiki i et samarbeidsprosjekt om utvikling av prinsipper for byplanlegging 16 Wikiteknologien er også kalt «to-veis-web». Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. Ved å gjøre nettpublikasjon enkelt og gi denne muligheten til alle, åpner wiki for to-veis-kommunikasjon og samarbeid på nett. 17 http://news.cnet.com/2100-1038_3-5997332.html 18 Fagfellevurdering (etter engelsk peer review) er en metode for å kvalitetssikre publikasjoner eller rapporter. Metoden brukes mest i vitenskapelig publisering. I økende grad benyttes fagfellevurdering også for søknader om forskningsmidler, rapporter og lignende. Fagfellevurdering gjennomføres ved at manuskriptet blir sendt til vanligvis minst to forskere som jobber i samme fagfelt, og som skal vurdere manuskriptet. Disse fagfellene skriver så tilbake til utgiveren, påpeker eventuelle feil og svakheter og kommer med en anbefaling om manuskriptet skal trykkes eller ikke. Forfatteren får så enten avslag, beskjed om å rette opp feil og forbedre manuskriptet, eller manuskriptet blir antatt. Fagfellene som har vurdert manuskriptet, forblir vanligvis anonyme overfor forfatteren (dvs. med mindre fagfellene selv eksplisitt gir avkall på anonymiteten sin). 16
Future Melbourne 19 har anvendt en wiki i et e-medvirkningsprosjekt for å utvikle byplanen for Melbourne (Australia). Byens borgere, men også innbyggere i andre australske byer samt fra utlandet, har deltatt i byplanleggingen på samme måte som på Wikipedia: Utkastet til byplan har blitt diskutert og redigert av alminnelige borgere, i tett samarbeid med offentlig sektor. Slik har Melbourne, gjennom e-medvirkning og prinsippene om åpenhet, deltakelse og samarbeid 20, involvert innbyggerne i en sentral lokalpolitisk prosess. Hvorfor får sosiale medier så mye oppmerksomhet? Utbredelsen og bruken av de sosiale mediene og sosiale nettverk, særlig Facebook, har nådd massene i løpet av de siste par årene. Andre sosiale medier, som blogger og diskusjonsforaer, har eksistert helt siden begynnelsen av nittitallet, men selv om mange har deltatt i slike mediesfærer er det først gjennom Facebook at alle har blitt revet med av den store sosiale medier-bølgen. Her nevnes sju aspekter ved de sosiale mediene som gjør at slike får stor oppmerksomhet i forbindelse med offentlig sektor, utøvende makt og politiske partier i land som Australia og USA. 1. Sosiale medier gjør det mulig meget hurtig å komme i kontakt med og organisere tusener av mennesker veldig raskt og til meget lave kostnader. 2. Bruken av sosiale medier er svært utbredt i borgernes samhandling med kommersielle aktører, venner, jobb og kolleger; nå står offentlig sektor, politikere og utøvende makt for døren. 3. For millenniumsgenerasjonen 21, eller generasjon Y, er kommunikasjon og sosial samhandling gjennom sosiale medier normalen; disse kohortene stiller ikke på allmøter eller skriver leserinnlegg i aviser, men ytrer seg politisk gjennom sosiale medier. 4. Når offentlig sektor åpner for e-medvirkning kan innbyggerne delta i utviklingen av byplaner, komme med innspill i budsjettprosesser og programutforminger og bidra til en helt ny form for kunnskapsutvikling, basert på åpenhet, medvirkning og samarbeid. I flere land og i mange byer, delstater og regioner har sentrale og lokale myndigheter hatt suksess med e-medvirkningsprosjekt. 5. Gjennom sosiale medier og e-medvirkning nås folk som aldri ville deltatt i tradisjonelle former for politisk deltakelse. Dette gjelder ikke bare unge mennesker, men alle som ikke har tid til å engasjere seg eller delta på allmøter og lignende. 6. Eksemplets makt: Obama brukte med stort hell sosiale medier i valgkampen som førte ham frem til presidentembedet. Han fortsetter å presse frem e-medvirkning gjennom reformer i offentlig sektor etter prinsippene om åpenhet, deltakelse og samarbeid. USA, Australia og Storbritannia har iverksatt en lang rekke prosjekter som handler om å åpne opp offentlig sektor og invitere borgerne til deltakelse og samarbeid i politiske prosesser. 7. Innsikt man kan få i menneskelig atferd og politiske holdninger, trender og tendenser ved å analysere tekstinnholdet i tusenvis av blogger, diskusjonsforainnlegg, Twittermeldinger og tekster i øvrige sosiale medier. I valgkampens innspurt i september analyserte emind, på oppdrag fra Mandag Morgen, hva titusener av borgere diskuterte på internett. Mandag Morgen sammenstilte eminds funn med egne analyser av hva avisene var opptatt av i valgkampen og kunne vise både sammenfall og avvik 22. I Australia har regjeringen benyttet seg av slike metoder 23 for å avdekke politiske trender og tendenser i online-opinionen 24. Folk bruker sosiale medier til deltakelse og samarbeid i nær sagt alle øvrige sammenhenger i dagliglivet, fra shopping til kunnskapsutvikling og politisk diskusjon; nå står transformasjonen av forholdet til offentlig sektor for tur gjennom e-medvirkning. Nye former for styring og samstyring samt forskyvninger i maktforholdet mellom offentlig sektor og den vanlige borger, mellom de styrende og de styrte, er i ferd med å vokse frem. 17
2. Offentlig sektor og sosiale medier: Økt demokratisering Å involvere befolkningen i politiske beslutningsprosesser gjennom e-medvirkning Sosiale nettverk og wikier kan altså innlemmes i byplanleggingsprosjekt og i offentlige høringer for å involvere innbyggerne i politiske prosesser. Slik kan offentlig sektor og offentlige myndigheter nå borgersegmenter som ellers ikke ville deltatt i tradisjonelle former for høringer og politiske diskusjoner. Bruken av internett på denne måten kan altså utvide den demokratiske arenaen. Dertil er wikier og andre sosiale medier egalitære i den forstand at ellers eksisterende sosiale og organisatoriske hierarkier ikke eksisterer. Det gjør det lettere for mange borgere å delta i politiske diskusjoner og fritt ytre sin mening. På den måten bidrar internett til å senke barrierene for politisk deltakelse. Disse to aspektene ved bruken av internett i politiske prosesser kan derfor bidra til økt demokratisering; ved å utvide den politiske arenaen samt å senke barrierene for politisk deltakelse. Dertil vil offentlig sektor og offentlig myndighet få et bedre beslutningsgrunnlag ved at folk som vanligvis ikke uttaler seg får anledning til dette gjennom bruk av internett. Bruken av internett og sosiale medier gjør det også mulig for innbyggerne å delta når man har tid og overskudd. Problemet med allmøter er at tirsdag kl. 18:30 kanskje passer for ganske få, mens å delta i utviklingen av byplanen i en wiki, avgi en elektronisk stemme eller skrive et diskusjonsinnlegg kan gjøres når som helst. Åpne opp offentlige data: Unlocking innovation I uke 3 i 2010 lanserte Storbritannias regjering Data.gov.uk, en internettportal for deling av offentlige data 21. Tim Berners-Lee 22, en av oppfinnerne av internett, var blant dem som oppfordret regjeringen til å frigi data. Formålet med datadelingen er å invitere innbyggerne, både i Storbritannia og ellers, til å utvikle nye og nyttige webbaserte tjenester som benytter offentlige data: Advised by Sir Tim Berners-Lee and Professor Nigel Shadbolt and others, government are opening up data for reuse. This site seeks to give a way into the wealth of government data and is under constant development. We want to work with you to make it better. We re very aware that there are more people like you outside of government who have the skills and abilities to make wonderful things out of public data. These are our first steps in building a collaborative relationship with you. 23 En rekke regjeringer og byer har åpnet opp offentlige data slik at online-massene kan utvikle nye tjenester 24 (se også Transparency: Government Posting Huge Amount of High Value Government Data to Internet 25 ). I stedet for at offentlig sektor outsourcer utviklingsprosjekter til private firmaer, tar nå Storbritannias regjering 19 http://www.futuremelbourne.com.au/wiki/view/fmplan 20 http://cpd.org.au/article/collaborating-crowd-better-policy-development 21 http://data.gov.uk/ og http://www.readwriteweb.com/archives/uk_launches_open_data_site_puts_datagov_to_shame.php 22 http://no.wikipedia.org/wiki/tim_berners-leew 23 http://data.gov.uk/ 24 http://www.guardian.co.uk/news/datablog/gallery/2010/jan/20/official-government-data-sites?lightbox=1 25 http://www.cnsnews.com/news/article/60250 18
i bruk crowdsourcing ; lar massene utvikle nye tjenester. Dette prinsippet ligger til grunn for utviklingen av operativsystemet Linux og Wikipedia. Utviklingen er meget viktig, både på grunn av innovasjonsbredden og takten som denne type offentlig-privat samarbeid tillater, men også fordi en slik åpning av offentlig sektor gir innbyggerne tilgang til mest mulig informasjon. Denne informasjonen er et avgjørende element i de nye samhandlingsformene mellom offentlig sektor og borgere, privat sektor og interesseorganisasjoner. Til grunn for denne delingen av offentlige data ligger open source -tenkningen; hundre eller tusen hoder tenker bedre enn ti. Forutsetningen for at tusen hoder skal kunne tenke og utvikle ideer sammen, er imidlertid fri tilgang til informasjon. Ved siden av det demokratiske aspektet ved utvidelsen av borgernes anledning til deltakelse i utviklingen av f.eks. byplaner, er open source -prinsippet en bærebjelke i de nye samhandlingsformene mellom offentlig sektor og borgerne. Eksempler på hvordan offentlige data har blitt benyttet til å lage nye webbaserte tjenester kan ses ved å følge linkene under 26. Offentlig-privat samarbeid Utviklingen av Government 2.0-prosjekter i Australia og USA har skjedd i samarbeid mellom offentlig og privat sektor og borgerne, men har også inkludert universiteter og organiserte deler av samfunnet. Private firmaer inviteres til samarbeid med offentlig sektor fordi førstnevnte kan ha kunnskap og kompetanse om teknologiske eller andre fagområder som offentlig sektor ikke har, og ofte ikke har behov for. Et eksempel med relevans for bruken for denne rapporten er Collabforge 27, som utmeislet strategier og administrerte wikiprosjektet i utviklingen av byplanen på nettstedet Future Melbourne 28. Universiteter kan med fordel involveres i slike prosjekter, både på grunn av kunnskap og kompetanse som kan benyttes i Gov 2.0-prosjekter, men også fordi studentene kan delta i administrasjonen av prosjektet, for eksempel i driften av wikier. Universitetet i Agder kan med fordel være partner i et sosialt medierprosjekt under KVU Kristiansandsregionen. 3. Sosiale medier og e-medvirkning er et tillegg til eksisterende kanaler Sosiale medier en av mange kanaler for samhandling med innbyggerne Bruken av sosiale nettverk og sosiale medier erstatter ikke eksisterende høringsprosesser, men bygger på og utvider slike. Ved å bruke internett og e-medvirkning kan offentlig sektor og offentlige myndigheter nå borgergrupper som ikke deltar på konvensjonelle demokratiske arenaer, som allmøter eller bystyremøter, eller som skriver leserinnlegg og setter seg inn i omfattende saksdokumenter. En kan engasjere mange av dem som i dag ikke er engasjert, kompliserte saksforhold kan forenkles ved å crowdsource prosessen. Samtidig er det viktig å understreke at ikke alle bruker internett eller sosiale medier. Sosiale, økonomiske og demografiske ulikheter skaper et digital divide 29 ; deltakelse i e-demokratiet forutsetter at folk bruker og behersker internett og sosiale medier ikke alle gjør det. 26 http://mashupaustralia.org, http://www.appsfordemocracy.org og http://www.thisweknow.org/ 27 http://www.collabforge.com/ 28 http://www.futuremelbourne.com.au/wiki/view/fmplan 29 http://en.wikipedia.org/wiki/digital_divide 19
Opplæring i bruk av de nye mediene er derfor viktig. Også blant internettbrukerne vil vi finne forskjeller hva gjelder interessen for og evnen til å delta i politiske prosesser. Dette gjelder også i tradisjonell politisk deltakelse. Slike forhold må legges til grunn når man utformer retningslinjer for bruk av internett i politiske sammenhenger; det må tilretteslegges for flere former for deltakelse for å imøtekomme ulike grupper. Høringer gjennom sosiale medier: Lave kostnader, flere innbyggere kan nås. Når det gjelder den praktiske utførelsen av en sosial mediestrategi i et e-medvirkningsprosjekt for KVU Kristiansandsregionen, anbefaler emind å bruke eksisterende teknologi for å involvere byens innbyggere i høringsprosessen. KVU Kristiansandsregionen må ha et nettsted med informasjon om prosessen der det lenkes til alle relevante dokumenter. Et slikt nettsted kan være en blogg. Mange bloggsteder lar brukerne sette bloggen opp gratis, en bloggplatform med mange muligheter for fleksibel utforming. Det er mulig at det er behov for profesjonell bistand til noe av utformingen av bloggen, avhengig av hvordan en vil utforme nettstedet. Bloggen plasseres på et domene, som http://www.kvu-kristiansand.no/. Kjøp av domene koster noe over 300 kroner pr. år. I tillegg må KVU-Kristiansandsregionen bruke en wiki for å involvere kristiansandere og andre i høringen. Et open source og gratis alternativ er Twiki, som også ble brukt av Future Melbourne. 4. Anbefaling Gjør det selv! emind anbefaler at KVU Kristiansandsregionen selv utvikler kunnskap og kompetanse for å gjennomføre en høringsprosess i sosiale medier. Internettbaserte sosiale nettverk vil i økende grad dominere formen på og innholdet i samhandlinger mellom borgere og offentlig sektor i årene fremover. Eksterne aktører har sin berettige plass i slike utviklingsprosesser, for rådgivning, analyse og annet, men Statens vegvesen må selv tilegne seg kunnskap og praktisk erfaring.. Lokalpolitikk engasjerer kristiansandere på Facebook. KVU Kristiansandsregionen anses derfor som en egnet prosess for bruk av internett og sosiale medier for å involvere befolkningen, nettopp fordi høringen berører lokale politiske anliggende som mange vil ha meninger om. Problemstillingene angår regionen deres og vil ha konsekvenser for deres hverdag. Det antas derfor at mange innbyggere vil engasjere seg i diskusjoner om hvordan transportplaner og planer for arealbruk bør utformes, gitt at de har tilstrekkelig og egnet informasjon samt muligheter til å delta. Lytt, lær, delta, engasjer, involver Målet med prosjektet er å involvere innbyggerne i Kristiansandsregionen til å delta og samarbeide i konsekvensutredningen gjennom bruk av sosiale medier. Hovedtrekkene i strategien som legges til grunn for å nå dette målet kommenteres under: For å sette i gang en sosial mediekampanje i Kristiansand trengs for det første et nettsted som informerer om prosjektet og om hvorfor og hvordan innbyggerne kan delta. Nettstedet kan være en blogg, for eksempel WordPress, som også er gratis og av høy kvalitet. Det bør også settes opp en wiki, eventuelt en stem på mitt prosjekt -løsning 30. 20