Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere vil være med på å sikre at denne delen av behandlingen kan bli dynamisk og ivareta gjeldende behov kontinuerlig på en best mulig måte. Generelt forbindes begrepet familie med nær slekt, i første rekke kjernefamilien mor, far og barn. Men det gjelder ikke alltid. Det viser seg at når pasienter skal informere om hvem sine pårørende er, kan det like gjerne være en eller flere utenfor familien. I lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999, 1-3, defineres pårørende slik: Pasientens pårørende er den pasienten oppgir som pårørende eller nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Det er viktig å presisere følgende: 1. når familie er omtalt i familieprogrammet kan det være personer pasienten ikke er i familie/slekt med! 2. pårørende og familie har samme betydning i dette skriftlige materiale. Begrepet familie-pårørendesamarbeid og begrepet familie-pårørendearbeid skilles fra hverandre. I begrepet familie-pårørendesamarbeid, legges den mellommenneskelige relasjonen, samhandlingen, samarbeidet med pårørende, mens familie-pårørendearbeid har med utforming og tilrettelegging av tilbud å gjøre, i tillegg til utarbeidelse av rutiner for denne virksomheten.

Side 3 av 11 Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering prioriterer og ser betydningen av å etablere god kontakt med pårørende. Dette omfatter og inkluderer barn og søsken til pasientene. Pårørende besitter ressurser som er viktige i behandlingen. Man tilstreber en sammenhengende struktur i behandlingen gjennom lagarbeid som kommer pasienten til gode. Familiearbeid-/samarbeid er viktig i denne tilnærmingsmåten Gjennom støtte og økt kunnskap, kan man redusere angst og bekymring. På lengre sikt vil dette bidra til at familien kan være gode støttespillere for den lidende. Ved bedre forståelse av lidelsen og et godt samarbeid, er det lettere for alle å skissere realistiske mål. HOVEDMÅL: Familiearbeid/-samarbeid er en integrert, naturlig del av behandlingstilbudet Samarbeid med familien vil: ivareta og kvalitetssikre en mest mulig helhetlig behandling understreke og formidle en oppfatning av at alle parter har kunnskap som det er nødvendig å utnytte lette alle familiemedlemmenes, (inkludert pasientens), situasjon bidra til å styrke deres ressurser Familiearbeid deles inn i seks områder: 1. Kontaktetablering og samarbeid om behandlingen 2. Støtte og hjelp til å bearbeide kriser 3. Psykopedagogisk arbeid 4. Barn som er pårørende 5. Samarbeid med andre avdelinger og instanser for å utvikle tilbud til familier 6. Samarbeid med familier gjennom interesseorganisasjoner

1.1 Kontaktetablering og samarbeid om behandlingen Side 4 av 11 Ivareta pasient og pårørende i kontaktetableringsprosessen og få i stand best mulig samarbeid. Omfatter og innebærer følgende: a) kartlegge pasientens familienettverk og hvem som er aktuelle samarbeidspartnere b) etablere kontakt med aktuelle familiemedlemmer for samarbeid og alliansebygging c) kartlegge familiens ressurser og eventuelle behov for å få styrket sine ressurser i form av støtte, undervisning og veiledning Kontakt med pasientens familie skal etableres raskest mulig etter at pasienten er søkt til avdelingen og det kan ofte være en fordel om kontakten er opprettet før innleggelse/overflytting. Pasienten skal gis informasjon om at pårørende blir kontaktet og at dette er en del av behandlingsopplegget ved avdelingen. Første fase, kontaktetableringsfasen, er viktig i forhold til å: presentere behandlingsopplegg og familiesamarbeid ved avdelingen innhente informasjon om pasientens sosiale og profesjonelle nettverk ha nok tid som gir mulighet for å avklare forventninger ha nok tid for å imøtekomme familiemedlemmenes behov for støtte, undervisning og informasjon ha nok tid som gir mulighet for spørsmål, avklaringer, samtaler og drøftinger avtale videre samarbeid tidspunkt og form (finne konstruktive måter og samarbeide på) kunne formidle kontakt til andre familietilbud ved avdelingen hvis det er behov informere pårørende om kontaktperson de kan henvende seg til i posten/enheten Ansvarlig: Det overordnede ansvar for familiesamarbeid ved den enkelte post/enhet, ligger hos postens/enhetens ledelse, men er ofte delegert.. Til daglig vil de som arbeider nærmest pasienten og vedkommendes terapeut være sentrale i arbeidet.

Delmål: Side 5 av 11 Hver post/enhet har tilpassede rutiner for området som skal evalueres jevnlig for å sikre god kvalitet. Kontaktetablering med familie/pårørende er integrert som en naturlig del av behandlingsopplegget. Rutinene fra poster/enheter skal bygge på avdelingens familieprogram og må inneholde: 1. Angitt tid for når pårørende første gang skal kontaktes etter innleggelse/overflytting 2. Oversikt over hva kontakten med pårørende skal inneholde: a. en generell del om organisering av /behandlingsopplegg i posten/enheten b. informasjon om pårørendetilbud i posten/enhetens og avdelingens regi c. kartlegging av pårørendes behov og henviser der det er nødvendig 3. Alle områder for eksempel, pkt. a, b c (se over), osv. skal klart vise hvem det er som er ansvarlig. 4. Rutinene skal ha: a. dato for godkjenning og når rutinene gjelder fra b. en underskrift Ansvarlige for å utvikle delområdet: Ved avdelingen har man koordinator som skal utvikle, administrere og koordinere familiearbeid/- samarbeid. og bistå hver post/enhet ut fra deres behov med å få arbeidet til å fungere ut fra intensjonen. 2.1 Støtte og hjelp til å bearbeide kriser Lette familiemedlemmenes opplevde byrde. Alle poster/enheter har rutiner for familiesamarbeid, som skal sikre og ivareta at: a) personer som har behov for det, får følelsesmessig støtte og avlastning i kriser forbundet med alvorlig psykisk lidelse hos et familiemedlem. Hensikten er å lette familiens opplevde byrde. b) alt familiesamarbeid som drives ved avdelingen vil ha fokus på en støttende funksjon ved at familien opplever de blir sett, forstått og tatt med i et samarbeid. Både det kontaktskapende arbeid i poster/enheter samt invitasjon til samarbeid og psykopedagogisk tilbud har en støttende funksjon. c) noen pårørende vil ha behov for hjelp til å bearbeide egne, følelsesmessige reaksjoner. De vil da kunne henvises til samtaler hos personer med avsatt tid til å ivareta en slik funksjon. Et

Side 6 av 11 slikt samtaletilbud skal være et lavterskeltilbud, men behovet skal være knyttet til pasientens sykdomssituasjon. Ansvarlig: Det overordnede ansvaret ligger hos postens/enhetens ledelse, men i den daglige drift vil dette som regel være et delegert ansvarsområde. Familiekoordinator og andre med psykopedagogisk kompetanse, skal gi samtaletilbud for de familier som trenger det.

Side 7 av 11 3.1 Psykopedagogisk arbeid Samspillet innen familien fungerer godt og bidrar til god livskvalitet for pasient og pårørende. Et godt samarbeidsklima mellom familie og avdeling Delmål: Pasient og pårørende har god kunnskap og forståelse om lidelsen. Psykopedagogisk arbeid omfatter undervisning og veiledning til: a. familie, - om pasientens lidelse og hvordan man best forholder seg til den b. pasient, - om egen lidelse og best mulig mestring c. pasient og familie; for å opprettholde/underbygge HÅP ift framtid for pasient og pårørende Arbeidet kan organiseres på ulike måter og avdelingen tilstreber å ha tilbud som dekker ulike behov hos pasienter og pårørende. Gruppetilbud hvor flere familier samles, er aktuelt. Flerfamiliegruppe er et eksempel på gruppetilbud. Noen ganger er det aktuelt å tilrettelegge opplegg spesielt for enkelte familier, både med undervisning og videre oppfølging. Hovedinnholdet i det psykopedagogiske familiesamarbeidet er: undervisning om lidelsen kommunikasjon og problemløsning innen familien hvordan nyttiggjøre seg de ressurser familien og pasienten har, ift dette området, på en god måte Det psykopedagogiske arbeidet er ikke terapi. Det har først og fremst en pedagogisk tilnærming, og psykopedagogiske tiltak er et viktig supplement til annen behandling. For å tilstrebe best mulig effekt, bør de psykopedagogiske tilbudene ha varighet over tid, minst i to år. For å rekruttere og motivere pasienter og pårørende for deltagelse, kreves det god kommunikasjon og et godt samarbeid innad i post/enhet. Personale som først kommer i kontakt med pasient og pårørende, må kjenne til de ulike psykopedagogiske tilbud og formidle kontakt med koordinator for familiearbeid/-samarbeid ved behov. Ansvarlige: Koordinator for familiearbeid/-samarbeid med spesielt delegert ansvar og arbeidstid avsatt til dette, - og andre som er skolert i denne type arbeid.

Side 8 av 11 4.1 Barn som er pårørende 1 Barn som pårørende er en integrert, naturlig del av familiearbeidet/- samarbeidet 2 Ansvarlig: Det overordnede ansvar for familiesamarbeid ved den enkelte post/enhet, ligger hos postens/enhetens ledelse, men er ofte delegert. Til daglig vil de som arbeider nærmest pasienten og vedkommendes terapeut være sentrale i arbeidet. I tillegg skal barneansvarlige ha spesielt barnefokus, (Spesialisttjenesteloven 3-7a Institusjoner under spesialisthelsetjenesten skal ha barneansvarlig personell). Samtaler Åpenhet er viktig. Pasienten må være informert og bør ha forstått hvor viktig det er at barna blir invitert til samtale. Pasientene må motiveres slik at de har forståelse for barns behov når en nærstående er i krise, hvor viktig det er for barna at de får mulighet til å dele erfaringer, følelser og få informasjon og støtte. Samtaler er viktig, bl.a. for å unngå at barn tar på seg skyld for at en i familien er syk lager seg ideer og tanker om årsakssammenhenger bestreber seg på å dekke andres behov, ikke egne Målet med møtet behøver ikke være stort og innholdsrikt, men rett og slett et ønske om å se, møte, få kontakt, lytte og informere. Vi skal ikke forvente at barn er meddelsomme og aktive i samtalen. Vi skal fortelle om det vi mener er viktig at de får vite. I samtale med barn: - ikke lov mer enn du kan holde! - gi enkel og tilpasset informasjon! Det bør være regel, ikke unntak å invitere barn til pasienter til samtale. 1 Nytt fra 1. januar 2010 er lovendringer i Helsepersonelloven og i Spesialisthelsetjenesteloven som skal sikre at barn med alvorlig syke foreldre får bedre oppfølging. 2 Se tiltaksplan

Side 9 av 11 Ikke spør foreldrene om de tror at barna har lyst til å komme, men fortell hvorfor du gjerne vil invitere barna (med en trygg voksenperson, evt. med hele familien) til samtale (se, snakk med barna). Fortell hva du tenker at kan være viktig for barna å få vite. Alle barn mellom 4-18 år kan inviteres, jf. Avd. tiltaksplan for barn. Hvis man samarbeider med 1.linjetjenesten, er det gjerne helsesøster barna er kjent med. Det kan for eksempel være med på å avgjøre HVOR samtalen skal finne sted. Det kan i mange tilfelle være en fordel at barn møter der de er trygge og har vært før. (Helsesøsters kontor) Ansvarlig: Ofte vil de som arbeider nærmest pasienten ha en sentral rolle. For øvrig vil koordinator for familiearbeid gi samtaletilbud til de som skulle ha behov for/ønske det. Besøk: For mange barn kan det være viktig å få besøke den som er syk. Når det er faglig vurdert og praktisk mulig, bør det legges til rette for dette. Det kan være vanskelig å få gjennomført besøk på posten/enheten, enten av fysiske rammebetingelser eller av hensyn til andre pasienter. Da vil det være aktuelt å finne et annet egnet sted. Det er alternative muligheter. Ansvarlig: Ofte vil de som arbeider nærmest pasienten være sentrale.

5.1 Samarbeid med andre avdelinger og instanser for å utvikle tilbud til familier Side 10 av 11 Før, under og etter behandlingsprosessen ved avdelingen, er det flere instanser som er involvert i forhold til pasienten; det kan være andre avdelinger på sykehuset eller etater ute i kommunen. Ideelt sett, bør pasientens familie få tilbud med kontinuitet over tid. Ved innleggelse er ofte hele familien i krise. Vanskeligheter med å takle hverdagen er heller ikke forbi for familien selv om pasienten er utskrevet. Familier får tilbud som sikrer kontinuitet gjennom behandlingskjeden. 1. Aktuelle samarbeidspartnere: Lærings-og mestringssenteret Sykehuset Innlandet Akuttavdelingen, hvor flere av våre pasienter har vært innlagt før de søkes over vår avdeling Distriktspsykiatriske Sentre (DPS) i fylkene Kommunehelsetjenesten Fastlege 2. Aktuelle samarbeidspartnere i hjemkommune ift barn som pårørende: Helsestasjon Barnevern Barnehage Skole PPT NAV Flyktningekontor BUP Innenfor området ligger følgende utfordringer: I samarbeid med lærings-og mestringssenteret, skape en møteplass for pårørende; hvor pårørende og helsepersonell, i tillegg til pasient, på best mulig måte kan utveksle kunnskap og erfaringer. Gjennom samarbeid med akuttavdelingen utvikle familietilbud som sikrer kontinuitet. Familier får hjelp og støtte gjennom den første krisen mens pasienten er i akuttavdeling. Ved overflytting av pasient til DPS bør det i samråd med familien informeres om tilbud de har fått ved avdelingen, og eventuelt bistå familien med å fremme ønsker om videre tilbud. Ved utskrivning av pasienter til kommuner, bør det i planleggingsfasen vurderes om tilbud til familiene skal videreføres i kommunen. Vi kan også bidra til at pårørende blir aktive deltagere i ansvarsgrupper. Individuell plan; støtte opp om og legge til rette for bredt samarbeid mellom ulike nivåer og instanser.

Innenfor området ligger følgende utfordringer ift barn som pårørende: Det kan synes vanskelig, men desto viktigere, å få til et samarbeid når man står overfor sammensatt problematikk hvor ulike etater og forvaltningsnivå er involvert samtidig. Avklaring på aktuelle juridiske spørsmål om hvordan taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt kan bidra til/sette grenser for gode rutiner og tverrfaglig samarbeid er nødvendig. Side 11 av 11 Hovedfokus for å få etablert samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, bør være at tiltak som iverksettes, utfyller hverandre, bygger på felles forståelse og ivaretar en helhetlig omsorg for barnet. Dette krever at spesialisthelsetjeneste og den enkelte kommune har god dialog som skaper gode samarbeidsrutiner. Familiesamarbeid kan tenkes å være et naturlig definert område i en individuell plan. Ansvarlige for å utvikle samarbeid men andre instanser om tilbud til familier: De ansvarlige for pasientens rehabiliteringsprosess tar familietilbud med i betraktning i planleggingen. Utvikling av familietilbud skal, med tanke på samarbeid mellom Reinsvoll/Sanderud/ de ulike avdelingene og samarbeid med ulike kommuner, initieres av koordinator for familiearbeid/-samarbeid. 6.1 Samarbeid med familier gjennom interesseorganisasjoner Det finnes flere interesseorganisasjoner for pasienter og pårørende innen psykisk helsevern; bl.a. Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP). Pårørendes ressurser brukes i planlegging og utvikling av tilbud for vår pasientgruppe. Det er viktig å gi pårørende en aktiv rolle der deres ressurser kan utvikles og nyttiggjøres. Vi kan bidra med: å motivere pårørende for deltagelse i interesseorganisasjoner å støtte pårørende i organisasjonsarbeid konstruktivt samarbeid mellom avdelingen og aktuelle interesseorganisasjoner, bl.a. LPP gjennom tiltak og prosjekter for kvalitetsforbedring og utvikling av nye tiltak for våre pasienter og deres pårørende. å stimulere til pårørendes deltagelse også i kommunal planlegging av behandlings- og omsorgstilbud for vår pasientgruppe.