Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Forslag til vedtak Helse Vest RHF gir uttale til forslag til revidert fastlegeforskrift i tråd med forslag tatt inn i saksførelegget.
2 Oppsummering Fastlegereforma blei innført i 2001. Det er i hovudsak vurdert som ein god reform. Det er likevel no grunnlag for å vurdere korleis fastlegeordninga kan forbetrast. Helse- og omsorgsdepartementet har såleis utarbeidd forslag til revidert fastlegeforskrift som er sendt på høyring med frist 22. mars 2012. Det er fleire forhold som ligg bak ønsket om revidering. Det gjeld erfaringa med ordninga så langt og særleg behov for å understøtte samhandlingsreforma. Mens fastlegereforma la stor vekt på organisering av tenestene er det no ved denne revideringa lagt meir vekt på innhald i ordninga. Det er ønskeleg at fastlegane blir nærare integrert i den kommunale helse- og omsorgstenesta og at kommunane får større styringsmogelegheiter. Samla blir det lagt opp til større grad av forskriftsfesting og mindre regulering gjennom avtalar Det er i saka utarbeidd forslag til uttale. Fakta Helse- og omsorgsdepartementet har sendt utkast til revidert forskrift om fastlegeordninga i kommunane på høyring. Høyringsfristen er 22. mars 2012. Det er kommunane som har ansvar for fastlegeordninga, og fastlegene utfører tenester på vegne av kommunane. Fastlegane har likevel ei sentral rolle i heile helsetenesta. Fastlegen er ein viktig samarbeidspart for spesialisthelsetenesta og innrettinga av fastlegeordninga har stor verknad for spesialisthelsetenesta. Når departementet no legg fram forslag til revidering av fastlegeforskrifta må det særleg sjåast i samanheng med samhandlingsreforma. Samhandlingsreforma krev meir førebygging og tidlig intervensjon, at kommunane får ansvar for ein større del av tenestene og tenestene blir meir heilskapelege og koordinerte. Korleis fastlegeordninga er utforma vil vere av stor viktigheit for arbeidet med å nå måla i samhandlingsreforma. I høyringsnotatet blir det m.a. frå departementet føreslått: Ei presisering av kommunens ansvar for fastlegeordninga Ei presisering av fastlegens listeansvar, under dette også innføring av krav til funksjon og kvalitet i tenesta Ei forskriftsfesting av sentrale sider ved ordninga som i dag er avtaleregulert Krav om rapportering av data til kvalitets- og styringsformål Økonomiske sanksjonar mot fastlegar ved manglande oppfylling av avtalen Flytting av truande og voldelege pasientar utan samtykke frå ei fastlegeliste Kommentarar Erfaring med fastlegeordninga Fastlegeordninga blei innført i 2001 og er i hovudsak vurdert som ein god reform. Evalueringa som blei gjennomført i åra 2001 til 2005 av Norges forskningsråd viste at reforma hadde betra tilgjenge til allmennlegetenesta, gitt kortare ventetid og betre legedekking. Retten til å ha ein fastlege og den kontinuitet som det legg grunnlag for blei verdsett.
3 Utfordringar ved ordninga som blir trekt fram er: Ordninga fungerer ikkje godt for pasientar som ikkje sjølv oppsøker legen. Det er ein konsekvens av at fastlegens rolle i hovudsak er knytt til pasientar som oppsøker legen. Det er i liten grad forventa at legen skal drive oppsøkande verksemd. Førebygging og oppsøkande verksemd skjer i for liten grad. Innan psykisk helse viser undersøkingar at fastlegane samhandlar i liten grad med andre. Omsorgstenesta rapporterer at det kan vere problem å få fastlegen til å kome på heimebesøk. Det har vore ønskeleg at flest mogeleg konsultasjonar kan skje på legekontor fordi det kan gi høgare kvalitet på tenesta. Spørsmålet er om dette har gått for langt. Det er vidare peika på at kommunane opplever at dei har for dårlege styringsmogeligheiter i forhold til fastlegane, og at dette bidrar til at fastlegeordninga er for dårleg integrert i den samla helse- og omsorgstenesta i kommunane. Det er behov for å styrke legeinnsatsen i andre deler av kommunehelsetenesta, m.a. sjukeheimane. Det er uklåre forventningar til kva fastlegen skal gjere, og undersøkingar tyder på stor variasjon i legane sin praksis, for eksempel knytt til tilvisingspraksis. Det er også vist til dårleg utnytting av IKT-løysingar, m.a. er det ikkje etablert mogelegheit for samstemming av medisinlister. Dagens regulering Fastlegeordninga er i dag dels regulert i forskrift og dels avtaleregulert. Avtaleverket omfattar statsavtalen, rammeavtale mellom KS og legeforeininga, særavtale mellom KS og legeforeininga og individuelle avtalar mellom kommune og fastlege. Forslag til revidert forskrift Eit sentralt spørsmål er om kommunane har tilstrekkelege styringsverkemedel til rådvelde for å integrere fastlegane sterkare i den samla kommunale helse- og omsorgstenesta. I lys av samhandlingsreforma sitt mål om at ein større del av helse- og omsorgstenestene skal ytast av kommunane, ser departement det som viktig og etablera gode rammevilkår for allmennlegetenesta og fastlegeordninga. I dag er mykje regulert gjennom avtalar mellom partane. Det er eit ønske om i større grad å forskriftsfeste rammene og krava til fastlegane si verksemd. Det er grunngjeve med den sentrale funksjonen fastlegeordninga har i den kommunale helse- og omsorgstenesta De fleste endringane i forslag til revidert forskrift er presiseringar av eksisterande krav, enten i eksisterande fastlegeforskrift, anna lov og regelverk eller i sentralt avtaleverk. Endringane skal bygge opp under samhandlingsreforma, gi grunnlag for betre rapportering frå fastlegane og gi kommunane betre mogelegheit til å følgje opp og integrere fastlegane betre i den kommunale helse- og omsorgstenesta. Mens dagens fastlegeforskrift i stor grad inneheld organisatoriske krav blir det no meir vekt på innhaldet i ordninga.
4 Sentrale forslag er: tydeleggjering av funksjons- og kvalitetskrav system for bruker- og pårørandemedverking krav til oversikt over listeinnbyggarane og ei meir proaktiv oppsøkjande verksemd medisinsk fagleg koordinering og samarbeid individretta førebygging betre tilgjenge til fastelegekontora - det er her føreslått at 80 % av telefonane frå pasientar skal svarast innan 2 minutt og at pasienten som hovudregel skal få tilbod om konsultasjon innan 2 alternativt 5 verkedagar etter bestilling tilbod om øyeblikkleg hjelp på dagtid heimebesøk betre kvalitet på tilvisingane slik at desse understøtter fagleg riktig arbeidsdeling og god samhandling sikre meir trygg og effektiv legemiddelbehandling og at legemiddellister er oppdatert oppfølging av sjukemeldte krav til IKT løysingar blir forskriftsfesta bruk av tolk for å sikre et adekvat tilbod uavhengig av kulturell og språkleg bakgrunn rapportering av data til styrings- og kvalitetsmål plikt til å utføre andre kommunale allmennlegeoppgåver blir vidareført med visse justeringar strengare krav til fastlegar si deltaking i kommunal legevakt kommunen får økonomiske sanksjonsmedel overfor fastlegane ved brot på fastlegeavtalen anledning til å få fjerna personer som har oppført seg truande og/eller voldeleg overfor legen/medarbeidare frå lista Forslag til uttale Fastlegane har ei særs viktig rolle i den samla helsetenesta. Fastlegane tilvisar til spesialisthelsetenesta og korleis fastlegeordninga verkar er også av stor viktigheit for spesialisthelsetenesta. Korleis fastlegeordninga er utforma vil også vere av stor viktighet for gjennomføring av samhandlingsreforma. Det gjeld både i forhold til førebyggande tiltak, at fleire pasientar kan få tilbod i kommunen og utvikling av gode pasientforløp mellom kommune- og spesialisthelsetenesta. Helse Vest RHF vil i hovudsak støtte opp om forslaga i utkast revidert forskrift om fastlegeordninga. Det gjeld m.a. krav om meir vekt på førebygging, utadretta og oppsøkande verksemd og eit heilskapleg ansvar for pasientane på lista, også dei som ikkje oppsøker fastlegen men kor det er grunn til å anta at dei likevel treng helsehjelp. Det er viktig med god tilgjengelegheit og at pasientane raskt kan få hjelp utan at Helse Vest tar konkret stilling til dei føreslåtte tidsrammene. Sett frå spesialisthelsetenesta er samstemtheit om god tilvisingspraksis og arbeidsdeling viktig. Det er også viktig at det er samstemtheit om kva medisinar pasienten brukar. For å betre kvaliteten på tenestene til alvorlig kronisk sjuke, er det viktig med et nært samarbeid (praktisk og elektronisk) mellom fastlegane og kommunen sine pleie- og omsorgstenester. For denne pasientgruppa generelt, særleg i siste del av livet, er oppfølging av fastlege i heimen grunnleggande for å hindre at pasienten må gjennomgå unngåelege og belastande innleggingar i sjukehus. God samhandling mellom fastlegane og spesialisthelsetenesta krev at det blir lagt til rette for elektronisk overføring av informasjon mellom partane. Ut frå den sentrale funksjonen fastlegeordninga har vil Helse Vest også støtte at kommunane får betre mogelegheit for å styra og integrera fastlegane i den samle helse- og omsorgstenesta. Det er såleis også naturleg at reguleringa i større grad blir forskriftsfesta.
5 Det vil også vere ønskeleg å få meir kunnskap om pasientane og tilbodet hos fastlegane. Sjølv om dei fleste krava ikkje er nye kan det stillast spørsmål ved om alle krava og forventningane til fastlegane som går fram av høyringsutkastet, lar seg foreine på ein god måte. Helse Vest saknar ei nærare drøfting av korleis krava og forventningane vil innverke på kapasitet og prioritering i fastlegeordninga. Skal alle oppgåvene ivaretakast på ein god måte synest det naudsynt å auke kapasiteten, det vil sei fleire fastlegar og at fastlegane også kan nytte anna personell til oppfølging av til dømes pasientar med kroniske lidingar. Konklusjon Fastlegane har ein viktig funksjon i den samla helsetenesta. I høyringsutkastet er det fremma mange gode forslag for å utvikle fastlegeordninga og understøtte samhandlingsreforma. I forslag til uttale frå Helse Vest gis det i hovudsak støtte til forslaga. Det er samstundes viktig at dei samla konsekvensane knytta til kapasitet og prioritering av pasientar blir nærare vurdert.