Rapport Oppdragsgiver Navn Asplan Viak Oppdrag Dokument Nummer og navn 18307 Hemsedal, Tottenskogen Skredfarevurdering for reguleringsplan Nummer 18307-01-1 Utført av Sondre Lunde Kontaktperson Allan Jørgensen Oppdragsleder Kalle Kronholm Dato 2018-10-17 Kontrollert av Kalle Kronholm Faresoner for skred for del av reguleringsplan Tottenskogen Sammendrag Asplan Viak jobber med en reguleringsplan på oppdrag fra Tottenskogen utvikling i Hemsedal. Området der bebyggelse planlegges ligger delvis innenfor NVEs aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. De nøyaktige byggeplanene er ikke kjent, men det antas at det er aktuelt med både leilighetsbygg, fritidsboliger, påbygg til eksisterende bebyggelse og garasjer. Skredfaren er derfor vurdert i forhold til alle sikkerhetsklassene (S1, S2 og S3). Det vurderte området er lokalisert på snaut 700 moh. i dalbunnen mellom Hemsedal sentrum og bunnstasjonen til Hemsedal skisenter. I det vurderte området er terrenghelningen for det meste slakere enn 25, med unntak av menneskeskapte skjæringer. Fra det vurderte området mot sør stiger terrenget opp mot Vesletotten på 1055 moh. Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 og 1/5000 i det vurderte området. Faresonen med årlig sannsynlighet 1/1000 er definert av en kombinasjon av steinsprang og løsmasseskred. Faresonen med årlig sannsynlighet 1/5000 er for det meste definert av snøskred, da skogen i området ikke vurderes å være tett nok til at et snøskred med gjentaksintervall på 5000 år kan utelukkes. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Trondheim, Ål Foretaksregisteret: NO 914 596 890 MVA Konto nr.: 2320 17 26158 T: 455 11 222 E: post@skred.as W: www.skred.as
Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Mål... 4 1.3 Befaring... 5 1.4 Forbehold... 5 2 Krav til sikkerhet mot skred... 6 2.1 Lovverket... 6 2.2 Aktuelle krav... 7 2.3 Vurderte skredtyper... 7 2.3.1 Snøskred og sørpeskred... 7 2.3.2 Skred i fast fjell... 7 2.3.3 Jordskred og flomskred... 8 2.3.4 Skredfare og klimaendringer... 8 3 Beskrivelse av området... 9 3.1 Topografi... 9 3.2 Geologi og vegetasjon... 10 3.3 Vegetasjon... 10 3.4 Registrerte skredhendelser... 11 3.5 Tidligere rapporter... 11 3.6 Aktsomhetsområder... 11 3.7 Eksisterende skredsikringstiltak... 11 3.8 Klimatiske trekk av betydning for skredfare... 12 4 Vurdering av skredfare... 14 4.1 Snøskred... 14 4.2 Sørpeskred... 16 4.3 Løsmasseskred... 16 4.4 Skred i fast fjell... 17 4.5 Faresoner for skred... 18 5 Konklusjon... 20 6 Referanseliste... 21 Asplan Viak 2/21
Figurer Figur 1: Lokaliseringen på sørsiden av elva Hemsil like ved Hemsedal sentrum.... 4 Figur 2: Registreringskart basert på kart- og feltobservasjoner. Vernskog, annen skog av betydning, og potensielle kildeområder for steinsprang er også vist.... 5 Figur 3: Kart over beregnet terrenghelning i dalsiden øst for tomta.... 10 Figur 4: Oversiktsbilde av fjellsiden opp mot Vesletotten som viser dagens skogsforhold.... 11 Figur 5: Ekstremverdianalyse for nysnøtilvekst over tre døgn med data fra stasjon 25080 Hemsedal og 25100 Hemsedal-Hølto. Forventet nysnøtilvekst over tre døgn for et gitt gjentakelsesintervall er vist med svart linje. Konfidensnivå på 95 % er angitt med øvre og nedre linje.... 13 Figur 6: Oversiktsbilde av potensielle utløsningsområder for snøskred.... 14 Figur 8: Utløsningsområder for snøskred, samt eksempel på resultat av beregnet skredutbredelse med 80 cm bruddhøyde i U1.... 15 Figur 9: Forsenkninger i området rundt den vurderte tomta, samt beregning utløpslengden til jordskred ved bruk av den empiriske alfa/beta-modellen.... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2017).... 6 Asplan Viak 3/21
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Asplan Viak jobber med en reguleringsplan på oppdrag fra Tottenskogen utvikling i Hemsedal. Planområdet er stort (stiplet, lilla linje i Figur 1), men ifølge oppdragsgiver er det kun i den nordlige delen det er aktuelt med bebyggelse. Byggeområdet er ønsket inntil der hvor terrenget stiger markant (heltrukket, lilla linje i Figur 1). Det er derfor den nordlige delen som er vurdert i denne rapporten. Området ligger delvis innenfor NVEs aktsomhetssone for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred (NVE, 2018). Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering for området. Figur 1: Lokaliseringen på sørsiden av elva Hemsil like ved Hemsedal sentrum. 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for området vist i figur 1 og figur 2. Dagens krav til sikkerhet mot skred, definert i TEK17 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. Vurderinger og leveranse skal utføres i tråd med nasjonale retningslinjer, beskrevet i NVE veileder 8-2014, «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» (NVE, 2014). Asplan Viak 4/21
1.3 Befaring Befaring i området ble utført 2018-09-26 av Sondre Lunde, Skred AS. Det var snøbyger og lavt skydekke, men etter hvert oppholdsvær og noe høyere skydekke som gjorde befaringsforholdene akseptable. Befaringen ble foretatt både til fots og med drone. Figur 2: Registreringskart basert på kart- og feltobservasjoner. Vernskog, annen skog av betydning, og potensielle kildeområder for steinsprang er også vist. 1.4 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, og på kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Asplan Viak 5/21
2 Krav til sikkerhet mot skred 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK17 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK17 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2017). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2017). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Kravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en Asplan Viak 6/21
klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet. 2.2 Aktuelle krav Det er opp til kommunen å vurdere aktuelle krav til sikkerhet. I retningslinjene til TEK17 er det gitt ulike eksempler, nevnt ovenfor. Vi kjenner ikke til de nøyaktige planene i reguleringsplanen, men antar at det kan være aktuelt med både større leilighetsbygg, fritidsboliger, påbygg til eksisterende bebyggelse og garasjer. Større leilighetsbygg med sengeplasser til flere enn 25 personer faller innenfor sikkerhetsklasse S3 (der største tillatte årlige sannsynlighet for skred er 1/5000). Eneboliger og fritidsboliger faller innenfor sikkerhetsklasse S2 (1/1000), mens mindre tiltak som tilbygg på eksisterende bebyggelse inntil 50 m 2 og garasjer faller innenfor sikkerhetsklasse S1 (1/100). Skredfaren er derfor vurdert i forhold til alle de tre sikkerhetsklassene (S1, S2 og S3). 2.3 Vurderte skredtyper I TEK17 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i tabell 1. 2.3.1 Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom 30-50 grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred. 2.3.2 Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum 100-10.000 m 3 ). Asplan Viak 7/21
Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn 40-45. 2.3.3 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn 25-30. Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred. 2.3.4 Skredfare og klimaendringer Spesielle værforhold er en dokumentert utløsende faktor for de fleste typer skred, og forekomsten av disse skredtypene vil naturlig bli påvirket dersom klimaet utvikler seg slik at ekstremt vær inntreffer oftere. Generelt vil et varmere og våtere klima kunne påvirke frekvensen av jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred, men i hvilken grad skredaktiviteten vil endres i hver landsdel er uvisst. Det er altså ikke mulig å beregne et «klimapåslag» for skredstørrelse eller skredutløp og så bruke dette i skredfarekartlegging. Klimautviklingen inngår dermed i en rekke usikkerhetsmomenter som det ikke finnes verktøy for å kvantifisere, men som vurderes skjønnsmessig når en utreder eller kartlegger skredfare. Asplan Viak 8/21
3 Beskrivelse av området Det vurderte området er lokalisert på sørsiden av elva Hemsil, like sør for Hemsedal sentrum og ved Hemsedal Skisenter (Figur 1). 3.1 Topografi Terrenganalysen er basert på en terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m laget med data fra laserskanning av området. Kart med terrenghelning er vist i Figur 3. Laserskanningen ble utført i 2010 og viser derfor ikke de nyeste endringene i terrenget, eksempelvis planering av tomtene på Rudningen. Det vurderte området er lokalisert på snaut 700 moh. i dalbunnen mellom Hemsedal sentrum og bunnstasjonen til Hemsedal skisenter. I det vurderte området er terrenghelningen for det meste slakere enn 25, med unntak av menneskeskapte skjæringer. Disse skjæringene finnes fortrinnsvis langs rulleskiløya helt nord i det vurderte området (GPS-punkt 202-205 i Figur 2) og bak enkelte fritidsboliger (GPS-punkt 206-207 i Figur 2). Det er skjæringer både i fast fjell og i løsmassene. Fra det vurderte området mot sør stiger terrenget opp mot Vesletotten på 1055 moh. Sør for det vurderte områdets østlig del er terrenget trappetrinnsformet, mens terrenghelningen stiger jamnere sør for det vurderte området vestlige del. Det er flere områder der terrenghelningen er nær vertikal, det største av disse områdene finnes mellom Vesletotten og det vurderte området. Solaustbekken mellom Vesletotten og Totten (sør for Solaustbekken på 1494 moh.) skjærer terrenget i sørvest- nordøst retning. Asplan Viak 9/21
Figur 3: Kart over beregnet terrenghelning i dalsiden øst for tomta. 3.2 Geologi Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1:50 000 (NGU, 2018a). I det vurderte området er det for det meste klorittskifer og mylonitt, men i den nordvestlige delen er det også kvarsskifer med lag av svart fylitt. Fra 700 moh. opp til Vesletotten er det kartlagt metagabbro. Ifølge NGU løsmassekart i 1:50 000 (NGU, 2018b) er det elveavsetninger i dalbunnen og morenedekke av varierende tykkelse oppover i dalsiden. 3.3 Vegetasjon Vegetasjon i området består av gran og bjørk. Det er tett granskog opp til ca. 800 moh. Over dette er det bjørkeskog med spredte grantrær. Skoggrensen er på ca. 1000 moh., men de øvre deler av skogen nedenfor dette nivået er relativt glissen. Det meste av skogen i Asplan Viak 10/21
området er klassifisert som vernskog (Figur 2). Flybilder fra 1955 til 2016 viser at det har blitt foretatt flatehogst i store deler av det vurderte området, spesielt de siste 10-15 årene. Det er ikke foretatt flatehogst i området som er markert som vernskog. Totten (1494 moh.) Over tregrensen Vesletotten (1055 moh.) Bjørk Gran Flatehogst av gran Figur 4: Oversiktsbilde av fjellsiden opp mot Vesletotten som viser dagens skogsforhold. 3.4 Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2018) er det registrert flere snøskredhendelser i tilknytning til skianlegget. Et av disse er lokalisert mot toppen av Vesletotten. Skredet løsnet i ca. 40 helning i krattskog. Det ble klassifisert til str. 1-2 som ikke er stort nok til å nå ned til det vurderte området. Det er også registrert fem løsmasseskred i nærheten av det vurderte området. 3.5 Tidligere rapporter Skred AS er ikke kjent med tidligere skredvurderinger for det vurderte området, men Skred AS har gjort flere skredfarevurderinger ellers i Hemsedal. Av disse kan Skred AS rapport nr. 17100-01-1 nevnes som spesielt relevant (NVE rapport 07-2018). I denne rapporten er det utført skredfarevurdering for utvalgte områder i Hemsedal og Gol kommune på oppdrag fra NVE. Et av områdene, Tuv-Ulsåk, er lokalisert på nordsiden av elva Hemsil rett ved det vurderte området i denne rapporten. 3.6 Aktsomhetsområder Det vurderte området er delvis dekket av NVEs aktsomhetssone for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred (NVE, 2018). 3.7 Eksisterende skredsikringstiltak I nasjonal skreddatabase (NVE, 2018) er ikke registrert sikringstiltak for skred i bratt terreng, og det ble heller ikke observert under befaring. Asplan Viak 11/21
3.8 Klimatiske trekk av betydning for skredfare Skred AS utførte i rapport nr. 17100-01-1 en klimaanalyse for Hemsedal i forbindelse med skredfarekartlegging for utvalgte områder i Hemsedal og Gol kommune på oppdrag fra NVE (NVE rapport 07-2018). Data ble hentet fra stasjon 25080 Hemsedal og 25100 Hemsedal- Hølto på eklima.met.no. Disse ligger begge i nærheten av Hemsedal sentrum, og vurderes som representative for det vurderte området i denne rapporten. Tidsserien er dog på kun 56 år, og dataserien er følgelig for kort til å gi et robust analyseresultat. Resultatet av analysen anses derfor som usikkert, men gir likevel relevant informasjon om klimaforholdene i området. Klimaanalysen har fokus på de elementene som har størst betydning for snøskredfarevurdering. Det er spesielt relevant å analysere 3-døgns snøfall med gjentaksintervall tilsvarende gjentaksintervallet for skred, og er vist i Figur 5. Dette benyttes som en indikasjon på forventet bruddhøyde av dimensjonerende snøskred. Valget av akkurat 3-døgns snøfall, og ikke ett eller flere døgns snøfall, er basert på gjeldende retningslinjer i Sveits, i mangel på nasjonale norske standarder for slikt arbeid. Beregnet 3-døgns snøfall med et gjentaksintervall på 1000 år for stasjon 25080 og 25100 er beregnet til ca. 80 cm, men øvre grense med 95% konfidensnivå er vesentlig høyere. Det er viktig å presisere at disse verdiene er ved stasjonene. Det forventes en økning av nedbørsmengden med høyden, samt at det må pålegges økning som følge av vindtransportert snø. Det er ingen værstasjon i området som viser lengre dataserier med vindforholdene i høyden, men det er kjent at nedbørførende vindretning hovedsakelig er fra sørvest, vest og nordvest. Fjellsider som ligger i le for vind fra disse vindretninger er dermed mest utsatte for snøskred situasjoner der vindtransport av eldre snø er viktig. Det kan dog også komme store snøfall med vind fra øst. Asplan Viak 12/21
Figur 5: Ekstremverdianalyse for nysnøtilvekst over tre døgn med data fra stasjon 25080 Hemsedal og 25100 Hemsedal-Hølto. Forventet nysnøtilvekst over tre døgn for et gitt gjentakelsesintervall er vist med svart linje. Konfidensnivå på 95 % er angitt med øvre og nedre linje. Asplan Viak 13/21
4 Vurdering av skredfare 4.1 Snøskred Basert på terrenghelning er det flere, potensielle utløsningsområder for snøskred mellom det vurderte området og Vesletotten. På grunn av granskog nederst i fjellsiden og bjørkeskog opp til toppen av Vesletotten (Figur 4) er utløsningsområdene i praksis begrenset til områder uten skog, eller der skogen er glissen. Disse områdene er skissert i Figur 6 til illustrasjonsformål, og i Figur 7 med større nøyaktighet. Snøakkumulasjonen som følge av vindtransportert snø er ofte størst i øverste del av fjellsiden. Utløsningssannsynligheten vurderes derfor som størst i U1-U2, men generelt lav på grunn av trær i alle utløsningsområdene. Figur 6: Oversiktsbilde av potensielle utløsningsområder for snøskred. Som støtte til å vurdere potensiell utbredelse av snøskred fra U1 og U2 mot vurderte området, er den vel utprøvde, dynamiske modellen RAMMS::AVALANCHE (Christen mfl., 2010) tatt i bruk. I tillegg er den enklere, empiriske Alfa/Beta-metoden benyttet. Klimaanalysen er benyttet som en indikasjon på bruddhøyde. For snøskred forutsettes det: - At tretettheten er tilstrekkelig til å redusere utløsningssannsynligheten i alle de skisserte utløsningsområdene til lavere enn 1/100, og også lavere enn 1/1000, men ikke lavere enn 1/5000. - At bruddhøyden til et snøskred med gjentaksintervall på 1/5000 er 2 m for U1-U2 og 1,5 m for U3-U4. Dette tilsvarer omtrent det dobbelte av beregnet 3-døgns snøfall med et gjentaksintervall på 1000 år, samt et pålegg på grunnlag av høydeforskjell og vindtransportert snø. Pålegget er noe høyere for U1-U2 da disse ligger høyere i fjellsiden. Asplan Viak 14/21
- At utløsningsområdene løsner enkeltvis, og ikke samtidig. Dette både på grunn av bratte partier som delvis skiller løsneområdene og at skogen ofte reduserer utbredelsen av svake lag i snødekket. - At trærne i granskogen nederst i fjellsiden (Figur 4) er store nok og har høy nok tetthet til å virke bremsende på skredmassene. I modellen er derfor skog inkludert i denne delen av fjellsiden. Figur 7: Utløsningsområder for snøskred, skog med bremsende effekt på skredmassene, samt eksempel på resultat av beregnet skredutbredelse med antatt årlig sannsynlighet på 1/5000. I tillegg er utløp beregnet med den empiriske alfa/beta-metoden vist. Beregningsresultatet med bruddhøyder beskrevet i avsnittet over er vist i Figur 7. Resultatet viser at skredmassene når inn i det vurderte området, og stopper omtrent ved kote 660, som omtrent svarer til alfa minus ett standard avvik i alfa/beta-modellen. Det ble også kjørt Asplan Viak 15/21
simuleringer med bruddhøyder på 1,2-1,5 m, som antas å være representativt for et snøskred med et gjentaksintervall på 1000 år dersom skogen i utløsningsområdene utelukkes. Resultatet fra disse beregningene viste at skredmassene stoppet ca. ved kote 675, som omtrent tilsvarer alfa-utløpet i alfa/beta modellen. Det er historikk for snøskred i nærheten av det vurderte området, i tilknytning til Hemsedal skisenter, men det er ikke kjente snøskredhendelser i det vurderte området. Hverken under befaring eller på flyfoto tilgjengelig fra 1955 var det synlige, åpne områder i skogen som kan indikere tidligere snøskredhendelser. På grunnlag av skogen i fjellsiden og historikk mener vi sannsynligheten for snøskred i det vurderte området er lavere enn 1/1000, men høyere enn 1/5000. 4.2 Sørpeskred Sørpeskred kan oppstå i ulike terrengformasjoner og hydrologiske forhold og utløses etter forskjellige mekanismer. Eksempelvis der dreneringen er dårlig som følge av topografien, eller der dreneringen er hindret av midlertidige forhold (eks. oppdemning av bekk eller tjern). I fjellsiden fra det vurderte området opp mot Vesletotten er det hverken større, konkave skålformer der store snømengder kan akkumuleres og senere vannmettes eller bekker som drenerer gjennom det vurderte området. I tillegg ligger Vesletotten under skoggrensen og er dekket av bjørk og gran, som til en viss grad reduserer sannsynligheten for at sørpeskred utløses. Vi mener at den årlige sannsynligheten for at sørpeskred når inn i det vurderte området er lavere enn 1/5000. 4.3 Løsmasseskred I fjellsiden opp mot Vesletotten er det stedvis morene av varierende tykkelse som står med en helning brattere enn 30, som vil si at den teoretisk er geoteknisk ustabil. Ved bruk av skyggekart er det kartlagt mulige bruddkanter og svakt, synlige vifteformer i to forsenkninger (Figur 2). Utløpet er relativt kort på grunn av lav fallhøyde og at terrenget flater ut like nedenfor utløsningsområdet. Det er kartlagt flere, korte forsenkninger nedenfor bratte skrenter, der det på skyggekart og dronebilder ser ut til å gå fra fast fjell/tynn morene/tynt humusdekke til tykkere morene. Dette kan også være tegn etter tidligere løsmasseskred, men utløpsområdet er i større grad påvirket av menneskelig aktivitet og dermed vanskeligere å fastslå. Over dette skillet er det ikke tydelige forsenkninger eller bruddkanter som kan relateres til løsmasseskred. I tillegg tilsier observasjoner under befaringen og på dronebilder at det over dette skille sannsynligvis kun finnes løsmasser i lommer, da det er synlig, fast fjell i dagen flere steder. Skogen bidrar også til å redusere utløsningsannsynligheten ved at stabiliteten til løsmassene økes. Asplan Viak 16/21
Selv om faktorer som få tegn etter tidligere hendelser, skrinne løsmasser og skog tilser lav utløsningssannsynlighet kan ikke løsmasseskred over dette skillet utelukkes fullstendig. Under intens nedbør kan de skrinne løsmassene over fast fjell ski ut. Utløpslengden til denne typen løsmasseskred vurderes ikke å nå lengre inn i det vurderte området enn løsmasseskredproblematikken beskrevet i avsnittet over. Dette er en vurdering som støttes av beregninger foretatt i RAMMS::DEBRIS FLOW (Christen mfl., 2010). På grunnlag av kartlagte forsenkninger og avsetninger, samt modelleringer, mener vi at den årlige sannsynligheten for at løsmasseskred når inn i det vurderte området er høyere enn 1/1000, men lavere enn 1/100. 4.4 Skred i fast fjell Utfall av steinblokker krever skrenter med blottet fjell og helning over 40-45. Fjellsiden opp mot Vesletotten har stedvis en slik helning. Dronebilder av disse skrentene viser at bergmassen er relativt kompakt og lite oppsprukket. Under skrentene er det ingen tydelige uravstemninger, med uttak av et lite parti (så vidt synlig i Figur 2, like øst for den enslige forsenkningen). Utløsningssannsynligheten vurderes derfor som lav, og tallfestes til lavere enn 1/100, men høyere enn 1/1000. Ved bruk av dronebilder og flyfoto er det kartlagt steinblokker nedenfor skrentene. NGUs løsmassekart (NGU, 2018b) viser at det er morene av varierende tykkelse i fjellsiden. Morene inneholder blant annet blokker, som kan være vanskelig å skille fra steinsprangblokker. De kartlagte blokkene kan derfor være både glasialt avsatt, og som følge av steinsprang. Det vurderes likevel at de kartlagte blokkene gir et godt grunnlag for å vurdere steinsprangs rekkevidde. I et forsøkt å beregne mulig utbredelse av steinsprang fra kildeområdene er programvaren Rockyfor3D [RF3d] (Dorren, 2015) tatt i bruk. Det ble benyttet en terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m. Et eksempel på beregningsresultat er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Eksempelet som vises er kjørt med blokker på 1 m 3, kildeområdene er definert automatisk som alle områder brattere enn 45 og friksjonsparemeterne er definert automatisk på grunnlag av terrenghelningen i utløpet. De automatiske friksjonsparametrene er erfaringsmessig relativt lave. Modellen gir da steinsprang med lang rekkevidde, som anses å representere steinsprang med årlig sannsynlighet langt lavere enn 1/1000. Beregningsresultatet viser at de fleste blokkene blir avsatt ovenfor kote 670-680. Den enklere, empiriske alfa/beta-modellen for steinsprang er også benyttet for å vurdere steinsprangs potensielle utløpslengde. For skredbanene som er skissert og modelleringen i Figur 8 (blokker på 1 m 3 ) er de fleste blokkene avsatt ovenfor alfa-utløpet, omtrent på kote 680. På grunnlag av kompakt bergmasse, svært begrenset uravstemninger, kartlagte blokker, samt modellresultater, mener vi den årlige sannsynligheten for steinsprang er lavere enn 1/100, men høyere enn 1/1000. Asplan Viak 17/21
Figur 8: Eksempel på beregningsresultat i RF3d med 1 m 3 blokker, samt beregnet utløp med alfa/beta-metoden for steinsprang. Figuren viser også kartlagte blokker fra drone- og flyfoto. 4.5 Faresoner for skred Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 og 1/5000 i det vurderte området (Figur 9). Faresonen med årlig sannsynlighet 1/1000 er definert av en kombinasjon av steinsprang og løsmasseskred. Faresonen med årlig sannsynlighet 1/5000 er for det meste definert av snøskred, da skogen i området ikke vurderes å være tett nok til at et snøskred med gjentaksintervall på 5000 år kan utelukkes. Asplan Viak 18/21
Figur 9: Faresone S2 og S3 i det vurderte området. Asplan Viak 19/21
5 Konklusjon Asplan Viak jobber med en reguleringsplan for Tottenskogen utvikling i Hemsedal. Området der bebyggelse planlegges ligger delvis innenfor NVEs aktsomhetssone for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. De nøyaktige byggeplanene er ikke kjent, men det antas at det er aktuelt med både leilighetsbygg, fritidsboliger, påbygg til eksisterende bebyggelse og garasjer. Skredfaren er derfor vurdert i forhold til alle sikkerhetsklassene (S1, S2 og S3). Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 og 1/5000 i det vurderte området. Faresonen med årlig sannsynlighet 1/1000 er definert av en kombinasjon av steinsprang og løsmasseskred. Faresonen med årlig sannsynlighet 1/5000 er for det meste definert av snøskred, da skogen i området ikke vurderes å være tett nok til at et snøskred med gjentaksintervall på 5000 år kan utelukkes. Asplan Viak 20/21
6 Referanseliste Christen, M., Kowalski, J., & Bartelt, P. (2010). RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Reg. Sci. Technol., ss. 63, 1 14. Dorren, L. K. (2015). Rockyfor3D (v5.2) revealed Transparent description of the complete3d rockfall model. EcorisQ paper (www.ecorisq.org). DiBK. (2017). Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17). Hentet fra https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ NGU. (2018a). Nasjonal beggrunnsdatabase. Hentet fra http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ NGU. (2018b). Nasjonal løsmassedatabase. Hentet fra http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ NVE. (2018). Skredatlas. Hentet fra https://atlas.nve.no/ NVE. (2014). Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Hentet fra http://publikasjoner.nve.no/veileder/2014/veileder2014_08.pdf Asplan Viak 21/21