Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområder

ORIO Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområder Februar 2006

ORIO Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområder Februar 2006 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato 14022006 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Cecilie Lind; Norsas Henrik Lystad, NRF Barbro Sørlid Engh, Norsas

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Mengder 4 3 Endrede rammebetingelser 7 31 Forbud mot deponering og innføring av sluttbehandlingsavgift 7 32 Ny strategi for nedbrytbart avfall 7 33 Nytt regelverk for bruk og behandling av matavfall og animalske biprodukter 7 331 Biproduktforordningen og svinepestdirektivet 7 332 Forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr 9 333 Bruk av gjødselvarer som inneholder kompostert eller foredlet animalsk avfall 9 34 Bioavfallsdirektivet 9 35 Gjødselvareforskriften 10 4 Bruksområder for våtorganisk avfall 11 41 Fôrproduksjon 11 411 Miljøfôr 11 412 Fôr av fiskeavfall 11 413 Fôr av slakteriavfall 11 42 Alternativ utnyttelse av slakteriavfall 12 43 Produksjon av biogass 12 431 Ren biogassproduksjon 12 432 Integrert biogassproduksjon og kompostering 13 44 Produksjon av biodiesel 13 45 Produksjon av kompost 14 451 Mengder og strømmer 14 452 Generell utvikling 14 453 Ulike bruksområder 15

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 2 46 Bruk av våtorganisk avfall som høyverdig plantegjødsel 16 47 Sluttbehandling 16 471 Forbrenning 16 472 Deponering 17 5 Påvirkningsfaktorer 2001-2005 18 51 Rammebetingelser 18 52 Forskning og utvikling 18 53 Økonomiske og markedsmessige forhold 18 6 Referanseliste 19

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 3 1 Innledning I forbindelse med oppstarten av Orio-programmet utarbeidet Norsas i 2001 en statusrapport for bruksområder for våtorganisk avfall i Norge Norvar utarbeidet en tilsvarende rapport for slam I forbindelse med avslutningen av Orio-programmet er det naturlig å oppsummere dagens status for bruk av våtorganisk avfall, både for å kunne evaluere effekten av Orio-programmet og si noe om utviklingen generelt Foreliggende rapport tar derfor utgangspunkt i rapporten fra 2001 og gir en oversikt over: Mengder og strømmer Endrede rammebetingelser i tidsrommet 2001-2005 Dagens status med basis i temaene fra forrige rapport Faktorer som har påvirket utviklingen 2001-200 Rapporten omhandler ikke i detalj ikke-animalske biprodukter fra næringsmiddelindustrien som går direkte i retur fra næringsmiddelindustrien til landbruksformål (potetdrank ol)

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 4 2 Mengder I statusrapporten fra 2000 ble den årlige mengden våtorganisk avfall i 2000 oppgitt til 1,6 mill tonn og det var forventet at mengdene ville øke til opp mot 2 mill tonn de kommende årene Statistikk fra SSB viser imidlertid at den faktiske mengdene våtorganisk avfall som oppsto i 2000 var på 1,177 mill tonn og at mengdene ennå ikke har oversteget 1,4 mill tonn Våtorganisk avfall er likevel en av de avfallstypene som vokser raskest og mengden matavfall har økt med nesten 60 % siden 1995 /8/ Figur 1: Utviklingen i årlige mengder våtorganisk avfall 2000-2004 tonn/år 1,4 1,177 1,2 1,253 1,328 1,254 1,313 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2000 2001 2002 2003 2004 Den totale mengden våtorganisk avfall som oppsto i 2004 var i følge Statistisk sentralbyrå på ca 1,3 mill tonn I og med at denne statistikken nylig er utgitt er det foreløpig ikke offentliggjort statistikker vedrørende hvilke mengder som har oppstått hvor untatt for husholdningene Fordelingen i figur 2 er derfor basert på tall fra 2002 /8/ I underkant av 40 % av de totale mengdene tilsvarende 510 000 tonn oppstår i husholdningene Mengden som utsorteres fra husholdningene øker stadig og i 2004 ble ca 156 000 tonn tilsvarende 30 % utsortert Litt over 60 % av av befolkningen bor i kommuner som har henteordning for våtorganisk avfall /8/ En NRF-undersøkelse fra sommeren/høsten 2005 viser at det er mye restavfall i det utsorterte våtorganiske avfallet fra husholdningene samtidig som mye

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 5 våtorganisk avfall havner i restavfallet også der det er etablerte kildesorteringsløsninger Ca 46 % oppstår i industrien, mens ca jordbruk og fiske står for ca 6,5 % Tjensteytende næringer står for ca 7 %, mens de resterende mengdene er fra annen/uspesifisert næringsvirksomhet /8/ Figur 2 og 3: Mengder våtorganisk avfall 2004 etter opprinnelse basert på SSBs tall frem til 2002 /8/ Fra husholdningene 510 000 tonn/39 % Annen/uspesifisert næring 20 000 tonn/ 1,5 % Total mengde våtorganisk 1,31 mill tonn Fra tjenesteytende næringer 95 000 tonn/7 % Fra jordbruk og fiske 85 000 tonn/6,5 % Fra industrien 600 000 tonn/46 % 1400 1200 1000 800 600 400 2000 2001 2002 2004 200 0 Primærn Industri Service Hushold Annet Sum

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 6 I følge SFT s strategi for nedbrytbart avfall /1/ ble det våtorganiske avfallet i 2004 behandlet/disponert som vist i figur 4 og 5 Tallene er basert på fremskrivninger fra SSB, ikke faktiske tall De siste faktiske tallene som foreligger fra SSB er fra 2002 Figur 4 og 5: Mengder våtorganisk avfall 2004 etter behandlingsmetode Fremskrivninger gjort av SSB /1/ Materialgjenvinning (hovedsakelig fôr) 551 500 tonn/44,7 % Annet/Uspesifisert 1 700 tonn/ 0,1 % Kompostering 328 100 tonn/26,6 % Totalt 1,2 mill tonn Deponering 100 100 tonn/8,2 % Energiutnyttelse 184 600 tonn/15,0 % Forbrenning 67 500 tonn/5,5 % 700 600 500 400 300 200 2000 2001 2002 2004 100 0 Matgjv Bio beh Energiut Forbr Deponi Annet

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 7 3 Endrede rammebetingelser 31 Forbud mot deponering og innføring av sluttbehandlingsavgift Det ble innført forbud mot deponering av våtorganisk avfall 1 mai 2002 I tillegg ble det innført sluttbehandlingsavgift 1 januar 2001 Begge tiltakene har redusert mengdene våtorganisk avfall til deponi og økt mengdene til for eksempel kompostering og biogassproduksjon 32 Ny strategi for nedbrytbart avfall I 2004 utarbeidet SFT en strategi for alt nedbrytbart avfall Strategien er i hovedsak utarbeidet med tanke å redusere utslippene av klimagasser og øke energi- og ressursutnyttelsen i nedbrytbart avfall Når det gjelder våtorganisk avfall inneholder strategien få nye elementer fordi svært mange tiltak allerede er gjennomført basert på regelverk som allerede er gjort gjeldene for våtorganisk avfall, ref bla kapittel 33 /2/ 33 Nytt regelverk for bruk og behandling av matavfall og animalske biprodukter På grunn av utbruddene av alvorlige dyresykdommer i Europa de siste 10 årene er regelverket for bruk av matavfall og animalske biprodukter strammet dramatisk inn både i Norge og EU og en rekke nye forskrifter og forordninger er innført Dette har fått konsekvenser for bruk av matavfall/biprodukter som fôr og kravene til behandling av matavfall/ biprodukter i komposterings-, biogass- og forbrenningsanlegg 331 Biproduktforordningen og svinepestdirektivet Biproduktforordningen (Forordning om helsemessige regler angående animalske biprodukter som ikke skal benyttes til humant konsum) /13/ ble vedtatt i EU i 2002, men er ikke implementert i Norge og EØS Dette vil trolig senest skje i 2006 Hovedinnholdet innholdet i foreliggende forslag er som følger:

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 8 Animalske biprodukter klassifiseres i tre kategorier, hvorav kun materiale fra kat 3 kan benyttes i dyrefôr Kat 2 materiale kan bla tilbakeføres til jord via kompost/jordforbedringsmiddel, og kat 1 skal destrueres gjennom forbrenning eller deponering Det innføres forbud mot bruk av bearbeidede animalske proteiner til fôr til samme dyreart (kannibalisme) Det blir forbudt å bruke matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til produksjonsdyr unntatt pelsdyr, og det stilles nye krav til komposterings- og biogassanlegg som behandler animalske biprodukter Det blir ikke lenger tillatt å spre organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel basert på animalske biprodukter på beitemark Det stilles nye krav til produksjon av fiskemel og andre fiskebaserte produkter I det nåværende forslaget er såkalt catering waste ikke omfattet av forordnin gen Catering waste er oversatt til norsk som matavfall fra kjøkkenvirksomhet og omfatter både storhusholdninger og privathusholdninger Komposterings- og biogassanlegg som kun behandler catering waste vil trolig kunne drives etter nasjonale regler, dvs at det vil være kvaliteten på sluttproduktet som er bestemmende for driften av anlegget (se avsnitt om Gjødselvareforskriften) Hjemmekompostering omfattes ikke av forordningen i og med at avfallet pr definisjon ikke er innsamlet, men behandles på stedet /1/ Norge har hatt forbud mot bruk av matavfall fra privathusholdninger til fôr siden 1999 Rådsdirektiv 2001/89/EF om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk svinepest forbyr også bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet som fôr til griser Forbudet trådte i kraft i 011102, men Biproduktforordningen åpnet for å søke om en overgangsperiode på inntil 4 år Norge har søkt som slik overgangsordning slik at det kan forventes at forbudet for storhusholdninger trer i kraft senest 011106 /1/ Dette vil medføre at matavfall fra storhusholdninger etter denne datoen ikke lenger kan brukes til dyrefôr, men må komposteres, utråtnes, forbrennes eller behandles på annen lovlig måte Pelsdyr er imidlertid unntatt fra forbudet og kan fremdeles fôres med animalske biprodukter og kjøkkenavfall Matavfall og biprodukter av ikke animalsk opprinnelse (frukt, grønsaker, bakevarer etc) kan benyttes som fôr til alle dyreslag fremdeles /1/ Matavfall fra industri og butikk brukes i dag i stor grad som dyrefôr eller det komposteres sammen med annet matavfall Norge har bedt om at denne fraksjonen sidestilles med matavfall fra kjøkkenvirksomhet (catering waste), men utfallet av dette er ikke klart /1/ Dersom dette ikke blir godkjent vil alle

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 9 direktivets krav også gjelde for matavfall fra industri og butikk Dette gjelder for eksempel kravene vedrørende temperatur og oppholdstid ved kompostering En rekke norske komposteringsanlegg tilfredsstiller ikke disse kravene, og vil når direktivet trår i kraft enten måtte avvise fraksjonen eller oppgradere anlegget De samme kravene gjelder ved behandling i biogassanlegg I denne typen anlegg er det imidlertid lagt enklere å tilfredsstille kravene, i tillegg er det er relati vt få biogassanlegg i Norge Det er uansett vedtatt overgangsordninger for kravene til behandling ut 2006 samtidig som det åpnes for flere alternative behandlingsmetoder slik at det blir enklere å tilpasse eksistende anlegg til de nye kravene /14/ 332 Forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr I 2000 b le det innført forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner som benmel, kjøttmel, blodmel etc i fôr til produksjonsdyr Fiskemel basert på råvarer fanget i åpent hav kan benyttes som fôr til produksjonsdyr under visse forutsetninger /17/ Store mengder slakteavfall har blitt brukt til produksjon av kjøttbenmel På grunn av forbudet mot bruk som dyrefôr er det ikke lenger tilstrekkelig avsetning for kjøttbenmelet og større mengder ligger på lager Dersom det i fremtiden åpnes for bruk av kjøttbenmel som er sortert på dyreart kan kjøttbenmelet igjen tas i bruk i og med at faren for kannibalisme er eliminert /1/ 333 Bruk av gjødselvarer som inneholder kompostert eller foredlet animalsk avfall Forskrift om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier mv som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner ble innført i 2002 Forskriften medfører at det ikke er tillatt å bruk gjødsel mv som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner (kjøttbenmel ol) på eng eller beitemark Avfall fra privat- og storhusholdninger er unntatt fra forskriften /15/ Forskriften har således størst konsekvenser for slakteriavfall og kjøttbenmel ol 34 Bioavfallsdirektivet Det bebudede bioavfallsdirektivet vil bla omfatte krav til prosessen ved biologiske behandlingsanlegg samt bestemmelser vedrørende kildesortering av matavfall Direktivet er imidlertid utsatt flere ganger og de siste signalene fra EU kan tyde på at direktivet frafalles mens innholdet overføres til rammedirektivet for avfall /14/

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 10 35 Gjødselvareforskriften Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav (Gjødselvareforskriften) trådte i kraft 290703 (LD,MD og HD) /16/ Forskriften erstattet 4 andre forskrifter og sikret en samordning av regelverket vedrørende bruk av gjødselvarer Forskriftens formål er å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften og forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer Alle produkter av våtorganisk avfall, unntatt hjemmekompost, som skal brukes til gjødselvarer omfattes av forskriften Forskriften stiller generelle krav vedrørende produktkvalitet, krav til merking etc til alle gjødselvarer og inneholder ikke spesielle bestemmelser vedrørende våtorganisk avfall

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 11 4 Bruksområder for våtorganisk avfall 41 Fôrproduksjon 411 Miljøfôr På grunn av endringene i regelverket har mengdene matavfall fra storhusholdninger brukt som miljøfôr variert de siste årene og dagens bruk av miljøfôr er basert på en tidsbegrenset dispensasjon fra gjeldende regelverk Dispensasjonen vil senest opphøre 011106 slik at det etter denne dato ikke lenger vil være tillatt å bruke matavfall fra storhusholdninger som miljøfôr /1/ De årlige mengdene ligger nå på rundt 10 000 tonn /11/ og hele denne mengden vil altså måtte komposteres eller behandles på annen måte etter 010106 De usikre rammebetingelsene har allerede resultert i at noe av avfallet har blitt eksportert til biogassanlegg i Danmark 412 Fôr av fiskeavfall Ca 140 000 tonn biprodukter fra fiskeindustrien brukes til fiskemel og ca 200 000 tonn ensilasje brukes som fôr til bla svin og pelsdyr Ca 30 000 tonn fryses og/eller brukes som direkte som fôr til pelsdyr /7/ Norge har gjort et unntak i gjeldende regelverk og tillater bruk av fiskebenmel som fôrvare Bransjen har således vært relativt lite påvirket av endrede rammebetingelsene de siste årene og både mengder og strømmer har vært relativt uforandret 413 Fôr av slakteriavfall Det oppstår ca 145 000 tonn slakteavfall årlig i Norge Mesteparten av dette har gått til produksjon av kjøttbenmel De nye reglene for animalske biprodukter har imidlertid medført at benmelet ikke lenger kan brukes som dyrefôr Dette har medført manglende avsetning på ferdig produsert benmel og bransjen har jobbet med å finne alternative avsetningsmuligheter Det har bla vært gjort forsøk med bruk av benmel som gjødsel og som rensemedium Benmelet kan ikke brukes som gjødsel på eng og beitemark og det er usikkert om benmelet på sikt kan konkurrerer med andre gjødselvarer Mengdene som er aktuelle for

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 12 bruk som gjødsel er uansett kun på 8-9 000 tonn, slik at det fremdeles vil være store mengder som må finne andre anvendelsesområder /1/ 42 Alternativ utnyttelse av slakteriavfall I regi av bla Norilia (tidligere Norsk Kjøtt Biprodukter) arbeides det med å utnytte større/flere deler av slakteskrottene, slik at mengdene slakteriavfall reduseres Griseører, kinnflesk og testikler er eksempler på produkter som de siste årene har blitt eksportert med fortjeneste fremfor å ende som avfall Det produseres også fettprodukter av slakteriavfall /18/ 43 Produksjon av biogass 431 Ren biogassproduksjon Utråtning av våtorganisk avfall har vært en lite brukt behandlingsmetode i Norge og i 2000 var det eneste utråtningsanlegget for våtorganisk avfall Mjøsanlegget ved Lillehammer I 2003 ble ca 7000 tonn avfall utråtnet i Norge /8/ I 2001 ble slambehandlingsanlegget i Sekkilsdalen, Kongsberg ombygd for å kunne ta i imot våtorganisk avfall for utråtning sammen med slam Siden 2004 har Fredrikstad Biogass AS tatt imot storhusholdningsavfall fra MEG Drift AS i Tønsberg og produsert biogass ved utråtning sammen med slam Gassen benyttes som drivstoff på busser i Fredrikstad Bilde 1: Råtnetanker ved anlegget i Kongsberg Bilde fra BioTek AS Flere komposteringsanlegg har hatt så store driftsproblemer at de har vurdert ombygging til bla utråtning og det er gjennomført et eget ORIO-prosjekt på temaet På bakgrunn av dette bygges nå komposteringsanlegget til HRA på Jevnaker om til et utråtningsanlegg i samarbeid med BioTek AS BioTek As har også vært involvert i byggingen av et biogassanlegg for bla ensilert fiskeavfall i Rogaland Ecopro AS bygger i samarbeid med Cambi AS et helt nytt utråtningsanlegg i Verdal i Nord-Trøndelag Anlegget er planlagt ferdigstilt i 2007 og skal i første omgang behandle mellom 30-50 000 tonn våtorganisk avfall Større mengder

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 13 og andre/flere typer organisk materiale (slam, slakteavfall) kan være aktuelle på sikt Jordforsk har skrevet en eget rapport vedrørende bruk av biorest fra utråtningsanlegg Bioresten kan enten være flytende, avvannet eller kompostert Rapporten konkluderer med at flytende biorest kan være et alternativ til husdyrgjødsel Avvannet og kompostert biorest er mest egnet som jordforbedringsmiddel med en viss gjødseleffekt og kompostert biorest kan i benyttes som råvare i et dyrkningsmedium /6/ Tabell 1 : Bruksmuligheter for ulike typer biorester Grønt viser bruksområder hvor biorestene sannsynligvis er godt egnet Gult viser bruksom råder hvor biorest kan ha en viss effekt eller der visse biorester kan være egnet /6/ 432 Integrert biogassproduksjon og kompostering Det er lang tradisjon for biogassproduksjon i Danmark og det utvikles stadig nye teknikker og prosessmetoder En av de siste nyvinningene er den såkalte AIKAN-prosessen som bla er tatt i bruk i Hera Vekst sitt nylig ferdigstilte anlegg på Elverum Et tilsvarende anlegg finnes i Audebo utenfor Købehavn AIKAN-prosessen baserer seg på en utvasking av lettnedbrytbare forbindelser fra avfallet i lukkete bunkere, hvor vaskevannet til slutt gjennomgår anaerob biogassproduksjon og det gjenværende faststoffet etterkomposteres 44 Produksjon av biodiesel Ensilert fiskeavfall, vegetabilsk olje og fiskeolje kan omdannes til biodiesel Estra AS og Biosystem Norge AS produserer i dag biodiesel i henholdsvis Bjugn og Bergen Anlegget i Bjugn ble åpnet i 2001 og anlegget i Bergen i 2005 Det er forventet at etterspørselen og produksjonen av biodiesel vil øke de kommende årene, bla som et resultat av myndighetenes mål om økt andel fornybar energi i drivstoff

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 14 45 Produksjon av kompost 451 Mengder og strømmer I følge SSB sine statistikker var det ca 60 komposteringsanlegg i Norge i 2003, mens det i 2001 var det registrert 37 anlegg Det er fra flere hold stilt spørsmålstegn ved om tallene er korrekte, men har ikke ligget innenfor dette prosjektets rammer å gjennomføre undersøkelser for å få dette verifisert Mengden inn på komposteringsanleggene i 2000 var i følge SSB på 190 523 tonn I 2003 var denne mengden økt til 277 000 tonn Av dette var 112 000 tonn matavfall, som er en nedgang fra 150 000 i 2001 98 tonn var slam og 68 tonn annet avfall I følge SSB ble 92 000 tonn kompost brukt som vekstmedium i 2003 14 000 tonn endte som dekkmasse på deponier, mens 7 000 tonn sikterest fra kompostering ble deponert Merk at disse mengdene altså inneholder både matavfall, slam og annet avfall /8/ Bilde 2: Rankekompostering Bilde fra Jordforsk AS I følge Mattilsynets statistikk for 2004 /12/ har totalomsetningen av avfallsbaserte dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler har vært relativt stabil i perioden 1998-2004, men har andelen dyrkingsmedier gått betydelig opp og jordforbedringsmidler tilsvarende ned Avfallsbaserte dyrkingsmedier hadde i 2004 en omsetning på 31 937 m 3, noe som er en økning på 6 % fra 2003 Parallelt med økt omsetning har andelen norsk produsert vare i perioden gått opp fra 57 % til nær 100 % Det ble i 2004 omsatt 14 164 m 3 avfallsbaserte jordforbedringsmidler, mot 33 666 m 3 i 1998 I følge den samme statitikken ble det omsatt 2 868 m 3 kompost Det er en nedgang på 34 % fra 2003 og 15 % fra 1993, men nedgangen har sammenheng med at kompost nå oftere blir regnet inn i tallene for avfallsbaserte dyrkingsmedier Som tallene viser er det et betydelig avvik mellom SSB og Mattilsynets statistikker SSB oppgir mengden kompost brukt som vekstmedium til 92 000 tonn, mens Mattilsynet oppgir en total mengde dyrkingsmedier, jord- og kompost til ca 49 000 m 3 Årsaken til avviket er ikke forbedringsmidler kjent 452 Generell utvikling En rekke komposteringsanlegg landet over produserer kompost, dyrkingsmedier og jordforbredringsmidler til bruk både i landbruket, i private hager, hage-og parkanlegg etc Komposteringsanleggene preges av en stadig økende profesjonalisering noe som gir seg utslag i stadig bedre sluttprodukter

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 15 Både selve prosessene og sluttproduktene underlegges også stadig strengere regelverk som bidrar til å øke kvaliteten på sluttproduktene En rekke prosjekter vedrørende bruk av kompost av våtorganisk avfall og slam er gjennomført i regi av Orio-programmet, noe som bidratt til øke kunnskapsnivået vedrørende den praktiske anvendelsen av sluttproduktene De mest brukerrettede av disse prosjekter er: Slam og kompost til grøntanlegg /5/ Prosjektet er utført av Planteforsk i samarbeid med bla Jordforsk og en del kommuner og renseanlegg Prosjektet omfatter feltforsøk på seks ulike lokaliteter og dokumenterer effektene av bruk av slam og kompost innenfor områdene spirehemming og virkninger på ugrasetablering- og renhold samt virkning på tilvekst og gjødselbehov ved bruk som markdekke Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg /19/ Veiledingen er utviklet av FAGUS i samarbeid med bla Planteforsk og Statens vegvesen og skal være et verktøy som alle som forvalter, planlegger, etablere og skjøtter grøntanlegg Veiledningen bygger bla på resultatene i prosjektet omtalt over Organisk avfall som gjødselvare i økologisk landbruk /20/ Prosjektet er utført av Jordforsk og omfatter en kartlegging av aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid samt en spørreundersøkelse blant produsenter av kompost og gårdbrukere som driver økologisk Brukerveiledning for avfallsbaserte gjødselvarer /21/ Prosjektet er gjennomført av Jordforsk og inneholder er forslag til mal for brukerveiledninger og hvordan et system av slike veiledninger kan bygges opp 453 Ulike bruksområder For faglige vurderinger vedrørende bruk av kompost av våtorganisk avfall henvises det sluttrapportene for prosjektene nevnt i kapittel 471 Disse er bla lagt ut på Orio sine hjemmesider I det etterfølgende beskrives kun kortfattet de viktigste bruksområdene i dag /14/ /10/ Private hager En av de største brukergruppene av kompost basert på våtorganisk avfall har lenge vært private hageeiere og rundt halvparten av komposten går til denne brukergruppen Komposten blandes i større grad til jordblandinger og selges som ferdige emballerte produkter fremfor å bli gitt bort mot avhenting noe som var svært vanlig for noen år tilbake Hage- og parkanlegg, grøntarealer etc I takt med produktutviklingen av avfallsbaserte gjødselvarer mm blir denne typen produkter i økende grad tatt i bruk i parkanlegg, grøntarealer etc Det er

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 16 hos denne brukegruppen betalingsevnen er størst og det utvikles skreddersydde produkter for ulike behov I 2000 gikk ca 30 % av komposten til denne typen anlegg og andelen er trolig økende Deponier En rekke deponier avsluttes i forbindelse med den nye deponiforskriften og en del kompost brukes som toppdekke på deponiet I tillegg deponeres ofte sikteresten fra komposteringsanlegg Det har vært fokus på å redusere mengden sikterest de siste årene, men mange anlegg sliter med høye innslag av plast etc i den inngående strømmen noe som uunngåelig gir stor sikterest Landbruk En relativt liten andel av avfallsbaserte kompostprodukter blir brukt i landbruket, i 2000 var andelen 17 % Økologisk landbruk Ca 4 % av kompostert organisk avfall brukes i økologisk landbruk, mens ca 25 % av komposten tilfredsstiller kravene til tungmetallinnhold for bruk i økologisk landbruk Det er pr i dag ca 5 Debio-godkjente kompostprodukter basert på våtorganisk avfall fra ca like mange produsenter Produktene lages både av matavfall, hage/parkavfall og animalsk avfall 46 Bruk av våtorganisk avfall som høyverdig plantegjødsel Som nevnt i rapporten fra 2000 utviklet selskapet Agronova en patentert metode for omdanning av våtorganisk avfall til plantegjødsel og i 2001 det ble bygget et nytt anlegg utenfor Moss basert på denne teknologien Anlegget kom imidlertid aldri i ordinær drift og er pr i dag nedlagt Det er heller ikke bygd andre anlegg basert på den samme teknologien Heller ikke teknologien utviklet av firmaet Biopartner AS har resultert i bygging av fullskalaanlegg 47 Sluttbehandling 471 Forbrenning Ca 67 000 tonn eller 5 % av de totale mengdene våtorganisk avfall gikk til forbrenning uten energigjenvinning i 2004 i følge SSB /8/ Det tilsvarende tallet for 2000 var 59 998 tonn Ca 186 000 tonn ble energiutnyttet i 2004, mens det i 2000 var 133 000 tonn som ble energigjenvunnet Tallene er i følge SSB og NRF korrigert for energigjenvinningsgraden på anleggene, slik at de ikke gjengir de faktiske mengder inn på anleggene

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 17 472 Deponering Ca 240 000 tonn våtorganisk avfall ble deponert i 2002 i følge SSB /8/ Det tilsvarende tallet i 2000 var 218 000 tonn Mengdene til deponi stammer trolig for en stor grad fra høyt innhold av våtorganisk avfall i bla restavfall fra husholdningene og rest etter sortering av næringavfall

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 18 5 Påvirkningsfaktorer 2001-2005 51 Rammebetingelser Som beskrevet i kapittel 3 har rammebetingelsene for behandling og bruk av organisk avfall endret seg vesentlig de siste 5 årene, noe som har gitt seg utslag i endringer i avfallsstrømmene Deponiforbudet for våtorganisk avfall kombinert med sluttbehandlingsavgiften har medført at større mengder våtorganisk avfall nå blir behandlet i biologiske behandlingsanlegg fremfor å bli deponert Matavfall fra storhusholdninger og animalske biprodukter blir i stadig mindre grad brukt til fôr og må utnyttes på annen måte 52 Forskning og utvikling I Orio-programmet er det gjennomført en rekke prosjekter som har bidratt til å øke kunnskapsnivået i alle ledd i kjeden fra avfallet oppstår til bruk av sluttproduktene I tillegg gjennomføres det en rekke relevante FoU-prosjekter i våre naboland som også er ferd med å tilpasse seg og implementere nye regelverk og virkemidler På bakgrunn av dette oppstår det stadig nye arenaer for kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling innen behandling og bruk av våtorganisk avfall Eksempler på dette er NRFs arbeidsgruppe for biologisk behandling, Forum for biogass og samarbeidsprosjekter på kryss av landegrensene i de nordiske land, for eksempel Evaluering av systemer for utsortering, behandling og avsetning av organisk avfall i regi av RVF i Sverige 53 Økonomiske og markedsmessige forhold Sluttbehandlingsavgiften har bidratt til å øke marginene for biologisk behandling, spesielt fremfor deponering men også fremfor forbrenning Nye metoder er utviklet og tatt i bruk, mange anlegg er bygd om og forbedret og teknologi fra våre naboland er tatt i bruk også her i landet I tillegg har prisforskjeller og forskjeller i kapasitet og behandlingsmetoder mellom oss og våre naboland medført at stadig mer avfall har krysset landegrensene

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområde 19 6 Referanseliste /1/ SFTs forslag til strategi for nedbrytbart avfall, høringsutkast med vedlegg SFT 2003 /2/ SFTs forslag til strategi for nedbrytbart avfall, som oversendt MD med vedlegg SFT 2004 /3/ Muligheter og hindringer for bærekraftig verdiskapning med basis i restprodukter og avfall Interconsult ASA mfl 2001 /4/ Framtidige løsninger for håndtering av matavfall fra storhusholdninger Mepex 2004 /5/ Slam og kompost til grøntanlegg Planteforsk mfl 2005 /6/ Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling Jordforsk 2005 /7/ Årsrapport 2004 Stiftelsen RUBIN 2005 /8/ Avfallsregnskap for Norge SSB 2005 /9/ Erfaringer med biogassanlegg for behandling av våtorganisk avfall Aquateam2004 /10/ Spørreundersøkelse om kompostering Jordforsk 2002 /11/ Fôrstatistikk 2000 og 2004 Landbrukstilsynet/Mattilsynet2000/2004 /12/ Statistikk over omsetning av dyrkningsmedier og jordforbedringsmidler 2004 Mattilsynet 2005 /13/ Forordning om helsemessige regler angående animalske biprodukter som ikke skal benyttes til humant konsum /14/ Henrik Lystad, NRF Personlig meddelelse 20102005 /15/ Forskrift om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier mv som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner LD 2002 /16/ Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav LD, MD, HD 2003 /17/ Forskrift om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr Statens dyrehelsetilsyn 2000 /18/ Kretsløpet nr 1 2005 /19/ Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg FAGUS mfl 2005 /20/ Organisk avfall som gjødselvare i økologisk landbruk Jordforsk 2002 /21/ Brukerveiledning for avfallsbaserte gjødselvarer Jordforsk 2004