Videre utvikling av biogass i Norge. Fagtreff slam Gardermoen Henrik Lystad - Avfall Norge

Transkript

1 Videre utvikling av biogass i Norge Fagtreff slam Gardermoen Henrik Lystad - Avfall Norge

2 Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass Biogassbransjen er lite utviklet i Norge. Utviklingen av biogass involverer nye verdikjeder som berører flere sektorer/bransjer Avfall Norge ønsker å bidra til samordning og jobbe for Best mulig rammebetingelser for Avfallsbesittere Anleggseiere/behandlere 2

3 Avfall Norge skal være en pådriver for biogass Opprettet Forum for biogass Nå innlemmet i samarbeid med Norsk Vann 3 Markedets beste oversikt over aktører i biogassbransjen. Bidratt til opprettelsen av Norsk Energigassforening Videreutvikle miljø for bruk av biogass - Brobyggerrolle mellom ulike ledd i verdikjeden og naturgassmiljøet Styre og biogassutvalg Seminarer og etter behov kurs/driftsforum/studietur 3 rd Nordic Biogas Conference mars 2010 Prosjekter Utviklingen av biogass i Norge I/II

4 Utvikling av biogass i Norge I Samarbeidsprosjekt Norsk Vann og Avfall Norge: Ca 35 anlegg idag 23 avløpsslam 5 matavfall 1 blandet 5 husdyrgjødsel Produksjon: ca 192 GWh Kapasitet: 300 GWh Utnyttelsesgrad ca 64% (ledig kapasitet på renseanleggene) Mange konkrete planer som involverer avfall, særlig på Østlandet: Jæren, Oslo, Drammen, Jevnaker, Tønsberg, Vestby, Moss, Fredrikstad 4

5 Status biogassplaner i Norge Spørreundersøkelse blant aktører i bransjen Siden 2007 Gjennomført sommeren 2010 Oppdatert kjente planer Forespurt sentrale aktører og annen tilgjengelig informasjon 5

6 Siden sist (9/09) Noe har blitt realisert (Drammen-Lindum: forbehandling, Oslo- Bekkelaget-oppgradering) Noen har falt fra og slått seg sammen med andre (Moss, Malvik?), andre har fisjonert (IVAR/Hå) Mange har kommet lengre i planstadiet (Fredrikstad, Ecopro, Oslo.) Noen landbruksanlegg realisert flere på planstadiet Men anlegg som baserer seg på husdyrgjødsel sliter med å få lønnsomhet 6

7 Enkeltplaner gjennomgang av større anleggsplaner Sted Prosjekteier Råvarer Mengder Teknologi Kontakt 7 Drammen Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Avløpsslam Kapasitet t Purac / Cambi Jan Hammer Lindum har også bygget forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall Substratet kjøres til Danmark for biogassproduksjon planer om å lage biogass, avhengig av rammebetingelser Biogassen anvendes til nærvarmesentral for boligfelt (strøm og varme) Sonderinger knyttet til bruk som drivstoff

8 Oslo Nes: Biogass fra matavfall Sted Prosjekteier Råvarer Mengder Teknologi Kontakt Oslo Oslo kommune EGE Kildesortert matavfall, matavfall fra næringsmiddelindustri, eventuelt husdyrgjødsel t med mulighet for t Skal gi 6 mio Nm3 biogass Bruk av uavvannet biorest Birgit Rindal Oppstart slutten av 2012 Tilbud inne fra anbudsrunde Oppgradering av biogass til biometan til bruk som drivstoff i busser med mer. 8

9 Frevar- Fredrikstad Prosjekteier Råvarer Mengder Kontakt Frevar Ulike typer organisk avfall + avløpsslam ca t/år Knut Lileng Utvidelse av eksisterende biogassanlegg Ny råtnetank Mottatt støtte fra Enova. Biogass: Kan oppgraderes til bruk som bilgass Tester ut ny oppgraderingsteknologi (membranfiltrering) Biorest: Til Landbruksformål eller jordproduksjon. 9

10 Tønsberg-Vestfold Prosjekteier "12Ksamarbeidet" Råvarer Matavfall, slam, annet organisk avfall, husdyrgjødsel Mengder produksjon av 7,9 mio l dieselekviv Kontakt Olav Grande Planlagt oppstart 2013 Biogass: oppgraderes til bruk som bilgass Biorest: Til landbruksformål Utredning på gang med Vestfold Bondelag mht tilknytning av landbruk/husdyrgjødsel 10

11 Hå Biopark Prosjekteier Råvarer Hå Biopark Gjødsel fra fjørfe, svin, pelsdyr, hest, storfe, fiskeavfall og avfall fra fjærfeslakteri Mengder Ca t? IVAR vurderer å trekke ut matavfall til SNJ Oppgradering av biogassen til naturgasskvalitet og innmating på Lyses gassnett Biorest: gjødselgranulat Lønnsomhet? Kontakt Ernst Petter Axelsen 11

12 IVAR - SNJ Prosjekteier Råvarer Mengder IVAR matavfall fra privatog storhusholdninger, dagligvarekjeden, ulike typer slam og annet organisk avfall Ca t Silgods, septikslam og eksternt avvannet slam ( ca tonn/år) Ombygging gassbehandling og mottak av biosubstrat (ca 8000 tonn/år) i egne ombygde mottakstanker. Mottak av matavfall ( ca tonn/år) med forbehandling, termisk hydrolyse og biogassanlegg. Forprosjekt ferdig september 2010 Kontakt Oddvar Tornes 12

13 Sunnhordland Prosjekteier Råvarer Mengder Kontakt Sunnhordland Kraftlag og SIM Ulike typer organisk avfall + avløpsslam ca tonn Charlotte Hageberg, SKL Vidar Høivangli, SIM Forprosjekt ferdig Jobber nå ut en detaljert forretningsplan som skal ferdigstilles nov

14 Bergen Prosjekteier Råvarer Mengder Kontakt Bergen kommune og BIR AS Avløpsslam og storhusholdningsav fall Ca t avvannet slam t matavfall Kristine Akervold Plassering i Rådalen Innhenting av tilbud på kjøp av biorest sept 2010 Utlysning i gang høsten

15 Tine - Elnesvågen Prosjekteier Råvarer Mengder Kontakt Tine Fiskeensilasje, permeat fra myse (sukkerfraksjon), avløpsvann fra meieriprosesser Enda ikke bestemt Espen Schefte Gassen er tenkt brukt til meieriets termiske behov og erstatte LNG. Har i sommer kjørt pilottest på substratsammensetninger. Dersom dette ser interessant ut vil oppstart være 2011/

16 Trondheim/Malvik/Ecopro Prosjekteier Renholdsverket Malvik kommune Ecopro Råvarer Mengder Kontakt Status Kildesortert matavfall ++ ca tonn Slakteavfall (kat III) + matvfall + avløpsvann t ( m3 avløp) Slam, matavfall, Annaet organisk, Biprodukter kat. II og III tonn 2011, tonn innen august Annlegg til gjødselproduksjon 2011 Ole-Petter Krabberød ordfører i Malvik Odin Krogstad Kommuneadministrasjo Utredes med matavfall nen fraråder eget fra Trondheim og anlegg uten å få produksjon av flytende mengdene opp i over drivstoff for retur til t SKRINLAGT i media bybusser 16

17 Noen flere landbruksanlegg Sted Prosjektei er Råvarer Mengder Kontakt Status 17 Ørland hovedflyplass, Ørland kommune Frosta Finnøy Jæren Fosen Næringshage m.fl. Frosta utvikling Jæren husdyrgjødsel,avfall husdyrgjødsel, fra fiskeavfall og annen grønsakproduksjon Fiskeavfall, våtorganisk biomasse og husholdningsavfall husdyrgjødsel tonn gjødsel fra storfe, tonn plengress og tonn biorest fra Halvar Garpestad Fiskeavfall, husdyrgjødsel fiskeavfall tonn fiskeslo, 700 tonn død fisk, x tonn husdyrgjødsel 700m3, 4000m3 Linda Busklein/ Ola Aursand Kristian Spanne Halvar Garpestad Fått midler til utredning av SLF Vurderer også om gartnerinæringa på Frosta kan utnytte gassen fra et slikt anlegg Intensjonsavtale på fiskeavfall, i nærhet av gartneri og sikre varmeforsyning og CO2 til gartneriet. Forprosjektfase støtte fra Innovasjon Norge, leveringsavtale på anlegg med Lundsby i Danmark, utfordring på CO2 tilførsel til gartneri. Energien er planlakt brukt til oppverming av industri, skuler og eget for bruk, Oppstart i 2011.

18 Biogass på Skogn? Prosjekteier Norske Skog Skogn (Fiborgtangen biokraft as) Råvarer Mengder Kontakt Tremasse tonn Marit Sandbakk Gassifisering av tremasse Bygging 2011, produksjonsstart Det er forventet at biokraftanlegget årlig skal levere en energimengde på 270 GWh, fordelt på 100 GWh el kraft og 170 GWh termisk energi. Den termiske energien skal benyttes ved Norske Skog på Skogn. 18

19 Forstudie Utvikling av biogass med Norsk Vann Spørreundersøkelse til anleggseiere og planhavere Anleggets størrelse og utforming, driftsbetingelser Råvarer og mengder, sambehandling Bruk av biogass Behov for mer kunnskap Behov for bedre rammebetingelser 19

20 Behov for mer kunnskap Emne Antall som mener det er behov eller stort behov Stort behov (gradering 5 av 5) Ganske stort behov (grad-ering 4 av 5) Stort og ganske stort behov (gradering 4 og 5 av 5) Substrathåndbok, nettbasert 14 av 18 Gjødselprodukt: egenskaper, produktutvikling og markedsmuligheter Risikovurderinger og beredskapsplaner for biogassanlegg, oppgraderingsanlegg etc. iht. forskrift om brannfarlig og trykksatt stoff m.m av av 18 Biologisk prosess: drift og optimalisering av 18 Råstoff/substrater og deres egenskaper ift. prosess, gassproduksjon og produktkvalitet Utstyr og metoder for å ivareta hygienekrav for produkt av av 18 Utstyr og metoder for forbehandling av matavfall av 16 Utstyr 20 og metoder for rensing og oppgradering av biogass av 18

21 Behov for rammebetingelser Tiltak Investeringstilskudd (subsidier) for biogass til drivstoff (Transnova) Investeringsstøtte til utstyr som øker energiutnyttelsen (Enova eller Innovasjon Norge) Antall som mener tiltaket er Svært viktig Viktig Viktig eller svært viktig av av 15 Økt tilrettelegging for bruk av råtnerest av 16 Økt tilrettelegging og bruk av gass som drivstoff av 16 Forpliktende avgiftsfritak ved produksjon av biogass til drivstoff (eks. 10 år) Grønne sertifikater eller produksjonstilskudd (subsidier) for varme fra fornybar energi fra av av 14 Støtte til prosjekter som bedrer utnyttelsen av råtneresten av 13 Overgangsordning før marked for grønne sertifikater trer i kraft av 14 Økt tilrettelegging og bruk av fjernvarme av 14 Økt tilrettelegging og bruk av naturgass i husholdninger og industri 21 (samspillseffekt) av 15

22 Veien videre prosjekt Et dokumentasjonsprosjekt for å utvikle biogass i Norge Prosjektet tar i første omgang for seg utarbeidelse av bakgrunnsmateriale for bruk i Avfall Norges kommunikasjonskampanje 2011 og inn mot interessepolitisk arbeide. Det er behov for enkle fakta- og scenariebeskrivelser I annen fase planlegges kommunikasjon rettet mot rammesettere 22

23 Eksempel oppgaver Hva er nytten av biogass Hvor mange busser kan kjøre på biogass, tilsvarende passasjerer, sparte CO2-utslipp, osv. Hva er kostnaden for å produsere biogass med norske rammebetingelser, hva er ulikheten til rammebetingelsene i Sverige/Danmark (evt ulikhetene til annen energiutnyttelse). Hvor mye avfall eksporteres til biogassproduksjon i dag som kunne gitt hvor mye biogass Hvilke støtteordninger kan gi best virkning? 23

24 Eksempel rammebetingelser Positive signaler fra Solheim 18. oktober 2010 av Anniken Grundt (fra På et møte med Miljøvernminister Erik Solheim i dag fikk Avfall Norge positive signaler om å få en gjennomgang av avfallspolitikken. Avfall Norge hadde i dag møte med Solheim for å diskutere følgende saker: Støtte fra MD til å gjennomføre kommunikasjonskampanje for å sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og materialgjenvinning i befolkningen. Utvikling av strategi for produksjon og anvendelse av biogass i Norge. En helhetlig gjennomgang av norsk avfallspolitikk, et MD-initiativ til en utredning av Gjenvinningssamfunnet

25 Organisering Prosjektleder: Avfall Norge, Henrik Lystad Styringsgruppe: deltakere + Arbeidsgruppe biologisk behandling, ledet av Birgit Rindal, Oslo EGE Oppgaver settes ut til konsulenter Deltakere Avfall Norge Oslo kommune EGE Trondheim kommune Andre aktører innen produksjon av biogass er velkomne 25

26 Takk for oppmerksomheten Mobil: