Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Transkript

1 Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass

2 Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel 2007: Rapport «Reduksjon av klimagasser i Norge - En tiltaksanalyse for 2020», så blant annet på biogass 2008: Utredning av energipotensialet i nedbrytbart avfall 2010: Klimakur - Utredet biogass produksjon basert på våtorganisk avfall og sambehandling våtorganisk avfall og husdyrgjødsel, og bruk av biogass til oppvarming av bygg, og til fyring i metallindustri. 2011: Verdikjederapporten - Produksjon av 920 GWh biogass basert på våtorganisk avfall og husdyrgjødsel, samt bruken av dette i 5 ulike verdikjeder 2012: Innspill til avfallsmeldingen «Økt utnyttelse av ressursene i vårorganisk avfall»

3 Oppdraget Miljøverndepartementet viser til klimameldingen hvor det blant annet ble konkludert med at det er behov for en nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi dersom vi skal utløse biogasspotensialet og dermed redusere klimagassutslippene i Norge. Miljøverndepartementet ber Klima- og forurensningsdirektoratet utarbeide et helhetlig underlagsmateriale som innspill til arbeidet med den tverrsektorielle strategien. Frist for oppdraget er 11. februar 2013.

4 Samarbeid Samarbeid med etater Transnova, Enova, Vegdirektoratet (VD), Statens Landbruksforvaltning (SLF), Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Flere interne hos Klif som jobber med relaterte temaer (gjødselsvareforskrift, klimagassregnskap etc.) Bioforsk bidrar Samarbeid med andre aktører Spørreundersøkelse sendt ut i desember Innspillmøte 11.januar

5 Videre arbeid etter vår leveranse i februar Strategien vil bli utarbeidet på interdepartementalt embetsnivå. MD er ansvarlig. Departementet vil legge til rette for at det kan gis innspill til strategiarbeidet Mål: Strategien legges fram før sommeren 2013

6 Skisse til rapport Kapittel 1 Generelt om biogass En enkel innføring i biogass hvordan produseres og brukes biogass, hva er fordeler og ulemper etc. Kapittel 2 Status 2012 Anlegg per i dag (antall, størrelse, råstoff, anvendelse av gassen) Økonomien i biogass (produksjon + bruk) Regional fordeling av ressursene og anleggene Kapittel 3 Muligheter 2020 og 2030 Kapittel 4 Barrierer & virkemidler Muligheter 2020: Potensialet for biogassproduksjon og bruk; hvordan kan biogass bidra til å oppnå Norges fornybarmål i transportsektoren? Hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden? Muligheter 2030 Barrierer for å utløse 1 TWh med biogass Virkemidler og virkemiddel-pakker med pro/contra-lister Forskning og utvikling

7 Avgrensinger for beregningene i rapporten Anvendelse innen Oppvarming Veitransport Inn i gassnett Ferger CHP (kraft-varme) ++ Anvendelse som Gjødsel, uforedlet Gjødsel foredlet

8 Hovedutfordringer Mengden tilgjengelig informasjon Tverrsektorielt arbeid Faglig Oppdaterte kostnadstall og potensial Barrierer og virkemidler hva er det viktigste å få på plass?

9 Presentasjon av resultater og ønske om innspill Status biogassanlegg og regional fordeling av ressursene Økonomi Fornybardirektivet Potensialoppdateringer Barrierer og virkemidler

10 Status biogassanlegg og regional fordeling av biogassressurser Biogassanlegg Eksisterende Planlagte Husdyrgjødsel Avløpsslam Matavfall fra husholdninger Fosforinnhold i jorden

11 Biogassanlegg - eksisterende De fleste anleggene er knyttet til behandling av avløpsslam (med 2-3 betydelige unntak) Mange av anleggene benytter det meste av gassen internt (med 4-5 betydelige unntak) Få anlegg produserer drivstoff

12 Biogassanlegg - planlagte Trend 1: Større anlegg basert matavfall og industriavfall Trend 2: Større andel levert biogass mindre intern bruk Trend 3: Flere retter seg mot produksjon av drivstoff

13 Husdyrgjødsel - ressursgrunnlag Teoretisk energiinnhold ved biogassproduksjon Storfe, svin og høns er inkludert Jæren, Hedmark/Oppland, Østfold, Vestfold og Trøndelag peker seg ut Totalt 2180 GWh/år

14 Avløpsslam - ressursgrunnlag Teoretisk energiinnhold ved biogassproduksjon Totalt 350 GWh/år

15 Våtorganisk avfall fra husholdningene - ressursgrunnlag Teoretisk energiinnhold ved biogassproduksjon Kommunefordelt statistikk Fordelingen følger befolkningen Dvs. størst konsentrasjon ved de store byene, og langs kysten Totalt 635 GWh/år

16 Fosforinnhold i landbruksareal Jord som har P-AL >12 har svært lite eller ingen behov for fosforgjødsel. Biorest kan transporteres fra for eksempel Jæren til Østlandet. Kilde: Bioforsk

17 Busser med bensin/diesel drift Basert på kommunefordelt statistikk (VD og SSB) Totalt 2410 GWh/år

18 Busser med gassdrift - eksisterende Totalt nærmere 500 busser Hovedsakelig bybusser Omtrent halvparten av disse går på biogass i dag Totalt 90 GWh/år

19 Økonomi Samfunnsøkonomiske betraktninger I stor grad basert på Verdikjederapporten (2011) Oppdaterte kostnadstall basert på mottatte innspill Output: NOK / kwh produsert NOK / tonn redusert CO2ekv NOK / %-fornybarandel (?) 3 case: bruk som drivstoff, til oppvarming og innmating i naturgassnett

20 Hvorfor biogass som drivstoff? Få andre substitusjonsmuligheter i transportsektoren Flere substitusjonsmuligheter for eksempel for oppvarmingsbehov (vedfyring/pelletsovn, varmepumper etc) og strømproduksjon Biodiesel og bioetanol mer konfliktfylte alternativer for transportsektoren enn biogass Jevn etterspørsel i transportsektoren hele året Utfordringer med årstidsvariasjoner i varmebehovet Positiv effekt på lokal luftkvalitet og støynivåene Målet for transportsektoren i Fornybardirektivet

21 EUs fornybardirektiv Del av EUs 20/20/20 pakke Dugnad der EUs fornybarandel skal økes fra 8,5% til 20% Norges mål Fornybarandel på 67,5 % for all energibruk Fornybarandel på 10 % i transportsektoren

22 Transport - fornybarbrøken 10 % = Fornybar energi brukt til transport (veitransport, bane og jernbane, transport på vannveier) Energi fra bensin, diesel, biodrivstoff og elektrisitet brukt på vei, vannveier og til jernbane Elektrisitet brukt i veigående kjøretøy telles 2,5 ganger Biodrivstoff som skal telles med må oppfylle bærekraftkriteriene Biodrivstoff produsert av avfall, rester, cellulose og ligno-cellulose teller dobbelt

23 Norges fornybarprosent i transportsektoren

24 Mange land i EU skal satse tungt på biodiesel Fornybarandelen i transportsektoren som beskrevet i National Action Plans for EU og utvalgte land i prosent Kategorien Annet inkluderer biogass, BTL og oljer, samt hydrogen. I Sverige er dette kun biogass. Elektrisitet inkluderer elbiler og elektrisitet brukt i jernbanen. * Romania mangler splitt på kategoriene, derfor adderer tallene ikke opp til 10%

25 Typiske CO2-utslipp fra ulike biodrivstoff 35 % reduksjon 50 % reduksjon OBS: dette er standardverdier fra Fornybardirektivet. Reelle verdier kan variere avhengig av produksjonsmetode

26 Kostnadseffektivitet biogass NOK / tonn redusert CO2ekv NOK / %-fornybarandel i transport Dobbeltelling av biogass

27 Presentasjon av resultater og ønske om innspill Status biogassanlegg og regional fordeling av ressursene Økonomi Fornybardirektivet Potensialoppdateringer Barrierer og virkemidler

28 Potensialtyper Teoretisk potensialet Teknisk potensialet Bedriftsøkonomisk potensialet Utnyttet del av potensialet «Vårt» potensialet 2020

29 «Vårt» potensial Teknisk potensial «det som heller bør utnyttes til noe annet» «Realistisk, men ambisiøst»

30 «Vårt» potensial avgrensninger Inkludert: Våtorganisk avfall (husholdninger, storhusholdninger, handel, næring) Husdyrgjødsel Halm Selvdød fisk Avløpsslam Deponigass Ikke inkludert: Energivekster Alger Skog Park- og hageavfall

31

32 Barrierer og virkemidler Rammen for diskusjonen Tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen

33 Verdikjede biogass Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? Utlandet IKKE UTTØMMENDE

38 Avløpsslam SLF - leveringsstøtte Innovasjon Norge - investeringsstøtte Småskala biogassanlegg Storskala biogassanlegg Elsertifikater Biogass Fritak for veibruksavgift Biorest Transnova - investeringsstøtte Fakling CHP Gassnett Oppvarming Gjødsel Husdyrgjødsel Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Forbrenning? Deponeringsforbud Enova - investeringsstøtte IKKE UTTØMMENDE

39 Spørreundersøkelsen 34 svar Det var flest selskaper innen produksjon og distribusjon som besvarte skjemaet, og færrest rene brukere av biogass som besvarte skjemaet Besvarte spørreskjema fordelt på bransjer

40 Barrierer

41 Tilgang på råstoff Produksjon Anvendelse Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? IKKE UTTØMMENDE

42 Tilgang på råstoff Produksjon Anvendelse Økonomiske virkemidler Juridiske virkemidler Kunnskap

43 Barrierer økt råstofftilgang, produksjon og bruk Generelt er det mange som påpeker at en viktig barriere er manglende langsiktighet og forutsigbarhet som gjør at potensialet for produksjon og bruk av biogass ikke utløses.

44 Barrierer flere innspill dårlig politisk forankring av arbeidet med biogass vanskelig å finne ut av nødvendige tillatelser, regelverk og prosedyrer for søknader behov for regulering av innhold og bruk av bioresten, for å utvikle produktspesifikasjoner som ikke diskriminerer hvordan den er fremkommet dårlig samordning mellom etater manglende markeder og avsetning for biogassen høye kostnader

45 Virkemidler

46 Virkemidler økt råstofftilgang For å øke ressursgrunnlaget for biogass, pekes det på både økonomiske, juridiske og informative virkemidler. Forbud mot brenning av våtorganisk avfall Krav om utsortering av våtorganisk fraksjon for næringsavfall og husholdningsavfall Økt tilskudd for utråtning av gjødsel og andre råvarer

47 Virkemidler økt produksjon Det ble i hovedsak pekt på virkemidler for kunnskapsoppbygging (FOU) for å øke effektiviteten i produksjonen, samt økonomiske virkemidler (investeringsstøtte, driftsstøtte og gunstige låneordninger) for å bidra til økt investering. Støtte til produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er nevnt spesifikt av mange. Men det trekkes også frem behovet for forenklede administrative prosedyrer.

48 Virkemidler økt bruk For bruksfasen så er de økonomiske virkemidlene i flertall økt økonomiske incentiver avgiftsfritak Endring av engangsavgiften så den ikke slår uheldig ut for "tunge biogassbiler" "Grønne sertifikater" for biogass Flere peker på at det offentlige må inn og finansiere oppbygging av infrastruktur for å redusere risiko og legge til rette for videre utbygging. Men også juridiske virkemidler er foreslått krav til kommuner og kollektivtransport om å bruke biogass Bransjeavtaler og bedre samarbeid mellom ulike aktører på tvers i kjeden foreslås.

49 Virkemidler oppsummert

51 Takk for oppmerksomheten!