Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi"

Transkript

1 Rapport Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi TA

2 2

3 Forord I Klimameldingen (Meld. St. 21 ( )) besluttet regjeringen at det skal utvikles en nasjonal, tverrsektoriell strategi for å øke produksjon og anvendelse av biogass i Norge. I november 2012 fikk Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i oppdrag fra Miljøverndepartementet å utarbeide et underlagsmateriell til denne strategien. Biogass er en fornybar energikilde som kan produseres av ressurser som blir sett på som biprodukter eller avfall. Denne rapporten beskriver kort hvordan biogass kan produseres og anvendes til ulike formål og hvordan restproduktet fra biogassproduksjon - biogjødselen - kan utnyttes. Videre gir vi et overblikk over status for biogassproduksjon og -anvendelse i Norge, før vi ser på mulighetene for å øke produksjonen utover dagens nivå. Fordi det største gjenstående potensialet på kort sikt ligger i utnyttelsen av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel, er det disse to råstoffene vi har sett nærmere på. Vi sammenstiller kostnader og nytteeffekter for produksjon og anvendelse av biogass, med fokus på bruk av biogass som drivstoff og innmating i et eksisterende naturgassnett. Videre beskriver vi eksisterende virkemidler og barrierer, før vi peker på mulige nye virkemidler for å utløse de ulike delene av potensialet. Rapporten er utarbeidet i perioden november 2012-april 2013 av Klif med faglige innspill fra en referansegruppe bestående av Transnova, Enova, Vegdirektoratet (VD), Statens Landbruksforvaltning (SLF), Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge barrierer og virkemidler og å oppdatere kostnadstall, samt et innspillmøte med rundt 50 aktører fra bransjen og individuelle møter med flere aktører. Bioforsk v/ seniorforsker Tormod Briseid, Transportøkonomisk institutt (TØI) v/ forsker Rolf Hagman og Avfall Norge v/ Henrik Lystad og Roy Ulvang har også bidratt med faglige innspill. Vi takker alle involverte for verdifulle diskusjoner og innspill! Oslo, april 2013 Audun Rosland Avdelingsdirektør 3

4 4

5 Innhold Forord... 3 Forkortelser, definisjoner og enheter... 9 Oppsummering Kapittel 1 - Generelt om biogass Hvordan produseres biogass Fordeler ved produksjon og bruk av biogass og biogjødsel Distribusjonssystem for biogass Hvordan kan biogass brukes Hvordan kan biogjødselen utnyttes Verdikjede biogass "Optimal produksjon og bruk av biogass" hva vil det si? Biogass og fornybardirektivet Kapittel 2 - Status for biogass i Norge Produksjon Oppsamlingsanlegg - deponigass Produksjonsanlegg - eksisterende Produksjonsanlegg - Planlagte Eksport av våtorganisk avfall til biogassproduksjon i Danmark og Sverige Bruk av biogass Gassnett Gassbusser Andre kjøretøy Kapittel 3 - Potensial for produksjon og bruk av biogass i Norge Potensial for biogassproduksjon i Norge Definisjon av potensialet og metode Det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge innen Potensialet på lengre sikt Klimaeffekten av utnyttelsen av ulike råstoff Regional fordeling av potensialet Kapittel 4 - Økonomiske vurderinger av produksjon og anvendelse av biogass Samfunnsøkonomiske beregninger Del 1- Produksjon

6 Del 2 - Verdikjeder Bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger Produksjon Anvendelse av biogass Fremtidsutsikter, usikkerhet og sensitivitetsanalyser Fremtidsutsikter Andre usikkerhetsmomenter Sensitivitetsanalyse Kapittel 5 - Eksisterende virkemidler og barrierer Eksisterende virkemidler Eksisterende virkemidler tilgang på råstoff til biogassanleggene Eksisterende virkemidler produksjon av biogass Eksisterende virkemidler bruk av biogass Hva gjøres i andre land? Sverige Danmark Tyskland Hvilke barrierer oppleves? Tilgang på råstoff til biogass Produksjon av biogass Anvendelse av biogass Generelt Oppsummering av barrierer Kapittel 6 Nye virkemidler, styrking av eksisterende virkemidler og virkemiddelmenyer Kort oppsummering av forutsetningene Diskusjon av noen aktuelle virkemidler "Push" eller "pull"? Investeringsstøtte eller produksjonsstøtte? Hvor rask økning av biogassproduksjon ønskes? Hvordan forhindre at fossil naturgass fortrenger biogass? Bruk av avgifter på alternativer til biogass Drøfting av juridiske og informative virkemidler for å øke tilgangen på våtorganisk avfall til biogassanlegg Tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen - virkemidler

7 Eksempler på virkemiddelmenyer Gjennomgang av mulige nye virkemidler Virkemidler for å øke tilgangen på råstoff våtorganisk avfall og husdyrgjødsel Våtorganisk avfall Husdyrgjødsel Virkemidler for å øke produksjonen av biogass Virkemidler for økt anvendelse av biogass og biogjødsel Økt bruk av biogass Økt bruk av biogjødsel Tverrgående virkemidler Referanser Vedlegg 1: Potensial for biogassproduksjon Vedlegg 2 a): Bakgrunnstall med forutsetninger og kilder Vedlegg 2 b): Sensitivitetsanalyse Vedlegg 3 a) Eksisterende og nye virkemidler i avfallssektoren Gjennomgang av eksisterende virkemidler Nye virkemidler Vedlegg 3 b) Eksisterende virkemidler i jordbrukssektoren med betydning for biogassanlegg Virkemidler med direkte effekt Indirekte virkemidler Investeringsstøtte til biogassanlegg, utdyping Jordbruksavtalen Vedlegg 3 c) Eksisterende virkemidler i transportsektoren Investeringsstøtte med mer fra Transnova Hva vi har støttet Bruksavhengige kjøretøysavgifter Avgifter på bensin, diesel, naturgass og elektrisitet Ikke-bruksavhengige kjøretøysavgifter Engangsavgiften Årsavgiften Vektårsavgiften Omregistreringsavgiften Vedlegg 3 d) Eksisterende virkemidler for bruk i andre sektorer Elsertifikater

8 Opprinnelsesgarantier Naturgassloven og naturgassforskriften Kvotesystemet Vedlegg 3 e) Eksisterende virkemidler - overordnet Investeringsstøtte fra Innovasjon Norge Investeringsstøtte fra Enova Forskningsrådet Fornybardirektivet Vedlegg 4: Spørreundersøkelse Vedlegg 5: Industriell verdikjede for biogass på Jæren Biogassproduksjon på Jæren Oppgradering til biometan Distribusjon av oppgradert biogass (biometan) Oppsummert

9 Forkortelser, definisjoner og enheter Energienheter: 1000 kwh = 1 MWh 1000 MWh = 1 GWh 1000 GWh = 1 TWh Gate-fee Gate-fee: Prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget, i kroner/tonn avfall Standard- og normalkubikk Sm 3 = Standard kubikkmeter, ofte defineres dette som 1 kubikkmeter ved 15 C og bar trykk Nm 3 = Normal kubikkmeter, ofte defineres dette som 1 kubikkmeter ved 0 C og bar trykk Én normalkubikkmeter er derfor litt mer gass, enn én standardkubikkmeter med gass. 1 Nm 3 0,948 Sm 3 1 Sm 3 1,0549 Nm 3 Forkortelser BG CBG CHP CH 4 CNG CO 2 -ekv FoU GWh GWP kwh LBG LCA LNG MWh N NG Nm 3 NH 3 NO X P PM Sm 3 TS TWh Biogass Trykkgass (compressed biogas) Kraft-varme-anlegg (Combined heat and power) Metan Trykkgass (compressed natural gas) Karbondioksid-ekvivalenter Forskning og utvikling Gigawatt-time Global warming potential Kilowatt-time Flytende biogass (liquefied biogas) Livssyklusanalyse (life cycle analysis) Flytende naturgass (liquefied natural gas) Megawatt-time Nitrogen Fossil naturgass Normalkubikkmeter Ammoniakk Nitrogenoksider Fosfor Particulate matter, svevestøv Standardkubikkmeter Tørrstoff Terawatt-time 9

10 10

11 Oppsummering Biogass er en fornybar energibærer som kan produseres av ulike organiske materialer og kan anvendes til mange ulike formål som elektrisitetsproduksjon, oppvarming og i transportsektoren. Produksjon og bruk av biogass har mange positive effekter, som for eksempel reduksjon av utslipp av klimagasser og ammoniakk, gjenvinning av næringsstoffer, reduksjon av lokal luftforurensning og produksjon av biodrivstoff uten å beslaglegge dyrkbar jord. Potensial Vi anslår det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge mot 2020 til å være rundt 2,3 TWh. Kun en liten del av potensialet er allerede utløst; per i dag produseres rundt 0,5 TWh med biogass. Det gjenstående realistiske potensialet for biogassproduksjon på kort sikt er dominert av våtorganisk avfall (i underkant av 1 TWh) og husdyrgjødsel (cirka 0,7 TWh). På lengre sikt kan andre råstoff som for eksempel skogsavfall, alger og slam fra fiskeoppdrett være aktuelle for biogassproduksjon og kan øke potensialet betraktelig. Forbedringer i produksjonsprosessen vil øke potensialet ytterligere. Det teoretiske potensialet for biogassproduksjon i Norge er i tidligere utredninger estimert til å være rundt 6 TWh. Ikke alle råstoffene er tilgjengelige for biogassproduksjon, siden noe allerede anvendes til for eksempel fôrproduksjon eller er veldig krevende å utnytte til biogassproduksjon. Vi anslår det realistiske potensialet for biogassproduksjon på kort sikt (mot 2020) til å ligge på rundt 2,3 TWh. Kun en liten del av potensialet er allerede utløst, per i dag produseres rundt 0,5 TWh med biogass, se figur 1. Omtrent halvparten av dagens produksjon er oppsamlet deponigass, hvorav anslagsvis halvparten utnyttes til energiformål og resten fakles. Produksjon av biogass er i dag svært vanlig ved behandling av avløpsslam hvor størsteparten av potensialet er allerede utnyttet. Dette substratet er derfor ikke behandlet nærmere i denne rapporten. Det gjenstående realistiske potensialet for biogassproduksjon på kort sikt er derfor dominert av våtorganisk avfall (i underkant av 1 TWh eller t avfall) og husdyrgjødsel (cirka 0,7 TWh), se figur 2. Våtorganisk avfall inkluderer både matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel, samt avfall fra næringsvirksomhet, som for eksempel avfall fra fiskeslakting, bakerier, slakterier etc. I utredningen av det realistiske potensialet er det tatt hensyn til at en del av det våtorganiske avfallet allerede utnyttes til for eksempel fôrproduksjon. Som vist i figur 2 er potensialet for energiproduksjonen fordelt tilnærmet likt mellom gjødsel og avfall, gitt at hele potensialet utløses ( tonn våtorganisk avfall og tonn husdyrgjødsel). Potensialet for biogassproduksjon som vi har lagt til grunn i denne rapporten, er for våtorganisk avfall basert på at 50 % av matavfallet fra husholdninger og 80 % av matavfallet fra storhusholdninger og handel blir utsortert og samlet inn. I dag er utsorteringsgraden for matavfall fra husholdninger rundt 30 %, det vil si at det kreves en betydelig økning i kildesorteringen av matavfallet for å utløse hele det realistiske potensialet. Potensialet for husdyrgjødsel forutsetter at 30 % av husdyrgjødsla skal behandles i biogassanlegg, jmf. St.meld. 39. Dette er en ambisiøs 11

12 målsetting og det vil kreve sterke virkemidler for å utløse denne råstofftilgangen til biogassproduksjonen innen På lengre sikt kan andre råstoff som for eksempel skogsavfall, alger og slam fra fiskeoppdrett være aktuell for biogassproduksjon og dermed øke potensialet betraktelig. Forbedringer i produksjonsprosessen vil kunne øke potensialet ytterligere. Teoretisk potensial Totalt 5,8 TWh Realistisk potensial Totalt 2,3 TWh 20 % Delen av det teoretiske potensialet som er urealistisk og /eller uhensiktsmessig å få utnyttet innen 2020 Delen av det teoretiske potensialet som er realistisk å få utnyttet innen % 35 % 65 % 15 % Delen av det realistiske potensialet som ikke er utløst enda Delen av det realistiske potensialet som det finnes konkrete planer for Delen av det realistiske potensialet som allerede er utløst Figur 1: Potensial for biogassproduksjon i Norge innen 2020 Energipotensiale ved biogassproduksjon. Total energiproduksjon = 1,7 TWh. 43 % Husdyrgjødsel 57 % Våtorganisk Avfall Figur 2: Potensial for biogassproduksjon i energienheter basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall Behandling av hele det realistiske potensialet vil kunne oppnås med for eksempel følgende kombinasjon av anleggsstørrelser og antall anlegg: 38 industrianlegg for husdyrgjødsel på tonn/anlegg 55 store fellesanlegg for husdyrgjødsel på tonn/anlegg 16 anlegg for våtorganisk avfall som behandler tonn/anlegg Vi har benyttet dette som utgangspunkt ved beregningene. Imidlertid kan også andre kombinasjoner være mulige. 12

13 Hvis hele det realistiske potensialet for våtorganisk avfall og husdyrgjødsel utnyttes (1,7 TWh), vil man for eksempel kunne drifte omtrent 7000 gassbusser eller tilsvarende tunge kjøretøy, og dermed kunne redusere bruken av dieselbusser i norske byer. I dag anvendes anslagsvis 60 % av produsert energimengde fra biogassanlegg internt i anlegget. De resterende 40 % som brukes eksternt leveres i form av elektrisitet, varme og som oppgradert gass til gassnett eller drivstoff. Rundt 50 % av oppsamlet deponigass blir anvendt til varmeproduksjon og elektrisitetsproduksjon, mens resterende mengde fakles. Ved utgangen av 2012 er det omtrent 400 gassbusser i drift i Norge; i tillegg finnes det flere tunge kjøretøy og flåtekjøretøy som benytter biogass i dag. Det finnes derimot relativt få personbiler med gassmotor i Norge per i dag. Gassdrevne personbiler er dyrere i innkjøp enn tilsvarende diesel- og bensinbiler, både på grunn av høyere pris for selve bilen, men også på grunn av høyere engangsavgift på gassbilen. Miljøeffekt av biogassproduksjon og -anvendelse Det er positive miljøeffekter knyttet til både produksjon og anvendelse av biogass. Ved produksjonen av biogass basert på husdyrgjødsel unngår man utslipp av klimagasser (metan og lystgass) og ammoniakk. Produksjon basert på våtorganisk avfall medfører ingen direkte utslippsreduksjoner, det er først når biogassen erstatter fossile energibærere at denne typen biogass fører til utslippsreduksjoner. Biogass kan brukes til flere formål som for eksempel oppvarming, elektrisitetsproduksjon og i transportsektoren. Restproduktet fra biogassproduksjon, biogjødsel, inneholder næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og kan substituere bruk av kunstgjødsel i landbruket. Det er positive miljøeffekter knyttet til både produksjon og anvendelse av biogass. Miljøeffekter av produksjon av biogass Ved produksjonen av biogass basert på husdyrgjødsel unngår man klimagassutslipp (metan og lystgass) som hadde oppstått dersom husdyrgjødsla hadde blitt lagret i gjødselkjeller som er vanlig i dag. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel kan i tillegg redusere utslippene av ammoniakk og dermed bidra til å oppfylle Norges gjeldende forpliktelse etter Gøteborgprotokollen, som per i dag overskrides med 13 %. Produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall medfører ingen direkte utslippsreduksjoner. Når biogass produseres av våtorganisk avfall som ellers hadde gått sammen med annen restavfall til energiproduksjon i forbrenningsanlegg, må dette erstattes ved forbrenning av annet avfall eller med andre energibærere, noe som gir en økning i klimagassutslipp. Produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall vil derfor isolert sett gi en liten økning i klimagassutslipp. Dette vil oppveies i anvendelsen av biogassen (se også figur 8). Restproduktet fra biogassproduksjon (biogjødsel) inneholder næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og kan substituere bruk av kunstgjødsel i landbruket. Dersom biogjødsel erstatter kunstgjødsel, reduseres forbruket av energi- og materialressurser, samt forurensende utslipp som er forbundet 13

14 med produksjon av mineralgjødsel, utvinning av fosfor og ulike mikronæringsstoffer. I tillegg kan biogjødsel utgjøre et karbonlager som bidrar til reduserte klimagassutslipp. I visse tilfeller vil biogjødsel ikke kunne anvendes som jordforbedringsmiddel på grunn av innhold av miljø- og helseskadelige stoffer som for eksempel tungmetaller og organiske miljøgifter. Hvorvidt biogjødsel kan benyttes som gjødselprodukt avhenger derfor av renheten til substratene som benyttes i prosessen. Kildesortert matavfall vil for eksempel gi en bedre biogjødsel, enn produksjon som er basert på sentralsortert avfall. Miljøeffekter av anvendelse av biogass Biogass kan brukes til flere formål som for eksempel oppvarming, elektrisitetsproduksjon og i transportsektoren. Når biogass erstatter fossile energibærere som diesel og naturgass, reduseres klimagassutslippene. Anvendelsen i kjøretøy som hovedsakelig kjører i tettbebygde strøk har spesielt mange positive effekter, både med tanke på reduserte klimagassutslipp, reduserte støynivåer og forbedret lokal luftkvalitet. I tillegg er det få andre alternativer for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Norge har via Fornybardirektivet (2009/28/EC) blant annet forpliktet seg til å øke fornybarandelene i transportsektoren til 10 % innen Dersom 0,7 TWh med biogass anvendes i transportsektoren, kan målet i Fornybardirektivet (10 % fornybar energi i transportsektoren) nås uten at omsettingskravet for biodiesel og bioetanol økes utover dagens 3,5 %. Produksjonskostnader for biogass Våtorganisk avfall og husdyrgjødsel er valgt som substrater fordi disse råstoffene har det største gjenstående potensialet på kort sikt. Biogassproduksjon som baserer seg på husdyrgjødsel har en betydelig høyere samfunnsøkonomisk kostnad, enn biogassproduksjon som er basert på våtorganisk avfall. De to viktigste grunnene til dette er at alternativ behandlingskostnad for våtorganisk avfall er høy sammenliknet med kostnader for håndtering av husdyrgjødsel, samtidig som gassutbyttet fra våtorganisk avfall er nesten 6 ganger høyere enn fra husdyrgjødsel. Kostnadene som presenteres her er gjennomsnittskostnader. Deler av potensialet, både for avfall og husdyrgjødsel, vil selvsagt ha en lavere kostnad, mens andre deler av potensialet vil ha en høyere kostnad. Samfunnsøkonomiske produksjonskostnader Produksjon av biogass har ulik samfunnsøkonomisk kostnad avhengig av substratet som benyttes i biogassproduksjonen. I samfunnsøkonomiske beregninger er det merkostnader som er relevant, altså økte kostnader i forhold til et referansescenario. Som vist i figur 3 har biogassproduksjon som baserer seg på husdyrgjødsel, en betydelig høyere samfunnsøkonomisk kostnad, enn biogassproduksjon som er basert på våtorganisk avfall. Det er to hovedårsaker til dette: Samfunnsøkonomisk produksjonskostnad Produksjonskostnad biogass basert på husdyrgjødsel: 1,25 kr/kwh Produksjonskostnad biogass basert på våtorganisk avfall: 0,54 kr/kwh 14

15 1. Referanse-scenarioet (alternativ-kostnaden) knyttet til behandling av husdyrgjødsel er at denne spres på jordene. Man trenger i dag altså ikke å bygge og drifte et anlegg, eller transportere husdyrgjødselen langt. Avvik fra dette vil bidra til økte samfunnsøkonomiske kostnader. For våtorganisk avfall er referansen derimot å forbrenne eller kompostere avfallet, som uansett vil gi kostnader ved transport av avfallet og drift av et forbrennings- eller komposteringsanlegg etc. Derfor gir biogassbehandling av avfallet ikke en like stor merkostnad i de samfunnsøkonomiske beregningene sammenlignet med husdyrgjødsel. Den pågående revidering av gjødselvareforskriften kan imidlertid påvirke dette ved å endre kravene til gjødselhåndteringen. Alternative håndteringsmetoder som kan bli nødvendig dersom kravene skjerpes, kan bli så kostbare at det vil kunne bedre samfunnsøkonomien for biogassproduksjon av husdyrgjødsel betydelig. 2. Den mest utslagsgivende årsaken er likevel at gassutbyttet fra våtorganisk avfall er nesten 6 ganger høyere enn fra husdyrgjødsel. Dette gjør at det kreves flere og/eller større biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsel enn det trengs for våtorganisk avfall for å produsere den samme energimengden. I undersøkelsen har vi forutsatt behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall i separate anlegg. En annen mulighet er å sambehandle substratene i blandingsanlegg. Sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall kan gi fordeler ved å stabilisere biogassprosessen og ved å øke det totale gassutbyttet. Samtidig vil investeringskostnadene for anlegget være høyere enn et snitt av de to anleggstypene: anlegget vil måtte tilsvare et gjødsel-anlegg i størrelse, men trenge et forbehandlingsanlegg for hygienisering av avfallet i tillegg. Det er mulig at noe av dette vil oppveies av stordriftsfordeler når man kan bygge færre, større anlegg. Siden verken nytte- eller kostnadssiden for sambehandling er tallfestet, kan vi ikke konkludere med hvorvidt sambehandling vil være mer eller mindre kostnadseffektivt enn separatbehandling. kr/kwh Samfunnsøkonomisk netto produksjonskostnad i kr/kwh - basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall 1,25 0,54 Kostnader: Arbeid Vedlikehold Elektrisitet Oppgradering Transport Årlige kapitalkostnader Inntekter: Redusert mineralgjødselbruk Redusert utslipp av NH 3 Netto: Produksjonskostnad 0.0 Kostnad Inntekt Netto Kostnad Inntekt Netto Husdyrgjødsel Våtorganisk avfall Figur 3: Sammenligning av samfunnsøkonomiske kostnader ved produksjon av biogass for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall, i kroner per kwh. 15

16 Bedriftsøkonomiske produksjonskostnader Ifølge våre beregninger er biogass produsert av våtorganisk avfall nesten bedriftsøkonomisk lønnsomt. Biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag. Det er to hovedgrunner til dette: For det første er gassutbyttet fra husdyrgjødsel svært lavt. For det andre får ikke anleggseier inntekter fra gate-fee for husdyrgjødsel, slik man mottar for våtorganisk avfall. Ifølge våre beregninger er biogass produsert av våtorganisk avfall nesten bedriftsøkonomisk lønnsomt, med et underskudd på 0,002 kr/kwh. Grunnen til at tiltaket er tilnærmet bedriftsøkonomisk lønnsomt, samtidig som den samfunnsøkonomiske kostnaden er relativ høy, er en fordelingseffekt. I den bedriftsøkonomiske analysen beregnes kostnader og inntekter for biogassanleggene. I våre beregninger har vi antatt at anleggene tar en gate-fee 1 på 700 kr/tonn avfall som er like høy som gjennomsnittlig gate-fee for avfallsforbrenningsanlegg. Denne inntekten mottar anleggene i tillegg til inntekter fra salg av biogassen. I den samfunnsøkonomiske analysen beregnes kostnader og Bedriftsøkonomisk produksjonskostnad Bedriftsøkonomisk underskudd for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel: 1,27 kr/kwh Bedriftsøkonomisk underskudd for biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall: 0,002 kr/kwh inntekter for samfunnet (Norge). Gate-fee'en er en inntekt for biogassanlegget (+700 kr/tonn) men en like stor kostnad for avfallseieren (-700 kr/tonn), slik at den samfunnsøkonomiske inntekten er lik null (+700kr/tonn -700kr/tonn = 0). På tilsvarende vis er salg av biogass i den samfunnsøkonomiske analysen kun en flytting av penger fra kjøper til selger, som ikke innebærer en reell inntekt for samfunnet. Biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag, med et underskudd på 1,27 kr/kwh. Det er to hovedgrunner til dette: For det første er gassutbyttet fra gjødsel lavt, som gjør at kostnaden per energienhet øker. For det andre kan ikke anleggseier ta en gate-fee for husdyrgjødsel, slik han mottar for våtorganisk avfall. På grunn av et umodent marked har vi i den bedriftsøkonomiske analysen forutsatt at biogjødselen ikke kan selges til en positiv pris per dags dato. Dette kan både over- og underestimere verdien. En overvurdering kan komme av eventuelle "urene" avfallsfraksjoner kan føre til at biogjødselen har en kvalitet som gjør det vanskelig og dermed kostbart å håndtere den. En undervurdering er mulig fordi det kan tenkes at biogjødsel vil kunne bli anerkjent som et høyverdig gjødselpreparat, som vil kunne gi den en positiv salgsverdi. 1 Gate-fee: Prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget, i kroner/tonn avfall 16

17 Verdikjeder for biogass I tillegg til anvendelse i transportsektoren (nærmere bestemt bybusser) ser vi på en verdikjede der biogass mates inn i et eksisterende naturgassnett. Av de to bruksområdene er det anvendelse av biogassen i bybusser som har de laveste tiltakskostnadene, hovedsakelig på grunn av verdien av bedret lokal luftkvalitet, ved reduksjoner i nitrogenoksider og svevestøv. Tiltakskostnadene for verdikjeden med anvendelse i bybusser er beregnet til 2300 kr/tonn CO 2 -ekvivalenter ved produksjon basert på husdyrgjødsel og 1100 kr/tonn CO 2 -ekvivalenter når våtorganisk avfall benyttes som råstoff. Våtorganisk avfall som substrat har høyere gassutbytte og lavere produksjonskostnader enn husdyrgjødsel, som er hovedårsakene til at også tiltakskostnadene blir lavere. Vi har i denne rapporten fokusert på å sammenstille kostnader og nytteeffekter knyttet til produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall, med påfølgende anvendelse i transportsektoren. Våtorganisk avfall og husdyrgjødsel er valgt som substrater fordi det er disse råstoffene som vi mener har det største gjenstående potensialet på kort sikt. I tillegg til anvendelse i transportsektoren ser vi på en verdikjede der biogass mates inn i et eksisterende naturgassnett. Disse verdikjedene er valgt ut fordi de på kort sikt sannsynligvis har lavest tiltakskostnad og størst potensialet. I begge verdikjedene er det sett på produksjon av biogass i relativt store sentrale biogassanlegg, slik at kostnadene som presenteres her ikke gjenspeiler kostnadsnivået for mindre gårdsanlegg eller andre løsninger. Verdikjede bybuss Total utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekv Bidrag husdyrgjødsel: tonn CO 2 -ekv, tiltakskostnad: 2300 kr/tonn CO 2 -ekv Bidrag våtorganisk avfall: tonn CO 2 -ekv, tiltakskostnad: 1100 kr/tonn CO 2 -ekv Verdikjede "bybuss" Verdikjeden med anvendelse av biogass som drivstoff er valgt ut fordi det her er spesielt mange positive effekter, både med tanke på reduserte klimagassutslipp og forbedret lokal luftkvalitet. I tillegg er det få andre alternativer for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren, spesielt for tunge kjøretøy. Verdikjeden er eksemplifisert ved å se på bruk i busser eller tilsvarende flåtekjøretøy, som kjører i byer. Grunnen til at vi ser på tunge flåtekjøretøy er at det er få andre substitutter for fossile drivstoff for tunge kjøretøy, samtidig som det kreves mindre infrastruktur for flåtekjøretøy sammenlignet med private kjøretøy (en fyllestasjon kan betjene mange kjøretøy som har den samme daglige kjøreruten). Dersom hele potensialet for våtorganisk avfall og husdyrgjødsel utløses ( tonn våtorganisk avfall og tonn husdyrgjødsel), kan rundt 1,7 TWh biogass produseres og som vist i figur 2 er potensialet for energiproduksjonen fordelt tilnærmet likt mellom gjødsel og avfall. Gitt at biogassen 17

18 anvendes som drivstoff, kan dette gi en årlig utslippsreduksjon på tonn CO 2 -ekv 2. Rundt 60 % av denne utslippsreduksjonen kommer fra biogass produsert av husdyrgjødsel, mens de resterende 40 % kommer fra produksjon basert på våtorganisk avfall. Som nevnt over gir biogass utslippsreduksjoner både ved produksjonen og ved anvendelsen. Figur 4 under viser hvordan utslippsreduksjonene fordeler seg gjennom verdikjeden. For husdyrgjødsel oppstår rundt halvparten av utslippsreduksjonen ved produksjonen av biogass (reduserte utslipp av metan og lystgass), men de resterende utslippsreduksjonene hovedsakelig skyldes erstatning av fossil diesel. Våtorganisk avfall fører derimot til en liten økning av klimagassutslipp i produksjonsleddet. Dette skyldes at det våtorganiske avfallet hadde blitt forbrent og ført til en energiproduksjon dersom det ikke produseres biogass. Når avfallet brukes til biogassproduksjon istedenfor, må dette erstattes med forbrenning av for eksempel restavfall, noe som gir et økt utslipp. Når biogassen så erstatter fossil diesel, gir dette en utslippsreduksjon, slik at hele verdikjeden gir en netto utslippsreduksjon. Utslippsreduksjonen for biogass produsert av våtorganisk avfall oppstår altså først i anvendelsen. Tiltakskostnaden for reduserte utslipp av klimagasser i verdikjeden "bybuss" er sammensatt av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til produksjon av biogass, oppgradering og komprimering av gassen og innkjøp av gassbusser, tankstasjoner og tilhørende infrastruktur, samt drift av disse. Det er også inkludert nytteeffekter som redusert bruk av mineralgjødsel, redusert utslipp av ammoniakk, redusert luftforurensning og redusert bruk av fossil diesel. Hvordan tiltakskostnaden er påvirket av disse ulike faktorene er vist i figur 5 under. Som vist i figur 5 er tiltakskostnaden for verdikjeden med anvendelse i bybusser 2300 kr/tonn CO 2 - ekv for produksjon basert på husdyrgjødsel, og 1100 kr/tonn CO 2 -ekv når våtorganisk avfall benyttes som råstoff. Våtorganisk avfall som substrat har lavere produksjonskostnader og høyere gassutbytte enn husdyrgjødsel, som er hovedårsakene til at også tiltakskostnadene blir lavere. Tiltakskostnadene som er presentert her er gjennomsnittskostnader. Deler av potensialet, både for avfall og husdyrgjødsel, vil selvsagt ha en lavere kostnad enn tiltakskostnadene som presenteres her, mens andre deler av potensialet vil ha en høyere kostnad. Det vil for eksempel være noen områder der tiltakskostnaden for produksjonen basert på husdyrgjødsel vil være lavere fordi den påvirkes blant annet av transportavstanden mellom gården og biogassanlegget, slik at områder med høy husdyrtetthet vil ha lavere tiltakskostnad enn gjennomsnittet. 2 CO2-ekv: For å kunne sammenlikne tiltak på tvers av klimagasser er det vanlig å regne om alle utslipp til CO 2 - ekvivalenter. Denne faktoren beskriver effekten utslipp av en bestemt gass har på global oppvarming relativt til CO 2. 18

19 % 100 Utslippsreduksjon ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser. Total utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekv/år Produksjon Redusert mineralgjødselbruk Netto utslippsreduksjon ved produksjon Metanutslipp fra motor Erstatning av diesel Total utslippsreduksjon Produksjon Anvendelse % 100 Utslippsreduksjon ved produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser. Total utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekv/år Produksjon Redusert mineralgjødselbruk Netto utslippsreduksjon ved produksjon Metanutslipp fra motor Erstatning av diesel Total utslippsreduksjon Produksjon Anvendelse Figur 4: Reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel (øverst) og våtorganisk avfall (nederst), anvendt i bybusser. 19

20 Verdikjede - produksjon og anvendelse av biogass fra husdyrgjødsel i bybusser kr/tonn CO 2 -ekv Oppgradering Vedlikehold Elektrisitet Arbeid Transport Årlig kapitalkostnad Produksjonskostnad Reduserte NH 3 -utslipp Redusert mineralgjødsel bruk Drift tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad flak Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad buss Komprimering Tiltakskostnad kr/kwh Reduksjon av NOx og PM10 Redusert dieselbruk Kostnader Inntekter Netto Kostnader Inntekter Netto Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel Anvendelse i bybusser 0.00 Verdikjede - produksjon og anvendelse av biogass fra våtorganisk avfall i bybusser kr/tonn CO 2 -ekv Drift tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad flak Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad buss Komprimering kr/kwh Arbeid Transport Årlig kapitalkostnad Produksjonskostnad Redusert mineralgjødsel bruk Tiltakskostnad Reduksjon av NOx og PM10 Redusert dieselbruk Kostnader Inntekter Netto Kostnader Inntekter Netto Biogassproduksjon fra våtorganisk avfall Anvendelse i bybusser 0.00 Figur 5: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser gjennom verdikjeden, ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel (øverst) eller våtorganisk avfall (nederst), anvendt i bybusser. Kostnader og besparelser er delt på total utslippsreduksjon for å vise oppbyggingen av tiltakskostnaden. 20

21 Bedriftsøkonomisk lønnsomhet ved anvendelse av biogass i busser Investeringskostnadene for busselskapene vil bestå av merkostnaden ved innkjøp av gassbusser, tankstasjoner, flak og backup-systemer. På driftssiden vil innkjøp og komprimering av biogassen være driftsutgifter, mens busselskapene vil spare på å redusere innkjøpet av diesel. Dette medfører at ved å velge gassbusser vil busselskapene pådra seg en merkostnad (i forhold til dieselbusser) på 4 øre per kwh biogass de bruker. Den lave kostnaden kan i stor grad forklares av at dieselprisen Bedriftsøkonomisk brukskostnad biogass og biogjødsel Bedriftsøkonomisk underskudd ved anvendelse av biogass i buss: 0,04 kr/kwh er høy, samtidig som avgiftene for diesel er betydelig høyere enn for gass. Det reduserte innkjøpet av diesel vil derfor nesten oppveie for de økte investeringskostnadene. Verdikjede "Rogaland" I denne verdikjeden ser vi på innmating av biogassen i et eksisterende naturgassnett, for eksempel i Rogaland. Vi har her fokusert på biogass produsert fra husdyrgjødsel på grunn av den høye husdyrtettheten i Rogaland. Tiltakskostnaden når biogass produseres av ren gjødsel og mates inn i gassnettet ligger på rundt 2400 kr/tonn CO 2 -ekv. Dersom noe våtorganisk avfall brukes i anlegget i tillegg (mengdeforhold 1:18 mellom gjødsel og avfall), reduseres tiltakskostnaden noe (2200 kr/tonn CO 2 -ekv). Ved høyere innblanding av våtorganisk avfall vil tiltakskostnadene reduseres ytterligere. Verdikjede Rogaland Total utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekv Tiltakskostnad for produksjon basert på husdyrgjødsel: 2400 kr/tonn CO 2 -ekv Tiltakskostnad for produksjon basert på en blanding av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall (mengdeforhold 1:18 mellom gjødsel og avfall): 2200 kr/tonn CO 2 -ekv 21

22 Potensielle feilkilder Vi har gjennomført en sensitivitetsanalyse for å undersøke hvilke av inngangsfaktorene 3 som benyttes i beregningene som gir størst utslag i de endelige kostnadene (produksjonskostnad og tiltakskostnad). Inngangsfaktorene som har størst påvirkning på tiltakskostnaden er: Drivstofforbruket til gassbussene Gassutbyttet fra de to råstoffene Investeringskostnadene for biogassanleggene Dieselprisen Resultatene fra sensitivitetsanalysen gir et spenn i tiltakskostnadene for buss-verdikjeden på 1500 til 2800 kr/tonn CO 2 -ekv når husdyrgjødsel brukes i produksjonen, og -353 til 3344 kr/tonn CO 2 -ekv ved produksjon basert på våtorganisk avfall. Det vil si at tallene er forholdsvis sensitive for endringer i inngangsfaktorene. Beregningen av de samfunnsøkonomiske kostnadene bygger på flere antagelser. Vi har derfor gjort en sensitivitetsanalyse der vi har variert de ulike inngangsfaktorene med ±50 %, for å identifisere hvilke parametere som gir størst utslag i tiltakskostnadene. De mest sensitive faktorene vil det da være viktigst å ha god nøyaktighet på. I tillegg gir dette en indikasjon om hvor virkemidler vil kunne ha størst effekt. For verdikjeden som baserer seg på husdyrgjødsel er gassbussenes drivstofforbruk, gassutbyttet i biogassanlegget og investeringskostnadene for biogassanlegget de mest avgjørende faktorene for tiltakskostnaden. For verdikjeden med våtorganisk avfall som substrat vil dieselprisen gi et stort utslag på tiltakskostnaden, i tillegg til de samme faktorene som er nevnt for husdyrgjødsel. Resultatene fra sensitivitetsanalysen gir et spenn i tiltakskostnadene for buss-verdikjeden på 1500 til 2800 kr/tonn CO 2 -ekv når husdyrgjødsel brukes i produksjonen, og -353 til 3344 kr/tonn CO 2 -ekv ved produksjon basert på våtorganisk avfall. Det vil si at tallene er forholdsvis sensitive til endringer i noen av inngangsfaktoren. Siden en del av parameterne er relativt usikre, medfører dette en viss usikkerhet i kostnadstallene. 3 Inngangsfaktoren er de underliggende tallene som beregningene bygger på. For eksempel investeringskostnad, gassutbytte, renter etc. 22

23 Biogass i et langsiktig perspektiv Framtidige tiltakskostnader for produksjon og anvendelse av biogass vil påvirkes av hvordan parameterne som for eksempel drivstofforbruk til gassbussene endres over tid. Det forventes en nedgang av drivstofforbruket til gassbussene, mens dieselprisen forventes å økes. Nye substrater vil kunne øke det totale potensialet og ny teknologi vil kunne øke gassutbyttet per tonn råstoff. Disse endringene er forventet å redusere tiltakskostnadene. I forbindelse med forventet økning i avfallsmengde frem mot 2020 kan det bli aktuelt med en økning i behandlingskapasitet i Norge. Dersom et biogassanlegg bygges istedenfor å utvide eksisterende forbrenningsanlegg, reduseres den samfunnsøkonomiske kostnaden for produksjon av biogass betraktelig. Kostnadene for biogassproduksjon av våtorganisk avfall er basert på antagelsen at den samlede kapasiteten for avfallsbehandling er tilstrekkelig og at nye biogass-anlegg kommer i tillegg til eksisterende behandlingskapasitet. Avfallsmengden vil imidlertid øke betraktelig frem mot 2020 ifølge SSB vil husholdningsavfall øke med 36 % mellom 2012 og 2020, mens total avfallsmengde vil øke med 22 % i samme periode. Dersom økningen av behandlingskapasiteten skjer i Norge (og ikke i utlandet) oppstår et valg mellom å utvide forbrenningskapasiteten eller å bygge ut biogassanlegg. Hvis behandlingskapasiteten i Norge uansett skal bygges ut vil den samfunnsøkonomiske kostnaden av biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall bli betydelig lavere. Dersom et biogassanlegg kommer istedenfor utvidelse av et eksisterende forbrenningsanlegg, reduseres den samfunnsøkonomiske kostnaden for produksjon av biogass fra 0,54 kr/kwh til 0,15 kr/kwh. Framtidige tiltakskostnader for biogassproduksjon vil påvirkes av hvordan parameterne som for eksempel drivstofforbruk til gassbussene endres over tid. Fordi drivstofforbruket for gassbussene sannsynligvis vil reduseres mer gjennom teknologiutvikling enn drivstofforbruket for dieselbussene, mens dieselprisen forventes å øke, kan man forvente at tiltakskostnaden vil reduseres over tid. Gassutbyttet i biogassanlegget kan også økes dersom det satses på forskning og utvikling innen området. Dette vil også redusere tiltakskostnaden i framtiden. Figur 6 viser sammenhengen mellom sensitiveten og anslått usikkerhet 4 i 2020 for de ulike parameterne for verdikjeden hvor biogass anvendes i bybusser og produksjon baseres på våtorganisk avfall. Det er også indikert i hvilken retning (reduksjon eller økning) tiltakskostnadene er forventet å bevege seg i. Samlet viser figur 6 at de parameterne som påvirker tiltakskostnaden i størst grad (lengst oppe i figuren) i stor grad forventes å føre til en reduksjon av tiltakskostnad mot 2020 (grønn merking i figuren). Samtidig ser vi at usikkerheten i parameterne er høye. 4 Med usikkerhet menes det egentlig variabilitet i den forstand at intern usikkerhet i tallet i tillegg til forventet utvikling fremover er inkludert. 23

24 Økende utslag i tiltakskostnaden (sensitivitet) Tiltakskostnad for verdikjede med produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser Drivstofforbruk gassbuss Gassutbytte 2020 redusert tiltakskostnad Dieselpris 2020 uendret tiltakskostnad 2020 økt tiltakskostnad Investering biogassanlegg Tankstasjoner, flak, back-up NOx-utslipp Merkostnad gassbuss Transportkostnader Brennverdi restavfall Utslippsfaktor forbrenning restavfall Brennverdi våtorganisk Økende usikkerhet i parameterne Figur 6: Fremstilling av utslag i tiltakskostnad og usikkerhet i parameterverdiene i Fargekoding angir retningen tiltakskostnaden forventes å endres i som følge av utvikling i hver parameter frem mot IEA peker på behov for drastiske utslippskutt i transportsektoren, og at biodrivstoff vil være viktig også på lang sikt for å redusere utslippene fra tungtransport. Utvikling av infrastruktur for videre bruk av biogass må derfor sees i et mye lengre perspektiv enn I EU har fokuset i avfallspolitikken skiftet fra et fokus på avfallshåndtering uten negative miljøeffekter til et fokus på utnyttelse av knappe ressurser. På sikt kan potensialet for mengde produsert biogass øke, både ved å utnytte større andel av de råvarene vi har utredet i denne rapporten, øke gassutbyttet per tonn råstoff, samt å utnytte andre ressurser, slik som skogsavfall og alger. Biogass kan på den måte bli et viktig bidrag til en slik samlet økt bruk av biodrivstoff i et lavutslippssamfunn. Dynamikken i typer og mengder råstoff tilsier at virkemidlene som innføres, bør revurderes om noen år. 24

25 Virkemidler for å øke produksjon og bruk av biogass Produksjon av biogass fra våtorganisk avfall er tilnærmet bedriftsøkonomisk lønnsomt ifølge våre beregninger. Dette tyder på at barrierer som manglende langsiktighet og forutsigbarhet, både mht. råstofftilgang og etterspørselen etter biogass og biogjødsel, er mer avgjørende for at potensialet ikke utløses, enn selve lønnsomheten. For å redusere disse barrierene vil økt forutsigbarhet i regelverk, avgiftsnivåer og støtteordninger være viktig. Dersom man ønsker å utløse potensialet, kan virkemidler som gjør at mer våtorganisk avfall leveres til biogassanlegg og at det skapes et større marked for biogass, være aktuelle. Økt utsortering av matavfall fra restavfall kan være et virkemiddel som øker tilgjengeligheten av våtorganisk avfall. Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag å produsere biogass basert på husdyrgjødsel. Sensitivitetsanalysen viser at investeringskostnaden og gassutbyttet er de to forholdene som påvirker lønnsomheten i størst grad for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel. En eventuell investeringsstøtte til anleggene må være svært høy for å skape lønnsomhet i anleggene. Et alternativ til en økonomisk støtte er et innblandingskrav for husdyrgjødsel i biogassanlegg som behandler våtorganisk avfall. Bedriftsøkonomisk er anvendelsen av biogass som drivstoff for busser nesten lønnsomt. Den viktigste faktoren for dette er den høye dieselprisen. Dette tyder på at et lite støttebeløp for eksempel til gassbusser vil kunne utløse overgangen til gassbusser i løpet av noen år. Hovedbarrieren vil være å skape forutsigbarhet, siden en endring i avgifter, som endrer kostnadsforskjellen på diesel og gass, vil endre lønnsomheten betraktelig. For å øke anvendelsen av biogjødsel kan økt fokus på renhet av substrat og dermed høy kvalitet av biogjødselen, økt avgift på nitrogen og fosfor i kunstgjødsel og transportstøtte for biogjødsel vurderes. Virkemidler kan rettes inn mot ulike deler av verdikjeden (se også figur 7): Virkemidler for å øke tilgangen på råstoff til biogassanlegg, som for eksempel krav om utsortering og biologisk behandling av våtorganisk avfall, leveringsstøtte for husdyrgjødsel til biogassanlegg og strengere krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel Virkemidler for å øke produksjonen av biogass, som for eksempel investeringsstøtte eller produksjonsstøtte i kr/kwh eller kr/tonn behandlet Virkemidler for å øke anvendelsen av biogass og biogjødsel, som for eksempel investeringsstøtte til gassdrevne kjøretøy, redusert engangsavgift på gasskjøretøy, omsettingskrav for biogass som prosent av naturgass, feed-in-tariff 5 for biogass; samt avgift på mineralgjødsel og støtte til transport av biogjødsel Videre kan virkemidler innrettes slik at de forsterker etterspørselen i verdikjeden. Dette vil øke lønnsomheten "bakover" i verdikjeden (ofte kalt "pull") og dermed utløse deler av potensialet. Eksempler på dette er redusert engangsavgift på gasskjøretøy og redusert drivstoffavgift på biogass, samt økt avgift på mineralgjødsel. Alternativt kan virkemidlene "pushe" eller skyve råstoffene for biogassproduksjon inn i verdikjeden, for eksempel ved hjelp av krav til utsortering av matavfall, en leveringsstøtte for husdyrgjødsel til biogassanlegg, eller produksjonsstøtte til biogassanlegg. Siden produksjonen basert på våtorganisk avfall er betydelig mer lønnsomt i et bedriftsøkonomisk 5 Garantert pris når produsenten selger biogassen 25

26 perspektiv, vil virkemidler som forsterker etterspørselen hovedsakelig utløse biogassanlegg basert på våtorganisk avfall. For å utløse biogassproduksjon av husdyrgjødsel, kreves "push"-virkemidler i tillegg. Tilgang på råstoff Produksjon Anvendelse Fakling Husdyrgjødsel Biogass CHP Småskala biogassanlegg Oppvarming Avløpsslam Næringsavfall Transportsektoren Forbehandlingsanlegg Storskala biogassanlegg Biogjødsel Gassnett Husholdningsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning IKKE UTTØMMENDE Figur 7: Skjematisk fremstilling av mulig verdikjeder for produksjon og anvendelse av biogass og biogjødsel 6. Som nevnt over, er produksjon av biogass fra våtorganisk avfall nesten bedriftsøkonomisk lønnsomt ifølge våre beregninger. Dette kan tyde på at barrieren for å få utløst produksjon basert på våtorganisk avfall ikke i hovedsak er manglende lønnsomhet, men heller mangel på forutsigbarhet med hensyn til regelverk, avgiftsnivåer og støtteordninger. Sensitivitetsanalysen viser at størrelsen på gate-fee 7 og investeringskostnadene er faktorene som påvirker lønnsomheten i størst grad. Virkemidler som øker kostnadene for alternative behandlingsmåter eller reduserer investeringskostnadene for biogassanlegg, vil derfor ha stor betydning for lønnsomheten. I tillegg er det i det bedriftsøkonomiske regnestykket forutsatt at det er tilgang på våtorganisk avfall og at det er kjøpere for biogassen. Dersom man ønsker å utløse potensialet, kan virkemidler som gjør at mer våtorganisk avfall leveres til biogassanlegg og at det skapes et større marked for biogass, være aktuelle. Krav om utsortering av matavfall og biologisk behandling vil kunne føre til en økning i antall biogassanlegg i Norge. Forutsigbarheten i det kommunale matavfallet, vil gi anleggseier langsiktigheten i råstofftilgangen som kreves ved bygging av anlegg. Dersom anleggene dimensjoneres slik at det er mulig å behandle avfall utover husholdningsavfallet, kan dette også føre til en økning av biogassbehandlingen av næringsavfallet. 6 CHP = combined heat and power (kraft-varme-anlegg) 7 Gate-fee: Prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget, i kroner/tonn avfall 26

27 Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag å produsere biogass basert på husdyrgjødsel. Underskuddet er beregnet til 1,27 kr per kwh. For å utløse hele potensialet for husdyrgjødsel på rundt 0,7 TWh tilsvarer dette et årlig støttebehov på cirka 950 millioner kroner. Sensitivitetsanalysen viser at investeringskostnaden og gassutbyttet er de to forholdene som påvirker lønnsomheten i størst grad. Gassutbyttet kan forbedres ved å gi støtte til forskning og utvikling, men dette er ikke et virkemiddel med effekt på kort sikt. En eventuell investeringsstøtte til anleggene må være svært høy for å skape lønnsomhet i anleggene. Et alternativ til en økonomisk støtte er et innblandingskrav for husdyrgjødsel i biogassanlegg som behandler våtorganisk avfall. Mengden råstoff for hele potensialet ligger på rundt tonn våtorganisk avfall og rundt tonn husdyrgjødsel, det vil si at det er nesten 5 ganger så mye gjødsel som avfall. For å få utløst hele potensialet trenger man altså sambehandlingsanlegg som behandler avfall og gjødsel i et mengdeforhold på 1:5 Bedriftsøkonomisk er anvendelsen av biogass som drivstoff for busser nesten lønnsomt, dersom anskaffelsen av gassbussen skjer istedenfor et innkjøp av dieselbusser (altså ikke ved erstatning av eksisterende kjøretøypark før denne normalt skulle ha vært erstattet). Den viktigste faktoren for dette er den høye dieselprisen, eller mer nøyaktig prisdifferanse mellom diesel og gass (det forutsettes at biogass og naturgass selges til samme pris). Med differansen slik den er i dag, vil et lite støttebeløp for eksempel til gassbusser kunne utløse overgangen til gassbusser i løpet av noen år. Hovedbarrieren er her forutsigbarheten. Dersom for eksempel biogass og/eller naturgass blir pålagt veibruksavgift, vil det bedriftsøkonomiske underskuddet økes fra 4 øre til 42 øre per kwh. Et garantert fritak for veibruksavgift kombinert med en investeringsstøtte til gassdrevne flåtekjøretøy, vil kunne føre til en stor økning i anvendelsen av biogass i transportsektoren. Dette vil, i tillegg til reduksjoner i klimagassutslipp, kunne medføre støyreduksjoner og positive effekter på lokal luftkvalitet. For å øke anvendelsen av biogjødsel er det viktig å ha høy fokus på renhet av substrat og dermed høy kvalitet av biogjødselen. For enkelte gjødseltyper er skepsis mot produktets renhet og kvalitet utslagsgivende for at de ikke anvendes. Men også andre virkemidler som utvikling av standarder for biogjødsel, økt avgift på nitrogen og fosfor i kunstgjødsel samt transportstøtte for biogjødsel kan vurderes. Endringer i gjødselvareforskriften (som er under revisjon våren 2013) vil kunne bedre muligheten for anvendelse av biogjødsel og føre til høyere etterspørsel etter biogassbehandling av husdyrgjødsel. Virkemidler i andre land: Både Sverige, Danmark og Tyskland har bygget opp en betydelig biogassproduksjon i løpet av de siste årene. Sverige har satset mye på biogass som benyttes i transportsektoren og har derfor mange virkemidler rettet mot denne sektoren, for eksempel tilskudd ved kjøp av gassbil for privatpersoner og krav om "miljøbil-standard" ved offentlig anskaffelse, samt premiering av biogassbruk i tunge kjøretøy. I Danmark skal biogassatsingen både bidra til mindre avhengighet av elektrisitet fra kullkraft og redusere utfordringen med store mengder husdyrgjødsel. Her er det blant annet innført investeringsstøtte og kommunegaranterte lån til anlegg som skal behandle husdyrgjødsel. I Tyskland skal biogass bidra til en omstilling til fornybar elektrisitetsproduksjon og støttesystemet er derfor innrettet slik at det er en garantert feed-in-tariff for elektrisitet som er produsert av biogass. Feed-in-tariffen er garantert i 20 år fra anleggets oppstart, og avhenger blant annet av oppstartsåret, størrelsen på anlegget og råstoffene som benyttes, samt om overskuddsvarmen fra elektrisitetsproduksjon utnyttes. Biogassproduksjonen i Tyskland er i stor grad basert på energivekster som sambehandles med husdyrgjødsel. 27

28 Kort oppsummering/konklusjon: Det er et betydelig potensial for økt biogassproduksjon i Norge Det realistiske potensialet frem mot 2020 anslås til 2,3 TWh Det største gjenstående potensialet for biogassproduksjon mot 2020 er inne våtorganisk avfall og husdyrgjødsel Dersom hele det realistiske potensialet for biogassproduksjon av våtorganisk avfall (ca 1 TWh) og husdyrgjødsel (ca 0,7 TWh) utløses og biogassen erstatter fossil diesel i tunge kjøretøy, kan dette redusere norske klimagassutslipp med tonn CO 2 -ekv Tiltakskostnaden for biogass som er produsert av husdyrgjødsel og som anvendes i bybusser er estimert til 2300 kr/tonn CO 2 -ekv Tiltakskostnaden for biogass som er produsert av våtorganisk avfall og som anvendes i bybusser er estimert til 1100 kr/tonn CO 2 -ekv Virkemidler som innføres for å få utløst potensialet, kan «pushe» råstoffer inn i verdikjeden (f.eks. krav om utsortering og biologisk behandling av matavfall), eller skape «pull» (økt etterspørsel) i verdikjeden (f.eks. støtte til investering i gasskjøretøy) Dersom det innføres virkemidler som hovedsakelig øker etterspørselen etter biogass og/eller biogjødsel, vil de mest lønnsomme anleggene bli utløst, det vil si anlegg som benytter våtorganisk avfall i produksjonen Dersom man ønsker å stimulere til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, er det viktig å innføre regulative virkemidler eller "push"-faktorer. Forutsigbarhet i rammebetingelsene er spesielt viktig for å få aktørene til å satse på å bygge opp en verdikjede for biogass. 28

29 Kapittel 1 - Generelt om biogass Hvordan produseres biogass Biogass produseres når mikroorganismer bryter ned organisk materialet uten tilgang på oksygen (anaerobe forhold). Biogass består hovedsakelig av metan (CH 4 ) og karbondioksid (CO 2 ), i tillegg til små mengder av noen andre gasser. Forbrenning av biogass vil frigjøre energi og varme og omdanne metan til karbondioksid. Biogass brukes som et begrep både på gass som samles opp fra avfallsdeponier og gass som blir produsert i en reaktor. Oppsamling av metangass som oppstår ved deponier er viktig for å hindre utslipp av den potente klimagassen metan, men i denne rapporten ser vi hovedsakelig på hvordan aktiv produksjon av biogass i en reaktor kan økes i Norge. I en biogassreaktor kan ulike råstoff benyttes, for eksempel organisk avfall som matavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel, se figur 1.1. Det er også mulig å dyrke ulike planter som så utnyttes i biogassreaktoren, for eksempel mais og korn, men også trær og alger. Siden det finnes relativt lite jordbruksareal i Norge har vi i denne rapporten sett bort ifra muligheten for dyrking av energivekster for biogassproduksjon. Våtorganisk avfall Biogassreaktor Figur 1.1: Skjematisk fremstilling av biogassproduksjon. Sammensetningen av råstoffet er avgjørende for gassutbyttet, se tabell 1.1 og 1.2 for typiske verdier. Matavfall og annet våtorganisk avfall med et høyt innhold av proteiner og fett gir det høyeste gassutbyttet, mens husdyrgjødsel gir et lavere gassutbytte. Sambehandling av avfall og husdyrgjødsel i samme reaktor gir et høyere og mer stabilt gassutbytte enn behandling av substratene enkeltvis (Sørheim et al., 2010). En blanding av husdyrgjødsel og organisk avfall er ofte gunstig fordi husdyrgjødsel har et høyt nitrogeninnhold i forhold til karboninnholdet, mens våtorganisk avfall ofte har et motsatt forhold. I tillegg er konsistensen av blandingen som regel bedre enn ved anvendelse av ren våtorganisk avfall. Disse faktorer bidrar til en bedre prosess med mindre forstyrrelser av mikrobiologiske prosesser og dermed en mer stabil biogassprosess med et høyt gassutbytte. Etter behandling i et biogassanlegg, er substratet omdannet til en såkalt biogjødsel som er velegnet som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Biogass kan produseres ved ulike temperaturforhold, det vanligste er mesofil utråtning ved C og termofile prosesser ved C. 29

30 Tabell 1.1: Biogassutbytte og metaninnhold i biogassen for fett, protein og karbohydrater. Kilde: Schnürer (2008) og Svensk Gastekniskt Center (2009). Substrat Biogassutbytte i Nm 3 /kg VS Metaninnhold i % Fett 1,37 70 Protein 0,64 80 Karbohydrater 0,84 50 Tabell 1.2: Biogassutbytte og metaninnhold i biogassen avhengig av substrattype. Kilde: Svensk Gastekniskt Center (2009). Substrat Biogassutbytte i m 3 /tonn våtvekt Metaninnhold i gassen i % Avløpsslam Kildesortert matavfall Slakteavfall Svinegjødsel Fordeler ved produksjon og bruk av biogass og biogjødsel Produksjonen og bruken av biogass reduserer utslipp av klimagasser på tre måter (andre fordeler er omtalt lenger nede i kapitlet): 1. Reduksjon av metan- og lystgassutslipp som hadde oppstått ved lagring av husdyrgjødsel i gjødselkjelleren og når våtorganisk avfall hadde blitt kompostert eller blitt forbrent 2. Reduksjon av CO 2 -utslipp når biogass erstatter fossile energikilder, som olje, diesel og bensin 3. Reduksjon av CO 2 og lystgass-utslipp når biogjødsel erstatter kunstgjødsel Fordi utnyttelsen av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall bidrar til reduksjon av klimagasser både ved produksjon og ved anvendelse, kan reduksjonen av klimagassutslippene være større enn det forventete utslippet fra fossile energikilder som biogassen erstatter. Derfor kan reduksjon av klimagassutslipp være større enn 100 % når for eksempel fossile drivstoff erstattes. Svenskt Gasteknisk Center utredet i 2010 livssyklusutslipp fra svenske biodrivstoff sammenlignet med fossile drivstoff. Resultatene er presentert i tabell 1.3. og skissert i figur 1.2 under. De ulike utslippene av klimagasser er illustrert i en forenklet skisse i figur 1.2 under. Dersom det ikke produseres noe biogass vil planten ta opp CO 2, kua spiser planten og produsere husdyrgjødsel av dette. En del av husdyrgjødselen brytes ned anaerobt og fører til metan- og lystgassutslipp. Samtidig vil bruk av fossile drivstoff i transportsektoren føre til utslipp av CO 2. Totalt vil det i dette bildet slippes ut 70 CO 2 -molekyler og 2 CH 4 -molekyler. Siden metan er en mye sterkere klimagass, vil utslippet totalt tilsvare 110 CO 2 -ekv (se øvre del av figur 1.3). Plantene vil ta opp mye av utslippet av CO 2, men i dette bildet er det en nettoøkning av klimagasser i atmosfæren på 110 CO 2 -ekv. 30

31 Dersom man nå erstatter det fossile drivstoffet (tilsvarende 70 CO 2 -ekv) med biogass, unngår man både utslipp av 70 CO 2 -molekyler fra det fossile drivstoffet og utslippet av metan fra husdyrgjødsel (til sammen 110 CO 2 -ekv, se nedre del av figur 1.3). Det vil si at man ved å erstatte et utslipp fra fossile kilder på 70 CO 2 -ekv, reduserer utslippene med totalt 110 CO 2 -ekv. Dette tilsvarer en reduksjon på rundt 150 % i forhold til fossile drivstoff (se tabell 1.3 og figur 1.2). Dette er selvfølgelig en forenklet betraktning som ikke tar hensyn til klimagassutslipp fra kua, transport av husdyrgjødsel, bygging av et biogassanlegg etc. Tabell 1.3: Reduksjon av livsløpsutslipp ved bruk av biogass produsert av ulike substrat sammenlignet med utslipp fra fossile drivstoff. Kilde: Svenskt Gastekniskt Center (2010). Substrat for biogassen %-reduksjon ift. til fossile drivstoff Mais 75 Sukkerbete 85 Organisk husholdningsavfall 103 Avfall fra næringsmiddelindustrien 119 Husdyrgjødsel 148 CO 2 -ekv 80 Netto utslipp av CO 2 -ekvivalenter ved bruk av biogassbuss i stedet for dieselbuss Utslipp fra dieselbuss Total utslippsreduksjon Unngåtte utslipp fra dieselbuss Unngåtte utslipp fra husdyrgjødsel Netto utslipp Figur 1.2: Netto utslipp av CO 2 ved erstatning av diesel med biogass. CO 2 -utslipp fra forbrenning av biologisk materie inkluderes ikke i utslippsregnskapet, fordi det regnes som en del av det "raske karbonkretsløpet" (se figur 1.3 under). Dette er årsaken til at biogassbussene regnes som nullutslippskjøretøy. 31

32 Uten biogassproduksjon Med biogassproduksjon Figur 1.3: Illustrasjon av klimagassbesparelse ved biogassproduksjon. 32

33 I tillegg kan biogass ha mange andre fordeler som energibærer, blant annet fordi: biogass er en fornybar energikilde og kan bidra i overgangen til et lavutslippssamfunn ved å erstatte fossile drivstoff som diesel reduseres utslipp av komponenter som bidrar til lokal luftforurensning gassdrevne kjøretøy fører til lavere støynivåer enn dieseldrevne kjøretøy biogassproduksjon gjør det mulig å gjenbruke fosfor i våtorganisk avfall (biogjødsel er et høyverdig gjødselprodukt og den anaerobe behandlingen fører til større plantetilgjengelighet av næringsstoffene enn aerob behandling) ved produksjon av biogass basert på avfallsprodukter, vil man kunne utnytte ressursene i avfall på en miljømessig bedre måte (over livsløpet) enn ved forbrenning med energiutnyttelse produksjon av biogass beslaglegger ikke dyrkbar jord dersom produksjonen er basert på avfallsprodukter og husdyrgjødsel bruk av biogjødsel istedenfor mineralgjødsel kan forbedre jordstrukturen, noe som resulterer i høyere avlinger og fører til mindre bruk av pesticider; samt at klimagassutslipp knyttet til produksjon av mineralgjødsel reduseres biogassproduksjon kan føre til regional utvikling og sysselsetting Distribusjonssystem for biogass Biogass kan transporteres på samme måte som naturgass enten i rørledninger eller på flak (gassflasker). Når biogass skal ledes inn i et eksisterende naturgassnett, må gassen oppgraderes til naturgasskvalitet først. Når biogassen transporteres i et eget rørsystem, trenger man ikke å oppgradere gassen. Transport i gassflasker kan skje som trykkgass (CBG, compressed biogas) eller som flytende gass (LBG, liquid biogas). CBG er velegnet når man skal transportere relativt små gassmengder over korte avstander og er foreløpig den vanligste måten å transportere biogass på. Gassflaskene er montert på en trailer og fylles til cirka 300 bar. For å transportere biogass som LBG må gassen kjøles ned til -162 C og kan da transporters av LNG-trailere eller på tankskip. Mens en CNG-trailer kan transportere rundt Sm3 per tur, vil en trailer med flytende gass kunne transportere cirka Sm3 på en tur. Hvordan kan biogass brukes Metanet i biogassen kan forbrennes og sådan gi et energiutbytte. Dersom man ikke har en anvendelse for energien i gassen, er det mulig å brenne gassen uten å utnytte energien (fakling). For deponigass og biogass som er produsert av husdyrgjødsel, vil produksjon og fakling bidra til reduserte klimagassutslipp. Men klimagevinsten dobles og tiltakskostnadene mer enn halveres, dersom biogassen erstatter fossile energibærere. Biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall (etterfulgt av fakling) vil gi et netto utslipp, som vil si at det kun vil være en klimagevinst dersom biogassen erstatter fossile energibærere 33

34 Biogass kan anvendes til oppvarming, elektrisitetsproduksjon eller i transportsektoren som erstatning for fossile drivstoff. Når biogassen skal brukes til oppvarming brennes den i en gasskjel eller i en direktevirkende gassbrenner. For å produsere elektrisitet anvendes biogassen i en gassturbin eller en stempelmotor. Dersom elektrisitetsproduksjonen er en del av et CHP-anlegg (Combined Heat and Power) kan overskuddsvarmen fra elektrisitetsproduksjonen utnyttes, for eksempel til oppvarming av boliger gjennom et fjernvarmesystem. For å benytte biogass som drivstoff, må rågassen oppgraderes til naturgasskvalitet. Når biogassen er oppgradert til en kvalitet som kan anvendes i kjøretøy, blir den ofte omtalt som biometan. Biometan kan brukes i biler, busser, lastebiler og som drivstoff til skip. Biogass brukt til oppvarming Biogass kan benyttes til oppvarming av bygg enten i form av direktevirkende brennere eller ved hjelp av vannbåren varme i en gasskjel. I tillegg kan biogass brukes i fjernvarmeanlegg. For å frakte biogassen fra produksjonsstedet til bruksområdet, kan den enten transporteres i et gassnett eller på tankbil/flak. Dersom bygget fra før brukte naturgass trengs det ikke å gjøres endringer, men dersom bygget tidligere benyttet en oljekjel må denne byttes ut, eventuelt bygges om. Erstatning av naturgass gir en betydelig lavere klimagevinst enn erstatning av oljekjel. Utskifting av oljekjel er imidlertid forbundet med betydelig høyere kostnader. I Klifs rapport "Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden" (Klif, 2011) ble det anslått at oppvarming av næringsbygg der gassen transporteres i et lokalt gassnett kan gi tonn CO 2 - reduksjon med en tiltakskostnad på 1266 NOK/tonn CO 2 -ekv dersom det finnes mange nok næringsbygg innenfor noen km radius. Dersom bygningene er mer spredt, må gassen transporteres som CBG og tiltakskostnaden økes til 2050 NOK/tonn CO 2 -ekv. Begge tiltakene har som forutsetning av biogass erstatter oljefyring. I etterkant av dette har Stortinget gjort følgende vedtak i Innst. 390 S ( ): «Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020». Utskifting av oljekjeler vil dermed skje uansett ifølge Stortingets vedtak og ligge inne i referansebanen så snart virkemidlene for å utløse tiltaket er innført. Hvis ny produksjon av biogass går til erstatning for oljefyring som blir omfattet av forbudet fører det til ingen eller kun minimale reduksjoner av klimagassutslipp i forhold til denne referansebanen. Bruken av biogass til oppvarming har noen utfordringer knyttet til sesongvariasjoner i varmebehovet, siden det er krevende å lagre gassen uten å få problemer med utfelling. Lagring av biogassubstrat (en hygienisert form av det våtorganiske avfallet som ennå ikke er matet inn i en reaktor) kan være et alternativ, slik at biogassen først blir produsert om vinteren når varmebehovet er størst. Dersom biogassen kan ledes inn på et allerede eksisterende gassnett, for eksempel i Rogaland, vil kostnadene knyttet til transport av gassen være lavere siden man benytter seg av en allerede etablert infrastruktur. Siden biogassen da erstatter naturgass istedenfor olje, vil utslippsreduksjonen også være lavere. Biogass brukt i prosessindustrien Biogass kan erstatte naturgass som brukes i industrien. Ifølge Norsk Industri er det mest aktuelt å erstatte naturgass brukt i aluminiumsproduksjonen med biogass. Denne anvendelsen krever at biogassen gjøres flytende og distribueres som LBG. Siden dette er en kostbar prosess, spesielt for mindre enheter, er tiltakskostnaden som beskrevet i Klifs rapport (2011) høy: 2650 NOK/tonn CO 2-34

35 ekv. I tillegg vil bruk av biogass innenfor kvotepliktig sektor føre til reduksjon av norske utslipp, men ikke nødvendigvis ha en effekt på globale klimagassutslipp. Biogass brukt til elektrisitetsproduksjon Biogass kan benyttes til produksjon av elektrisitet. Dette kan skje med eller uten utnyttelse av overskuddsvarmen. Hvor stor reduksjonen av klimagassutslipp dette medfører avhenger av mange faktorer, blant annet av om elektrisiteten erstatter eksisterende elproduksjon, dekker merforbruk, eller kommer i stedet for ENØK. Siden det meste av norsk elektrisitet per i dag har et lavt utslipp av CO 2 per kwh, vil erstatning av eksisterende elektrisitetsproduksjon med biogass ha en veldig liten effekt i reduserte CO 2 -utslipp i en samfunnsøkonomisk analyse avgrenset til Norge. Tiltaket vil derfor ha en veldig høy tiltakskostnad per tonn CO 2 -ekv. Norsk elektrisitetsproduksjon inngår i et nordeuropeisk kraftmarked, og endringer i produksjonskapasitet må sees i denne sammenheng. En mekanisme er at økt kraftproduksjon vil i utgangspunktet senke prisen og øke forbruket. Samtidig vil en lavere kraftpris kunne redusere produksjonen fra kraftverk med høye produksjonskostnader, typisk varmekraftverk. Et annet forhold er at kraftproduksjon sammen med industriutslipp er regulert gjennom EUs kvotesystem. Reduserte utslipp i kraftsektoren vil muliggjøre salg av kvoter til industribedrifter som dermed kan øke sine utslipp tilsvarende. På den annen side vil økt produksjon av fornybar energi kunne framskynde en politisk beslutning om reduksjon av det totale antallet kvoter tilgjengelig. Det anses som utenfor denne rapportens omfang å gi en full vurdering av hvilken effekt biogass benyttet til elektrisitetsproduksjon vil gi på samlede klimagassutslipp.. Biogass som drivstoff Etter oppgradering av biogassen vil biogassen (biometan) kunne brukes på lik linje med naturgass i kjøretøy som er tilpasset gassdrift; både biler, busser, lastebiler og ferger. Bruk av gass som drivstoff krever tilpassede kjøretøy og fyllestasjoner. Det finnes per i dag 3 forskjellige kjøretøytyper som kan benytte gass som drivstoff: 1. dedikerte gasskjøretøy/mono-fuel: bruker kun gass som drivstoff. Her brukes komprimert gass (CNG/CBG eller LNG/LBG). 2. bi-fuel: kan bruke to drivstofftyper (bensin og gass), men ikke samtidig. Bensin vil være backup dersom gasstanken er tom. 3. dual fuel-kjøretøy: bruker to drivstoff samtidig (diesel og gass). Ved landeveiskjøring i jevn fart brukes mest biogass (80-90 %), mens andelen biogass reduseres til % ved bykjøring. Det finnes relativt få personbiler med gassdrift i Norge per i dag, men et økende antall busser og lastebiler. Disse kjøretøyene er som regel dyrere ved anskaffelse, men rimeligere i drift sammenlignet med kjøretøy som bruker fossile drivstoff. Et gassdrevent kjøretøy kan benytte biogass, naturgass eller en blanding av disse. Tilbudet av gassdrevne personbiler er per i dag relativt begrenset og bilene er betydelig dyrere enn tilsvarende diesel- eller bensinbiler. Gassbiler har som regel en bensintank i tillegg som back-up. På grunn av dette betaler gassbiler en høyere engangsavgift, blant annet på grunn av den høyere vekten som to drivstofftanker gir. I tillegg beregnes CO 2 -komponenten i engangsavgiften på to ulike måter 35

36 for gassbiler, avhengig av størrelsen på bilens reservetank (bensintank). Når bensintanken er større enn 15 liter klassifiseres bilen som "bi-fuel"-kjøretøy (gass og bensin), og bidraget til engangsavgiften beregnes ut fra CO 2 -utslipp som om bilen kun kjører på bensin. Gassbiler med bensintank på maksimalt 15 liter regnes som "mono-fuel"-kjøretøy (gasskjøretøy) og avgiften beregnes ut fra CO 2 - utslipp som om bilen kun kjører på fossil gass. Gitt at bilen kjører med biogass, vil begge beregningsmetoder derfor overvurdere CO 2 -utslippet til bilen. Som vist i tabell 1.4 under, kan prisforskjellen mellom ellers like diesel-, bensin- og gassbiler totalt sett være over kr. Tabell 1.4: Forskjeller i pris og engangsavgift samt total forskjell i investeringskostnad for gassbil sammenlignet med diesel- og bensinbil. Kilde: Biogassutvalget Energigass Norge og Zero 2013 VW Touran 5 seters VW Passat Pris (kr) Avgift (kr) Nettopris Forskjell Pris (kr) Avgift (kr) Nettopris Forskjell Gass Bensin Diesel Når biogass brukes i kjøretøy og erstatter fossile drivstoff som diesel og bensin, reduserer dette utslippet av klimagasser, men denne anvendelsen har i tillegg mange andre fordeler. En av disse fordelene er lavere utslipp av både partikler (PM) og nitrogenoksider (NO x ). Partikkelutslippet fra veitransport har sin opprinnelse i eksosgassen i tillegg til avrivning fra veiene (veislitasje) og oppvirvling. Et gassdrevent kjøretøy vil ha tilnærmet nullutslipp av partikler i eksosgassen, men vil bidra til like mye partikler fra veislitasje og oppvirvling. Nitrogenoksider oppstår i motoren på grunn av de høye temperaturene, som får N 2 og O 2 fra luften til å reagere til NO x. Euro-kravene som kjøretøy må oppfylle før de kan selges på det europeiske markedet, har strammet inn kravene til PM- og NO x -utslippene betraktelig de siste 10 årene, se figur 1.4. for NO x -kravene. Det har dessverre vist seg at utslippsreduksjonene ved målingene som Euro-kravene baserer seg på ikke stemmer overens med utslippene som måles under reell kjøring. Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Transportøkonomisk institutt (TØI) utarbeidet på oppdrag fra Klif og Vegdirektoratet høsten 2011 en rapport som viser at dieselkjøretøy har spesielt høye nivåer av NO x -utslipp ved bykjøring med mye start og stopp og lave hastigheter; og at disse utslippene blir enda høyere ved kaldstart, se figur 1.4 (TØI, 2011). I motsetning til dieselkjøretøy har man sett at utslippet til gasskjøretøy holder seg på et lavt nivå også ved denne typen kjøring. Det er dog forskjeller mellom de ulike gasskjøretøyene også. Motorer som kjører med en "lean" blanding, det vil si lite drivstoff i forhold til mengde luft i motoren, vil kunne ha utslipp på nivå med dieselkjøretøy. Motorer som bruker støkiometrisk blanding (det vil si like mye luft som drivstoff) har derimot mye lavere utslipp av NOx enn dieselkjøretøy, se figur 1.5 under. Grenseverdien for NO 2 blir overskredet i de fleste store byene i Norge. Nivåene av partikler og NOx i norske byer fører til negative helseeffekter i befolkningen og det er derfor et behov for at disse 36

37 utslippene reduseres betraktelig. I dag er de fleste busser og lastebiler dieseldrevne, en overgang til gassdrift av disse vil kunne redusere den lokale luftforurensning betraktelig. g/km Bensinbiler - krav Dieselbiler - krav NO X -utslipp i g/km: krav for bensin- og dieselbiler og målte verdier Test av Euro 5-dieselbil Figur 1.4: NOx-utslipp: maksimalt tillatt utslipp gitt ved Euro-krav for bensin- og dieselbiler og resultater fra målinger av en Euro 5-dieselbil under ulike forhold. Kilde: TØI (2011). g/km 30 Utslipp av NO X fra ulike kjøretøy Diesel (EEV) Gass, støkiometrisk (EEV) Gass, lean burn (EuroV) Figur 1.5: NO X -utslipp fra diesel og gasskjøretøy. Standardavvikene viser verdier fra ulike kjøresyklus ved testing. EEV er en emisjonsklasse (Enhanced Environmentally Friendly Vehicle) som ligger mellom Euro5 og Euro6- kravene. Kilde: Nylund og Koponen (2012). Støybelastning berører mange mennesker i Norge og fører blant annet til stress, søvnproblemer og hjerte-kar-sykdommer. I Norge er veitrafikk den desidert største kilden til utendørsstøy og mens man har lyktes i å redusere støy fra andre kilder i løpet av de siste årene, har veistøy bare økt. Støy fra kjøretøy oppstår fra to kilder: motorstøy og støy fra dekkene (rullestøy). Ved sakte fart (under ca

38 km/t) vil motorstøy være dominerende, mens det ved høyere fart vil være rullestøy fra dekkene som bidrar mest. Motorstøy fra et gassdrevent kjøretøy er cirka halvparten så høy som fra kjøretøy med dieselmotor. Et gasskjøretøy vil derfor ha betraktelig lavere støynivåer ved bykjøring enn et dieseldrevent kjøretøy (HOG Energi, 2010). Hvordan kan biogjødselen utnyttes Når biogass er produsert av våtorganisk avfall, avløpsslam og husdyrgjødsel gjenstår en næringsrik masse kalt biogjødsel. For å oppnå en mest mulig energieffektiv og miljøvennlig biogassproduksjon, er det viktig å bruke den næringsrike biogjødselen til ny biomasseproduksjon. Når biogjødselen brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel og erstatter kunstgjødsel, reduseres klimagassutslipp og forbruket av energi- og materialressurser knyttet til produksjonen av mineralgjødsel, samtidig som fosfor resirkuleres. Fosfor er en begrenset ressurs og det er derfor viktig å resirkulere denne. For å kunne anvende biogjødselen som gjødselprodukt, må den tilfredsstille gjødselvareforskriftens krav til maksimumskonsentrasjoner av tungmetaller og det må treffes tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika, kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø. Den mest anvendelige biogjødselen får man dersom råstoffene som benyttes i biogassanlegget er basert på våtorganisk avfall som tilfredsstiller miljømessige gode kvalitetsstandarder. Dersom avløpsslam blir brukt som substrat i biogassprosessen, er det noen begrensninger på spredning av biogjødselen på jordbruksarealet. Slik biogjødsel kan ikke spres på områder der grønnsaker, poteter, bær eller frukt skal dyrkes de nærmeste tre år. For å forhindre oppkonsentrering av tungmetaller i jorden, og dermed maten, er det heller ikke lov å spre biogjødsel som er basert på avløpsslam oftere enn hvert 10.år. Blanding av slam med våtorganisk avfall og husdyrgjødsel kan derfor i noen tilfeller redusere anvendbarheten (og dermed den økonomiske verdien) av biogjødselen. I tillegg kan bruken av avløpsslam som råstoff føre til en forringelse av gjødselproduktet dersom slammet inneholder vesentlige mengder av organiske miljøgifter eller at det er benyttet fellingskjemikalier i avløpsslammet som binder fosforet slik at det ikke blir plantetilgjengelig. Dette kan føre til begrensninger i muligheten for å anvende biogjødsel som gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Ved planlegging og utforming av biogassanlegg må derfor både råstoffgrunnlaget og anvendelsen av biogjødselen vurderes ved spørsmålet om blanding av de ulike råstoffer. Biogjødselen kan brukes direkte som gjødsel, eller den kan foredles, for eksempel ved å skille den i en våt, nitrogenrik og en tørr, fosforrik del. Når biogjødselen er skilt i en våt og en tørr del, muliggjør dette transport av den tørre fosforrike delen til områder som har behov for fosfortilførsel. Den tørre delen kan også pelleteres og dermed foredles videre til et salgbart produkt. Sammenlignet med mineralgjødsel, dosert til samme nitrogenmengde, gir biogjødselen lik eller bedre biomassetilvekst. Spesielt er gjødseleffekten god på siltige jordarter (pers. komm., Trine Sogn, UMB). Biogjødsel brukt på landbruksjord eller i jordblandinger og dyrkingsmedier har også en positiv effekt på jordkvaliteten og avrenning. Gjennom tilbakeføring av noe organisk materiale blir jordas evne til å holde på næringsstoffer forbedret, man oppnår bedre gjennomlufting, bedre struktur og dermed økt evne til å opprettholde vannforsyningen til planter i tørre perioder, samt at jordas varmehusholdning bedres. 38

39 Verdikjede biogass Som beskrevet i dette kapitelet kan biogass produseres av ulike råstoffer og brukes i ulike anvendelser. Noen mulige verdikjeder for biogassproduksjon og -anvendelse er vist i figur 1.6 under. Både avløpsslam og husdyrgjødsel kan prosesseres i småskala eller storskala biogassanlegg. Våtorganisk avfall fra husholdninger, storhusholdninger, handel og industrien kan benyttes enten direkte i et biogassanlegg etter hygienisering, eller blir omdannet til biosubstrat i et forbehandlingsanlegg først. Forbehandlingen fører til en mer stabil biogassprosess med et høyere gassutbytte. Dersom rammebetingelsene ikke legges til rette for biogassproduksjon i Norge, vil det våtorganiske avfallet eller biosubstratet kunne bli eksportert. Eksport av våtorganisk avfall og biosubstrat foregår i dag. Biosubstrat går til biogassanlegg i Danmark. Til Sverige går det kildesortert matavfall. En del våtorganisk avfall følger i restavfall fra husholdninger og næringsavfall i eksport til Sverige. Mepex (2012) har beregnet at tonn våtorganisk avfall eksportertes til Sverige og Danmark i Det er også en mulighet for at biogassen vil blir eksportert. Verdikjede biogass Fakling Husdyrgjødsel Biogass CHP Småskala biogassanlegg Oppvarming Avløpsslam Næringsavfall Transportsektoren Forbehandlingsanlegg Storskala biogassanlegg Biogjødsel Gassnett Husholdningsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning Utlandet IKKE UTTØMMENDE Figur 1.6: Verdikjede for biogassproduksjon og -anvendelse. Ikke uttømmende. Logistikkleddet er ikke illustrert. CHP: combined heat and power (kraft-varme-anlegg). 39

40 "Optimal produksjon og bruk av biogass" hva vil det si? For å belyse mulig optimal produksjon og bruk av biogass har vi gjort noen forenklede betraktninger rundt fordeler og ulemper ved ulike substrater og anvendelser. Dette er ikke en uttømmende analyse av den optimale ressursutnyttelsen. Det er her sett på produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel, våtorganisk avfall, avløpsslam og energivekster. Anvendelsesområdene som er vurdert her inkluderer bruk som drivstoff, til elektrisitetsproduksjon og til oppvarming av bygg. 1. Reduksjon av klimagassutslipp: a. Produksjon basert på husdyrgjødsel som substrat vil ha betydelig høyere klimagassbesparelse per GWh produsert, enn ved bruk av avløpsslam, våtorganisk avfall og energivekster. b. Sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall vil totalt sett kunne gi et høyere biogassutbytte enn separatbehandling av substratene. Derfor vil dette også gi en større reduksjon av klimagassutslippet. c. Anvendelse som erstatning av fossile energibærere som olje, naturgass, diesel og bensin vil ha en større effekt på norske klimagassutslipp enn man oppnår ved elektrisitetsproduksjon. Erstatning av olje vil ha en større effekt enn erstatning av naturgass gitt lik virkningsgrad i motoren. 2. Reduksjonen av utslipp av andre miljø- eller helsefarlige stoffer a. Anvendelse av biogass som drivstoff vil redusere lokal luftforurensning og støy i forhold til bruk av diesel b. Biogjødselen kan benyttes som erstatning for kunstgjødsel og dermed redusere utslippene og ressursbruken knyttet til produksjon av kunstgjødsel 3. Alternative anvendelser av råstoffene - hva kunne ressursen ha blitt brukt til om man ikke hadde produsert biogass og anvendt biogjødsel, og hvorvidt er denne alternative anvendelsen mer hensiktsmessig a. Dersom man ikke produserer biogass av husdyrgjødselen, vil den bli spredt som gjødsel på landbruksareal. Omdannelse av husdyrgjødsel til biogjødsel vil kunne bedre gjødslingseffekten sammenliknet med spredning av husdyrgjødselen direkte. b. Dersom våtorganisk avfall ikke brukes til å produsere biogass, vil avfallet enten utsorteres og komposteres for deretter å utnyttes som jordforbedringsmiddel, eller bli værende i restavfallet som går til avfallsforbrenningsanlegg med/uten energiutnyttelse. Noe restavfall og utsortert våtorganisk avfall eksporteres til Sverige eller Danmark for henholdsvis forbrenning med energiutnyttelse eller biologisk behandling. Noe av avfallet fra industrien utnyttes i dag som dyrefór. Dette er ifølge flere studier en mer høyverdig anvendelse av ressursen (Mepex 2012). Kompostering vil også gi en biogjødsel som kan brukes som gjødsel- og jordforbedringsprodukt, men uten at man får utnyttet energien i avfallet. I tillegg kan kompostering gi utslipp av metan og lystgass. Ved kompostering i reaktor kreves energi til lufting og kjøling. Forbrenning av avfallet vil gi en utnyttelse av energien, men brennverdien til våtorganisk avfall er på grunn av det høye vanninnholdet som regel lav i forhold til mengden energi man kan får utnyttet ved biogassproduksjon. Energien som frigis ved forbrenning av våtorganisk avfall brukes i Norge i dag til prosessdamp, vannbåren varme og elektrisitet. Denne produserte energien fra 40

41 avfallsforbrenningsanleggene erstatter bruk av andre energibærere. Forbrenning vil føre til at man ikke får resirkulert næringsstoffene, som fosfor og nitrogen. c. Avløpsslam blir brukt til jordforbedringsmiddel, uavhengig av om det er brukt som biogass eller ikke. Ca. 2/3 av dagens avløpsslam går til landbruk, resterende mengder går stort sett til parker og vegskråninger eller til jordprodusenter. Disse anvendelsene vil også være mulig etter biogassproduksjonen. d. Energivekster vil ofte kunne brukes som matvarer, alternativt er det mulig å dyrke matvarer på landbruksarealet som brukes til energivekster. 4. Alternativer til anvendelser av biogassen - hvilke andre alternativ enn biogass er tilgjengelig i markedet og hvilke fordeler/ulemper er det når man bruker andre substitusjonsstoffer enn biogass a. Transport: hovedalternativene til fossile drivstoff i dag er biodrivstoff og elektrisitet. Elektriske kjøretøy er per i dag ikke et aktuelt alternativ for alle transportbehov. Første generasjons biodrivstoff som biodiesel og bioetanol har vist seg å være mer konfliktfylte erstatninger for fossile drivstoff både med tanke på klimagassutslipp, konkurranse med matvareproduksjon og arealbruk. Biogass produsert av avfall og husdyrgjødsel vil være betydelig mindre konfliktfylt. b. Elektrisitetsproduksjon: Norsk elektrisitetsproduksjon er allerede i stor grad fornybar, og det finnes flere kilder til ren kraftproduksjon (vann, vind, sol etc.) c. Oppvarming: varmeenergi kan produseres av mange ulike kilder, for eksempel utnyttes varme fra avfallsforbrenning flere steder. I tillegg kan behovet for oppvarming ofte reduseres betraktelig ved hjelp av etterisolering og andre effektiviseringstiltak. 5. Bidrag til oppnåelse av norske miljømål eller forpliktelser, for eksempel reduksjon av klimagassutslipp i Norge og oppnåelse av målene i fornybardirektivet a. Reduksjon av klimagassutslipp: ved produksjon av biogass basert på avfallsprodukter inkludert husdyrgjødsel og anvendelse av gassen som drivstoff i Norge vil tiltaket bidra til å redusere klimagassutslipp både i jordbruket og i transportsektoren i det norske klimagassregnskapet. Dersom produksjonen og/eller utnyttelsen skjer i utlandet, vil effekten på det norske klimagassregnskapet reduseres. b. Fornybardirektivets mål: Dersom biogass brukes til elektrisitetsproduksjon eller til oppvarming kan dette bidra til å oppnå målet for fornybar energi i 2020 som prosent av total energi produsert. Dersom biogass brukes i transportsektoren vil dette telle dobbelt i måloppnåelsen for fornybarandel i transportsektoren. 6. Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. a. Dette er nærmere utredet i kapittel 4 i denne rapporten. 7. Regionale effekter, som reduksjon av støy, lokal luftforurensning og næringsutvikling i distriktene a. Bruk av biogass som drivstoff vil redusere utslipp av komponenter som bidrar til lokal luftforurensning, som svevestøv og nitrogendioksid. Effekten vil være størst når biogassen erstatter diesel i kjøretøy som hovedsakelig kjører i tettbebygde strøk. b. Husdyrgjødsel vil typisk ha høyere tetthet i distriktene, og det er dermed mer aktuelt å legge biogassanlegg som utnytter husdyrgjødsel til disse stedene. Oppbygging av biogassanlegg i husdyrtette områder vil dermed også kunne bidra til næringsutvikling i distriktene. 41

42 8. Høy virkningsgrad i prosessen a. Produksjon av biogass vil utnytte energien i våtorganisk avfall mer effektivt enn ved forbrenning av avfallet. b. Anvendelse av biogass i en gassmotor vil ha en relativt lav virkningsgrad. c. Utnyttelse som varme eller kombinert varme- og elektrisitetsproduksjon (CHP) vil ha en høy virkningsgrad. Samlet sett viser de overnevnte forenklede betraktningene at biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall er en god ressursutnyttelse og gir reduserte klimagassutslipp og andre positive miljøeffekter over livsløpet. Det er flere rapporter som har kommet til en tilsvarende konklusjon. Mepex gjennomgikk i 2012 en rekke LCAer der sammenligninger av kompostering, forbrenning og biogassbehandling og bruk av kompost og biogjødsel ble sammenlignet. Studiene sammenlignet ulike miljøparametre (energi, klima, ressursforbruk og lignende) over livsløpet. Studiene peker på at produksjon av biogass og substitusjon av fossilt drivstoff med biogass og substitusjon av mineralgjødsel med biogjødsel viser best miljøkonsekvenser over livsløp sammenlignet med kompostering og forbrenning. I tillegg har anvendelse av biogass som drivstoff for transport i tettbebygde strøk spesielt mange positive effekter som reduksjon av NO X og partikkelutslipp. Det vil være områder i Norge der oppgradering av biogass til drivstoffkvalitet vil være lite kostnadseffektivt. I disse områdene vil bruken av biogass i et kraft-varme-anlegg eller til oppvarming være en hensiktsmessig anvendelse. Siden virkningsgraden i en gassmotor er lavere enn virkningsgraden i en elektrisk motor, kan det på lang sikt bli hensiktsmessig å produsere elektrisitet av biogass eller benytte biogass til oppvarming. Den frigjorte mengden elektrisitet kan så tenkes brukt i elektriske kjøretøy til transport. Samlet energitap i en slik anvendelse vil sannsynligvis være lavere. Men siden det per i dag er utfordrende å drive tunge kjøretøy med elektrisitet er denne muligheten ikke nærmere utredet i denne rapporten. Cowi publiserte i 2012 en rapport som så på samfunnsøkonomiske kostnader ved bruken av ulike drivstoff i Danmark. Frem mot 2020 er det biogass som har den laveste samfunnsøkonomiske kostnaden i kr/km (Cowi, 2012). Østfoldforskning har i et prosjekt finansiert av SLF i 2012 sett på klima- og miljønytten av biogass produsert av husdyrgjødsel og matavfall som brukes til å erstatte fjernvarme, oljefyring, oppvarming med elektrisitet og bruk som drivstoff. Av disse anvendelsesområdene kom bruk som drivstoff ut som den mest gunstige anvendelsen, både når man ser på klimanytten og når man ser på miljønytten. Biogjødselen bør ifølge denne analysen anvendes direkte som erstatning for mineralgjødsel, istedenfor å avvanne biogjødselen. For detaljert beskrivelse av klimanytten se figur 1.7 og 1.8 (Østfoldforskning 2012). Samlet sett gjør disse vurderingene at vi videre i rapporten har konsentrert oss om å se på utnyttelse av biogass i transportsektoren. I tillegg ser vi på innmating av biogass i et eksisterende rørnett i Rogaland. I transportsektoren har vi fokusert på bruken av biogass i flåtekjøretøy siden dette krever bygging av færre tankstasjoner, noe som gjør at tiltakskostnaden er lavere enn om man ønsker å konvertere deler av privatbilmarkedet i tillegg. I tillegg er det spesielt for tunge kjøretøy få alternativer til fossile drivstoff per i dag. 42

43 Figur 1.7: Effekter på klimagassutslipp ved ulik anvendelse av biogass produsert av matavfall. For informasjon om drivstoff-scenarioene, se figur 1.6. TS = tørrstoff. Kilde: Østfoldforskning (2012). Figur 1.8: Effekter på klimagassutslipp ved ulik anvendelse av biogass produsert av storfegjødsel. De ulike scenarioene for drivstoffproduksjon representerer direkte bruk av biogjødsel som gjødsel (scenario D), avvanning av biogjødsel der den faste resten komposteres og vannfasen enten renses i et vannrenseverk (scenario E) eller anvendes som gjødsel (scenario F). Kilde: Østfoldforskning (2012). 43

44 Biogass og fornybardirektivet Fornybardirektivet (2009/28/EF) ble tatt inn i EØS-avtalen i desember 2011, slik at Norge har forpliktet seg til å oppnå en fornybarandel for samlet energiforbruk på 67,5 % og en fornybarandel på 10 % i transportsektoren innen Fornybarandelen for transport skal beregnes ut ifra at nevneren inkluderer bensin, diesel og biodrivstoff brukt til vei- og jernbanetransport, samt elektrisitet. Telleren inkluderer all fornybar energi brukt i alle former for transport. I tillegg er det noen flere regler for beregningen: 1. Fornybar elektrisitet brukt i veigående transport skal telle 2,5 ganger både i teller og nevner 2. Biodrivstoff produsert av avfall, rester, celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel, samt lignocellulosemateriale, teller dobbelt i telleren 3. Alt biodrivstoff, inkludert biogass, som skal telle som fornybart må oppfylle bærekraftskriteriene som er beskrevet i direktivet All gass fra biologisk materiale, som for eksempel biogass fra avfall, husdyrgjødsel og avløpsslam, regnes som fornybart under direktivet dersom det også tilfredsstiller bærekraftskriteriene. Deponigass er også definert som en fornybar energikilde. Dersom biogassen brukes til transport og er basert på avfall, rester, non-food celluloseholdig materiale eller lignocelluloseholdig materiale, teller biogassen dobbelt i måloppnåelsen for fornybarandel i transportsektoren (jf. pkt. 2 over) og i nasjonale omsetningskrav. Biogass kan brukes både til å oppfylle det nasjonale omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikken og til fornybardirektivets mål om samlet andel fornybar energi og målet på 10 % fornybar energi til transport. I juni 2012 leverte Norge en handlingsplan til ESA som viser hvordan man kan oppnå målene i fornybardirektivet. Det ligger ikke eksplisitt inne i handlingsplanen noen andel biogass til transport, men det er ikke til hinder for at biogass i praksis kan bidra til måloppnåelsen i I figur 1.8 vises tallene fra handlingsplanen for hvordan transportmålet kan oppnås. Biogass kan bidra til å oppnå 10 %-målet i transportsektoren for eksempel ved at 1 TWh biogass erstatter biodiesel eller bioetanol. Et biogassforbruk på 1 TWh tilsvarer energiforbruket til rundt busser. Gitt at biogassen er produsert av avfall, kan dette erstatte 2 TWh med 1. generasjonsbiodrivstoff (se alternativ 1 i figur 1.9). Et annet alternativ for å oppnå 10 % fornybar energi i transportsektoren er å bruke cirka 0,7 TWh med biogass (med dobbeltelling), samtidig som man holder dagens innblanding av biodiesel og bioetanol konstant (dvs. på 3,5 % av drivstoff omsatt til veitrafikk). Dette er i figur 1.9 illustrert som alternativ 2. For øvrig ble det i oktober 2012 fra Europakommisjonen fremmet et forslag til endringsdirektiv til fornybardirektivet som foreslår blant annet begrensninger på bidraget fra biodrivstoff basert på stivelse, sukker eller oljevekster, og som også foreslår at visse typer biodrivstoff skal telle firedobbelt i tillegg til typer biodrivstoff som teller dobbelt. Så avhengig av hva slags materiale biogassen er produsert av, vil det kunne telle mer, hvis dette endringsdirektivet blir gjennomført slik forslaget foreligger pr i dag. Det forventes imidlertid at det vil kunne ta tid før endringsdirektivforslaget er ferdigbehandlet i EU og det er usikkert hvordan endelig ordlyd vil kunne bli. Hvis endringsforslaget 44

45 om begrensninger for biodrivstoff basert på sukker, stivelse og oljevekster opprettholdes og gjøres gjeldende også for Norge, vil det gi økt incentiv til for eksempel mer bruk av biogass eller biodrivstoff som teller dobbelt og firedobbelt. Alternativ 3 i figur 1.9 viser hvordan 10 %-målet kan oppnås dersom endringsdirektivet skulle bli vedtatt slik som foreslått. Her vil 0,18 TWh med biogass (gitt at den teller fire-dobbelt) være nok for å oppnå målet, gitt at bidraget fra biodiesel og bioetanol (basert på stivelse, sukker eller oljevekster) må begrenses til maksimal halvparten av 10 %-målet. TWh Fornybar energibruk i transportsektoren. x2 x2 x4 Biogass vektet Biogass Biodiesel Elektrisitet til veigående transport Elektrisitet til ikke-veigående transport tall fra Norges handlingsplan alternativer for 10%-fornybarandel innen 2020 Figur 1.9: Fornybar energibruk i transportsektoren slik som beskrevet i Norges handlingsplan og tre alternative måter å nå 10%-målet på. Mens den mellomgrønne delen av stolpene ("Biogass") tilsvarer faktisk forbruk av biogass, viser den lysegrønne delen av stolpen ("Biogass vektet") ikke faktisk forbruk av biogass, men ekstra bidraget i beregningen av fornybarandelen pga. dobbeltellingen (jf. pkt. 2 i listen over). Alternativ 1 tilsvarer 1 TWh med biogass (med dobbeltelling); alternativ 2 tilsvarer 3,5 % konvensjonelt biodrivstoff (i bensin og autodiesel til veitrafikken) og økt omsetting av biogass slik at 10%-målet nås (med dobbeltelling for biogassen); alternativ 3 viser muligheten dersom endringsdirektivet for fornybardirektivet blir vedtatt og biogass får 4- dobbeltelling. 45

46 46

47 Kapittel 2 - Status for biogass i Norge Biogass produseres og brukes i Norge i dag i meget beskjedne mengder. Dette gjelder både om man sammenlikner Norge med nabolandene, og det gjelder særlig hvis man sammenlikner biogass med andre energiformer som produseres eller anvendes i Norge. Både med hensyn til infrastruktur og kostnader er det krevende å konkurrere med etablerte energiformer som vannkraft og fossil energi, og på tross av eksisterende virkemidler har ikke biogass fått vesentlig omfang i Norge hittil. I Figur 2.1 nedenfor er samlet produksjon i Norge og naboland vist. Figuren viser total produksjon av biogass inkludert oppsamling av deponigass for Danmark, Sverige, Finland og Norge. I Figur 2.2 er årlig produksjon delt på innbyggertallet. Man ser at Norge ligger lavere enn nabolandene i begge sammenlikningene, både for total produksjon og produksjon pr innbygger. Samlet produksjon av biogass i Norge var i 2010 omtrent 0,5 TWh inkludert oppsamling av deponigass. Samme år lå til sammenlikning norsk vannkraftproduksjonen på 118 TWh og naturgassproduksjonen (eksklusiv LNG) på mer enn 1000 TWh. Også sammenliknet med de fleste andre energiformer som anvendes i Norge ligger biogass lavt. I figur 2.3 er årlig produksjon av biogass sammenliknet med annen bioenergi anvendt i Norge i GWh Danmark Sverige Finland Norge kwh/innbygger Danmark Sverige Finland Norge Figur 2.1: Årlig produsert mengde biogass i Danmark (2009), Sverige (2009), Finland (2007) og Norge (2010). Kilde: NILF (2011). Figur 2.2: Årlig produser mengde biogass pr person i Danmark (2009), Sverige (2009), Finland (2007) og Norge (2010). Kilde: NILF (2011). TWh Pellets og briketter Biogass Flis og bark Vedfyring Figur 2.3: Biogass sammenliknet med annen bioenergi - omsatt energimengde i Norge Kilde: IEA Bioenergy (2011). 47

48 Produksjon Norsk biogass er i dag hovedsakelig oppsamlet deponigass samt biogass produsert på avløpsslam og matavfall. Det finnes også enkelte gårdsanlegg som produserer biogass til internt bruk basert på husdyrgjødsel. Tidligere utredninger kommer fram til at årlig produksjon basert på slamanlegg og matavfall ligger på omtrent 220 GWh årlig, med hovedmengden fra slamanlegg. Tabell 2.1 viser en oversikt over årlig produsert mengde biogass. Særlig for våtorganisk avfall vil det i løpet av de kommende 1-2 år sannsynligvis bli en betydelig økning i produksjonen. Som vist senere i dette kapittelet er flere anlegg under oppstart eller planlegger oppstart i nærmeste framtid. Tabell 2.1 viser også at en betydelig mengde biogass produseres i Sverige og Danmark basert på norsk råstoff. For deponigass blir oppsamlet mengde målt på de enkelte anleggene og rapportert til Klif. Deponigass utgjør den største andelen av dagens biogassproduksjon, men det er usikkerhet knyttet til hvor stor andel av oppsamlet mengde som faktisk blir brukt til nyttige formål. Anslagsvis ligger utnyttelsesgraden på 50 %. Resterende mengder fakles. Tabell 2.1: Produsert biogass fra deponi, avløpsslam og matavfall. Av oppsamlet deponigass blir omtrent 50 % nyttiggjort. Råstoff Årlig produsert biogass (GWh) Basisår Kilde Avløpsslam Avfall Norge, 2010 Matavfall, husholdning og næring Mepex, 2012 Oppsamlet deponigass Klif, 2012 Sum Norge 497 Matavfall eksportert til biogassproduksjon i Sverige og Danmark Mepex, 2011 Oppsamlingsanlegg - deponigass Av total deponigassmengde som oppstår per i dag er det i underkant av 1/3 som samles opp. Ifølge Klimakur 2020 er det etablert om lag 85 metangassanlegg i tilknytning til avfallsdeponiene (Klif, 2010a). Mengden deponigass som oppsto, og oppsamlet mengde økte fram mot årtusenskiftet, men er nå svakt fallende som følge av deponeringsforbudet for lett nedbrytbart avfall. En tidsserie kan sees i figur 2.4. Ressursgrunnlaget er i utgangspunktet avtagende, men Klimakur peker på et stort potensial for å effektivisere og optimalisere eksisterende anlegg. Klimakur anslår i tillegg at det er realistisk å etablere enkelte nye anlegg inntil 5 stk. Det er også et betydelig potensiale i å utnytte oppsamlet deponigass bedre. I dag blir omtrent 50 % benyttet til produksjon av el og varme, mens de resterende 50 % blir faklet. 8 Klif har ikke funnet nyere beregninger av aggregert mengde biogass produsert på avløpsslam. Tallet er trolig lite endret fra 2008 til

49 Energi (GWh) Deponigass oppsamlet Deponigass utslipp Figur 2.4 Metangass fra norske deponier fordelt på oppsamlet mengde og utslipp. Kilde: Klif/SSB (2012). Produksjonsanlegg - eksisterende En stor andel av produksjonsanleggene for biogass er tilknyttet kommunale renseanlegg for avløpsvann med biogassproduksjon som en sideaktivitet. Den produserte biogassen brukes i stor grad internt til oppvarming i renseanlegget eller til el-produksjon. Enkelte slamanlegg som BEVAS i Oslo oppgraderer biogass til drivstoffkvalitet. En mindre, men økende, andel av anleggene er derimot mer rendyrket innrettet mot biogassproduksjon. Disse bruker typisk matavfall og industriavfall som råstoff og leverer biogass eksternt som drivstoff, fjernvarme eller elektrisitet til nettet. Det er i Tabell 2.2 gitt en oversikt over eksisterende anlegg for biogassproduksjon i Norge. Listen er hovedsakelig basert på informasjon fra Avfall Norge samt årsmeldinger eller annen offentlig tilgjengelig informasjon om de enkelte anlegg. Kapasitet er oppgitt for anlegg hvor slik informasjon er tilgjengelig, enten fra det enkelte anlegg eller fra Avfall Norge (2012). Flere av tallene er ikke presise, men er ment å gi et forholdsmessig inntrykk av størrelsen. Det er hovedsakelig på store anlegg at produksjonskapasitet er kjent. Oversikten i Tabell 2.2. antyder en samlet kapasitet for produksjon på nærmere 300 GWh. Energi som ikke benyttes internt i anlegget, altså levert energimengde utgjør om lag 40 % av dette. Det er i de store byområdene hvor det i vesentlig grad leveres energi fra biogassanleggene. Dette skjer i form av biogass til drivstoff (Oslo og Fredrikstad), levering til gassnett (Stavangerregionen), eller produksjon av fjernvarme og elektrisitet (Drammen og Ecopro i Verdal). Av de 30 større anleggene er 29 helt eller delvis eiet av kommunene. Unntaket er Halden Resirkulering AS som driver på oppdrag fra Halden kommune. 25 av anleggene drives i tilknytning til avløpsbehandlingen i kommunene og bruker avløpsslam som substrat. Ni av anleggene behandler også matavfall, og fem-seks anlegg har en form for sambehandling av matavfall og avløpsslam eller 49

50 husdyrgjødsel. Den vanligste bruken av biogassen er til varmeformål, og en betydelig del av dette går til internt varmebehov i avfallsbehandlingen eller biogassproduksjon. Åtte av anleggene produserer elektrisitet til egen bruk eller salg til el-nettet. Et fåtall anlegg oppgir at gassen går til fakling. Trolig blir fakling benyttet i varierende grad av flere anlegg ved variasjon i produksjon og etterspørsel. Ni anlegg er oppført med produksjon av biogjødsel. Trolig er det flere anlegg som leverer biogjødsel, da dette er et biprodukt av gassproduksjonen. De 4 gårdsanleggene på listen produserer hovedsakelig varme til internt bruk basert på husdyrgjødsel og matavfall eller avfall fra næringsmiddelindustri. Trolig finnes det flere mindre gårdsanlegg, men her eksisterer det ikke en komplett oversikt. 50

51 Tabell 2.2 Eksisterende biogassprodusenter Rene deponigassanlegg er ikke tatt med. Kun større/kjente gårdsanlegg er med. Basert på Avfall Norge (2011), samt annen offentlig tilgjengelig informasjon. Det tas forbehold om at informasjon om enkeltanlegg kan være mangelfull eller ikke er oppdatert. Anleggsnavn Fylke Råstoff Produkt Fakling Produksjonskapasitet Leveringskapasitet Større anlegg: Industriavfall Matavfall Gjødsel Avløpsslam Deponi Drivstoff Elektrisitet Varme Biogjødsel GWh GWh BEVAS (Oslo kommune) Oslo x x x x Romerike biogassanlegg (Oslo kommune) Akershus x x (x) x x x VEAS (Oslo/Bærum/Asker/Røyken kommune) Akershus x x x x 72 Søndre Follo RA (Ås/Vestby kommune) Akershus x Nordre Follo RA (Oppegård/Ås/Ski kommune) Akershus x x 2 Gardermoen RA (Ullensaker/Nannestad kommune) Akershus x FREVAR KF (Fredrikstad kommune) Østfold x x x x x x 12 2 Alvim RA (Sarpsborg kommune) Østfold x Halden resirkulering AS Østfold x x Bodal RA (Rakkestad kommune) Østfold x x 1 Mysen RA (Eidsberg kommune) Østfold x Fugelvik RA (Moss kommune) Østfold x Sandefjord RA (Sandefjord kommune) Vestfold x Lillevik RA (Larvik kommune) Vestfold x Lindum Energi AS (Drammen kommune) Buskerud x x x x x Monserud RA (Ringerike kommune) Buskerud x Sellikdalen RA (Kongsberg kommune) Buskerud x x Knardalsstrand RA (Skien og Porsgrunn kommune) Telemark x IATA Treungen (Nome/Drangedal/Nissedal/Åmli kommune) Telemark x Saulekilen RA (Arendal kommune) Aust-Agder x x Odderøya RA (Kristiansand kommune) Vest-Agder x x x SNJ/IVAR (11 kommuner i Stavanger regionen) Rogaland x x x x Voss RA (Voss kommune) Hordaland x HIAS RA (Hamar/Løten/Ringsaker/Stange/Vang kommune) Hedmark x x x x x x 22 Mjøsanlegget AS (HIAS/GLT/GLØR) Oppland x x x x 8 Rambekk RA (Gjøvik kommune) Oppland x HRA -Trollmyra (Gran/Lunner/Jevnaker kommune) Oppland x x x x x x 12 Høvringen RA/Trondheim kommune Sør-Trøndelag x x 4 Ladehammeren RA/Trondheim kommune Sør-Trøndelag x x 5 Ecopro AS (Statkraft varme og 51 kommuner i Midt-Norge) Nord-Trøndelag x x x x x x Gårdsanlegg: Holum gård Akershus x x x 1 Tomb jordbruksskole Østfold x x 0,7 Åna kretsfengsel Rogaland x x x x NORSØK Tingvoll Møre og Romsdal x x x Sum:

52 Produksjonsanlegg - Planlagte Det er omtrent 18 anlegg for produksjon av biogass under planlegging eller bygging. Samlet sett representer de en betydelig kapasitetsøkning - i størrelsesorden 350 GWh produsert energi. Dette tilsvarer omtrent en dobling av eksisterende produksjonskapasitet (eksklusiv deponigass). Det er i Tabell 2.3 gitt en oversikt over disse anleggene. Av de 18 anleggene har syv anlegg en kjent tid for oppstart og er relativt nær realisering. To av disse anleggene er utvidelser av eksiterende, mens fem er nyetableringer. Det er i hovedsak kommunene som står bak disse anleggene med Borregaard og Fiborgtangen som betydelig unntak. Til forskjell fra eksisterende anlegg vil de nye anleggene i stor grad basere seg på matavfall og våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustri eller treforedlingsindustri. Videre vil et flertall av anleggene produsere biogass i drivstoffkvalitet. Fiborgtangen planlegger å forsyne bussflåten i Trondheim, Oslo kommunes nye anlegg vil forsyne busser og andre kjøretøy i Oslo, og Bergen kommune vurderer å produsere drivstoff til sine busser. Samlet sett utgjør de syv anleggene som ventes realisert i perioden en produksjon på omtrent 300 GWh. Flere av de planlagte anleggene vil ha biogassproduksjon som en hovedaktivitet, og samlet sett er det sannsynlig at andel levert energi vil være større for de planlagte anleggene enn for de eksisterende. 11 anlegg er under utredning eller Klif mangler informasjon om tid for oppstart. For noen av disse har vi informasjon om planlagt kapasitet som totalt utgjør omtrent 80 GWh. Eksport av våtorganisk avfall til biogassproduksjon i Danmark og Sverige Ifølge utredning gjort av Mepex Consult for Avfall Norge (2011) eksporteres det en betydelig mengde våtorganisk avfall til biologisk behandling og forbrenning med energiutnyttelse i land utenfor Norge. Omtrent en tredjedel av dette går til biogassanlegg. Totalt estimeres biogassproduksjonen i Sverige og Danmark basert på norsk våtorganisk avfall til 132 GWh i Det er usikkerhet knyttet til grunnlagsdataene, blant annet fordi flere aktører ikke ønsker å oppgi sine mengder av konkurransehensyn. 52

53 Tabell 2.3 Planlagte anlegg for biogassproduksjon. Basert på Avfall Norge (2012), samt annen offentlig tilgjengelig informasjon. Det tas forbehold om at informasjon om enkeltanlegg kan være mangelfull eller ikke er oppdatert. Anleggsnavn Fylke Råstoff Produkt Planlagt oppstart Nytt/ utvidelse Ny kapasitet Større anlegg: Industriavfall Matavfall Gjødsel Avløpsslam Deponi Drivstoff Elektrisitet Varme Biogjødsel GWh GWh Vestby (Follo Ren IKS) Akershus x x x x x 2014 N 11 Borregaard Østfold x x 2013/2015 N 35/46 FREVAR KF (Fredrikstad kommune) Østfold x x x x x 2013-Q2 U 13 Grødaland/HÅ (IVAR) Rogaland x x (x) x x x x 2014-Q2 N 65 Rådalen (Bergen kommune) Hordaland x x (x) (x) 2014 N Mjøsanlegget AS (HIAS/GLT/GLØR) Oppland x x x 2012 U 10 Fiborgtangen Vekst AS/Biokraft AS Nord-Trøndelag x x x x 2014 N 130 Sum: GWh Under utredning/ Klif mangler informasjon om oppstart: Eidsvoll kommune Akershus x (x) (x) (x) N 2-3 Biogas Østfold Østfold x x N Ukjent VESAR Vestfold x x x x x N >30 Bioenergi Finnøy AS Rogaland x x x x N Ukjent Lindum Odda Hordaland x x x N 7 HRA -Trollmyra (Gran/Lunner/Jevnaker kommune) Oppland x x x U 4 Agroenergi AS Sør-Trøndelag x x x x x N Hugaas Biogass AS Sør-Trøndelag x x x x x N 3 Vefsn kommune Nordland x x x N Ukjent Stokmarknes (Trollfjor kraft m.fl.) Nordland x x N Troms fylkeskommune Troms x x x N Ukjent Sum: GWh 53

54 Bruk av biogass Som det framgår av avsnittene ovenfor anvendes i dag anslagsvis 60 % av energimengde i biogassen fra produksjonsanlegg internt i anlegget der den produseres. De resterende 40 % som brukes til eksternt energianvendelse leveres i form av elektrisitet til el-nettet, varmeleveranse til fjernvarmenett, som oppgradert gass til gassnett eller drivstoff, eller til fakling. Enovas potensialstudie (2008) kartla hvor stor andel av produsert biogass som anvendes til de ulike formål uten å skille mellom ekstern og intern bruk. Basert på informasjon fra 16 anlegg kommer Enova fram til en fordeling på 18 % til elektrisitet, 53 % til varme, 19 % til fakkel, 2 % til oppgradering (drivstoff) og 9 % ukjent. Drivstoffandelen er trolig høyere i dag, blant annet som følge av anleggene til Oslo kommune. Rundt 50 % av oppsamlet deponigass blir anvendt til varmeproduksjon og elektrisitetsproduksjon, resterende mengde fakles. Gassnett I Rogaland er det bygget ut 440 km gassnett av energiselskapet Lyse. Lyse er eiet av 16 kommuner i Rogaland. Gassnettet forsynes hovedsakelig med fossil gass, men det blandes i tillegg inn biogass fra Sentralrenseanlegget på Nord-Jæren (IVAR). Gassen brukes til bygningsoppvarming, drivstoff og industri. Totalt leverer nettet i Rogaland omtrent 620 GWh fossil gass og biogass. Gassbusser Antall busser tilpasset gassdrift har hatt en sterk vekst i Norge de siste årene. Ved utgangen av 2012 er det omtrent 400 gassbusser i drift i landet (Tabell 2.4). Målsetninger om renere byluft i de enkelte byene har, i tillegg til klimahensyn, vært en viktig drivkraft. Trenden med økende andel gassbusser finnes også i Europa. Produsentenes utvalg av gassbusser har økt de senere årene. Kun gassbussene i Oslo og Fredrikstad bruker biogass i dag. Dette skyldes primært mangel på tilgjengelig biogass. Trondheim og Bergen har planer om konvertering til biogass når dette blir tilgjengelig. Antall gassbusser vil trolig øke mye i årene framover. Nettbuss Østfold har inngått avtale om kjøp av 97 nye busser som skal trafikkere Fredrikstad/Sarpsborg fra 2013 og gå på biogass (Bussmagasinet, 2012). Oslo kommunes nye biogassanlegg på Romerike vil også ha kapasitet til å forsyne et betydelig antall busser. Andre kjøretøy I tillegg til busser finnes det flere kjøretøy som benytter biogass i dag. Dette er vesentlig tunge kjøretøy og flåtekjøretøy. Posten/Bring oppgir å ha 100 biogasskjøretøy. Veolia i Oslo oppgir å ha 64 renovasjonsbiler i drift på biogass. 4 meieribiler fra Tine går på biogass. Det er firmaet AGA som drifter tankstasjonene for biogass på Østlandsområdet. AGA mottar biogass fra FREVAR og BEVAS og distribuerer dette til sine 7 tankstasjoner i Oslo, Bærum, Asker og Fredrikstad. 54

55 Tabell 2.4 Busser med gassdrift i Norge. Kilde: HOG Energi (2010), HOG Energi (2012), Bussmagasinet (2012). Eksisterende Antall busser med gassdrift Herav antall busser med biogassdrift Oslo Bergen 81 0 Trondheim Stavanger 35 0 Fredrikstad 7 7 Haugesund 16 0 Sum eksisterende Planlagte Fredrikstad/Sarpsborg

56 56

57 Kapittel 3 - Potensial for produksjon og bruk av biogass i Norge Potensial for biogassproduksjon i Norge Definisjon av potensialet og metode For å utrede hvor stort potensialet for total biogassproduksjonen i Norge er, er det først viktig å definere tydelig hva man mener med "potensial". Ulike typer potensial er aktuelle her: Det teoretiske potensialet er energiinnholdet i den totale mengden tilgjengelig råstoff som kan utnyttes ved biogassproduksjon her tar man altså ikke hensyn til hvorvidt råstoffet allerede anvendes til andre formål, om det er knyttet høye kostnader til utnyttelsen, eller om råstoffet bør utnyttes til andre formål. Dette gir altså et bilde av den totale øvre grensen for hva som kan utnyttes dersom man ser bort fra økonomiske, praktiske, tekniske, administrative og andre begrensninger. Det tekniske potensialet beskriver potensialet som under de gitte strukturelle, økologiske og juridiske betingelsene er utnyttbart. For å komme frem til et teknisk potensial innen 2020 er det gjort en vurdering av hvor mye som kan benyttes av det teoretiske potensialet, uten å ta hensyn til bedriftsøkonomiske lønnsomhet ved å utnytte råstoffet. I det tekniske potensialet tas det heller ikke hensyn til hvorvidt alternativ anvendelse av råstoffet hadde vært mer hensiktsmessig fra et miljøeller ressursperspektiv. Det bedriftsøkonomiske potensialet er den mengden biogass som til en gitt tid vil gi bedriftsøkonomisk lønnsomhet ved utnyttelse. Dette potensialet vil være avhengig av de rammebetingelsene som settes av bedriften selv (krav til avkastning), av myndighetene (skatter, avgifter, subsidier) og av markedet (rentefot, etterspørsel). I en biogass-strategi kan rammebetingelsene påvirkes for å øke den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Den utnyttede delen av potensialet er oftest enda mindre enn det bedriftsøkonomiske potensialet, siden ikke alle anleggene som er lønnsomme har blitt utløst enda, både på grunn av mangel på kapital og risikovilje. I denne rapporten anslår vi et realistisk potensial innen 2020, som er et potensial som ligger mellom det tekniske og det bedriftsøkonomiske potensialet per i dag, se figur 3.1 under. Her tar vi både hensyn til hva vi anser som realistisk å kunne samle inn av råstoffet (for eksempel 50 % av matavfallet som oppstår i husholdninger), men også til hvilken anvendelse som er mest hensiktsmessig ut ifra et miljø- og ressursperspektiv. Generelt har vi her forutsatt at fôrproduksjon er en mer høyverdig utnyttelse av ressursen enn biogassproduksjon, men at biogass er en bedre behandlingsform enn forbrenning av avfallet. 57

58 Teoretisk potensial Teknisk potensial Bedriftsøkonomisk potensial Utnyttet del av potensialet i 2012 Realistisk potensial i 2020 Figur 3.1: Ulike typer potensial Det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge innen 2020 For å komme frem til det realistiske potensialet for biogassproduksjon mot 2020 har vi tatt utgangspunkt i rapporten skrevet av Østfoldforskning for Enova der det teoretiske potensialet for biogassproduksjon ble utredet (Østfoldforskning, 2008). I denne rapporten ble det teoretiske potensialet anslått til å være rundt 6 TWh uten skogressurser, eller opp mot 26 TWh dersom skogressurser inkluderes. Vi har ikke inkludert skog i denne utredningen. For å komme fra det teoretiske potensialet i Enova-rapporten til det realistiske potensialet som vi mener er mulig å utnytte frem mot 2020, har vi gått igjennom forutsetningene i utredning og tatt ut de mengdene som allerede benyttes til noe annet i dag, som for eksempel avfall fra næringsmiddelindustrien som benyttes til fôrproduksjon. Videre har vi for de ulike avfallsstrømmene angitt et prosentvis anslag på hva som kan være mulig å utnytte innen Noen av anslagene er relativt røffe, men er hovedsakelig ment å gi et bilde på størrelsesorden. For matavfall fra husholdninger har vi anslått at 50 % kan bli utsortert, men vi for matavfall fra storhusholdninger og handel forutsetter en høyere utsorteringsgrad (80 %). En høyere utsorteringsgrad for matavfall enn dette vil kunne gi urene fraksjoner og dermed en redusert verdi til biogjødselen. Det understrekes at vi har basert vurderingen på den avfallsstatistikken som foreligger (det vil 2008-tall). I Mepex rapporten "Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall" (2012) pekes det på behovet for bedre statistikk over mengden av ulik våtorganisk avfall, særlig fra næringer og næringsindustri. Detaljerte forutsetninger for potensialoppdateringen kan ses i vedlegg 1. Basert på disse forutsetningene, mener vi at potensialet for biogassproduksjon i Norge innen 2020 kan ligge på rundt 2,3 TWh. Merk at denne energimengden inkluderer det som allerede blir produsert per i dag, jf. tabell 3.1. Figur 3.2 under viser fordelingen av potensialet på de ulike kategoriene ut i fra råstoffopprinnelse. Grovt sett kan man dele potensialet inn i 30 % fra husdyrgjødsel, 20 % fra industriavfall, 20 % fra matavfall og 30 % fra avløpsslam, deponigass og halm. Det våtorganiske avfallet (matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel, samt våtorganisk avfall fra industrien) er i figur 3.2 markert med rødlige farger og utgjør til sammen over 40 % av det realistiske potensialet. Potensialet tilsvarer blant annet tonn våtorganisk avfall og 3,9 millioner tonn husdyrgjødsel. 58

59 Det er noen avfallsstrømmer som ikke er inkludert her, men som på sikt kan inngå i biogassproduksjon for eksempel grønnsaksavfall og celluloseholdig material som bjørk. Anslagene som er gjort her anses likevel som nøyaktig nok til å lage en strategi for biogass-satsingen i Norge mot Det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge i 2020 etter råstoffopprinnelse (totalt 2,3 TWh) 7 % 12 % 7 % 6 % 32 % Husdyrgjødsel Avfall fra industri - totalt Matavfall fra husholdninger Matavfall fra storhusholdninger og handel Deponigass Halm 14 % 22 % Avløpsslam Figur 3.2: Det realistiske potensialet for biogassproduksjon. Av det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge i 2020 på 2,3 TWh er noe allerede utnyttet per i dag, noe finnes det konkrete planer for å utnytte i løpet av kort tid, og noe som det ikke finnes planer for. I tabellen 3.1 under er det gjort grove anslag på å dele opp det realistiske potensialet i mengder som allerede utnyttes, mengder som det finnes konkrete planer for og mengder som ikke er utløst. Dette viser at det gjenstår et betydelig potensial. Figur 3.3 viser et anslag på hvor mye av potensialet som er utløst fordelt på råstoffene. Som vi ser her er mye av potensialet for deponigass og avløpsslam allerede utnyttet, mens det gjenstår et stort potensial både for husdyrgjødsel og for våtorganisk avfall. Tabell 3.1: Utnyttelse av det realistiske potensialet per i dag. Status Mengde (TWh) Det totale realistiske potensialet 2,3 Blir utnyttet i dag i biogassproduksjon 0,5 Konkrete planer for utnyttelse 0,3 Det resterende realistiske potensialet innen ,5 59

60 Utnyttelse av potensialet for biogassproduksjon TWh Gjenstående teoretisk potensiale Gjenstående realistisk potensiale Utnyttet til biogassproduksjon i Norge Våtorganisk avfall Husdyrgjødsel Avløpsslam Deponigass Figur 3.3: Deler av potensialet som allerede er utnyttet for ulike råstoff som kan utnyttes til biogassproduksjon. Figur 3.4 viser at rundt 20 % av det realistiske potensialet for biogassproduksjon allerede er utnyttet per i dag og at det finnes planer for å utnytte ytterligere 15 %. Rundt halvparten av det utløste potensialet er oppsamling av deponigass; mens den andre halvparten domineres av biogassanlegg basert på avløpsslam. Biogass-strategien kan ta sikte på å utløse de resterende 65 % av potensialet, samt å sikre at de planlagte 15 % faktisk blir bygget. Teoretisk potensial Totalt 5,8 TWh Realistisk potensial Totalt 2,3 TWh 20 % Delen av det teoretiske potensialet som er urealistisk og /eller uhensiktsmessig å få utnyttet innen 2020 Delen av det teoretiske potensialet som er realistisk å få utnyttet innen % 35 % 65 % 15 % Delen av det realistiske potensialet som ikke er utløst enda Delen av det realistiske potensialet som det finnes konkrete planer for Delen av det realistiske potensialet som allerede er utløst Figur 3.4: Oppdeling av potensialet. 60

61 Potensialet på lengre sikt Når man vurderer potensialet utover den korte tidshorisonten mot 2020, til for eksempel å se på det som er mulig å utnytte innen 2030, er det hovedsakelig to ting som kan påvirke potensialet: Mengden råstoff som er tilgjengelig kan endre seg for eksempel på grunn av: o Økt kildesorteringsgrad for matavfall slik at ressursgrunnlaget for biogassproduksjonen økes o Reduserte avfallsmengder, som fører til mindre substrat til biogassanlegg, eller omvendt økte avfallsmengder for eksempel på grunn av befolkningsvekst o Tilgang på nye råstoff, for eksempel alger fórrester og slammet som ligger under fiskeoppdrettsanlegg celluloseholdige substrater Økt biogassutbytte per tonn råstoff kan øke, for eksempel på grunn av: o Forbehandling av råstoffet som øker utbytte o Endret produksjonsmetode, for eksempel pyrolyse o Optimalisering av biogassproduksjonen Siden disse faktorene er vanskelig å forutsi og vil avhenge av de rammebetingelsene som settes fremover, har vi valgt å ikke kvantifisere disse her. Det er likevel en rimelig antagelse at det totale potensialet vil økes betraktelig i tiden fremover. Når man for eksempel kan utnytte skogressurser, har Enova anslått at dette kan gi ytterligere 20 TWh. Forbehandling av råstoff og mer optimaliserte biogassprosesser kan tenkes å øke biogassutbytte med opp mot 50 %. 61

62 Klimaeffekten av utnyttelsen av ulike råstoff Fordelingen av potensialet for energiproduksjon er vist i figur 3.2 fordelt på de ulike råstoffene. Dersom man ser bort fra de mindre kategoriene (deponigass, avløpsslam og halm) er fordelingen av energipotensialet mellom våtorganisk avfall og husdyrgjødsel cirka 60:40, se figur 3.5 under. Avfall inkluderer her både matavfall fra husholdninger, storhusholdninger, handel og våtorganisk avfall fra industrien. Når man derimot ser på klimagassreduksjon er det bare biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel som fører til en reduksjon av utslippene i produksjonsleddet. Biogassbehandling av våtorganisk avfall gir kun en minimal reduksjon av klimagassutslipp når denne erstatter forbrenning eller kompostering av avfall. Klimagassgevinsten kommer her først ved anvendelsen av biogassen. Energipotensiale ved biogassproduksjon Total energiproduksjon = 1,7 TWh. 57 % 43 % Husdyrgjødsel Våtorganisk Avfall Figur 3.5: Potensial for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall i energienheter. 62

63 Regional fordeling av potensialet Både substratene til biogassproduksjon og etterspørselen etter biogass og biogjødsel er ujevnt fordelt i Norge. Kartene under viser fordelingen av råstoff til biogassproduksjon (husdyrgjødsel, avløpsslam og våtorganisk avfall fra husholdninger, figur 3.6, 3.7 og 3.8). Det har ikke vært mulig å fremstille mengden våtorganisk avfall fra storhusholdninger, handel og industrien i slike kart på grunn av manglende grunnlagsdata. Det er altså en betydelig del av ressursgrunnlaget som ikke er vist i kart. Totalt sett tyder kartene på at det største ressursgrunnlaget er lokalisert på sør-vestkysten av Norge, samt på Østlandet. Men det er også tilgang på betydelige ressurser lengre nord på kysten. Figur 3.9 viser fosforinnholdet i jordsmonnet, dette gir et bilde på gjødselbehovet til jorden. Når fosforinnholdet er over 12 anslår man at jorden har svært lite eller ingen behov for tilført fosfor. Denne informasjonen bør dog kombineres med informasjon om bruken av jordarealene, ved intensiv produksjon kan det likevel kreves tilførsel av fosfor. Kartet tyder likevel på at det er mange områder i Norge der det kan være krevende å få avsatt biogjødselen som gjødselprodukt på grunn av et allerede høyt fosforinnhold i jorden. Samtidig vil det spesielt i disse områdene være en fordel å omdanne husdyrgjødsel til biogjødsel som så er mulig å avvanne og frakte til jordbruksarealer som har lav fosforinnhold. Mange av områdene på Østlandet har et lavt fosforinnhold og derfor et stort behov for gjødsling. Her vil produksjon av biogass av våtorganisk avfall være spesielt positivt, fordi biogjødselen finner en god anvendelse som gjødsel. Figur 3.10 og 3.11 illustrerer etterspørselen etter biogass som vi har valgt å illustrere ved hjelp av energibehovet i transportsektoren, her vist som energiforbruk i busser. Figur 3.10 viser det totale energiforbruket for busser per kommune, mens figur 3.11 viser bussene som allerede kjører med gassdrift (naturgass eller biogass). Teoretisk er det mulig å konvertere alle bussene til gassdrift, men figur 3.11 viser delen av potensialet som allerede i dag er tilrettelagt for bruk av biogass. I figur 3.12 og 3.13 er det vist hvor biogassanleggene som er i drift i 2012 er plassert, samt hvor planlagte anlegg vil oppstå (anlegg med kjent oppstartstidspunkt og relativt nært realisering). Det er i tillegg vist hvilke anlegg som produserer/planlegger å produsere drivstoff. 63

64 Husdyrgjødsel Figur 3.6: Fordelingen av det teoretiske biogasspotensialet fra husdyrgjødsel. Kartet er framstilt ved at totalt energipotensiale for biogassproduksjon basert på storfe, svin og høns (2180 GWh) er fordelt på andel av aktuelle gårdsbruk innenfor hver 5 x 5 km rute. 64

65 Avløpsslam Avløpsslam Figur 3.7: Fordelingen av det teoretiske biogasspotensialet fra avløpsslam. Basert på kommunefordelt statistikk. 65

66 Våtorganisk husholdningsavfall Figur 3.8: Fordelingen av våtorganisk avfall fra husholdninger. Våtorganisk avfall fra husholdningene er fordelt basert på innbyggertall. Legg merke til at våtorganisk avfall fra storhusholdninger, handel og industri ikke er inkludert i den geografiske fordelingen. 66

67 Gjennomsnittlig PAL-nivå i jordprøver. Kommunevis. Figur 3.9: Fordelingen av fosforinnhold i jordprøver (Kilde: Bioforsk Jord og miljø, 2013). 67

68 Busser 2012 Busser i 2012 Figur 3.10: Fordeling av energibehovet for busser med fossile drivstoff. 68

69 Busser med gassdrift i 2012 Figur 3.11: Fordeling av energibehovet for busser med gassdrift. 69

70 Figur 3.12: Fordelingen av eksisterende biogassanlegg. Basert på informasjon fra Avfall Norge (2011) og Avfall Norge (2012). 70

71 Figur 3.13: Fordelingen av eksisterende biogassanlegg. Basert på informasjon fra Avfall Norge (2011) og Avfall Norge (2012). 71

72 72

73 Kapittel 4 - Økonomiske vurderinger av produksjon og anvendelse av biogass I dette kapittelet gjennomgår vi både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader ved biogassproduksjon og -anvendelse. De fullstendige samfunnsøkonomiske kostnadene for hele verdikjeden blir presentert som kostnader per utslippsreduksjon i CO 2 -ekv, mens i delanalysen om produksjon presenteres kostnadene i kr/kwh uten utslippseffekter inkludert i kostnadstallet. De bedriftsøkonomiske kostnadene presenteres som over- eller underskudd per kwh biogass produsert eller anvendt. Vurderingene som er gjennomført omhandler dagens 9 kostnader og nytteeffekter ved å produsere og anvende biogass. Analysen er en statisk beskrivelse av nytte og kostnader i 2012, som betyr at det ikke er lagt inn forventet pris- eller teknologiutvikling. Potensiell utvikling i kostnadstallene i framtiden og effekter av disse er diskutert i siste del av kapittelet under "Framtidsutsikter, feilkilder og sensitivitetsanalyse". Dette delkapittelet omfatter også flere sideberegninger som illustrerer effekten av endringer i de underliggende forutsetningene og tallmaterialet som beregningene bygger på. De samfunnsøkonomiske vurderingene er i stor grad basert på Klif-rapporten: "Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden" TA 2704/2011 og Bioforsk-rapporten: "Klimatiltak i jordbruket Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer i biogassanlegg. 1. utgave"(2010). Vi har også innhentet data igjennom en spørreundersøkelse hvor bransjeaktører fikk mulighet til å komme med innspill og forslag til oppdateringer på våre antagelser og tallgrunnlag (12 innspill totalt). Etter ønske fra respondentene har vi valgt å la besvarelsene være anonyme. Fullstendig oversikt over forutsetninger, bakgrunnstall og kilder finnes i vedlegg 2 a). 9 Med dagens kostnader menes de nyeste kostnadstallene, KPI-justert til 2012-kroner. 73

74 Samfunnsøkonomiske beregninger En samfunnsøkonomisk analyse av et tiltak tar sikte på å vurdere alle kostnader og nytteeffekter innføringen av tiltaket vil ha for samfunnet. Så langt det er mulig vil man ønske å tallfeste de ulike effektene for å gjøre det enklere å vurdere hvorvidt det er lønnsomt for samfunnet at tiltaket blir gjennomført. Det vil alltid være visse effekter det kan være vanskelig å verdsette. Disse effektene må man dermed forsøke å gjøre en kvalitativ vurdering av for å skape et helhetlig bilde av effektene. Vurderingen av hvorvidt et tiltak bør innføres eller ikke vil dermed avhenge både av de kvantiserte og de ikke-kvantiserte effektene. Vi har valgt en trinnvis tilnærming til beregning av kostnader og nytte. I første steg ser vi kun på produksjonsleddet, som betyr at man ikke har tatt med kostnader og nytte ved anvendelse av biogassen. I steg to inkluderer vi kostnader og nytte fra produksjonen i fullstendige verdikjeder, slik at nytte- og kostnadseffekter ved anvendelsen vil være inkludert her. Det vil si at det er først i steg to (verdikjedene) man ser det fullstendige bildet, og det er dette som bør benyttes som vurderingsgrunnlag når man vurderer den samfunnsøkonomiske effekten av en biogassatsing. Alle beregninger av utslippsreduksjoner er gjort ved å se på endringer i norske utslipp. Det er ikke gjort vurderinger av hvordan tiltakene vil påvirke globale utslipp, verken innenfor eller utenfor det europeiske kvotesystemet. Vi har ikke verdsatt CO 2 -utslipp i denne analysen, men beregner i stedet de samfunnsøkonomiske kostnadene per tonn reduserte CO 2 -ekv. Årsaken til dette er det per dags dato ikke eksisterer en omforent karbonpris for Norge. Dersom vi hadde verdsatt CO 2 -utslipp ved å bruke en karbonpris ville vi kunne beregnet tiltakets nettonytte for samfunnet, men vi gjør ingen slike konklusjoner i denne rapporten. Del 1- Produksjon Vi vil her fokusere på de to substratene som vi mener har størst gjenstående realiserbart potensiale for biogassproduksjon på kort sikt: husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Det samlede potensialet for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall vil vi i dette kapittelet kalle hele potensialet. Slam fra avløpsrenseanlegg har vi valgt å holde utenfor, da det uutnyttede potensiale er lite sammenliknet med de andre substratene. Sambehandling av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel vil være fordelaktig, da dette kan øke det totale gassutbyttet sammenliknet med separatbehandling av råstoffene. Det økte gassutbyttet er vanskelig å kvantifisere og det har ikke vært mulig å anslå kostnader ved sambehandlingsanlegg, så denne typen anlegg vil ikke bli vurdert som et eget alternativ i denne analysen. Et annet poeng med å fokusere på separatbehandling er å illustrere forskjellene i kostnader og lønnsomhet mellom de to substratene. Kostnadstallene som presenteres her bør anses som gjennomsnittstall for å produsere de gitte mengdene biogass. Typisk vil det være deler av potensialet som er mer tilgjengelig, og har lavere produksjonskostnader. For eksempel vil biogassanlegg som har kort avstand til passende spredningsarealer for biogjødsel ha lavere transportkostnader enn anlegg som ligger lengere unna slike arealer. På tilsvarende måte vil det være anlegg som har bedre tilgang på energirike avfallstyper som gir høyere gassutbytte, og dermed lavere kostnader per kwh. Samtidig vil deler av potensialet ha høyere kostnader enn gjennomsnittsverdien som presenteres her. 74

75 Produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel Vi har i denne analysen sett på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å produsere biogass basert på husdyrgjødsel. Referansesituasjonen for beregningene er at husdyrgjødsel ville blitt lagret i gjødselkjellere for så å bli spredd som gjødsel på lovlige spredningsarealer og lovlige spredningstidspunkter. I referansesituasjonen er det videre antatt at det ikke produseres biogass av husdyrgjødsel. De ulike delene i produksjonskjeden som er tatt med i analysen er vist i figur 4.1 under. Vi verdsetter ikke reduserte CO 2 -ekv til kroner i denne delen av analysen, men inkluderer reduksjonene i kostnadsbrøker (kr per redusert CO 2 -ekv) når vi ser på verdikjeder senere i kapittelet. Husdyrgjødsel Transport til anlegg Biogassproduksjon Biogjødsel Oppgradert biogass Lagring ved anlegg Transport tilbake til gård Biogjødsel erstatter husdyrgjødsel Figur 4.1: Skisse av modellen for produksjonskjeden for biogass basert på husdyrgjødsel som er benyttet i denne analysen. Nytteeffekter Som det framgår i kapittel 3 har vi anslått at det realistiske potensialet for biogassproduksjon er 30 % av total mengde husdyrgjødsel, tilsvarende 3,92 millioner tonn husdyrgjødsel. Dette er i tråd med regjeringens mål gitt i St.meld ( ). Denne mengden husdyrgjødsel kan produsere 740 GWh med biogass. Samtidig vil man oppnå en reduksjon i utslipp av metan og lystgass tilsvarende tonn CO 2 -ekv fra unngåtte utslipp knyttet til lagring og spredning av husdyrgjødsel. I dette regnestykket er utslipp fra transport av husdyrgjødsel og biogjødsel inkludert, mens utslipp fra produksjon og oppgradering av gassen er forventet å være neglisjerbare og er dermed ikke inkludert. Reduksjon i metan og lystgassutslipp kommer av redusert lagringstid i gjødselkjeller. Av samme årsak vil man få en reduksjon i ammoniakkutslipp på tonn årlig, som verdsettes til 9 millioner

76 kroner 11. Denne utslippsreduksjonen vil også medføre at husdyrgjødselen beholder nitrogen som ville forsvunnet ved danning av ammoniakk (NH 3 ). Under forutsetningen om at produksjon av biogass og lagring av biogjødsel ikke gir utslipp, og at biogjødselen ikke inneholder forurensing i en slik grad at den ikke kan spres, vil biogjødselen ha en høyere gjødselverdi enn den opprinnelige husdyrgjødselen på grunn av det økte nitrogeninnholdet. Verdien til biogjødselen vil verdsettes til tilsvarende mengde kunstgjødsel man kan spare (beregnet ut i fra økt nitrogeninnhold sammenliknet med husdyrgjødsel), som i dette tilfellet gir en innsparing på 28 millioner kroner årlig. Reduksjon av kunstgjødselproduksjon vil føre til ytterligere reduksjoner i utslipp av klimagasser som summerer til tonn CO 2 -ekv per år. Total reduksjon i klimagassutslipp fra biogassproduksjon basert på 3,92 millioner tonn husdyrgjødsel vil da bli: Reduserte metan- og lystgassutslipp fra lagring av husdyrgjødsel + reduserte utslipp fra spart mineralgjødsel = tonn tonn = tonn CO 2 -ekv Kostnader Kostnader knyttet til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel kan deles i investeringer og driftskostnader. Vi har sett på to relativt store anleggsstørrelser: industrianlegg på tonn årlig behandlingskapasitet og fellesanlegg på tonn årlig behandlingskapasitet. Det er mulig å tenke seg at det bygges små gårdsanlegg, i stedet for større fellesanlegg. Analyser utført av Østfoldforskning (Østfoldsforskning, 2012) viser at en sentralisert løsning med et stort biogassanlegg vil gi samme klimanytten som flere mindre anlegg, fordi økte CO 2 -utslipp fra transport av husdyrgjødsel oppveies av et økt biogassutbytte i et større biogassanlegg. Samtidig viser analysene at den sentraliserte løsningen er en bedriftsøkonomisk mer lønnsom løsningen. Det er også en økt risiko for metanlekkasjer ved små gårdsanlegg, som betyr at man må inkludere en kostnadskrevende tilsynsordning. På bakgrunn av dette har vi valgt å ikke inkludere små gårdsanlegg i denne analysen. Investering Med bakgrunn i Bioforsk sin underlagsrapport til Klimakur 2020 (Bioforsk, 2010) har vi beregnet at det kreves 38 industrianlegg ( tonn) og 55 store fellesanlegg ( tonn) for å behandle 3,92 millioner tonn husdyrgjødsel. Dette tilsvarer en overkapasitet på rundt 100 %, som vil være nødvendig for å kunne blande inn tilstrekkelige mengder væske i råmaterialet 12. Hvert industrianlegg er estimert til å koste 73 millioner, mens fellesanleggene har en forventet investeringskostnad på 42 millioner per anlegg. Investeringskostnadene inkluderer planlegging, oppstart, grunnarbeid og selve anlegget med for- og etterlager. Tomtekostnader og satelittlager er ikke medregnet (se diskusjon under transportkostnader nedenfor). Med en levetid på 20 år og en samfunnsøkonomisk rente på 5 % blir den årlige totale kapitalkostnaden 406 millioner kroner. 11 Det har fremkommet at verdsettingen fremover kan bli betydelig høyere (opp mot 54 millioner), pga norske brudd på Gøteborgprotokollen. Dette vil likevel ikke føre til betydelige endringer av tiltakskostnadene. 12 Råmaterialet kan bestå av en eller flere typer husdyrgjødsel, hvor blant annet hønsegjødsel har et stort behov for væsketilførsel i behandlingsprosessen. Blautgjødsel av storfe og svin vil ikke trenge innblanding av vann. Overkapasiteten som er beregnet her må derfor sees på som et gjennomsnittlig behov for overkapasitet. 76

77 Driftskostnader Driftskostnader for biogassanlegget inkluderer transportkostnader for husdyrgjødsel og biogjødsel, arbeidskostnader knyttet til drift av anlegget, vedlikehold og elektrisitetsforbruk i anlegget, samt kostnader forbundet med rensing og oppgradering av biogassen. Transportkostnadene omfatter transport av husdyrgjødsel til biogassanlegg og transport av biogjødsel tilbake til bonden. Ved å ekskludere satelittlagre, og kun ha sentrallagring av biogjødsel ved biogassanlegget, forventes det at transportkostnadene vil øke fordi man i mindre grad vil kunne basere seg på samtransport 13 av husdyrgjødsel og biogjødsel. I tillegg vil det i snitt være nesten dobbelt så mye biogjødsel som den opprinnelige husdyrgjødselen, på grunn av innblandingen av væske i produksjonsprosessen. Vi vil her anta at samtransport er mulig for 50 % av husdyrgjødselen, og vi forutsetter at biogjødselen fraktes omtrent den samme gjennomsnittlige avstanden som husdyrgjødselen. Transportavstanden er satt til 10 km som, i henhold til Bioforsk-rapporten, er gjennomsnittavstanden fra biogassanlegg til gård, når 30 % av husdyrgjødselen skal utnyttes og med den forutsetning at antall og størrelse på anleggene er som presentert ovenfor. For å minimere transportkostnadene, er det nødvendig med en sentralisert løsning, hvor det benyttes store tankbiler med egnede fylle- og tappeegenskaper. Det vil si at i vår modell vil ikke bonden avlevere husdyrgjødselen ved biogassanlegget, men biogassprodusenten vil hente (eller organisere henting) ved den enkelte gården. Basert på spørreundersøkelsen har vi beregnet at den samfunnsøkonomiske transportkostnaden vil ligge i overkant av 1,3 kr/tonnkilometer 14. Den totale transportkostnaden blir da 243 millioner kroner årlig, hvorav 2/3 av dette vil tilfalle transport av biogjødsel. En mulighet for å redusere transportkostnadene for biogjødsel vil være å ha lagringsmuligheter for biogjødselen ved spredningsarealene (satelittlagre). Vi har fått innspill om at det vil koste omtrent kr for lagring av tonn biogjødsel, som betyr at investeringskostnadene i vårt tilfelle blir 3500 millioner kroner for lagring av 7 millioner tonn biogjødsel. Det vil si at årlige kapitalkostnader vil ligge i intervallet millioner kroner (levetid 10år-20år), som er mer enn det vi har estimert at det koster å frakte biogjødselen (ca. 160 millioner kroner). Etter våre beregninger er den transportintensive løsningen minst like kostnadseffektiv som løsningen med satelittlagre, så vi har valgt å kun inkludere førstnevnte videre i beregningene. Arbeidskostnadene er knyttet til drift av biogassanlegget. Bioforsk anslår i sin rapport at det kreves rundt 30 årsverk for å behandle 1 million tonn med husdyrgjødsel. Dette tilsvarer omtrent ett årsverk per fellesanlegg og to årsverk per industrianlegg. Vi har fått tilbakemelding på at dette muligens er et litt konservativt estimat, og har derfor valgt å oppjustere bemanningsbehovet til 40 årsverk per million tonn behandlet husdyrgjødsel, som tilsvarer nesten et halvt årsverk ekstra per anlegg. I tillegg har vi oppdatert lønnskostnadene til gjennomsnittslønnen for ansatte innen renovasjon, som var i overkant av kr i Totalt sett vil dette medføre arbeidskostnader på 68 millioner kroner. Det er ikke inkludert arbeidskostnader ved spredning av biogjødsel, da vi antar at arbeidet med spredning av biogjødsel erstatter arbeidet med spredning av husdyrgjødsel i referansesituasjonen. 13 Samtransport betyr her at biogjødselen fraktes til bonden, og husdyrgjødselen tilbake til anlegget, på samme tur. 14 Det er også forutsatt at omlag 20 % av bedriftsøkonomiske kostnader/priser vil være skatter og avgifter. Den bedriftsøkonomiske transportkostnaden vi har hentet fra spørreundersøkelsen er 1,6 kr/tonnkm. 77

78 Dette vil være en underestimering av kostnadene, siden det er flere tonn biogjødsel enn det er husdyrgjødsel. Vi har valgt å beholde Bioforsk-rapportens anslag på vedlikeholdskostnader og elektrisitet, da vi ikke har fått noen innvendinger på disse via spørreundersøkelsen. Elektrisitetsforbruket er satt til en sum tilsvarende 8 % av produsert mengde biogass, og det benyttes en kraftpris på 0,50 kr/kwh (inkl. nettleie, eksl. avgifter) 15. Årlige vedlikeholdskostnader er satt til 2 % av investeringskostnadene. Dette vil gi kostnader for elektrisitet og vedlikehold på henholdsvis 30 millioner og 127 millioner kroner per år. Oppgradering av gass er oppført som en tilleggskostnad på 13 øre per kwh (eksklusiv avgifter). Ikke alle bruksområder vil kreve at gassen er oppgradert, men i de verdikjedene vi ser på, har vi forutsatt at biogassen må oppgraderes til naturgasskvalitet. I denne modellen har vi dermed antatt at produksjon og oppgradering av biogassen skjer på samme sted, og at gassen selges ferdig oppgradert. Oppgraderingskostnadene vil i ligge på omtrent 93 millioner kroner årlig. De totale produksjonskostnadene for 740 GWh biogass produsert basert på husdyrgjødsel, summerer opp til 966 millioner kroner årlig. Som vist i figur 4.2 under er kapitalkostnadene den største utgiften (rundt 45 % av de totale utgiftene), mens transport av husdyrgjødsel og biogjødsel står for 25 % av kostnadene. Ved å inkludere verdien til biogjødselen og miljønytten av reduserte ammoniakkutslipp blir nettokostnaden 929 millioner kroner årlig, som tilsvarer 1,25 kr/kwh biogass. Fordeling av på de ulike nytte- og kostnadspostene vises i tabell 4.1 og figur 4.5. Reduksjoner av klimagassutslipp fra produksjonen er ikke inkludert i dette kostnadstallet. Utslippsreduksjonene vil allikevel bli ivaretatt ved at de inkluderes i verdikjedene i del 2. Samfunnsøkonomiske produksjonskostnader for 740 GWh biogass basert på husdyrgjødsel. Totalkostnad = 966 millioner kroner. 10 % 3 % 7 % 13 % 42 % Årlige kapitalkostnader Transport Arbeid Elektrisitet Vedlikehold Oppgradering 25 % Figur 4.2: Fordeling av de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene for biogass basert husdyrgjødsel. I tillegg vil produksjonen bidra med en reduksjon i klimagassutslipp tilsvarende tonn CO 2 -ekv. 15 Det er ikke antatt at biogassen benyttes til å produsere anleggets elektrisitet. 78

79 Produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall I denne analysen ser vi på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å produsere biogass basert på våtorganisk avfall (matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel, samt våtorganisk avfall fra industrien). Som beskrevet i kapittel 3, mener vi at det på kort sikt er realistisk å kunne produsere rundt 990 GWh biogass basert på våtorganisk avfall. Dette tilsvarer tonn avfall fordelt på ulike avfallsfraksjoner, som beskrevet i vedlegg 1. En liten del av dette potensialet blir allerede utnyttet i dag (rundt 63 GWh som vil si rundt 6 %), men for enkelthets skyld er det ikke tatt hensyn til dette i analysen. Det er ikke forventet at kostnad per produsert kwh vil endre seg i stor grad, selv om potensialet skulle være noe mindre enn anslått her. De ulike delene i denne produksjonskjeden som er tatt med i analysen er vist i figur 4.3 under. Våtorganisk avfall Transport til anlegg Forbehandling Biogassproduksjon Biogjødsel Oppgradert biogass Lagring ved anlegg Transport til spredningsareal Biogjødsel erstatter kunstgjødsel Figur 4.3: Skisse av modellen for produksjonskjeden for biogass basert på våtorganisk avfall som er benyttet i denne analysen. Dersom man ikke produserer biogass av våtorganisk avfall, vil alternative håndteringsløsninger være materialutnyttelse direkte til fôrproduksjon, kompostering med etterfølgende materialutnyttelse som jordforbedringsmiddel eller forbrenning med energiutnyttelse. Det er ikke ønskelig at biogassproduksjonen fortrenger fôrproduksjon, så denne delen av avfallet er fjernet i det realistiske potensialet. Vi har ikke inkludert kostnader knyttet til utsortering av avfall, noe som vil undervurdere kostnadene eller overvurdere potensialet. I referansesituasjonen har vi antatt at 80 % av det våtorganiske avfallet vil forbrennes og 20 % vil komposteres, i Norge. Antagelig vil denne fordelingen stemme godt for husholdningsavfall og liknende avfall, mens det er mer usikkerhet rundt hvordan de ulike fraksjonene fra industrien (som inngår i vårt potensiale) behandles i dag. Vi har ikke inkludert tapet av "biogjødselen" fra komposteringen i referansesituasjonen, noe som vil overvurdere nytten noe. Analysen bygger også på forutsetningen om at det er tilstrekkelig behandlingskapasitet for avfall i Norge og naboland til at det ikke er lønnsomt å bygge ut flere forbrenningsanlegg i Norge utover det som er under utbygging i dag. Det vil si at biogassanleggene ikke bygges i stedet for å bygge ut 79

80 forbrenningsanlegg, men i tillegg til eksisterende behandlingskapasitet. Det er inkludert en sideberegningen i slutten av av kapitlet kalt "Veiskilleanalyse", som illustrerer endringen i produksjonskostnadene hvis biogassanlegget kan fortrenge utbyggelse av forbrenningskapasitet i Norge, det vil si bygges i stedet for (utvidelser) forbrenningsanlegg. Nytteeffekter Gassutbyttet fra biogassbehandling av våtorganisk avfall er nesten 6 ganger høyere per tonn råmateriale enn for husdyrgjødsel. Totalt vil tonn våtorganisk avfall kunne produsere 990 GWh med biogass per år. Reduksjonen i utslipp av klimagasser ved produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall vil være betydelig mindre enn ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel. Det vil i referansesituasjonen være noe utslipp av klimagasser (metan og lystgass) ved kompostering og forbrenning av avfallet. Forbrenning og kompostering av våtorganisk avfall vil gi omtrent like store utslipp: 0,03 tonn CO 2 -ekv per tonn våtorganisk avfall. Utslipp fra selve biogassproduksjonen er så små at vi har valgt å se bort ifra disse utslippene (Avfall Norge, 2009). De fleste avfallsforbrenningsanleggene i Norge utnytter forbrenningsenergien til elektrisitetsproduksjon og/eller fjernvarmeleveranse. Når det våtorganisk avfallet ikke forbrennes, vil energiproduksjonen fra forbrenningsanleggene i utgangspunktet reduseres. Vi har forutsatt at energiproduksjonen i forbrenningsanleggene må opprettholdes, og at det dermed må brennes mer restavfall for å kompensere for energitapet man får ved å fjerne det våtorganiske avfallet. For å øke forbrenning av restavfall i Norge må man forhindre eksport av avfall (evt. importere avfall). Ved å flytte forbrenning fra for eksempel Sverige til Norge, vil norske utslipp øke og dermed motvirke effekten av utslippsreduksjonene i produksjonsleddet. Dersom CO 2 -utslipp fra transport av biogjødsel inkluderes, vil utslippsreduksjonen fra produksjon av 990 GWh med biogass basert på våtorganisk avfall bli tonn CO 2 -ekv, som vil si at utslippene øker relativt til referansesituasjonen. Biogjødselen som gjenstår etter produksjonen av biogass vil bidra til å øke den samfunnsøkonomiske nytten. Under forutsetning om at biogjødselen ikke inneholder forurensing i en slik grad at den ikke kan spres, vil spredning av biogjødselen tilføre jorden næringsstoffer som ikke ville blitt utnyttet ved forbrenning av avfallet. Gjødselverdien til biogjødselen er verdsatt basert på innholdet av nitrogen og fosfor som tilføres jorden ved spredning på jordbruksarealer. Totalt utgjør den samlede gjødselverdien for biogjødselen basert på våtorganisk avfall 61 millioner kroner årlig. Biogjødselen har også en indirekte verdi ved at den reduserer behovet for produksjon av kunstgjødsel, som medfører reduksjon av klimagassutslipp. Basert på nitrogeninnholdet er det estimert at biogjødselen vil fortrenge kunstgjødselproduksjon tilsvarende omtrent CO 2 -ekv. Det vil si at den samlede utslippsreduksjon ved produksjon av biogass basert på tonn våtorganisk avfall vil være: 80

81 Utslippsøkning ved produksjon av biogass reduserte utslipp fra spart mineralgjødsel = = tonn CO 2 -ekv. Det vil si at produksjonen av biogass basert på våtorganisk avfall isolert sett øker utslippet av klimagasser. Som vi viser i del 2 om verdikjeder, oppveies dette når biogassen anvendes som drivstoff og dermed erstatter fossil diesel. Kostnader Investeringer Investeringskostnadene for anlegg som skal behandle våtorganisk avfall er beregnet på basis av investeringskostnadene ved anleggene til Lindum og EGE. Begge disse har forbehandlingsanlegg tilknyttet biogassanleggene, som vi antar er inkludert i investeringskostnadene. Vi forutsetter også at disse kostnadene inkluderer lagringsmuligheter for våtorganisk avfall og biogjødsel tilknyttet selve biogassanlegget. Gjennomsnittlig investeringskostnad for de to anleggene, oppskalert til tonn avfall, gir en årlig kapitalkostnad på 354 millioner kroner, for hele potensialet. Dette tilsvarer 16 anlegg som hver kan behandle tonn våtorganisk avfall per år 17. Driftskostnader De samfunnsøkonomiske driftskostnadene vil være utgifter knyttet til arbeid, elektrisitet og vedlikehold som overstiger tilsvarende kostnader ved forbrenning og kompostering; det vil si merkostnader sammenlignet med forbrenning og kompostering. Vi har valgt en svært enkel tilnærming ved å anta at driftsutgiftene per tonn behandlet våtorganisk materiale vil være tilnærmet lik for biogass som i referansesituasjonen med noe forbrenning og noe kompostering. Antagelig vil det være noe lavere utgifter ved å drifte et biogassanlegg, så denne metoden vil kunne overvurdere kostnadene noe. I referansesituasjonen ville det våtorganiske avfallet ha blitt transportert til et behandlingssted, for eksempel et forbrenningsanlegg. Vi forutsetter at avstanden til biogassanleggene i snitt vil være like stor som for de andre behandlingsstedene, slik at transport av avfall til biogassanlegget ikke medfører en samfunnsøkonomisk (mer)kostnad. I motsetning til produksjon basert på husdyrgjødsel, kan vi ikke forutsette samtransport av råmateriale og biogjødsel. Det er derfor knyttet en større kostnad til transport av biogjødsel i dette tilfellet. Hvis biogassanleggene i tillegg legges i nærheten av byer, hvor tilgangen på råmaterialet er stor, vil dette typisk medføre større avstander til passende spredningsarealer. Vi har derfor antatt at den gjennomsnittlige avstanden for biogjødsel basert på våtorganisk avfall til spredningsarealene vil være dobbelt så stor som i tilfellet med husdyrgjødsel. Biogjødselen er anslått å være cirka 2,5 ganger tyngre enn det opprinnelige våtorganiske avfallet (Avfall Norge, 2009). Årsaken til dette er at det blandes inn væske i behandlingsprosessen, som for husdyrgjødsel. Basert på disse forutsetningene er kostnadene for transport av biogjødsel beregnet til 118 millioner kroner årlig. 16 Avrunding fører til at summeringen ikke stemmer. De faktiske tallene er = Det vil også innblandes væske i produksjonsprosessen for våtorganisk avfall, men kapasiteten er oppgitt i tonn råmateriale og ikke den faktisk hydrauliske kapasiteten som det opereres med for husdyrgjødselanlegg. 81

82 Samlet produksjonskostnad for behandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg vil summeres opp til 591 millioner kroner årlig. Fordelingen på ulike innsatsfaktorer er vist i figur 4.4 under. Hvis man trekker fra gjødselverdien til biogjødselen, reduseres kostnadene, og netto produksjonskostnad blir 534 millioner kroner årlig, som tilsvarer 54 øre per kwh. Inndeling på de ulike kostnad- og nyttepostene vises i tabell 4.1 og figur 4.5. Dette gir en samfunnsøkonomisk behandlingskostnad på 610 kr/tonn våtorganisk avfall. Som man kan se i figur 4.4 og 4.5 er kapitalkostnadene den helt klart største utgiften. CO 2 -utslippene fra produksjonsleddet er ikke inkludert i disse kostnadstallene. Utslippene blir likevel ivaretatt ved at de inkluderes i verdikjedene i del 2 av analysen. Samfunnsøkonomiske produksjonskostnader for 990 GWh biogass basert på våtorganisk avfall. Totalkostnad = 591 millioner kroner. 21 % 20 % 59 % Årlige kapitalkostnader Transport Oppgradering Figur 4.4: Fordeling av de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene for biogass basert på våtorganisk avfall. I tillegg vil produksjonen øke klimagassutslippene med 7000 tonn CO 2 -ekv. Oppsummering - produksjon Den samfunnsøkonomiske analysen av biogassproduksjon viser at det er stor variasjon i de samfunnsøkonomiske kostnadene ved produksjon basert på de to ulike substratene. Netto produksjonskostnad per kwh biogass er over dobbelt så høy når man benytter husdyrgjødsel (1,25 kr/kwh) sammenlignet med å bruke våtorganisk avfall (0,54 kr/kwh), mens kostnaden for å utløse hele potensialet vil ligge i mellom disse (0,84 kr/kwh). I figur 4.5 er kostnaden delt på de ulike innsatsfaktorene for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Som man kan se her er det en viss forskjell i kapitalkostnadene (i kr/kwh produsert), men hovedforskjellen utgjøres av at alle driftskostnadene for anlegget er regnet med for husdyrgjødsel (transport, arbeid, elektrisitet og vedlikehold), men ikke for avfall. Som beskrevet over er dette i hovedsak fordi avfall i referansesituasjonen blir behandlet i et forbrenningseller komposteringsanlegg som har tilsvarende driftskostnader som biogassanlegget, slik at alternativkostnaden ved behandling i biogassanlegg blir relativt billigere. Siden referansesituasjonen for husdyrgjødsel er at man ikke trenger å drifte et behandlingsanlegg, blir alle driftskostnader regnet som merkostnader. I tillegg vil biogjødselen ha en høyere verdi når våtorganisk avfall benyttes i 82

83 biogassproduksjonen, fordi i referansetilfellet vil 80 % av avfallet gått til forbrenning hvor næringsstoffene ville blitt deponert sammen med asken. Ved biogassproduksjon tilgjengeliggjøres disse næringsstoffene ved at biogjødselen spres. kr/kwh Samfunnsøkonomisk netto produksjonskostnad i kr per kwh for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall 1,25 Kostnader: Arbeid Vedlikehold Elektrisitet Oppgradering Transport Årlige kapitalkostnader ,54 Inntekter: Redusert mineralgjødselbruk Redusert utslipp av NH 3 Netto: Produksjonskostnad 0.0 Kostnad Inntekt Netto Kostnad Inntekt Netto Husdyrgjødsel Våtorganisk avfall Figur 4.5: Samfunnsøkonomisk kostnad og nytte ved produksjon av biogass i kroner per kwh. Reduksjon/økning i klimagassutslipp er ikke inkludert. Disse kostnadstallene vil likevel ikke gi det fulle bildet, siden reduksjon/utslipp av klimagasser ikke er verdsatt i kroner og trukket fra kostnadene. Sammenlikner man reduserte utslippene i produksjonstiltakene, vil biogass basert på husdyrgjødsel komme adskillig bedre ut. Biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall vil medføre en marginal utslippsøkning på 7000 CO 2 - ekv, mens produksjon basert på husdyrgjødsel gir en utslippsreduksjon tilsvarende CO 2 -ekv. Det bør her bemerkes at produksjonstiltaket ikke inkluderer noen anvendelser av biogassen, som vil bidra til hovedandelen av utslippsreduksjonene i verdikjedene. Anvendelser og utslippseffekter vil bli inkludert i verdikjedene som presenteres i del 2. Som nevnt tidligere vil det være deler av potensialet som er mer tilgjengelig, og har lavere produksjonskostnader enn oppgitt her. På tilsvarende måte vil deler av potensialet ha høyere kostnader. Ved å utløse en mindre andel av potensialet kan man velge å iverksette kun de rimeligste løsningene, som betyr at kostnaden per kwh vil gå ned. Sambehandling av råstoffene vil høyst sannsynlig ha produksjonskostnader som ligger et sted i mellom de to separatbehandlingskostnadene. Et noe høyere gassutbytte fra sambehandling vil isolert sett føre til at totalpotensialet (antall GWh) vil øke og kostnad per kwh vil reduseres i forhold til å utløse hele potensialet ved separatbehandling av de to substratene. Generelt sett vil lønnsomheten 83

84 ved sambehandling øke, dess høyere andel våtorganisk avfall. Sistnevnte kommer ikke av sambehandlingseffekter, men følger av at biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall er mer lønnsom enn produksjon basert på husdyrgjødsel. Hvilke substrat det er best å satse på i biogassproduksjon, vil avhenge av hva som er målsetningen med produksjonen. Vi har derfor valgt å inkludere begge produksjonstiltakene i verdikjedene som presenteres i del 2. Tabell 4.1: Samfunnsøkonomiske kostnader og nytteeffekter for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Reduksjon/økning i utslipp av klimagasser er ikke inkludert. Samfunnsøkonomiske kostnader og nytteeffekter Husdyrgjødsel Våtorganisk avfall Totalt potensiale (mill.kr) (mill. kr) (mill. kr) Investeringer Årlige kapitalkostnader Årlige driftskostnader Transport Arbeid Elektrisitet Vedlikehold Oppgradering Årlig spart mineralgjødsel Årlig verdi av reduserte NH 3 -utslipp Årlige netto kostnader Årlig gassmengde produsert (GWh) Merkostnad biogass (kr/kwh) 1,25 0,54 0,84 Ikke-kvantiserte effekter Det er flere effekter som ikke er tallfestet, men som likevel bør tas med i vurderingen. Blant annet er det en del nytteeffekter ved bruk av biogjødsel som ikke har blitt fanget opp. Når husdyrgjødsel, spesielt de lett nedbrytbare komponenter, brytes ned i jorda, brukes mye oksygen og det skapes oksygenfattige forhold som bidrar til lystgassutslipp. God tilgang på lett nedbrytbare karbohydrater forsterker også prosesser som reduserer nitrat til lystgass. Siden biogjødsel vil ha et lavere innhold av lett nedbrytbart materiale enn husdyrgjødsel, vil bruk av biogjødsel som erstatning for husdyrgjødsel føre til mindre oksygenforbruk i jorda og dermed kunne gi lavere lystgassutslipp. I tillegg vil biogjødselen ha en positiv effekt på jordkvalitet og avrenning samt utgjøre et stabilt karbonlager som dermed også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Utelatelsen av disse effektene kan føre til en undervurdering av biogjødselens faktiske verdi, og dermed en overvurdering av netto produksjonskostnader (spesielt for biogjødsel basert på husdyrgjødsel). På den andre siden vil deler av biogjødselen fra biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall være for forurenset til å kunne 84

85 utnyttes til jordforbedringsmiddel. I tillegg har vi ikke trukket fra gjødselverdien til biogjødselen fra kompostering i referansescenrioet, da denne ikke verdsatt eller inkludert i analysen. Disse effektene trekker i retning av at samlet verdi for biogjødsel fra produksjon basert på avfall er overvurdert. Hvilke av disse effektene som er størst er vanskelig å vurdere. Det er også andre effekter det er vanskelig å fange opp i denne typen beregninger. For eksempel vil sysselsetting være en typisk effekt som utelates 18. Hvis man plasserer biogassanlegg i distriktene vil dette kunne føre til flere arbeidsplasser i disse områdene. Effekten dette har for samfunnet som helhet, er likevel ikke opplagt. Hvis arbeidsplasser ved biogassanlegg trekker folk fra byer til distriktene, vil dette ha en distriktspolitisk betydning. Den samfunnsøkonomiske betydningen vil derimot avhenge av om denne restruktureringen av humankapital vil føre til økt produktivitet. For at dette skal være tilfellet må arbeiderne som starter å jobbe i biogassanleggene være arbeidsledige eller ansatt i mindre produktive jobber i referansescenarioet uten biogassanlegg. Det er derfor høyst usikkert om arbeidsplassene i biogassanleggene vil ha positiv, negativ eller nøytral effekt på sysselsetting og produktivitet. Det er også ofte diskusjoner rundt ringvirkninger fra nyetablering av næringsvirksomhet, og da spesielt i distriktene. Sysselsetting er allerede diskutert, men biogassanleggene vil også føre til økt etterspørsel etter bygg- og anleggsprodukter, transporttjenester, teknologikunnskap med mer. For å finne den faktiske verdien for samfunnet ved slike ringvirkninger er det nødvendig å gå igjennom en tilsvarende øvelse som ble gjort for sysselsetting. Man vil typisk ende opp med en liknende konklusjon, det vil si at det er svært vanskelig å si om disse effektene vil bidra med en merverdi for samfunnet, når man sammenlikner ressursbruken opp mot referansescenarioet. Modellen vi skisserer, med lagringsplass for både husdyrgjødsel og biogjødsel ved biogassanlegget, vil kunne redusere lagringsbehovet for husdyrgjødselen hos bonden. Ved knapphet i lagringskapasitet kan dette spare bonden for en del utgifter, og dermed øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel. Til slutt bør det presiseres at overføring av inntekter fra forbrenning- og kompostanlegg til biogassanlegg ikke regnes som en kostnad, men en fordelingseffekt. I referansesituasjonen er det forbrennings- og komposteringsanleggene som mottar en gate-fee for å ta imot avfallet. Ved biogassproduksjonen er det biogassanlegget som mottar gate-fee'en istedenfor. Det vil si at den fulle inntekten biogassanleggene får via gate-fee'en, vil gi en tilsvarende reduksjon i inntekten til behandlingsanleggene (kompost eller forbrenning) som ville behandlet avfallet i referansesituasjonen, slik at den samfunnsøkonomiske kostnaden/-inntekten blir null. Denne gjennomgangen av ikke-kvantiserte effekter er ikke uttømmende, så det kan være andre effekter vi ikke har beskrevet her. 18 Ifølge finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser er hovedregelen at sysselsettingseffekter ikke skal inkluderes. 85

86 Del 2 - Verdikjeder Vi vil her se på den samfunnsøkonomiske effekten av produksjon og utnyttelse av biogass i to av verdikjedene som er beskrevet i verdikjederapporten (Klif, TA 2704/2011): bruk av biogass i busser/flåtekjøretøy og innmating av biogass i naturgassnettet i Rogaland. Kostnader og utslipp knyttet til produksjonen av biogass vil bli inkludert i brukstiltakene, slik at hele verdikjeden blir representert i hvert tiltak. Etter innspill fra etater og bransjeaktører er det klart at drivstoff er det mest aktuelle bruksområdet for biogass, i tillegg utnyttelse via gassnettet på Rogaland. Dette sammenfaller med våre egne vurderinger (se kapittel 1). Vi har derfor valgt å kun tallfeste disse to verdikjedene. I verdikjedene er det kun inkludert investering og generell drift av distribusjonssystemet, men ikke driftskostnader ved selve transporten av gassen. Årsaken til dette er at i referansescenarioet vil det være nødvendig å transportere både diesel og naturgass til utsalgsstedene. Vi har derfor gjort en grov antagelse om at kostnadene ved transport av diesel eller naturgass er sammenliknbare med kostnadene ved å transportere biogass, slik at selve transporten ikke innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad. For naturgass er dette trolig en grei antagelse, mens sammenlikningen med transport av diesel er mindre opplagt. En gitt energimengde gass tar mye mer plass enn tilsvarende energimengde diesel, som betyr at tankbilene kjører flere turer frem og tilbake mellom produksjonsanlegg og utsalgssted med biogassen. På den andre siden er det forventet at petroleumsprodukter i snitt må fraktes betydelig lenger enn gjennomsnittet for biogass, som kan oppveie for forskjellen i energitetthet. Det er derfor vanskelig å anslå om transportkostnadene er over- eller underestimert i denne analysen. Verdikjede - biogassbusser I denne verdikjeden ser vi på anvendelsen av biogass som drivstoff i busser. Som beskrevet i kapittel 1 er anvendelsen i flåtekjøretøy på kort sikt enklere og rimeligere enn anvendelsen i personbiler siden det krever mindre infrastruktur. Busser er valgt ut som et eksempel på flåtekjøretøy, men kostnaden ved anvendelsen i andre tunge kjøretøy i flåtedrift antas å være sammenlignbare. Siden gassdrift reduserer utslipp av lokal luftforurensning sammenlignet med dieseldrift, og det er hovedsakelig i tettbebygde strøk at en reduksjon av luftforurensningen vil ha en stor nytteverdi, har vi valgt å konsentrere oss om bybusser i denne analysen. Verdikjeden viser altså utslippsreduksjoner og kostnader ved å anvende biogass i bybusser, som et substitutt for dieselbusser. Vi har forutsatt at bussene som kjøpes ikke fortrenger eksisterende kapital, men erstatter nyinnkjøp av dieselbusser. Med andre ord er referansesituasjonen at busselskapene kjøper inn nye dieselbusser, som har et lavere utslipp av komponenter som bidrar til lokal luftforurensing enn eldre dieselbusser. Vi ser her på to verdikjeder, der biogassen i den ene er produsert av husdyrgjødsel, mens produksjonen i den andre verdikjeden er basert på våtorganisk avfall. I begge verdikjedene anvendes biogassen som drivstoff. Vi har valgt å vise begge verdikjedene for å illustrere spennet i kostnadseffektivitet mellom husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. I tillegg illustrerer vi hva kostnadene blir hvis hele potensialet utløses, det vil si både separatbehandling av husdyrgjødsel og av 86

87 våtorganisk avfall. Begge verdikjedene viser kostnader og utslippsreduksjoner for hele potensialet av de to substratene, men dette kan enkelt endres ved en lineær nedskalering 19. Kostnadseffektiviteten vil da være uavhengig av størrelsen på tiltaket. Nytteeffekter Nytteeffektene ved produksjon av biogass er beskrevet i underkapitlene presentert ovenfor. Som beskrevet vil produksjonen basert på husdyrgjødsel føre til en CO 2 -reduksjon på tonn CO 2 - ekv, gitt at hele potensialet utløses. Produksjon basert på våtorganisk avfall medfører økte utslipp tilsvarende tonn CO 2 -ekv for hele potensialet. I tillegg vil det være en nytteverdi knyttet til reduksjon av ammoniakk og næringsinnhold i biogjødselen, som er verdsatt og trukket fra produksjonskostnadene. Reduksjonen i utslipp av klimagasser fra anvendelse vil stamme fra erstatning av diesel med biogass. Størrelsen på denne reduksjonen vil avhenge av produsert mengde biogass, og differansen i energiforbruk mellom diesel- og gassbusser. Per i dag er dieselbusser mer energieffektive enn gassbusser, slik at man trenger 1,25 GWh med gass for å erstatte 1 GWh med diesel. I tillegg har gassdrevne kjøretøy små lekkasjer av metan fra motoren. Disse utslippene vil oppveie noe av reduksjonen i klimagassutslipp, men effekten er relativt liten. For biogass produsert av husdyrgjødsel (740GWh) vil reduksjon av CO 2 -utslippene fra substitusjon av diesel, inkludert et økt metanutslipp fra motor, være tonn CO 2 -ekv. For biogass produsert av våtorganisk avfall (990 GWh) vil substitusjon bidra med utslippsreduksjoner tilsvarende tonn CO 2 -ekv. Klimagassutslippene for hele verdikjeden ved produksjon basert på husdyrgjødsel er da gitt ved: Reduserte metan- og lystgassutslipp fra produksjon + reduserte utslipp fra anvendelse = = tonn CO 2 -ekv. Verdikjeden hvor husdyrgjødsel benyttes i produksjonen gir: Utslippsøkning ved produksjon av biogass + reduserte utslipp fra anvendelse = = tonn CO 2 -ekv Fordelingen av utslippene igjennom verdikjedene vises mer detaljert i figur 4.8. Ved å utløse hele det realistiske potensialet kan man dermed få en samlet reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende tonn CO 2 -ekv. Av den totale utslippsreduksjonen vil rundt 29 % stamme fra produksjonsleddet, mens nesten 71 % av reduksjonen skyldes erstatningen av diesel med biogass, som vist i figur 4.6. En annen fordel ved å benytte biogass i bybusser er at man kan redusere lokal luftforurensing, spesielt nivåene av NO X og svevestøv (PM10). Helse- og miljøverdien ved en slik reduksjon vil avhenge sterkt av hvor reduksjonen skjer. Siden nytten, men også potensialet for utskifting av busser, er størst i de store byene i Norge, har vi forutsatt at tiltakene iverksettes i større norske byer. NO X -utslippet fra gassbussen avhenger av motortypen: støkiometriske motorer gir veldig lave NO X - utslipp, mens motorer der det benyttes lite drivstoff i forhold til mengden luft (lean forbrenning) vil 19 Kostnadsfunksjonene vil høyst sannsynlig ikke være lineære, men en lineær skalering vil likevel kunne være en god tilnærming til de faktiske kostnadstallene. 87

88 gi utslipp som tilsvarer utslipp fra dieselmotorer (se også figur 1.5). Transportøkonomisk institutt anslår at en gjennomsnittlig gassbuss vil redusere NO X -utslippene med 50 % i forhold til en dieselbuss 20. Samtidig reduseres PM10-utslippet med rundt 80 %. Den reduserte luftforurensingen er verdsatt til 175 millioner kroner per år for gassmengden fra husdyrgjødsel (740 GWh) og 232 millioner kroner per år for gassmengden fra våtorganisk avfall (990 GWh). Til sammen gir dette en nytteverdi på grunn av forbedret luftkvalitet nesten 408 millioner kroner per år. Potensiale for utslippsreduksjon ved produksjon og anvendelse av biogass i bybusser fordelt på råstoff. Total utslippsreduksjon = tonn CO 2 -ekv. 39 % 61 % Husdyrgjødsel Våtorganisk avfall Figur 4.6: Fordeling av utslippsreduksjoner ved produksjon og anvendelse av biogass i bybusser, fordelt på råstoff. Kostnader For å kunne benytte biogassen i busser kreves det at gassen komprimeres. Kostnader knyttet til oppgradering av biogassen har vi inkludert i produksjonskostnadene for biogass, mens vi har valgt å legge kostnadene ved komprimering til anvendelsesdelen, da ikke alle bruksområdene krever at gassen er komprimert. Komprimeringskostnaden er hentet direkte fra Klifs verdikjederapport (Klif, 2011), og har deretter blitt verifisert igjennom spørreundersøkelsen. Etter å ha fjernet avgiftene blir den samfunnsøkonomiske kostnaden for komprimering 5 øre per kwh. I gjennomsnitt kjører en bybuss km per år. Gassbusser bruker i snitt 25 % mer energi enn dieselbusser, som medfører at man ikke får erstattet tilsvarende energimengde i diesel som gassmengden man benytter. Det vil si at hvis man benytter 1,25 kwh med biogass i en gassbuss, kan man kun erstatte 1 kwh med diesel. Med et energiforbruk på 5,0 Sm 3 gass per kilometer vil det dermed kreves i underkant av 3000 gassbusser for å utnytte 740 GWh med biogass og 4000 gassbusser for å utnytte 990 GWh med biogass, som gir i underkant av 7000 busser for hele potensialet. Merkostnaden ved innkjøp av en biogassbuss i forhold til en dieselbuss er omtrent kr uten avgifter per buss. Det er antatt at de resterende driftskostnadene (eksl. drivstoffutgifter) 20 Basert på en underliggende antagelse om at gassbussene har støkiometriske motorer. 88

89 for gassbusser er tilnærmet lik de tilsvarende kostnadene for dieselbusser, som vil si at merkostnaden ved drift kun er gitt ved forskjellen i drivstoffkostnader. Ved å benytte biogass vil man spare utgifter knyttet til innkjøp av diesel. Dette vil medføre en samlet årlig kostnadsreduksjon på 340 millioner kroner for biogass basert på husdyrgjødsel (740GWh) og 451 millioner kroner produksjon våtorganisk avfall (990GWh). Samlet gir dette en utgiftsreduksjon på = 791 millioner kroner, hvis hele det realistiske potensialet realiseres. I tillegg til bussene må det investeres i et distribusjonssystem for biogassen, med gassbeholdere (flak) og tankstasjoner med tilhørende backupsystem for å sikre driftsstabilitet. Det antas at et backupanlegg kan sikre driften av 2 tankstasjoner, og at 2 tankstasjoner kan betjene 150 busser. I tillegg vil et slikt system kreve 10 flak, for å kunne transportere biogassen fra produksjonsanleggene til tankstasjonene. Oppskaleres dette til hele potensialet (omtrent 7000busser) tilsvarer dette en investering på 2079 millioner kroner. Den årlige merkostnaden for drift av distribusjonssystemet er antatt å være 6,5 % av investeringskostnaden. Kostnader for selve transporten av gassen fra anlegget til fyllestasjonene er antatt å være sammenliknbare med tilsvarende transportkostnader for diesel til fyllestasjonen, slik at dette ikke innebærer en samfunnsøkonomisk merkostnad. Totalt sett vil de samfunnsøkonomiske kapital- og driftskostnader for distribusjonssystemet og biogassbussene summeres til = 560 millioner kroner årlig, for å utnytte hele potensialet. Nettokostnaden for produksjon og anvendelse av biogassen består av (produksjonskostnadene for biogassen) + (økte utgifter knyttet til bruken av biogass i busser) (reduserte utgifter på grunn av redusert luftforurensning og redusert dieselbruk). For hele potensialet er nettokostnaden 914 millioner kroner. Dette gir en utslippsreduksjon på tonn CO 2 -ekv. Kostnadseffektiviteten for hele potensialet blir dermed kr/tonn CO 2 -ekv. På grunn av svært ulikt gassutbytte er det stor forskjell på produksjonskostnaden når det benyttes husdyrgjødsel og våtorganisk avfall i produksjonen. Denne forskjellen videreføres inn i verdikjedene. Verdikjeden som benytter husdyrgjødsel i produksjonen gir en tiltakspris på 2300 kr/tonn CO 2 -ekv og våtorganisk avfall gir en tiltakspris på kr/tonn CO 2 -ekv. Detaljert oversikt over kostnader og nytteeffekter samt fordelingen av disse igjennom verdikjedene illustreres i tabellene og figur under. 89

90 Tabell 4.2: Kostnader og nytteeffekter i verdikjeden for produksjon basert på husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser. Husdyrgjødsel: 740 GWh/år anvendt i bybusser. Verdikjede: produksjon basert på husdyrgjødsel, anvendt i bybuss. Kostnader Reduserte klimagassutslipp (mill. kr/år) (tonn CO 2 -ekv/år) Produksjonskostnad Komprimering til CBG 38 Anvendelse - Investering- og driftskostnader 241 Årlig kapitalkostnad buss 96 Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup 70 Årlig kapitalkostnad flak 16 Drift tankanlegg og backup 58 Metanutslipp fra motor Redusert dieselbruk Reduksjon av NO X og PM Totalt Kostnadseffektivitet (kr/tonn CO 2 -ekv) Tabell 4.3: Kostnader og nytteeffekter i verdikjeden for produksjon basert på våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser. Våtorganisk avfall: 990 GWh/år anvendt i bybusser. Verdikjede: produksjon basert på våtorganisk avfall, anvendt i bybuss. Kostnader Reduserte klimagassutslipp (mill. kr/år) (tonn CO 2 -ekv/år) Produksjonskostnad Komprimering til CBG 50 Anvendelse - Investering- og driftskostnader 319 Årlig kapitalkostnad buss 128 Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup 93 Årlig kapitalkostnad flak 21 Drift tankanlegg og backup 77 Metanutslipp fra motor Redusert dieselbruk Reduksjon av NO X og PM Totalt Kostnadseffektivitet (kr/tonn CO 2 -ekv)

91 Tabell 4.4: Kostnader i verdikjeden for biogass produsert fra både husdyrgjødsel og våtorganisk avfall og anvendelse i buss Hele potensialet: 1730 GWh/år anvendt i buss. Verdikjede: biogass produsert fra både husdyr-gjødsel og våtorganisk avfall, anvendt i buss. Kostnader Reduserte klimagassutslipp (mill. kr/år) (tonn CO 2 -ekv/år) Produksjon Komprimering til CBG 88 Anvendelse - Investering- og driftskostnader 560 Årlig kapitalkostnad buss 224 Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup 163 Årlig kapitalkostnad flak 37 Drift tankanlegg og backup 135 Metanutslipp fra motor Redusert dieselbruk Reduksjon av NO X og PM Totalt Kostnadseffektivitet (kr/tonn CO 2 -ekv)

92 Verdikjede - produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel, anvendt i bybusser. kr/tonn CO 2 -ekv Oppgradering Vedlikehold Elektrisitet Arbeid Transport Årlig kapitalkostnad Produksjonskostnad Reduserte NH 3 -utslipp Redusert mineralgjødsel bruk Drift tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad flak Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad buss Komprimering Tiltakskostnad kr/kwh Reduksjon av NOx og PM10 Redusert dieselbruk Kostnader Inntekter Netto Kostnader Inntekter Netto Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel Anvendelse i bybusser 0.00 Figur 4.7: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser igjennom verdikjeden, for produksjon basert på husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser. Hver søyle viser kostnader/besparelser delt på total utslippsreduksjon. % 100 Utslippsreduksjon ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser. Total utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekv/år Produksjon Redusert mineralgjødselbruk Netto utslippsreduksjon ved produksjon Metanutslipp fra motor Erstatning av diesel Total utslippsreduksjon Produksjon Anvendelse Figur 4.8: Fordeling av utslipp igjennom verdikjeden, som andel av total utslippsreduksjon. 92

93 Verdikjede - produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall, anvendt i bybusser. kr/tonn CO 2 -ekv Drift tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad flak Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad buss Komprimering kr/kwh Arbeid Transport Årlig kapitalkostnad Produksjonskostnad Redusert mineralgjødsel bruk Tiltakskostnad Reduksjon av NOx og PM10 Redusert dieselbruk Kostnader Inntekter Netto Kostnader Inntekter Netto Biogassproduksjon fra våtorganisk avfall Anvendelse i bybusser 0.00 Figur 4.9: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser igjennom verdikjeden, for produksjon basert på våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser. Hver søyle viser kostnader/besparelser delt på total utslippsreduksjon. % 100 Utslippsreduksjon ved produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser. Total utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekv/år Produksjon Redusert mineralgjødselbruk Netto utslippsreduksjon ved produksjon Metanutslipp fra motor Erstatning av diesel Total utslippsreduksjon Produksjon Anvendelse Figur 4.10: Fordeling av utslipp igjennom verdikjeden, som andel av total utslippsreduksjon. 93

94 Verdikjede - Gassnettet i Rogaland I Rogaland er det en eksisterende infrastruktur for transport av naturgass via rør. En mulig anvendelse for biogass vil derfor være å erstatte fossil gass med biogass i dette rørnettet. Et annet alternativ til verdikjeden som vi beskriver her, er produksjon av biogassen på gårdene og innmating av rågassen i et rågassnettverk. Biogassen oppgraderes så sentralt før innmating i naturgassnettet. Dette kan være et mulig alternativ på Jæren. I vedlegg 5 presenteres et slikt case, skrevet av Lyse. Det er gunstig å plassere biogassanlegg for husdyrgjødsel i Rogaland, på grunn av den store husdyrtettheten, mens det er mindre tilgang på våtorganisk avfall. Vi har derfor valgt å utelate separatbehandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg fra denne verdikjeden. I stedet benytter vi et slags sambehandlingstiltak (utredet i Klifs verdikjederapport i 2011), hvor vi forutsetter et 1:18 vektforhold mellom våtorganisk avfall og husdyrgjødsel. I Klifs verdikjederapport ble 30 % av husdyrgjødselen i Rogaland benyttet som potensiale, mens vi har her oppskalert dette til rundt 100 % av husdyrgjødselet i Rogaland (500 GWh). Kostnadene og gassutbyttet reflekterer ikke et reelt sambehandlingstiltak, men er en kombinasjon av kostnadene ved separatbehandling av de to substratene. Vi ser altså på to ulike produksjonsmuligheter: biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og biogassproduksjon basert på behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall (18:1 forhold). Begge produksjonstiltakene er skalert til å produsere 500 GWh for å reflektere råstofftilgangen i området, samtidig som sammenlikning av kostnader og utslippsreduksjoner blir enklere når energimengden er lik. Produksjonskostnadene blir da 537 millioner og 624 millioner årlig for hhv. sambehandling av husdyrgjødsel med våtorganisk avfall og separatbehandling av husdyrgjødsel. Nytteeffekter Klimagassreduksjonene vil være noe mindre ved innmating av biogassen i naturgassnettet sammenlignet med anvendelse i kjøretøy, fordi tiltaket er mindre (færre GWh). I tillegg får man en større reduksjon i klimagassutslipp ved å redusere dieselforbruket med 1 GWh, sammenliknet med å redusere naturgassforbruket med 1 GWh. Men fordi gassbussene er mindre energieffektive enn dieselbussene, vil man erstatte færre GWh med diesel enn det man kan med substitusjon av naturgass. Disse effektene trekker i hver sin retning slik at man ender opp med at CO 2 -reduksjon per GWh er omtrent like stor (for bybusser og gassnettet i Rogaland), hvis man sammenlikner verdikjedene som benytter separatbehandling av husdyrgjødsel. Reduksjonen i klimagassutslipp fra å benytte 500 GWh med biogass som substitutt for naturgass i gassnettet i Rogaland er i størrelsesorden tonn CO 2 -ekv årlig for separatbehandling av husdyrgjødsel, og tonn CO 2 -ekv ved sambehandling. Reduksjonen av klimagassutslipp er noe lavere for sambehandling siden det hovedsakelig er husdyrgjødselen som bidrar til utslippsreduksjonene i produksjonsleddet tonn CO 2 -ekv av utslippsreduksjonen kommer fra substitusjon av naturgass, i begge tilfeller. På samme måte som for busstiltaket vil det være en nytteeffekt/kostnadsreduksjon ved å redusere innkjøpet av naturgass. Den samfunnsøkonomiske verdien av å redusere naturgasskjøp med 500 GWh er 139 millioner. 94

95 Kostnader Den store fordelen med å anvende biogassen via gassnettet i Rogaland, er at infrastrukturen til distribusjonssystemet allerede er tilstede. Det betyr at kostnadene vil bli betydelig lavere enn hvis man var nødt til å investere i gassnettet i tillegg. De samfunnsøkonomiske merkostnadene lander på 485 millioner kroner og 398 millioner kroner for hhv separatbehandling av husdyrgjødsel og sambehandling av husdyrgjødsel med våtorganisk avfall.. De tilsvarende kostnadsbrøkene er 2200 kroner per tonn CO 2 -ekv og 2400 kr/tonn CO 2 -ekv. Detaljert oversikt over kostnader og nytteeffekter kan ses i tabellene 4.5 og 4.6 under. Tabell 4.5: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser i verdikjeden for biogass basert på husdyrgjødsel og innmating av biogassen på gassnettet i Rogaland. Verdikjede: innmating av 500 GWh/år biogass fra husdyrgjødsel. Kostnader Reduserte klimagassutslipp (mill. kr/år) (tonn CO 2 -ekv/år) Produksjon Spart innkjøp av naturgass Merkostnad biogass Kostnadseffektivitet (kr/tonn CO 2 -ekv) Tabell 4.6: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser i verdikjeden for biogass basert på sambehandling (1:18) og innmating av biogassen på gassnettet i Rogaland. Verdikjede: innmating av 500 GWh/år biogass fra sambehandling (1:18). Kostnader Reduserte klimagassutslipp (mill. kr/år) (tonn CO 2 -ekv/år) Produksjon Spart innkjøp av naturgass Merkostnad biogass Kostnadseffektivitet (kr/tonn CO 2 -ekv) Oppsummering verdikjeder Verdikjedene presentert her skal gi et helhetlig bilde av kostnader og nytteeffekter når man produserer biogassen basert på ulike substrater og anvender de i ulike bruksområder. Ifølge våre beregninger er den mest kostnadseffektive løsningen å produsere biogass basert på våtorganisk avfall og deretter anvende biogassen i bybusser (eventuelt andre flåtekjøretøy som kjøres i by), som gir en tiltakskostnad på 1100 kr per reduserte tonn CO 2 -ekvivalent. Maksimal CO 2 -reduksjon vil man først få hvis hele potensialet utnyttes, som vil gi en reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO 2 - ekv. 61 % av den totale utslippsreduksjonen stammer fra produksjon og anvendelse av biogass basert på husdyrgjødsel. Det vil si at hvis man kun velger den mest kostnadseffektive løsningen, vil man maksimalt kunne oppnå en utslippsreduksjon på tonn CO 2 -ekv. 95

96 For å få en rettferdig sammenlikning mellom de to bruksområdene (bruk som drivstoff i busser og innmating i gassnettet), må man sammenlikne verdikjedene som benytter samme substrat i produksjonen, med andre ord husdyrgjødsel. Til tross for at det ikke er nødvendig med investeringer i ny infrastruktur, viser det seg at det er høyere samfunnsøkonomisk merkostnad ved innmating av gassen i gassnettet i Rogaland (0,97 kr/kwh) enn når gassen benyttes i bybusser (0,93 kr/kwh). Tiltakskostnaden, gitt i kroner per reduserte CO 2 -ekvivalent, er også lavere hvis biogassen anvendes i bybusser enn i gassnettet i Rogaland. Hovedårsaken til dette er at nyttesiden er større ved anvendelse i bybusser. For det første er dieselprisen høy sammenliknet med naturgassprisen, slik at man sparer mer ved direkte substitusjon. I tillegg vil erstatning av dieselbusser med gassbusser føre til en reduksjon i lokal luftforurensning, som verdsettes høyt når reduksjonene skjer i byer. Uten sistnevnte reduksjoner i NO X og PM10 ville gassnettet på Rogaland være betydelig mer kostnadseffektivt både målt i kroner per kwh og kroner per tonn reduserte CO 2 -ekv. Eksempelvis ville busstiltaket som benytter husdyrgjødsel i produksjonsleddet gå fra 0,93 til 1,17 kr/kwh og fra 2300 til 2800 kr/tonn CO 2 -ekv, hvis man ekskluderte verdsettingen av lokal luftforurensning. Ikke-kvantiserte effekter En av effektene som ikke er tatt hensyn til i verdikjeden med bybusser, er verdien av lavere støynivåer ved overgangen til gassbusser. Inkludering av dette vil i så fall øke den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket. En annen effekt som ikke kommer frem fra denne analysen, er forskjellen mellom anvendelse av biogass i og utenfor kvotesystemet. Transport er utenfor kvotesystemet, slik at utslippsreduksjoner i denne sektoren bør anses som mer verdifulle fordi den ikke bare reduserer norske utslipp, men også globale utslipp. Siden vi i denne rapporten kun ser på norske utslippsreduksjoner, vil ikke denne typen effekter inngå i beregningene. Hvis man inkluderer betraktninger rundt globale utslipp, vil transportanvendelsen bli relativt mer attraktiv enn anvendelser som benytter biogass innenfor kvotesystemet (det vil si for eksempel elektrisitetsproduksjon og anvendelse i industrien). Mange av de samme effektene som ble diskutert under produksjonsdelen vil også gjelde her. Både sysselsettingseffekter andre ringvirkninger er ikke inkludert, da det er svært vanskelig å avgjøre hva som faktisk ville vært ressursbruken i referansescenarioet. Hvis ressursbruken i utgangspunktet var svært effektiv kan overgangen til biogassproduksjon gi negative effekter for produktiviteten, og dermed for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Men hvis man går fra en lite effektiv ressursbruk, for eksempel lav produktivitet blant de sysselsatte, vil ringvirkningene antageligvis gi en merverdi for samfunnet. 96

97 Bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger Den største forskjellen mellom samfunnsøkonomiske- og bedriftsøkonomiske beregninger er at førstnevnte inkluderer ikke-prissatte fellesgoder, som klima og lokal luftkvalitet. Renten(e) vil også være ulike, hvor det i bedriftsøkonomiske beregninger benyttes rentesatser som reflekterer avkastningskravet i hver enkelt sektor. I tillegg vil fordelingseffekter, for eksempel inntekter fra salg av biogass, kun inkluderes i det bedriftsøkonomiske regnskapet. I denne typen beregninger vil også skatter og avgifter (som også er fordelingseffekter) være av stor betydning. Produksjon Produksjonskjedene (figur 4.1 og 4.3) vil ikke endres selv om man går over til bedriftsøkonomiske beregninger. Forskjellen er at i stedet for å beregne kostnader for samfunnet ved produksjon av biogass, ser man nå på kostnader sett fra produsentens side. Bedriftsøkonomiske kostnader vil typisk være høyere enn de samfunnsøkonomiske, spesielt på grunn av avgifter til staten og høyere avkastningskrav. Men bedriftsøkonomiske inntekter vil også typisk være høyere, fordi inntektene ofte være fordelingseffekter som ikke inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Siden det er foretak og ikke enkeltkonsumenter vi tar utgangspunkt i, er alle kostnader og priser uten moms. Produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel Inntekter Vi har antatt at biogassprodusenten ikke har anledning til å kreve en gate-fee for behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg, siden bøndene da antagelig vil velge å spre husdyrgjødselen direkte i stedet for å la biogassprodusenter hente husdyrgjødselen. De eneste inntektene et rent husdyrgjødselanlegg har, vil da være salg av biogass. Vi har antatt at oppgradert biogass selges til samme pris som naturgass, 32 øre per kwh 21. Naturgassprisen inkluderer avgifter, men vi antar at biogass vil være fritatt fra disse. Det vil si at biogassprodusenten får hele beløpet, 32 øre per kwh, som inntekt, mens en tilsvarende naturgassprodusent vil sitte igjen med 28 ør per kwh på grunn av CO 2 -avgifter som går til staten. Totalinntekt for biogassprodusenten summer da til 240 millioner årlig, ved produksjon av 740 kwh biogass. Utgifter Utgiftene vil også variere sammenliknet med de samfunnsøkonomiske beregningene. Høyere avkastningskrav (rente) vil øke kapitalkostnadene, mens avgifter gir en generell økning for alle kostnadene. Vi har her beregnet kapitalkostnadene med en rente på 8 %. Årlige kapitalkostnader for hele tiltaket blir da 516 millioner, som tilsvarer en 27 % økning sammenliknet med de samfunnsøkonomiske kapitalkostnadene. 21 Vi har fått innspill om at biogass i dag selges til en høyere pris enn naturgass. Årsaken til dette er antagelig at det er en viss betalingsvilje for et mer miljøvennligalternativ til naturgass. Vi har likevel valgt å sette utsalgsprisene lik hverandre fordi vi tror at en slik betalingsvilje vil være begrenset til enkeltbedrifter- og konsumenters miljøverdsetting, som man ikke kan basere en bærekraftig forretningsmodell på. 97

98 Vi har beregnet avgiftene anslagsvis ved å anta at ca. 20 % av salgsprisene, uten moms, er avgifter. Unntaket er energipriser og energiavgifter som vi har funnet faktiske tall på. Basert på dette har vi kommet frem til at den totale bedriftsøkonomiske produksjonskostnaden ved å produsere 740 GWh biogass fra husdyrgjødsel ligger rundt 1,2 milliarder, eller 1,60 kr/kwh. Vi har ikke inkludert kostnader for produsenten ved håndtering av biogjødselen, da vi baserer oss på antagelsen om samtransport for biogjødsel og husdyrgjødsel, samt at bonden tar imot biogjødselen uten kostnad. Det kan tenkes at dette er en undervurdering av reelle kostnader knyttet til håndtering biogjødselen, men forventes ikke å gjøre store utslag i totalkostnaden. Med en inntekt på 32 øre per kwh og en produksjonskostnad på 1,60 kr/kwh blir det bedriftsøkonomiske underskuddet ved produksjon og salg av biogass i overkant av 1,27 kr/kwh. Det er med andre ord ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å produsere biogass basert på husdyrgjødsel. Produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall Inntekter Biogassanlegg for våtorganisk avfall vil i tillegg til salgsinntekter fra biogassen (32 øre per kwh) kunne basere seg på inntekter fra de som leverer avfall til anlegget gate-fee. Dette er fordi alternative behandlingsformer for våtorganiske avfall også krever at avfallsprodusenten betaler et behandlingsgebyr, og et biogassanlegg vil derfor kunne kreve et tilsvarende beløp for mottak og behandling av våtorganisk avfall. Basert på tall fra ulike forbrenningsanlegg har vi funnet at 700kr/tonn er et rimelig anslag på gate-fee'en for avfall avlevert ved anlegget. Det kan tenkes at gate-fee'en vil variere mellom ulike typer anlegg og ulike typer avfall som leveres. Dette har vi ikke tatt hensyn til her. Inntektene ved et biogassanlegg for våtorganisk avfall vil da ligge rundt 95 øre per kwh, hvorav 2/3 av dette er inntekter fra gate-fee'en, se figur I den bedriftsøkonomiske analysen er det ikke beregnet en gjødselverdi for biogjødselen. Dette er fordi biogjødsel er lite omsettelig i dag, som medfører at den bedriftsøkonomiske salgsprisen vil være null eller negativ. Dette kan endre seg etter hvert som det oppstår et marked, men det er for tidlig til å si noe om hvilken pris biogjødselen vil bli verdsatt til i dette markedet. Samlet sett vil inntekten(nytten) være mye høyere enn ved de samfunnsøkonomiske beregningene. Dette er fordi salgsinntekter og gate-fee'en anses som fordelingsvirkninger i den samfunnsøkonomiske analysen (flytting av inntekter eller kostnader fra en aktør til en annen). Utgifter De bedriftsøkonomiske produksjonskostnadene vil også være betydelig høyere enn de tilsvarende samfunnsøkonomiske kostnadene. Spesielt vil driftskostnadene øke, siden produsenten må påberegne kostnader ved alle driftspostene som samfunnsøkonomisk kun ville blitt sett på som fordelingsvirkninger. Det er også iberegnet avgifter på tilsvarende måte som for husdyrgjødselanlegg, som vil øke kostnadene ytterligere. Årlige utgifter for å produsere 990 GWh biogass fra våtorganisk avfall vil summeres til 938 millioner kroner, det vil si, 95 øre per kwh. Dette gir en 98

99 bedriftsøkonomisk behandlingskostnad på 1100 kr/tonn våtorganisk avfall som behandles i biogassanlegg. Inntektene og utgiftene er nesten identiske, og det årlige underskuddet for produksjon av 990GWh er kun 2 millioner kroner. Dette tilsvarer et underskudd på 0,2 øre per kwh. Under våre forutsetninger er altså separatbehandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg veldig nært bedriftsøkonomisk lønnsomt. Oppsummering produksjon - bedriftsøkonomiske vurderinger Som forventet er det stor forskjell mellom de bedriftsøkonomiske kostnadene ved bruk av de to ulike substratene. Forskjellen er større her enn i de samfunnsøkonomiske beregningene, fordi våtorganisk avfall har to fortrinn fremfor husdyrgjødsel: høyere gassutbytte per tonn substrat og muligheten til å ta en gate-fee. Etter våre beregninger vil et biogassanlegg som benytter husdyrgjødsel gå i underskudd med 127 øre per kwh, mens biogassanleggene for våtorganisk avfall vil ha et underskudd på 0,2 øre per kwh. Ser man hele potensialet under ett vil underskuddet ligge på 55 øre per kwh. I figur 4.11 illustreres de relative størrelsene på de bedriftsøkonomiske regnskapspostene ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Som man kan se er hovedforskjellen i kostnader drevet av at transportkostnadene er høyere for husdyrgjødsel enn for våtorganisk avfall. Dette er fordi husdyrgjødseltransporten betales av biogassprodusenten, i motsetning til avfallet som leveres ved anlegget. I tillegg vil det være betydelig større mengder råstoff og biogjødsel som må transporteres i tilknytning til produksjon basert husdyrgjødsel. Figuren illustrerer også betydningen av inntekter fra gate-fee'en for lønnsomheten til anleggene. Biogassanlegg som benytter våtorganisk avfall i produksjonen får 2/3 av inntekten sin fra gate-fee'en, en inntektskilde som husdyrgjødselanleggene ikke har tilgang til. Sammenlikning av bedriftsøkonomiske kostnader og inntekter for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og basert på våtorganisk avfall vises i tabell 4.7. Disse beregningene viser at det ikke vil lønne seg for private aktører å bygge noe annet enn rene våtorganiske anlegg. Dette betyr i praksis at for å utløse husdyrgjødselpotensialet, for eksempel igjennom sambehandling, må det innrettes virkemidler direkte mot produksjon basert på husdyrgjødsel. 99

100 kr/kwh Bedriftsøkonomiske kostnader og inntekter ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall 1,27 Kostnader: Oppgradering Vedlikehold Elektrisitet Arbeid Transport Årlige kapitalkostnader Inntekter: Salg av oppgradert biogass Inntekter fra gate-fee Netto: Underskudd ,002 Kostnad Inntekt Netto Kostnad Inntekt Netto Husdyrgjødsel Våtorganisk avfall Figur 4.11: Bedriftsøkonomiske kostnader og inntekter ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Tabell 4.7: Bedriftsøkonomiske inntekter og produksjonskostnader for biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall Bedriftsøkonomiske kostnader og inntekter ved biogassproduksjon Husdyrgjødsel Våtorganisk avfall Totalt potensiale (mill. kr) (mill. kr) (mill. kr) Investeringer Årlige kapitalkostnader Årlige driftskostnader Transport Arbeid Elektrisitet Vedlikehold Oppgradering Årlige produksjonskostnader Inntekter fra gate-fee Salg av oppgradert biogass Samlet underskudd Årlig gassmengde produsert Underskudd per kwh 1,27 0,002 0,55 100

101 Anvendelse av biogass Anvendelse vil her representere etterspørselssiden ved to ulike bruksområder: bybusser og gassnettet i Rogaland. Det forutsettes at oppgradert biogass og naturgass har samme innkjøpspris per kwh (32 øre), hvor det er iberegnet avgifter (utenom moms). Det er benyttet samme rente (7 %) på investeringer i "busskapital" som i Klifs verdikjederapport. Beregningene er ikke fremstilt som et bedriftsregnskap, men som en vurdering av merkostnader ved å bruke biogass versus diesel eller naturgass. Investeringskostnadene for busselskapene vil bestå av merkostnaden ved innkjøp av gassbusser (relativt til dieselbusser), tankstasjoner, flak og backup-systemer. På driftssiden vil innkjøp og komprimering av biogassen være driftsutgifter, mens busselskapene vil spare på å redusere innkjøpet av diesel. Dette medfører at ved å velge gassbusser vil busselskapene pådra seg en merkostnad (i forhold til dieselbusser) på 4 øre per kwh biogass de bruker. Den lave kostnaden kan i stor grad forklares av at dieselprisen er høy, samtidig som avgiftene for diesel er betydelig høyere enn for gass. Det reduserte innkjøpet av diesel vil derfor nesten oppveie for de økte investeringskostnadene. For selskap som tilbyr gass over gassnettet på Rogaland, vil ikke substitusjon av naturgass for biogass bety en merkostnad, så lenge biogassen kan kjøpes til samme pris som naturgass. Dette betyr at det er mest bedriftsøkonomisk lønnsomt å anvende biogassen over gassnettet i Rogaland. Kostnader og inntekter for de to bruksområdene vises i tabell 4.8 og 4.9. Bruksområdene vil ikke være ekskluderende, slik at begge brukstiltakene kan iverksettes samtidig. Den begrensede faktoren vil i utgangspunktet kun være tilgangen på gass. 101

102 Tabell 4.8: Bedriftsøkonomisk merkostnad ved bruk av gassbusser relativt til dieselbusser. Bedriftsøkonomisk merkostnad anvendelse av 745 GWh/år biogass i bybusser Kostnader Kostnad per energienhet (mill. kr/år) (kr/kwh) Innkjøp gass (oppgradert biogass/naturgass) 240 0,32 Komprimering 46 0,06 Investering- og driftskostnader - Anvendelse 315 0,42 Redusert dieselbruk ,95 Nettokostnad biogass 32 0,04 Merkostnad (kr/kwh) 0,04 Tabell 4.9: Bedriftsøkonomisk merkostnad relativt til naturgass ved innmating av biogass på gassnettet i Rogaland. Bedriftsøkonomisk merkostnad 500 GWh/år til Gassnett Rogaland. Kostnader Kostnad per energienhet (mill. kr/år) (kr/kwh) Innkjøp gass (oppgradert biogass/naturgass) 161 0,32 Spart innkjøp av naturgass ,32 Nettokostnad biogass 0 0 Merkostnad (kr/kwh) 0 102

103 Fremtidsutsikter, usikkerhet og sensitivitetsanalyser I dette avsnittet forsøker vi å synliggjøre ulike faktorer som kan påvirke kostnadsanslagene. Vi har blant annet gjennomført en sensitivitetsanalyse for å identifisere hvilke parametere 22 som har størst påvirkning på kostnadseffektiviteten til de ulike produksjon- og brukstiltakene. Dette, kombinert med kunnskapen om usikkerheten i tallgrunnlaget vårt, gir oss et bilde av hvor robuste kostnadsanslagene våre er og samtidig en indikasjon på hvor i verdikjeden virkemidler vil være mest effektive. I tillegg fremhever vi hvilke parametere vi forventer vil variere over tid. Fremtidsutsikter Fremtidig utvikling i kostnader ved produksjon av biogass. Etter hvert som flere biogassanlegg bygges og tas i bruk er det grunn til å tro at erfaring og opparbeidet kompetanse vil kunne medføre læringseffekter som kan gjøre at fremtidige investeringog driftskostnader reduseres. Blant annet jobbes det mye med tørre prosesser for biogassbehandling av husdyrgjødsel. Tørre prosesser trenger mindre vanntilførsel og reduserer dermed nødvendig behandlingskapasitet og transportbehov for biogjødsel, som fører til en reduksjon i både investeringog driftskostnader. Det at bygging og drift av biogassanlegg er relativt nytt i Norge, øker sannsynligheten for at læringseffekter vil kunne ha betydning for kostnadene. I tillegg til mulige reduksjoner i investeringskostnadene vil spesielt utvikling av teknologi som kan øke gassutbyttet kunne være sannsynlig og av stor betydning. Videre vil utvikling av prosesser og teknologi som muliggjør en mer effektiv etterbehandling av biogjødsel (avvanning etc.) kunne redusere transportkostnadene og øke brukervennligheten til biogjødselen, selv om det vil forutsette økte investeringskostnader til etterbehandlingsanlegg. Disse læringseffektene og teknologiutviklingen vil dog kun skje dersom man begynner å bygge biogassanlegg og investerer i FoU; det vil si at kostnadsreduksjonen i fremtiden er betinget av at det bygges en del anlegg snart med dagens kostnader. Det er en økende bevissthet om at fosfor er en endelig ressurs og etterspørselen av fosfor stiger betydelig i tråd med økonomisk vekst og økning av levestandard i befolkningsrike land som Kina, India, Brasil og Russland. Bioforsk har anslått at ved en økning i fosforforbruket på 3 % per år vil drivverdige ressurser i dag være tømt i løpet av 100 år til noen hundre år. Den samfunnsøkonomiske verdien på fosfor forventes derfor å øke betydelig fremover i tid. Ammoniakkutslipp er også forventet å få en høyere verdsetting, spesielt i lys av Norges brudd på Gøteborgprotokollen. Begge disse faktorene vil trekke i retning av lavere tiltakskostnader, men utslagene vil være svært små relativt til endringer i andre parametere. For eksempel vil en økning i verdsettingen av ammoniakk og fosfor med 50 % ikke føre til en synlig endring av tiltakskostnadene; verdikjeden med bybusser vil fremdeles lande på 1100 kr/tonn CO 2 -ekv for våtorganisk avfall og 2300 kr/tonn CO 2 -ekv for husdyrgjødsel. Fremtidige revideringer av gjødselforskriften vil kunne endre referansekostnadene for behandling av husdyrgjødsel. Hvis en slik revidering medfører en betydelig kostnadsøkning i referansesituasjonen 22 Med parametere menes det bakgrunnstall som beregningene bygger på. Oversikten over disse finnes i vedlegg

104 for eksempel ved å øke krav til lagring og spredningsareal, vil man se en tilsvarende betydelig reduksjon i de samfunnsøkonomiske kostnadene for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. De samfunnsøkonomiske kostnadene for biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall bygger på antagelsen om at det ikke vil være underkapasitet for behandling av dette avfallet i referansesituasjonen, når eksport av avfall inkluderes som en "behandlingsmetode". Hvis fremtidige avfallsstrømmer gjør at det blir lønnsomt å utvide behandlingskapasiteten i Norge fremfor å eksportere avfallet, og biogassanlegg kan redusere utbyggingen av andre behandlingsanlegg, vil kostnadene ved produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall reduseres. Årsaken til dette er at referansesituasjonen da vil inkludere investeringskostnadene for utbygging av nye avfallsforbrenningsanlegg eller en utvidelse av eksisterende og dermed gjøre referansesituasjonen dyrere, som gjør at produksjon av biogass blir relativt billigere. Det er ikke usannsynlig at det kan bli lønnsomt eller politisk ønskelig å øke forbrenningskapasiteten i Norge, siden avfallsmengdene forventes å øke betydelig 23 frem mot Se delkapitlet "veiskilleanalyse" nedenfor for mer detaljer og beregninger av produksjonskostnader under ulike referansescenarioer. Fremtidig utvikling i kostnader ved anvendelse av biogass For anvendelse av biogass i busser vil det igjen være grunn til å tro at læringseffekter vil kunne redusere kostnadene for biogassbusser framover. Busstransport er i dag dominert av dieselkjøretøy og har vært det lenge. Gassbusser er en relativt ny teknologi som per i dag er mindre energieffektivt. Økte dieselpriser og sterkt regulatorisk press mot kjøretøy som går på fossile drivstoff vil føre til energieffektivisering av dieselbusser. Det er grunn til å tro at disse mekanismene også vil gi incentiver til teknologiutvikling for gasskjøretøy. Ettersom gassbusser er en mer umoden teknologi enn dieselbusser er det sannsynlig at potensialet for energieffektivisering er større for gassbusser enn for dieselbusser. Fremtidig utvikling i konkurrerende energibærere Det er naturligvis knyttet stor usikkerhet til utviklingen i energipriser framover i tid. Både gass og olje omsettes i globale markeder med tidvis store svingninger i pris, som igjen vil påvirke dieselprisen. Oljeprisen er i dag svært høy sett i et historisk perspektiv selv om verdensøkonomien i øyeblikket fortsatt sliter med etterdønningene av finanskrisen. Det er grunn til å tro at verdensøkonomien etter hvert vil styrke seg noe som normalt vil tilsi høyere etterspørsel etter olje og dermed høyere pris. Dette vil igjen medføre at diesel og bensin vil bli dyrere, slik at biogass som drivstoff vil bli relativt billigere. På sikt kan økt fokus og satsing på fornybar energi rundt om i verden øke tilbudet av andre energiformer, som isolert sett vil kunne presse oljeprisen ned. Bekymring for global oppvarming og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser vil derimot gjøre fossile brennstoff dyrere, noe som igjen vil gjøre at biogass vil bli mer lønnsomt både bedrifts- og samfunnsøkonomisk. Naturgass har over de siste årene blitt en stadig viktigere energivare spesielt siden prisen på andre fossile energibærere har økt kraftig. Dette har ført til økt letevirksomhet og utvinning av gass, og en reduksjon i gassprisen relativt til olje og kull. Mye tyder på at denne utvinningstakten vil øke 23 Ifølge SSB vil husholdningsavfall øke med 36 % mellom 2012 og 2020, mens total avfallsmengde vil øke med 22 % i den samme perioden. (SSB, 2012). 104

105 framover snarere enn reduseres. Lavere gasspriser vil kunne gjøre bruken av gassbusser relativt billigere, men samtidig medføre reduserte inntekter for biogassprodusenter fordi biogassprisen forventes å reduseres i takt med naturgassprisen. Samtidig som økt utvinning av gass og produksjon av fornybar kraft har presset prisen på gass ned, har blant annet Tyskland varslet en kraftig reduksjon av kjernekraftproduksjon fram mot Dette kombinert med at sol- og vindkraft gir mindre forutsigbar produksjon av kraft enn for eksempel gass- og vannkraft, kan medføre økt etterspørsel etter gass, noe som kan bremse prisreduksjonene. Andre usikkerhetsmomenter Gate-fee Når biogassanlegg bygges i tillegg til eksisterende behandlingskapasitet for avfall, vil den totale behandlingskapasiteten i Norge øke, noe som forventes å redusere gate-feen for den mest konkurranseutsatte delen avfallet. Dersom forbrenningsanleggene vil opprettholde sin energiproduksjon vil de måtte tiltrekke seg avfall, gjennom prisreduksjoner, som ellers hadde blitt behandlet i utlandet. Prisreduksjoner vil ikke føre til et samfunnsøkonomisk tap hvis både selger og kjøper befinner seg i Norge. Men i vårt scenario vil prisreduksjonen føre til et profittap for forbrenningsanleggene (selgeren) i Norge og en tilsvarende gevinst for avfallseierne (kjøperen) i utlandet, som medfører et samfunnsøkonomisk tap for Norge. De reduserte inntektene til forbrenningsanleggene vil derfor påvirke tiltakskostnaden for biogassproduksjonen. Størrelsen på inntektstapet hos forbrenningsanleggene vil avhenge av hvor stor konkurranse det er om dette avfallet, hvor høyere konkurranse vil gi høyere inntektstap. Per i dag er konkurransen høy, og Sverige er ansett som prissetter i markedet (hovedsakelig mellom Norge og Sverige, men også til en viss grad andre europeiske land). I dagens situasjon vil dermed profittapet kunne være av en viss betydning, mens dette vil kunne endre seg etter hvert som betingelsene i avfallsmarkedet endres. Som beskrevet i kapittelet om produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall antar vi at forbrenningsanleggene opprettholder energileveransen sin ved å erstatte det våtorganiske avfallet som forflyttes til biogassanlegget med restavfall. Mengden restavfall som må forbrennes for å erstatte energien fra det våtorganiske avfallet avhenger av brennverdien til det våtorganiske avfallet og brennverdien til restavfallet. Med de brennverdiene vi benytter for de ulike avfallsfraksjonene vil mengden restavfall som må til for å opprettholde energiproduksjonen i forbrenningsanleggene være liten, som gjør at inntektstapet på grunn av redusert gate-fee gir lite utslag på tiltakskostnadene. Som vist i tabell 4.10 er utslagene i tiltakskostnadene ved reduksjoner i gate-fee'en mindre enn inntektstapet, for alle tiltakene som inkluderer våtorganisk avfall. Verdikjeden med anvendelse i buss og produksjon basert våtorganisk avfall har det største utslaget, som er en økning av tiltakskostnadene på litt i underkant av 100 kr for en reduksjon av gate-fee'en på 200 kr/tonn behandlet avfall. 105

106 Tabell 4.10: Endring i tiltakskostnadene ved inntektstap grunnet reduksjon i gate-fee. Endringer i kostnadsbildet som følge av inntektstap fra redusert gate-fee Enhet Original verdi Reduksjon i gate-fee 200 kr 400 kr Buss - våtorganisk avfall kr/tonn CO Buss - Hele potensialet kr/tonn CO Rogaland - Sambehandling kr/tonn CO Klimaeffekt på kort og lang sikt Et aspekt som kan ha stor betydning for beregninger av utslippsreduksjoner og tiltakskostnader ved vurdering av et klimatiltak er hvordan klimaeffekten av utslippsreduksjonene beregnes. Blant annet vil valg av tidshorisont for klimaeffekten ha stor betydning for vurderingen av effekten av tiltaket. For å kunne sammenlikne tiltak på tvers av klimagasser er det vanlig å regne om alle utslipp til CO 2 -ekv, noe vi også har gjort i denne rapporten. Den mest brukte metoden for å regne om til CO 2 -ekv er å bruke omregningsfaktoren GWP 100 (Global Warming Potential). Denne faktoren beskriver effekten utslipp av en bestemt gass har på global oppvarming over en hundreårsperiode, relativt til CO 2. Det er denne metoden som brukes ved rapportering av klimagasser under Kyotoprotokollen, og vi har valgt å følge denne standarden, fordi det per i dag er disse som benyttes i klimagassregnskapet. Omregningsfaktorene som benyttes ved rapportering under Kyoto-protokollen er de IPCC anbefalte i sin andre hovedrapport (SAR) fra Det er vedtatt å bruke omregningsfaktorene IPCC anbefalte i sin fjerde hovedrapport (AR4) fra 2007 for den andre forpliktelsesperioden. I tillegg til målet om å stabilisere menneskeskapt global oppvarming til 2-grader på lang sikt, er det i den senere tid blitt et økt fokus på den mer kortsiktige effekten utslipp har på den globale oppvarmingen. I tillegg til å redusere global oppvarming på lang sikt, kan et klimatiltak også bidra til å bremse hastigheten på temperaturstigningen. En rask temperaturstigning vil representere et tilleggsproblem fordi det da blir vanskeligere å tilpasse seg til endringene. Det er stor forskjell på hvor stor oppvarmende effekt ulike klimagasser har på kort og lang sikt. For å beregne den langsiktige effekten av et klimatiltak bruker man ofte å regne om klimagassutslippene til CO 2 -ekv ved hjelp av GWP 100 som beskrevet ovenfor. Vi har i tillegg valgt å illustrere klimaeffekten til et tiltak på kortere sikt i egne beregninger ved å benytte en omregningsfaktor med kortere tidshorisont GWP 10. GWP 10 beskriver klimaeffekten, gitt som CO 2 -ekv, fra utslipp av en klimadriver (klimagasser og luftforurensning) over en tidshorisont på ti år, i motsetning til GWP 100 som benytter et 100-års perspektiv. I tabell 4.12 har vi beregnet hvordan utslippsreduksjonene og kostnadsbrøkene endres dersom man ser avgrenser seg til å se på effekten av tiltakene i et mer kortsiktig perspektiv, det vil si ved å regne om til CO 2 -ekv ved hjelp av GWP 10. I tillegg har vi inkludert beregninger med GWP verdiene fra IPCC AR4 (2007) som er vedtatt for bruk i rapporteringen fra 2015 under Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode. 106

107 Vi sammenligner altså: klimaeffekten i en hundreårs-periode ved bruk av omregningsfaktorer fra Kyoto-protokollens første forpliktelsesperioder (GWP 100 ) klimaeffekten i en hundreårs-periode ved bruk av omregningsfaktorer fra Kyoto-protokollens andre forpliktelsesperioder (nygwp ) klimaeffekten i en tiårs-periode ved hjelp av GWP 10 ved bruk av omregningsfaktorer fra "Metrics-rapporten" Cicero skrev på oppdrag fra Klif ifm. "Handlingsplanen for kortlevde klimadrivere" (Cicero, 2012). Metodikken er også beskrevet i Fuglestvedt et al. (2010). Reduksjonen i metan fra biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall er svært liten, slik at effekten av de ulike GWP-faktorene vil være tilnærmet neglisjerbar. Vi har derfor valgt å gjøre denne analysen for husdyrgjødseltiltakene. Tabell 4.11: Nåværende GWP 100, nygwp 100 og GWP 10 for metan og lystgass GWP 100 nygwp 100 GWP 10 Metan Lystgass Tabell 4.12: Utslippsreduksjoner og kostnadsbrøker beregnet ved hjelp av ulike GWP-verdier. Biogass fra husdyrgjødsel Utslippsreduksjon (tonn CO2-ekv) Kostnadsbrøk (kr/tonn CO2-ekv) GWP 100 nygwp 100 GWP 10 GWP 100 nygwp 100 GWP 10 Produksjon Buss Gassnett Rogaland Som vi ser av tabellen er tiltakskostnaden for biogasstiltak basert på husdyrgjødsel betydelig lavere på kort sikt enn på lang sikt. Grunnen til dette er at en stor del av utslippsreduksjonene kommer i form av metan. Metan har en langt sterkere klimapåvirkning på kort sikt enn på lang sikt relativt til CO 2 fordi metan bare oppholder seg kort tid i atmosfæren (12 år (IPCC AR4, 2007)). Dette betyr igjen at dersom en tillegger den kortsiktige klimaeffekten økt vekt, vil biogasstiltakene basert på husdyrgjødsel være relativt mer kostnadseffektive i forhold til tiltak som kun reduserer CO 2 (sett i forhold til om tiltakene ble vurdert opp mot et mål om stabilisering av klimaet på lang sikt). Tiltakskostnadene for bruk av biogass i busser til erstatning for diesel, eller ved å erstatte naturgass med biogass i gassnettet på i Rogaland reduseres med henholdsvis 48 % og 50 % når vi går fra å beregne CO 2 -ekv med GWP 100 til GWP Vi kaller GWP 100 -verdiene fra 2007, for nygwp 100, for å enklere kunne skille de fra GWP 100 -verdiene som benyttes i dag. 107

108 2007-verdiene nygwp 100 baserer seg på nyere forskningsresultater og tillegger blant annet metan relativt større klimaeffekt enn tidligere. Dersom disse verdiene benyttes til å beregne klimaeffekten av biogasstiltak basert på husdyrgjødsel, vil tiltakskostnadene reduseres. Kostnadene ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel med anvendelse av biogassen i busser eller som erstatning for naturgass i gassnettet i Rogaland reduseres med 4 % når de nygwp 100 -verdiene benyttes. Veiskilleanalyse Som bakgrunn for de samfunnsøkonomiske beregningene i denne rapporten ligger det en antagelse om at vi har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere avfallet som produseres i Norge. Det vil si at det ikke er lagt inn en besparelse fordi man reduserer behovet for utbygging av forbrenningskapasitet. Dersom dette bildet skulle endre seg slik at man trenger å øke behandlingskapasiteten i Norge, enten fordi avfallsmengdene øker betydelig mer enn forutsatt, eller at behovet for avfallshåndtering i Nord- Europa medfører økt lønnsomhet for behandlingsanlegg, vil den samfunnsøkonomiske kostnaden ved bygging av biogassanlegg være lavere. En annen årsak til at behandlingskapasiteten i Norge utvides kan være at det er et politisk ønske om å behandle eget avfall, selv om det ikke er et reelt behov for kapasitetsutvidelse. Uavhengig av årsaken bak, vil vi stå ved et veiskille der vi enten kan velge å bygge ut forbrenningskapasiteten eller bygge biogassanlegg isteden. Dersom vi legger til grunn at referansesitasjonen er at man må utvide avfallsbehandlingskapasiteten i Norge, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene ved produksjon av biogass endre seg betraktelig. Grunnen til dette er at bygging av biogassanlegg vil redusere behovet for å bygge ut forbrenningskapasiteten. For å illustrere hvordan en slik situasjon vil endre kostnadene har vi her gjort en tilleggsberegning. Vi har gjort beregninger både for behandlingskostnad i kr/tonn våtorganisk avfall og produksjonskostnad for biogass i kr/kwh. Disse tallene har vi så brukt til å beregne vi kostnaden for biogassproduksjon relativt til forbrenning. I utgangspunktet er ikke et biogassanlegg et perfekt substitutt for et forbrenningsanlegg i og med at biogassanlegget kun vil behandle det våtorganiske avfallet, mens et forbrenningsanlegg også kan behandle annet avfall. Likevel vil utbygging av et biogassanlegg frigjøre kapasitet i eksisterende forbrenningsanlegg som reduserer behovet for ytterligere utbygging. Vi har ikke gjort noen antagelser om hvor mye kapasiteten vil måtte bygges ut med, men sammenlikner i stedet kostandene ved utbygging og behandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg opp mot utbygging og behandling av våtorganisk avfall i forbrenningsanlegg. Videre har vi også gjort en vurdering av kostnadene per produsert energienhet, som også vil reflektere energimengdene som produseres ved de ulike behandlingsmetodene. I og med at det vil være store forskjeller mellom de samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadseffektene for forskjellige anvendelse av biogass, fjernvarme og elektrisitet, har vi ikke vurdert hele verdikjeden i denne beregningen. Tabell 4.13 og figur 4.12 viser hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved biogassproduksjon endres når vi endrer referansesituasjonen. Scenario 1 forutsetter at det er tilstrekkelig behandlingskapasitet i avfallsmarkedet, slik at biogassanleggene vil komme som tilleggskapasitet. Energiproduksjonen i forbrenningsanleggene vil opprettholdes ved å erstatte det tapte våtorganiske avfallet med restavfall som normalt sett ville blitt brent i Sverige eller andre land. Dette er scenariet vi har benyttet i hovedanalysen og som reflekterer dagens situasjon. Scenario 2 går ut i fra at biogassanlegg kan forhindre en utvidelse av eksisterende forbrenningsanlegg. Scenario 3 forutsetter 108

109 at biogassanlegg vil fortrenge nybygging av forbrenningsanlegg. Dette er et mindre sannsynlig scenario i og med at forbrenningsanlegg også behandler andre typer avfall som biogassanlegg ikke kan behandle. I både scenario 2 og 3 vil kostnadene for forbrenningsanlegget trekkes fra kostnadene for biogassanlegget, slik at netto samfunnsøkonomisk kapitalkostnad reduseres. I tillegg vil netto energiproduksjon bli lavere i scenario 2 og 3, da man må trekke fra energien det våtorganiske avfallet ville ha produsert i et forbrenningsanlegg 25. Investeringskostnadene, gitt i kr/tonn årlig behandlingskapasitet, som ligger til grunn for analysen er: kr/årstonn for biogassanlegg, kr/årstonn ved utvidelse av forbrenningskapasitet og i overkant av kr/årstonn ved nybygging av forbrenningsanlegg. Tabell 4.13: Kostnader ved behandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg og produksjonskostnader for biogass med tilhørende netto energiproduksjon, ved tre ulike referansescenarioer. Samfunnsøkonomiske kostnader ved biogassproduksjon med ulike referansescenarioer Scenarioer Biogassanlegg bygges i tillegg til eksisterende forbrenningsanlegg Biogassanlegg erstatter utvidelse av forbrenningsanlegg Biogassanlegg erstatter nybygging av forbrenningsanlegg Behandlingskostnad Produsert energi Netto energiproduksjon (kr/tonn avfall) (kr/kwh) (GWh) Samfunnsøkonomisk merkostnad ved biogassbehandling av våtorganisk avfall 3 ulike referansescenarioer Behandlingskapasitet (årstonn) Biogassanlegg Nybygg forbrenningsanlegg Utvidelse eksisterende forbrenningsanlegg Eksisterende behandlingskapasitet 0 kr/kwh 0,54 kr/kwh 0 kr/kwh 0,15 kr/kwh 0 kr/kwh -0,47 kr/kwh Biogass Biogass Referansesituasjon Referansesituasjon Referansesituasjon Biogass Figur 4.12: Illustrasjon av de tre ulike scenarioene. Kostnadene for forbrenningsanlegget trekkes fra kostnadene for biogassanlegget, slik at merkostnaden ved biogassproduksjon reduseres. Merkostnaden i referansesituasjonen er per definisjon alltid null. 25 Denne typen energiregnskap gir ikke det fulle bildet, siden det ikke tas hensyn til hvilken form energien kommer i (biogass, fjernvarme, elektrisitet). 109

110 Som vi ser av tabellen reduseres kostnaden for produksjon av biogass kraftig dersom vi forutsetter at biogassanleggene erstatter utvidelse av forbrenningskapasitet istedenfor å komme i tillegg til eksisterende behandlingskapasitet. Vurdert ut ifra kostnad pr tonn behandlet avfall reduseres kostnadene ved bygging av et biogassanlegg med cirka 84 % dersom det erstatter utvidelse av eksisterende forbrenningsanlegg. Dersom biogassanlegget erstatter byggingen av et nytt forbrenningsanlegg vil samfunnet kunne oppnå kostnadsbesparelser. Grunnen til at vi får disse resultatene er at forbrenningsanlegg stiller større krav til investering i form av rensesystemer for ovner og materialer som kan tåle høye temperaturer, som vil føre til høyere investeringskostnader. Et element som kan endre kostnadsbilde er dersom en utbygging av biogassanlegg krever økt utsortering av våtorganisk avfall. Et biogassanlegg kan kun behandle våtorganisk avfall, mens et forbrenningsanlegg ikke stiller like store krav til sortering. Dersom utbygging av biogassanlegg forutsetter økt utsortering vil dette øke kostnadene forbundet med å behandle avfall i et biogassanlegg relativt til alle de tre referansescenarioene. Dersom vi vurderer kostnad per produsert energimengde reduseres kostnaden med 72 % dersom biogassanleggene erstatter utvidelse av eksisterende forbrenningsanlegg. Men i og med at netto energiproduksjon reduseres, i tillegg til at forbrenningsanlegg og biogassanlegg produserer forskjellig typer energibærere, er det behov for å nyansere dette bilde noe. Først og fremst vil en reduksjon i netto energiproduksjon gi mindre tilgjengelig ren energi som kan erstatte fossil energi i anvendelsen. Dette vil isolert sett trekke i retning av at tiltakskostnadene (kr/tonn CO 2 -ekv) for scenario 2 vil øke relativt til scenario 1, hvis hele verdikjeden inkluderes. I tillegg vil den totale miljøeffekten avhenge av hva energien benyttes til. Vi har i verdikjedene for busser forutsatt at biogassen benyttes som drivstoff i flåtekjøretøy. Dersom avfallet istedenfor hadde blitt behandlet i et forbrenningsanlegg, hadde man kunne fått ut energi i form av elektrisitet og/eller varme. Hva elektrisiteten og varmen benyttes til og hva den erstatter, vil være avgjørende for å kunne vurdere hvilken behandlingsform for avfallet totalt sett gir best miljøeffekt. For fjernvarme vil miljønytten typisk være størst dersom den erstatter varme fra oljefyr. Dersom forbrenningsanlegget også produserer elektrisitet, kan dette i teorien erstatte alt fra vannkraft til oljefyrt varme. Det er også mulig å erstatte drivstoff dersom marginalkraften benyttes til å drive el-biler. Den samfunnsøkonomiske nettonytten av å behandle avfall i et biogassanlegg kontra i et forbrenningsanlegg vil derfor variere veldig ut ifra hva energien benyttes til. På generelt grunnlag kan vi likevel si at å utvide avfallshåndteringskapasiteten med biogassanlegg blir relativt billigere dersom alternativet er økt forbrenning uten energiutnyttelse. Dersom en eventuelt utbygd forbrenningskapasitet benyttes til å erstatte fossilt brennstoff enten til oppvarming eller elektrisitetsproduksjon vil den relative kostnaden til et biogassanlegg øke. Selv om tilleggsberegningene gjort i dette avsnittet kun ser på en avgrenset del av verdikjeden kan vi likevel trekke noen konklusjoner: Dersom vi i framtiden er i en situasjon der det er aktuelt å øke norsk behandlingskapasitet for avfall vil de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall bli lavere, relativt til dagens kostnadsbilde. Biogassproduksjon vil bli relativt mer lønnsomt dersom det kan erstatte hele eller deler av utbyggingen av forbrenningsanlegg, mens lavere energiproduksjon vil redusere nytten senere i verdikjeden. For å kunne si noe mer konkret om endringen i tiltakskostnadene (kr/tonn CO 2 ) må anvendelsen av biogassen og energien fra forbrenningsanleggene vurderes. Det viktigste denne tilleggsanalysen viser er likevel at lønnsomhetsvurderingen av biogassproduksjon vil være svært 110

111 forskjellig dersom man står i en situasjon der det er behov for økt avfallshåndtering i forhold til en situasjon der eksisterende behandlingskapasitet er tilstrekkelig. Sensitivitetsanalyse Vi har gjennomført en sensitivitetsanalyse for å undersøke hvilke av parameterne 26 som benyttes i beregningene som gir størst utslag i de endelige kostnadene (produksjonskostnad og tiltakskostnad). Parameterne som har størst sensitivitet vil påvirke kostnadsbildet i størst grad; det vil si at det her er viktigst å ha nøyaktige tall. Samtidig indikerer dette også hvor virkemidler vil ha størst effekt. For å gjøre fremstillingen enklest mulig har vi valgt å analysere kun noen utvalgte parametere og målvariable 27. Vi har tatt for oss 12 målvariable og studert hvordan disse varierer med 19 ulike parametere. Parameterne er valgt ut etter hvor usikre de er, og hvor stor påvirkning vi tror parameterne har på målvariablene a priori. I analysen er hver enkelt parameter variert med -50 % og +50 %. Vi har kun variert en og en parameter for å rendyrke effekten de har på de ulike målvariablene. Ulempen ved dette er at man ikke vil få frem potensielle samvarianseffekter, hvor parametere motvirker eller forsterker hverandres påvirkning. Følgende parametere har en del usikkerhet: Investeringskostnad biogassanlegg Gassutbytte Driftskostnader (arbeid, elektrisitet, vedlikehold) Brennverdier for ulike avfallsfraksjoner Utslippsfaktor for forbrenning av restavfall Gate-fee til biogassanlegg Bedriftsøkonomiske renter Merkostnad for gassbusser relativt til dieselbusser NO x -utslipp fra gassbusser relativt til dieselbusser Kostnader for investeringer i tankstasjoner etc. Følgende parametere er inkludert fordi det forventes betydelig variasjon over tid: Pris på andre energibærere (diesel, elektrisitet, naturgass) Drivstofforbruk gassbusser Noen parametere, f.eks. investeringskostnader, er både usikre i dag samtidig som det forventes at disse kostnadene endres betydelig over tid. Hele analysen oppsummeres i tabeller og figurer i vedlegg Med parametere menes det her det underliggende tallene som beregningene bygger på. For eksempel investeringskostnad, gassutbytte, renter etc. 27 Målvariablene er kostnadseffektivitet målt i enten kr/kwh eller kr/tonn CO 2, og spenner både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske verdier 111

112 Overordnet Den overordnede analysen viser at de mest avgjørende parameterverdiene er gassutbyttet (kwh biogass per tonn avfall eller husdyrgjødsel), samt investeringskostnadene ved bygging av begge typer biogassanlegg. Busstiltaket skiller seg ut ved at det er drivstofforbruket til gassbussene og dieselprisen som er de sterkeste driverne bak variasjon i kostnadseffektiviteten. Variasjonene i de tradisjonelle driftskostnader til biogassanlegget som arbeid, vedlikehold og transport, er av mindre betydning for både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Generelt varierer de bedriftsøkonomiske tallene noe mer enn de samfunnsøkonomiske, noe som betyr at usikkerhet i tallmaterialet vil ha større betydning for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i de ulike tiltakene. Tabell 4.14 viser usikkerhetsintervallene 28 til de ulike målvariablene. Tabell 4.14: Usikkerhetsintervaller for de ulike målvariablene fra sensitivitetsanalysen. Produksjon husdyrgjødsel Usikkerhetsintervaller original verdi min. maks. maksmin kr/kwh 1,25 0,87 2,37 1,49 kr/kwh - bedriftsøkonomisk 1,27 0,81 2,67 1,86 Produksjon våtorganisk avfall kr/kwh 0,54 0,36 0,96 0,60 kr/kwh - bedriftsøkonomisk 0,002-0,31 0,31 0,63 Produksjon Hele potensialet kr/kwh 0,84 0,69 1,13 0,45 kr/kwh - bedriftsøkonomisk 0,55 0,36 0,82 0,46 BUSS husdyrgjødsel kr/co 2 -ekv BUSS våtorganisk avfall kr/co 2 -ekv BUSS Hele potensialet kr/co 2 -ekv BUSS - bedriftsøkonomi kr/kwh 0,04-0,30 0,25 0,55 Gassnett Rogaland - husdyrgjødsel kr/co 2 -ekv Gassnett Rogaland - sambehandling (1:18) kr/co 2 -ekv Intervallene er funnet ved å plukke ut maksimal og minimal verdi for hver målvariabel, som vil si at minimumsverdi og maksimumsverdi ikke trenger å være utløst av den samme parameteren. 112

113 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Som vist i figur 4.13, er tiltakskostnaden (kr/tonn CO 2 -ekv) for anvendelse av biogass i bybusser i hovedsak drevet av drivstofforbruket til gassbussene og dieselprisen. Høy dieselpris vil redusere tiltakskostnadene igjennom økt innsparing på redusert dieselinnkjøp. Det vil si at det blir billigere å redusere klimagassutslippene, dess høyere dieselprisen er for en gitt gasspris. Et nåværende problem med gassbusser er at de bruker omtrent 25 % mer energi enn dieselbusser, noe som øker kostnadene ved bruken av gassbusser relativt til dieselbusser. I tillegg vil gassbussenes høye energiforbruk bety at man får skiftet ut færre dieselbusser enn energibruken skulle tilsi, og dette vil medføre lavere utslippsreduksjoner. Siden hovedandelen av utslippsreduksjonene kommer av substitusjon, vil denne effekten ha en stor betydning for kostnadseffektiviteten (kr/ CO 2 -ekv). Både dieselprisen og drivstofforbruket er kjente størrelser i dag, slik at usikkerheten i disse forventes å være minimale. På den andre siden vil stor usikkerhet i fremtidige drivstoffpriser kunne påvirke kostnadene fremover i tid. Hvis dieselprisen øker mer enn gassprisen, vil dette føre til at det blir relativt billigere å kjøre gassbusser. Teknologiske fremskritt vil også kunne muliggjøre endringer i drivstofforbruket, slik at gassbusser blir mer drivstoffgjerrige over tid. Dette vil sannsynligvis også skje for dieselbussene, men siden dieselteknologien er mer moden vil vi forvente en større energieffektivisering for gassbusser. Et sannsynlig scenario vil være at både dieselprisen og drivstoffeffektiviteten til gassbussene øker, noe som isolert sett vil føre til en betydelig reduksjon i tiltakskostnadene ved anvendelse av biogass i busser. Nettoeffekten vil avgjøres av hvor store bevegelser som parallelt skjer med gassprisen og energieffektiviteten til dieselbussene. Tiltakskostnader for verdikjede med produksjon av hele potensialet og anvendelse i bybusser kr/tonn CO 2 -ekv % -50 % 0 % Figur 4.13: Sensitivitetsanalyse for tiltakskostnad i kr per redusert CO 2 -ekvivalent, når hele det realistiske potensialet anvendes i bybusser. 113

114 Hvis man ser på verdikjedene for biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall hver for seg, vil dieselprisen få en mindre dominerende rolle. Drivstofforbruket til gassbussene vil fremdeles være den mest drivende faktoren. For verdikjeden med biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel vil investeringskostnadene bli relativt mer avgjørende, mens for verdikjeden med produksjon basert på våtorganisk avfall vil gassutbyttet få en mer sentral rolle. Figur 4.14 viser sammenhengen mellom sensitiveten og anslått usikkerhet 29 i 2020 for de ulike parameterne for verdikjeden hvor biogass anvendes i bybusser og produksjon baseres på henholdsvis husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Det er også indikert i hvilken retning (reduksjon eller økning) tiltakskostnadene er forventet å bevege seg i. Samlet viser figur 4.14 at de parameterne som påvirker tiltakskostnaden i størst grad (lengst oppe i figuren) i stor grad forventes å føre til en reduksjon av tiltakskostnad mot 2020 (grønn merking i figuren). Samtidig ser vi at usikkerheten i parameterne er høye. I sensitivitetsanalysen varierer tiltakskostnadene ved å produsere og anvende det realistiske potensialet i bybusser mellom 300 kr/tonn CO 2 -ekv og 3000 kr/tonn CO 2 -ekv. For den samme verdikjeden med produksjon basert på husdyrgjødsel vil tiltakskostnaden variere mellom 900 kr/tonn CO 2 -ekv og kr/tonn CO 2 -ekv. For biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall vil det tilsvarende kostnadsintervallet være -400 kr/tonn CO 2 -ekv til 3300 kr/tonn CO 2 -ekv. 29 Med usikkerhet menes det egentlig variabilitet i den forstand at intern usikkerhet i tallet i tillegg til forventet utvikling fremover er inkludert. 114

115 Økende utslag i tiltakskostnaden (sensitivitet) Økende utslag i tiltakskostnaden (sensitivitet) Tiltakskostnad for verdikjede med produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser Drivstofforbruk gassbuss Gassutbytte Investering biogassanlegg 2020 redusert tiltakskostnad 2020 uendret tiltakskostnad 2020 økt tiltakskostnad Dieselpris Transportkostnader Tankstasjoner, flak, back-up Vedlikehold NOx-utslipp Arbeidskostnader Elpris Merkostnad gassbuss Økende usikkerhet i parameterne Tiltakskostnad for verdikjede med produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser Drivstofforbruk gassbuss Gassutbytte 2020 redusert tiltakskostnad Dieselpris 2020 uendret tiltakskostnad 2020 økt tiltakskostnad Investering biogassanlegg Tankstasjoner, flak, back-up NOx-utslipp Merkostnad gassbuss Transportkostnader Brennverdi restavfall Utslippsfaktor forbrenning restavfall Brennverdi våtorganisk Økende usikkerhet i parameterne Figur 4.14: Fremstilling av utslag i tiltakskostnad og usikkerhet i parameterverdiene i Fargekoding angir retningen tiltakskostnaden forventes å endres i som følge av utvikling i hver parameter frem mot

116 Ved innmating av biogassen i gassnettet i Rogaland ser bildet litt annerledes ut. Denne verdikjeden har generelt høyere kostnader enn det forrige eksempelet, fordi andelen husdyrgjødsel i produksjonstiltaket er høyere. Det er også generelt høyere usikkerhet ved både investeringskostnader og gassutbyttet ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, fordi det er så få eksisterende anlegg. Det er både lave investering- og driftskostnader knyttet til dette bruksområdet, som vil si at produksjonskostnadene vil dominere. Investeringskostnadene for biogassanlegg som benytter husdyrgjødsel er i vår modell omtrent 4 ganger lavere (per tonn råstoff som kan behandles årlig) enn investeringskostnadene for biogassanlegg som behandler våtorganisk avfall. Det kan dermed tenkes at investeringskostnadene for husdyrgjødselanlegg er noe underestimert. På den andre siden forventes det at investeringskostnadene kan reduseres fremover i tid, hvis det satses tilstrekkelig på FoU. Det er dermed uvisst om fremtidige investeringskostnader vil være høyere eller lavere enn investeringskostnadene vi har lagt til grunn i denne analysen. Når det gjelder gassutbyttet tror vi ikke at dette er underestimert, og vi forventer at gassutbyttet kan øke fremover i tid forutsatt en viss FoU- innsats. Dette trekker i retning av et høyere fremtidig gassutbytte, som vil medføre at fremtidige tiltakskostnader reduseres. Figur 4.15 viser effekten på tiltakskostnadene av variasjon i de ulike parameterverdiene. Usikkerhetsintervallet for verdikjeden med produksjon basert på sambehandling og anvendelse over gassnettet i Rogaland er i denne analysen kr kr/tonn CO 2 -ekv. Tiltakskostnader for verdikjede med sambehandling og innmating av gassen på gassnettet i Rogaland kr/tonn CO 2 -ekv % -50 % 0 % Figur 4.15: Sensitivitetsanalyse for tiltakskostnad i kr per redusert CO 2 -ekvivalent, når 500 GWh produseres ved sambehandling(1:18) og mates inn på gassnettet i Rogaland. 116

117 Bedriftsøkonomisk lønnsomhet De bedriftsøkonomiske produksjonskostnadene ved bruk av husdyrgjødsel vil primært være drevet av gassutbyttet (kwh biogass per tonn husdyrgjødsel). Dette er fordi antall kwh biogass produsert vil avgjøre inntekten til produsenten, i tillegg til at produksjonskostnaden(kr/kwh) påvirkes direkte ved å øke energimengden. Figur 4.16 viser at endringer i kostnadene ved investering i biogassanlegg vil være svært avgjørende også for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Som nevnt tidligere er både investeringer og gassutbyttet svært usikre størrelser på grunn av mangelen på biogassanlegg som primært benytter husdyrgjødsel som råmateriale. Men basert på samme argumentasjon som ovenfor vil utviklingen over tid høyst sannsynlig gå mot en bedre lønnsomhet for produsenten. I sensitivitetsanalysen varierer de bedriftsøkonomiske kostnadene ved å produsere biogass basert på husdyrgjødsel mellom 0,81 kr/kwh og 2,67 kr/kwh. kr/kwh 2.70 Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel +50% -50 % 0% , , Figur 4.16: Sensitivitetsanalyse av bedriftsøkonomisk underskudd målt i kr/kwh, når 740GWh biogass produseres ved basert på husdyrgjødsel. 117

118 Biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall har en litt annerledes kostnadsprofil enn produksjon basert på husdyrgjødsel. Investeringskostnader og gassutbyttet vil fremdeles være avgjørende for lønnsomheten, og investeringskostnadene vil ha en relativt større betydning for produksjon basert på våtorganisk avfall enn basert på husdyrgjødsel. Den store forskjellen i forhold til husdyrgjødsel ligger i gate-fee'en. Som vist i figur 4.17, er dette den største drivkraften bak variasjoner i lønnsomheten. Deponiforbudet har antagelig bidratt til å øke lønnsomheten ved andre behandlingsformer, inkludert behandling i biogassanlegg, ved å muliggjøre en høyere gate-fee. Investeringskostnadene er mindre usikre for våtorganiske anlegg enn for husdyrgjødselanlegg, fordi man har flere eksisterende og planlagte anlegg som referansepunkter. Det er mer usikkerhet knyttet til gassutbyttet, da dette er veldig avhengig av tilgangen på de ulike typene våtorganisk avfall. Noen typer avfall er svært energirikt og vil gi et høyt gassutbytte, mens andre substrater kan gi et betraktelig lavere gassutbytte. Det er derfor naturlig å anta at det vil være stor variasjon i lønnsomheten fra anlegg til anlegg. Gate-fee'en er også forventet å variere mellom ulike anlegg, som gjør at vi samlet sett anser kostnadsestimatet som svært usikkert. Figur 4.18 illustrer sensitivitet og fremtidig usikkerhet, samt forventning om fremtidig bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Totalt sett tyder figuren på at framtidige kostnader reduseres. Usikkerhetsintervallet for de bedriftsøkonomiske kostnadene ved å produsere biogass basert på våtorganisk avfall er -0,31 kr/kwh til 0,31 kr/kwh. Det vil si at antageligvis vil en god andel av dette tiltaket være bedriftsøkonomisk lønnsomt. kr/kwh 2.70 Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall +50% -50 % 0 % , Figur 4.17: Sensitivitetsanalyse av bedriftsøkonomisk underskudd målt i kr/kwh, når 990GWh biogass produseres basert på våtorganisk avfall. 118

119 Økende utslag i tiltakskostnaden (sensitivitet) Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall Gate-fee Investering biogassanlegg 2020 redusert underskudd 2020 uendret underskudd 2020 økt underskudd Naturgasspris Renter (bedøk) Gassutbytte Transportkostnader Vedlikehold Arbeidskostnad Elpris Økende usikkerhet i parameterne Figur 4.18 Fremstilling av utslag i produksjonskostnad og usikkerhet i parameterverdiene i Fargekoding angir retningen produksjonskostnaden forventes å endres i, som følge av utvikling i hver parameter frem mot Bedriftsøkonomisk lønnsomhet for busstiltaket vil variere stekt med dieselprisen, drivstofforbruket til gassbussene samt naturgassprisen, som vist i figur 4.19 under. Økt dieselpris gjør at biogass blir relativt billigere, og det blir mer fordelaktig med gassbusser. I den bedriftsøkonomiske analysen vil også høye avgifter på diesel være en stor bidragsyter til lønnsomheten ved å gå over til gassbusser. Hvis man eksempelvis fjerner veibruksavgiften på diesel (ca. 38 øre/kwh) eller legger en tilsvarende avgift på gass, så vil underskuddet til busselskapene øke fra 4 øre per kwh til 42 øre per kwh. Det bør her nevnes at dette gjelder alle gassbusser og ikke bare de som kjører på biogass. Drivstofforbruket til gassbussene vil påvirke kostnadene igjennom flere kanaler: redusert forbruk vil gi økte investeringskostnader ved at man trenger færre busser, tankstasjoner etc. for en gitt mengde gass. Samtidig vil flere dieselbusser kunne erstattes, og innsparingen ved redusert dieslinnkjøp blir større. Som figuren viser er effekten fra redusert dieselinnkjøp klart sterkere enn effekten via investeringene, som betyr at det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å benytte mer drivstoffgjerrige gassbusser. 119

120 kr/kwh 2.70 Bedriftsøkonomisk underskudd ved anvendelse av biogass i bybusser +50 % -50 % 0 % , Figur 4.19: Sensitivitetsanalyse av bedriftsøkonomisk underskudd for busselskap som benytter gassbusser, målt i kr/kwh. Usikkerheten i de diskuterte variablene er relativt liten i dag, mens tidsutviklingen er betydelig mer usikker (se figur 4.20). Dieselprisen kan endres direkte via prisen eller ved at avgiftene endres. Tilsvarende vil naturgassprisen kunne variere over tid. Et sannsynlig scenario vil være at både dieselprisen og naturgassprisen øker over tid, samtidig som teknologiutvikling muliggjør energieffektivisering av gassbussene i større grad enn for dieselbussene. Økt dieselpris og mer energieffektive gassbusser vil redusere kostnadene, mens økt naturgasspris vil bidra til høyere kostander. Siden både dieselprisen og energiforbruket har en større effekt på kostnadene, er det rimelig å anta at den samlede effekten vil være en kostnadsreduksjon over tid. De bedriftsøkonomiske kostnadene ved å anvende biogass i bybusser varierer i denne analysen mellom -0,30 kr/kwh og 0,25 kr/kwh biogass anvendt. Det vil si at også her forventes det at deler av potensialet allerede er bedriftsøkonomisk lønnsomt. 120

121 Økende utslag i tiltakskostnaden (sensitivitet) Bedriftsøkonomisk underskudd ved anvendelse av biogass i bybusser Drivstofforbruk gassbuss Dieselpris Naturgasspris Tankstasjoner, flak, back-up 2020 redusert kostnad ved anvendelse 2020 uendret kostnad ved anvendelse 2020 økt kostnad ved anvendelse Merkostnad gassbuss Renter (bedøk) Økende usikkerhet i parameterne Figur 4.20: Fremstilling av utslag i bedriftsøkonomisk kostnad ved anvendelse av biogass og usikkerhet i parameterverdiene i Fargekoding angir retningen kostnaden forventes å endres i som, følge av utvikling i hver parameter frem mot 121

122 Oppsummering - sensitivitetsanalyse De to parameterne som gir størst utslag i de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene, for begge substrater, er investeringskostnadene for anlegget og gassutbyttet per tonn råstoff. Siden anvendelse over gassnettet i Rogaland har svært lave kostnader, vil de totale kostnadene i denne verdikjeden være drevet av produksjonskostnadene. Det betyr at investeringskostnadene for biogassanlegget og gassutbyttet vil være avgjørende for de totale kostnadene i denne verdikjeden. Det forventes at erfaring og teknologiske fremskritt vil bidra til at investeringskostnadene reduseres og at gassutbyttet øker over tid, som igjen vil føre til høyere kostnadseffektivitet i produksjonsleddet. Denne utviklingen avhenger av teknologiske fremskritt, som betyr at FoU-investeringer vil være spesielt viktige for å redusere produksjonskostnadene. Bedriftsøkonomiske produksjonskostnader vil ha en sterk korrelasjon med de samfunnsøkonomiske kostandene, det vil si at investeringskostnader og gassutbyttet er drivere også her. Den største forskjellen mellom de samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnadsdriverne er at biogassanlegg som benytter våtorganisk avfall i produksjonen får en tilleggsinntekt igjennom gatefee'en de kan ta for avfallsbehandlingen. Sensitivitetsanalysen viser også at denne inntekten er den sterkeste driveren for kostnadsreduksjoner i produksjonsleddet. En av konklusjonene man kan trekke fra dette er at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel ville vært betydelig høyere dersom disse anleggene hadde tilgang på en tilsvarende inntekt. Ved anvendelsen av gassen i bybusser er drivstofforbruket til gassbussene (relativt til dieselbusser) og dieselprisen (relativt til naturgassprisen) de sterkeste driverne bak variasjon i kostnaden. Det forventes at energieffektiviseringen til gassbussene vil være høyere enn for dieselbussene. Et sannsynlig framtidsscenario er at både dieselprisen og naturgassprisen vil øke. Dette vil i så fall bety at både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet for anvendelse av biogass i bybusser, vil bedres over tid. FoU vil også her kunne drive teknologiutviklingen, mens differansen mellom dieselprisen og naturgassprisen kan opprettholdes eller økes ved hjelp av avgiftsdifferansen mellom de to drivstofftypene, men dette vil kun gi utslag for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. En viktig observasjon er at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for både produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall og anvendelse av biogass i bybusser varierer nesten like mye mellom negative som positive verdier. Dette vil si at deler av disse tiltakene burde være lønnsomme allerede med dagens kostnader. 122

123 Kapittel 5 - Eksisterende virkemidler og barrierer Eksisterende virkemidler 30 Det finnes i dag en rekke virkemidler som berører produksjon og bruk av biogass direkte eller indirekte. Figur 5.1 gir en skjematisk oversikt over verdikjeden for biogass og biogjødsel sammen med eksempler på hvor ulike eksisterende virkemidler treffer. Figuren er ikke uttømmende, men synliggjør noen av sammenhengene og viser at dagens virkemidler har effekt i flere ledd i verdikjeden. SLF - leveringsstøtte Innovasjon Norge - investeringsstøtte El sertifikater Fakling Husdyrgjødsel Biogass CHP Småskala biogassanlegg Oppvarming Avløpsslam Næringsavfall Deponiforbud IKKE UTTØMMENDE Transportsektoren Forbehandlingsanlegg Storskala biogassanlegg Enova investeringsstøtte Biogjødsel Fritak for veibruksavgift Transnova - investeringsstøtte Gassnett Husholdningsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning Figur 5.1 Eksempler på hvor i verdikjeden eksisterende virkemidler treffer (ikke alle virkemidler er tatt med). Figuren peker på to viktige virkemidler som påvirker tilgang på råvarer; nemlig deponiforbudet av vårorganisk avfall og leveringsstøtte på husdyrgjødsel. Leveringsstøtte for husdyrgjødsel til biogassanlegg er en pilotordning fra 2013 som administreres av SLF med en ramme på 1 millioner kroner per år. For å øke produksjonen er det etablert ordninger for investeringsstøtte fra både Enova og fra Innovasjon Norge som retter seg mot ulike størrelser av anlegg. 30 Informasjonen i dette kapittelet baseres hovedsakelig på beskrivelser i Klimakurs hovedrapport (Klif, 2010a), Klimakurs sektorrapport for jordbruk (Klif, 2010c), sektorrapport for avfall (Klif, 2010b) og Mepex-rapporten Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall (Klif, 2012). 123

124 For å øke anvendelse av biogass i transportsektoren vil fritak for veibruksavgift være et av de viktigste virkemiddelene, sammen med investeringsstøtte til oppbygging av infrastruktur fra Transnova. Ordningen med el-sertifikater vil kunne påvirke utbygging av kraft-varme-verk, hvor også biogass kan være en energikilde. Vedlegg 3 gir en mer utførlig beskrivelse av eksisterende virkemidler i avfallssektoren (vedlegg 3a), jordbrukssektoren (3b), transportsektoren (3c) andre sektorer (3d), samt overordnete virkemidler som påvirker biogass (3e). Avfallshierarki Rammedirektivet om avfall (2008/98/EC) fastlegger et forholdsvis detaljert avfallshierarki som skal fungere som en rettesnor ved utformingen av avfallspolitikken med tilhørende virkemidler. Dette hierarkiet viser at avfallsforebyggelse skal ha høyest prioritet. Videre fremgår det at forberedelse av avfall til ombruk skal prioriteres fremfor materialgjenvinning, som igjen skal prioriteres fremfor annen nyttiggjørelse (for eksempel forbrenning med energiutnyttelse eller bruk av avfall som fyllmasser til erstatning for materialer som ellers ville blitt brukt). Sluttbehandling skal ha lavest prioritet. Prioriteringsrekkefølgen kan fravikes for bestemte avfallsstrømmer når det er begrunnet i blant annet tekniske, økonomiske og miljømessige hensyn. Rammedirektivet inneholder også konkrete mål for ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall. Staten herunder de statlige forurensningsmyndighetene er allerede i dag forpliktet til å ta hensyn til avfallshierarkiet og arbeider for å nå gjenvinningsmålene. Forebygging Forberedelse til ombruk Materialgjenvinning Energiutnyttelse Sluttbehandling Figur 5.2: Avfallshierakiet 124

125 Prioriteringen i rammedirektivet for avfall innebærer at biologisk behandling av organisk avfall ved kompostering eller biogassproduksjon og bruk av restproduktene fra dette til gjødslingsformål eller jordforbedring skal prioriteres foran forbrenning med energiutnyttelse hvis ikke en samlet vurdering av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold kommer til en annen konklusjon. Gjennom deponiforbudet styres i dag våtorganisk avfall vekk fra deponiene, primært for å redusere klimagassutslipp fra deponering av dette avfallet. Våtorganisk avfall blir dermed enten levert til forbrenningsanlegg med energiutnyttelse, komposteringsanlegg eller biogassanlegg. Restproduktet fra kompostering utnyttes som gjødselvare eller jordforbedringsmiddel, mens biogassanlegget både produserer biogass til energiformål og gir en biogjødsel som kan nyttes som gjødselprodukt. Beskrivelse av eksisterende virkemidler Beskrivelsen av eksisterende virkemidler er delt inn i virkemidler som øker tilgangen på råstoff til biogassanleggene, virkemidler som øker produksjonen av biogass og virkemidler som øker anvendelsen av både biogass og biogjødsel. Inndelingen av verdikjeden i disse tre kategoriene er vist i figur 5.3 under. Tilgang på råstoff Produksjon Anvendelse Fakling Husdyrgjødsel Biogass CHP Småskala biogassanlegg Oppvarming Avløpsslam Næringsavfall Transportsektoren Forbehandlingsanlegg Storskala biogassanlegg Biogjødsel Gassnett Husholdningsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning IKKE UTTØMMENDE Figur 5.3: Inndeling av verdikjeden i kategorier som virkemidlene rettes mot 125

126 Eksisterende virkemidler tilgang på råstoff til biogassanleggene Virkemidler som påvirker tilgangen på råstoff til biogassanleggene er gitt i tabell 5.1. Regulatoriske virkemidler innenfor særlig avfallsbransjen er viktige virkemidler. I tillegg finnes krav til gjødselhåndtering samt støtte til FoU-rettet virksomhet. En mer detaljert beskrivelse av disse virkemidlene finnes også i vedlegg 3. Tabell 5.1 Eksisterende virkemidler ressursutnyttelse av avfall, slam og husdyrgjødsel Eksisterende virkemidler for tilgang på råstoff Merknad Økonomiske Avgift på deponering av avfall FoU støtte Leveringsstøtte fra Statens landbruksforvaltning Juridiske Forbud mot deponering av våtorganisk avfall i Avfallsforskriften Forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall i Avfallsforskriften Krav til oppsamling og behandling av deponigass fra avfallsdeponier som mottar biologisk nedbrytbart avfall. Avfallsforskriften, kap. 9. Minimumskrav til energiutnyttelse ved avfallsforbrenning i Avfallsforskriften Krav til håndtering av animalsk avfall i Biproduktforskriften Forbud mot eksport av avfall i Forordning (EC) No 1013/2006 om grensekryssende transport om avfall (grensekryssforordningen) Forbud mot spredning av husdyrgjødsel i gitte perioder av året på frossen mark i Gjødselvareforskriften Krav om gjødselplan i Gjødselvareforskriften. Krav til disponering av biogjødsel i landbruket og på grøntareal (maks innhold av forurensninger med mer) i Gjødselvareforskriften. Forskningsrådet (Energix-programmet, Norklimaprogrammet), SLF: Utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket Er under etablering. Gis til jordbruksforetak som leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg. Gis i form av kr/tonn. Pilotordning, skal evalueres i 2017 Nasjonalt forbud mot å deponere våtorganiske avfall (som matavfall og organisk materiale fra næringsmiddelindustri) fra 2002 Fra Forbud mot å deponere papir, treverk, tekstiler, slam, våtorganisk avfall med totalt organisk karbon (TOC) på mer enn 10 % Forskriften stiller krav til oppsamling og behandling av deponigass (enten energiutnyttelse eller fakling) Tillatelsen stiller krav normalt minimum 50 % - til prosessvarme eller fjernvarme. Krav om bl.a. hygienisering. Anlegg som håndterer animalsk avfall må ha tillatelse fra Mattilsynet. Klif kan fremme innsigelse mot en planlagt eksport av våtorganisk avfall fra husholdninger og lignende avfall fra storhusholdning og handel, i tilfeller hvor behandling i utlandet kun vil innebære energigjenvinning mens behandling i Norge innebærer materialgjenvinning For å forhindre avrenning. Øker motivasjonen for alternativ bruk av husdyrgjødsel. Gjødselplan er et tiltak for å hindre avrenning. Her blir behovet for gjødsel regnet ut på bakgrunn av jordas næringstilstand og estimert avling. Dette motiverer også for alternativ bruk av overskuddsgjødsel. Mattilsynet administrerer. Gjødselvareforskriften regulerer maksimalt innhold av tungmetaller. Disponering av biorest i landbruket følger samme krav som for andre organiske gjødselvarer. Mattilsynet fører tilsyn. 126

127 Eksisterende virkemidler produksjon av biogass Eksisterende virkemidler på produksjonssiden er gitt i tabell 5.2. På produksjonssiden er det primært investeringsstøtte gjennom Enova og Innovasjon Norge som er operative virkemidler i dag. Tabell 5.2 Eksisterende virkemidler produksjon av biogass Eksisterende virkemiddel for produksjon av biogass Merknad Økonomiske Enova - investeringsstøtte til større biogassanlegg for perioden Innovasjon Norge - investeringsstøtte til mindre gårdsanlegg for biogassproduksjon FoU støtte Støtter prosjekt med energimål på minimum 1 GWh. Maksimal støtteandel på 30 % av investering. Inntil 35 % støtte til investering og 50 % til utredning/kompetanse. Forskningsrådet, Energix-programmet, Norklimaprogrammet Juridiske Krav om tillatelse i henhold til forurensingsloven for etablering av avfallsbehandlingsanlegg, inkludert biogassanlegg Krav til tillatelse for å håndtere animalsk avfall i Biproduktforskriften Tillatelse gis av Fylkesmannen Krever tillatelse/godkjenning fra Mattilsynet om å behandle visse typer våtorganisk avfall, såkalt kategori II og III avfall. 127

128 Eksisterende virkemidler bruk av biogass Eksisterende virkemidler som regulerer eller fremmer bruk av biogass er gitt i tabell 5.3. Investeringsstøtte (gjennom Transnova) til anvendelse av biogass til transportformål er et av flere virkemidler rettet mot brukersiden av verdikjeden. Kjøretøysavgifter berører alle kjøretøy, også gasskjøretøy. På grunn av høy vekt, får gasskjøretøy en høyere engangsavgift enn diesel- og bensinbiler, slik at dette er til hinder for økt bruk av biogass i transportsektoren. Videre er biogass ikke pålagt veibruksavgift, CO 2 -avgift, grunnavgift for mineralolje eller el-avgift. Dette påvirker konkurranseforholdet til andre energiformer i favør av biogass. Et annet virkemiddel som berører biogass er el-sertifikatordningen. Tabell 5.3 Eksisterende virkemidler bruk av biogass Eksisterende virkemidler for bruk av biogass Økonomiske Transnova investeringsstøtte med mer - bruk av biogass i transportsektoren Engangsavgift, kjøretøy. Større lastebiler og busser er fritatt. Varebiler, minibusser og taxi har reduserte satser. Årsavgift, kjøretøy Vektårsavgift, kjøretøy Omregistreringsavgift, kjøretøy Veibruksavgift CO 2 -avgift Grunnavgift mineralolje Avgift på elektrisk kraft El-sertifikater - støtteordning for produsenter av elektrisitet basert på fornybare kilder Forskrift om opprinnelsesgarantier elektrisitet Kvoteplikt for energianlegg over 20 MW Merknad Støtter bl.a. utredninger, fyllestasjoner, og uttesting av nye kjøretøy. Beregnes på grunnlag av vekt, motoreffekt og CO 2 -utslipp og NO X -utslipp. For detaljer se vedlegg 3c. Pålegges kjøretøy inntil 7500 kg. Pålegges kjøretøy over 7500 kg. Beregnes utfra vekt og alder på kjøretøyet. Tilsvarer 53 øre/kwh for bensin, 38 øre/kwh for fossil diesel Tilsvarer 10 øre/kwh for bensin og 5-6 øre/kwh for diesel, LPG og naturgass. Tilsvarer 10 øre/kwh. Gjelder ikke bl.a. drivstoff og flyparafin. 11,61 øre/ kwh generell sats 0,45 øre/kwh redusert sats Norsk-svensk samarbeid fra 2012 til utgangen av En opprinnelsesgaranti er et bevis på hvilke kilder en gitt mengde elektrisitet er produsert fra. Klimakvoteforskriften. Biogass gir null-telling hvis den ikke er blandet med fossilt brensel. Juridiske Naturgassloven Tilknytningsplikt for strømprodusenter i 3-4 i energiloven Forbud mot forskjellsbehandling av systembrukere. Tilknytningsplikt ble innført 1.januar 2010 slik at alle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter har rett til nettilknytning. 128

129 Hva gjøres i andre land? Sverige Sverige har satset mye på produksjon av biogass til bruk som drivstoff til kjøretøy (fordonsgas) og er ledende i Europa når det gjelder anvendelse av biogass i transportsektoren. Totalt produseres det over 1,4 TWh fra de 233 biogassanleggene i Sverige. 50 % av energimengden blir oppgradert til drivstoffkvalitet (Biogasportalen.se, Energimyndigheten.se). I perioden ble det tildel 650 millioner SEK til biogassprosjekter i Sverige gjennom investeringsprogrammene Klimp (Klimainvesteringsprogram) og LIP (lokala investeringsprogram). De 200 prosjektene som har fått støtte har bidratt til reduksjon av tonn CO 2 -ekv/år i perioden , og er vurdert i rapporten "6518 Biogass ur gjödsel, avfall och restprodukter" å være en vesentlig drivkraft for gjennomføring av de fleste svenske biogassprosjektene. I tillegg er det benyttet både sentrale og lokale virkemidler for å øke etterspørselen etter biogass som drivstoff. Det omfatter blant annet tilskudd til kjøp av biogassbil, særlige fordeler for firmabilbeskatning for biogassbiler, fri parkering og at biogassdrosjer får stille seg først i taxikøen (Mepex, 2012; Energigas Sverige, 2012). I tillegg er det opprettet en "miljøbil-ordning", der "miljøbiler" slipper å betale fordonsskatt i 5 år fra kjøretøyet tas i bruk. Dette fremmer generelt bruken av biler med lave utslipp, men gir også en fordel til biogass-kjøretøy. For å kvalifisere som miljøbil var kravet tidligere et maksimalt utslipp på 120 g CO 2 /km ved blandet kjøring, samt at bilen må oppfylle EUs seneste avgasskrav (Euro 5 eller Euro 6). Fra 2013 ble kravet endret til et beregnet maksimalt utslipp avhengig av kjøretøyets egenvekt (se under). Dette kravet inkluderer personbiler, bobiler, lette lastebiler og lette busser som tas i bruk i Sverige for første gang fra denne datoen. Alle biler solgt som miljøbil før dette vil fortsette å være miljøbiler. Beregnet maksimalt CO 2 -utslipp = (bilens egenvekt i kg 1372) * 0, (95 eller 150), der 95 benyttes for bensin- og dieselbiler mens 150 benyttes for biler som benytter biodrivstoff. Supermiljøbiler må slippe ut maksimalt 50 g CO 2 /km ved blandet kjøring, og oppfylle EUs seneste avgasskrav (Euro 5 eller Euro 6). Ved førstegangsregistrering i Sverige vil det gis en såkalt supermiljøbilspremie. Denne er på SEK for privatpersoner og enkeltmannsforetak. Når bilen eies av et annet foretak eller organisasjon er premien på 35 % av prisforskjellen mellom nybilprisen på supermiljøbilen og prisen på den nærmest sammenliknbare bilen (høyst SEK). I enkelte kommuner er det billigere, eller helt gratis, å parkere et kjøretøy som oppfyller lokale krav til en miljøbil. Stockholm Parkering innførte avgiftsfri parkering for supermiljøbiler på alle utendørs besøksparkeringer (ikke P-hus og garasjer) som de har ansvar for. Ved innkjøp av personbiler og lette lastebiler av statlige myndigheter må disse være miljøbiler. I 2010 ble 25 % av det svenske matavfallet samlet inn til biologisk behandling. Nytt etappemål for å nå målet om 35 % innsamling er satt for 2018 (Naturvårdsverket, 6518, 2012). I tillegg er det satt et mål om at 60 prosent av fosforet i avløpsslam og biogjødsel skal tilbakeføres til produktiv mark innen 2015, hvor halvparten er åkermark (Naturvårdsverket, 6518, 2012). 129

130 For å fremme gjødselbasert biogassproduksjon har det Svenske Landsbygdsdepartementet i sitt program satt av penger til investeringsstøtte til gårder men husdyrhold som vil bygge biogassanlegg på gården (Naturvårdsverket, 6518, 2012). I 2010 ble det lagt fram forslag til en nasjonal sektorovergripende biogasstrategi som foreslo virkemidler for å doble biogassproduksjonen i Sverige fra 1,5 TWh til 3-4 TWh (ER 2010:23). Denne strategien er ikke vedtatt, men følgende er foreslått for å øke produksjon og bruk av biogass: Investeringsstøtte bør prioriteres til substrater som gjør det mulig å lukke kretsløpet, dvs. avfall, slam og husdyrgjødsel Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel kompenseres for sin klima- og miljønytte med en særskilt produksjonsstøtte eller metanreduksjonserstatning på 20 øre pr kwh produsert biogass Tilpasning av regelverk for etterkonvertering av jordbrukstraktorer og lastebiler til metandrift Skatt på mineralgjødsel bør vurderes Biogass i tunge kjøretøy premieres og regelsystemet for beskatning av kjøretøy inkludert formuesbeskatning av tjenestebiler mv. tilpasses så det blir mer attraktivt å anvende biogass i tunge kjøretøy i flåtedrift Mer FoU innen biogjødsel og utråtningsprosesser for å skape bedre lønnsomhet i biogassanleggene og bedre utnyttelse av næringsstoffene Aktører i bransjen oppfordres til samarbeid for å utnytte stordriftsfordeler Krav om samordning av avløpsslamplanlegging med annet avfalls- og energiplanlegging Oppsamling av deponigass bør effektiviseres Styrke generelle virkemidler for fornybare drivstoff, herunder biogass Danmark Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel er i Danmark i stor grad drevet fram av landbruksøkonomiske forhold. Siden Danmark har mye fossil kraftproduksjon har biogassen i hovedsak blitt benyttet til elektrisitetsproduksjon og oppvarming framfor produksjon av drivstoff. I mars 2012 ble det inngått en energiavtale i Folketinget (omtales grundigere under), som besluttet blant annet økt støtte til bruk av biogass til produksjon av varme, samt nye tilskudd for å øke bruk av biogass i naturgassnettet, prosessindustri og transport. For å øke produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, er det blant annet etablert ordninger med investeringsstøtte til biogassanlegg og garanterte priser for levering av elektrisk kraft fra biogass. Investeringsstøtten innebærer 20 % tilskudd inntil 30 millioner DKK pr anlegg og 60 % kommunegaranterte lån. 75 % av substratet må da være husdyrgjødsel. I tillegg kommer innmatingstariffen som i 2010 var på 0,772 DKK/kWh el produsert fra biogass. Tariffen reguleres årlig (Mepex 2012). Energiavtalen vil legge rammene for landets klima- og energipolitikk frem mot , der biogass er en del av satsningsområdene. Avtalen sier at det skal gjennomføres en ambisiøs utbygging av biogass blant annet ved å innføre følgende virkemidler: Øke den eksisterende støtte til biogass til kraftvarme Øke annen anvendelse av biogass (i naturgassnettet, i industriprosesser eller i transportsektoren) gjennom økonomiske incentiver 130

131 Øke støtte til produksjonsanlegg fra 20 til 30 prosent Utviklingen skal følges opp nøye av en arbeidsgruppe som også skal veilede biogassprosjektene. Det avsettes betydelige økonomiske ressurser til denne arbeidsgruppen. Ytterligere virkemidler skal foreslås om utbyggingshastigheten i vurderes ikke å være tilstrekkelig. I dagens situasjon er det betydelig ledig kapasitet på eksisterende anlegg. Biogassanleggene for husdyrgjødsel mottar en god del matavfall fra storhusholdninger og andre næringer i Danmark, men lite matavfall fra danske husholdninger. En del av matavfallet til danske biogassanlegg kommer fra Norge (Mepex 2012). Danmark har innført forbud mot deponering av våtorganisk avfall og har bygget opp en betydelig kapasitet for forbrenning av restavfall fra husholdning og næring. Forbrenning med energiutnyttelse er nå hovedløsningen for våtorganisk avfall som oppstår i husholdningene (Mepex 2012). Danmark hadde fram til 2003 krav om innsamling av matavfall fra storkjøkken som genererte mer enn 100 kg/uke. Kravet ble tatt bort da det ble forbudt å benytte matavfall som fôr til produksjonsdyr for å forhindre smitte. Mye av dette matavfallet er senere levert til biogassanlegg. Satsingen på biogass i landbruket kan derimot føre til en ytterligere økning i biogasskapasiteten for mottak av organisk avfall fra landbruk og næringsavfall (Mepex 2012). Tyskland Tyskland vedtok i 2010 en såkalt "Energiwende" (energiomstilling) med et mål om at fornybar energi skal være hovedkilden for energi innen 2050 (60 % av bruttoenergiforbruket og 80 % av elektrisitetsproduksjonen) (BMU, 2011). For å nå dette målet ble det vedtatt mange virkemidler, deriblant noen som berører biogassproduksjonen. Biogassproduksjonen i Tyskland er i stor grad basert på energivekster som sambehandles med husdyrgjødsel. Gassen blir så brukt til elektrisitetsproduksjon. Produsenten av biogassen mottar en feed-in tariff (innmatingstariff) for elektrisiteten avhengig av følgende kriterier (kilde: "Biogashandbuch Bayern" og på Woodventure): Når anlegget kom i drift. Desto tidligere, desto høyere er feed-in tariffen (en reduksjon på 1,5 % per år). Slik fikk man gitt et incitament til å ta investeringsavgjørelsene så tidlig som mulig. Feed-in tariffen beregnes basert på året som anlegget gikk i drift og er da garantert for 20 år. Hvor stort anlegget er. Jo mindre, desto høyere feed-in tariff. Dette gjorde at også små anlegg ble lønnsomme. Om råstoffet består av planter, planterester og husdyrgjødsel ("NawaRo"). Dette gjorde at det ble lønnsomt å satse på energivekster istedenfor avfallsprodukter. Om det er mer en 30 % husdyrgjødsel som input i anlegget. Om varmen fra kraft-varme-anlegget blir utnyttet, for eksempel ved innmating i et nær- eller fjernvarmenett. Om anlegget er spesielt innovativt at det for eksempel bruker mikrogassturbiner eller oppgraderer biogassen til naturgasskvalitet. 131

132 For et lite anlegg (<150 kw el ) som startet opp i 2007, som benytter kun "NawaRo" som input i anlegget (inkludert 30 % husdyrgjødsel), og som utnytter varmen fra kraft-varme-anlegget, vil tariffen bli: Basis-tariff på 10,99 cent/kwh + NawaRo-bonus på 6 cent/kwh + husdyrgjødsel-bonus på 4 cent/kwh + varme-bonus på 2 cent/kwh = 22,99 cent/kwh. Med en valutakurs på 7,4 NOK/EUR tilsvarer dette en feed-in tariff på 1,7 kr/kwh, som da er garantert i 20 år fra året der produksjonen startet. Hvilke barrierer oppleves? I det følgende vil barrierer som oppleves av biogassbransjen og andre sentrale aktører bli gjennomgått. Kapitelet er hovedsakelig basert på innspill mottatt gjennom spørreundersøkelse og innspillmøte som ble arrangert av Klif. I tillegg danner gjennomgang av rapporter og annet relevant stoff bakgrunnen for beskrivelsen av eksisterende barrierer. Spørreundersøkelsen ble sendt ut av Klif i desember 2012 til rundt 100 aktører innenfor biogass. Både produsenter, brukere, offentlige etater, forskningsinstitusjoner og ulike interesseorganisasjoner fikk mulighet til å uttale seg om forholdene i biogassbransjen. Spørsmålet angående barrierer var som følger: Beskriv kort det du opplever som de mest sentrale barrierene for en økt produksjon og bruk av biogass i Norge. Totalt kom det inn 35 svar på dette spørsmålet, med en god spredning på ulike aktører. Svarene peker på barrierer både av økonomisk, juridisk og kunnskapsmessig art både med hensyn til tilgang på råstoff, produksjon og bruk av biogass. Svarene blir presentert senere i dette kapittelet, systematisert i generelle utsagn og fordelt på de ulike leddene i verdikjeden. Mer informasjon om spørreundersøkelsen finnes også i vedlegg 4. Innspillmøtet ble arrangert 11. januar Totalt deltok mer enn 50 personer fra ulike deler av biogassbransjen, offentlig forvaltning, FoU-institusjoner og miljø- og interesseorganisasjoner. Omtrent 14 deltakere holdt innlegg der deres synspunkter ble presentert. I tillegg var det mange kommentarer og spørsmål underveis fra en engasjert forsamling. Tilgang på råstoff til biogass I forhold til tilgang på råstoff peker spørreundersøkelsen på at ressursene er spredt ut geografisk, og at det ofte er små aktører. Tilgangen på råstoff er liten i dag, og det er usikkerhet knyttet til framtidig tilgang. Videre spiller flere inn at konkurranse med utenlandske foretak om råstoffet er en barriere. Det pekes på at en stor andel våtorganisk avfall går til forbrenning, og dette er nevnt som et problem i forhold til ressurstilgang. Resultater fra spørreundersøkelsen sees i figur 5.4. Under innspillmøtet ble det trukket frem behovet for å innføre juridiske virkemidler for å fremme ressurstilgangen for matavfall, det vil si krav om utsortering av matavfall fra husholdninger og 132

133 eventuelt fra næring med lignende avfall. Videre kom det innspill på at det planlagte støttebeløpet i leveringsstøtten for husdyrgjødsel til biogassanlegg anses til å være for lav. Det kom også innspill på manglende kunnskap og teknologi i forhold til utnyttelse av nye substrater som for eksempel energivekster, marine ressurser og ulike blandinger av råstoff. Barrierer - tilgang på råstoff (antall innspill fra spørreundersøkelse) Vanskelig tilgang på råstoff, usikkerhet, små aktører 7 Konkurranse fra utlandet om råstoff 4 Distribuert/spredt ressurs Lite hensiktsmessig regelverk for gjødsel/biorest 2 2 Figur 5.4 Innspill fra spørreundersøkelse tilgang på råstoff. Produksjon av biogass Under produksjon trekkes manglende bedriftsøkonomisk lønnsomhet fram som den store barrieren. Dette er behandlet av nærmere halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen. Enkelte presiserer at deres svar gjelder for landbrukssektoren. Mangel på enkle og forutsigbare støtteordninger er en variant av den samme barrieren. Resultater fra spørreundersøkelsen angående barrierer for økt produksjon sees i figur 5.5. Flere innspill peker også på at manglende langsiktighet i rammevilkår gjør det risikabelt å fatte vedtak om investeringer i anlegg og infrastruktur. Videre ble det påpekt at dagens lovverk gjør det vanskelig å få til offentlig-privat samarbeid. Det pekes også på at det er nødvendig å avklare krav og regler i forhold til håndtering av biogjødsel og forvaltning av næringsstoffene i avfall og husdyrgjødsel. Manglende kunnskap og erfaring samt behov for teknologisk utvikling er også hyppig nevnt. Det er spilt inn behov for mer kunnskap om følgende punkter: Optimal drift av biogassanlegget Ideelle blandinger av substrater (for eksempel avfall + husdyrgjødsel) Husdyrgjødselbaserte anlegg Energieffektivisering i anlegget Teknologi tilpasset Norge med hensyn til kaldt klima Bruk av biogjødsel Foredling av biogass 133

134 Barrierer - Produksjon (antall innspill fra spørreundersøkelse) Manglende bedrifsøkonomisk lønnsomhet 16 Manglende kunnskap erfaring om drift av anlegg 4 Mangel på enkle og forutsigbare støtteordnigner 2 Figur 5.5 Innspill fra spørreundersøkelse produksjon. Anvendelse av biogass Resultater fra spørreundersøkelsen for barrierer for økt anvendelse er vist i figur 5.6. Lave energipriser anses som en viktig barriere. Biogass klarer ikke konkurransen med de etablerte energiformene. For bybusser forsterkes dette av at gassmotorer har relativt lav virkningsgrad og dermed høyt drivstofforbruk. Det er imidlertid sannsynlig at det vil skje en utvikling her, slik at virkningsgraden for gassmotorer kommer på nivå med bensin/dieselmotorer. Videre trekkes investeringskostnader på kjøretøy (inkludert busser) fram av flere. Det er generelt høyere investeringskostnader for et gasskjøretøy sammenliknet med bensin/diesel. Det pekes på at engangsavgiften på kjøretøy har en feil innretning siden den gir disfavør for biogasskjøretøy på grunn av at de har høy vekt. Dersom man i tillegg har en stor bensintank som back-up, gjelder CO 2 -utslipp for bensin ved beregning av CO 2 -komponenten i engangsavgiften. Ellers gjelder CO 2 -utslipp for naturgass. Mer om dette samt noen eksempler på dette kan finnes i vedlegg 3c. Videre er manglende kommersielt utbygget distribusjonsapparat/ infrastruktur og marked for gass omtalt som en viktig barriere av flere. Det ble også pekt på at det må etableres fyllestasjoner i Norge, og at forhandlere av biogasskjøretøyer står klare til import. Uforutsigbare rammevilkår i transportsektoren trekkes fram, særlig med hensyn til fritak fra veibruksavgift. I forhold til biogjødsel anses manglende verdsetting av biogjødsel som en barriere. Det oppgis også at regelverk i forhold til gjødsel ikke fremmer bruk av biogjødsel. Markedet for biogjødsel er ikke godt etablert, og det påpekes behov for støtte til dette. Barrierer - Anvendelse (antall innspill fra spørreundersøkelse) Mangel på infrastruktur for gass 5 Høye investeringskostnader kjøretøy 4 Lave energipriser 5 Uforutsigbare rammevilkår i transportsektoren 2 Figur 5.6 Innspill fra spørreundersøkelse anvendelse. 134

135 Generelt Generelt er det mange som påpeker at en viktig barriere er manglende langsiktighet og forutsigbarhet med hensyn til regelverk, avgiftsnivåer og støtteordninger som gjør at potensialet for produksjon og bruk av biogass ikke utløses. Manglende kunnskap i offentlig forvaltning generelt ble også trukket frem som en barriere. Det påpekes også at det er for dårlig politisk forankring av arbeidet med biogass de fleste steder, men Oslo blir trukket frem som et positivt unntak. Manglende kunnskap i berørte bransjer generelt oppgis også som barriere. Manglende markeder og samsvar mellom produksjon og forbruk ble også trukket frem som en sentral barriere. Kostnadsnivået generelt i verdikjeden er også påpekt i mange innspill. Resultater fra spørreundersøkelsen i forhold til generelle barrierer sees i figur 5.7. På innspillmøtet ble det av flere pekt på at biogass ikke ses på i et større perspektiv. Man må betrakte produksjon og biogass i en verdikjede, med mange "spinn-off"- effekter; herunder også regional utvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Bedre dokumentasjon av klimaeffektene ved produksjon/anvendelse av biogass ble også nevnt. Det ble også pekt på utfordringen med eksportlekkasje dersom det ikke skapes like rammevilkår for biogass i Norge som i våre naboland. Fordelene ved biogass som reduserte klimagassutslipp og høyere andel fornybar energi vil tilfalle andre. Det ble også sterkt understreket at biogjødsel må regnes med for at det skal skapes økonomi i biogassprosjektene. Biogjødsel blir i dag ofte ikke betraktet som ressurs, men som avfall. Barrierer - Generelt (antall innspill fra spørreundersøkelse) Høye kostnader/maglende støtteordninger 4 Manglende forutsigbarhet mht. avgifter/støtteordninger/regelverk 6 Manglende kunnskap både hos bransjen og myndigheter 6 Figur 5.7 Innspill fra spørreundersøkelse generelle barrierer. 135

136 Oppsummering av barrierer Basert på innspillene ovenfor oppsummeres de viktigste barrierene til å være: Manglende langsiktighet i eksisterende økonomiske virkemidler. Dette gjelder særlig fordelen som fritak for veibruksavgiften gir. Regjeringen har varslet at fritaket for veibruksavgift for biogass blir fjernet i perioden Dette skaper usikkerhet og liten vilje hos private investorer til å ta investeringsbeslutninger i produksjonsanlegg, infrastruktur og utstyr for bruk av biogass. Enovas biogassprogram med investeringsstøtte har også relativt kort varighet ( ). Manglende bedriftsøkonomisk lønnsomhet. På tross av eksisterende virkemidler kan ikke investerings- og driftskostnader ved biogassproduksjon dekkes med dagens energipriser. Dette gjelder særlig anlegg basert på husdyrgjødsel. Regelverket i landbrukssektoren begrenser mulighet for bruk av biogjødsel. Gjødselvareforskriften vil diskriminere bruk av flytende biogjødsel, siden kravene i forskriften knytter konsentrasjon av tungmetall til tørrstoffinnhold. Avvanning av biogjødsel vil være med på å fordyre behandlingskostnadene. Regelverket i landbrukssektoren gir få incentiver til å anvende husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Til gang på råstoff. Regelverket i avfallssektoren er ikke innrettet for å fremme utnytting av avfall til biogassproduksjon. En stor andel av våtorganisk avfall blir ikke sortert ut og går til forbrenning. Engangsavgiften for kjøretøy. Regneeksempler viser at for privatbiler kan engangsavgiften bli % høyere for et gasskjøretøy sammenliknet tilsvarende bensin-/dieselkjøretøy. Markedet for biogass er lite og infrastruktur for gass mangler. Det gjør det vanskelig å tilpasse tilbud og etterspørsel. Manglende kunnskap (FoU-behov) over hvilke substrater som gir høyest gassutbytte i forhold til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, nye substrater, og sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Manglende kunnskapsspredning i bransjen i forhold til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk og bruk av nye substrater. Manglende kunnskap (FoU-behov) om samlet miljønytte (inkludert klimagassutslipp) knyttet til produksjon av biogass og biogjødsel. Dette gjør det vanskelig å verdsette positive effekter av biogassproduksjon. Manglende kunnskapsspredning i bransjen angående bruk av biogjødsel i landbruket. 136

137 Kapittel 6 Nye virkemidler, styrking av eksisterende virkemidler og virkemiddelmenyer I dette kapittelet gir vi først en kort oppsummering av funnene i denne rapporten så langt, siden disse legger forutsetningene for mange av vurderingene for virkemiddelbruken. Det følger en diskusjon av noen aktuelle virkemidler og en oppsummering av tilbakemeldingene fra spørreundersøkelsen. Etter dette presenterer vi noen virkemiddelmenyer som kan legge grunnlag for å oppnå ulike mål. Til slutt beskrives mulige nye virkemidler og forslag til styrking av eksisterende virkemidler. Kort oppsummering av forutsetningene Av det realistiske potensialet for biogassproduksjon innen 2020, er rundt 20 % allerede utløst. Disse anleggene er hovedsakelig anlegg som er basert på avløpsslam og oppsamling av deponigass. I tillegg er det en del biogassanlegg som har blitt bygget de siste årene, som er under bygging eller nær realisering; disse anleggene er større enn mange av de eksisterende anleggene og er i større grad basert på våtorganisk avfall. Det gjenstående potensialet for biogassproduksjon er på kort sikt dominert av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel. På lengre sikt kan også andre råstoffer bli viktig, men det er ikke nærmere omtalt her. Våtorganisk avfall og husdyrgjødsel kan til sammen muliggjøre produksjon av rundt 1,7 TWh biogass årlig, dersom hele potensialet blir utløst. Rundt 40 % av potensialet ligger i husdyrgjødsel, mens rundt 60 % utgjøres av våtorganisk avfall. Ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel unngår man utslipp av betydelige mengder metan og lystgass fra den nåværende håndteringen, mens utslippsreduksjonen for produksjon fra våtorganisk avfall vil være ubetydelige siden forbrenning og kompostering av avfallet gir relativt små utslipp. For å opprettholde energiproduksjonen i forbrenningsanleggene etter at det våtorganiske avfallet er fjernet, må man også øke forbrenningen av restavfall i Norge, som igjen medfører økte norske utslipp. I produksjonsleddet for biogass er det dermed kun husdyrgjødsel som bidrar med utslippsreduksjoner, tonn CO 2 -ekv, mens våtorganisk avfall medfører en marginal utslippsøkning på 7000 tonn CO 2 -ekv. Dersom biogassen anvendes som drivstoff til for eksempel busser, vil man i tillegg få en reduksjon av klimagassutslipp fordi man erstatter en fossil energikilde. Når man ser på hele verdikjeden i et slikt eksempel, vil rundt 29 % av utslippsreduksjonen skje i produksjonsleddet, mens rundt 71 % av utslippsreduksjonen skjer i anvendelsen av biogassen, ved utnyttelse av hele det realistiske potensialet for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Når man ser på verdikjeden for produksjon av biogass basert på både husdyrgjødsel og våtorganisk avfall og deretter anvendelse av biogassen som drivstoff, kan utnyttelse av hele potensialet føre til en reduksjon i klimagassutslipp på cirka tonn CO 2 -ekv. Rundt 60 % av utslippsreduksjonene stammer fra biogass som er produsert av husdyrgjødsel, med en relativ høy tiltakskostnad på 2300 kr/tonn CO 2 -ekv. De resterende 40 % av utslippsreduksjonene tilskrives produksjon og anvendelse av biogass basert på våtorganisk avfall, som har en lavere tiltakskostnad på 1100 kr/tonn CO 2 -ekv. Den gjennomsnittlige tiltakskostnaden for hele potensialet er 1800 kr/tonn CO 2 -ekv. I denne beregningen er det imidlertid ikke tatt hensyn til at sambehandling av husdyrgjødsel med våtorganisk avfall vil 137

138 kunne føre til et økt gassutbytte og dermed en lavere tiltakskostnad, slik at den faktiske tiltakskostnaden kan ligge under 1800 kr/tonn. Det er også viktig å huske at det er effekter som ikke er kvantifisert i de samfunnsøkonomiske beregningene, som kan føre til endringer i tiltakskostnadene. Det er også forutsatt at biogassanleggene kommer i tillegg til eksisterende anlegg, det vil si at de fører til en netto kapasitetsøkning for avfallsbehandling i Norge. Dersom man istedenfor hadde sett på situasjonen der man uansett skal øke kapasiteten og skal velge mellom biogass- og forbrenningsanlegg, vil tiltakskostnaden være ulik og sannsynligvis lavere. Produksjonen av biogass basert på husdyrgjødsel er uansett betydelig mer kostnadsintensiv enn produksjon basert på våtorganisk avfall, både i et samfunnsøkonomisk og et bedriftsøkonomisk perspektiv. I den samfunnsøkonomiske betraktningen skyldes dette hovedsakelig to forhold: 1. For det første er referanse-scenarioet (alternativ-kostnaden) knyttet til behandling av husdyrgjødsel at denne spres på jordene. Man trenger altså ikke å bygge og drifte et anlegg, eller transportere husdyrgjødselen langt. For våtorganisk avfall er referansen derimot å forbrenne eller kompostere avfallet, noe som uansett vil gi kostnader ved transport av avfallet, drift av et forbrennings- eller komposteringsanlegg etc. Derfor gir biogassbehandling av avfallet ikke en like stor merkostnad i de samfunnsøkonomiske beregningene sammenlignet med husdyrgjødsel. Imidlertid vurderes det våren 2013 skjerpede krav til gjødsellagring og -spredning i gjødselvareforskriften, som vil medføre kostnader til blant annet økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel. Alternativt vil disse kravene kunne oppfylles gjennom levering av husdyrgjødselen til biogassanlegg. I så fall vil de samfunnsøkonomiske kostnadene ved biogassbehandling av husdyrgjødsel reduseres. 2. Den mest utslagsgivende årsaken er likevel det lave gassutbyttet fra husdyrgjødsel, som gjør at det kreves mange flere eller større biogassanlegg enn det trengs for våtorganisk avfall, for å produsere den samme energimengden. På den andre siden vil anlegg som behandler våtorganisk avfall trenge forbehandlingsanlegg, noe som ikke er nødvendig for husdyrgjødselanlegg. Investeringskostnad per energienhet som blir produsert er likevel 50 % høyere for husdyrgjødsel, enn for avfallsanlegg I de bedriftsøkonomiske beregningene får våtorganisk avfall enda en fordel sammenlignet med husdyrgjødsel: ved levering av våtorganisk avfall til et anlegg vil den som leverer avfallet måtte betale en gate-fee 31. Vi har anslått denne til å være 700 kr/tonn. Dette gjør at biogassproduksjonen basert på våtorganisk avfall blir tilnærmet bedriftsøkonomisk lønnsomt dersom biogassen selges til naturgasspris. Dette forutsetter imidlertid at våtorganisk avfall foreligger som utsortert fraksjon. For å få utløst hele potensialet for biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall ser det derfor ut til at det kan være nødvendig å innføre virkemidler for å få tak i den våtorganiske avfallsfraksjonen på en form som gjør den egnet for biogassproduksjon. Dette tyder på at det ikke vil være nødvendig med sterke økonomiske virkemidler i produksjonsleddet. Her vil barrierer som manglende langsiktighet og forutsigbarhet, både mht. råstofftilgang og etterspørselen etter biogass og biogjødsel, være mer avgjørende for at potensialet ikke utløses, enn selve lønnsomheten. For å redusere disse barrierene vil økt forutsigbarhet i regelverk, avgiftsnivåer og støtteordninger være viktig. Tilbakemeldingene fra spørreundersøkelsen 31 Gate-fee: Prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget, i kroner/tonn avfall 138

139 viser derimot at manglende lønnsomhet i produksjonsleddet er en av hovedbarrierene slik at investeringsstøtte er et veldig etterspurt virkemiddel her. Dette kan tyde på at kapitaltilgang er en barriere for å få utløst anlegg. Det kan også tenkes at noen av forutsetningene i våre beregninger er for optimistiske. I tillegg er det i det bedriftsøkonomiske regnestykket forutsatt at det er tilgang på våtorganisk avfall og at det er en kjøper for biogassen. Dersom man ønsker å utløse potensialet bør man derfor konsentrere seg om virkemidler som gjør at det skapes et marked for biogass, samt at det våtorganiske avfallet faktisk leveres til biogassanlegg. For å sikre råstofftilgang til biogassanlegg er virkemidler som øker utsorteringsgraden av våtorganisk avfall og virkemidler som hindrer alternativ behandling (som for eksempel forbud mot forbrenning av matavfall) mulig å innføre. Anvendelsen av biogass som drivstoff for busser er ifølge våre beregninger nesten bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det krever derfor kun mindre insentiver for å få utløst denne typen anvendelse. Samtidig viser analysene at lønnsomheten er avhengig av en høy dieselpris, eller mer nøyaktig en stor nok differanse i prisen mellom diesel og gass. Både naturgass og biogass er fritatt for veibruksavgift, som kan ses på som en indirekte støtte til gass på rundt 50 øre per kwh. Dersom gass blir pålagt veibruksavgift på linje med andre drivstoff, vil det bedriftsøkonomiske underskuddet for busselskap som velger gassbusser fremfor dieselbusser øke fra 0,04 til 0,44 kr/kwh. Dersom biogassproduksjon i Norge skal oppnå maksimal reduksjon av klimagassutslipp, må hele potensialet utløses, både fra husdyrgjødsel og fra våtorganisk avfall. Hvis biogassproduksjon skal ses på som et tiltak for å oppnå helt spesifikke mål, som for eksempel reduksjon av klimagassutslipp spesifikt fra jordbrukssektoren, må det innføres virkemidler som utløser biogassproduksjon av husdyrgjødselen. Siden biogass basert på husdyrgjødsel er funnet å være betraktelig dyrere enn biogass basert på våtorganisk avfall (blant annet på grunn av høye investeringskostnader og lavt gassutbytte), kan det være hensiktsmessig å investere i forskning og utvikling innenfor områder som omhandler biogassproduksjon fra husdyrgjødsel for å utvikle nye løsninger som senker kostnadene. Det er også høy usikkerhet ved disse kostnadsanslagene, fordi en ikke har erfaringstall fra større biogassanlegg i Norge. En mulighet vil være å etablere virkemidler beregnet for å utløse noen få anlegg, og bruke disse anleggene for å få bedre empiri på investerings- og driftskostnader. I tillegg kan det gjennomføres FoU for blant annet å optimalisere gassproduksjonsteknologien, sammensetning av råvarer, mengde og egenskaper til biogjødsel med hensyn til gjødseleffekt og utslippsfaktor ved spredning sammenlignet med utslippsfaktor av rågjødsel. Etter dette kan man ha et bedre grunnlag til å utforme virkemidler for å etablere flere anlegg. 139

140 Diskusjon av noen aktuelle virkemidler "Push" eller "pull"? For å få utløst en betydelig biogassproduksjon må man få til lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden. Dette er dog ikke nødvendigvis ensbetydende med å gi støtte i alle ledd. Dersom man for eksempel gir en betydelig støtte til bruk av biogass som brukes i transportsektoren, vil dette skape en større etterspørsel etter biogass ("pull"), noe som igjen vil gi økt pris på biogass og dermed lønnsomhet i produksjonsleddet. Et alternativ er å "pushe" substrater inn i verdikjeden, for eksempel ved å innføre juridiske virkemidler som krav om utsortering av våtorganisk avfall og krav om biologisk behandling av avfallet. Økt tilbud av råstoff vil redusere kostnadene ved produksjon av biogass og senke prisen på sluttproduktet. Som vi har sett i kapittel 4 i denne rapporten er biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall betydelig mer bedriftsøkonomisk lønnsomt, enn produksjon basert på husdyrgjødsel. Årsaker til dette er at gassutbyttet fra våtorganisk avfall er høyere og fordi avfallsanlegg mottar en gate-fee når den tar imot våtorganisk avfall. Dersom man innfører sterke "pull"-virkemidler, vil man derfor hovedsakelig utløse byggingen av biogassanlegg som benytter seg av våtorganisk avfall som substrat. Det er imidlertid viktig ikke å gjøre behandlingen av våtorganisk avfall så lønnsom, at dette reduserer fokuset på avfallsforebygging. For å få utløst økt bruk av husdyrgjødsel som ressurs inn i biogassproduksjon, er virkemidler som "pusher" råstoffet ut i markedet effektive. Økonomiske støtteordninger og juridiske virkemidler vil kunne ha en påvirkning på dette. Investeringsstøtte og/eller produksjonsstøtte kombinert med krav om innblanding av husdyrgjødsel eller differensierte satser ut fra innblanding, er eksempler som er beskrevet nærmere i dette kapittelet. Videre er også strengere krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel beskrevet som juridisk virkemiddel. Investeringsstøtte eller produksjonsstøtte? Når man vil gi støtte direkte til et biogassanlegg, er det i utgangspunktet tre muligheter: 1. Investeringsstøtte til anlegget 2. Produksjonsstøtte per kwh produsert gass eller per tonn behandlet 3. En kombinasjon av investerings- og produksjonsstøtte En investeringsstøtte gir større forutsigbarhet for produsenten enn produksjonsstøtte i og med at støtten fastsettes når investeringen gjøres mens en produksjonsstøtte kan variere med tiden. Denne større forutsigbarheten ved investeringsstøtten reduserer risikoen ved investeringen og reduserer dermed de årlige kapitalkostnadene. En annen fordel at det er mulig å knytte tildelingen av investeringsstøtten til et innblandingskrav for husdyrgjødsel, eller eventuelt andre krav. Investeringsstøtte gir imidlertid svakere insitamenter til å maksimere gassproduksjonen enn produksjonsstøtte. 140

141 En produksjonsstøtte i kr/kwh vil gi et sterkere insitament til å maksimere biogassproduksjonen, enn bruk av investeringsstøtte. Hvorvidt det er behov for et slikt insitament er dog uklart. Dersom man ikke samtidig har et krav om innblanding av husdyrgjødsel i anlegget, vil en produksjonsstøtte føre til at anleggene i hovedsak vil velge å behandle våtorganisk avfall, siden gassutbyttet her er høyere, samt at man får inntekter fra gate-fee. Dersom man ønsker at anleggene skal behandle husdyrgjødsel er det mulig å enten knytte produksjonsstøtten til et innblandingskrav for husdyrgjødsel, eller differensiere satsen ut ifra innblandingsprosent. For å kunne gi tilstrekkelig forutsigbarhet til aktørene i markedet, bør størrelsen av og betingelsene for en produksjonsstøtte være garantert i flere år fremover. Dersom man ikke har denne forutsigbarheten, vil risikoen ved investeringen økes, noe som igjen øker kapitalkostnadene. Siden produksjonsstøtten er avhengig av produsert gassmengde, gir dette større risiko knyttet til inntektssiden sammenlignet med en investeringsstøtte. Dette øker også kapitalkostnadene for anlegget. En produksjonsstøtte kan innrettes slik at den enten kun gis til nye biogassanlegg, eller slik at også eksisterende anlegg får støtte. På denne måten kan man unngå diskriminering mellom nye og gamle anlegg, noe som er langt vanskeligere dersom en investeringsstøtte innføres. En kombinasjon av investerings- og produksjonsstøtte, hvor produksjonsstøtten ligger på et garantert nivå i lang nok tid fremover, kan være en god løsning for aktørene i markedet. Det kan tenkes at man i en slik modell kan redusere antall år som produksjonsstøtten bør være garantert for sammenlignet med en ren produksjonsstøtte. En ulempe med denne modellen er at det vil kreve noe økte administrative ressurser å forvalte begge ordningene. Hvor rask økning av biogassproduksjon ønskes? Dersom det er et ønske å få utløst store deler av potensialet i løpet av noen få år, kan virkemiddelutformingen gi insentiver til dette. Noen eksempler på dette er: Høy produksjonsstøtte for anlegg som begynner produksjon tidlig o For eksempel 0,80 kr/kwh for anlegg som begynner biogassproduksjon i 2014, garantert i for eksempel 15 år fremover o Reduksjon av støttebeløpet med 0,05 kr/kwh for hvert år senere anlegget begynner produksjon, garantert i 15 år fremover Anlegg som starter opp i 2015 får et støttebeløp på 0,75 kr/kwh Anlegg som starter opp i 2016 får et støttebeløp på 0,70 kr/kwh osv. Høyere investeringsstøtte til anlegg som bygges tidlig o For eksempel 50 % investeringsstøtte til anlegg som ferdigstilles innen 2015 o Nedtrapping til dagens 30 % investeringsstøtte frem mot 2020 Mens dette kan føre til en rask økning i utbygging av biogass, er det viktig å være oppmerksom på at det samtidig vil kunne redusere muligheten for læring og tilpasning underveis som igjen øker faren for feilinvesteringer. 141

142 Hvordan forhindre at fossil naturgass fortrenger biogass? I anvendelsen er fossil naturgass og biogass perfekte substitutter (forutsatt at biogassen er oppgradert til naturgasskvalitet). Ved for eksempel å gi støtte til innkjøp av gassdrevne kjøretøy, vil man derfor ikke bare støtte biogassbruk, men også anvendelsen av fossil naturgass. Effekten på lokal luftkvalitet vil være lik ved anvendelsen av disse to drivstoffene, men effekten på blant annet klimagassutslipp og bidrag til en overgang til fornybar energi er veldig ulik. Når man innfører virkemidler på brukssiden for biogass er det derfor viktig å ta stilling til om man samtidig bør innføre virkemidler som hindrer økt bruk av fossil naturgass. Dette kan være en vanskelig balansegang, siden fossil naturgass brukes som back-up for å sikre tilfredsstillende forsyningssikkerhet i biogassverdikjeden. Dersom naturgassprisen til forbruker økes betraktelig (for eksempel på grunn av økte avgifter på fossil naturgass), vil derfor kostnaden for biogassbruk også økes om enn ikke i samme omfang. Virkemidler som begrenser naturgassbruken vil kunne ødelegge oppbygging av infrastruktur og etterspørselsside som innføring av biogass er avhengig av. En mulig løsning på dette kan være å øke avgiften på fossil naturgass, med mindre det er en biogassinnblanding på for eksempel minst 30 %. Innblandingskravet kan økes ettersom biogassproduksjonen i Norge økes. Innblandingskravet kan også erstattes av et omsettingskrav per tankstasjon, altså at fossil naturgass er fritatt avgifter gitt at det for eksempel er maksimalt 50 % av omsettingen av gass per kalenderår. Bruk av avgifter på alternativer til biogass En måte å øke produksjon og bruk av biogass på er å øke prisene på alternative energibærere gjennom en avgift. Avgiften gjør biogass relativt billigere enn alternativet og gir dermed insentiver til å substituere for eksempel diesel med biogass. Bruk av avgifter er ofte det mest kostnadseffektive virkemiddelet for å redusere et problem som for eksempel utslipp av klimagasser. Grunnen til det er at det overlater beslutningen om hvordan utslippet skal kuttes til sluttbruker som ofte er den som vet best hvordan dette kan gjøres til lavest mulig kostnad. Avgifter på forurensende energibærere vil også være i tråd med forurensningslovens intensjon om at forurenser skal betale. Desentraliserte beslutninger gjør avgifter kostnadseffektivt, men er også det som gjør at virkemiddelet er mindre egnet til å utløse spesifikke løsninger som for eksempel bruk av biogass til å redusere utslipp fra transport. For eksempel vil en økning av CO 2 -avgiften for drivstoff med 0,40 kr/liter etter våre beregninger gjøre biogass bedriftsøkonomisk lønnsomt, gitt at busselskapene kjøper biogass til naturgasspris uten avgift. Dette vil øke produksjon og bruk av biogass i transportsektoren. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor stor andel av potensialet for bruk av biogass som utløses av en slik avgiftsøkning fordi avgiften også kan utløse andre løsninger som økt innblanding av biodiesel/bioetanol, flere el-biler eller mer drivstoffeffektive kjøretøy. Vi har derfor valgt å se bort ifra denne type økonomiske virkemidler når vi nedenfor har laget virkemiddelpakker ettersom vi forutsetter at det overordnede målet er å øke produksjonen av biogass. Det er likevel klart at enhver form for prisøkning på alternative energibærere vil gi økte insentiver til produksjon og bruk av biogass og at relativt moderate avgiftsøkninger kan gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt å produsere og bruke biogass. 142

143 Drøfting av juridiske og informative virkemidler for å øke tilgangen på våtorganisk avfall til biogassanlegg Det er noen virkemidler som kan bidra til å øke tilgangen på våtorganisk avfall til biogassanleggene, blant annet: Krav til utsortering og biologisk behandling av matavfall Forbud mot forbrenning av matavfall Nasjonalt mål for biologisk behandling av matavfall Et juridisk virkemiddel for å få økt utsortering av matavfall er å innføre krav om utsortering av matavfall. Kommunene er ifølge forurensningsloven forpliktet til å sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall. Næringsaktører er ikke bundet av kommunens valg av håndteringsløsninger, men har et selvstendig ansvar for levering av avfall til godkjent mottak. Det kan være hensiktsmessig å innrette kravet for utsortering mot matavfall fra husholdninger og storhusholdning/handel og ikke våtorganisk avfall generelt, fordi matavfallet fra husholdninger/storhusholdninger er vanskeligere å få ut i markedet uten utsortering/kildesortering fra øvrig restavfall. Økt tilgang på våtorganisk avfall fra annen type næringsvirksomhet (for eksempel næringsmiddelindustri) til biogassproduksjon, forventes å være enklere da avfallet i stor grad genereres i rene avfallsstrømmer. Kravet om utsortering av matavfall kan for eksempel rettes mot kommuner over en viss størrelse og eventuelt virksomheter innen storhusholdning og handel som generer over en viss mengde matavfall per uke. Kravet om utsortering av matavfall bør innrettes slik at det fører til kildesortering, og ikke til sentralsortering via MBT-metoden (mekanisk-biologisk behandling), fordi erfaring viser at kildesortert matavfall gir renere kompost og biogjødselprodukter enn sentralsortert avfall. For å sikre at utsortert matavfall går til biologisk behandling og at næringsstoffene i biogjødsel/kompost utnyttes, kan det innføres et tilleggskrav om at det utsorterte matavfallet skal gå til biologisk behandling og at næringsstoffer skal tilbakeføres til kretsløpet. Kravet kan rettes mot avfallsbesitter som en plikt til å levere matavfallet til biologisk behandlingsanlegg der restproduktene (kompost og biogjødsel) blir nyttiggjort. Kravet kan også innrettes mot behandlingsanleggene. Krav om utsortering og biologisk behandling av matavfall vil ikke nødvendigvis føre til en kapasitetsoppbygging for biogassbehandling i Norge, men kan også føre til økt eksport. Vi vet at det i 2010 ble eksportert om lag tonn matavfall fra Norge til Danmark og Sverige for biologisk behandling. I tillegg kan dette virkemiddelet også føre til økt kompostering istedenfor biogassbehandling. Krav om utsortering av matavfall og biologisk behandling vil kunne føre til en økning i antall biogassanlegg i Norge. Forutsigbarheten i det kommunale matavfallet, vil gi anleggseier langsiktigheten i råstofftilgangen som kreves ved bygging av anlegg. Dersom anleggene dimensjoneres slik at det er mulig å behandle avfall utover husholdningsavfallet, kan dette også føre til en økning av biogassbehandlingen av næringsavfallet. Et alternativt virkemiddel til krav om utsortering av matavfall, er å innføre et forbud mot forbrenning av matavfall. Kravet kan rettes mot anleggseier, til dels også mot avfallsbesitter (kommunene, 143

144 private og offentlige virksomheter). Skal kravet rettes mot forbrenningsanleggene, må anleggene selv kontrollere restavfallet som leveres til anlegget. Siden det ikke er teknisk mulig å sortere ut alt matavfall fra restavfall, må kravet innrettes som et prosentvis krav mot innhold av matavfall i restavfallet som kan forbrennes. Dette kravet kan imidlertid føre til økt eksport av restavfall til energigjenvinning i for eksempel Sverige eller Danmark. Et krav om utsortering av matavfall kan kombineres med et nasjonalt mål for hvor mye våtorganisk avfall som skal biologisk behandles innen et bestemt årstall. For å forenkle målsetningen kan det avgrenses til matavfall og ikke våtorganisk avfall generelt. For eksempel kan et konkret måltall som skal nås innen et bestemt årstall være et styringssignal til kommuner og private aktører for deres valg av avfallsløsninger. Et slikt mål kan være et grunnlag for å fastsette andre konkrete virkemidler for å oppnå målsetningen. Det kan vurderes om det skal fastsettes ulike etappemål, f.eks. i to etapper med en evaluering når mål for etappe 1 er nådd, da dette gir mulighet til å vurdere miljønytten av tiltakene og endre virkemiddelbruken i henhold til dette underveis. 144

145 Tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen - virkemidler Svarene som har kommet inn i forbindelse med spørreundersøkelsen ga en rekke forslag til virkemidler som skal til for å øke ressursgrunnlaget, bedre produksjonen og øke anvendelsen av biogass både i transportsektoren, men også til oppvarmingsformål. Det påpekes at verdikjeden både for biogjødsel og biogassen er viktig, og virkemidler er foreslått for å øke etterspørselen etter begge type produkter. For å øke ressurstilgangen for biogass, pekes det på både økonomiske og juridiske virkemidler. Forbud mot forbrenning av matavfall og krav om utsortering av matavfall fra husholdning, storhusholdning og handel er foreslått av flere. Det forslås også tilskudd for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og andre råvarer. I forbindelse med produksjon av biogass og biogjødsel, er det i hovedsak økonomiske virkemidler som nevnes. Dette stemmer godt overens med svarene gitt angående barrierer i samme spørreundersøkelsen hovedproblemet er manglende økonomisk lønnsomhet i produksjonsleddet. Driftsstøtte nevnes av flere, mens en form for investeringsstøtte til produksjon er virkemiddelet som nevnes hyppigst. Støtte til produksjon basert på husdyrgjødsel er nevnt spesifikt av flere. For sluttmarkedet er de økonomiske virkemidlene i flertall. Støtte til kjøretøy og infrastruktur, og langsiktig avgiftsfritak både på biogass og biogjødsel er foreslått av mange. Endring av engangsavgiften, så den ikke slår uheldig ut for "tunge biogassbiler" samt "Grønne sertifikater" for biogass er også nevnt. Men også juridiske virkemidler er foreslått, blant annet krav til kommuner og kollektivtransportforetak om å bruke biogass. Generelt er det flere innspill på støtte til forskning og utvikling. Behov for mer effektiv produksjonsteknologi og optimalisering av substratblandinger, for å bedre ressursutnyttelsen/øke gassutbyttet, nevnes av flere. Behov for kunnskap om gjødseleffekt og klimaeffekt ved bruk av biogjødsel er også viktige FoU-områder. Virkemidler - antall innspill fra spørreundersøkelse TILGANG PÅ RÅSTOFF Krav om utsortering av våtorganisk fraksjon Forbud mot forbrenning av våtorganisk avfall Støtte til innfasing av husdyrgjødsel PRODUKSJON Driftsstøtte produksjon Investeringsstøtte produksjonsanlegg 3 11 ANVENDELSE Investeringsstøtte kjøretøy/busser Investeringsstøtte infrastruktur Krav om biogass i offentlige/flåtekjøretøy Grønne energipriser/øke CO2-avgift Driftsstøtte bruk av biorest Langsiktig avgiftsfrihet (veibruksavgift) GENERELT Støtte til forskning og teknologiutvikling 4 Figur 6.1: Oppsummering av spørreundersøkelsen virkemidler 145

146 Eksempler på virkemiddelmenyer For å øke produksjon av biogass er det hensiktsmessig å vurdere flere type virkemidler i sammenheng, avhengig av hvilke mål som skal oppnås og på hvilken måte. Ett mål er selvfølgelig å øke produksjon og anvendelse av biogass, men dette kan bidra til å oppnå andre mål samtidig. Eksempler på mål er reduserte utslipp av klimagasser (eventuelt spesifikt i noen sektorer), økt andel fornybar energi i transportsektoren, økt sysselsetting i distriktene, økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall, mer materialgjenvinning etc. Avhengig av hvilket mål som er viktigst å oppnå, kan virkemidlene settes sammen på ulike måter. Videre kan ulike sammensetninger av virkemidler benyttes for å oppnå samme målet. Vi skisserer tre virkemiddelmenyer i dette kapittelet for å illustrere noen muligheter. Det er selvfølgelig mulig å tenke seg mange andre virkemiddelmenyer, for eksempel kombinasjoner av pull- og pushfaktorer, som kan oppnå de samme eller andre målsetninger. Virkemiddelmenyene som presenteres er ikke konsekvensvurdert, men det gjøres noen kvalitative betraktninger rundt fordeler, ulemper og risiko ved hver meny. Virkemiddelmeny 1: "pull" Det er mulig å lage en virkemiddelmeny basert på pull-faktorer i verdikjeden, som diskutert tidligere, for eksempel med fokus på anvendelse av biogass i transportsektoren. En mulig meny er å innføre Feed-in-tariff 32 til biogassprodusenten, ved salg av biogass til tankstasjoner Subsidie til tankstasjon som dekker merkostnaden ved biogass relativt til utsalgspris Avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel For å sikre at biogassen blir anvendt i transportsektoren kan man tenke seg et virkemiddel som gir en garantert feed-in-tariff for biogass solgt til tankstasjoner. Tankstasjonene er så forpliktet til å selge biogassen til en pris som er litt lavere enn naturgasspris til transportmarkedet. Ved en subsidie til tankstasjonene, betaler staten mellomlegget mellom feed-in-tariff og utsalgspris, se figur 6.2 under. Figur 6.2: Illustrasjon av feed-in-tariff For tankstasjoner som allerede selger gass som drivstoff vil denne løsningen ikke medføre noen kostnader. Tankstasjoner som ikke har gasspumper per i dag vil måtte investere i dette. Det kan tenkes at man pålegger stasjonene som har et stort salgsvolum å tilby gass; alternativt kan man tenke seg en investeringsstøtte til stasjonene. Dersom tiltaket retter seg hovedsakelig mot flåtekjøretøy, vil det ikke kreve like mange nye gasspumper. Man kan tenke seg at virkemidlet derfor i noen år rettes mot flåtemarkedet, med sikte på å inkludere privatbilmarkedet senere. 32 En feed-in-tariff fungerer som en prisgaranti for å sikre at produsenten får dekket produksjonskostnadene. 146

147 I kapittel 4 har vi sett at ut ifra våre beregninger har anvendelsen av biogass i busser et bedriftsøkonomisk underskudd på 4 øre/kwh (dette inkluderer investering og driftskostnader for tankstasjoner, flak og backup-system). Dette er blant annet basert på at biogassen kjøpes til naturgasspris. Dersom biogassen kan kjøpes for rundt 4 øre/kwh mindre enn naturgasspris, vil tiltaket være lønnsomt for busselskapene. En av forutsetningene her er at differansen mellom dieselprisen og gassprisen holder seg konstant. Dersom gass pålegges veibruksavgift slik at differansen reduseres, må utsalgsprisen på biogass reduseres ytterligere for å opprettholde lønnsomheten for busselskapene. For å stimulere til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel kan feed-in-tariffen for biogassen settes til ulike nivåer avhengig av mengden husdyrgjødsel som ble benyttet i biogassproduksjonen, se figur 6.3 under. Siden biogassproduksjonen basert på våtorganisk avfall ifølge våre beregninger er bedriftsøkonomisk lønnsomt dersom biogassen kan selges til naturgasspris, trenger feed-in-tariffen for biogass laget av avfall ikke å være særlig mye høyere enn naturgassprisen Denne kombinasjonen av feed-in-tariff og subsidier utformet som beskrevet ovenfor vil føre til at man får en økt produksjon av biogass, samt at biogassen vil bli anvendt til transportformål. Mengden biogass basert på husdyrgjødsel som blir utløst avhenger av stigningstallet på feed-in-tariffen. Ved å gjøre stigningen i feed-in-tariffen brattere eller slakere kan man få utløst mer eller mindre av potensialet for biogass produsert av husdyrgjødsel. Figur 6.3: Mulig feed-in-tariff for biogass solgt til tankstasjoner. Tallene er kun illustrative. For å bidra til at biogjødsel blir anvendt som gjødsel på egnede områder kan man innføre en avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel. Dette vil gjøre det mer attraktivt for landbruket å benytte biogjødsel istedenfor å bruke mineralgjødsel. Avgiften vil samtidig gjøre det mer attraktivt å anvende husdyrgjødsel som gjødsel på jorden, det vil si at virkemiddelet er mindre styringseffektivt med tanke på økt biogassproduksjon. Virkemiddelet kan også medføre uønskede regionale effekter siden regioner med lettere tilgang på biogjødsel og husdyrgjødsel vil få større lønnsomhet enn regioner 147

148 uten slik tilgang. Samtidig vil virkemiddelet ikke hindre at det spres for mye biogjødsel på noen områder. En strengere gjødselvareforskrift enn dagens regulering med tettere oppfølging anses som det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å forhindre en slik overgjødsling. Et risikomoment i denne menyen er at vi forutsetter at våtorganisk avfall blir levert til biogassanleggene. Gitt at gate-fee'en for avfallet er lik ved forbrenning, kompostering og biogassbehandling, er det ingen større insentiver for levering av våtorganisk avfall til biogassbehandling kontra annen behandling. Gitt at feed-in-tariffen settes høyt nok, også for biogass produsert av våtorganisk avfall, kan det tenkes at dette skaper nok "pull" til at det vil være mulig for biogassanleggene å tilby en lavere gate-fee, enn forbrennings- og komposteringsanleggene. Dette vil redusere risikoen for at knapphet på råstoff blir en begrensende faktor. En slik virkemiddelmeny vil kunne bidra til å redusere klimagassutslipp i jordbrukssektoren fordi man kan sikre at en del av potensialet for husdyrgjødsel utløses, ved å sette et tilstrekkelig høyt støttenivå for biogass produsert på husdyrgjødsel. Samtidig bidrar menyen til å øke anvendelsen av biogass i kjøretøy slik at luftforurensningen spesielt i tettbebygde strøk blir redusert, og at fornybarandelen i transportsektoren økes. Dersom 0,7 TWh med biogass blir anvendt i transportsektoren kan man, som beskrevet i kapittel 1, oppnå fornybarmålet i transportsektoren uten å øke omsettingskravet for biodiesel og bioetanol fra dagens 3,5 %. I tillegg bidrar menyen til en god utnyttelse av biogjødsel, da det skapes incentiver for spredning på egnede områder. Virkemiddelmeny 2: "push": Et alternativ til virkemiddelmenyen som baserer seg på "pull"-faktorer, er å benytte flere "push"- faktorer for å utløse potensialet. En mulig meny er følgende: Krav til utsortering og biologisk behandling av matavfall og tilbakeføring av næringsstoffer til kretsløpet Nasjonalt mål for biologisk behandling av våtorganisk avfall Investeringsstøtte til biogassanlegg avhengig av prosentvis innblanding av husdyrgjødsel i biogassanlegget Investeringsstøtte til gassdrevne kjøretøy Støtte til transport av biogjødsel til egnede spredningsarealer En slik meny vil føre til mange av de samme effektene som virkemiddelmeny 1. For å øke tilgangen på matavfall fra husholdninger og eventuelt lignende avfall fra storhusholdning og handel, er det mulig å innføre juridiske virkemidler som fører til økt utsortering med etterfølgende biologisk behandling. Kravet kan kombineres med et nasjonalt prosentvis mål om hvor mye av matavfallet som skal biologisk behandles. Dette kan resultere i at en høyere andel av dette avfallet nyttiggjøres til biogassproduksjon, samtidig som en del vil kunne gå til kompostering. Krav om utsortering av matavfall vil ikke nødvendigvis føre til en kapasitetsoppbygging for biogassbehandling i Norge, men kan føre til økt eksport av våtorganisk avfall til Sverige og Danmark. Investeringsstøtte er som beskrevet tidligere en effektiv måte for å få utløst flere produksjonsanlegg for biogass. Dersom man ønsker at deler av biogassproduksjonen skal benytte husdyrgjødsel, kan 148

149 man gjøre størrelsen på investeringsstøtten for biogassanlegget avhengig av husdyrgjødselinnblandingsprosenten, se figur 6.4 under. Investeringsstøtten for gassdrevne kjøretøy skal sikre at biogassen brukes i transportsektoren og at den dermed fører til en forbedring av luftkvaliteten. Siden gassmotorer med "lean" motorteknologi vil ha utslipp som er tilnærmet lik dieselkjøretøy, bør investeringsstøtten knyttes til en forpliktelse om å velge støkiometriske motorer eller teknologi med tilsvarende lave utslipp av NO X og partikler. En støtte til gassdrevne kjøretøy vil dog ikke være styringseffektivt med tanke på å få brukt biogass i transportsektoren, men vil også kunne øke andelen kjøretøy som benytter fossil naturgass som drivstoff. Dette er likevel et underordnet problem, da man får forbedret luftkvaliteten uavhengig om det er naturgass eller biogass som benyttes som drivstoff. Den produserte biogassen som ikke benyttes i transportsektoren, vil anvendes i andre sektorer hvor den vil erstatte tilsvarende mengder naturgass. For å sikre at bioresten spres på egnede områder kan man innføre en støtteordning som gir tilskudd til transport av bioresten til områder som har behov for gjødsling. Spesielt i husdyrtette områder, som Rogaland, er overgjødsling fra husdyrgjødsel allerede en utfordring per i dag. Med den forventede økningen i husdyrproduksjonen vil dette problemet kunne øke videre. Etablering av biogassanlegg som benytter våtorganisk avfall i produksjonen (både separatbehandling og sambehandling med husdyrgjødsel) vil føre til en økning av tilgjengelig mengde biorest som gjødselprodukt, siden avfallet ellers ville blitt brent, og dermed ikke brukt som gjødsel. I områder der det er lite eller ingen behov for gjødsling, vil bioresten ha en lav eller negativ verdi og det er hensiktsmessig fra et miljøperspektiv å transportere bioresten til andre områder. Man kan for eksempel utforme støtteordningen slik at transport av bioresten utenfor en viss radius, vil bli dekket av støtteordningen. Dette vil sikre at produsenten ikke får en økt kostnad ved å transportere bioresten til egnede spredningsområder. Støtten bør knyttes til et kvalitetskrav for bioresten (lav innhold av tungmetaller og andre miljøgifter). Figur 6.4: Forslag til investeringsstøtte til biogassanlegg avhengig av substrat 149

150 Et annet alternativ (eller et tillegg til transportstøtten) er en støtte til foredling av biogjødsel. Selv jorder i husdyrtette områder vil ha behov for gjødsling med nitrogen, men har lite behov for tilførsel av fosfor. Ved å skille biogjødsel i en våt nitrogenrik og en tørr fosforrik del, vil man kunne lage et nitrogenrikt produkt som kan spres på jorden i området. Den tørre, fosforrike delen kan så transporteres til områder lengre unna der det er behov for gjødsling med fosfor. For å optimalisere anvendelsen av biogjødsel kan man samtidig innføre en støtte til analyse av biogjødsel, samt en oppdatering av gjødselkalkulatoren slik at denne også omfatter forskjellige typer biogjødsel. Virkemiddelmeny 3: Energi Et alternativ til push- og pull-menyene er en virkemiddelmeny som har som hovedmål å øke fornybar energiproduksjon ved å øke biogassproduksjonen. Gitt at det ikke er et mål at biogassen skal anvendes i en bestemt sektor eller til et bestemt formål, eller at biogassen skal være produsert av et bestemt råstoff, kan man innføre en enkel produksjonsstøtte i kr/kwh. Ved å innrette støtten mot produsert energimengde gis insentiver til å maksimere gassproduksjonen både igjennom optimalisering av produksjonsteknologi og igjennom valg av energirike råstoff. Våre beregninger i kapittel 4 tyder på at biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall er nesten bedriftsøkonomisk lønnsomme, gitt at avfallet er tilgjengelig og at biogassanlegget får en gate-fee på 700 kr/tonn avfall. For å sikre råstofftilgangen til biogassanlegget, må gate-fee ved biogassanlegget være mindre eller lik gate-fee ved forbrenning og kompostering. En produksjonsstøtte på 18 øre/kwh vil ifølge våre beregninger kunne gjøre det mulig for biogassanlegget å redusere gate-fee'en med 200 kr/tonn avfall, noe som vil kunne øke tilgangen på råstoff til biogassproduksjon. Fordi støtten er rettet mot mengde produsert energi, vil støtten samtidig gi et insentiv til å velge råstoff med høyt gassutbytte. Det er mulig at anleggene vil kunne kreve ulik gate-fee for råstoffene avhengig av forventet gassutbytte, slik at råstofftilgangen økes. Et alternativ til en produksjonsstøtte i kr/kwh er en leveringsstøtte for våtorganisk avfall til biogassanlegg i kr/tonn. Forskjellen i forhold til en produksjonsstøtte er at man i så fall ikke får skilt mellom råstoffer som gir et høyt gassutbytte og slike som kun gir et lavt utbytte. Virkemiddelet er altså ikke like styringseffektivt med tanke på å få produsert maksimalt med energi. Som vist i kapittel 4 er biogassproduksjon basert på ren husdyrgjødsel ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt per i dag (underskudd på rundt 1,27 kr/kwh). Det vil si at med en produksjonsstøtte per kwh vil antagelig hele det våtorganiske potensialet utløses, før noe av husdyrgjødselen vil tas i bruk. Dersom hele energipotensialet skal utløses (både husdyrgjødsel og våtorganisk avfall), vil det gjennomsnittlige underskuddet være på rundt 55 øre/kwh. En mulighet for å få utløst mer av potensialet enn kun det våtorganiske avfallet, er å gi en produksjonsstøtte på rundt 55 øre/kwh, forutsatt at biogassanlegget sambehandler husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. For å få utløst hele potensialet på denne måten, må blandingsforholdet mellom substratene være 4 tonn husdyrgjødsel per 1 tonn avfall. 150

151 MÅL Gjennomgang av mulige nye virkemidler I det følgende er det gitt en oversikt over nye eller styrking av eksisterende virkemidler som kan: Øke tilgang på råstoff til biogassanleggene Øke biogassproduksjonen Øke anvendelsen av biogass og biogjødsel Innspillene til mulige nye virkemidler i dette kapitelet kommer fra en rekke kilder, slik som Mepex rapporten (2012), Sektorrapport avfall Klimakur (TA 2592/2010; Klif 2010b), Verdikjederapporten for sambehandling (TA 2704/2011) samt innspill som vi har fått fra spørreundersøkelsen og på innspillmøtet gjennomført i sammenheng med dette arbeidet. Vi gjennomgår først virkemidler som kan øke tilgangen på råstoff. Delkapittelet er delt inn i de virkemidlene som retter seg mot våtorganisk avfall og de som retter seg mot husdyrgjødsel. Hvert av disse underkapitlene er igjen delt inn i økonomiske, juridiske og informative virkemidler. Etterpå gjennomgås de ulike virkemidlene for produksjon av biogass og for anvendelse av biogass og biogjødsel. For å øke leservennligheten er det lagt inn en leseguide ved hvert virkemiddelforslag som viser hvilket delkapittel man befinner seg i: Økt tilgang på råstoff Økt biogassproduksjon Økt anvendelse VIRKEMIDDEL Juridiske Våtorganisk Våtorganisk Biogass Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative 151

152 Gjennomgangen er organisert på følgende måte: 1. Virkemidler for å øke tilgangen på råstoff 1.1 Våtorganisk avfall Juridiske virkemidler - Krav om utsortering av matavfall - Krav til biologisk behandling av matavfall og nyttiggjøring av næringsstoffene i biogjødsel - Forbud mot forbrenning av matavfall - Innsigelse mot planlagt eksport av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringsvirksomhet Økonomiske virkemidler - Innføre avgift på forbrenning av restavfall dersom matavfall ikke er utsortert Informative virkemidler - Nasjonalt mål for biologisk behandling av matavfall 1.2 Husdyrgjødsel Juridiske virkemidler - Leveringsplikt for husdyrgjødsel fra gårdsbruk som ligger innenfor en viss avstand fra et biogassanlegg - Strengere krav til miljø- og klimaeffektiv lagring og spredning av husdyrgjødsel - Innblandingskrav husdyrgjødsel i råstoff til biogassanlegg - Innføre utslippskrav for klimagassutslipp fra husdyrgjødsel Økonomiske virkemidler - Leveringsstøtte husdyrgjødsel - Støtte til separering av husdyrgjødsel i en våt og en tørr del, dersom den tørre delen leveres til biogassanlegg - Belønningsordning for reduserte klimagassutslipp fra husdyrgjødsel Informative virkemidler - Informasjonskampanje om biogassproduksjon rettet mot landbruket 2. Virkemidler for å øke produksjonen av biogass 2.1 Økonomiske virkemidler - Investeringsstøtte til biogassanlegg - Produksjonsstøtte til biogassanlegg - Kombinert investerings- og produksjonsstøtte til biogassanlegg - Investeringsstøtte til forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall - Innovasjonsstøtte til biogass- og/eller forbehandlingsanlegg - Forenklet søknadsprosedyre for støtte fra Enova/Innovasjon Norge 3. Virkemidler for økt anvendelse av biogass og biogjødsel 3.1 Økt bruk av biogass Juridiske virkemidler - Utvikling av standarder for biogass - Omsettingskrav for biogass i transportsektoren - Mottaksplikt for biogass hos gass-selskap - Tvungen innblanding av biogass i naturgass 152

153 - Gassbiler inn i offentlig anskaffelse - Krav til oppsamling av deponigass - Krav til utnyttelse av oppsamlet deponigass Økonomiske virkemidler - Økt CO 2 -avgift for fossile drivstoff - Videreføring av fritak for veibruksavgift for biogass og eventuelt naturgass - Investeringsstøtte for innkjøp av gassbiler (privatbiler og/eller taxi) - Investeringsstøtte for innkjøp av gasskjøretøy til flåtedrift - Investeringsstøtte for innkjøp av gassbusser - Investeringsstøtte til bygging av tankstasjoner - Redusert engangsavgift for gassdrevne kjøretøy - Støtte til utskifting av oljefyr til gasskjel dersom biogass skal brukes - Feed-in tariff for biogass på bensinstasjon - Innføre avgift på naturgass med mindre det oppfylles et %-vis krav om biogassinnblanding 3.2 Økt bruk av biogjødsel Juridiske virkemidler - Strengere krav i for lagring og spredning av gjødselprodukter - Endre krav i gjødselvareforskriften til tungmetallinnhold i biogjødsel - Utvikling av standarder/innholdsdeklarasjon for biogjødsel Økonomiske virkemidler - Støtte til analyse av biogjødsel - Utvikling av gjødselkalkulator som inneholder biogjødsel - Støtte til transport av biogjødsel til egnede spredningsarealer - Støtte til foredling av biogjødsel (pelletering eller lignende) - Avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel Informative virkemidler - Informasjonskampanje om bruk av biogjødsel 4. Tverrgående virkemidler 4.1 Tverrgående virkemidler for økt biogassproduksjon - Utredningsstøtte knyttet til optimalisering av klima- og miljønytten - Forbedret kommunikasjon mellom aktørene - Nasjonal arbeidsgruppe for biogass 4.2 Tverrgående virkemidler for økt kunnskap - Bedre statistikk - Forskning og utvikling (FoU) 4.3 Tverrgående virkemidler for å redusere risikoen for negative effekter av biogass-satsing - Metanlekkasjer biogassanlegget - Lagring biogjødsel 153

154 MÅL 1. Virkemidler for å øke tilgangen på råstoff våtorganisk avfall og husdyrgjødsel 1.1 Våtorganisk avfall Juridiske virkemidler Krav om utsortering av matavfall Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Kravet om utsortering bør innrettes slik at det medfører krav om kildesortering, og ikke sentralsortering av avfallet, fordi erfaring viser at kildesortert matavfall gir renere kompost og biogjødsel enn sentralsortering via MBT-metoden (mekanisk-biologisk behandling) gir. Dersom sentralsortering brukes, vil dette redusere verdien til biogjødsel. Mange kommuner har i dag innført kildesortering av matavfall fra egne husholdninger. For å få tilgang til matavfall fra de resterende kommunene samt matavfall fra storhusholdninger og handel, kan kravet innføres trinnvis. At kravet rettes mot matavfall fra husholdninger og storhusholdning/handel og ikke våtorganisk avfall generelt, er begrunnet i at matavfallet fra husholdninger/storhusholdninger er vanskeligere å få ut i markedet uten utsortering fra øvrig restavfall. Økt tilgang på våtorganisk avfall fra annen type næringsvirksomhet (for eksempel næringsmiddelindustri) til biogassproduksjon, forventes å være enklere da avfallet i stor grad genereres i rene avfallsstrømmer. Ønsket effekt: Øke tilgangen på matavfall til biologisk behandling generelt, og biogassbehandling spesielt. Mulige ulemper: Virkemiddelet sikrer ikke nødvendigvis økt tilgang på matavfall til biogassproduksjon i Norge, da dette også kan føre til økt eksport til biogassproduksjon i våre naboland. Det kan også føre til økt kompostering istedenfor biogassproduksjon. I tillegg kan kravet i en innledende fase føre til ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av matavfall og tilgjengelig behandlingskapasitet, men dette vil over tid stabiliseres. Virkemidlet vil sannsynligvis medføre økte behandlingskostnader for våtorganisk avfall. Dersom virkemiddelet skal gjelde alle kommuner og berørte bransjer, kan de økte behandlingskostnadene være problematiske for mindre kommuner og virksomheter. Gjennomføringen av dette kravet vil medføre økt administrasjon og tilsyn, i likhet med andre tilsvarende virkemidler. Gjennomført i våre naboland: Regjeringen i Sverige har vedtatt et etappemål om at 50 % av matavfallet fra husholdninger, storkjøkken, butikker og restauranter sorteres ut innen

155 MÅL MÅL Krav til biologisk behandling av matavfall og nyttiggjøring av næringsstoffene i biogjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Et krav om biologisk behandling av matavfallet vil sikre at denne avfallsstrømmen går til kompostering og biogassbehandling. Ved å samtidig kreve at næringsstoffene i biogjødselen skal nyttiggjøres, sikrer man at næringsstoffene blir tilbakeført i kretsløpet. Ønsket effekt: Øke tilgangen på matavfall til biogassproduksjon, og tilbakeføring av næringsstoffene til kretsløpet. Mulige ulemper: Virkemiddelet sikrer ikke nødvendigvis økt biogassbehandling av matavfall i Norge, da dette også kan føre til økt eksport til biogassproduksjon i våre naboland. Det skilles ikke mellom ulike typer biologisk behandling, så det kan tenkes at virkemiddelet vil føre til økt kompostering i stedet for økt biogassbehandling. Gjennomføringen av kravet vil medføre økt administrasjon og tilsyn, i likhet med andre tilsvarende virkemidler. Gjennomført i våre naboland: Regjeringen i Sverige har vedtatt et mål (men ikke et direkte krav) om at minst 60 % av fosforforbindelsene i avløpslammet (her blir også biogjødsel regnet med) skal tilbakeføres til produktiv mark innen Forbud mot forbrenning av matavfall Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Et forbud mot forbrenning av matavfall kan rettes mot eieren av forbrenningsanlegget, og eventuelt suppleres med særskilte krav rettet mot avfallsbesitter (husholdningene, private og offentlige virksomheter). Dette medfører at forbrenningsanleggene kun kan ta i mot restavfall med en mindre mengde matavfall og at de blir pliktig til å sikre etterlevelsen gjennom egen mottakskontroll. Særskilte krav til avfallsbesitter (som utsorteringskrav) kan forenkle forpliktelsene til forbrenningsanleggene. Skal kravet rettes mot kommunen som har ansvar for innsamling av husholdningsavfall, kan kommunen gjøre et valg om å kildesortere matavfall, eller eksportere restavfallet med matavfall i. Tilsvarende handlingsrom har private og offentlige virksomheter. Ønsket effekt: Økt tilgang på matavfall til biologisk behandling, spesielt biogassbehandling. Mulige ulemper: Erfaringer med utsortering viser at det er vanskelig å oppnå mer enn om lag 70 % utsortering av matavfall fra husholdningene. Ved forbud mot forbrenning av matavfall, vil dette gjøre det påkrevd med omfattende mottakskontroll og eventuell ettersortering ved det enkelte forbrenningsanlegg eller etablering av egne forbehandlingsanlegg før forbrenning. Virkemiddelet kan føre til økt eksport av restavfall hvor matavfallet ikke er utsortert. Det skilles ikke mellom ulike typer 155

156 MÅL MÅL biologisk behandling, så det kan tenkes at virkemiddelet vil føre til økt kompostering i stedet for økt biogassbehandling. Gjennomføringen av kravet vil medføre økt administrasjon og tilsyn, i likhet med andre tilsvarende virkemidler. Gjennomførbarhet: Middels, på grunn av omfattende utsorterings- og kontrollsystemer som må iverksettes. Gjennomført i våre naboland: Nei. Innsigelse mot planlagt eksport av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringsvirksomhet Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Norge kan begrense eksporten av avfall til energiutnyttelse i utlandet dersom avfallet kan materialgjenvinnes ved norske anlegg. En prioritering mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse kan fastsettes i den nasjonale lovgivningen eller i den nasjonale avfallspolitikken. Ønsket effekt: Sikre økt råstofftilgang for norske biologiske behandlingsanlegg, inkludert økt materialgjenvinning av biogjødsel/kompost. Mulige ulemper: Det er usikkert hvorvidt vi har hjemmel til å benytte dette virkemiddelet. I tillegg vil en slik ordning antageligvis medføre store administrative kostnader, fordi det vil kreve en individuell vurdering i hver enkelt sak for å kunne argumentere for innsigelsen. Gjennomførbarehet: Dårlig Økonomiske virkemidler Innføre avgift på forbrenning av restavfall dersom matavfall ikke er utsortert Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Endre forskrift om avgift for sluttbehandling av avfall til å omfatte forbrenning av restavfall med matavfall. Avgiften kan for eksempel innrettes å gjelde pr tonn restavfall som har over en viss andel matavfall når denne leveres til forbrenning. Ønsket effekt: Innføre et økonomisk insentiv til å sortere matavfall fra restavfall før restavfallet forbrennes og dermed øke tilgangen på matavfall til biologisk behandling, og dermed øke biogassproduksjonen. Mulige ulemper: En avgift som dette kan også føre til økt eksport av restavfall til forbrenningsanlegg utenfor Norge i stedet for å øke tilgangen på matavfall til biologisk behandling i Norge. Ettersom restavfall fra husholdninger og en del næringer alltid vil ha et restinnhold av matavfall, må avgiften ta høyde for dette for eksempel ved å sette et prosentkrav til hvor mye matavfall som kan aksepteres i 156

157 MÅL restavfall til forbrenning uten avgift. Det vil være krevende å fastsette en meningsfull grense for innhold av matavfall i restavfallet. Selv med 50 % utsortering av matavfall fra restavfall vil det være mellom 10 og 20 % organisk andel i restavfall. Det er også vanskelig å fastsette riktig avgiftsnivå for dette virkemiddelet. Virkemiddelet kan føre til økt eksport av restavfall hvor matavfallet ikke er utsortert. Det skilles ikke mellom ulike typer biologisk behandling, så det kan tenkes at virkemiddelet vil medføre økt kompostering i stedet for økt biogassbehandling. Gjennomføringen av kravet vil gi økt behov for administrasjon og tilsyn, i likhet med andre tilsvarende virkemidler. Etterlevelsen kan også påføre forbrenningsanleggene betydelig administrative og organisatoriske kostnader. Gjennomførbarhet: Vanskelig. Norge fjernet den generelle sluttbehandlingsavgiften for forbrenning av avfall i Denne avgiften var innrettet blant annet for å reflektere miljøkostnadene ved utslipp fra forbrenningsanleggene. Avgiften ble fjernet for å etablere likere konkurransevilkår mellom norske og svenske forbrenningsanlegg. Dette forslaget vil på mange måter være å gjeninnføre en avgift på forbrenning som igjen kan føre til eksport av restavfall som inneholder matavfall. Gjennomført i våre naboland: Nei Informative virkemidler Nasjonalt mål for biologisk behandling av matavfall Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Det kan fastsettes et nasjonalt mål for hvor mye våtorganisk avfall som skal biologisk behandles innen et bestemt årstall. For å forenkle målsetningen kan det avgrenses til matavfall og ikke våtorganisk avfall generelt. For eksempel kan et konkret måltall som skal nås innen et bestemt årstall være et styringssignal til kommuner og private aktører for deres valg av håndteringsløsninger for eget avfall. Et slikt mål kan være et grunnlag for å fastsette andre konkrete virkemidler for å oppnå målsetningen. Det kan vurderes om det skal fastsettes ulike etappemål, f.eks. i to etapper med en evaluering når mål for etappe 1 er nådd, da dette gir mulighet til å vurdere miljønytten av tiltakene og endre virkemiddelbruken i henhold til dette underveis. Basert på dagens statistikk og tiltakene som er anbefalt i kapittel 6, kan et aktuelt måltall være at 50 % av matavfall fra husholdninger samt storhusholdning og handel skal utsorteres og gå til biologisk behandling. For matavfall fra storhusholdninger og handel kan det også være aktuelt å fastsette et høyere utsorteringsmål. Ønsket effekt: Rette politisk fokus mot biologisk behandling av matavfall, og dermed også biogassproduksjon. Dette er et virkemiddel for å iverksette andre virkemidler for å øke biologisk behandling av matavfall. Mulige ulemper: På bakgrunn av svakheter i dagens avfallsstatistikk, kan det være vanskelig å vurdere måloppnåelsen. 157

158 MÅL MÅL Gjennomført i våre naboland: Ja. Sverige fastsatte mål om 35 % biologisk behandling av matavfall fra husholdninger, restauranter, storkjøkken og butikker innen Dette målet ble ikke oppnådd, men regjeringen har satt nye etappemål for 2018 ved at minst 50 % av matavfallet fra husholdninger, storhusholdninger og handel skal sorteres ut og behandles biologisk slik at energi og næringsstoffer tas i bruk. 1.2 Husdyrgjødsel Juridiske virkemidler Leveringsplikt for husdyrgjødsel fra gårdsbruk som ligger innenfor en viss avstand fra et biogassanlegg Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Pålegge gårdsbruk med husdyrhold, innenfor en viss avstand fra et biogassanlegg, å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. Ønsket effekt: Større forsyning av husdyrgjødsel til biogassanlegg Egenskap: Virkemiddelet kan være styringseffektivt, forutsatt at produksjon av biogass basert på fritt levert husdyrgjødsel er bedriftsøkonomisk lønnsomt for biogassanlegg slik at det bygges nok av disse. Mulige ulemper: Virkemiddelet vil medføre økte kostnader og mindre fleksibilitet for bøndene. Bøndene vil trolig bli negative til etablering av biogassanlegg. Gjennomførbarhet: Vanskelig å finne gode nok argumenter for de gårdsbruk med tilfredsstillende lagring/spredning. Leveringsplikt vil møte sterk motstand fra bøndene med mindre den kombineres med en tilstrekkelig leveringsstøtte eller annen form for kompensasjon. Det kan oppstå praktiske problemer dersom det ikke er/blir nok behandlingskapasitet i et område der leveringsplikt er innført Gjennomført i våre naboland: Nei. Men i Danmark har mange gårdsbruk gått sammen om etablering av store fellesanlegg for biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med forpliktende avtaler om levering. Kravet om økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel som kom på nittitallet var hovedgrunnen til interessen for felles biogassanlegg. Strengere krav til miljø- og klimaeffektiv lagring og spredning av husdyrgjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Gjennom krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel med hensyn på mengde, tidspunkt og spredningsmetode, kan man bedre utnytte næringen i husdyrgjødselen, og redusere utslippet til luft og vann. MD og Klif arbeider med revidering av gjødselvareforskriften del III våren

159 MÅL Eventuelt nye tekniske krav til gjødsellager og nye krav til lagerkapasitet kan medføre at enkelte gårdsbruk vil foretrekke å øke lagerkapasiteten sin i tilknytning til biogassanlegg fremfor lagring på egen eiendom. På grunn av stordriftsfordeler vil et slikt lager kunne være billigere og bedre. Dersom kravet om hvor mye husdyrgjødsel man kan tilføre jorda skjerpes, så vil det bli behov for å omfordele husdyrgjødselen til en annen gård eller en annen region. Dette vil bety økte kostnader i transport, men kunne gi betydelige miljømessige gevinster i form av reduserte utslipp til luft og vann. Effekten vil imidlertid være sterkt avhengig av utformingen av kravene i revidert forskrift. Ønsket effekt: Målsettingen med revisjonen er å redusere vannforurensning i tråd med vannforskriften samt utslipp til luft av ammoniakk og klimagasser. Imidlertid vil forskriften og utforming av den ha vesentlig betydning for etablering og drift av biogassanlegg, spesielt for husdyrgjødsel. Her er det en parallell til deponeringsforbudet for våtorganisk avfall som har tvunget fram andre og dyrere løsninger som blant annet behandling i biogassanlegg. Egenskap: Virkemiddelet er styringseffektivt for å redusere utslipp til luft og vann fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. Utformingen av forskriften vil avgjøre i hvor stor grad den samtidig kan stimulere til økt leveranse av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Mulige ulemper: Strengere krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel vil kunne medføre inntektstap fra redusert husdyrhold i husdyrtette områder, betydelige investerings- og driftskostnader for utbygging av gjødsellager, alternativt biogassanlegg, og fra økt transport av husdyrgjødsel til biogassanlegg og nye jordbruksarealer. Gjennomførbarhet: Bra, det er Miljøverndepartementet som skal revidere denne forskriften, sammen med LMD. Klif har hovedansvaret for utarbeidingen av forslag til ny forskrift. Imidlertid vil bestemmelsene i forskriften først fastsettes etter forhandlinger mellom MD og LMD. Gjennomført i våre naboland: Danmark og Sverige har strengere krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel enn Norge. I Danmark var kravet om økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel en utløsende årsak til at bøndene gikk sammen om felles biogassanlegg med lagring av husdyrgjødsel ved anleggene. Innblandingskrav husdyrgjødsel i råstoff til biogassanlegg Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Det stilles krav om at råstoffet til biogassanlegg skal inneholde en viss andel husdyrgjødsel. Ønsket effekt: En minste mengde husdyrgjødsel behandles i biogassanlegg Egenskap: Kan være styringseffektivt dersom andre rammebetingelser sikrer bygging og drift av biogassanlegg i tilstrekkelig omfang. Mulige ulemper: Biogassproduksjon vil bli mindre lønnsomt for biogassprodusentene. Årsaken til dette er at husdyrgjødselen vil ta opp deler av behandlingskapasiteten, men gi mye mindre 159

160 MÅL MÅL gassutbytte enn en tilsvarende mengde våtorganisk avfall vil gitt. Dessuten vil de miste inntekten fra gate-fee'en for våtorganisk avfall Gjennomførbarhet: Kan greit gjennomføres som betingelse for å få økonomisk støtte til biogassanlegg, både investerings- og produksjonsstøtte. Ellers vanskelig. Gjennomført i våre naboland: Nei Innføre utslippskrav for klimagassutslipp fra husdyrgjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Det settes krav til utslipp av klimagasser fra lagring og spredning av husdyrgjødsel Ønsket effekt: Utslippskravene fører til at det blir mindre klimagassutslipp fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. En del av husdyrgjødselen vil kunne gå til biogassanleggutslipp for å oppfylle kravene. Egenskap: Virkemiddelet er styringseffektivt så lenge det er gode nok kontroll og sanksjonsordninger Mulige ulemper: Gjennomføring er meget vanskelig, upraktisk og dyrt fordi det er utfordrende å kvantifisere utslippsreduksjoner Gjennomførbarhet: Meget dårlig Gjennomført i våre naboland: Nei Økonomiske virkemidler Leveringsstøtte husdyrgjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Som alternativ eller tillegg til leveringsplikt for husdyrgjødsel til biogassanlegg kan det gis en støtte til bøndene for eksempel et kronebeløp per tonn husdyrgjødsel levert. Fra 2012 har LMD innført over jordbruksavtalen en støtte på 15 kr/tonn husdyrgjødsel som leveres til biogassanlegg. Det budsjetterte beløpet, 1 millioner kroner/år dekker nærmere tonn husdyrgjødsel, altså ca. 0,5 % av den samlede gjødselmengden. Ønsket effekt: Økt forsyning med husdyrgjødsel til biogassanlegg og reduserte driftskostnadene for biogassanleggene, siden transporten gjøres av bøndene. Effekten av en leveringsstøtte på 15 kr/tonn husdyrgjødsel gir et tilskudd som reduserer det bedriftsøkonomiske underskuddet med 0,075 kr/kwh, forutsatt at hele leveringsstøtten brukes til å redusere transportkostnadene til biogassanlegget. 160

161 MÅL Egenskap: Virkemiddelet kan være styringseffektivt, forutsatt tilstrekkelig størrelse på støttebeløpet. For å få effekt av betydning antas at støttebeløpet må økes vesentlig utover 15 kr/tonn og det disponible budsjettbeløpet økes tilsvarende. Mulige ulemper: Leveringsstøtten vil oppfordre til desentralisert og lite samordnet transport. Dette vil gi økte kostnader sammenliknet med en sentralisert transportløsning, hvor anleggseier er ansvarlig for henting husdyrgjødselen og levering biogjødselen. Gjennomførbarhet: God, er allerede i bruk. Gjennomført i våre naboland: Nei Støtte til separering av husdyrgjødsel i en våt og en tørr del, dersom den tørre delen leveres til biogassanlegg Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Det kan være flere fordeler ved separering av husdyrgjødsel; den tørre delen inneholder mesteparten av fosfor, mens den våte delen er mest nitrogen-holdig. I husdyrtette distrikter vil det ofte være overskudd på fosfor, både i jorda og i husdyrgjødselen. Transport av den fosforrike delen av husdyrgjødselen ut av disse områder vil kunne redusere fosfortilførsler til vann. Videre vil den våte fraksjonen være mindre i volum slik at lagringstiden 33 på gardene øker selv ved uendret lagringskapasitet, noe som bidrar til spredning etter vekstenes behov. Den våte fraksjonen vil også raskere senke ned i jordsmonnet slik at nitrogentap gjennom NH 3 -utslipp til luft minkes. Den tørrere og fosforholdige gjødselfraksjonen kan føres til områder med behov for fosfor, eventuelt også organisk stoff, enten direkte eller via behandling i biogassanlegg. Hva som er samfunnsøkonomisk mest gunstig vil variere. Ønsket effekt: Øke tilgangen av gjødselbasert råstoff til biogassanlegg med lavere transportkostnader enn transport av all husdyrgjødselen og redusere vannforurensingsproblemer gjennom omfordeling av husdyrgjødselen. Egenskap: En støtte som ovennevnt til levering til biogassanlegg er muligens styringseffektiv forutsatt at støtten er høy nok og at andre virkemidler sikrer at det finnes nok biogassanlegg. Mulige ulemper: Kan være kostnadsintensivt fordi det må bygges nye anlegg for separering og lager. I likhet med leveringsstøtte vil også denne løsningen oppfordre til desentraliserte transportløsninger, som vil øke de samlede transportkostnadene. Videre er det mulig at en del av energiinnholdet i husdyrgjødselen går tapt for biogassproduksjonen Gjennomførbarhet: Middels Gjennomført i våre naboland: Nei 33 "Lagringstiden" beregnes her ut ifra hvor stor gjødselkjeller som er på gården. En lagringstid på for eksempel 6 måneder betyr at det er mulighet til å lagre mengden gjødsel som oppstår i løpet av 6 måneder 161

162 MÅL MÅL Belønningsordning for reduserte klimagassutslipp fra husdyrgjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Det gis en form for godtgjørelse for dokumenterte utslippsreduksjoner av klimagasser fra lagring/spredning av husdyrgjødsel Ønsket effekt: Reduserte utslipp av klimagasser fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. Behandling av husdyrgjødselen i biogassanlegg kan være en måte, trolig den mest effektive, å oppnå reduserte klimagassutslipp fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. Egenskap: Kan være styringseffektivt forutsatt et en greier tilstrekkelig dokumentasjon, kontroll og at godtgjørelsen er høy nok. Mulige ulemper: Måling/dokumentasjon er vanskelig og det er vanskelig å bestemme hvem som skal få utbetalt støtten, bonden, biogassanlegget eller delt. Videre ville det trolig kreve meget høye belønningssatser, sammenlignet med f.eks. CO 2.avgiften eller kvoteprisen for å ha virkning av betydning. Det er usikkerhet rundt effektiviteten til virkemiddelet på grunn av usikkerhet knyttet til utslippene fra lagring og spredning av husdyrgjødsel og biogjødsel, samt måling/overvåkning av disse utslippene. Dagens beregningsmetodikk i utslippsregnskapet vil fange opp bare en del av utslippsreduksjonene Gjennomførbarhet: Dårlig Gjennomført i våre naboland: Nei Informative virkemidler Informasjonskampanje om biogassproduksjon rettet mot landbruket Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Ønsket effekt: Øke tilgangen på husdyrgjødsel til biogassanlegg Egenskap: Meget lite styringseffektiv så lenge den bedriftsøkonomiske lønnsomheten til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er dårlig. Det kan fungere som et supplement til andre virkemidler. Mulige ulemper: Liten til ingen effekt uten andre virkemidler Gjennomførbarhet: Middels til god Gjennomført i våre naboland: Ja, det er gjennomført flere informasjonskampanjer, men gjerne i tilknytting til innføring av andre nye virkemidler.2. Virkemidler for å øke produksjonen av biogass fra våtorganisk avfall og husdyrgjødsel 162

163 MÅL MÅL 2. Virkemidler for å øke produksjonen av biogass 2.1 Økonomiske virkemidler Investeringsstøtte til biogassanlegg Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Det gis en investeringsstøtte til biogassanlegg, slik at det oppnås bedriftsøkonomisk lønnsomhet for investering og drift. Ønsket effekt: Økt produksjon av biogass. Egenskap: Virkemiddelet er styringseffektivt. Mulige ulemper: Favoriserer anlegg som benytter våtorganisk avfall om ikke støtten differensieres Gjennomførbarhet: Teknisk og administrativt er gjennomførbarheten god, men kan være politisk vanskelig på grunn av økonomiske krav til bevilgende myndigheter. Gjennomført i våre naboland: Bare kombinert med produksjonsstøtte Produksjonsstøtte til biogassanlegg Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Det betales produksjonsstøtte til biogassanlegg (NOK/kWh produsert eller NOK/tonn behandlet), slik at det kan oppnås bedriftsøkonomisk lønnsomhet for investering og drift. Det er mulig å ha ulik støttebeløp avhengig av mengden husdyrgjødsel som behandles i anlegget. Ønsket effekt: Økt produksjon av biogass. Egenskap: Virkemiddelet er middels styringseffektivt. Usikkerhet om varigheten og størrelsen av støtten vil gjøre at det kan bli bygget få anlegg, med mindre produksjonsstøtten er garantert i mange år fremover. Mulige ulemper: Det er sannsynlig at anleggene vil prioritere det mest lønnsomme råstoffet, oftest våtorganisk avfall som har et høyere energiinnhold og gir en betydelig inntekt gjennom gate-fee'en. Hvis det er ønskelig å produsere biogass basert på husdyrgjødsel kan dette insentiveres ved at produksjonsstøtten graderes etter andel husdyrgjødsel i produksjonen. Det kan være økonomisk krevende for myndigheter dersom støttebeløpet er fastsatt for flere år fremover, eller eieren av biogassanlegget dersom støttebeløpet endres fra år til år. Gjennomførbarhet: Teknisk god, men politisk vanskelig å få tilstrekkelig høy støttenivå fall for husdyrgjødsel. Gjennomført i våre naboland: Bare kombinert med investeringsstøtte 163

164 MÅL MÅL Kombinert investerings- og produksjonsstøtte til biogassanlegg Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Det betales investerings- og produksjonsstøtte til biogassanlegg, slik at det oppnås bedriftsøkonomisk lønnsomhet for investering og drift. Ønsket effekt: Økt produksjon av biogass. Egenskap: Virkemiddelet er styringseffektivt, men usikkerhet om varigheten og størrelsen av produksjonsstøtten vil være et hinder for mange etableringer, om enn i mindre grad enn ved å bare innføre en produksjonsstøtte. Mulige ulemper: Det kan være økonomisk krevende for myndigheter dersom støttebeløpet er fastsatt for flere år fremover, eller eieren av biogassanlegget dersom støttebeløpet endres fra år til år. Også dette virkemiddelet favoriserer våtorganisk avfall som råstoff i produksjonen, men det kan løses igjennom differensiering. Gjennomførbarhet: Teknisk god, men politisk vanskelig å få tilstrekkelig høy støttenivå for husdyrgjødsel. Gjennomført i våre naboland: Ja, i Sverige og Danmark Investeringsstøtte til forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Støtteordning til investering i forbehandlingsanlegg som tar imot våtorganisk avfall og produserer et biosubstrat som så kan benyttes i biogassanlegg. I praksis betyr det en form for sterilisering/hygienisering av matavfallet før det sendes til biogassanlegg. Enkelte kommuner kan satse på å bli biosubstratprodusenter som selger biosubstratet til biogassanlegg. I dag finnes det få anlegg i Norge som leverer substrat til biogassanlegg. Økonomien i anleggene ligger i at det betales for behandlingen ved levering av avfall til anlegget. Klif har opplysninger om at ved et av disse substratanleggene eksporterer substratet til Danmark der det ikke må betales særlig høy avgift ved levering av substratet til biogassanlegg. Ønsket effekt: Økt tilgang på ferdigbehandlet biosubstrat for å stimulere til økt biogassproduksjon. Egenskap: Vil kunne føre til bedre kunnskap om hvilke forbehandlingsteknologier, teknikker og substratblandinger som gir størst gassutbytte. Mulige ulemper: Mulig at biosubstrat blir eksportert, så dette øker ikke nødvendigvis biogassbehandlingen i Norge. 164

165 MÅL MÅL Gjennomført i våre naboland: I Sverige har energimyndigheten besluttet å avsette 67 millioner kroner til 10 prosjekter som er rettet mot forbehandling av substrater, produksjon av biogass og effektivisering av biogjødselhåndteringen. Prosjektet tar sikte på å få økt FoU-kunnskap omkring mer effektive forbehandlingsmetoder som gir raskere utråtning og økt gassproduksjon. Det svenske prosjektet er et ledd i Sveriges satsning for å støtte markedsintroduksjon av ny teknologi og løsninger som styrker lønnsomheten og bidrar til økt produksjon av biogass (energimyndigheten.se). Innovasjonsstøtte til biogass- og/eller forbehandlingsanlegg Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Investerings- eller produksjonsstøtte til biogass- og forbehandlingsanlegg som benytter seg av innovativ teknologi eller nye substrater i biogassprosessen. Ønsket effekt: Stimulere teknologiutvikling innen biogassproduksjon Egenskaper: Virkemiddelet er styringseffektivt. Mulige ulemper: Krevende å definere hva som er innovativ teknologi/substrat til en hver tid. Forenklet søknadsprosedyre for støtte fra Enova/Innovasjon Norge Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Flere aktører nevnte i spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten at søknadsprosedyren for tilskudd var for vanskelig og/eller tidkrevende. Ved å forenkle søknadsprosedyren er det mulig at flere biogassanlegg blir utløst. Ønsket effekt: Øke utbyggingen av biogassanlegg Egenskaper: Virkemiddelet lit styringseffektivt, fordi det kun vil øke antall anlegg, hvis søknadsprosedyren er den eneste barrieren. Mulige ulemper: En forenklet søknadsprosedyre vil øke risikoen for at tilskudd blir gitt til "feil" anlegg. 165

166 MÅL MÅL 3. Virkemidler for økt anvendelse av biogass og biogjødsel 3.1 Økt bruk av biogass Juridiske virkemidler Utvikling av standarder for biogass Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: En standard for produktkvaliteten for biogass vil forenkle anvendelsen av biogass, både for selger av biogass og for kjøperen. Dette vil også gjøre det enklere å blande naturgass og biogass. Ønsket effekt: Forenkle anvendelsen og dermed øke etterspørselen etter biogass Egenskaper: Virkemiddelet er lite styringseffektivt, siden etterspørselen etter biogass vil avhenge av flere mer tungtveiende faktorer som infrastruktur etc. Mulige ulemper: Viktig at dette ikke blir en barriere, men blir en drivende kraft for utvidet bruk av biogass. Det bør vurderes om en norsk standard eller en internasjonal/europeisk standard bør prioriteres. Gjennomført i våre naboland: Det er ingen internasjonale tekniske standarder for biogass ved innmating i naturgassnett, men noen land har utviklet nasjonale bl.a. Sverige, Sveits, Tyskland og Frankrike. Sverige utviklet i 1999 en nasjonal standard for biogass for bruk som drivstoff, og denne standarden benyttes også for innmating i naturgassnettet (IEA Bioenergy, 2007). Sveits har også reguleringer (G13), med to ulike kvaliteter som er godkjent for innmating i naturgassnettet; en for begrenset og en for ubegrenset innmating. Kravene til gass for ubegrenset innmating er strengere enn for begrenset. Tyskland har en standard for biogassinnmating (G262), basert på standarden for naturgass, DVGW G260. Også her tillates to ulike kvaliteter (begrenset/ubegrenset innmating). Frankrike har siden 2004 hatt en de facto standard for gassinnmating i det nasjonale naturgassnettet. Denne har strengere grenser for oksygeninnhold enn de andre standardene, og har også en rekke begrensninger på tungmetaller og halogener (IEA Bioenergy, 2007). Omsettingskrav for biogass i transportsektoren Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Biogass er allerede i dag omfattet av omsettingskravet for biodrivstoff til veitrafikk. Ved å innføre et krav spesielt for biogass som andel av total mengde drivstoff solgt, eller som en andel av gass solgt til transport, kan man rette virkemiddelet mer spesifikt mot å øke omsettingen av biogass i transportsektoren og dermed skape "pull" i markedet spesifikt rettet mot bruken i transportsektoren. 166

167 MÅL MÅL Ønsket effekt: Øke anvendelse av biogass i transportsektoren. Egenskaper: Virkemiddelet er styringseffektivt. Mulige ulemper: Administrative ekstrakostnader i forhold til rapportering og oppfølging av omsettingskravet. Det kan medføre høye kostnader for drivstoffleverandører dersom det er lite tilgjengelig biogass i markedet. Gjennomførbarhet: Middels. Virkemiddelet krever at det er tilstrekkelig med gasskjøretøy for å sikre anvendelse i transportsektoren. Mottaksplikt for biogass hos gass-selskap Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Dersom gass-forhandlere var pliktig til å motta biogass (slik det er for elektrisitet inn i nettet i dag; tilknytningsplikt for strømprodusenter), hadde biogassprodusentene vært sikret en avtager for gassen, slik at risikoen ved investering i biogassanlegg reduseres. Ønsket effekt: Garantert kjøper for biogassen, slik at produksjonen blir mer lønnsomt/mindre risikofylt. Mulige ulemper: Vanskelig å garantere effekt på lønnsomhet uten å ha en garantert salgspris for biogass. Tvungen innblanding av biogass i naturgass Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Ved å innføre et omsettingskrav for biogass av total mengde gass som omsettes, vil det skapes et sug i markedet etter biogass. Ønsket effekt: Øke etterspørselen etter biogass. Egenskaper: Virkemiddelet er styringseffektivt. Mulige ulemper: Gassen vil her kunne gå til oppvarming etc., det vil si at dette ikke kanaliserer gassen inn på transportmarkedet, virkemiddelet er altså ikke styringseffektivt dersom målet er å øke biogassanvendelsen i transportmarkedet. Det kan medføre høye kostnader for gassleverandørene dersom det er lite tilgjengelig biogass i markedet. 167

168 MÅL MÅL Gassbiler inn i offentlig anskaffelse Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Ved å legge inn gassbiler i offentlige anskaffelser kan man øke gassbil-andelen i bilmarkedet og dermed både stimulere biletterspørselen og etterspørselen etter biogass på bensinstasjonen. Ønsket effekt: Øke etterspørselen etter biogass til transportformål. Ulemper: Vil også stimulere bruken av naturgass Krav til oppsamling av deponigass Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Organisk avfall som brytes ned anaerobt i avfallsdeponier kan føre til metangassutslipp. Mengde metangass som dannes avtar gradvis etter hvert som det organiske avfallet brytes ned. Det er mulig å samle opp ca. ¼ av metangassen som dannes i et deponi ved hjelp av såkalte gassuttaksanlegg. Den oppsamlede gassen kan enten fakles uten energiutnyttelse eller benyttes til elektrisitets- og/eller varmeproduksjon. Selv om gassen ikke utnyttes til energiproduksjon, vil oppsamling etterfulgt av fakling redusere klimagassutslippene, fordi metan (som er en veldig potent klimagass) omdannes til CO 2 (en svakere klimagass). Gassen kan også oppgraderes til naturgasskvalitet, men på grunn av forurensninger i gassen er dette en krevende og dyr prosess. Man kan tenke seg at en økt oppsamling av deponigass kan gjøres både ved at flere deponier får installert anlegg for oppsamling av denne gassen eller ved å forbedre effektiviteten i eksisterende gassoppsamlingsanlegg. Klimakur (2010a) utredet begge tiltakene og anslo at 5 nye metangassanlegg kan føre til klimagassreduksjoner tilsvarende tonn CO 2 -ekv per år til en kostnad på 343 kroner/tonn CO 2 -ekv. Opprusting av eksisterende 85 anlegg ble anslått til å kunne bidra med tonn CO 2 -ekv per år til en kostnad på 123 kroner/tonn CO 2 -ekv. Ønsket effekt: Reduserte utslipp av metan fra norske deponier. Mulige ulemper: På grunn av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall vil den fremtidige tilførselen av nedbrytbart avfall til deponier være svært begrenset. Allerede deponert avfall vil likevel avgi metangass i flere tiår, men i avtagende grad, slik at metanutslippet fra deponier vil reduseres også uten ytterligere tiltak. Dersom oppsamlingsgraden ved det enkelte deponi skal økes, vil dette medføre behov for oppgradering av eksisterende uttaksanlegg. Disse oppgraderingene kan ha varierende omfang og tilhørende kostnader knyttet til dette. Gjennomførbarhet: Lav. For de fleste deponier med gassuttaksanlegg pågår det allerede en prosess med evaluering av eksisterende løsninger og vurdering av behov for oppgradering. Det er tvilsomt om det er mulig å innføre ytterligere krav til disse anleggene nå som vil føre til en vesentlig 168

169 MÅL utslippsreduksjon enn det som følger av gitte krav. Dersom ytterligere krav til uttakseffektivitet skal realiseres nå for alle aktuelle deponier i drift, må dette skje ved en forskriftsendring av kapittel 9 om deponering i avfallsforskriften, og eventuelt etablering av andre insentiver (for eksempel økonomiske støtteordninger) slik at deponiene selv velger å oppgradere metangassuttakene. Da det er store forskjeller mellom de ulike deponiene mhp. gassproduksjons størrelse og muligheter for økt gassoppsamling, vil konkrete krav til uttakseffektivitet måtte settes individuelt gjennom reviderte utslippstillatelser eller pålegg. For nedlagte deponier kan også økt gassuttak bli i konflikt med dagens arealbruk. Mulighetene for statlige myndigheter til å kreve ytterligere utslippsreduksjoner fra deponiene kan også begrenses av at dette er utslipp som allerede er betalt for gjennom den statlige sluttbehandlingsavgiften for avfall. Gjennomført i våre naboland: Det generelle kravet om oppsamling av deponigass for deponier i drift som har deponert eller deponerer biologisk nedbrytbart avfall, fremgår av EUs deponidirektiv. Det har i den sammenheng vært vurdert om dette kravet kunne vært ytterligere konkretisert, men foreløpig er konklusjonen at dette er krav som må fastsettes for hvert enkelt deponi. Krav til utnyttelse av oppsamlet deponigass Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Organisk avfall som brytes ned anaerobt i avfallsdeponier kan føre til metangassutslipp. Mengde metangass som dannes avtar gradvis etter hvert som det organiske avfallet brytes ned. Det er mulig å samle opp ca. ¼ av metangassen som dannes i et deponi ved hjelp av såkalte gassuttaksanlegg. Den oppsamlede gassen kan enten fakles uten energiutnyttelse eller benyttes til elektrisitets- og/eller varmeproduksjon. Gassen kan også oppgraderes til naturgasskvalitet, men på grunn av forurensninger i gassen er dette en krevende og dyr prosess. Ønsket effekt: Økt energiutnyttelse av metangassen fra norske deponier. Mulige ulemper: Å utnytte den oppsamlede deponigassen til energiproduksjon (el eller varme) krever tilleggsinvesteringer, som ikke nødvendigvis står i forhold til fortjenesten ved energiproduksjonen. Innføring av kravet må baseres på vurderinger for det enkelte deponi. Gjennomførbarhet: Lav dersom kravet skal realiseres alene, god dersom kravet realiseres samtidig med at andre insentiver innføres. De fleste enkeltdeponier som representer deponier med størst energipotensial er allerede i ferd med å nyttiggjøre gassen til energiformål. Dersom ytterligere krav til energiutnyttelse av den oppsamlede deponigassen skal realiseres for deponier utover disse, bør dette gjøres samtidig med en innføring av andre insentiver (for eksempel økonomiske støtteordninger) slik at deponiene selv velger å oppgradere metangassuttakene. 169

170 MÅL MÅL Økonomiske virkemidler Økt CO 2-avgift for fossile drivstoff Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: En økning i CO 2 -avgift på fossile drivstoff Ønsket effekt: Øke lønnsomheten ved å bruke biogass relativt til fossil diesel eller bensin. Mulige ulemper: Økt CO 2 -avgift på fossile drivstoff vil gi noen skjeve fordelingseffekter. De som er avhengig av å bruke bil og ikke har mulighet til å gå over til gass- eller andre miljøvennlige kjøretøy, vil bli hardest belastet av avgiften. I tillegg er virkemiddelet lite styringseffektivt, siden det også vil gi en fordel til andre typer biodrivstoff og elektrisitet. Videreføring av fritak for veibruksavgift for biogass og eventuelt naturgass Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Prisforskjellen mellom fossile drivstoff og biogass er en viktig driver i den bedriftsøkonomiske lønnsomheten ved biogasskjøretøy. Dersom biogass blir pålagt veibruksavgift, reduseres prisforskjellen og biogass blir mindre lønnsomt. Dette kan eventuelt oppveies ved å øke CO 2 -avgiften på fossile drivstoff samtidig. Ønsket effekt: Øke lønnsomheten ved bruk av biogass i kjøretøy. Egenskaper: Virkemiddelet er middels styringseffektivt. Det vil stimulere til økt bruk av gasskjøretøy, men sikrer ikke at biogass blir benyttet siden gasskjøretøyene også kan bruke naturgass. Dette kan løses ved at det samtidig innføres en høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige rimeligere i forhold til naturgass, men dette kan hemme veksten av biogassmarkedet siden biogassbrukere gjerne benytter naturgass som back-up. Mulige ulemper: Veibruksavgift skal dekke samfunnets kostnader forårsaket av at kjøretøy bruker veien, slik som luftforurensning, ulykker, veislitasje og støy. Gasskjøretøy vil bidra til mange av disse ulempene på linje med andre kjøretøy og et fritak for disse er inkonsekvent. Gjennomførbarhet: God. Dette bør være svært enkelt å gjennomføre, da det er snakk om en videreføring av et allerede eksisterende virkemiddel. 170

171 MÅL MÅL Investeringsstøtte for innkjøp av gassbiler (privatbiler og/eller taxi) Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Ved å redusere investeringskostnaden for gasskjøretøy, kan andelen gasskjøretøy i bilparken økes. Per i dag er gasskjøretøy både dyrere og har en høyere engangsavgift, se detaljer om dette i vedlegg 3c. Ved å redusere engangsavgiften slik at investeringskostnaden for gasskjøretøy totalt sett blir på linje med tilsvarende bensin- eller dieselkjøretøy, kan etterspørselen etter gasskjøretøy økes. Dette vil være et proveny-nøytralt virkemiddel, siden de fleste forbrukere alternativt ville kjøpe bensin- eller dieselbil. Dersom "tilskuddet" gis i form av redusert engangsavgift, blir effekten på for eksempel drosjer mindre, siden disse allerede betaler en redusert engangsavgift. Alternativt kan tilskuddet gis som en engangsutbetaling ved kjøp av gassbiler (slik det er i Sverige). Ønsket effekt: Øke anvendelsen av biogass til transportformål. Egenskaper: Delvis styringseffektivt. Alle virkemidler som er innrettet mot å øke andelen gasskjøretøy vil også øke anvendelsen av naturgass. Dette kan løses ved at det samtidig innføres en høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige rimeligere i forhold til naturgass, men dette kan hemme veksten av biogassmarkedet siden biogassbrukere gjerne benytter naturgass som backup. Mulige ulemper: Gassbiler har en bensintank i tillegg som back-up. I noen gasskjøretøy er denne tilleggstanken såpass stor, at man teoretisk kan kjøre store deler av tiden med bensindrift. I tillegg kan NO x -utslipp bli et problem, siden noen typer gasskjøretøy har høyere utslipp av NO x. Dette kan løses ved å sette krav til motortype for å få investeringsstøtten. Gjennomført i våre naboland: Ja, i Sverige Investeringsstøtte for innkjøp av gasskjøretøy til flåtedrift Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: En investeringsstøtte til (tunge) kjøretøy som brukes i flåtedrift (for eksempel busser og varebiler), kan være en effektiv måte å øke gasskjøretøy-andelen i kjøretøyparken. Fordi disse kjøretøyene har mulighet til å benytte seg av samme tankstasjon hver dag, er investeringskostnaden lavere, enn kostnaden som er knyttet til å øke gasskjøretøy-andelen i privatbilmarkedet. Ønsket effekt: Øke anvendelsen av biogass til transportformål. Egenskaper: Delvis styringseffektivt. Tilsvarende som for investeringsstøtte for andre gasskjøretøy, vil virkemiddelet kunne øke anvendelsen av naturgass i stedet/ i tillegg til anvendelsen av biogass. Mulige ulemper: Viktig at kjøretøy med lave NO X -utslipp velges, ellers kan virkemiddelet øke utfordringene i byene med høye NO 2 -konsentrasjoner. Dette kan løses ved å sette krav til lave NO x - utslipp for at kjøretøyet skal være støtteberettiget. 171

172 MÅL MÅL Investeringsstøtte for innkjøp av gassbusser Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: I bussmarkedet vil det sannsynligvis være enda enklere å øke andelen gasskjøretøy, enn i flåtekjøretøyer generelt, blant annet fordi brukeren av kollektivtransport ofte vil være opptatt av miljøkonsekvensene av valget av transportmiddel. En investeringsstøtte spesifikt rettet mot gassbusser kan derfor være et veldig styringseffektivt virkemiddel. Ønsket effekt: Øke anvendelsen av biogass til transportformål. Egenskaper: Delvis styringseffektivt. Tilsvarende som for investeringsstøtte for flåtekjøretøy, vil virkemiddelet kunne øke anvendelsen av naturgass i stedet/ i tillegg til anvendelsen av biogass. Mulige ulemper: Samme som for investeringsstøtte for flåtekjøretøy. Investeringsstøtte til bygging av tankstasjoner Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Investeringen i fyllestasjoner for gassdrevne kjøretøy kan være en barriere for en økt andel gasskjøretøy i kjøretøyparken, både for private kjøretøy og for flåtekjøretøy. Ved å gi investeringsstøtte til disse, kan utbyggingen framskyndes. Ønsket effekt: Øke anvendelsen av biogass til transportformål. Egenskaper: Lite styringseffektivt. Virkemiddelet vil fasilitere men ikke sikre at andelen gasskjøretøy øker. Det skilles heller ikke mellom naturgass eller biogass. Mulige ulemper: Virkemiddelet vil også øke anvendelsen av naturgass, med mindre det samtidig innføres en høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige rimeligere i forhold til naturgass. Men dette kan hemme veksten av biogassmarkedet siden biogassbrukere gjerne benytter naturgass som back-up. Et annet alternativ er å knytte investeringsstøtten til et krav om en minste mengde eller prosent med biogass som selges i årene fremover. 172

173 MÅL MÅL Redusert engangsavgift for gassdrevne kjøretøy Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Ved å redusere investeringskostnaden for gasskjøretøy, kan andelen gasskjøretøy i bilparken økes. Per i dag er gasskjøretøy både dyrere og har en høyere engangsavgift, se detaljer om dette i vedlegg 3c. Ved å redusere engangsavgiften slik at investeringskostnaden for gasskjøretøy totalt sett blir på linje med tilsvarende bensin- eller dieselkjøretøy, kan etterspørselen etter gasskjøretøy økes. Dersom "tilskuddet" gis i form av redusert engangsavgift, blir effekten på for eksempel drosjer mindre, siden disse betaler en redusert engangsavgift. Alternativt kan tilskuddet gis som en engangsutbetaling ved kjøp av gassbiler (slik det er i Sverige). Ønsket effekt: Øke anvendelsen av biogass til transportformål. Egenskaper: Lite styringseffektivt. Virkemiddelet vil fasilitere men ikke sikre at andelen gasskjøretøy øker. Det skilles heller ikke mellom naturgass eller biogass. Dette vil være et proveny-nøytralt virkemiddel, siden de fleste forbrukere alternativt ville kjøpe bensin- eller dieselbil. Mulige ulemper: Gassbiler har en bensintank i tillegg som back-up. I noen gasskjøretøy er denne tilleggstanken såpass stor, at man teoretisk kan kjøre store deler av tiden med bensindrift. I tillegg vil alle virkemidler som er innrettet mot å øke andelen gasskjøretøy også øke anvendelsen av naturgass, med mindre det samtidig innføres en høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige rimeligere i forhold til naturgass. Men dette kan hemme veksten av biogassmarkedet siden biogassbrukere gjerne benytter naturgass som back-up. Støtte til utskifting av oljefyr til gasskjel dersom biogass skal brukes Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Stortinget har gjort følgende vedtak i Innst 390 S ( ): «Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020». Når man nå skal utvikle virkemidler for å få gjennomført denne utskiftingen, er det mulig å legge opp til at oljekjelen skal skiftes mot gasskjel som bruker biogass. Ønsket effekt: Øke etterspørselen etter biogass Egenskaper: Virkemiddelet er styringseffektivt. Ved å knytte støtten direkte til biogassbruk, kan man sikre at etterspørselen etter biogass øker så mye man ønsker ved å tilpasse støttenivået. Mulige ulemper: Biogassen vil bli anvendt til oppvarming, noe som medfører færre positive miljøeffekter enn anvendelsen i transportsektoren. 173

174 MÅL MÅL Feed-in tariff for biogass på bensinstasjon Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Beskrivelse: Ved å innføre en garantert salgspris for biogass til bensinstasjoner kan man garantere lønnsomhet til biogassprodusenten, gitt at feed-in-tariffen er høy nok. Mer detaljer om virkemiddelet kan finnes i virkemiddelmeny 1. Ønsket effekt: Øke produksjon av biogass, og sikre at den anvendes til transportformål. Egenskap: Virkemiddelet har god styringseffektivitet. Ved å tilpasse tariffen vil man kunne utløse ønsket mengde biogassproduksjon. Siden feed-in-tariffen kun gjelder for salg til bensinstasjoner vil det være sannsynlig, men ikke garantert, at biogassen vil bli benyttet til transportformål. Innføre avgift på naturgass med mindre det oppfylles et %-vis krav om biogassinnblanding Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Som beskrevet over vil alle virkemidler som er innrettet mot å øke andelen gasskjøretøy også øke anvendelsen av naturgass, med mindre det samtidig innføres en høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige rimeligere i forhold til naturgass. Et mulig virkemiddel her er å innføre for eksempel en CO 2 -avgift på naturgass, men mindre det er blandet inn en viss andel biogass. Kravet til innblandingsprosent kan økes gradvis etter som mer biogass blir tilgjengelig på markedet. Ønsket effekt: Øke produksjon og anvendelse av biogass. Egenskap: Virkemiddelet er delvis styringseffektivt. Det sikrer at andelen biogass øker relativt til naturgass, men ikke at produksjon og anvendelse av gass øker generelt. Mulige ulemper: Ved å innføre en avgift på naturgass kan etterspørselen etter for eksempel gassdrevne kjøretøy reduseres, fordi disse også kan benytte naturgass. 174

175 MÅL MÅL 3.2 Økt bruk av biogjødsel Juridiske virkemidler Strengere krav i gjødselvareforskriften for lagring og spredning av gjødselprodukter Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Ønsket effekt: Ved revideringen av gjødselvareforskriften vil hovedhensikten være å sikre at utslipp til vann og luft begrenses og at mest mulig av de tilførte næringsstoffer (bl.a. nitrogen og P) utnyttes av nyttevekster. Det er mulig at dette vil føre til krav til husdyrgjødsel og mineralgjødsel som favoriserer bruk av biogjødsel Egenskap: Virkemiddelet er middels styringseffektivt med hensyn til økt bruk av biogjødsel. Avhenger mye av utformingen. Eventuelle strengere krav til andre gjødselprodukter vil øke lønnsomheten ved å benytte biogjødsel. Maksimumskrav til tilførsel av og fosfor som omfatter alle gjødseltyper vil trolig være gunstig for anvendelse av biogjødsel men sikrer ikke avsetning i jordbruket i de distrikter som har en så stor kraftfôrimport at husdyrgjødselproduksjonen er for stor i forhold til behovet. Mulige ulemper: Slike krav vil øke kostnadene for bøndene som har for mye husdyrgjødsel. Gjennomførbarhet: Bra Gjennomført i våre naboland: Nei Endre krav i gjødselvareforskriften til tungmetallinnhold i biogjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Ønsket effekt: Harmoniserte krav til alle gjødselstoffer/jordforbedringsmidler mht. innhold av tungmetaller vil kunne forbedre biogjødselens posisjon sammenlignet med bl.a. husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Egenskap: Per i dag er kravet til tungmetallinnhold knyttet til tonn tørrstoff. Gjennom biogassprosessen går tørrstoffinnholdet ned; organisk material blir metan i stedet. Innholdet av nitrogen, fosfor mm. men også tungmetaller forblir det samme i absolutte mengder, men i forhold til mengden TS øker den. Derfor trenges en mindre mengde biogjødsel for å tilføre bestemte mengder nitrogen og fosfor. En kunne derfor erstatte relasjon til tørrstoff med et forhold til nitrogen og fosfor. Mulige ulemper: Biogjødsel kan oppfattes som "mindre ren" enn andre gjødselstoffer Gjennomførbarhet: God Gjennomført i våre naboland:? 175

176 MÅL MÅL MÅL Utvikling av standarder/ innholdsdeklarasjon for biogjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Ønsket effekt: Utvikling av standarder/innholdsdeklarasjon vil gjøre anvendelse av biogjødsel mer attraktivt. I revidert gjødselvareforskrift vil det komme krav om gjødselplan som skal planlegge tilførte mengder næringsstoffer. Dersom en i stedet for standarder innfører en varedeklarasjon av innholdet av næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium basert på beregninger og/eller analyser vil biogjødsel forbedre sin posisjon klart i forhold til både husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Egenskap: Middels styringseffektivt, spesielt av en innholdsdeklarasjon av innholdet av nitrogen, fosfor og kalium. Den kan være basert på en beregning ut fra de inngående råstoffene eventuelt supplert med analyser. Mulige ulemper: Muligens kostnader, men disse antas å være små spesielt for innholdsdeklarasjon. Gjennomførbarhet: Bra Gjennomført i våre naboland: Ukjent Økonomiske virkemidler Støtte til analyse av biogjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Økt biogass - produksjon Våtorganisk Ø kt a nvendels e Biogass VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Biogjødsel Informative Ønsket effekt: Økt anvendelse av biogjødsel Egenskap: Middels styringseffektivt av samme grunn som innføring av standard/innholdsdeklarasjon Mulige ulemper: Ekstra administrasjon Gjennomførbarhet: Bra Gjennomført i våre naboland: Utvikling av gjødselkalkulator som inneholder biogjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Ønsket effekt: Gjøre bruk av biogjødsel mer attraktivt, på samme måten som "utvikling av standarder/innholdsdeklarasjon" og "støtte til analyse av biorest". Egenskap: Middels styringseffektivt 176

177 MÅL MÅL MÅL Mulige ulemper: Ingen kjente Gjennomførbarhet: Bra, konsistent med forventede endringer i gjødselvareforskriften Støtte til transport av biogjødsel til egnede spredningsarealer Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Ønsket effekt: Bedre nyttiggjøring av biogjødselen. Egenskap: Det er god styringseffektivitet hvis man legger inn krav til spredningsarealet for å motta støtten. Ved å justere støttebeløpet vil man også kunne sikre at det blir mer lønnsomt å spre biogjødselen i forhold til bruk av mineralgjødsel eller andre måter å behandle biogjødselen. Mulige ulemper: Kostnadskrevende for bevilgende myndigheter, spesielt dersom det skulle skje en videre vekst i husdyrhold og gjødselproduksjon i områder uten behov for mer gjødsel. Gjennomførbarhet: Bra, bortsett fra kostnadene Gjennomført i våre naboland: Ikke kjent Støtte til foredling av biogjødsel (pelletering eller lignende) Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Ønsket effekt: Økt anvendelse av/etterspørsel etter biogjødsel gjennom å lage produkter som er lettere å håndtere/transportere Egenskap: Usikker styringseffektivitet, avhenger mye av produktene Avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Det legges en avgift på innhold av nitrogen og eventuelt fosfor i mineralgjødsel. Avgiften vil fordyre mineralgjødsel og dermed øke verdien av husdyrgjødsel og biogjødsel. Dette vil kunne øke verdien av biogjødselen og dermed motivasjonen for leveranse av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall til biogassanlegg, dersom behandling og lagring ved biogassanlegg kan bidra til å bedre utnyttelsen av nitrogen og fosfor i disse råstoffene. 177

178 MÅL Ønsket effekt: Hovedhensikten med en avgift på nitrogen og eventuelt fosfor i mineralgjødsel er å redusere tap av næringssalter og utslipp til vann og luft og bedre utnyttelsen av bl.a. husdyrgjødsel og organisk avfall. Eventuell økning av mengden husdyrgjødsel og avfall til biogassanlegg vil derfor bare være en sideeffekt. Egenskap: Virkemiddelet kan betraktes som middels til bra styringseffektivt når hovedmålet er å sikre bedre utnyttelse av husdyrgjødsel med mindre tap og reduserte utslipp av næringssalter til vann og ammoniakk til luft. Det er imidlertid flere måter å oppnå dette enn behandling i biogassanlegg og verdien til husdyrgjødsel vil økes i nesten samme takt som verdien til biogjødsel. Dette kan medføre at færre ønsker å gi fra seg gjødslet til biogassanlegget Styringseffektiviteten med tanke på biogassmålet er trolig relativt liten. Mulige ulemper: Tidligere erfaring med en nitrogen-avgift fram til 2003 og økonomiske beregninger viser at avgiften må settes ganske høyt ( % av prisen på mineralgjødsel-nitrogen for å ha en effekt av betydning på bruken av mineralgjødsel). Det vil ikke bøndene godta uten en form for kompensasjon, f.eks. i form av en tilbakeføring. Virkemiddelet kan også ha en uønsket regional effekt, siden landbruk i områder med lite husdyrhold og få biogassanlegg ikke vil ha lett tilgang på gjødsel og biogjødsel. Gjennomførbarhet: Betydelig motstand blant næringsutøverne og landbruksforvaltningen inkl. LMD Gjennomført i våre naboland: Danmark har en meget liten avgift, Sverige hadde en avgift i perioden Informative virkemidler Informasjonskampanje om bruk av biogjødsel Ø kt tilga ng på råst off Våtorganisk Husdyrgjødsel Økt biogass - produksjon Våtorganisk Husdyrgjødsel Ø kt a nvendels e Biogass Biogjødsel VIRKEMIDDEL Juridiske Økonomiske Informative Beskrivelse: Informasjonskampanjer om bruk av biogjødsel vil kunne øke kunnskapen og dermed etterspørsel/betalingsvilje for biogjødsel. Det vil imidlertid avhenge av at en har positive nyheter å informere om. Ønsket effekt: Mer biogjødsel anvendes mest mulig kosteffektivt Mulige ulemper: Ingen kjente Gjennomførbarhet: Bra 178

179 4. Tverrgående virkemidler Dette underkapittelet beskriver tverrgående virkemidler som kan: Bidra til å øke biogassproduksjon generelt Bidra til økt kunnskap Bidra til å redusere risikoen for negative effekter av en biogassatsing 4.1 Tverrgående virkemidler for økt biogassproduksjon Utredningsstøtte knyttet til optimalisering av klima- og miljønytten: For å optimalisere både lokalisering og dimensjonering av biogassanlegg kan for eksempel modeller slik som utviklet av Østfoldforskning (2012) benyttes. Et mulig virkemiddel er å gi utredningsstøtte til prosjekter som er under planlegging, slik at de kan benytte seg av et slikt verktøy. Ved hjelp av en slik modell kan det være mulig å kvantifisere klimanytten og kostnaden for bedriften for ulike løsninger. Dersom det valgte anlegget får en veldig gunstig klimanytte på bekostning av bedriftsøkonomisk lønnsomhet, kan man tenke seg at Enova/SLF/MD kan gi støtte for å dekke de økte utgiftene. Forbedret kommunikasjon mellom aktørene: Siden verdikjeden for biogass og biogjødsel involverer mange ulike aktører, er det fordelaktig at samarbeid på tvers av konvensjonelle sektorinndelinger oppstår. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i dette arbeidet ble det påpekt at det er et behov for å etablere plattformer som møtepunkt for aktører. I Sverige er det opprettet en del nettportaler om biogass bestående av ulike aktører, som for eksempel og Nasjonal arbeidsgruppe for biogass: En arbeidsgruppe som følger opp utviklingen i biogassmarkedet over tid kan bidra til en tilpasning av virkemidlene til et marked i endring. Samtidig vil arbeidsgruppen kunne følge med på utviklingen til biogassproduksjonen og sørge for at eventuelle målsetninger blir nådd. I Danmark er det etablert ei arbeidsgruppe som skal følge med på utviklingen til biogassutbyggingen og veilede biogassprosjektene under Energiavftalen som ble vedtatt i mars Det er satt av nærmere 10 millioner danske kroner til arbeidsgruppen for perioden

180 4.2 Tverrgående virkemidler for økt kunnskap Bedre statistikk: Per i dag finnes det ingen god statistikk over mengde biogass som produseres og anvendes eller mengde avfall som utnyttes til dette i Norge. Det kan være hensiktsmessig at SSB etablerer en slik statistikk for biogassproduksjon og forbedrer statikken for våtorganisk næringsavfall. Dette vil gjøre det enklere å tilpasse virkemidler på en bedre måte. Forskning og utvikling (FoU): FoU vil kunne bidra til reduserte kostnader for biogassproduksjon og økt miljønytte. Det er spesielt noen områder som har behov for økt FoU-aktivitet: Prosessoptimalisering (temperatur, oppholdstid etc.) og substratblandinger og hvordan disse påvirker gassutbyttet Forbehandlingsmetoder som øker biogassutbyttet Ny teknologi som tørre prosesser som kan redusere investeringskostnaden til biogassanleggene Nye substrater/råstoff, for eksempel bjørkeflis, park- og hageavfall, tang og tare("blågrønne åkre") og avfall fra jordbruket (halm, potetavfall, avfall fra grønnsaksproduksjon, høy, gras og ensilasje som ikke holder fôrkvalitet) Bedre dokumentert effekt av bruk av biogjødsel på jordøkologi, plantevekst og redusert behov for plantevernmidler. Bedre dokumentert effekt på klimagassutslipp ved biogassproduksjon og lagring og anvendelse av biogjødsel Kunnskap om kostnadseffektiv teknologi i mindre anlegg og sambehandlingsanlegg, tilpasset norske forhold. Kunnskap om tett lagring av biogjødsel, og utslipp av metan, lystgass og ammoniakk. FoU behov for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel Det er relativ stor usikkerhet knyttet til de beregnede verdier for kostnader, utslippsreduksjoner, miljønytte og annen nytte som er brukt i Klimakur/jordbrukssektorrapporten/verdikjederapporten og nå i denne biogassrapporten, spesielt for produksjon basert på husdyrgjødsel. Dette skyldes at det i Norge bare finnes et par små biogassanlegg for husdyrgjødsel og ingen store. Det samme gjelder anlegg for sambehandling av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel. Kostnader og erfaringer med driften fra slike anlegg i utlandet kan ikke uten videre overføres til Norge. De viktigste usikkerhetsfaktorene er: Usikkerhet om faktiske kostnader ved større anlegg for husdyrgjødsel og sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Usikkerhet om gassutbyttet ved de ulike gjødseltypene, samt kombinasjoner av gjødseltyper og innblanding av andre substrater. Usikkerhet om størrelsen på utslippsreduksjoner gjennom behandling av ulike typer husdyrgjødsel i biogassanlegg i forhold til referansebanen. Det er blant annet indikasjoner på at spredning av biogjødsel gir mindre utslipp av lystgass og avrenning enn rågjødsel, men dokumentasjonen er utilstrekkelig. Usikkerhet ved verdsetting av miljønytten av reduserte utslipp av ammoniakk, nitrater og fosforforbindelser. 180

181 Usikkerhet med hensyn til gjødselvirkning av biogjødsel sammenlignet med både husdyrgjødsel og mineralgjødsel Produksjonskostnader(kr/kWh) for biogass basert på husdyrgjødsel er følsomme for endringer i ovennevnte faktorer. Investeringskostnader og gassutbytte er, som nevnt tidligere, faktorene som påvirker produksjonskostnadene i størst grad. Denne følsomheten, kombinert med overnevnte usikkerhet, resulterer i et stort intervall både for tiltakskostnad og produksjonskostnad for biogass basert på husdyrgjødsel. Med en så stor usikkerhet er det vanskelig å finne investorer som vil investere, og det blir vanskelig for myndighetene å utforme virkemidler. FoU er nødvendig for å redusere denne usikkerheten. Videre vil FoU bidra til videre teknologiforbedringer som vil kunne forbedre økonomien ved anleggene, spesielt hvis det fører til reduserte investeringskostnader eller økt gassutbytte. For å kunne gjennomføre en del av ovennevnte FoU vil det være nødvendig å etablere ett eller flere fullskala pilotanlegg for husdyrgjødsel eventuelt kombinert med våtorganisk avfall og/eller andre substrater. Det finnes i dag anlegg som er ferdig planlagt og som vil kunne fungere som pilotanlegg. Disse kan ferdigstilles relativt raskt, men det vil forutsette tilstrekkelig økonomisk støtte. Eksempler på slike anlegg er beskrevet under. Ut fra erfaringene fra pilotanleggene vil man bedre kunne fastslå hvilke kombinasjoner av investeringsstøtte, produksjonsstøtte og eller andre virkemidler som vil være nødvendig for å skape bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Det kan videre etableres programmer under Forskningsrådet for de ovennevnte FoU-behovene, samt et nytt langsiktig forskningsprogram ala ORIO-programmet, som kan drive med informasjon og kunnskapsformidling samt gi støtte til mere kortsiktig forskning og problemløsning. Eksempel på pilotanlegg: Stort fellesanlegg med husdyrgjødsel Prosjektet Biogass Vestfold Grenland gjennomføres nå på vegne av 17 kommuner i Grenland og Vestfold. Det planlagte anlegget skal bygges i et område med stor landbruksproduksjon, både hva gjelder tilgang til areal og husdyrgjødsel innenfor kjøreavstand på 5-20 km. Anlegget skal først og fremst produsere gass til drivstoff, men også noe til varmeproduksjon. Anlegget skal ta i mot tonn kildesortert husholdningsavfall, noe generelt næringsavfall, og kan bli godt egnet for mottak av husdyrgjødsel. Det planlegges en mesofil utråtningsprosess og bruk av best tilgjengelig teknologi på forbehandling og hygienisering. Med noen tilleggsinvesteringer kan anlegget få en kapasitet til å ta i mot ca tonn husdyrgjødsel, som utgjør ca. 30 % av det totale volumet husdyrgjødsel i Vestfold. Framdriften i prosjektet er slik at det skal sendes ut anbudsdokumenter i juni og en eventuell rolle som pilotanlegg må avklares innen 1. juni Også på Jæren ligger det til rette for å etablere et stort biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsel, eventuelt kombinert med våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustrien. Eksempel på pilotanlegg: Mindre gårdsanlegg basert på husdyrgjødsel I forbindelse med at Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet skal flyttes til Campus Ås skal det bygges en nytt fjøs. Her er det planlagt/vurdert at det skal etableres et biogassanlegg som skal kunne behandle om lag 6000 m 3 husdyrgjødsel per år. I tillegg vil det være hensiktsmessig, sett ut fra et FoU-synspunkt, at det bygges på en slik måte at alternative tilleggsråstoff skal kunne benyttes, for 181

182 eksempel matavfall, fiskeavfall og/eller halm. Anlegget vil bli lokalisert nær forsknings- og undervisningsmiljøene på Ås, der det for to år siden ble etablert et biogasslaboratorium, og vil være meget godt egnet som pilotanlegg for FoU. 4.3 Tverrgående virkemidler for å redusere risikoen for negative effekter av biogass-satsing Ved en rask utbygging av biogassproduksjon er det en risiko for noen negative effekter, som for eksempel feil støttenivå i virkemidlene eller en overvurdering av miljøgevinstene. Det er spesielt to områder der man kan vurdere å innføre virkemidler for å redusere denne risikoen: tilsyn på anleggene for å hindre metanlekkasjer og krav om tett lagring av biogjødsel. Metanlekkasjer biogassanlegget: Metan er en betydelig sterkere klimagass enn CO 2, slik at selv små metanutslipp kan ha stor effekt på klimaet. En lekkasje i biogassanlegget kan være vanskelig å oppdage og utslippene kan mer enn oppveie for den forventede reduksjonen i klimagassutslipp fra biogassproduksjonen og -anvendelsen. Det vil si at dette kan føre til et nettoutslipp istedenfor en reduksjon av klimagassutslippene. Typisk vil risikoen være større ved små biogassanlegg, som for eksempel gårdsanlegg, som ikke overvåker gassutbyttet nøyaktig nok til å oppdage lekkasjen. Dette er en av grunnene til at vi i denne utredningen har sett mest på store anlegg der man forventer en bedre kontroll av det forventede og det faktiske gassutbyttet. Dobbelmembran på utråtningstanken kan redusere faren for slike utslipp. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å innføre en tilsynsordning for biogassanleggene der metanutslippene måles, for eksempel ved hjelp av et kamera som gjør det mulig å oppdage selv små lekkasjer (se for eksempel Lagring biogjødsel: I biogjødselen vil det etter biogassbehandlingen fortsatt være noe organisk materialet som kan føre til dannelsen av metan når det lagres. Avhengig av hvordan biogassprosessen har vært gjennomført, vil dette utslippet være høyere eller lavere. Av bedriftsøkonomiske hensyn vil biogassanleggene prøve å optimalisere biogassprosessen og blant annet velge oppholdstid i tanken slik at det meste av metanet har blitt utvunnet. Det vil dog samtidig være en avveining mellom å kunne ha stor nok gjennomstrømming (det vil si kort oppholdstid) og å få ut det maksimale gassutbyttet. Spesielt biogassanlegg som baserer seg på våtorganisk avfall vil ha et insitament til å redusere oppholdstiden i tanken, siden det vil bety at de kan ta imot mer avfall som de får en gate-fee for. Ved å innføre et krav om tett lagring av bioresten, der metan fanges opp, kan slike utslipp fra ettergjæring av biogjødselen reduseres betraktelig. 182

183 Referanser Aga.no ( ): Oversikt over tanksstasjoner Avfall Norge/Asplan Viak AS (2010): Utvikling av biogass i Norge, forprosjekt Avfall Norge/Henrik Lystad (2011): Epost til Klif Avfall Norge/Henrik Lystad (2012): Norsk strategi for biogass og status anleggsplaner, presentasjon på Norsk Gassforum seminar Avfall Norge 5/2012: MBT-prosjekt, Fullskala demonstrasjonsforsøk med mekanisk-biologisk avfallsbehandling i Norge, Avfall Norge-rapport nr 5/2012: Avfall Norge, 2009: Klimaregnskap for avfallshåndtering Bioforsk, 2010: Klimatiltak i jordbruket (Bioforsk Report Vol. 5 Nr ) Biogasprotalen.se: BLU (2007): Bayerisches Landesamt für Umwelt; Biogashandbuch Bayern Materialienband, kap. 4, sist oppdatert januar 2007; BMU (2011): Bundesministerium fuer Umwelt, Naturschutz und Reaktorsicherheit; lest Bussmagasinet.no (2012): 97 nye MAN gassbusser til Østfold ( ) CICERO (2010): B. Aamaas, G. P. Peters, J. S. Fuglestvedt, and T. K. Berntsen: How to compare different shortlived climate forcers a review of emission metrics, A CICERO report to Klif, July 2012 Cicero/Klif, 2013: How to compare different short-lived climate forcers a review of emission metrics Cowi (2012): Alternative drivmidler, ISBN Fuglestvedt (2010): J.S. Fuglestvedt, K.P. Shine, T. Berntsen et al.: Transport impacts on atmosphere and climate: Metrics, Atmos. Environ. 44, doi: /j.atmosenv , 2010 Kemin.dk (2012): Klima- energi og bygningsministeriet: Energiaftale, mars 2012: %20energiaftalen%20kort%20fortalt%20final.pdf Energigas Sverige (2012), Anders Mathiasson, 20.november, Oslo Energimyndigheten.se: Enova, 2011: Programevaluering - Enovas støtte til biogassproduksjon 183

184 ER (2010): 23. Forslag til en sektorsövergripande biogasstrategi, Slutrapport; HOG Energi (2010), Biogass som drivstoff for busser, desember 2010 HOG Energi (2012), Biogass fra nye biologiske råstoffkilder, juni 2012 IEA Bioenergy (2011): Trømborg, E.: IEA Bioenergy task 40 Country report 2011 for Norway, des IEA Bioenergy (2007): Persson,M., Jönsson, O., Wellinger, A.: Biogas upgrading to vehicle fuel standards and grid injection, lastet ned IPCC SAR (1996): IPCC Second Assessment Report: Climate Change 2007 (SAR) of the Intergovernmental Panel on Climate Change. IPCC AR4 (2007): Fourth Assessment Report: Climate Change 2007 (AR4) of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Klif (2010a): Klimakur Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot TA-2590/2010. Klif (2010b): Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser fra avfallssektoren. Klimakur Sektorrapport avfall. TA-2592/2010. Klif (2010c): Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren. Klimakur Sektorrapport avfall. TA-2593/2010. Klif (2011): Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden, TA 2704/2011; Klif (2012): Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall. TA-2957/2012. Mepex Consult AS (2011), Eksport av våtorganisk avfall til biogass, Notat til Avfall Norge, Mepex (2012): Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall, TA 2957/2012, Klif Mepex, 2004: ORIO "Framtidige løsninger for håndtering av matavfall fra storhusholdninger. Forstudie." Naturvårdsverket (2012): Biogas ur gjödsel, avfall och restprodukter, - goda svenska exempel. Rapport 6518, september NILF - Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (2011), Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel rammebetingelser, økonomi og virkemidler Norges Bondelag, 2011: Fakta om biogass Norsk Energi 2013,Rundspørring blant flere avfallsforbrenningsanlegg som er medlem i Norsk Energi formidlet via telefon og e-post NVE, 2011: Kostnader ved produksjon av kraft og varme 184

185 Nylund, N-O., Koponen, K. Fuel and Technology Alternatives for Buses Overall energy efficiency and emission performance (2012). VTT technology 46. OED (2012): Nasjonal handlingsplan for fornybar energi i henhold til Direktiv 2009/28/EC (fornybardirektivet), Olje- og energidepartementet, juni SFT, 2009: Energipotensial i nedbrytbart avfall i Norge (TA-2475/2011) Sintef, 2011: Forutsetninger for biogassproduksjon i Norge - En flerfaglig studie av Ørland og Frosta (A 18274) SSB (2012), Statistikkbanken, Utslipp til luft, avfallsdeponigass SSB, 2012: Framskrivning av ordinært avfall. Statistikk , framskrivninger lest mars 2013 Stockholms parkering, 2013: Ansök om gratis parkering för din supermiljöbil 2013; ( ) Svenskt Gastekniskt Center (2009): Rapport SGC 200 Substrathandbok för biogasproduktion, Svenskt Gastekniskt Center (2010): Livscykelanalys av svenska biodrivmedel, Rapport SGC 217, Sweco og tøi, 2010: Den norske verdsettingsstudien Sørheim, R., Briseid, T., Knapp Haraldsen, T., Linjordet, R. Wittigens, B., Hagen, Ø., Josefsen, K.D., Horn, S.J., Morken, J, Hanssen, J.F., Lunnan, A., Berglann, H. og Korkann, K. (2010): Biogass Kunnskapsstatus og forskningsbehov. Bioforsk Rapport Vol.5 Nr Transportstyrelsen, 2013: Miljöbilar; ( , side sist oppdatert ), Trängselskatt; ( , side sist oppdatert ). Trafikverket, 2013: Miljöbilar - miljöbilsdefinition och supermiljöbilspremie; miljobilsdefinition-och-supermiljobilspremie/ ( , side sist oppdatert ) TØI (2011): NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer, TØI rapport 1168/2011; UD (2012): Prop.4 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/28/EF om å fremme bruken av energi fra fornybare kilder (fornybardirektivet). Woodventure (2013); lest Yara, 2010: Klimaavtrykk - Klimapåvirkning ved gjødsling og mulige tiltak Østfoldforskning (2008): Potensialstudie for biogass i Norge, skrevet av Hanne Lerche Raadal, Vibeke Schakenda og John Morken, på oppdrag fra Enova 185

186 Østfoldforskning (2012): Klimanytte og verdikjedeøkonomi biogassproduksjon, fase II: Matavfall og husdyrgjødsel. Hanne Møller, Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. ISBN nr.: lest jan lest jan lest jan lest jan lest feb lest feb lest jan

187 Vedlegg 1: Potensial for biogassproduksjon I dette vedlegget beskrives i større detalj hvordan det realistiske biogasspotensialet innen 2020 er utredet i denne rapporten. Potensialet er beregnet basert på tall fra rapporten "Potensialstudie for biogass i Norge" (Østfoldforskning 2008) som ble skrevet for Enova. Det er tatt hensyn til at resursene i avfallet skal utnyttes på best mulig måte, det vil si at avfallet som per i dag brukes som for eksempel dyrefôr, ikke teller med i biogasspotensialet. Vi har ikke oppdatert avfallsmengdene eller gassutbytte som ble estimert i rapporten i 2008, det vil si at vi ikke tar hensyn til eventuell vekst i perioden , men heller ikke tar hensyn til vekst eller reduksjon fram mot Biogassutbytte per tonn kan tenkes å ha økt noe siden 2008 på grunn av mer optimaliserte biogassprosesser og vil sannsynligvis øke mot 2020, noe som kan gi en underestimering i våre anslag av det realistiske potensialet. Detaljert om forutsetningene i potensialvurderingen: 1. Matavfall fra husholdninger: Forutsetningene fra rapporten skrevet av Østfoldforskning (2008) på 429 kg avfall per person og en andel våtorganisk avfall på 24,3 % er beholdt. Tallene er ikke oppdatert for å ta hensyn til en vekst i befolkningstallet. Det er heller ikke tatt hensyn til en reduksjon i matsvinn i husholdningene. Det antas videre at det kan være et realistisk (men ambisiøst) mål å få samlet inn 50 % av dette avfallet. For å få til en så høy innsamlingsgrad trenger man for eksempel en dekningsgrad for kildesortering (altså andelen av kommunene som har kildesortering) på rundt 85 %, og en kildesorteringsgrad i alle disse kommunene på 60 % (altså at 60 % av matavfallet som oppstår i husholdningene faktisk blir sortert ut). Det er videre antatt at alt innsamlet matavfall blir behandlet i biogassanlegg, det vil si at ingenting går til forbrenningsanlegg eller kompostering. Potensialet på 322 GWh tilsvarer tonn matavfall med et gassutbytte på 1314 kwh/tonn. Gassutbytte er det samme som er benyttet i rapporten skrevet av Østfoldforskning 2. Matavfall fra storhusholdninger og handel: Den totale mengden matavfall fra storhusholdninger og handel er ikke oppdatert i forhold til Østfoldforskningsrapporten. Vi antar at det kan være realistisk å få en noe høyere innsamlingsgrad fra denne kilden, enn fra husholdninger, slik at innsamlingsprosenten er satt til 80 %. Det er videre antatt at alt innsamlet matavfall blir behandlet i biogassanlegg, det vil si at ingenting går til forbrenningsanlegg eller kompostering. Potensialet på 159 GWh tilsvarer tonn matavfall med et biogassutbytte på 732 kwh/tonn. Gassutbytte er det samme som er benyttet i rapporten skrevet av Østfoldforskning 3. Våtorganisk avfall fra industrien: a. Avfall fra slakterier: Slakteavfall kan etter sterilisering brukes som fôr for pelsdyr og kjæledyr. Kjøttbeinmel kan brukes som gjødsel. I tillegg kan fettet brukes som fyringsolje. Enova-rapporten anslo 320 GWh som det teoretiske potensialet for biogassproduksjon. Utnyttelse som fôr er å foretrekke over biogassproduksjonen, slik at potensialet reduseres. Gitt at rundt halvparten av slakteavfallet brukes til biogassproduksjonen, blir potensialet 160 GWh. 187

188 b. Avfall fra fiske/fiskeoppdrett: Enova-rapporten anslår et potensial på 640 GWh, men peker også på at rundt 70 % av dette allerede utnyttes som dyrefôr i dag. Vi anslår derfor at 20 % av det teoretiske potensialet kan gå til biogassproduksjon, det vil si rundt 130 GWh. Det er dog en diskusjon om hvorvidt fiskeavfall burde utnyttes til biogass, eller om andre anvendelser i industrien kan være mer hensiktsmessig. c. Avfall fra meierier og bakerier og kornavrens: Dette kan brukes til fôrproduksjon, proteinproduksjon og forbrenning, slik at vi her reduserer potensialet til halvparten av anslaget gjort av Enova i Da blir bidraget fra meieriene og bakeriene henholdsvis 56 GWh og 25 GWh, mens kornavrens bidrar med rundt 28 GWh. d. Avfall fra bryggerier: Dette utnyttes allerede som fôr i sin helhet og er derfor ikke tatt med videre. e. Slam fra treforedlingsindustrien: Dette avfallet brennes hovedsakelig i dag, men biogassproduksjon vil være en mer hensiktsmessig utnyttelse av dette potensialet ifølge avfallshierarkiet. Vi mener at det ikke er realistisk å få utnyttet mer enn halvparten av dette til biogassproduksjon innen 2020, slik at potensialet blir 45 GWh. 4. Halm: Dette kan utnyttes som strø, for og til forbrenning. Dersom halm utnyttes som strø, vil det være inkludert i husdyrgjødselpotensialet etter "bruk". I tillegg er dette en veldig spredt ressurs, som vi antar vil være krevende å få utnyttet og som har en høy brennverdi, slik at utnyttelse i forbrenningsanlegg kan være hensiktsmessig. Det er derfor antatt at 30 % av mengdene som ble anslått i Østfoldforskningsrapporten, er realistiske å få utnyttet til biogassproduksjon innen 2020; det vil si 173 GWh. 5. Husdyrgjødsel: Anslaget for husdyrgjødsel er basert på forutsetningene i rapporten fra 2008, det er ikke gjort oppdateringer av mengde husdyrgjødsel per dyr eller antall dyr eller fordelingen mellom ulike dyrearter. Vi har lagt målsetningen om utnyttelse av 30 % av oppstått mengde husdyrgjødsel til grunn og ender dermed med et potensial på 744 GWh. 6. Avløpsslam: Det er anslått at 50 % av potensialet i avløpsslammet utnyttes til biogass. Det kan tenkes at dette er et noe lavt anslag. 7. Deponigass: Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall per i dag. Likevel vil det eksisterende våtorganiske avfallet i deponiene avgi metangass i mange år fremover. Mengden vil avta, men samtidig antar vi at oppsamlingseffektiviteten øker. Per i dag er det kun rundt 27 % av metangassen som oppstår i et deponi som samles opp. Vi antar at nedgangen i mengden gass som oppstår, oppveies av en økning i oppsamlingsprosenten som følge av en oppgradering av anleggene og de få nye anleggene som er under etablering (jf. tiltak foreslått i Klimakur 2020 (Klif 2010 b)), slik at det samlet sett er antatt en nullvekst. 188

189 Sektor/kilde Teoretisk potensial ifølge Østfoldrapporten Begrunnelse for endring i potensial (fra teoretisk til realistisk potensial) Faktor Realistisk potensial innen 2020 GWh GWh Matavfall fra husholdninger 644 Matavfall fra storhusholdninger og handel 199 Våtorganisk avfall fra industri - totalt Avfall fra slakterier Avfall fra fiske/fiskeoppdrett Avfall fra meierier Avfall fra bryggerier Avfall fra bakerier Avfall fra kornavrens Slam fra treforedlingsindustri Halm Husdyrgjødsel Antar at 50 % av matavfall fra husholdninger som oppstår blir samlet inn og at alt dette går til biogass. Antar at 80 % av matavfallet som oppstår i storhusholdninger og handel blir samlet inn og at alt dette går til biogass. 0, , (se detaljer under) Mange alternativanvendelser (kjøttbeinmel, fyringsolje etc.), antar derfor att 50 % går til biogassproduksjon Av dagens avfallsmengder utnyttes rundt 70 % til fór. Dette kan i tillegg utnyttes i Omega3-produksjonen og andre anvendelsesområder. Rundt 20 % av avfallet dumpes i dag. Antar derfor at 20 % går til biogassproduksjon. Antar at 50 % av det totale avfallet i denne kategorien blir brukt til biogassproduksjon. Dette blir utnyttet som fór i dag. Er derfor satt lik null her. Antar at 50 % av det totale avfallet i denne kategorien blir brukt til biogassproduksjon. Antar at 50 % av det totale avfallet i denne kategorien blir brukt til biogassproduksjon. Antar at 50 % av det totale avfallet i denne kategorien blir brukt til biogassproduksjon. Brukes hovedsakelig som strø, fór og i biobrenselanlegg i dag; samt at noe blir liggende på kornåkrene. Trolig krevende å få utnyttet. Antar derfor at 30 % går til biogass. Antar at 30 % av de totale mengdene husdyrgjødsel utnyttes i biogassproduksjon. 0, , ,5 80 0,5 35 0,5 40 0,5 64 0, ,3 744 Avløpsslam 266 Antar at 50 % går til biogass. 0, Deponier 292 Antar en nedgang i deponigassmengden, men en økning i oppsamling av gassen, slik at det er satt inn nullvekst. 1,0 292 Sum

190 190

191 Vedlegg 2 a): Bakgrunnstall med forutsetninger og kilder Generelt Kilde Beskrivelse Enhet Verdi Energi per masseenhet, diesel kwh/liter diesel 10 2,3 Energiinnhold oppgradert biogass kwh/sm3 biogass 10 4 Verdsetting av redusert NOx kr/kg Verdsetting av redusert PM10 kr/kg Verdsetting nitrogen kr/kg 11,74 5 Verdsetting fosfor kr/kg 19, Verdsetting av reduserte ammoniakkutslipp (NH3) Oppgradering av gass, normale anlegg kr/tonn 2,67 kr/kwh 0,13 Avgiftsjustert 6 Komprimering kr/kwh biogass 0,05 Avgiftsjustert Kommentar Antatt 50 % av utslippsreduksjonen i Oslo, Trondheim, Bergen og 50 % i andre større byer Antatt 50 % av utslippsreduksjonen i Oslo, Trondheim, Bergen og 50 % i andre større byer 2,9 Energipris lettolje storforbruker kr/kwh 0,46 u/moms, eks avgifter 7,8,9 Energipris autodiesel storforbruker kr/kwh 0,57 u/moms, eks avgifter, storkundekorrigert -10% 2 Energipris naturgass storforbruker kr/kwh 0,28 u/moms, eks avgifter 2 Elpris kr/kwh 0,50 u/moms, eks avgifter 6,10 Levetid flak, tankstasjon, backup år 15 6,11 Levetid buss år Levetid Biogassanlegg år 20 5 Samfunnsøkonomisk diskonteringsrente 20 GWP100 metan CO 2- ekv/ CO GWP100 lystgass nygwp100 metan nygwp100 lystgass GWP10 metan GWP10 lystgass ,11 Arbeid årsverk/ Mtonn 40 5 % Oppdatert etter spørreundersøkelse Oppdatert etter spørreundersøkelse 13 Tidsverdi arbeid Mill. kr/årsverk 0,432 Snittslønn - renovasjon Utslipp fra produksjon av kunstgjødsel kg CO 2- ekv/kg Nitrogen 4 191

192 Bedriftsøkonomi Kilde Beskrivelse Enhet 18 Bedriftsøkonomisk konverteringsfaktor (eksl energi) Bedriftsøkonomisk rente på investeringer i produksjon Verdi Bedriftsøkonomisk rente - buss % 7 % 1 Gate-fee kr/tonn Elektrisitet % av produsert biogass % 8 % 11 Vedlikehold anlegg % av investeringskostnad 1,2 % 2,5 % Kommentar 20% av bedriftsøkonomisk pris/kostnad er skatter og avgifter, anslag 8 % Maksimal internrente Enova Beregnet fra gjennomsnittlig gate-fee for 6 forbrenningsanlegg For både husdyrgjødsel og våtorganisk For både husdyrgjødsel og våtorganisk 2,9 Energipris lettolje storforbruker kr/kwh 0,61 Inkl avgifter, u/moms 7,8,9 Energipris autodiesel storforbruker kr/kwh 0,95 Inkl avgifter, u/moms, storkundekorrigert -10% 2 Energipris naturgass storforbruker kr/kwh 0,32 Inkl avgifter, u/moms 2 Elpris kr/kwh 0,62 Inkl avgifter, u/moms 6 Oppgradering av gass, normale anlegg kr/kwh 0,15 6 Komprimering kr/kwh biogass 0,06 Verifisert gjennom spørreundersøkelsen 192

193 Produksjon separatbehandling husdyrgjødsel Kilde Beskrivelse Enhet 23 Energiutbytte per tonn husdyrgjødsel kwh/tonn husdyrgjødsel Verdi 2012 Kommentar 190 Se potensialdel i denne rapporten 23 Tonn husdyrgjødsel M tonn 3,92 Se potensialdel i denne rapporten 11 Antall tonn biogjødsel M tonn 7, Anlegg tonn, kr per tonn hydraulisk kapasitet Anlegg tonn, kr per tonn hydraulisk kapasitet kr/årstonn hydraulisk kapasitet kr/årstonn hydraulisk kapasitet Beregnet fra den hydrauliske kapasiteten 10 Transportkostnad kr/tonnkm 1,3 Oppjustert i hht. spørreundersøkelse 11 Gjennomsnittlig avstand til og fra gård t/r km t/r 20 Omtrent 10 km hver vei 11 kwh diesel per mil KWh/mil tonn last 11 Last per tur tonn 35 6 Lagringskostnader - på gårdene - Se diskusjon i kap Elektrisitet som %-andel av produsert biogass Vedlikehold anlegg som %-andel av investeringskostnad Antall medium anlegg, sambehandling % 8 % % 2,5 % 11 Antall store anlegg, sambehandling 38 5 Reduksjon metan tonn CO Reduksjon lystgass tonn N2O Redusert tap av Nitrogen, biorest tonn Nitrogen Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde 193

194 Produksjon separatbehandling våtorganisk avfall Kilde Beskrivelse Enhet Verdi ,15 Investeringskostnad kr/tonn våtorganisk Kommentar Snitt av Lindum og EGE, inkl forbehandlingsanlegg 23 Gassutbytte per tonn våtorganisk kwh/tonn Se potensialdel i denne rapporten 23 ktonn avfall realistisk potensiale ktonn 882 Se potensialdel i denne rapporten 27 Deponi gate-fee kr/tonn Biogjødsel per tonn behandlet avfall 20 Utslipp fra forbrenning og kompostering av våtorganisk avfall kg biogjødsel/kg avfall tonn CO 2- ekv /tonn avfall 2,5 0,03 10 Transportkostnad kr/tonnkm 1,3 27 Forbrenningsanlegg utvidelse kr/årstonn Forbrenningsanlegg nybygg kr/årstonn Antall km per tonn biorest t/r 40 Antagelse - Dobling av husdyrgjødselavstand, da det antas at det ikke er nærliggende spredningsarealer for bioresten Transport av våtorganisk avfall Mill. kr - Arbeid Mill. kr - Elektrisitet Mill. kr - Vedlikehold Mill. kr - 10 Fosfor per tonn våtorganisk avfall 10 Nitrogen per tonn våtorganisk avfall 30 Andel av avfallet som ville blitt kompostert kg fosfor/tonn avfall kg nitrogen/tonn avfall 1,24 5,29 29 Kjelevirkningsgrad % 0,85 24, 25, 1 Brennverdi våtorganisk avfall GWh/tonn 0,54 1 Brennverdi restavfall GWh/tonn 3,3 25 Gjennomsnittlig energiutnyttelse, norske forbrenningsanlegg 1 Utslippsfaktor forbrenning restavfall % 0,77 tonn CO 2- ekv/tonn restavfall Ingen merkostnad ift alternativ behandling Ingen merkostnad ift alternativ behandling Ingen merkostnad ift alternativ behandling Ingen merkostnad ift alternativ behandling Oppdatert etter analysetall fra spørreundersøkelse Oppdatert etter analysetall fra spørreundersøkelse 0,20 Redusert fra klimakur -25 % Beregnet vektet gjennomsnitt basert på tall fra rapporter og interntall Energiinnhold for restavfall - fra utslippsregnskapet 0,54 Verdi fra utslippsregnskapet 194

195 Busstiltak Kilde Beskrivelse Enhet Verdi 2012 Kommentar 6,10 Antall flak for å dekke 150 busser 10 Justert etter spørreundersøkelse 6,10 Antall tankstasjoner for å dekke 150 busser 6,10 Kostnad per flak 1,0 6,10 Kostnad per tankstasjon 17 6,10 6,10 Kostnad back-up-system for 150 busser Årlig driftskostnad flak, tank, backup som andel av investeringskostnad 2 % 6,5 % 6,10 Merkostnad biogassbuss Mill. kr 0,30 I Trondheim deler 135 busser ett anlegg, justert etter spørreundersøkelse Justert etter spørreundersøkelsebedriftsøkonomisk Justert etter spørreundersøkelsebedriftsøkonomisk 11 Bedriftsøkonomisk Justert etter spørreundersøkelsebedriftsøkonomisk 6,10 Kjørelengde per buss per år km Justert etter spørreundersøkelse 6 Metanutslipp gassbuss g metan /kwh 0,40 Justert etter spørreundersøkelse 16 NO X -utslipp gassbuss g/km 3,5 16 PM10-utslipp gassbuss 0,01 16 NO X -utslipp dieselbuss g/km 7,00 16 PM10-utslipp dieselbuss g PM10 /kwh 0,06 6,10 Drivstofforbruk dieselbuss liter per mil 4,00 Justert etter spørreundersøkelse 6,10 Drivstofforbruk biogassbuss sm3/mil 5,00 Justert etter spørreundersøkelse 17 Utslipp per liter diesel kg CO 2- ekv/kwh diesel 0,266 28% høyere enn for naturgass Gassnett Rogaland Kilde Beskrivelse Enhet Verdi % av husdyrgjødselen GWh 500 Kommentar 1 CO 2-faktor naturgass tonn CO 2- ekv/gwh

196 Referanser til vedlegg 2a 1 Klif interntall 2 NVE 2011, Kostnader ved produksjon av kraft og varme 3 Norges Bondelag 2011, Fakta om biogass 4 Sweco og Tøi 2010, Den norske verdsettingsstudien 5 Klif 2010, Klimakur - Sektorrapport jordbruk (TA-2593/2010) 6 Klif 2011, Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden (TA 2704/2011) 7 jan. 2013, 8 jan. 2013, 9 jan. 2013, 10 spørreundersøkelse 11 Bioforsk 2010, Klimatiltak i jordbruket (Bioforsk Report Vol. 5 Nr ) 12 Sintef 2011, Forutsetninger for biogassproduksjon i Norge - En flerfaglig studie av Ørland og Frosta (A 18274) 13 jan. 2013, 14 feb. 2013, 15 jan. 2013, 16 tøi 2013, kort oppdrag fra Klif 17 jan. 2013, 18 Enova 2011,Programevaluering - Enovas støtte til biogassproduksjon 19 Yara 2010, Klimaavtrykk - Klimapåvirkning ved gjødsling og mulige tiltak 20 Miljøstatus feb. 2013, 21 Cicero/Klif 2013, How to compare different short-lived climate forcers a review of emission metrics 22 Avfall Norge 2009, Klimaregnskap for avfallshåndtering 23 Utledet tidligere i denne rapporten 24 Mepex februar 2004,ORIO "Framtidige løsninger for håndtering av matavfall fra storhusholdninger. Forstudie." 25 Mepex 2012, Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall (TA-2957/2012) 26 IPPC 2007, Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change 27 Norsk Energi 2013,Rundspørring blant flere avfallsforbrenningsanlegg som er medlem i Norsk Energi formidlet via telefon og e-post 28 SSB 2012, Håkon Skullerud og Torbjørn Eika, Framskrivning av ordinært avfall (Notater 30/2012) 29 SFT 2009, Energipotensial i nedbrytbart avfall i Norge (TA-2475/2011) 30 Klif 2010, Klimakur Sektorrapport avfall (TA-2592/2010) 196

197 Vedlegg 2 b): Sensitivitetsanalyse Tabell 2b.1: Verdier i fet skrift (1. kolonne) er de originale verdiene fra analysen. Mørkegrønn og lysegrønn bakgrunnsfarge indikerer parameterne som gir henholdsvis høyest og nest høyest utslag. Produksjon - husdyrgjødsel Investering husdyrgjødsel Investering våtorganisk avfall Transportkostnad Arbeidskostnader Vedlikehold Gassutbytte husdyrgjødsel Gassutbytte våtorganisk avfall Brennverdi våtorganisk avfall Brennverdi restavfall verdi -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% kr/kwh 1,25 0,89 1,61 1,08 1,41 1,20 1,29 1,16 1,33 2,37 0,87 kr/kwh - bedøk 1,27 0,83 1,72 1,08 1,47 1,22 1,33 1,17 1,38 2,67 0,81 Produksjon - våtorganisk avfall kr/kwh 0,54 0,36 0,72 0,48 0,60 0,96 0,40 kr/kwh - bedøk 0,00-0,29 0,30-0,07 0,07-0,01 0,01-0,06 0,07 0,13-0,04 Produksjon - potensiale kr/kwh 0,84 0,69 1,00 0,74 0,95 0,74 0,95 0,83 0,86 0,81 0,88 1,04 0,72 1,13 0,69 kr/kwh - bedøk 0,55 0,36 0,74 0,38 0,72 0,42 0,67 0,52 0,58 0,47 0,63 0,73 0,43 0,82 0,40 BUSS-gjødsel kr/co 2-ekv BUSS- våtorganisk kr/co 2-ekv BUSS- potensiale kr/co 2-ekv BUSS - bedøk kr/kwh 0,04 ROGALAND - husdyrgjødsel kr/co 2-ekv ROGALAND - sambehandling (1:18) kr/co 2-ekv

198 Produksjon - husdyrgjødsel Utslippsfaktor restavfall Renter (bedøk) Gate-fee Elpris Dieselpris Merkostnad gassbuss Naturgasspris Tankstasjoner, flak, backup Drifstoffbruk gassbuss NOX-utslipp verdi -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% kr/kwh 1,25 1,23 1,27 kr/kwh - bedøk 1,27 1,08 1,49 1,25 1,29 1,41 1,14 Produksjon - våtorganisk avfall kr/kwh 0,54 kr/kwh - bedøk 0,00-0,12 0,15 0,31-0,31-0,02 0,02 0,14-0,14 Produksjon - potensiale kr/kwh 0,84 0,84 0,85 kr/kwh - bedøk 0,55 0,39 0,72 0,73 0,37 0,53 0,57 0,69 0,41 BUSS-gjødsel kr/co 2-ekv BUSS- våtorganisk kr/co 2-ekv BUSS- potensiale kr/co 2-ekv BUSS - bedøk kr/kwh 0,04-0,02 0,11-0,10 0,18 0,25-0,16-0,04 0,13-0,08 0,17-0,30 0,16 ROGALAND - husdyrgjødsel kr/co 2-ekv ROGALAND - sambehandling (1:18) kr/co 2-ekv

199 Figurene under viser resultatene fra den fullstendige sensitivitetsanalysen kr/kwh 2,70 Netto samfunnsøkonomiske produksjonskostnader - husdyrgjødsel +50% -50 % 0% 1,70 1,25 0,70 0,00-0,30 kr/kwh 2,70 Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon - husdyrgjødsel +50% -50 % 0% 1,70 1,27 0,70 0,00-0,30 199

200 kr/kwh 2,70 Netto samfunnsøkonomisk produksjonskostnad - våtorganisk avfall +50% -50 % 0% 1,70 0,70 0,54 0,00-0,30 kr/kwh 2,70 Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon - våtorganisk avfall +50% -50 % 0 % 1,70 0,70 0,002-0,30 200

201 kr/kwh 2,70 Netto samfunnsøkonomisk produksjonskostnad - realistisk potensiale +50 % -50 % 0 % 1,70 0,84 0,70 0,00-0,30 kr/kwh 2,70 Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon - realistisk potensiale +50 % -50 % 0 % 1,70 0,70 0,55 0,00-0,30 201

202 kr/kwh 2,70 Verdikjede bybusser - husdyrgjødsel +50 % -50 % 0 % 1,70 0,93 0,70 0,00-0,30 kr/tonn CO 2 -ekv 3500 Verdikjede: bybusser - husdyrgjødsel +50% -50 % 0%

203 kr/kwh 2,70 Verdikjede: bybusser - våtorganisk avfall +50 % -50 % 0 % 1,70 0,70 0,22 0,00-0,30 kr/tonn CO 2 -ekv 3500 Verdikjede: bybusser - våtorganisk avfall +50% -50 % 0 %

204 kr/kwh 2,70 Verdikjede: bybusser - realistisk potensiale +50 % -50 % 0 % 1,70 0,70 0,53 0,00-0,30 kr/tonn CO 2 -ekv 3500 Verdikjede: bybusser - realistisk potensiale +50% -50 % 0 %

205 kr/kwh 2,70 Bedriftsøkonomisk underskudd for busselskap +50 % -50 % 0 % 1,70 0,70 0,04-0,30 205

206 kr/kwh 2,70 Verdikjede: Gassnett Rogaland - husdyrgjødsel +50 % -50 % 0 % 1,70 0,97 0,70 0,00-0,30 kr/tonn CO 2 -ekv 3500 Verdikjede: Gassnett Rogaland - husdyrgjødsel +50% -50 % 0 %

207 kr/kwh 2,70 Verdikjede: Gassnett Rogaland - sambehandling +50% -50 % 0 % 1,70 0,80 0,70 0,00-0,30 kr/tonn CO 2 -ekv 3500 Verdikjede: Gassnett Rogaland - sambehandling +50% -50 % 0 %

208 208

209 Vedlegg 3 a) Eksisterende og nye virkemidler i avfallssektoren Utdrag fra Mepex-rapporten (2012): Gjennomgang av eksisterende virkemidler Norsk avfallspolitikk og krav til håndtering av våtorganisk avfall, s 12-24: Våtorganisk avfall inngår i det generelle nasjonale resultatmålet om 75 % gjenvinning innen 2010 og en videre opptrapping til 80 % basert på at mengdene avfall til gjenvinning økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomiske og miljømessig fornuftig nivå. Gjenvinning omfatter materialgjenvinning, biologisk behandling og forbrenning med energiutnyttelse. Det skilles lite mellom ulike gjenvinningsalternativer, men myndighetene påpeker at materialgjenvinning/biologisk behandling skal foretrekkes framfor energiutnyttelse når metodene ellers er likeverdige. Forbrenning av våtorganisk avfall sammen med annet brennbart avfall er derfor definert som en av gjenvinningsmetodene for våtorganisk avfall, selv om det meste av dette avfallet har høyt vanninnhold og dermed lav brennverdi. Det er pr i dag ingen spesifikke nasjonale mål for utnyttelse av våtorganisk avfall. Hvordan ressursene i dette avfallet skal utnyttes må derfor vurderes ut fra mer generelle mål og prinsipper. RM en fra peker på at det primært er ønskelig å utnytte ressursene i våtorganisk avfall ved å føre det tilbake i naturens kretsløp som gjødsel og jordforbedringsmiddel. I samsvar med til forurensningslovens retningslinjer skal løsning for våtorganisk avfall velges ut fra en samlet vurdering av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold. Våtorganisk avfall omfattes også av resultatmålet om forebygging der det heter at utviklingen i generert mengde skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Juridiske virkemidler Forbud mot deponering av våtorganisk avfall På oppfordring fra SFT (nå Klif) innførte fylkesmennene i de fleste fylker forbud mot deponering av våtorganisk avfall i perioden , men med noe forskjellig fortolkning av hvilke avfallsfraksjoner som ble omfattet av forbudet. I 2002 ble det ved implementeringen av EUs deponidirektiv i norsk regelverk innført et nasjonalt forbud mot deponering av våtorganisk avfall gjennom krav i deponiforskriften. Påbud om utsortering av matavfall fra storhusholdninger Flere kommuner etablerte på 90 tallet egne forskrifter som stilte krav til innsamling av våtorganisk avfall fra storhusholdninger til dyrefor. Kravene om innsamling omfattet bedrifter som genererte over enn viss mengde pr uke. Grensen varierte noe fra kommune til kommune med mange lå i området 50 kg pr uke. Disse forskriftene ble etter en overgangsfase opphevet ved endringen av avfallsdefinisjonene i forurensningsloven. 209

210 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall I 2009 ble forbudet mot deponering av våtorganisk avfall omfattet til å gjelde alt biologisk nedbrytbart avfall med et TOC innhold > 10 %. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall er primært begrunnet for å redusere utslipp fra metan fra deponier. Virkemiddel må betraktes som meget sterkt og har avviklet deponering som behandlingsmetode for restavfall med våtorganisk avfall. Krav om minimums energiutnyttelsesgrad Avfallsforskriften fastsetter ikke noe eksakt måltall for energiutnyttelsen, men sier at «forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart». Tillatelsene til avfallsforbrenningsanleggene fastsetter normalt 50 % energiutnyttelse som et minimum noe som innebærer at forbrenningsanleggene må utnytte varmeenergien som prosessdamp eller til fjernvarme. Tillatelsene gir derfor et incentiv til økt ressursutnyttelse av våtorganisk avfall som forbrennes sammen med annet avfall, og unngår at det etableres avfallsforbrenningsanlegg med svært lav energiutnyttelsesgrad. Den gjennomsnittlige energiutnyttelsesgraden ved norske avfallsforbrenningsanlegg var 77 prosent i 2010 målt som andel levert av produsert energi. Krav til håndtering av animalsk avfall EU forordningen om animalske biprodukter (biproduktforordningen) setter krav til behandling av ulike typer animalsk avfall, krav til transport og omsetning av avfallet og krav til behandlingsanleggene. Kravene varierer mellom ulike typer animalsk avfall avhengig av potensialet for smittespredning. Et sentralt krav for biologiske behandlingsanlegg er kravet om nedmaling til maksimalt 12 mm og hygienisering i en egen hygieniseringsenhet ved 70 C i 60 min. Alle biogassanlegg må ha en godkjenning fra mattilsynet etter forskrift om biprodukter. Krav til disponering av biorest i landbruk eller på grøntareal Gjødselvareforskriften setter krav til maksimalt innhold av forurensninger mm i gjødsel og jord produsert fra avfall samt bruksbegrensninger ved bruk i landbruk og på grøntareal. Ingen kan omsette produkter før de er innmeldt til og registrert i mattilsynet. Innmelding lan først skje når det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på gjødsel og jord som skal omsettes. Krav til grensekryssende transport av avfall Bestemmelsene om grensekryssende transport er basert på felles EU-regelverk som igjen bygger på bestemmelsene i Baselkonvensjonen mm. Etter dette regelverket er det bare avfall oppført på grønn avfallsliste som kan eksporteres uten tillatelse (samtykke) fra Klif og forurensningsmyndigheten i mottakerlandet. For avfall oppført på gul og rød avfallsliste er det i prinsippet eksportforbud, men tillatelse (samtykke) kan gis. For eksport av avfall til utnyttelse, f.eks. eksportert av våtorganisk avfall til biogassanlegg i Sverige og Danmark, er det normalt uproblematisk å få tillatelse. 210

211 I prinsippet må det innhentes samtykke fra Klima- og forurensningsdirektoratet, og tilsvarende myndighet i mottakerlandet, for å eksportere avfall. Det er derimot en rekke unntaksbestemmelser. Spesifiserte avfallstyper (grønt avfall) som eksporteres til gjenvinning i EU-land og andre utvalgte land omfattes normalt ikke av kravene om samtykke. Nasjonale myndigheter kan fastsette strengere krav til eksport dersom dette er miljømessig begrunnet eller i strid med nasjonalt regelverk. Krav om tillatelse Avfallsbehandlingsanlegg som kan medføre forurensning eller virke skjemmende skal ha tillatelse av forurensningsmyndighetene. Dette omfatter også komposteringsanlegg og biogassanlegg. Myndighet til å gi tillatelser og gjennomføre tilsyn for slike anlegg er delegert til fylkesmennene. De aktuelle virksomhetene må betale gebyr for myndighetenes arbeid med tillatelser og tilsyn. Fornybardirektivet Fornybardirektivets formål er å øke andelen fornybar energi gjennom å fastsette bindende mål for de enkelte land. For Norge er kravet om fornybar andel satt til 67,5 % i Samtidig vil det generelle kravet om 10 % fornybar andel i transportsektoren gjelde fra samme år. Direktivet setter betingelser for produksjon av biodrivstoff, og biogass vil her komme svært godt ut. Målene i direktivet er ambisiøse og vil være krevende å oppfylle. Ca. 25 % av energiforbruket er knyttet til transportsektoren, mens den fornybare andelen av totalmengden til transport ligger på 3,3 % 34 Det samlede drivstofforbruket i transportsektoren er ca. 50 TWh og er beregnet å økt til nær 60 TWh i For å nå 10 % målet må forbruket av fornybart drivstoff derfor øke til minst 6 TWh i Bruttopotensialet for biogass fra avfallsprodukter(våtorganisk avfall, slam og husdyrgjødsel) er i ulike anslag angitt til mellom 4 og 6 TWh. Dette potensialet kan neppe utløses fullt ut til drivstoff. SFT (nå Klif) har beregnet det teknisk økonomiske potensialet fra biogass til 1,4 TWh. Potensialet kan økes betydelig dersom det utvikles kostnadseffektive 2. generasjons biogassproduksjon basert på skogressurser. Biogass fra avfall til drivstoff vil være en bidragsyter for å ny målet i fornybardirektivet, men kan med dagens teknologi ikke dekke behovet for fornybart drivstoff i Norge. Økonomiske virkemidler Avgift på sluttbehandling av avfall Formålet med avgiften er å prise miljøkostnadene på avfallsbehandling og derved stimulere til økt gjenvinning. Avgiften omfattet tidligere både deponering og forbrenning av avfall, men fra 1. oktober 2010 er det bare deponering som omfattes av avgiften. 34 Ann Christin Bøeng - Konsekvenser for Norge av EUs fornybardirektiv - SSB Økonomiske analyser 4/ KanEnergi/Insa - Vurdering av biodrivstoff i transportsektoren 211

212 Støtte til FOU Det er i ulike sammenhenger brukt støttemidler til forskning, utvikling, utprøving og utredning av behandlingsløsninger for våtorganisk avfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Av større prosjekter kan nevnes Kildesorteringsprosjektet ( ) og Reaktorkomposteringsprosjektet ( ) Det siste store programmet var ORIO «Organiske restprodukter ressurser i omløp» som bidro til å støtte ulike prosjekter i perioden Programmet ble finansiert av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet og hadde en ramme på millioner NOK. I dag er det først og fremst forskningsrådet som gir støtte til ulike forskningsprosjekter på biogass. Flere prosjekter spesielt knyttet til biogass i landbruket er støttet de siste årene. Oppsummering og vurdering av effekter av dagens virkemidler Juridiske virkemidler Forbud mot deponering av våtorganisk avfall Påbud om utsortering av matavfall fra storhusholdninger Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Krav til redusert utslipp av deponigass fra avfallsdeponier Krav om minimums energiutnyttelsesgrad Forbudet mot deponering ga et incitament til å innføre kildesortering av våtorganisk avfall i kommuner der deponering var restavfallsløsningen. Samtidig førte virkemidlet til at forbrenning med energiutnyttelse, kompostering og biogass ble likeverdige behandlingsmåter for våtorganisk avfall. Forbudet ga derfor et incitament til å øke både biologisk behandlingskapasitet, økt kapasitet for behandling av matavfall til fôr og økt termisk behandlingskapasitet. Virkemidlet førte til betydelig økt innsamling av våtorganiske avfall fra storhusholdninger. Etter avvikling av forskriftene ser det ut til at flere har slutte å sortere dette avfallet. Det foreligger ingen god statistikk som kan verifisere dette inntrykket. Forbudet ble tatt inn i avfallsforskriftens deponikapittel i Virkemidler har ifølge tilgjengelig statistikk fra SSB, først og fremt ført til økt forbrenning av våtorganisk avfall (i restavfallet) og i mindre grad til økt kildesortering. Kravet har bidratt til en vesentlig reduksjon av klimautslippene fra allerede deponert våtorganisk avfall. Avfallsforskriften stiller ikke krav til oppsamlingsgrad eller utnyttelse av deponigassen som kunne bidratt til økt ressursutnyttelse og ytterligere reduksjon av klimagasser fra tidligere deponert våtorganisk avfall. Krav om min. 50 % energiutnyttelsesgras gir et incentiv til økt ressursutnyttelse av våtorganisk avfall som forbrennes sammen med annet avfall, selv om energiutbyttet ved termisk behandling av dette avfallet er lavt. Viktigere er det man med dette kravet unngår at det etableres avfallsforbrenningsanlegg med svært lav energiutnyttelsesgrad. Den gjennomsnittlige energiutnyttelsesgraden ved norske avfallsforbrenningsanlegg var 77 prosent i 2010 målt som andel levert av produsert energi. Krav til håndtering av animalsk avfall Biproduktforskriften har medført økte kostnader for biologisk behandling. Samtidig innebærer forskriften at hygienisk standard på anleggene heves noe som bidrar til økt sikkerhet mot smittespredning og gir dermed økt legitimitet til biologisk behandling. Biproduktforordningen har medført at det ikke lenger er tillatt å utnytte matavfall til dyrefôr til produksjonsdyr pga. fare for smitteoverføring. 212

213 Gjødselvareforskriften har ført til større fokus på å produsere kvalitetsprodukter med lavt innhold av forurensninger og produkter som landbruket etterspør. Krav til disponering av biorest i landbruk eller på grøntareal Forskriften er innrettet slik at tungmetallkravene relateres til tørrstoffinnhold. Dette gir en fordel for kompost som gjennom prosessen tilføres tørrstoff gjennom bruk av strukturmateriale. Biogassanlegg derimot forbruker tørrstoff og blir dermed straffet, selv om innholdet av mikroforurensninger i avfallet som behandles er det samme. Dersom kravene ble relatert til gjødselverdi istedenfor tørrstoff vil tungmetallbelastningen på jordbruksarealer ikke bli større enn med dagens krav, men det vil bli enklere å bruke bioresten. Forskriften er under endring. Økonomiske virkemidler Avgift på sluttbehandling av avfall Etter at det ble innført forbud mot å deponere nedbrytbart avfall i 2009 har avgiften hatt liten eller ingen virkning for å hindre deponering av våtorganisk avfall. Bortfallet av utslippsavgiften på forbrenning kan imidlertid føre til at det blir mer gunstig å forbrenne våtorganisk avfall sammenlignet med å utnytte det ved kompostering eller biogassproduksjon. Investeringsstøtte til biogassanlegg (Enova) Programmet har pr i dag gitt støtte til 15 anlegg. De biogassprosjektene som er under planlegging eller bygging har fått støtte fra Enova. Det er ingen anlegg som bygges uten støtte. Ordningen må derfor kunne sies å ha en effekt. Det er strenge kriterier form å få støtte og vesentlige deler av investeringen ligger utenfor støtteordningen. Investeringsstøtte til bruk av biogass i transportsektoren (Transnova) Det er begrensede ressurser i prosjektet og Transnova prioriterer utviklingsprosjekter eller bruk av kjent teknologi på nye områder. Transnova har støttet etablering av fyllestasjoner for biogass bl.a. i Oslo og Fredrikstad, samt forstudier mm for bruk av biogass i transportsektoren. Støtte til FOU Det har ikke vært grunnlag for å foreta noen evaluering av gjennomførte FOU prosjekter, men generelt vil støtte til FOU være viktig for å løse utfordringer som er felles for en bransje og som kan føre til bedre og mer kostnadseffektive løsninger. 213

214 Dagens juridiske virkemidler har primær hatt som formål å redusere mengde våtorganisk avfall på deponi. Deponiforbudet har fungert effektivt til dette formålet og har ført til at våtorganisk avfall som tidligere gikk til deponi nå leveres til forbrenning med energiutnyttelse eller til biologisk behandling. Virkemidlene for våtorganisk avfall har både vært innrettet for å: Redusere miljøbelastningen fra avfallshåndteringen Sikre en bedre ressursutnyttelse av avfallet Det har allikevel vært en tydelig forskjell i valg av virkemidler for å nå de to målområdene. Virkemidlene benyttet for å redusere miljøbelastningen har vært sterke og effektive juridiske virkemidler, mens det for økt ressursutnyttelse har vært benyttet ulike økonomiske virkemidler som ikke har hatt samme varige effekt. Dersom vi ser på antall biogassanlegg etablert i Norge, Sverige og Danmark så er det en påtakelig forskjell, jf. tabell 3a.1. Ulike virkemiddelbruk er en del av årsaken til dette. Tabell 3a.1: Antall biogassanlegg i Norge, Sverige og Danmark. Biogassanlegg Norge Sverige Danmark Avløpsslam Gårdsanlegg (gjødsel) Våtorganisk avfall Sambehandlingsanlegg (gjødsel, våtorganisk avfall, slam) SUM anlegg

215 Nye virkemidler Krav om kildesortering av matavfall Beskrivelse Dette virkemidlet ble presentert i forbindelse med et mulig bioavfallsdirektiv for EU 36, og innebærer at kommuner og virksomheter må etablere kildesortering og separat innsamling av våtorganisk avfall. Et nasjonalt krav om utsortering av våtorganisk avfall kan tenkes rettet mot utvalgte aktører i verdikjeden eller mot alle aktørene. Det kan være grunnlag for å vurdere om enkelte virksomheter, f.eks. virksomheter som genererer svært små mengder våtorganisk avfall, skal holdes utenfor kravet. For disse vil utsortering da være frivillig. Tidligere krav om utsortering av matavfall fra storhusholdninger til dyrefôr (nå avviklet) er et eksempel på dette. Kravet ble normalt gjort gjeldende for virksomheter som genererte over en viss mengde matavfall (f.eks. over 50 kg/uke). Virksomheter som genererte mindre avfall ble holdt utenfor. Videre kan det tenkes en trinnvis opptrapping, med for eksempel større bykommuner (> innbyggere) først, deretter tettstedskommune (> innbyggere). Til slutt alle eller frivillighet for de minste kommunene. Likeledes kan det tenkes at virksomheter innfases trinnvis slik at de største avfallsbesitterne kommer med først. En slik strategi kan begrunnes ut fra behov for å sikre at man starter med de aktørene som har mest avfall og hvor det kan antas at kostnadseffektivitet er størst. Krav til utsortering bør trolig kombineres med krav til behandling og utnyttelse. Kommuner og virksomheter som sorterer ut våtorganisk avfall vil trolig søke en biologisk nedstrømsløsning, men dette er ikke gitt. I et marked med stor kapasitetsoverskudd og lave priser på forbrenning, slik det er i Sverige i dag, kan en del aktører velge å levere det utsorterte avfallet til forbrenning. Krav om behandling bør være teknologinøytralt for å unngå at det blir en barriere for videre teknologiutvikling. I samsvar med konklusjonene fra miljøanalysen må kravet knyttes til at løsningen gir høy energiutnyttelsesgrad for energi og tilbakeføring av restproduktene i kretsløpet. Virkning Krav til utsortering vil medføre større mengder våtorganisk avfall tilgjengelig i markedet, noe som gir grunnlag for å etablere økt biologisk behandlingskapasitet. Hjemmel Kravet kan hjemles i forurensningsloven 30 og 33 og tas inn i avfallsforskriften. Kommunene må ta kravet inn i de kommunale renovasjonsforskriftene. Kostnadseffektivt (+/-) Virkemidlet vil gi økt utsortering og behandling av våtorganisk avfall ettersom kommuner og virksomheter som i dag ikke sorterer må innføre en ordning for kildesortering av våtorganisk avfall, jf. tiltak H1. Virkemidlet vil også føre til økt biologisk behandling når krav til sortering kombineres med krav til behandling. Kravet kan i en innledende fase føre til ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, men dette vil over tid stabiliseres. Prisene i eksportmarkedet vil gi føringer for prisene i deler av det norske markedet. Kostnadseffektiviteten i virkemidlet vil uansett være avhengig av at biologisk behandling er kostnadseffektivt lokalt. Samtidig ser vi at lokale forhold påvirker kostnadene. En streng 36 Working Document on biological treatment of waste, 2nd draft/dg ENV

216 tolkning av kravet vil kunne redusere kostnadseffektiviteten i deler av markedet, f.eks. i svært grisgrendt områder eller områder hvor det er spesielt vanskelig å omsette produktene. Motsatt vil en form for sikkerhetsventil i systemet øke kostnadseffektiviteten, se Andre forhold nedenfor. Styringseffektivitet (+) Kravet om utsortering kombinert med kravet om biologisk behandling av avfallet som er sortert ut kan innrettes meget treffsikkert. Det er derfor ingen tvil om at virkemidlet kan innrettes slik at man får betydelig økt ressursutnyttelse av våtorganisk avfall. Virkemidlet er ikke innrettet slik at kapasitetsoppbygging nødvendigvis vil skje i Norge. Økt eksport til Sverige og Danmark kan være et resultat, slik økt ressursutnyttelse ikke skjer i Norge. Unntaksordning/sikkerhetsventil kan redusere styringseffektiviteten i virkemidlet ettersom det vil redusere omfanget både av kommuner/virksomheter som sorterer ut matavfall og ny kapasitet. Dynamisk effektivitet (+) Administrative kostnader (+) Virkemidlet vil ha varig virkning i forhold til utsortering av våtorganisk avfall og vil også på sikt kunne påvirke kapasitetssituasjonen og kostnadsnivået for biogass over tid ettersom mer avfall blir tilgjengelig som råstoff. Økt kapasitet kan åpne for sambehandling med husdyrgjødsel og eventuelt med avløpsslam. Administrative kostnader vil være knyttet til utarbeidelse av forskrift samt tolkning av forskrift og eventuelle unntaksbestemmelser, samt behandling av eventuelle dispensasjonssøknader. Tolkning vil være knyttet til når kravet kan påregnes oppfylt. Noe økt tilsynsaktivitet må påregnes. Totalt sett anses administrasjonskostnadene for myndighetene å være lave. Tradisjonelt er avfallsbransjen en lojal bransje som raskt innretter seg etter nye rammebetingelser. Andre forhold Kravet innebærer en vesentlig inngripen i markedet. Det ligger et visst konfliktpotensial i virkemidlet ettersom flere kommuner tidligere har gjennomført samfunnsøkonomiske analyser og kommet fram til at utsortering og biologisk behandling ikke lønner seg. Et pålegg om utsortering kan derfor oppleves som et overgrep fra myndighetenes side. Det er nødvendig å vurdere unntaksordninger og/eller en eller annen «sikkerhetsventil» som fritar kommuner/virksomheter dersom grundige analyser av miljø- og samfunn viser at utsortering ikke gir noen positiv merverdi. Dette er i samsvar med føringene i avfallsrammedirektivet der avfallshierarkiet kan fravikes dersom en livsløpsvurdering tilsier dette. Slike unntaksløsninger vil redusere effekten av virkemidlet, men kan allikevel øke kostnadseffektivitet ettersom de mest kostnadseffektive prosjektene prioriteres. Behov for tiltak Tekniske løsninger for separat innsamling av våtorganisk er i dag tilgjengelig for alle typer våtorganisk avfall. Det vil være behov for å bygge ut innsamling og logistikkløsninger. Det er i dag ikke tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet på for å motta den økte mengden som kravet vil generere. Eksport til Danmark er mulig, men dette forutsetter tilstrekkelig kapasitet på forbehandling ettersom danske behandlingsanlegg bare kan ta pumpbart substrat. Det er i dag ikke tilstrekkelig nasjonal kapasitet for forbehandling av våtorganisk avfall. Eksport til Sverige kan også tenkes, men her er det pr i dag lite ledig kapasitet. Økt behandlingskapasitet må derfor etableres på biogassanlegg og/eller forbehandlingsanlegg. 216

217 Nasjonalt mål for økt utsortering og biologisk behandling av matavfall Et nasjonalt mål for biologisk behandling av våtorganisk avfall kan i seg selv være et virkemiddel. Det foreslås å avgrense målsetningen til matavfallet og ikke våtorganisk avfall generelt. En slik avgrensning vil innebære en enklere oppfølging av måloppnåelse, samtidig som fokus settes på den delen av det våtorganiske avfallet som det er viktig å få styrt til biologisk behandling. Definisjonen av matavfall bør da inkludere både spisbart matavfall (matsvinn) og ikke spisbart matavfall. Et konkret måltall som skal nås innen et bestemt årstall vil være et signal til kommuner og private aktører. Først og fremst vil et slikt mål allikevel være et grunnlag for å fastsette andre konkrete virkemidler for å oppnå målsetningen. Sverige har fastsatt mål om 35 % biologisk behandling av matavfall fra husholdninger, restauranter, storkjøkken og butikker innen Beskrivelse Målet bør gjelde på nasjonalt nivå og måloppnåelse vurderes for den samlede behandlingen av matavfall. Et sentralt spørsmål er hvem som skal omfattes av målet. Det mest naturlige her vil være at målet omfatter alt matavfall som oppstår i hele verdikjeden fra produksjon til forbruk. De til dels store mengder matavfall (produksjonsspill) som i dag går til produksjon av fôr bør holdes utenfor definisjonen. Et annet spørsmål er om målet bør være teknologinøytralt eller bare fokusere på de løsningene som gir høyest miljønytte. Vi mener at det er viktig at målet ikke blir en barriere for videre teknologiutvikling og bør derfor ha en teknologinøytral innretning. Løsningene må ha en miljøprestasjon på nivå med biogass eller bedre. Det kan vurderes om det skal fastsettes ulike etappemål, f.eks. i to etapper med en evaluering når mål for etappe 1 er nådd. Det gir en mulighet for å vurdere miljønytten av tiltakene og endre virkemiddelbruken i henhold til dette. Basert på dagens statistikk og tiltakene som er anbefalt i kapittel 6, kan et aktuelt måltall være 50 % biologisk behandling/biogass. Hjemmel Virkning Kostnads-effektivt (+/-) Styringseffektivitet (-) Dynamisk effektivitet (+) Administrative kostnader (++) Andre forhold Et nasjonalt mål må fastsettes av Stortinget. Resultatmål (måltall og år for måloppfyllelse), omfang/avgrensning (hvem omfattes av målet), virkninger, økonomi og behov for virkemidler må utredes nærmere, men kan eventuelt legges fram allerede i kommende stortingsmelding om avfall. Alternativt kan utredningsarbeidene gjennomføres i forbindelse med en nasjonal biogasstrategi. Et nasjonalt mål for biologisk behandling vil i seg selv være et virkemiddel, men et relativt svakt virkemiddel alene. Hvilken effekt virkemidlet vil få avhenger av måltallet og hvilke øvrig virkemidler som iverksettes for å nå målet. Vanskelig generelt å vurdere kostnadseffektiviteten i en målsetning. Uten andre virkemidler vil de mest lønnsomme tiltakene iverksettes. Målsetningen endrer ikke på de underliggende barrierene som hindrer økt utnyttelse av våtorganisk avfall, så isolert sett vil virkemidlet ha begrenset og usikker effekt. Under forutsetning av at målsetningen gir ønsket vekst i anleggskapasitet, vil dynamisk effektivitet være god. Administrative kostnader vil være små og primært knyttet til utredningsarbeider for å klarlegge virkningene av målene. Ettersom målet bør avgrenses til matavfall og gjelder for hele verdikjeden, kreves en viss endring av dagens avfallsstatistikk for å kunne etterprøve måloppnåelse. Virkemidlet vil være teknologi nøytralt og i utgangspunktet vil det ikke være noe potensial for konflikter. 217

218 Støtte til FOU og kunnskapsformidling Beskrivelse Det vil framover være stort behov for FOU og teknologiutvikling både knyttet til behandling av ulike substrat, produksjon av biogass og biorest, og drift og anvendelse av biorest. Støtte til utvikling av kostnadseffektive teknologier i mindre skala ( tonns anlegg) og sambehandlingsanlegg tilpasset norske forhold er også aktuelt. Etter vår vurdering er det teknologisk usikkerhet i hele verdikjeden som innebærer at den kan være aktuelt å støtte et utviklingsprogram for biologisk behandling. Kostnadene er i dag høye samtidig som det ligger et betydelig potensial for kostnadseffektivisering både i prosess og omsetning av biorest/kompost. Økt gassutbytte fra biogassprosessen vil innebære økt miljønytte. Støtte kan kanaliseres både til ulike forskningsinstitusjoner og til anleggseiere. Det kan også vurderes om det under programmet kan finansieres etablering av regional driftstøtte (driftsassistanseordning). Programmet kan bygge på erfaringene fra Orio-programmet. Virkning Et FOU program vil i seg selv ikke utløse ny behandlingskapasitet, men kan bidra til at teknologien som velges er utprøvd i liten skala bedre tilpasset norske forhold. Behovet for en slik støtteordning er størst dersom det blir en større nasjonal satsing på biogass. Støtteordning bør derfor vurderes og utredes nærmere i forbindelse med en eventuell strategi for biogass. Hjemmel Kostnads-effektivt (+/-) Styringseffektivitet (-) Dynamisk effektivitet (+) Administrative kostnader (+) Et forskningsprogram må vedtas i Stortinget og kan finansieres over statsbudsjettet, eventuelt med bidrag fra f.eks. Energifondet, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og et eventuelt framtidig klimafond. Resultatet av forskningen kan føre til økt produksjon og mer kostnadseffektive løsninger. Biogass for matavfall er fortsatt umodent og en slik utvikling er ikke usannsynlig, men avhenger av flere forhold og må derfor vurderes som noe usikkert. I utgangspunktet vil dette være lave kostnader som kan bidra til å optimalisere løsningene med tilhørende forbedret kostnadseffektivitet. Et forskningsprogram vil i seg selv ikke bidra til økt ressursutnyttelse. Resultatet av forskningen er dessuten usikker. Under forutsetning av at forskningen bidrar til økt kostnadseffektivitet og bedre løsninger vil virkemidlet har høy dynamisk effektivitet. Administrative kostnader er knyttet til søknadsbehandling, oppfølging og kunnskapsspredning. Det antas at programmet vil ha liten administrasjon og kan eventuelt knyttes til et eksisterende miljø. Andre forhold Støtte til forskning er et positivt virkemiddel med små konflikter. Programmet bør være substratog teknologinøytralt. 218

219 Vedlegg 3 b) Eksisterende virkemidler i jordbrukssektoren med betydning for biogassanlegg Det finnes en rekke virkemidler for lagring og anvendelse av husdyrgjødsel, men få av dem har direkte effekt på behandling av gjødsel i biogassanlegg. De eneste virkemidler med direkte effekt er investeringsstøtte og FOU på gjødsel, biogassanlegg og biogjødsel. For lagring og anvendelse av husdyrgjødsel finnes er rekke begrensninger/krav mht. lagringsutforming og kapasitet, spredningstidspunkt, mengde og metode. Implementering av vannforskriften vil i en rekke områder kreve redusert avrenning av næringssalter, spesielt fosfor, fra gjødselspredning. Dette vil øke behovet for å skjerpe overnevnte begrensninger/krav til lagring og spredning. Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg kan bidra til å oppfylle flere av disse krav. På denne måten har disse virkemidlene en indirekte effekt. Imidlertid er det fram til i dag bare bygget et par mindre biogassanlegg for husdyrgjødsel som behandler ca. en promille av den totale husdyrgjødsel mengden i Norge, så en kan konkludere at virkemidlene/anvendelse av dem ikke har hatt noen betydning for behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg. Virkemidler med direkte effekt Investeringsstøtte til biogassanlegg Innovasjon Norge kan støtte etablering av biogassanlegg med inntil 40 % av godkjente investeringskostnader, samt inntil 50 % av kostnadene til forstudier og utredningsprosjekter. Støtten er begrenset til prosjekter med klar forankring i landbruket og som bruker råstoff fra landbruket som hovedenergikilde. Enova kan gi investeringsstøtte til industriell produksjon av biogass, med minimum energileveranse på 1 GWh per år. Leveranse og salg av gass skal dokumenteres. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjonen. Det kan gis investeringstilskudd opptil 30 % av kostnadsoverslaget. Pilotordning - Leveringsstøtte fra Statens landbruksforvaltning Er under etablering. Gis til jordbruksforetak som leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg. Gis i form av kr/tonn. Pilotordningen skal evalueres i

220 FOU Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket ( ) I jordbruksoppgjøret for 2007 var det enighet om å igangsette et femårig utviklingsprogram for klimatiltak med fire millioner kr per år, senere utvidet til seks millioner kr. Hovedmålet for utviklingsprogrammet var å øke kompetansen om faktiske utslipp av klimagasser fra jordbruket og jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene. Videre skulle programmet legge til rette for gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak for reduksjon av utslippene. Det har vært flere prosjekter på biogass. Utviklingsprogrammet ble forvaltet av Statens landbruksforvaltning, og programmet hadde en styringsgruppe bestående av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, samt representanter fra institusjoner med tilgrensende interessefelt. Etter slutten i 2012 ble det startet et nytt program; Klima- og miljøprogrammet (2013- ) Er et program som skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens mål innen klima og miljø gjennom å gi tilskudd til utredninger og informasjonstiltak. Indirekte virkemidler Rammebetingelsene for norsk landbruk er ved siden av betingelsene i verdensmarkedet sterkt styrt av økonomiske virkemidler, ikke minst i form av importvern og tilskuddsordninger. Nivået på og innretningen av tilskuddene og detaljer med hensyn til betingelsene fastsettes hvert år i jordbruksavtalen. Tilskuddsordningene over jordbruksavtalen kan grupperes i seks hovedgrupper: Fondsavsetninger (herunder Landbrukets utviklingsfond) Markedsregulering Pristilskudd Direkte tilskudd (produksjonstilskudd og regionale miljøprogram) Utviklingstiltak Foretakene som mottar produksjonstilskudd må oppfylle visse miljøkrav samt utarbeide miljøplan. Foretak som ikke har miljøplan eller som har en mangelfull miljøplan får reduksjon i produksjonstilskuddet etter gitte satser. Miljøplanen skal blant annet inneholde en sjekkliste fastsatt av Statens landbruksforvaltning som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften. Dersom det avdekkes manglende ivaretagelse av miljøhensyn skal det gjøres rede for nødvendige tiltak. Planen skal videre omfatte en gjødslingsplan. Nærmere krav til gjødslingsplanen er gitt i forskrift om gjødslingsplanlegging. Formålet er å sikre ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel m.m. Forskriften inneholder imidlertid ikke noe kvantitative begrensninger på bruk av mineralgjødsel. 220

221 Gjødselvareforskriften En annen viktig forskrift er gjødselvareforskriften som setter en rekke begrensninger/krav mht. lagringsutforming og kapasitet, spredningstidspunkt, mengde og metode. Behandling av gjødsel i biogassanlegg kan bidra til å oppfylle noen av disse krav. I tillegg er det i gjødselvareforskriften en rekke begrensninger på anvendelsen av biogjødselen. På denne måten har disse virkemidlene en indirekte effekt. Forskriften er under revidering og skal deles i to nye forskrifter. En forskrift skal omhandle dagens del II, som omhandler produksjon og omsetning av organiske gjødselvarer. Det er Mattilsynet som er ansvarlig for denne revideringen. Den andre forskriften skal omhandle del III i dagens forskrift, om lagring og bruk av husdyrgjødsel. Det er Klif som er ansvarlig for denne revideringen. Forskriften er under revidering, bl.a. for å redusere forurensning fra lagring og bruk av gjødsel (del III i forskriften) slik at målene i vannforskriften oppnås, at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser mht. vannforurensning. I tillegg er reduserte utslipp til luft av ammoniakk og klimagasser er vektlagt. I tillegg reviderer Mattilsynet forskriftens del II som gjelder produksjon. Revideringen er av klar betydning for produksjon og bruk av biogass/biogjødsel. De viktigste områder med betydning er: 1. Krav til råstoffer, hygienisering og anvendbarhet av biogjødsel (Mattilsynet) 2. Krav til spredning mht. tidspunkt og mengde og innføring av maksimalgrenser for gjødsling med nitrogen og fosfor som omfatter alle gjødseltyper 3. Økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel f.eks. 10 måneder for å hindre tap av næringsstoffer til vann og luft ved spredning 4. Krav til utforming av lageret for å begrense utslipp av lystgass og ammoniakk.. 5. Krav om gjødselplan og dokumentasjon/oppfølging. Område 3 og 4 (økning av lagringskapasitet og utforming av lageret) vil trolig ha størst betydning, fordi det vil medføre store investeringer i gjødsellagre på de enkelte gardsbruk. Alternativet kan være å benytte lagringskapasiteten ved biogassanleggene. Dette vil kunne forbedre økonomien ved biogassanleggene. Skjerpede krav på område 2 og 5 vil for en del gardsbruk, bl.a. på Jæren føre til at de har for mye gjødsel i forhold til sine arealer, enten for både nitrogen og fosfor eller for bare fosfor. I så fall kan biogassanlegg bidra til en omfordeling slik at kravene til maksimale gjødslingsmengder kan overholdes. Muligheten for en oppdeling av biogjødselen i en våt nitrogenholdig fraksjon og en tørr fosforholdig fraksjon vil ytterligere forbedre denne muligheten. Dette forutsetter at den nye forskriften vil tillate en slik omfordeling ift det nåværende arealkravet i forhold til dyretallet. Gjødselvareforskriften = Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Forskriften er under revidering med mulighet til å få en langt større virkning enn den nåværende. Forskrift om gjødslingsplanlegging 221

222 Investeringsstøtte til biogassanlegg, utdyping Innovasjon Norge Gjennom bioenergiprogrammet kan Innovasjon Norge gi støtte til etablering av blant annet biogassanlegg, samt til forstudier og utredningsprosjekter i forbindelse med etablering av slike anlegg. Det kan gis tilskudd til anlegg som kan produsere varme, elektrisitet og/eller biodrivstoff med bioenergi som råstoff. Hvert enkelt prosjekt vurderes separat der det legges vekt på miljøforhold og lønnsomhet. Det er et krav at søkere til biogassprosjekter skal ha en klar forankring i landbruket og benytte råstoff direkte fra landbruket som hovedenergikilde. I tillegg til eiere av landbrukseiendommer kan landbruksskoler være søkere. Det kan gis støtte til forstudier og utredningsprosjekter innen bioenergi når det vurderes som realistisk at utredningen kan munne ut i et lønnsomt investeringsprosjekt. Det legges vekt på at prosjektet har en viss størrelse og at prosjektet har potensial for salg av hele energimengden som produseres. Investeringsstøtte til biogass kan gis med inntil 40 % av godkjente kostnader. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak kan gis til å dekke kostnader knyttet til konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det kan gis inntil 50 % støtte til disse tiltakene. Videre forvalter Innovasjon Norge en ordning med støtte til miljøteknologi. En vesentlig del av disse midlene er satt av til pilot- og demonstrasjonsanlegg for produksjon og bruk av biodrivstoff. For at et prosjekt skal støttes, må det være samfunnsøkonomisk lønnsomt før tilskudd, og bedriftsøkonomisk lønnsomt etter tilskudd. Det er en forutsetning at støtten skal være utløsende for at prosjektet realiseres. 222

223 Jordbruksavtalen (hentet fra Klimakur 2020 Sektorrapport jordbruk (TA-2593/2010)). Det viktigste økonomiske virkemiddelet i jordbrukssektoren er jordbruksoppgjøret. Hovedavtalen for jordbruket inngås årlig mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I jordbruksoppgjøret for 2007 var det enighet om å igangsette et femårig utviklingsprogram for klimatiltak med fire millioner kr per år, senere utvidet til seks millioner kr. Hovedmålet for utviklingsprogrammet var å øke kompetansen om faktiske utslipp av klimagasser fra jordbruket og jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene. Videre skulle programmet legge til rette for gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak for reduksjon av utslippene. Utviklingsprogrammet forvaltes av Statens landbruksforvaltning, og programmet har en styringsgruppe bestående av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, samt representanter fra institusjoner med tilgrensende interessefelt. Over jordbruksavtalen avsettes også årlig midler øremerket forskning. Formålet er å bidra til å dekke opp avtalepartenes behov for FoU, med hovedvekt på anvendt kunnskap. Midlene forvaltes av et eget styre. Det er naturlig at midler fra jordbruksavtalen bidrar til forskning som reduserer landbrukets klimabelastning, og til at landbruket klarer å tilpasse seg klimaendringene. I 2009 er det satt av 46 millioner kr over jordbruksavtalen til forskning. Over jordbruksavtalen er det satt i gang storskalaforsøk for å teste ut effekter og kostnader ved bruk av mer avansert spredeutstyr. Dette inkluderer utstyr som legger gjødselen i striper langs bakken, eller som sprøyter gjødsel ned i bakken ved hjelp av høyt trykk. På denne måten gjøres næringsstoffene mer tilgjengelige for planten, nitratavrenningen minker og ammoniakkavdamping avtar med både direkte og indirekte klimaeffekter. Redusert høstpløying av åker er et eksempel på et tiltak som har vært støttet, som i tillegg til redusert erosjon og avrenning av næringssalter, reduserer utslippene av lystgass, samt karbontap. 223

224 224

225 Vedlegg 3 c) Eksisterende virkemidler i transportsektoren Investeringsstøtte med mer fra Transnova (avsnittet er skrevet av Transnova) Transnova gir i hovedsak støtte til uttesting og demonstrasjon av ny teknologi. Vi har også gitt støtte til et lite antall fyllestasjoner for biogass. Vi har ingen ordninger som gir «rettighetsbasert»/generell støtte til innkjøp av kjøretøy. Transnova har heller per i dag ikke en egen ordning for støtte til fyllestasjoner for biogass, eller andre biogassrelaterte prosjekter. Søknader knyttet til biogass må derfor konkurrere mot andre typer prosjekter om en begrenset pott med tilgjengelige midler. Hva vi har støttet Forprosjekt/studier Transnova opplever at det er stor interesse for økt bruk av biogass i en rekke regioner i landet. Mange fylkeskommuner/regioner er inne i en prosess hvor det jobbes med mulighetene for å realisere produksjonsanlegg for biogass, og for å benytte denne gassen i kjøretøy i fylkeskommunal eller kommunal regi. I denne forbindelse har Transnova støttet ulike forprosjekter hvor offentlige og private aktører blant annet har sett på hvilke muligheter det er for lokal produksjon og bruk av biogass, og kostnader og barrierer som må håndteres for å få til dette. Videre har Norsk Energigassforening i 2012 fått støtte til å utarbeide bransjestandarder knyttet til blant annet felles salgsbetegnelser, kvalitetskrav og opprinnelsesgarantier for salg av biogass (under utarbeidelse). Fyllestasjoner Transnova har gitt støtte til bedrifter (AGA, Lyse Neo og Fredrikstad biogass) som har ønsket å være tidlig ute med å tilby fyllestasjoner for biogass for å høste nødvendige erfaringer og bidra til å få frem konsepter som er levedyktige uten offentlig støtte. Disse fyllestasjonene gjør at man i svært begrensede geografiske områder kan benytte biogass. I perioden er det gitt en samlet støtte på i størrelsesorden 23 millioner kroner til fyllestasjoner, fordelt på 12 stasjoner (noen av stasjonene er ikke ferdigstilte). Støtten og kostnadene per stasjon varierer til dels betydelige (med størrelse og type stasjon). Vi har også gitt støtte til et prosjekt (Liquiline) som går på utvikling av en modulær/mobil fyllestasjon for komprimert og flytende biogass. Kjøretøy På kjøretøyssiden er det gitt støtte til uttesting av kjøretøy som i er nye i norsk sammenheng (TINE, dual-fuel biler fra Volvo). Dette har blitt støttet for å få erfaringer med hvordan teknologien virker under norske forhold, samtidig som det bidrar til kunnskap og erfaringer for norske transportører og til å bygge opp nasjonal etterspørsel etter biogass. Bruk av kjøretøy som lagrer gassen i flytende form er foreløpig ikke en del av Transnovas prosjektportefølje. Dette kan være spesielt aktuelt for tungtransport, hvor rekkevidde og tankvolum er viktige parametere. 225

226 Bruksavhengige kjøretøysavgifter Avgifter på bensin, diesel, naturgass og elektrisitet Biogass er ikke pålagt veibruksavgift, energiavgift eller CO 2 -avgift. Det er derimot lagt avgifter og virkemidler på flere konkurrerende energibærere som påvirker konkurranseforholdet i favør av biogass. Avgifter på drivstoff er ett av de mest betydningsfulle eksisterende virkemidlene innenfor transportsektoren. Veibruksavgiften er i 2013 for bensin på 4,78 kr pr liter svovelfri bensin og for diesel på 3,78 kr pr liter svovelfri diesel. Veibruksavgiften for bensin og diesel er begrunnet i de samfunnsøkonomiske kostnadene som er forbundet med veitrafikk. Avgiften skal blant annet dekke kostnader knyttet til støy, veislitasje, ulykker mv. Biogass, som ikke er omfattet av denne avgiften, kan dermed sies og indirekte være støttet med 0,38-0,53 kroner per kwh, sammenliknet med bensin/diesel. CO 2 -avgift på bensin er 0,91 kr pr liter, og CO 2 -avgift for mineralolje/diesel er 0,61 kr pr liter. For LPG er denne 0,68 kr/kg og for naturgass 0,46 kr/sm3. El-avgift er ikke spesifikt rettet mot transport, men el-biler blir berørt. Generell sats i 2013 er 11,61 øre/kwh. Visse grupper betaler redusert sats. Svovelavgift betales på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,8 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel. 226

227 Ikke-bruksavhengige kjøretøysavgifter Engangsavgiften Ved førstegangsregistrering av motorvogner i Norge betales en engangsavgift. Engangsavgiften bestemmes ut fra kjøretøyets: Egenvekt (kg) Motoreffekt (kw) CO 2 -utslipp (g/km) NO X-utslipp (mg/km) I enkelte tilfeller, for eksempel for motorsykler, beregnes engangsavgiften ut fra slagvolum og motoreffekt sammen med en stykkavgift. Veteranbiler betaler kun en stykkavgift. Motorvogner som benyttes til næringsvirksomhet er helt eller delvis fritatt fra engangsavgiften. Busser (med lengde over 6 m og mer enn 17 seteplasser) og lastebiler (med totalvekt over 7500 kg) betaler ikke engangsavgift. Varebiler (klasse 2), minibusser og taxier har reduserte satser ift. personbiler. Generelt beregnes CO 2 -utslippsbidraget til engangsavgiften på to ulike måter for gassbiler, avhengig av størrelsen på bilens reservetank (bensintank). Når denne er større enn 15 liter klassifiseres bilen som "dual-fuel"-kjøretøy (gass og bensin), og bidraget til engangsavgiften beregnes ut fra CO 2 -utslipp som om bilen kun kjører på bensin. Gassbiler med bensintank på maksimalt 15 liter regnes som "mono-fuel"-kjøretøy (gasskjøretøy) og avgiften beregnes ut fra CO 2 -utslipp når bilen kun kjører på gass (naturgass). Årsavgiften Årsavgiften er en luksusskatt som pålegges kjøretøy med vekt inntil 7500 kg. Avgiften er delt inn i fire grupper. For å stimulere til lavere lokale utslipp ble avgiften justert etter miljøegenskaper ved kjøretøyet f.o.m Dieselkjøretøy i gruppe 1, uten partikkelfilter, fikk da høyere årsavgift. Vektårsavgiften Vektårsavgiften pålegges kjøretøy med vekt på minst 7500 kg. Avgiften graderes etter totalvekten til kjøretøyet, fjæringssystem og antall aksler, for å ta hensyn til veislitasje. For dieseldrevne kjøretøy betales i tillegg en miljødifferensiert årsavgift. Omregistreringsavgiften Kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge betaler omregistreringsavgift. Denne avgiften beregnes ut fra kjøretøyets vekt og alder (nye og tunge kjøretøy har høyest avgift). Kjøretøyene er inndelt i fire grupper: a) Mopeder, motorsykler, beltemotorsykler b) Personbiler, busser c) Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler d) Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg 227

228 Hvordan slår dette ut for biogasskjøretøy? Eksempel med tre personbiler: 1. VW Touran 5 seters Gass: 1,4 150 HK TSI EcoFuel SG6 Highline, med 11 liters bensintank. Bensin: 1,4 140 HK TSI SG6 Highline Diesel: 2,0 140 HK TDI SG6 Highline 2. VW Passat Gass: 1,4 150 HK TSI SG6 Ecofuel Highline, med 31 liters bensintank. Bensin: 1,4 160 HK TSI SG6 Highline Diesel: 2,0 140 HK TDI SG6 Highline 3. VW Up! Gass: 1,0 68 HK Ecofuel High up!, med 10 liters bensintank. Bensin: 1,0 75 HK BMT SG5 High up! Prisen på gassbiler er generelt høyere enn for bensin og dieselbiler. Det samme gjelder avgiftene. Unntatt for VW Up! Engangsavgiften Engangsavgiften er altså basert på egenvekt, motoreffekt, NO X- og CO 2 -utslipp. Tabell 3c.1 viser størrelsen på de ulike komponentene i avgiften for 2013, for gass-, bensin- og dieselmodellene av de tre personbilene nevnt over. Tabell 3c.2 viser differansen mellom avgiften for gass- vs. bensin- og dieselmodellene. Funnene er oppsummert her: Egenvekten til bilen utgjør den desidert største komponenten i engangsavgiften, noe som slår uheldig ut for gassbiler med høyere vekt enn bensin og dieselbiler (siden disse er utrustet med både et gass-system og en bensintank). Det varierer hvilken modell som har høyest motoreffekt (ingen tydelig trend her). NO X-utslippene er lave fra gassbiler, og gir svært lavt bidrag til avgiften. Her kommer både gassog bensinmodellene gunstig ut sammenliknet med dieselmodellene. Gassbilene med små bensintanker regnes her for å ha lavere CO 2 -utslipp enn de tilsvarende bensin- og dieselmodellene, mens gassmodellen til VW Passat (som har en stor bensintank) regnes for å ha høyere CO 2 utslipp per km enn de tilsvarende bensin- og dieselmodellene. Det forklares med at CO 2 -utslippet for VW Passat (gassmodellen) beregnes som om bilen kun benytter bensin som drivstoff, og CO 2 -utslippet for de to andre gassbilene baseres på at bilene kun benytter naturgass. Pris Prisen er generelt også høyere siden gassmodellene er dyrere å produsere enn bensin- og dieselmodellene. Se oversikt over bilene i eksempelet i tabell 3c.3 under. Årsavgiften Årsavgiften er lik for gass- og bensinmodellene (2940 kr/år). Dieselmodellene høyere (3425 kr/år). 228

229 Omregistreringsavgiften Omregistreringsavgiften er basert på alder og egenvekt kan gassbiler også komme ugunstig ut i denne sammenhengen, siden disse bilene både er forholdsvis nye og har høy egenvekt. Men, vektgruppene er forholdsvis brede ved beregning av denne avgiften. For personbilene over havner alle modellene (gass, bensin og diesel) i samme gruppe; enten i gruppen over kg ( kr) eller over kg ( kr). Dette gir derfor avgiftsforskjell for gass vs. bensin eller diesel. Tabell 3c.1: Beregning av engangsavgift 2013 for tre personbiler med gass-, bensin- og dieselmodeller. Egenvekt Motoreffekt NOX-utslipp CO2-utslipp Engangsavgift kg kr kw kr mg/km kr g/km kr kr VW Touran 5 seters (gassmodell med 11 liters bensintank) Gass Bensin Diesel VW Passat (gassmodell med 31 liters bensintank) Gass Bensin Diesel VW Up! (gassmodell med 10 liters bensintank) Gass Bensin Tabell 3c.2: Sammenlikning av engangsavgift 2013 for gassmodell vs. bensin- og dieselmodell. Avgiftsdifferanse (kr) Egenvekt Motoreffekt NO X -utslipp CO 2 -utslipp Totalt VW Touran 5 seters (gassmodell med 11 liters bensintank) Bensin Diesel VW Passat (gassmodell med 31 liters bensintank) Bensin Diesel VW Up! (gassmodell med 10 liters bensintank) Bensin Tabell 3c.3: Pris og avgift på de ulike modellene (gass, bensin og diesel) for de tre personbilene VW Touran 5 seters VW Passat VW Up! pris (kr) avgift (kr) pris (kr) avgift (kr) pris (kr) avgift (kr) Gass Bensin Diesel

230 Referanser ikke-bruksavhengige kjøretøysavgifter: EC (2008): COMMISSION REGULATION (EC) No 692/2008. Regjeringen.no (2013): Avgifter på bil: (lest 18.jan.2013), Bilavgifter og miljø: skatter_og_avgifter/saravgifter/ bilavgifter-og-miljo.html?id= (lest 18.jan.2013). Stortinget (2012): Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2013: (lest 17.jan.2013). Toll og avgiftsdirektoratet (2013): Engangsavgift på motorvogner MV. 2013, Rundskriv nr. 1/2013 Mo. (lest 18.jan.2013). Biogassutvalget Energigass Norge og Zero (2013): Presentasjon: "Arbeidspakke 4" Biogass avgifter og incentiver, Gardermoen

231 Vedlegg 3 d) Eksisterende virkemidler for bruk i andre sektorer Elsertifikater Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. I 2012 skal 3 % av strømforbruket dekkes av elsertifikater. Basert på gjennomsnittlige markedspris for elsertifikater i 2012, kan en strømkunde forvente at elsertifikatene i 2013 vil utgjøre ca. 1 øre/kwh av strømprisen (inkl. mva). På NVEs hjemmeside finnes en elsertifikatkalkulator, den gir et beregnet anslag på hva elsertifikatkostnadene vil være fremover gitt ulike forutsetninger om pris og årlig forbruk.. Kilde: ( ) Opprinnelsesgarantier En opprinnelsesgaranti er et bevis på hvilke kilder en gitt mengde strøm er produsert fra. I Norge kan alle kraftprodusenter få opprinnelsesgarantier tilsvarende sin kraftproduksjon. En opprinnelsesgaranti tilsvarer 1 MWh produsert elektrisitet. Det utstedes tre typer opprinnelsesgarantier: Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra høyeffektiv kraftvarmeproduksjon. Opprinnelsesgarantier for andre typer elektrisitetsproduksjon. Det er NVE som godkjenner anlegg for opprinnelsesgarantier. Et anlegg som er godkjent for opprinnelsesgarantier er godkjent i fem år. Deretter må anlegget godkjennes på nytt. Kraftverket basert på biobrensel må dessuten dokumentere sin brenselmiks månedlig direkte til Statnett, som er registeransvarlig. Biogassanlegg eller anlegg med en innblanding av biogass i brenselmiksen kan altså søke om opprinnelsesgarantier så lenge anlegget produserer strøm og produksjonen måles i henhold til kravet i forskriften. Mer informasjon finnes her: Naturgassloven og naturgassforskriften Regulerer overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass som ikke omfattes av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet. Forskriften kommer også til anvendelse på 231

232 biogass, gass fra biomasse og andre typer gass så langt slike gasser teknisk og sikkerhetsmessig kan injiseres i og transporteres gjennom et naturgassystem. Mer informasjon finnes blant annet her: Kvotesystemet Norge er tilsluttet EUs kvotesystem. Andelen av de norske utslippene som omfattes av kvotesystemet vil i tredje kvoteperiode ( ) utgjøre omlag 50 prosent. Spesielt relevant for i forhold til biogass er at utslipp fra energianlegg over 20 MW er kvotepliktige utslipp fra landbruket er i utgangspunktet ikke kvotepliktige Mer informasjon finnes blant annet her: 232

233 Vedlegg 3 e) Eksisterende virkemidler - overordnet Investeringsstøtte fra Innovasjon Norge Innovasjon Norge har et bioenergiprogram som skal stimulere gårder med husdyrhold og skogeiere til å produsere, bruke og levere bioenergi. Innovasjon Norge kan gi investeringsstøtte til mindre gårdsanlegg for produksjon av biogass gjennom dette programmet. Det kan gis inntil 35 % støtte til investering og inntil 50 % støtte til utrednings og kompetansetiltak. Innovasjon Norge har også andre programmer for tilskudd og lån som kan være aktuelle for bioenergianlegg. Kilde: ( ) Investeringsstøtte fra Enova Enova, som er eid av Olje- og energidepartementet, er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Dette skjer gjennom rådgivning og finansiering. Enova finansieres gjennom avkastning fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering og gjennom et påslag på nettariffen på elektrisk kraft. Enova yter støtte til investeringer som fører til redusert energibruk og økt andel fornybar energi. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsing for å øke produksjonen av biogass (Enova 2011). Dette biogassprogrammet var i utgangspunktet planlagt for perioden , men er forlenget til perioden Det kan etter søknad gis investeringsstøtte til industriell produksjon av biogass, med minimum energileveranse på 1 GWh per år. Leveranse og salg av gass skal dokumenteres. Støtten gis som investeringsstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjonen. Det kan gis investeringstilskudd opptil 30 % av kostnadsoverslaget. Støtteandelen er avhengig av hva som skal til for å utløse investeringen, og det gis ikke støtte til prosjekter som er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Prosjekter med høyest energiutbytte per krone tilskudd prioriteres først ved tildeling av støtte. Det kan gis investeringstilskudd til anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Det kan ikke gis støtte til utvinning av gass fra avfallsdeponier, men oppgradering og distribusjon av slik gass kan støttes. Kilde: ( ) Forskningsrådet Forskningsrådet er det sentrale forskningsstrategiske organ i Norge. Viktige funksjoner er også å være en rådgiver i viktige spørsmål om landbruk og klima, videreutvikle møteplasser og nettverk, og bidra til å spre kunnskap som grunnlag for læring og debatt. De viktigste programmer i regi av Norges forskningsråd relatert til biogass er ENERGIX og NORKLIMA. ENERGIX etterfølger programmet RENERGI (Fremtidens rene energisystemer). Det starter formelt i 2013 og har en varighet på ti år. ENERGIX støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det omfatter både teknologisk, naturvitenskaplig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning og utvikling. 233

234 ENERGIX er rettet inn mot å realisere regjeringens gjeldende energi- og klimapolitikk, men bidrar også til å støtte opp om andre viktige politikkområder som transport, næring og forskning. Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan bidra til langsiktig kompetanseoppbygging for å videreutvikle energinæringen og tilknyttede næringer som den kraftforedlende industrien og leverandørindustrien. ENERGIX skal frembringe ny kunnskap og førsteklasses løsninger med utgangspunkt i fem hovedmålsettinger: sikring av nasjonal forsyningssikkerhet bærekraftig utnyttelse og bruk av nasjonale fornybare energiressurser reduksjon av norske og globale klimagassutslipp utvikling av norsk næringsliv utvikling av norske forskningsmiljøer NORKLIMA er et av Forskningsrådets Store programmer. Siden opprettelsen i 2004 har NORKLIMA bidratt til å få fram omfattende ny kunnskap om klimaendringene og effekter av disse på natur og samfunn. Programmets hovedmål: NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Programperiode: Årlig budsjett: millioner kroner. Programmet er i hovedsak finansiert av Miljøverndepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Kilde: ( ) Fornybardirektivet Fornybardirektivet ble vedtatt politisk i EUs råd og i Europaparlamentet i desember Fornybardirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og implementert i norsk lov. Handlingsplan er utarbeidet. Mer informasjon finnes blant annet her: 234

235 Vedlegg 4: Spørreundersøkelse Klif sendte i desember 2012 ut spørreundersøkelse til omtrent 100 aktører innenfor biogass. Spørreundersøkelsen besto av følgende spørsmål: 1. Beskriv kort det du opplever som de mest sentrale barrierene for en økt produksjon og bruk av biogass i Norge. 2. Hvilke virkemidler mener du skal til for å få utløst en betydelig biogassproduksjon og -bruk i Norge innen 2020? 3. Har du kommentarer utover det du allerede har gitt i denne undersøkelsen, og som du ønsker å komme med nå? Respondenten ble også spurt om å bidra med å gjennomgå kostnadstall, og mange svarte positivt på det. De fikk tilsendt et regneark med kostnader og forutsetninger. Det kom inn 39 svar. Svarene fordelte seg som følger: 10 Besvarte spørreskjema fordelt på aktører Kom./interkom. avfallsselskaper Offentlige etater FoU institusjoner Interessorg. inkludert miljøorg. Produksjon- og distribusjonsselskap Bruker av biogass Det var flest selskaper innen produksjon og distribusjon som besvarte skjemaet, og færrest rene brukere av biogass som besvarte skjemaet. 235

236 236

237 Vedlegg 5: Industriell verdikjede for biogass på Jæren Dette vedlegget er skrevet av Asbjørn Høivik v/ Lyse Energi AS Biogassproduksjon på Jæren I Sør Rogaland er det etablert et første trinn i en industriell biogassproduksjon fra IVARs slambehandlingsanlegg (SNJ) i Mekjarvik i Randaberg kommune. Dette anlegget produserer p.t. omkring GWh biogass som skal økes til omkring 30 GWh årlig. Det skal videre bygges et større slambehandlingsanlegg på Grødaland i Hå kommune med en antatt biogassproduksjon ved oppstart omkring 60 GWh. Både anlegget i Mekjarvik og anlegget på Grødaland blir basert på slam og matavfall, men er forberedt for mottak av animalsk avfall (kategori 2 og 3 ABP avfall) som kan øke den årlige biogassproduksjonen. Biogassanlegget på Grødaland fikk investeringsstøtte fra Enova under forutsetning av at den produserte gassen ble oppgradert og levert inn på Lyses naturgassrør. Dette betyr at varmebehovet i biogassanlegget (reaktor/oppgradering) på Grødaland ikke dekkes gjennom brenning av den produserte biogassen, men forutsetter bygging av separat varmeanlegg basert på biomasse (resirkulert trevirke/avvannet biogjødsel i hovedsak) for å dekke opp varmebehovet. Gjennom disse to anleggene vil en få på plass en produksjon av oppgradert biogass omkring GWh. Etableringen av denne betydelige grunnproduksjonen vil også legge til rette for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel på Jæren enten i egne anlegg, eller gjennom leveranse til anlegget på Grødaland. Det er også mulig å få effektivt utnyttet omkring 20 GWh biogass fra de nedlagte søppelfyllingene på Ree i Time kommune og på Sele i Klepp kommune, biogassressurser som p.t. helt eller delvis fakles (noe går riktignok til fjernvarmeproduksjon i Klepp kommune). Det var tidligere planer om å lage et sentralt biogassanlegg på Grødaland (Hå biopark) som var basert på at husdyrgjødselen i området skulle transporteres til et sentralt stort felles biogassanlegg, men kostnadene ble for høye og det var ikke mulig å oppnå tilstrekkelig støtte og politisk aksept for å realisere dette anlegget. Det har også vært registrert lokal motvilje mot den økende trafikken av lastebiler/traktorer som en slik sentralisering av gjødselbehandlingen vil medføre. 237

238 I KLIFs rapport "Biogass fra samhandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Kostander og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden" er det forutsatt to sentraliserte storanlegg på Jæren basert på sambehandling av husdyrgjødsel og matavfall, i prinsipp basert på samme konsept som tidligere planlagt for Hå Biopark. Kostnadene for husdyrgjødsel-/biogjødsel-transport ble forutsatt å være kr 37,50 /tonn hvilket gir et økt direkte kostnadselement for den produserte biogassen opp mot 20 øre/kwh. Det kan være vanskelig anslå disse kostnadene, god tilgjengelighet for husdyrgjødselen, store mengder på hvert sted (effektiv logistikk), korte avstander og god framkommelighet på veiene, kan muligens redusere transportkostnadene i forhold KLIFs anslag. Det kan imidlertid også sannsynlig at kostnadene kan bli høyere, det eneste som er sikkert er at de vil variere sterkt. KLIF har i sin rapport, forutsatt sambehandling av husdyrgjødsel og matavfall, antakelig for å øke gassutbyttet i forhold til biogassreaktorer som kun benytter husdyrgjødsel som substrat. Det er imidlertid IVAR som «eier» matavfallet fra husholdningene og det meste av matavfallet fra næringslivet. Som det framgår av tidligere avsnitt, skal matavfallet sambehandles med avløpslam i anleggene på Mekjarvik og i en senere fase også på Grødaland. Anlegget på Grødaland er dimensjonert for å motta en viss mengde husdyrgjødsel fra nærliggende gårdsbruk dersom det er interesse og betalingsvilje for levering av husdyrgjødsel. Dersom bøndene i en eller annen samvirkekonstellasjon og/eller andre aktører også bygger slike store sentralanlegg, vil det være vanskelig å få tak i matavfall som substrat i og med at IVAR som «eier» denne avfallsressursen har planlagt å behandle denne i sine egne anlegg. Store biogassanlegg basert på sambehandling av matavfall og husdyrgjødsel slik KLIFs rapport forutsetter, er det derfor lite realistisk å bygge på Jæren. På Jæren ligger det godt til rette for å bygge mindre gårdsbiogassanlegg som kan omfatte ett eller flere gårdsbruk. Skalafordelen ved å bygge store eller mindre gårdsbaserte biogassanlegg er ifølge xy moderat variasjonen for enhetskostnadene er i området 1:2 (Kilde Tormod Briseid). Hovedproblemene for slike biogassanlegg er i dag er de høye investeringskostnadene kombinert med lav reaksjonshastighet dersom det ikke benyttes tilleggssubstrater. Det er derfor helt avgjørende at kostnadene kan reduseres betydelig samtidig med at gassutbyttet per tidsenhet økes. En ny konseptløsning er utviklet av prof. Rune Bakke ved høgskolen i Telemark. Løsningen baserer seg på et tidligere kjent nederlandsk konsept med en relativt liten reaktortank i kombinasjon med en tradisjonell gjødseltank, hvor bruk av egnede granuler fører til at reaksjonshastigheten øker med en faktor 50 i forhold til tradisjonelle reaktorer. Løsningen gir dessuten mulighet for at biogassproduksjonen kan skje ved lavere temperaturer og krever derfor lavere tilført energi. Den produserte gassmengden kan reguleres vha. pumpe mellom gjødseltanken og reaktoren. Den høye reaksjonshastigheten medfører at reaktoren selv med utelukkende husdyrgjødsel som substrat, vil gi et godt gassutbytte. Å benytte utelukkende husdyrgjødsel forenkler logistikk, drift og letter oppfyllelse av Mattilsynets regelverk. Den største fordelen med prof. Bakkes løsning er imidlertid at det kan oppnås en besparelse på omkring % i forhold til mer konvensjonelle løsninger. I og med at reaktortanken er så kompakt bygget, finnes det ikke noe oppsamlingsvolum for biogass i selve reaktortanken slik mer konvensjonelle anlegg har, og det må derfor vanligvis bygges egne 238

239 gassoppsamlingstanker for denne typen anlegg, eller alternativt at reaktoren knyttes direkte til et eksternt gassrørnett. For små, distribuerte gårdsbiogassanlegg vil sannsynligvis dette nye konseptet være helt avgjørende for å oppnå lønnsomme løsninger, dvs. produksjonskostnader ned mot kr 0,3-0,5 /kwh. På Jæren kan en derfor se for seg flere løsninger store anlegg som IVAR bygger, biogass fra nedlagte fyllplasser, mellomstore gårdsbaserte anlegg i mer tradisjonell utførelse som behandler husdyrgjødsel fra flere nærliggende gårder, og hvor husdyrgjødselen fra gårdene/biogjødselen fra anlegget som ikke har direkte tilknytning til biogassanlegget enten pumpes eller transporteres med bil/traktor og små gårdsbiogassanlegg basert utelukkende på husdyrgjødsel. Oppgradering til biometan For oppgraderingsanlegg er det betydelige skalafordeler. Oppgraderingskostnadene kan typisk variere med en faktor 10 (7-70 øre/kwh) avhengig av anleggsstørrelse. Det er derfor først og fremst på oppgraderingssiden det er viktig å utnytte skalafordelene. Når det gjelder oppgraderingskostnadene for IVARS store anlegg, får en to forskjellige regnestykker og for så vidt også to ulike miljøregnskap avhengig propantilsetning tas med. I dagens naturgassnett, basert på Nordsjøgass som har relativt høy brennverdi (Wobbeindeks), benyttes en tilsetting av propan på 4.5 volumprosent. (I likhet med de vurderingene som foretas i Sverige, er det sannsynlig at Lyse også vil forsøke å redusere gassens brennverdi når biogassandelen i hovedrørnettet øker slik at propantilsetting kan unngås i framtiden). Propantilsettingen representerer omkring % (ca. kr 0,05/kWh) av driftskostnadene knyttet til selve oppgraderingen som for eksempel for SNJ vil være omkring kr 0,14-0,15/kWh forutsatt full utnyttelse. For anlegget på Grødaland, er oppgraderingskostnaden (inklusive propantilsetting) beregnet å være omkring kr 0,12 /kwh. Dersom oppgraderingsanlegget på Grødaland utvides med 20 GWh, vil investeringene marginalt øke med 10 %. Driftskostnadene utgjør imidlertid % av de totale årskostnadene som fører til at den marginale oppgraderingskostnaden ved å utvide kapasiteten i anlegget på Grødaland er omkring kr 0,10 /kwh. Ovenstående erfaringstall/beregninger viser at det er mulig å komme ned mot kr 0,10/ kwh i oppgraderingskostnader for større anlegg på Jæren, og at det er et betydelig potensiale for å redusere disse kostnadene ytterligere dersom propantilsetting kan unngås/reduseres i framtiden. 239

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra

Detaljer

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? Jon Hovland, SINTEF Tel-Tek Presentasjon Markens Grøde, Rakkestad 11.8.18 Husdyrgjødsel til biogass Produserer fornybar energi Gir bedre utnyttelse av

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse Til: Fra: Rapport nr: AR 08.14 Prosjekt nr: 1693 Dato: 27.10.2014 EGE v/pål Mikkelsen og Ole Gregert Terjesen Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: 1. Innledning Norsk Gassforum viser til de store klima- og miljømessige fordelene ved å erstatte

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 10 Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Det grønne skiftet og bioøkonomistrategi Arbeidsverksted 2. Utstein Kloster. 1.11.2017 1 Strategier avløp Vi vil arbeide

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET

VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET Den skandinaviske biogasskonferansen 2018 Eivind Magnus, partner, THEMA INNHOLD Hva representerer tallene for verdiskaping?

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer

Detaljer

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering Produksjon av biogass og biogjødselrealisering av nærings-, miljø og klimatiltak. v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS DIHVA. Slamløsninger for Vestland 6. - 7. Juni 2018 1 Rense- og slambehandlingsanlegg

Detaljer

ECOPRO AS. v/tore Fløan

ECOPRO AS. v/tore Fløan ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Rolf Hagman rha@toi.no Kjøretøy og avgassutslipp Rene kjøretøy eller rene drivstoffer? Lokalt helseskadelige avgassutslipp Klimapåvirkning

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Dessverre er pris «høy» og tilgjengelighet lav foreløpig... NOx seminar, 6. september 2018 Karen Sund, Sund Energy

Detaljer

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet Det er mange myter om biogass... Stort sett mangende kunnskap og erfaring Mangel på kompetanse på gass generelt og biogass spesielt Utfordrende å bygge marked, selv om det er bra for landet Derfor tar

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden

Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden Biogass fra sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden TA 2704 2011 Forord Det er et betydelig potensial for produksjon av biogass

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Nasjonalt kontaktforum biogass. Miljødirektoratet, Helsfyr 30.05.16 1 Verdikjeden Renseanlegg Biogass Utråtning Biogjødsel

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Seminar Avfallsforum Rogaland. Clarion Hotel Energy- 16.11.17 Behandlingsanlegg Slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren Matavfall

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt

Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Green Highway Östersund 04.02.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor er LBG aktuelt

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER 1 Landets klimagassutslipp 2017. Vegtrafikk = 8,79 mill tonn 2 REDUKSJON SIDEN 2015 Fra 10,2 mill tonn i 2015 til 8,79 i 2017 3

Detaljer

Don t waste the energy!

Don t waste the energy! Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Plastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene

Detaljer

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel rammebetingelser, økonomi og virkemidler

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel rammebetingelser, økonomi og virkemidler Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel rammebetingelser, økonomi og virkemidler Helge Berglann Knut Krokann Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Februar 2011 1 2 Forord Bakgrunnen

Detaljer

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver

Detaljer

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Slambasert avfall som regional Vestlands-ressurs Sambehandling

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Biogass kva er kommunens oppgaver? Biogass realisering av nærings- miljø- og klimatiltak. v/adm. dir. Kjell Øyvind Pedersen

Biogass kva er kommunens oppgaver? Biogass realisering av nærings- miljø- og klimatiltak. v/adm. dir. Kjell Øyvind Pedersen Biogass kva er kommunens oppgaver? Biogass realisering av nærings- miljø- og klimatiltak v/adm. dir. Kjell Øyvind Pedersen 1 ENERGI- OG KLIMAMÅLSETNINGER I ROGALAND 2 Fremtidige Varme- og energiløsninger

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer