Bedriftsnavn: Hjelp24 as Haram VGS v/ Jan Magne Helland Skuleråsa 10 6270 Brattvåg Stamina HOT bedriftshelsetjeneste Avdeling Møre Langelandsveien 17 6010 Ålesund Tlf: 02442 www.hjelp24.no Vurdering av støyeksponering og støy fra teknisk installasjon ved Haram vgs Ålesund, 17.04.2013 Med vennlig hilsen Anne Kristin Sæbø Yrkeshygieniker Kvalitetssikret av yrkeshygeniker Ole Johan Dybvik Målinger av støy ved Haram videregående skole 1
Innledning I forbindelse med samarbeidsmøte mellom Stamina Helse og Haram videregående skole ble det avtalt at det var et ønske om bistand for kartlegging av støy ved enkelte avdelinger ved skolen som de ansatte er eksponert for. Metode Målingen er utført etter NS 4815 og ble utført 19. Mars 2013. Målingen ble utført av yrkeshygieniker Anne Kristin Sæbø. Følgende instrument ble benyttet til målingene: - Norsonic NOR 140 håndholdt integrerende støymåler som tilfredsstiller presisjonskravene til type 1 iht; IEC 60651, IEC 60804, IEC 61672, IEC 61260, ANSI S1.4, ANSI S1.11 og ANSI S1.43. Støy fra tekniske installasjoner er målt etter ny standard og vurdert mot L pa max iht NS 8175:2008. Før og etter måling ble støymåleren rutinemessig kontrollert mot en kalibrert 93,8 db(a)- kilde ved 1000 Hz. RESULTATER Tabell 1: Måleresultatet er et gjennomsnitt av flere målinger. Lydtrykknivå LpAeq, t i db(a )for støyeksponering på hver arbeidsoperasjon i produksjonen. Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier (erstattet forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen 1.1.2013) angir grenseverdier og tiltaksverdier for støy. Arbeidsoperasjon L paeq, t Normert L paeq, 8 L pcpeak Maskinverksted Boremaskin 95 85 104 Fres 76 74 102 Verksted Sveis Vinkelslipper 92 82 106 Benkesliper 89 82 108 Hamring mot metall - - 132 Smelling av skap i gang - - 131 Hamring på elektro - - 125 Tabell 2: Naturfag rom, Støy fra tekniske installasjoner (ventilasjon)i avtrekkskap i LpAmax Måleresultatet er et gjennomsnitt av flere målinger. Målepunkt L pcpeak Avtrekkskap i klasserom 39 2
Vurdering og konklusjon Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier (erstattet forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen 1.1.2013) angir grenseverdier og tiltaksverdier for støy. Det er ulike tiltaksverdier for ulike typer arbeid, og angir når det må iverksettes tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning: Tiltaksverdi Beskrivelse Gruppe 55 db(a) Store krav til vedvarende konsentrasjon, behov for å føre uanstrengt samtale for å kunne utføre arbeidet på en tilfredsstillende og sikker måte 1 70 db(a) Viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet er viktig i utførelsen av arbeidet 2 80 db(a) Arbeid med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke kommer inn under gruppe 1 eller 2 3 Støybelastningen til ansatte skal søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 db lavere enn tiltaksgrensen. Haram vgs ved de antatte avdelingene er angitt å være i gruppe 3, der tiltaksverdi er 80 dba for den mest støyende arbeidstimen i løpet av en arbeidsdag. Forskrift om utførelse av arbeid Best. nr. 704 stiller krav til arbeidsgiver om å risikovurdere alle forhold ved støy som kan medføre fare for arbeidstakernes liv og helse. Ut fra målt lydrtykknivå, støyvarighet per arbeidsoperasjon og oppgitt eksponeringstid kan man anta at eksponeringen til støy for de som arbeider i maskinverksted er > 85 db(a) inkludert usikkerhet og >82 db(a) på sveis. Etter målingene som ble gjort på sveis og maskinverksted bør arbeidsgiver påse at alle de som arbeider ved de to avdelingene skal benytte hørselsvern som gir tilstrekkelig demping. Arbeidsgiver er ansvarlig for å påse at verneutstyret brukes. Avdelingene skal merkes som støysone. Virksomheten må videre iverksette et systematisk arbeid for å redusere støyeksponeringen til under grenseverdiene. Som følge av støyeksponeringen skal arbeidsgiver sørge for at alle berørte arbeidstakere får tilbud om helseundersøkelse med hørselskontroll med minimum treårlig syklus. Arbeidstakerne skal bør ha opplæring som inneholder informasjon om de målte verdiene. Opplæringen skal gi arbeidstakerne forutsetninger for å forstå hvorfor det er viktig å beskytte hørselen når de oppholder seg i de støyende sonene. Stamina Helse kan bistå virksomheten med denne opplæringen. Impulslyder L pcpeak har en grenseverdi på 130 db(c). Det ble målt verdier over dette. Både på hamring på metall på sveiseverksted og smelling av skapdører i gangene på skolen. Tiltak som kan iverksettes for skapdørene i gangene er å sette på filt på skapdørene så impulslyden ikke blir så høy. 3
Det er rom for forbedringer, primært gjennom skjerming av maskiner med halvvegger og reduksjon i lydutbredelse fra de mest støyende kildene. Absorbenter i tak, i kombinasjon med absorberende halvvegger vil redusere støyens utbredelse utover i lokalene. Det mest effektive reduksjonstiltaket vil likevel være tiltak direkte på kilden. Stamina Helse er behjelpelig med vurdering av og forslag til konkrete tiltak for støyreduksjon. Støy fra tekniske installasjoner skal være L pa max 32 db(a) i undervisningsrom for lydklasse C iht. NS 8175:2008. Dersom rommet skal benyttes av hørselshemmede skal støyen være 30 db(a). Den målte verdien i naturfagsrommet ligger på +- 39 db(a). Frekvensanalyser viser at støyen er lavfrekvent og kommer dermed i all hovedsak fra eventuelt ventilasjonsanlegget, slik at man bør foreta en kartlegging for å avdekke kilden til støy, for så å utbedre denne. Referanser Forskrift om utførelse av arbeid Arbeidstilsynet, faktaside og støy og helse Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier 4
Vedlegg 1 INFORMASJON OM STØY Egenskaper Støy er uønsket lyd. Lyd oppstår når energi utløser trykkbølger som forplanter seg videre, f. eks. i et medium som luft, væske eller fast stoff. Lydstyrken måles i decibel. 0 db er den svakeste lyden som en med normal hørsel kan oppfatte. Smertegrensen ligger på mellom 120-130 db. Tonehøyden eller frekvensen på lyden måles i hertz, Hz. Den representerer antall svingninger pr. sekund. Normalt kan menneskets hørsel oppfatte lyd med frekvenser mellom ca. 20 Hz og ca. 20 000 Hz. Dette frekvensområdet innsnevres gradvis med alderen. Innsnevringen er vanligvis størst i den høyfrekvente delen. Lyd med lavere frekvens enn 20 Hz kalles infralyd. Lyd med høyere frekvens enn 20 000 Hz kalles ultralyd. Mennesket sin hørsel er mer følsom for toner med høy frekvens enn toner med lavere frekvens. For å kunne måle lyd slik øret oppfatter den, er det laget måleinstrumenter som etterligner hørselens følsomhet overfor ulike frekvenser. Denne følsomheten har en bestemt karakteristikk som har fått betegnelsen A. Når vi bruker denne karakteristikken under støymålinger, sier vi at vi har brukt A-filteret på måleinstrumentet og gir lydstyrken enheten db(a). Ved høy lydstyrke endres følsomheten for de ulike frekvensene og blir forskjellige fra A-karakteristikken. Vi opererer da med en C-karakteristikk og vi sier tilsvarende at vi har brukt et C-filter på måleinstrumentet og gir lydstyrken enheten db(c). C-karakteristikken brukes ved måling av impulslyd (smell, slaglyd osv,). Støypåvirkning Støy kan påføre et menneske flere typer skader eller plager, avhengig av lydstyrken, frekvensfordelingen, varigheten og individuell følsomhet overfor støy. Lydnivå, frekvensfordeling og varighet avgjør den samlete støybelastningen. En støybelastning på 88 db(a) er dobbelt så stor som 85 db(a), hvis varigheten av belastningen er den samme. Belastningen er like stor hvis varigheten på 88 db(a) er halvparten av tiden for 85 db(a). I oppstillingen nedenfor går det frem hvor lang tid en person kan bli utsatt for et visst støynivå, for at belastningen på hørselen skal bli like stor som ved 85 db(a) i 8 timer. 85 db(a) i 8 timer tilsvarer 88 db(a) i 4 timer tilsvarer 91 db(a) i 2 timer tilsvarer 94 db(a) i 1 time tilsvarer 97 db(a) i 30 minutter tilsvarer 100 db(a) i 15 minutter tilsvarer 103 db(a) i 7,5 minutter osv. 5
I grove trekk kan skadetype som følge av støy deles i tre forskjellige kategorier. 1. Hørselsskade Vedvarende høyt støynivå eller kortvarig svært høyt støynivå fører til overbelastning av hørselen i så stor grad at det skjer en ubotelig skade. Omfanget er umerkelig med det samme, men over tid, og spesielt med alderen, kan dette bli svært merkbart. I de alvorlige tilfellene kan skaden bli så omfattende at det trengs høreapparat. Det er særlig taleforståelsen som svekkes. Skaden fører til at fine hårceller i det indre øret blir gradvis ødelagt for bestandig. Stressrelaterte belastningsplager 2. Stresspåvirkning Hjernen forholder seg til støy på en slik måte at det kan være med å påføre belastningsplager på enkelte deler av kroppen. Det er et ganske godt grunnlag for å hevde at vedvarende støybelastning bidrar til utvikling av hjerte/kar-sykdommer, magesår, nerveproblemer, forstyrrelse av nattesøvn, muskelstivhet og hodepine. 3. Fosterpåvirkning Det er undersøkelser som peker i retning av en reduksjon i fødselsvekt når moren har vært utsatt for støybelastning opp over 85 db(a) i arbeidet gjennom svangerskapet. Effekten forsterkes ved samtidig skiftarbeid. Støygrenser Arbeidstilsynet har laget en forskrift som setter grenser for hvor mye støy ansatte kan utsettes for i arbeidet. Grensene er knyttet til hvilken type arbeid som foregår. For gruppe I og II gjelder grensen som gjennomsnitt for den verste timen i løpet av dagen. For gruppe III gjelder den som gjennomsnitt for 8 timer av arbeidsdagen. Grensene er satt ut fra hensynet å unngå sjenerende lydnivå i konsentrasjonskrevende arbeid for gruppe I, å sikre muligheten for å kunne føre en samtale i gruppe II og å sikre mot hørselsskade i gruppe III. Det opereres med nedre og øvre tiltaksverdier, samt grenseverdier for støyeksponering. Ved overskridelse av nedre tiltaksverdi eller øvre tiltaksverdi for toppverdi av lydtrykknivå, skal det vurderes tekniske eller administrative tiltak for å redusere støyeksponeringen og utarbeide skriftlige planer for tiltak. Hørselsvern skal stilles til rådighet når daglig støyeksponeringsnivå overskrider 80 db(a). Når arbeidstakere utsettes for støy som er lik eller overskrider øvre tiltaksverdier, skal arbeidsgiver: påse at hensiktsmessig hørselsvern som gir tilstrekkelig beskyttelse, blir brukt, dersom ikke tiltaksverdiene kan overholdes med tekniske eller administrative tiltak, merke inngangen til rom eller arbeidsområder med varselskilter. Dersom grenseverdiene for støyeksponering overskrides, skal arbeidsgiveren: straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdiene. 6
Gruppe Arbeidsforhold Nedre tiltaksverdier, db(a) I Store krav til konsentrasjon eller behov for å utføre uanstrengt samtale. Eksempler: Saksbehandling, klientsamtaler, 55 undervisning (uten maskiner og lignende støykilder), resepsjon/sentralbord, møtevirksomhet. Gjelder også for spiseog hvilerom der kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser skal inngå i vurderingen II Viktig å føre samtaler eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. Eksempler: Prosesskontroll/ fjernstyring, ekspedisjon i forretninger og varehus, betjening i 70 tog/trikk/buss, manuell montering, sortering, pakking, lagerarbeid, servering ved bevertningssteder (unntatt danserestauranter og diskotek). III Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under gruppe I eller II. Eksempler: Betjening av støyende utstyr og prosesser i verksted og industri, jord- og skogbruk, bygg og anlegg. betjening av tungt laste- og transportutstyr, arbeid i danserestauranter og diskotek. 80 Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 db(a) i forhold til nedre tiltaksverdi. Øvre tiltaksverdier og grenseverdier for støyeksponering: Daglig støyeksponeringsnivå Toppverdi av lydtrykk (slag, smell) 85 db(a), 8 timer 130 db(c), peak Støybekjempelse og støybeskyttelse Overskridelse av verdiene som er nevnt ovenfor, skal føre til at det blir planlagt hva som kan gjøres for å redusere støyen. I første rekke bør tiltak på selve støykilden prioriteres. I andre rekke bør tiltak som reduserer spredningen utenfor kilden, sees på. I siste instans bør det så finnes løsninger som bruk av hørselsvern. Det er viktig å informere og advare ansatte om områder med støynivå som kan føre til varig hørselskade på lengre sikt. Det er nødvendig å bruke et effektivt hørselsvern når andre tiltak ikke gir god nok beskyttelse mot hørselskade og det er viktig å være påpasselig med bruken. Selv bare litt slurv kan redusere effekten uventet mye. Litteraturreferanse: Arbeidstilsynets forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen, bestillingsnr. 398. Informasjonsbrosjyren Vekk med støyen fra Norsk forening mot støy. 7