Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk

Transkript

1 La Naturen Leve Høringsuttalelse om plagsom støy fra Siragrunnen vindkraftverk Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk Generelt om støyvurderingen på Siragrunnen Det har blitt mer eller mindre tradisjon at på vindkraftverk hvor det stilles spørsmål og er bekymring blant naboene over støyforholdene så kommer det like før prosessen skal avsluttes inn en ny støyvurdering som bare dokumenteres i form av et kart. Slik også på Siragrunnen et nytt kart foreligger uten at jeg i NVEs webarkiv har funnet spor av noen rapport som beskriver input verdiene for parameterne i støymodelleringen som kartet er basert på. Blant mye annet mangler følgende informasjon: Kildestøy og frekvensspekter for de nye enorme turbinene, antall refleksjoner, type turbin som antas, angivelse av software som er brukt - og mer. Det er vanskelig å vurdere en støymodellering uten at disse dataene gjøres tilgjengelig hvorfor krever ikke NVE at disse dataene blir gjort tilgjengelige? Noe kan vi imidlertid si om vurderingen og det er at støyutbredelsen innover land synes å ha blitt undervurdert: Anleggets to bredsider mot vest og øst (se kart nedenfor) vil begge få karakter av en lineær støykilde pga at turbinene stort sett står på linje. Måler vi støyutbredelsen mot vest får vi et innblikk i hvor langt støyen vil bre seg når den brer seg fritt over vannet som er en hard akustisk flate. Her ser vi at avstanden ut til 45 dba konturen er ca 3.3 Km. På den andre siden mot land ser vi at støyen avtar meget hurtig i det den treffer strandlinjen. Her er avstanden til 45 dba konturen 2.1 Km. Det er lite sannsynlig at støyen vil avta så hurtig bare fordi den treffer de nakne fjellknausene som jo også er like harde akustiske flater som vannet. Det vi ser er etter all sannsynlighet et resultat av begrensinger i modelleringssoftwaren som er brukt. Den gir ikke et riktig bilde av støy som forplanter seg høyere oppe i luften. Det er velkjent at støymodellerings-softwaren som primært er utviklet for å modellere enkle europeiske terreng ikke er egnet til å modellere den faktiske støyutbredelsen i komplekse norske fjellterreng. Når vi vet at vindturbinene ute på Siragrunnen vil bli like høye som fjellene langs kysten så er der liten grunn til å anta, slik kartet fra modelleringen indikerer, at støyen bare forplanter seg langs havoverflaten. Jeg mener derfor at støykartet må tas med en klype salt når det gjelder utbredelsen av støyen innover land. Utenfor Sogndalsstrand ser det ut som Havgul har lagt inn en kunstig barriere i modellen sin for å forhindre at 40 dba støykonturen brer seg innover mot Sogndalsstrand og omfatter småøyene utenfor.

2 Havguls reviderte støykart av 2014 med 6 MW vindturbiner. Støyforholdene i Åna-fjorden En av innbyggerne i Åna forteller følgende i sin høringsuttalelse: «Det finnes heller ingen annen industriell støy i området. Inni Åna når lydene langt. Man kan høre måker uti å-gapet og en båt som starter langt borte og går på sjøen. Du kan høre lyden av sauebjeller, og samtaler mellom mennesker over lange avstander under spesielle forhold. Rennende vann fra en slange og en pumpe på fiskemottaket kan høres tvers over Åna. En bil som kommer kjørende utover kan av og til høres fra midt i bygda. Vindkraftverket vil også være i produksjon nattetid. Ved stille inne i Åna og med åpne vinduer vil de spesielle lydforholdene som finnes i dag måtte bli veldig forandret.» Åna-fjorden er svært spesiell ved at den er en svært trang fjord med bratte fjellsider. Den seige anortositt-bergarten i området er trolig hovedårsaken til dannelsen av de stupbratte fjellsidene langs fjorden. Fjordens morfologi er unik, til og med i fjordrike Norge. Vannflaten i fjorden og de nakne fjellsidene vil gi lite demping av lyd fra vindkraftverket som måtte trenge inn i fjorden. Videre vil bostedene i Roligheten og ellers langs fjorden ofte bli liggende i vindskygge. Det kalde vannet i fjorden vil kjøle ned luftlaget over vannet store deler av året og man vil få såkalte temperaturinversjoner som vil «fange lyden» nede i den stille fjordluften. Ved slike skjermede topografiske og meteorologiske forhold må man forvente spesielle akustiske forhold og støyvirkninger. Det er akkurat slike virkninger denne personen beskriver i sin høringsuttalelse. Ved nordlige og østlige vinder vil Åna-fjorden være relativt beskyttet for støy pga vindskjæreffekten. Men, det kan ikke herske tvil om at støy fra et vindkraftverk på Siragrunnen vil trenge inn i Åna når vinden er på vestlig og det er stille der inne. I perioder med gunstige meteorologiske forhold er det sannsynlig at lyden vil fanges i et lag nede ved sjøen gjennom virkninger fra temperaturinversjoner og vindskjær. Derved svekkes lyden langsommere enn vanlig. Videre kan det

3 også dannes spesielle akustiske effekter inne i fjorden som for eksempel ekkovirkninger mellom fjellsidene. Det er sannsynlig at i perioder kan støyen bli svært plagsom inne i Åna, men hvor mye og hvor langt inn den vil nå, er vanskelig å si noe nøyaktig om. Der fins ingen modelleringsverktøy som på en representativ måte kan modellere slike forhold som her eksisterer og derfor ingen god måte å vurdere dette på. Selv om man bygget en svært kompleks modell (noe som ikke er gjort) ville den ikke kunne beskrive forholdene riktig da mange antagelser vil måtte gjøres. Jeg tviler også sterkt på om der fins noen analoge situasjoner fra andre vindkraftverk rundt om i verden. Detalj ved inngangen til Åna - Havguls reviderte støykart av 2014 med 6 MW vindturbiner. Merk bebyggelsen i ytre Åna-fjorden. Havguls visualisering av vindturbinene sett fra Åna-Sira viser klart at flere turbiner vil være synlige fra Åna-fjorden og vil dermed kunne sende støy inn gjennom fjorden. Merk også de bratte fjellsidene.

4 Lavfrekvent støy (og infralyd) Ovenstående kommentarer er basert på støy slik den blir målt og modellert ved den A-veide støyindikatoren Lden som ikke måler og tar hensyn til den lavfrekvente delen av støyens frekvensspektrum. Det kan ikke herske noen tvil om at dess større vindturbinene blir dess mer lavfrekvent (LF) støy genererer de. Virkning på mennesker fra LF støy er omdiskutert, men i de siste årene har det kommet mye forskning som viser at dette er et problem som må tas alvorlig. Et eksempel som nylig er beskrevet også i en artikkel på norsk er et studie publisert av Royal Society Open Science. Her beskriver tyske forskere endringer i det indre øre etter å ha eksponert forsøkspersoner mot 30 Hz støy i 90 sekunder. De konkluderte med at det er en risiko for at øret kan være midlertidig mer utsatt for skader etter å ha blitt eksponert for lavfrekvente lyder over tid. Dette studiet kan selvfølgelig ikke i seg selv tas som bevis for at lavfrekvent støy fra vindkraft er skadelig, men det er et eksempel av mange på at det forskes mye på dette i dag og at det stadig kommer nye innsikter som leder oss i retning av en erkjennelse av at lavfrekvent støy kan ha andre og kanskje mye større skadevirkninger enn vi ut fra dagens forståelse tror. Følgende publikasjon i svenske Lækartidningen (side 1388) som peker på effekter i øret fra vindkraftstøyens pulserende karakter er nok et eksempel på den gryende erkjennelse vi opplever av dette problemet: Det er også et faktum at dess større våre vindturbiner blir dess mer øker støyen. Figur 6 (nedenfor) fra side 11 i støyutredningen på Siragrunnen viser at kildestøyen øker med ca 3 dba for hver megawatt (MW) man øker størrelsen på en vindturbin. Tre desibel høres kanskje lite ut, men det utgjør en dobling av lydintensiteten i kildestøyen fra vindturbinene. Bokstaven A som brukes for lydstyrken ved lydmålinger i Norge betyr at i alle målinger og modelleringer hvor denne betegnelsen forkommer er der lagt inn et filter som begynner å virke på lyd med frekvenser under 1000Hz. Ved den nedre terskel for hørbare lydfrekvenser (20 Hz) medfører dette filteret at under en tusendel av lydenergien registreres (og tas hensyn til) i målinger og modelleringer. Denne lydenergien er likevel fullt ut til stede i luften og vil slå inn i kroppen hos mottaker. De største vindturbiner vi har noen erfaringer med i dag ligger omkring 3 MW. Hvor disse er plassert innpå folk rundt omkring i verden har det blitt store protester og historier om plager som vanskelig kan forklares som vanlige symptomer på støypåvirkning florerer. Når størrelsen på vindturbinene øker 3 til 7 MW som nå vurderes på Siragrunnen får vi en økning på hele 4 MW mer enn en dobling av størrelsen. Antar vi også for lavfrekvent- og infralyd en økning på 3 desibel per økt MW blir kildestøyen fra en 7 MW turbin i størrelsesorden 119 dba. Vi får da en økning i

5 lydintensiteten i kildestøyen på: 2 x 2 x 2 x 2 = 16 ganger - altså 16 ganger økning i utsendt lydenergi. Videre må vi også ta hensyn til at den lavfrekvente komponenten i det bredspektrede lydbildet som en vindturbin genererer svekkes mye mindre over store avstander enn de høyere frekvensene. Spesielt når lavfrekvent lyd forplanter seg over vann svekkes den lite. Et eksempel på det er tåkelurene på fyrene vi hadde før i tiden som kunne høres over store avstander. Resultatet av disse to faktorene (drastisk økt kildestyrke og lite svekkelse av LF støy over vann) blir da en svært stor økning i den lavfrekvente lydenergien som vil treffe mottaker. Vi har i dag ikke tilstrekkelig medisinsk kunnskap om hvilke effekter dette vil få på de menneskelige organer som påvirkes av slik støy. Mye tyder, imidlertid, på at det kan få alvorlige virkninger for enkelte. Ekstrapolering av kurvetrenden for kildestøy i figur 6 i støyvurderingen på Siragrunnen viser at kildestøyen fra en 7 MW turbin kan bli 12 dba høyere enn en 3 MW turbin. Det innebærer en 16 ganger så sterk kilde som fra en 3 MW turbin. Jeg viser til naboenes klage på Lista Vindkraftverk for videre informasjon om støy og spesielt lavfrekvent støy. Demping av støyen Avstanden fra de nærmeste vindturbinene og inn til bebyggelsen er i følge Havguls reviderte støyvurdering nå 2.6 Km dersom da den innerste turbinen i konsesjonssøknaden fjernes. Økningen i kildestøyen vil til en viss grad kompenseres ved den større avstanden. Vann er imidlertid den mest ugunstige overflaten for støydemping i egenskap av å være en hard akustisk flate. Det medfører som nevnt ovenfor at støyen svekkes forholdsvis lite. Når det gjelder over hvilke avstander støy kan være plagsom vil jeg referere til data som er innsamlet av en nabo til Lista Vindkraftverk. Denne naboen har vindturbiner på 630, 650, 700, 1000, 1200 m og større avstander fra sin bolig. Han har systematisk samlet inn og registrert hvilke turbiner som støyer (og når

6 de støyer) over mer enn et år. Konklusjonen er at den turbinen som støyer oftest og sterkest er den som ligger 1200 m borte fra hans bolig. Den støyer oftest på grunn av at boligen hans ligger nedvinds i den dominerende vindretning fra turbinen. Den støyer høyest på grunn av de topografiske forholdene og vindretningen. Her opplever vedkommende altså en betydelig støybelastning fra en 2.3 MW vindturbin (1/3 av størrelsen som planlegges på Siragrunnen) på 1200 m avstand hvor støyen forplanter seg over vegetert lende som bidrar til betydelig svekkelse av støyen underveis. På Lista ligger 45 db konturen ca m ut fra turbinene, mens på Siragrunnen ligger 45 db konturen over 3 km borte hvor støyen forplanter seg fritt over vann fra en tildels lineær støykilde. Det bør være åpenbart, ikke bare ut fra støymodelleringen, men også fra denne sammenligningen med Lista at Siragrunnen lett kan bli en meget plagsom støykilde på mer enn 2.5 km avstand. Støybelastningers virkninger på tur- og friluftsliv i området Støyen fra Siragrunnen vil også bli en belastning for turområdene langs kysten som Brufjell og Bruholene. Vindkraftstøy vil gjøre disse områdene mindre attraktive som turområder hvem bryr seg om å gå tur i et område som er belastet av enerverende pulserende støy? Hvor store konsekvenser dette kan få for turisme og reiseliv på steder som Sokndalsstrand og Åna er vanskelig å si, men at det vil få negative konsekvenser bør være ganske åpenbart. Konklusjon Om Siragrunnen blir bygd vil Åna bli et interessant sted å studere støyvirkninger fra vindkraft i det åpne fjellterrenget langs kysten og i den unike skjermede Ånafjorden. Jeg er imidlertid ikke sikker på at de som bor i Åna vil finne det like interessant. Støy vil uten tvil i perioder med vestlig vind trenge inn i den trange fjorden. Hvor langt inn, hvilke spesielle støyvirkninger som vil oppstå, og hvor plagsomt det vil bli er vanskelig å si med dagens manglende kunnskap om støyvirkninger fra så store vindturbiner som 6-7 MW i slik unik topografi og under slike forhold som vi her finner. Et vindkraftverk på Siragrunnen vil bli et eksperiment med folks velbefinnende, og i verste fall også helse, i den ytre bebyggelsen i Åna. Vindturbiner ved slike størrelser som det her er snakk om er sikkert effektive i et offshore miljø, men de bør plasseres langt ute til havs. Våre kunnskaper om virkninger fra infralyd er svært utilstrekkelige og vi må ikke gamble med folks velbefinnende og helse ved å legge slike gigantiske havvindturbiner inntil steder hvor det bor folk i skjærgården. Sveinulf Vågene Rådgiver, støy fra vindkraft La Naturen Leve Stavanger, 19. oktober, 2014