Etablering av verdikjede for CO 2

Etablering av verdikjede for CO 2 av Gruppe 2: Nina Hammer Arnt-Ove Kolås Kjersti Blytt Tøsdal Silje Kleiven Usterud Trondheim, høsten 2005

Sammendrag Fra 2008 vil Kyoto-avtalen tre i kraft. Det er forventet at de norske utslippene av CO 2 vil overskride forpliktelsene med opptil 110 millioner tonn ekvivalenter i løpet av perioden 2008-2012. I august 2005 ga Bellona ut en rapport som inneholdt forslag til investeringer som vil føre til besparelser under Kyoto-perioden, hovedsakelig ved at Staten slipper å kjøpe klimakvoter, men også etter 2012 i form av økt olje utvinning. Forslaget innebærer å utvikle en verdikjede for CO 2, ved å bygge gasskraftverk med CO 2 håndtering, rense avgassen, bruke CO 2 til EOR, og gjennomføre en elektrifisering av norsk sokkel. Bellonas rapport ligger til grunn for denne rapporten, og de positive og negative aspekter ved rapporten er diskutert. Miljøorganisasjonene er i grove trekk enige med Bellona og forslaget deres. Når det gjelder det økonomiske aspektet er det dette området det er mest uenighet om. Oljeselskapene mener Bellona har lagt seg på et for lavt kostnadsnivå. Regjeringsskiftet i høst øker sannsynligheten for at Bellonas forslag blir satt ut i livet. Dette viste de ved å foreslå å bevilge 20 millioner fra statsbudsjettet til tidskritiske prosjekter knyttet til oppretting av verdikjede for CO 2. Staten vil også ta den største risikoen med gjennomføringen dette er i tråd med det Bellona foreslår. Oljeproduksjonen på mange norske felt vil i de nærmeste årene komme inn i en fase med fallende produksjon. Dette betyr at feltene vil bli stengt med en rest ikke-utvunnet olje, dersom man ikke gjennomfører betydelige tiltak og investeringer. Avgjørelser, tiltak og investeringer knyttet til Bellonas forslag til oppretting av verdikjede for CO 2 er tidkrevende, og flere av feltene kan være stengt før metoden blir gjennomført. Hvis dette er tilfelle, vil sannsynligvis ikke oljeindustrien være interessert. II

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Utslipp av CO 2... 2 2.2 Kyotoprotokollen... 3 2.3 Ny inntektskilde?... 4 3 Diskusjon... 4 3.1 Økonomi...4 3.2 Miljø... 7 3.3 Politikerne... 9 3.4 Ringvirkninger... 9 3.5 Fremtidsutsikter... 11 4 Konklusjon... 13 Referanser... 15 Vedlegg:... 17 A Sammendrag av Bellona rapporten... 17 B Mail-korrespondanse... 23 III

Figurliste Figur 1: Utslipp av CO 2 etter kilde(2003)(ref: SFT og SSB)... 2 Figur 2: Utvikling og Framskriving av utslipp av klimagasser i Norge (ref: SFT og SSB)... 3 Figur 3: Bellonas forslag til verdikjede[5]... 21 Figur 4: Skisse over Bellonas forslag med gasskraftverk som eksporterer overskuddselektrisitet til Europa. Avgass fra gasskraftverkene renses, og CO 2 transporteres til sokkelen og brukes som trykkstøtte til økt oljeutvinning[20]... 22

1 Innledning Teknisk sett er det mulig å bygge gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Prisoverslag som er blitt utført for gasskraftverk, viser at kostnaden er dobbelt så høy for anlegg med rensetrinn for CO 2. Dette fører til at utbyggere ikke er villige til å ta den økonomiske risikoen. For å få en endring av holdningene, er man avhengig av at Staten innfører strengere kvoteordninger, økte avgifter, økte subsidier eller andre tiltak som kan være med på å redusere den økte kostnaden rensing medfører. Valget i år førte til en ny samarbeidsregjering bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre parti og Senterpartiet. Regjeringserklæringen fra den nye rød-grønne regjeringen etterlater ingen tvil om at det skal satses på en fremtidsrettet klima- og energipolitikk. Partiene er kommet til enighet om at konsesjonene for utbygging av gasskraftverk uten CO 2 håndteringsanlegg står fast. Endringen fra den forrige regjeringen som omhandler gasskraftverk, er at de rød-grønne er villig til å ta regningen for bygging av renseanlegg for CO 2 når teknologien er oppe og står. I tillegg ønsker den nye regjeringen å øke oljeutvinning ved å injisere CO 2 som trykkstøtte i reservoarene. I august 2005 ga Bellona ut en mulighetsstudie som tok for seg bruk av CO 2 til økt utvinning av olje og gass fra den norsk sokkelen [5]. Hovedgrunnen til denne rapporten var at Bellona er sterkt uenig i hovedkonklusjonene i rapporten til Oljedirektoratet (OD) om samme tema. Et av argumentene til Bellona, er at studien til OD ikke besvarer stortingets vedtak om å undersøke hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO 2 som trykkstøtte for økt oljeutvinning på norsk sokkel. Bellona er av den oppfatningen at rapporten til OD er basert på feilaktige tekniske, økonomiske og industrielle premisser og vurderinger. Et sammendrag av rapporten til Bellona er gitt i vedlegg A. Denne rapporten vil vurdere Bellonas rapport ut fra et miljø-, økonomisk- og politisk perspektiv. Hvordan stiller interessegruppene: Miljøvernorganisasjonene, Oljeselskapene (hovedsakelig Statoil) og politikerne seg til Bellonas forslag? Til slutt vil fremtidsmulighetene for opprettelsen av verdikjeden diskuteres. 1

2 Bakgrunn Atmosfæren består av en blanding av gasser, hvor karbondioksid (CO 2 ) er en av komponentene. CO 2 sørger for et tilstrekkelig varmt klima og bidrar med karbon til livgivende prosesser gjennom karbonets kretsløp. Forbrenning av fossilt brensel som kull, olje og gass har imidlertid omdannet store mengder fossilt karbon til CO 2 og bragd det inn i det naturlige kretsløpet. 2.1 Utslipp av CO 2 De menneske skapte utslippene utgjør om lag 3 prosent (25 milliarder tonn CO 2 ) av det naturlige karbonkretsløpet. Selv om dette kan synes ubetydelige sammenlignet med det naturlige kretsløpet, er utslippsmengden høyere enn naturen kan absorbere. Dette har ført til en global oppvarming. Utslipp av CO 2 utgjør ca 4/5 deler av utslippene av klimagasser i Norge og petroleumsindustrien er en av de store kildene, se figur 1 [1]. Figur 1: Utslipp av CO 2 etter kilde(2003)(ref: SFT og SSB) Utslippene av klimagasser har økt betydelig de siste årene og det er forventet at utslippene vil stige ytterligere. Framskrivingen av utslippsmengden avhenger av hvordan kraftforbruket vil bli dekket i fremtiden. Figur 2 viser utvikling og framskriving av utslipp av klimagasser i Norge. Utslippsframskrivingene avhenger av hvordan det norske kraftforbruket dekkes. I beregningen som er gjort er det lagt til grunn en viss utbygging av vannkraft, økt import på 2

kort sikt og større utbygginger av kraftproduksjon basert på gass. Det er ikke tatt med CO 2 håndtering på gasskraftverkene i beregningen [2]. Figur 2: Utvikling og Framskriving av utslipp av klimagasser i Norge (ref: SFT og SSB) 2.2 Kyotoprotokollen I henhold til Kyotoavtalen skal ikke utslippene av klimagasser i gjennomsnitt overstige 50.6 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i årlig eller 253 millioner tonn for perioden 2008-2012. Det er forventet at de norske utslippene vil være på ca 64.5 millioner tonn per år, noe som tilsvarer 70 millioner tonn mer enn forpliktelsene i løpet av perioden. (Dette er uten planlagte gasskraftverk som vil øke utslippene med ytterligere 40 millioner tonn.) Dette fører til at Norge må ta i bruk de såkalte fleksible mekanismene som et supplement til nasjonale tiltak. Det er foreløpig knyttet stor usikkerhet til hvilken internasjonal kvotepris en vil stå ovenfor når disse mekanismene trer i kraft. Anslagene varierer fra 50 til 400 kr/tonn CO 2 [3]. Dette vil medføre kostnader på NOK 10-17 milliarder i løpet av perioden. Disse kostnadene regnes som sunk cost. Også etter Kyotoperioden vil det høyst sannsynlig bli kostnader på CO 2 - utslipp. En slik strategi med kvotekjøp vil derfor medføre kostnader også etter 2012. i CO 2 -ekvivalenter er en felles måleenhet for utslipp av alle typer klimagasser. Utslippenes CO 2 -ekvivalent måles ved hjelp av de enkelte gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP) i forhold til CO 2. GWP-verdiene varierer fra 1 for CO 2 til mange tusen for enkelte gasser. 3

2.3 Ny inntektskilde? Som et alternativ til dette foreslår Bellona investeringer som vil føre til besparelser etter Kyoto-perioden. Forslaget er å bygge gasskraftverk med CO 2 -håndtering, rense avgassen fra fastlandsindustrien og gjennomføre en elektrifisering av norsk sokkel. Med gjennomføring av dette, mener Bellona at det vil være mulig å redusere de årlige norske CO 2 -utslippene til 46 millioner tonn og at staten får en verdiskapning og inntekter gjennom skatter og avgifter.[5] Det finnes flere eksempler hvor statlige krav om reduksjon av utslipp har ført til utvikling av nye inntektskilder. For norske forhold er det relevant å nevne problemet med utslipp fra ferrosilisiumverk. De teknologiske utviklingene som ble gjort har ført til at rensekostnadene blir dekket av salg av avfallet. Det store spørsmålet er om man kan få til en tilsvarende utvikling for håndtering av CO 2 basert på inntekter fra bruk av CO 2 til andre formål [4]. 3 Diskusjon Bellona har jobbet med deponeringsløsningen siden 1992. Den ble lansert offentlig i 1995. Siden da har det vert mye arbeid, før den endelig rapporten ble presentert i august 2005. Bellona mener de har funnet løsningen på å kombinere økt etterspørsel etter kraft, Kyotoforpliktelsene til Norge og økonomi. De involverte parter; politikerne, oljeselskapene og miljøorganisasjonene, er enige i at tanken bak Bellona forslaget er nettopp det Norge trenger. I tillegg er de enige om at en prosess av dette slaget ikke vil være mulig for enkeltaktørene. For å få i gang en storstilt bygging av renseanlegg for CO 2, må Staten være høyst involvert, og ta mye av den økonomiske risikoen. Men er alt løst ved å bruke Bellonas forslag til opprettelse av en verdikjede for CO 2? 3.1 Økonomi Kostnadene ved bygging av gasskraftverk med renseanlegg for CO 2, er et av de viktigste punktene for uenighet mellom miljøorganisasjonene (Bellona, GassTEK og Zero) på den ene siden, og Oljedirektoratet og Statoil på den andre. Bellona har fått kritikk for å ha lagt seg helt i bunnen på hva CO 2 -fangst vil koste. 4

Samtidig med Bellonas rapport, presenterte GassTEK en tilsvarende rapport, Norsk CO 2 AS [24]. Der de beskriver etablering og strukturering av en verdikjede for CO 2 med kostnadsoverslag. I følge dem selv, er de i all hovedsak kommet frem til samme konklusjon som Bellona, selv om arbeidene har foregått uavhengig av hverandre. GassTEK har regnet ut at et renseanlegg bare trenger å koste 469 millioner kroner. I forhold til Oljedirektoratets pessimistiske kalkyler, som anslo rensekostnadene til å være omtrent 400 kroner per tonn CO 2, blir driftskostnadene redusert til 184 kr/tonn i følge GassTEK. (Bellonas kostnadsberegninger er på 186 kroner per tonn.) Dersom beregningene gjort av GassTEK er korrekte, vil det si at prisen på å fjerne klimagassen begynner å nærme seg prisen for CO 2 kvoter. Kostnadene som Bellona opererer med er lavere enn Statoil og oljedirektoratet sine beregninger. Grunnen til dette er at Bellona ønsker å ta i bruk teknologien til Aker- Kværner/GassTEK for rensetrinnet. De har redusert kostnadene ved å ta i bruk ett-strengsfangstanlegg med et absorpsjonstårn med forbedring av aminet. Resultatet av endringene er at prosessen er forenklet med færre og større utstyrskomponenter. Rensetrinnet fra Aker- Kværner/GassTEK fører til høyere utslipp av CO 2 enn de vanlige to-strengs-fangstanleggene. Grunnen til dette er at driftstiden er lavere og fører til at gasskraftverk vil produsere kraft uten rensing en større andel av tiden. Effektivitetsgraden er redusert til 80 prosent, men det er forventet en stigning etter hvert som erfaringene med drift av anlegget øker. Et slik anlegg vil være mindre robust, og ved feil i prosessen må hele trinnet stanset og man får utslipp av CO 2 direkte fra gasskraftverket.[22] Edgar Furuholt ved Statoil [25] mener at det er utfordrende å kostnadsette anlegg av størrelsen Bellona ønsker. De største fangstanleggene som hittil er bygget er ca 1/15 del så stor. Det mangler dermed referanseanlegg som kan brukes til sammenligning av kostnader. Dette kan medføre at kostnadene som presenteres ikke er direkte sammenlignbare, spesielt blir kostnader for ulike hjelpesystemer og funksjoner underestimert. Staten må bruke flere milliarder kroner på å subsidiere CO 2 utslipp ved de planlagte gasskraftverkene de neste årene. Det skjer fordi kraftverkene, i det nye kvotemarkedet, slipper å betale for 85 % av CO 2 utlippene sine. Dersom Staten må kjøpe kvoter for 57 millioner tonn CO 2 med dagens kvotepris, blir det 7,6 milliarder kroner. I stedet kan denne summen brukes til å bygge CO 2 renseanlegg for en samlet gasskraftproduksjon på 6000 MW.[6] 5

Statens Forurensingstilsyn (SFT), jobber for øyeblikket selv med å utarbeide en rapport om lønnsom CO 2 håndtering. Deres foreløpige tall støtter Bellonas kostnader knyttet til CO 2 håndtering.[7] I tillegg har miljøorganisasjonen Zero lagt frem en rapport som viser hvordan Staten kan tjene på CO 2. Oljedirektoratet støtter Zeros beregninger. Et punkt der Bellona er blitt kritisert, er transportkostnader ved levering av elektrisk kraft til Europa. Bellona ønsker å bygge så store gasskraftverk at Norge kan eksportere elektrisk kraft. De snakker om en årlig eksport på 61 TWh, som betyr avbrenning av 6 mill. tonn naturgass og deponering av 21 mill tonn CO 2. Til sammenligning er kraftproduksjonen i Norge, i et normalår, på 118 TWh. Bellona nevner en gjennomsnittspris på elkraft i Europa på 32 øre per KWh, og en produksjonspris i Norge, inklusiv CO 2 rensing, men uten transport på 26 øre/kwh, ifølge Reidar Conradi.[21] Conradi mener da at norsk elkraftproduksjon basert på gasskraft vil bli et rent tapsprosjekt, fordi transportkostnadene blir for høye. En bedre løsning, ifølge Conradi, vil være at forbrukslandene selv bygger sine egne gasskraftverk med CO 2 deponi (og trolig også får utnyttet spillvarmen bedre). Gass kan fraktes billigere enn elektrisk energi. Statoil er uenig med beregningene til Bellona, og mener at oljeutvinningsgraden med CO 2 som trykkstøtte er lavere enn estimert av Bellona. I følge Frederic Hauge i Bellona [18] er metoden de foreslår allerede prøvet ut i industriell målestokk i Texas, der det viser seg at utvinningsgraden for olje er langt høyere enn det Bellona legger til grunn i sin rapport. Prisoverslag som er gjort for gasskraftverk med og uten CO 2 håndtering viser at kostnaden for anlegg med rensing for CO 2 er dobbelt så høy. Dette fører til at industribedrifter ikke er villig til å ta den økonomiske risikoen. For å få større interesse fra selskaper/industri for utbygging av renseanlegg, er man avhengig av at staten innfører kvoteordninger eller skattesystemer som stimulerer til introduksjon av CO 2 -håndtering, ut fra et økonomisk synspunkt for bedriftene. Styrken til rapporten fra Bellona er bedriftsstrukturen hvor de foreslår opprettelsen av to selskaper. Dette minsker risikoen til oljeselskapene, ved at staten tar mer av det økonomiske ansvaret. 6

3.2 Miljø En ny rapport fra FN sitt klimapanel (IPCC) viser at CO 2 deponering kan være et viktig tiltak for å redusere de globale klimautslippene.[16] CO 2 deponering kan redusere mengden CO 2 utslipp til atmosfæren med 20 til 40 % innen 2050. Lagring av CO 2 i undergrunnen kan spille en viktig rolle i forhold til å dempe den globale oppvarmingen. Klimapanelet estimerer at kostnadene med å redusere effekten av klimaendringene kan bli redusert med 30 % over de neste 100 år. Dette er i samsvar med Bellonas rapport. IPCC regner med at CO 2 -fangst og -lagring vil inngå i klimapanelets anbefalinger for nasjonale klimagassregnskap fra og med 2006.[17] Størrelsen på tilgjengelig lagringsplass i geologiske formasjoner er usikker, men i følge Edgar Furuholt i Statoil er for eksempel den geologiske formasjonen Utsira, stor nok til å lagre hele Europas CO 2 produksjon i 500 år. Klimapanelet vurderte også effekten av CO 2 deponering i forhold til effekt av energiøkonomisering (ENØK) og dreining mot fornybar energi. Rapporten viser at 55 % av kuttene i CO 2 -utslipp som verden kan klare å få til, vil skje gjennom CO 2 deponering; metoden som Bellona var først ute med, i følge Frederic Hauge. Det er blitt sett kritisk på hvordan all spillvarmen skal håndteres. Omtrent 40 % av den totale energien i gassen kommer i form av spillvarme. Bellona ønsker å dimensjonere store gasskraftverk, noe som betyr mye spillvarme. Ettersom gasskraftverkene er planlagt langt vekk fra tettbygde strøk, vil utnyttelse av spillvarmen som fjernvarme bli vanskelig og lite økonomisk. Bellona nevner ikke håndtering av spillvarme i rapporten, eller mulige salgsinntekter fra spillvarmen. Reidar Conradi [21] mener at så mye som 2/3 av denne normalt kan utnyttes. Det vil være både økonomisk ugunstig, så vel som miljøskadelig å slippe ut så store mengder varmtvann i kystnære strøk. Bellona mener at plassering av gasskraftverkene og utnyttelsen av spillvarmen skal optimaliseres i hvert enkelt tilfelle, men hvordan de planlegger å utnytte spillvarmen er ikke nevnt i rapporten. Er det miljøvennlig å gå inn for en metode som gir mer olje, i stedet for å satse på fornybare energikilder? Reidar Conradi mener i sitt innlegg i Under Dusken [21], at det ikke er forenelig med mer olje og mindre CO 2 utslipp. Ved å bruke CO 2 som trykkstøtte vil en få ut mellom 3 7

og 5 fat ekstra olje per tonn CO 2 injisert. (Bellona regner med minst 2,5 fat, internasjonale beregninger ligger på rundt 5 fat olje per tonn CO 2 injisert). Forbrenning av mer-oljen vil trolig overstige mengden CO 2 deponert i starten. Det totale CO 2 utslippet i verden vil da øke, selv om det minker lokalt i Norge. Conradi mener Bellonas forslag strider mot hele intensjonen i Kyoto-avtalen, og mener underjordiske deponi, uten mer-utvinning av olje er løsningen. Bellona forsvarer dette med at forbruket av fossilt brensel skal reduseres og erstattes med fornybar energi, men dette tar tid. For å unngå klimaendringer, må de globale utslipp reduseres raskt, og i overgangsfasen er en avhengig av løsninger som kan utnytte fossil energi med lave utslipp. Beate Kristiansen i Bellona mener Norge parallelt må prioritere utvikling og produksjon av solceller, brenselceller og annen fornybar teknologi, der elektrisitet og hydrogen er energibærere.[13] Å bygge ut infrastruktur for rensing og deponering av CO 2 uten inntekter fra utvinning av mer-olje blir urealistisk, da dette vil bli veldig dyrt. Kristiansen [13] mener at en ikke kommer utenom CO 2 deponering for å kunne stabilisere klima og forsuring av havet i tide, i tillegg til storstilt satsing på fornybar energi og effektivisering. Dermed blir utfordringen å få på plass infrastruktur for fangst og deponering av CO 2. Å utnytte CO 2 til EOR formål, vil gi økonomi i en slik infrastruktur, som også benyttes til ren deponering (uten mer-utvinning). Det vil altså gjøre det mer realistisk og fremskynde etableringen av en slik infrastruktur. Hvorfor dimensjonere så store gasskraftverk? Et vesentlig poeng med Bellonas metode, er at de planlagte gasskraftverkene blir dimensjonert store nok slik at CO 2 tilførselen ut til oljefeltene blir tilstrekkelig. Bellona mener at en får mer miljøvennlige tiltak ved å tenke stort. Ved å bygge store gasskraftverk med CO 2 håndtering, kan strøm fra land elektrifisere sokkelen, og fjerne CO 2 utslippene om bord på plattformene; noe som også resulterer i innsparing av 300 kroner per tonn CO 2 i avgifter. Ved å elektrifisere sokkelen, kan en bli kvitt de virkelig store CO 2 problemene i Norge, i følge Frederic Hauge.[19] Hvis behovet for energi i fremtiden kan dekkes ved hjelp av andre miljøvennlige kilder, vil bruken av CO 2 fra gasskraftverk for økt oljeutvinning ikke fungere som et klimatiltak, slik Bellona argumenterer for. I dag foregår det mye forskning på utvikling av nye miljøvennlige energikilder som kan erstatte fossilt brensel. Selv om det er lite trolig at fossilt brensel vil bli 8

utkonkurrert som energikilde de neste tiårene, er det vanskelig å forutsi hva som skjer de neste 40 årene, som er tidsperioden Bellona bruker for å vise inntjeningen fra verdikjeden til CO 2 som trykkstøtte. 3.3 Politikerne For å kunne gjennomføre Bellonas forslag trengs en milliardinvestering fra Staten. Å opprette en verdikjede for CO 2 blir et samarbeidsprosjekt mellom Staten, oljeselskapene og industrien. I følge tidligere olje- og energiminister, Thorild Widvey, ligger den foreslåtte CO 2 teknologien 10 år frem i tid.[8] Dette er noe Bellona er sterkt uenig med. De mener at alt ligger til rette for å starte med oppretting av EOR nå. Etter regjeringsskiftet i høst, ser det ut til at Bellona vil få gjennomført forslaget sitt. I følge regjeringserklæringen skal alle gasskraftverk ha CO 2 rensing, og CO 2 skal brukes som trykkstøtte for økt utvinning av olje på sokkelen. Staten skal gå inn og dekke merkostnadene ved rensing av CO 2. Et statlig selskap skal få ansvaret for å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO 2. Dette er i følge Frederic Hauge, en blåkopi av Bellona sitt forslag.[9] Den rød-grønne regjeringen har som mål at fangst av CO 2 fra Kårstø anlegget skal skje innen 2009. Oljeproduksjonen på mange norske felt vil i de nærmeste årene komme inn i en fase med fallende produksjon. Dette betyr at feltene vil bli stengt med en rest ikke-utvunnet olje, vanligvis mellom 40 og 60 % av opprinnelig mengde, hvis man ikke gjennomfører betydelige tiltak og investeringer. Forslaget til Bellona er ambisiøst. Å få en beslutning fra myndighetene om at de ønsker å investere, bygging av gasskraftverk med konsesjon, og tilrettelegging av fangst, distribusjon og salg av gassen, kan føre til at prosjektet har for langt tidsperspektiv til at det blir interessant for oljeindustrien. 3.4 Ringvirkninger Selve investeringene i gasskraftverk, renseanlegg og infrastruktur vil generere en stor oppdragsmengde for blant annet verkstedsindustrien. Bellona mener at det er all grunn til å tro at norske aktører vil være med i konkurransen om slike anbud. Opprettelse av verdikjede vil være med på å generere økt aktivitet i norsk industri. Dette vil også kunne være med på å 9

stimulere til utbygging og tilrettelegging av klimatiltak. I tillegg vil det trolig bli mer attraktivt for europeiske bedrifter å etablere seg i Norge, hvor de kan få solgt CO 2 utslippene sine. For norsk fastlandsindustri som i dag slipper ut mye CO 2, vil en løsning Bellona skisserer gi dem konkurransefortrinn, dersom de kan knytte seg opp mot et av de planlagte renseanleggene. Dersom slike bedrifter blir pålagt store kvotekostnader og avgifter på CO 2, risikerer man at konkurrenter i land uten klimaforpliktelser, eksempelvis Kina og USA, overtar deres marknadsandeler. Man kan også risikere at bedrifter flytter utenlands, til land som ikke har så høye CO 2 kostnader som Norge, og da flyttes både arbeidsplasser og utslipp, noe som verken Norge eller miljøet er tjent med. I dag brukes store mengder sjøvann og naturgass som trykkstøtte for økt oljeproduksjon på norsk sokkel. Forbruket av norsk naturgass til dette formålet ligger på 40 til 50 milliarder Sm 3 hvert år. Rundt 35 % av den gassen som injiseres, kan ikke tilbakeproduseres. Ved å erstatte injeksjon av naturgass som trykkstøtte med CO 2 representerer dette en betydelig økonomisk verdi. Beregninger fra oljedirektoratet viser en økning av utvinningspotensialet på 240 til 320 millioner Sm 3 olje ved bruk av CO 2. Dette er et forhold som kan være med på å gjøre CO 2 - håndteringen lønnsom og/eller bidra til å redusere ekstrakostnadene for rensing av avgasser for CO 2. I tillegg har CO 2 bedre egenskaper som trykkstøtte enn naturgass, da den er mer blandbar med olje, og gjør oljen mindre viskøs og mer lettflytende. Begrepet enchanced oil recovery (EOR) er nettopp dette; den kjemiske virkningen mellom CO 2 og oljen gjør at oljereservoarene kan produsere mer olje enn ved bruk av vann og gass. Ved å bruke CO 2 som trykkstøtte, kan en dermed frigi mye naturgass. Det at CO 2 blander seg med olje og gass er ikke bare positivt. CO 2 i råolje er ikke et veldig stort problem, da dette kan løses ved at CO 2 tas ut av oljen gjennom plattformens separator. Utfordringene er større med CO 2 i gassen. CO 2 har ingen brennverdi, og gassen får lavere brennverdi med økende CO 2 -innhold og dermed lavere salgsverdi. Dette problemet kan i følge Bellona løses på to måter; offshore i form av aminabsorpsjon eller ved landanlegg for gassprosessering. Gass som selges til Europa må ha mindre enn 2,5 % CO 2 innhold. Derfor er dyr aminrensing nødvendig. Naturgassen med høyt CO 2 -innhold kan imidlertid brukes direkte i kraftproduksjonen, og dette kan være positivt. 10

Et annet problem med høyere innhold av CO 2 i produsert olje og gass, er at det vil medføre behov for materialer som er mer motstandsdyktige mot korrosjon. Bellona nevner ulempene, men er veldig vage med å komme med løsninger på problemet. Bellonas rapport sier lite om hvem som skal dekke merkostnadene som vil bli påført oljesektoren ved tiltakene som må settes i gang. 3.5 Fremtidsutsikter Det er ikke slik at man automatisk kan bruke CO 2 som trykkstøtte, og få ut mer olje. Det er bare for oljereservoar med en spesiell geologi, at mer-utvinning er mulig. Dette finner en blant annet i Gullfaksfeltet. Dette feltet er i ferd med å tømmes, og det er beregnet at CO 2 injisering kan gi 120 millioner fat ekstra olje. Statoil, Norske Shell og Norges Forskningsråd har satt i gang et større forskningsprosjekt for å finne ut om også Draugen og Heidrun på Haltenbanken egner seg for CO 2 injisering. Shell har signalisert at CO 2 kan øke levetiden til Draugen med 4 år, mens Statoil er mer avventende.[10] Tidligere uttalte miljødirektør i Statoil, Tor Fjæran at det ikke er lønnsomt isolert sett, å bruke CO 2 som trykkstøtte. For Gullfaks vil produksjonskostnadene øke med 2 til 3 milliarder kroner.[10] Høy oljepris og ferske rapporter (blant annet Bellona, GassTEK og Zero), har gitt statsoljeselskapet Petoro ny tro på at CO 2 injeksjon kan bli lønnsomt. Etter Bellona-rapporten går Petoro gjennom CO 2 injisering i Gullfaksfeltet enda en gang. De fleste oljeselskap forutsetter nå en langsiktig oljepris rundt 30 dollar fatet (prisen som Statoil og Petoro la til grunn for lønnsom produksjon av mer-olje). I tillegg er prisen for innfanging av CO 2 gått ned [11]. Dermed er trolig CO 2 injisering blitt lønnsomt. I følge konsernsjef Helge Lund, har tydeligvis Statoil revurdert planene om å opprette en verdikjede for CO 2. I forbindelse med en konferanse i London i uke 43, 2005, uttalte Lund at neste steg for Statoil kan være å etablere en CO 2 -verdikjede hvor det, i tillegg til lagring, bygges inn en økt oljeutvinningseffekt. I følge Lund vurderer Statoil nå mulighetene for bruk av CO 2 til økt oljeutvinning.[12] For Bellona er dette et bra framskritt, ettersom det er Statoil som er største operatør på norsk sokkel. 11

Bellona vil skaffe CO 2 ved utbygging av fem gasskraftverk for produksjon av elektrisitet. CO 2 fra gasskraftverkene og industri skal fremskaffe 17 millioner tonn CO 2 årlig for salg. Hvis man ser på utredningene for Gullfaks, viser de at feltet alene har behov for fem millioner tonn CO 2 i året. Beregninger som er gjort, viser at Naturkrafts gasskraftverk, med CO 2 håndtering, vil kunne fange 1 millioner tonn CO 2. Det kan dermed tyde på at en stor utfordring med tanke på bruk av CO 2 -injeksjon i Nordsjøen, blir å få tilgang på tilstrekkelige mengder CO 2 for salg til en akseptabel pris til den norske sokkelen [22]. Det finnes i dag både teknologi tilgjengelig, og mer lønnsomhet i rensing enn for bare kort tid siden. Spørsmålet er; hvorfor ikke myndighetene og industrien selv kom med en slik løsning som Bellona har presentert. Svaret på dette kan være at politisk nervøsitet rundt gasskraftsaken har preget de fleste partier, i tillegg til det kortsiktige fokus industrien har på overskudd. Gasskraftutbyggerne og oljeselskapene kan avvise miljøkritikk, med å vise til at de skal løse utslippsproblemene med kvotehandel eller CO 2 avgift.[14] De fleste aktørene har vært for opptatt av å lete etter de billigste rensetiltakene på kort sikt. Bellona sitt forslag tar ansvar for klimautfordringene også etter Kyoto-protokollen i 2012. Det Bellona rapporten har vist, er at det er mulig å opprette en verdikjede for CO 2, med rensing og bruk av CO 2 som trykkstøtte til mer-utvinning av olje. Med Oljedirektoratets beregninger lagt til grunn, blir forslaget sett på som ulønnsomt, men dersom oljeprisene holder seg stabilt rundt 30 dollar fatet, i tillegg til billigere rensemetoder, blir mer-utvinning trolig lønnsomt. I tillegg har leverandører, som Aker Kværner, Mitsubishi Heavy Industries og Fluor offentliggjort studier som viser investeringskostnader og driftsutgifter i samme størrelsesorden som Bellona.[15] Aker Kværner har også gått ut og bekreftet at de kan levere utstyr allerede nå. Bellona mener at dersom en investeringsbeslutning med hensyn på de to foreslåtte selskapene, CPETRO og NOCO, taes i løpet av de neste tolv måneder, vil Bellonas forslag kunne realiseres raskt nok til å bidra til at Norge innfrir utslippsreduksjonene i Kyoto-protokollen. Men som miljødirektør i Statoil, Tor Fjæran, sa det: Til syvende og sist er dette et politisk spørsmål, der Regjering og Storting har det avgjørende ord. Staten må ha en sentral rolle i CO 2 håndteringen. 12

I Statsbudsjettet som ble lagt frem 10.11.2005, ble første steget fra Staten sin side tatt. 20 millioner er foreslått bevilget til arbeidet med å skape en verdikjede for CO 2. I løpet av 2005/2006 skal departementet avgjøre hva som er best organisering av det statlige engasjementet i håndtering av CO 2. Regjeringen la også frem at de lar et statlig selskap få i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO 2, som Staten skal bidra økonomisk til. De 20 millionene skal brukes til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO 2 -håndtering i 2006. [23] 4 Konklusjon Kyotoprotokollen trer i kraft i 2008, og vil vare i fem år. Hva som vil skje ved utgangen er usikkert, men man kan trolig forvente at en CO 2 avgift vil bli opprettholdt. Bellonas forslag vil ha en miljøeffekt ved utbygging av gasskraftverk med CO 2 rensing, men de økonomiske fordelene og inntjeningen er usikre, ettersom man ikke kan fastslå med sikkerhet hva som kommer til å skje med blant annet kvotepriser, oljepriser og krav til CO 2 håndtering etter 2012. Bellona forutsetter at det blir dimensjonert store gasskraftverk, for at man skal få nok CO 2 som trykkstøtte. Det er usikkert hvor mye CO 2 oljefeltene i tiden fremover vil trenge, samt hvor mye CO 2 som lar seg produsere. Det er dermed knyttet usikkerhet til hvorvidt man klarer å skaffe nok CO 2 til at bruk av CO 2 som trykkstøtte blir økonomisk og praktisk gunstig. Store deler av debatten rundt CO 2 håndtering og oppretting av en verdikjede har vert knyttet til det økonomiske, og hvem som skal sitte med risikoen. Oljeselskapene har vært klare på at det ikke er lønnsomt å bruke CO 2 som trykkstøtte for de individuelle selskapene. Dersom det nå viser seg at Staten tar på seg ansvaret for å opprette selskap for transport og injeksjon av CO 2, samt å bistå økonomisk i bygging av renseanlegg for CO 2, kan bruk av CO 2 som trykkstøtte i oljefeltene bli lønnsomt både for Staten og de enkelte oljeselskap. Så langt har Staten bevilget 20 millioner fra Statsbudsjettet til opprettelse av verdikjede for CO 2 i 2006. Dette er langt fra nok, men Regjeringen la frem at disse midler var ment for tidskritiske prosjekt knyttet til CO 2 håndtering i startfasen. 13

I forhold til Norges Kyotoforpliktelser er Bellonas forslag meget viktig. Det tar på alvor problemene knyttet til økt energibehov, samtidig som man må redusere CO 2 utslippene. Det positive med en rapport som vektlegger bruksområder for avfall, er at den kan være med på å skape engasjement og nytenkning for å finne områder for bruk av avfallet som kan redusere utgifter eller generere profitt. 14

Referanser 1 Statens forurensningstilsyn (SFT), 25.10.2005 http://www.miljostatus.no/templates/pagewithrightlisting 2306.aspx 2 Statens forurensningstilsyn (SFT), 27.10.2005 http://www.miljostatus.no/templates/pagewithrightlisting 2305.aspx utslipp av klimagasser 3 Statens forurensningstilsyn, SFT-rapport: Reduksjon av klimagassutslipp i Norge; En tiltaksanalyse for 2010 http://www.sft.no/publikasjoner/luft/1708/ta1708.pdf 4 Zero, 28.4.2005, http://www.zero.no/fossil/co2/200504281124 5 Bellona rapport, august 2005 6 Varden, 9. 4.2005, www.varden.no/apps/pbcs.dll/article?aid=/20050409/nyhet/104090090 7 Dagsavisen, 3.9.2005, www.dagsavisen.no/innenriks/article1724162.ece 8 Adreseavisen, Ståle Langøren, 6.9.2005 www.adressa.no/nyheter/okonomi/article558784.ece 9 Bellona, Mette Martinsen, 14.10.2005 www.bellona.no/no/energi/fossil/nord/40269.html 10 Adreseavisen, 7.9.2005 www.adressa.no/nyheter/okonomi/article559364.ece 11 Aftenbladet.no, Arnt Even Bøe,10.09.2005 http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article219050.ece 12 Bellona, Helle Veiersted, 28.10.2005 www.bellona.no/no/energi/fossil/co2_fjerning/40498.html 13 Beate Kristiansen (med-forfatter av Bellona rapporten). Se vedlegg C.1. 14 Aftenposten, Agnar Kaarbø, 2.9.2005 www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1107021.ece 15 Aftenposten, Agnar Kaarbø, 30.8.2005 www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/valg2005/article1105054.ece 16 Bellona, Helle Veiersted og Mette Martinsen, 27.9.2005 15

http://193.71.199.52/no/energi/fossil/co2_fjerning/39966.html 17 Zero, 21.10.2205 www.zero.no/fossil/co2/200510211105 18 Morgenbladet, Håkon Gundersen, 14.10.2005 http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?aid=/20051014/oaktuelt001/1 10140054&SearchID=73224950315618 19 Varden, 9.4.2005, www.varden.no/apps/pbcs.dll/article?aid=/20050409/nyhet/104090090 20 Under Dusken, nr.11, 2005, s.28 bilde vedlegg http://www.underdusken.no/html/misc/pdf_arkiv.php?pdf=0511.pdf 21 Under Dusken, nr. 12, 2005, s. 24 http://www.underdusken.no/html/pdf/0512.pdf 22 Zero-notat: T. Palm, E. Håndlykken og M. Gjerset, Lønnsom CO2-fangst: -kostnader og inntekter i en verdikjede for CO2, august 2005 http://www.zero.no/fossil/co2/politikk/lonnsom_co2- fangst_kostnader_og_inntekter_i_en_verdikjede_for_co2.pdf/download 23 Finansdepartementet, Kristin Halvorsen, 10.11.2005,s.194 http://www.statsbudsjettet.dep.no/2006_tilleggsproposisjon/dokumenter/pdf/stprp1_til legg1.pdf 24 GassTek, september 2005 http://www.pil.no/nr/rdonlyres/77690691-f060-4180-926b- 690741F810B2/3927/Teltekrapport2.pdf 25 Edgar Furuholt (Statoil). Se vedlegg C.2. 16

VEDLEGG A Vedlegg: A Sammendrag av Bellona rapporten Sammendraget bygger på rapporten; Miljø og verdiskapning hånd i hånd CO 2 til EOR på norsk sokkel - en mulighetsstudie som ble gitt ut av Bellona i 2005 [5]. I rapporten foreslår Bellona investeringer som kan gjøres for å redusere utslipp av CO 2 som Norge har forpliktet seg til gjennom Kyotoavtalen. Investeringene som blir foreslått vil også føre til besparelser etter Kyoto-perioden (2008-2012). Forslaget er å bygge gasskraftverk med CO 2 -håndtering, rense avgassen fra fastlandsindustrien og gjennomføre en elektrifisering av norsk sokkel. Med gjennomføring av dette, mener Bellona at det vil være mulig å redusere de årlige norske CO 2 - utslippene til 46 millioner tonn. Produksjonen på norsk sokkel En økende andel av norske felt går etter hvert over fra platåproduksjon til moden- og senfaseog haleproduksjon. Produksjonen på norsk sokkel vil nå sitt toppnivå i 2008. Produksjonen av naturgass vil fortsette å stige, men olje og kondensat produksjonen vil synke. Dette har flere effekter, de betydeligste er bl.a. at enhetskostnadene ved produksjon vil øke, reduserte skatteinntekter til staten og redusert aktivitets- og bemanningsnivå på plattformene. I dag er den forventete gjennomsnittlige utvinningsgraden på et norsk felt på 46 %, mens målsetningen er på 50 %. For å kunne øke utvinningsgraden, har ca 35 % av bruttoproduksjonen av gass blitt brukt til trykkstøtte på norsk kontinental sokkel (NCS) de siste 10 åra. I løpet av de neste 10 åra forventes det at 320-330 milliarder Sm3 gass skal brukes til trykkstøtte. Av denne mengden vil det være mulig å utvinne 65 % på et senere tidspunkt. Dette fører til at 35 % av naturgassen som brukes til trykkstøtte vil være tapt. Denne mengden har en betydelig salgsverdi, ca 140 milliarder med dagens gasspriser eller en produsert kraftmengde ved et konvensjonelt gasskraftverk tilsvarende 735 TWh med salgsverdi 185,5-258,5 milliarder avhengig av marked. Bellona foreslår derfor at norsk sokkel må føres inn i tredjefase olje- og gassutvinning. Produksjonen fra et oljefelt deles inn i tre faser. I den første fasen brukes reservoarets naturlige trykk for å pumpe ut oljen, og i fase to injiseres vann eller gass for å opprettholde 17

trykket. I den tredje fasen kan man benytte CO 2 til å vaske ut olje som ellers ville blitt værende i reservoaret. Dette fører til at utvinningsgraden kan økes med 8-16 prosentpoeng. De to største utfordringene med en slik tredjefaseproduksjon er å skaffe tilstrekkelige mengder CO 2 til å drifte reservoarene og sørge for at tilstrekkelige mengder CO 2 er tilgjengelig til en akseptabel pris for at dette skal være lønnsomt. Bellona mener dette kan være overkommelig dersom det etableres en verdikjede for CO 2 i Norge. Dette er sett i sammenheng med klimautfordringene nevnt tidligere. Mer om selve verdikjeden under avsnittet Etablering av CO 2 -verdikjede. Total vurderinger Dersom CO 2 injiseres i et felt, vil det ta 18-24 måneder før resultatet av meroljeutvinning er synlig. Det er også et faktum at jo mer CO 2 som tilføres reservoaret, jo mer olje er det mulig å utvinne. Etter hvert kan også en økende andel av CO 2 -behovet dekkes av gjenvinning av tidligere injisert CO 2 som kommer opp igjen med oljen, og dermed vil behovet for CO 2 bli noe redusert etter hvert. Totalt må det også vurderes produsert antall fat olje per tonn CO 2 injisert, og hvor mange fat olje som blir produsert før det ikke lenger er lønnsomt med oljeproduksjon. I tillegg må det økonomiske aspektet vurderes nøye. Det vil kreve tunge investeringer i nye brønner og modernisering av eksisterende utstyr for å kunne håndtere en mer sur brønnstrøm dersom CO 2 injiseres i felt. (Den sure brønnstrømmen kommer fordi reaksjonen av CO 2 og vann vil kunne øke graden av korrosjon). Bellona kalkulerer med at man i gjennomsnitt vil få ut 3 fat olje per tonn CO 2, feltene kan benytte CO 2 til EOR i 25 år og at 30 % av den injiserte CO 2 blir resirkulert. På grunnlag av dette, har de da kommet frem til at det vil være behov for 175 millioner tonn årlig på feltene. Måten Bellona vil skaffe til veie denne mengden er å ta utgangpunkt i eksisterende kilder samt planlagte gasskraftverk. (Se Figur v1.2) Det vil altså si at det må bygges fem rense- /fangstanlegg langs kysten ved Skogn, Tjeldbergodden, Mongstad, Kårstø og Grenland. I tillegg ser de for seg økning i kapasiteten ved Tjeldbergodden og Mongstad. Bellona tenker seg at den gassen som blir brukt til trykkstøtte på norsk sokkel byttes ut med bruk av CO 2. Den frigjorte gassen brukes til kraftproduksjon, og med CO 2 -rensing av slik 18

produksjon ville det være mulig å få ut 90 millioner CO 2 som den norske sokkelen vil ha bruk for. Bellona foreslår å bygge et gasskraftverk i Rogaland for håndtering av denne gassen. Dette gasskraftverket kaller de EuropePower og skal også drive med eksport til Europa. For å få til dette vil det være nødvendig med store utbygginger av gasskraftverk og CO 2 - renseanlegg, men det er også store verdiskapninger som kommer gjennom slike tiltak. Teknologien for å bygge slike gasskraftverk er tilgjengelig, men dagens rammevilkår gjør det lite interessant for investorer. Grunnbeskatningen av petroleumsvirksomheten er på 78 %, og ettersom det er staten som har størst mulighet for fortjeneste med mer oljeutvinning, mener Bellona at det er naturlig at staten tar størsteparten av risikoen ved CO 2 til EOR prosjekter og bidrar til å etablere verdikjeden. Etablering av CO2-verdikjede Bellona har to hovedargumenter for etablering av CO 2 -verdikjede. For det første har norsk sokkel behov for så mye CO 2 som mulig, og for det andre vil kostnadene til klimautslipp bli redusert på lang sikt. For å kunne sette i gang CO 2 til EOR på norsk sokkel, foreslår Bellona at det etableres et selskap som er ansvarlig for avsetning og transport av CO 2 fra de store punktutslippene og fangststedene for CO 2. I tillegg skal det etableres et selskap som har som ansvar å etablere et transportsystem (rør eller skip) for CO 2 til deponier/mellomlagre. Bellona foreslår Heimdal-plattformen som et bra lager, og Draugen er bra for CO 2 til EOR. Leveransen av CO 2 til olje- og gassfelt vil så foregå på en prosjekt-til-prosjektbasis. I følge Bellona er det oppretting av to selskaper som vil få den norske verdikjeden av CO 2 til å fungere best både industrielt, kommersielt, juridisk og miljømessig. De mener staten må ta initiativ til disse. Det første selskapet er NOCO AS som står for Norsk CO 2 -gjennvinning AS. Dette aksjeselskapet skal ha ansvar for å bygge og drifte CO 2 -renseanlegg for industri og energivirksomhet. Selskapet skal også arbeide med utvikling av CO 2 -håndteringsteknologi. Bellona mener staten bør ta initiativ til selskapet og at private selskapet som Statoil, Statkraft og AkerKværner kan ha interesse av å være med å investere i selskapet. Staten kan også pålegge industri i nærheten av renseanleggene å kjøpe NOCOs rensetjenester. Inntektene til NOCO skal komme gjennom mottak av avgass fra industri og energiprosesser, gjennom CO 2-19

renseavgift og inntekter fra salg av CO 2 ferdig komprimert og levert inn i CO 2 - transportsystemer og deponisystemer. En annen fordel med NOCO er at renseanleggene kan spesifiseres til også å rense utslipp av NOx, svovel eller andre miljøskadelige stoffer, og kan på denne måten oppnå stordriftsfordeler. Det andre foreslåtte selskapet er CPETRO (Carbon Petro) som opprettes av staten som et statsforetak. Formålet med selskapet er å bringe CO 2 til norsk sokkel som igjen vil føre til merutvinning av olje og gass. Dette vil staten tjene på i form av økt utvinningsgrad og økte inntekter til staten. CPETRO vil ønske å levere mest mulig CO 2 til norsk sokkel som de vil kjøpe fra NOCO og andre. CPETERO vil så transportere CO 2 i rør til CO 2 -deponiene og de vil deretter videreselge CO 2 til olje- og gassfelt til regulerte priser. Staten kan gjennom lover pålegge operatører å benytte tilgjengelig CO 2 til meroljeutvinning der det er lønnsomt. I tillegg skal CPETRO benytte seg av en glideskala for prisfastsettelsen av CO 2 levert til feltene basert på en varierende olje og gasspris. Dette vil nok redusere risikoen for operatørene. Grunnen til at Bellona foreslår at CPETRO skal opprettes som et statsforetak, er at selskapet vil få både direkte og indirekte kostnader og inntekter. De direkte kostnadene er kjøp og transport av CO 2 i tillegg til drift av CO 2 -deponier. Når det gjelder de indirekte kostnadene vil dette være bortfall av CO 2 -avgift til staten på grunn av økning i elektrifisering på sokkelen. De direkte inntektene vil komme fra salg av CO 2. De indirekte inntektene går på økning i skatteinntekter til staten på grunn av økt aktivitet og økte eierandeler som følger med økt verdiskapning. I tillegg vil staten få reduserte kvotekostnader som følge av reduserte CO 2 - utslipp. Dette er også en indirekte inntekt. Driftsresultatet til CPETRO vil være negativt med en oljepris på under USD 50 per fat, men de indirekte inntektene vil veie opp for dette flere ganger. Investeringene og opprettelser av selskaper vil koste staten rundt 100 milliarder kroner over en 40-års periode. Bellona har beregnet at disse investeringene vil føre til at det er mulig å samle 680 millioner tonn CO 2. I beregningene er det også tatt med at CO 2 benyttes til EOR i 8 oljefelt. Bellona har kalkulert med at disse investeringene vil kunne skape brutto verdier på 495 milliarder kroner med en oljepris på USD 30 per fat. Dagens oljepris er på USD 65, og dersom denne summen ligger til grunn for beregningene, mener Bellona det vil føre til hele 930 milliarder kroner i verdiskapning. Det er staten som vil få den største andelen av verdiskapningen. Bellonas forslag til CO 2 -verdikjede er skissert i figur A.1. 20

Figur 3: Bellonas forslag til verdikjede[5] Bellonas konklusjoner Bellona konkluderer at med de tiltakene som er beskrevet i dette kapitlet, er det mulig å utvinne mer olje fra ressursene. Det er da vesentlig at det må sørges for så mye CO 2 som mulig til norsk sokkel. Et annet viktig moment er at Norge ikke har noen mulighet til å overholde forpliktelsene sine i Kyotoavtalen, dersom det ikke blir satt i gang tiltak for å fange opp og rense CO 2. Beregninger som Bellona har foretatt viser at det er mer gunstig for Norge på lang sikt å etablere en verdikjede for CO 2, enn å kjøpe utslippskvoter i utlandet. Et tiltak som vil føre til netto inntekter og ikke netto kostnader for Norge, selv om oljeprisen skulle synke ned mot USD 15 per fat. I tillegg vil en etablering av verdikjede for CO 2 åpne for større muligheter for bruk av naturgass i Norge. Det er bedre å ha CO 2 -inntekter fra økt oljeutvinning enn CO 2 -kostnader ved kjøp av klimakvoter i andre land. Frederic Hauge, leder i Bellona 21

Figur 4: Skisse over Bellonas forslag med gasskraftverk som eksporterer overskuddselektrisitet til Europa. Avgass fra gasskraftverkene renses, og CO 2 transporteres til sokkelen og brukes som trykkstøtte til økt oljeutvinning[20]. 22

VEDLEGG B B Mail-korrespondanse B.1- Fra Bellona INBOX: Re: Spørsmål til Bellona rapporten (17 of 57) Flytt Kopier Slett Svar Svar til alle Videresend Omadressér Svarteliste Meldingskilde Lagre som Skriv ut Dato: Thu, 27 Oct 2005 09:46:05 +0200 Fra: Beate Kristiansen <beate@bellona.no> Til: Kjersti Blytt Tøsdal <kjerstt@stud.ntnu.no> Kopi til: Denne meldingen til Tilbake til INBOX "Viktor E. Jakobsen" <viktor@bellona.no>, MARIUSH <MARIUSH@bellona.no> Emne: Re: Spørsmål til Bellona rapporten Hei Kjersti, Forhåpentligvis vil vi ha kapasitet til å utforme et tilsvar i Under Dusken snart. Enn så lenge vil jeg fremheve: 1) For å kunne stabilisere klima og forsuring av havet i tide, kommer vi ikke uteonom CO2 deponering, i tillegg til storstilt satsing på fornybar energi og effektivisering. Dermed er utfordringen å få på plass infrastruktur for fangst og deponering av CO2. Å utnytte CO2 til EOR formål vil gi økonomi i en slik infrastruktur som også benyttes til ren deponering. Det vil altså gjøre det mer realistisk/fremskynde etableringen av en slik infrastruktur. 2) Å påstå at det er en direkte sammenhengen mellom å benytte CO2 til EOR og økte CO2-utslipp i verden er søkt. I mellom her er det mange ledd og avhengigheter som ikke lar seg sammenstille. 3) Plassering av GKV og eventuell utnyttelse av spillvarmen er noe som må optimaliseres i hvert enkelt tilfelle. Det skal la seg gjøre å utforme det på en slik måte at de lokale miljøpaspektene ivaretas. 4) Det å få Norge til å bli en netto eksportør av el mot å være en netto importør vil gi forretningsmuligheter, - en kan ikke se på transportkostnadene isolert. For eventuelt flere kommentarer forsøk Viktor Jakobsen på tlf 91611009 Mvh Beate Kristiansen Miljøstiftelsen Bellona Kjersti Blytt Tøsdal wrote: >Hei! > > >I faget "Naturgass" ved NTNU holder vi på med en oppgave som dreier seg >om Bellonas forslag om å opprette en verdikjede for CO2, med bygging >av renseanlegg, oppsamling og deponering av CO2 som trykkstøtte til >mer-utvinning av olje. Der tar vi utgangspunkt i rapporten deres:"miljø >og verdiskaping, hånd i hånd. CO2 til EOR på norsk sokkel." > >I et innlegg i studentavisa "Under Dusken" nr.12 2005 (se vedlegg), >kommenterer 23

>Reidar Conradi Bellona-rapporten. Han skriver blant annet at det ikke >er miljøvennlig å bruke CO2 som trykkstøtte for å få opp mer olje, da >dette vil gi MER CO2, og at selv om CO2 utslippa minker lokalt, vil de >dermed ØKE globalt. Er dette noe dere er enige i? Er det forenelig med >mer olje og mindre CO2 utslipp? > >Hvilke planer finnes for utnyttelse av all spillvarmen som de store >gasskraftverkene vil gi? Dersom bruk av spillvarmen til f.eks. >boligoppvarming ikke er mulig, (ulønnsomt grunnet lange avstander, >ettersom gasskraftverkene blir bygd i utkantstrøk), kan den likevel >utnyttes? Vil utslipp av slike mengder varme som de skisserte >gasskraftverkene medfører, resultere i miljøskader i kystområdene? > >Reidar Conradi skriver: "Norsk elkrafteksport basert på gasskraft blir >et rent tapsprosjekt, fordi transportkostnadene blir for høye". Hvordan >ser Bellona på de ekstra transportkostnadene ved eventuelt salg av >elektrisk energi til Europa? > >På forhånd takk! > >Med (miljø)vennlig hilsen >Kjersti Blytt Tøsdal og Arnt Ove Kolås B.2- Fra Edgar Furuholt (Statoil) INBOX: RE: Er Bellonas tall for positive? (19 of 57) Flytt Kopier Slett Svar Svar til alle Videresend Omadressér Svarteliste Meldingskilde Lagre som Skriv ut Dato: Wed, 26 Oct 2005 08:26:53 +0200 Fra: Edgar Melvin Furuholt <EF@statoil.com> Til: Kjersti Blytt Tøsdal <kjerstt@stud.ntnu.no> Kopi til: kolas@stud.ntnu.no Emne: RE: Er Bellonas tall for positive? Hei, Denne meldingen til Tilbake til INBOX Kostnadene for CO2-fangst hos Bellona (og Zero, GassTek) er svært lave I forhold til det som kommer fram I Statoils studier på Tjeldbergodden og Mongstad. En av utfordringene I kostandssetting av slike anlegg er at de største slike fangstanlegg som hittil er bygget er ca. 1/15 del så store. Referanseanlegget, og dermed sammenlignbare kostnader, mangler. Videre er det viktig å være sikker på at de kostnader som presenteres virkelig er sammenlignbare. Spesielt ser vi at flere av de prosjekter/kostnader som legges som legges fram underestimerer kostnader for ulike hjelpesystemer og -funksjoner. Vi mener derfor at kostnadene som Bellona, GassTek og del andre har presentert er for lave. Når det er sagt, presenterer flere av disse aktørene gode ideer, og vi har en løpende dialog med dem CO2-fangst og lagring. Alle studier som hittil er gjort, viser at dersom vi skal få til CO2 til IOR på norsk sokkel vil dette være avhengig av bidrag fra flere aktører, både oljeselskaper og staten. Bellona har kreative innspill til 24