Regelverksramme fiskevelferd Historikk I Norge har Dyrevernloven vært lovgrunnlaget for dyrevernsarbeid og håndtering av dyr fra 1974 til 2009. Dyrevernloven gjaldt også for fisk, men inneholdt svært få paragrafer hvor fisk ble omtalt spesielt. Hvordan de generelle paragrafene er blitt tolket i forhold til fisk og velferd, har blant annet vært påvirket av tidens syn på fisk og kunnskaper om dens miljøkrav (herunder vannmiljø), sansesystem, smerteoppfatning med mer. Internasjonalt regelverk vedrørende husdyrhold inkluderer nå fisk mer på lik linje med andre produksjonsdyr, også på dyrevelferdssiden. Dette er en relativt ny trend sett i lys av Norges lange tradisjon som fiskerinasjon, hvor fisk ikke har vært definert som produksjonsdyr. Dyrevelferdsmeldingen fra 2002/2003 påpeker at det ikke er tradisjon for å behandle fisk som sansende dyr i Norge. Stortingsmeldingen foreslår en etisk plattform som skal være førende for holdninger til og hold av dyr i det norske samfunnet. Den etiske plattformen fastslår at dyr har egenverdi. Man skal aktivt forebygge sykdom, skader og smerte og ta hensyn til dyrs naturlige behov. Denne tankegangen er videreført i den nye dyrevelferdsloven. Dyrevelferdsloven (Lov av 19. juni nr. 97) Dyrevelferdsloven trådte i kraft 1.1.10, og moderniserer både lovverk og intensjoner med tanke på dyrevelferd. Det er ikke lenger snakk om kun å verne dyr fra å lide i utrengsmål. På bakgrunn av dyrs egenverdi er det nå tatt høyde for at dyr også skal ha en god velferd, og at man skal ha respekt for dyr. Loven hjemler mange av de praktiske forskriftskravene som omhandler fiskevelferdsmessige krav. Viktige punkter/endringer relevant for kultiveringsanlegg er listet opp i stikkordsform (hele lovteksten kan leses ved å gå inn på www.lovdata.no) 3. Generelt om behandling av dyr. Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. 5. Varsling: Enhver er pliktig til å varsle Mattilsyn/politi ved mistanke om dårlig stell/miljø/tilsyn eventuelt mishandling av dyr. 6. Dyreholder er ansvarlig for at den som steller dyra har tilstrekkelig kompetanse/opplæring. 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger skal være egnet til å ivareta hensynet til dyrevelferd. 9. Medisinsk og kirurgisk behandling. Skal utføres dyrevelferdsmessig forsvarlig. Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr. (..) Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring. 10. Merking av dyr. Det skal benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger. (merknad: Som hovedregel vil ikke fjerning av kroppsdeler anses som forsvarlig merking. Hva som til enhver tid ansees forsvarlig vil måtte sees i lys av gjeldende kunnskap, holdninger og tilgjengelige metoder). 11. Transport. Foregå på en måte som er minst mulig belastende for dyret. Krav til egnet transportmiddel og tilsyn. 12. Avliving. Skal gjøres på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte med egnet bedøvings- /avlivingsutstyr. Det er krav om at dyret skal være bedøvet med bevissthetstap før avlivingen med mindre avlivingsmetoden i seg selv ikke gir umiddelbart bevissthetstap. 13. Ved forsøk skal det søkes tillatelse fra tilsynsmyndighet dersom dyr skal benyttes. 14. Særskilte forbud. Det er forbudt å: b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand. 20. Jakt, fangst og fiske skal utøves dyrevelferdsmessig forsvarlig. 22. Generelle vilkår for hold av dyr. Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Regelverksramme fiskevelferd Side 1 av 14
23. Dyreholder skal sikre godt levemiljø som gir god velferd. Bla. mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Levemiljøet skal fremme god helse. (Merknad: I daglig røkting av fisk må svake/syke individer så langt mulig tas ut og avlives. Dette må veies opp mot hensynet til det stresset de andre individene påføres). 24. Tilsyn og stell skal sikres. Godt fôr og vann av god kvalitet. Beskyttes mot skade, sykdom og parasitter. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig. Begrense smittespredning. 28. Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det mye miljøet. (Merknad: Utsetting av dyr avlet for å bevare utrydningstruede arter har et viktig samfunnsmessig formål. Bestemmelsen tar ikke sikte på å forby slikt utsett, men stiller krav om at det drives forsvarlig. Ved utsett skal dyrene tilbys et egnet miljø, og ikke settes ut til et sted hvor mangler ved miljøet, konkurranseforhold eller særlige farer gir dem dårlige muligheter til å klare seg. Jfr. forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand 14. b). Akvakulturdriftsforskriften (Forskrift av 17. juni 2008 om drift av akvakulturanlegg). Ikrafttredelse 01.08.09 Forskriften har blant annet som formål å fremme god helse hos akvakulturdyr og ivareta god velferd hos fisk. Forskriften samler ulike bestemmelser om drift av akvakulturanlegg som er hjemlet i ulikt lovverk. I tillegg til Dyrevelferdsloven er forskriften hjemlet i Akvakulturlov og Matlov. EU s fiskehelsedirektiv er hensyntatt. Fiskevelferdsmessige krav relevant for kultiveringsanlegg i akvakulturdriftsforskriften Sitat fra forskrift Hva betyr dette? 5 Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig. Overordnet mål om at det skal tas hensyn til fiskevelferd og helse ved drift av akvakulturanlegg. 6 Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse. 7 Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov. Nødvendig kompetanse i henhold til annet og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen, som skal være godkjent av Mattilsynet, skal gjentas hvert femte år. Beredskapsplan Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan. Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr. Innen 1.1.11 skal alle driftsledere og røktere ha gjennomført et godkjent fiskevelferdskurs. Kurset skal gjentas hvert 5. år Anlegget må ha en beredskapsplan. Her skal det beskrives hvordan smittehygiene og fiskevelferd skal ivaretas i krisesituasjoner. Regelverksramme fiskevelferd Side 2 av 14
12 13 14 Eget tilsyn med akvakulturdyr og installasjoner Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. (..) Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes. Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres. Alarm på akvakulturanlegg skal kontrolleres etter behov, og minst én gang per uke. Helsekontroll og varsling Det skal gjennomføres risikobasert helsekontroll med akvakulturdyr for å forebygge og behandle sykdom og skade. Ved forøket dødelighet, unntatt når dødeligheten åpenbart ikke er forårsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom i en eller flere produksjonsenheter, skal helsekontroll gjennomføres uten unødig opphold for å avklare årsaksforhold. Ved vedvarende forøket dødelighet skal ny helsekontroll gjennomføres innen 14 dager, med mindre årsaksforhold er entydig og avklart. Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget. Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved: a) uavklart forøket dødelighet, b) grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller c) andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Helsekontrollens innhold Fisken skal ha daglig tilsyn. Røkter/ansvarlig skal sørge for god fiskevelferd i alle situasjoner. Ved tekniske feil/mangler skal disse straks utbedres. Alarm skal kontrolleres minimum en gang per uke. Helsekontroller skal utføres for å forebygge og behandle sykdom og skade. Ved mistanke om sykdom (for eksempel økt dødelighet*) skal helsekontroll gjennomføres straks. Ny helsekontroll innen 14 dager om fortsatt uavklarte årsaker. Umiddelbar varslingsplikt til Mattilsynet ved uavklart forøkt dødelighet, mistanke om listeførte sykdommer og forholdt med store velferdsmessige konsekvenser for fisken. *Definisjon på økt dødelighet Mattilsynets retningslinjer 2005 ( 11): (..) forøket dødelighet på lokaliteten er avhengig av hva som er normal dødelighet i anlegget. (..) bør gjennomføres helsekontroll når dødeligheten overskrider 0,5 promille pr produksjonsenhet pr dag. For laks og regnbueørret over 0,5 kg bør dødelighet over 0,25 promille pr produksjonsenhet pr dag legges til grunn som norm for forøket dødelighet. Helsekontroll skal utføres av Regelverksramme fiskevelferd Side 3 av 14
Helsekontrollen skal utføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Etter tillatelse fra Mattilsynet kan det benyttes annet personell med tilsvarende kompetanse. veterinær/fiskehelsebiolog. Helsekontrollen skal utføres på en måte som avdekker og utreder eventuell sykdom. Ved hver helsekontroll skal driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3. 16 Ved forøket dødelighet, unntatt når dødeligheten åpenbart ikke er forårsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom, skal helsesituasjonen i hele akvakulturanlegget vurderes. Det skal tas ut prøver og foretas undersøkelser for å fastslå årsaken. Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr (..) Så langt det er mulig skal døde akvakulturdyr tas ut av produksjonsenheten daglig. Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget. Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet. Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til ph under 4. 19 Installasjoner og produksjonsenheter skal: a) være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul, b) ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken, c) medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging, d) være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene, e) være slik at det er mulig å gi fiskene godt Daglig dødfiskopptak. Smittemessig sikker dødfiskoppbevaring/håndtering. (Krav om kverning og ensilering til ph under 4) Installasjoner/produksjonsenheter skal være slik utformet at: -naturlig atferd kan utføre -fisken ikke skades, og håndteres skånsomt -stell, tilsyn og eventuell behandling kan utføres Regelverksramme fiskevelferd Side 4 av 14
stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer, f) være tilrettelagt for godt renhold, og g) være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene. 20 21 22 Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer. Metoder og tekniske innretninger Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlige før de tas i bruk. Dersom driften er avhengig av strøm eller oksygentilførsel for å ivareta fiskenes behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang på nok strøm og tilgang på nødaggregat og eventuelt nødoksygen med nødvendig kapasitet. Alarm Tekniske innretninger og utstyr som utløser krav om nødaggregat eller nødoksygen etter 20 tredje ledd, skal ha alarmsystem som varsler ved strømbrudd eller svikt i oksygentilførsel. Landbaserte akvakulturanlegg skal ha alarmsystem som varsler ved strømbrudd, lavt oksygennivå, lav vannmengde og annen systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig. Vannkvalitet Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt, og fysiologiske og adferdsmessig behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes. Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser. Metoder og utstyr skal være egnet i forhold til fiskevelferd. Ved nye metoder/teknikk: disse skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlig. Krav om sikkerhet/nødsystem med tanke på strøm/oksygentilførsel dersom driften er avhengig av dette for å ivareta fiskens behov. Slike systemer krever også alarm (jfr. 21). Krav om alarmsystem ved strømbrudd, lavt oksygennivå, lav vannmengde og annen systemsvikt med betydning for fiskevelferden. Sikre rask utbedring/tiltak. Krav om nok vann av god kvalitet. Vannmiljø skal være slik at fisken ikke står i fare for å påføres unødige påkjenninger/skader (herunder deformiteter). Mattilsynets retningslinjer 2005 til daværende 21 (til eventuell ny veileder etableres): Systematisk måling skal skje etter behov, noe som bl.a. innebærer at oksygen i prinsippet skal måles daglig i avløpet til det enkelte kar og i tilførselsledning til anlegg/avdeling, og at temperatur skal måles daglig i råvann og oppvarmet vann. Kravet om systematiske målinger er generelt utformet og gir rom for å differensiere innholdet noe i forhold til ulike (for eksempel store intensive contra små ekstensive) virksomheter, der Regelverksramme fiskevelferd Side 5 av 14
dette er nødvendig og dyrevelferdsmessig forsvarlig. (..) Det er ut fra eksisterende kunnskap kun satt inn tabeller for laks. (..) Relevante måleparametere for laksefisk i ferskvannsfasen vil være råvannskvalitet med tanke på metaller (aluminium og jern), ph, oksygen, oksygendropp fra innløp til avløp i mg/l, karbondioksid og total ammoniumnitrogen (og totalt organisk materiale). Nevnte parametere bør måles for et representativt utvalg av produksjonsenheter i anlegget ved passende mellomrom. Mattilsynets veiledende måleparametere for settefiskanlegg med laksefisk: Parameter Verdier ph innløp 6,2 6,8 Oksygenmetning i Ikke over 100 prosent kar Oksygen (innløp) Over 90 % og maks. 120 % Oksygen (avløp) Over 80 % Karbondioksid Under15 milligram/liter Total organisk Under 10 milligram/liter materiale Aluminium (labilt) Under 5 mikrogram/liter Aluminium (gjeller) Ikke over 20 mikrogram/gram gjelle tørrvekt før utsett i sjø. Nitritt (ferskvann) Under 0,1 milligram / liter Nitritt (sjøvann) Under 0,5 milligram/liter Ammonium Under 2 milligram /liter 24 Vannkvalitet i landbaserte akvakulturanlegg Innløps- og avløpssystem i landbaserte akvakulturanlegg skal utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømning. Akvakulturanlegget skal ha et reservesystem som ved svikt kan sikre fiskens grunnleggende fysiologiske behov med hensyn til oksygen og metabolitter. Det skal foretas systematiske målinger av vannkvalitetsparametrene O 2, ph, salinitet og temperatur. Kravet om måling av salinitet Tabellen er i utgangspunktet veiledende. Avvik fra tabellen kan derfor i en del tilfeller være i samsvar med kravene i 21 dersom det kan dokumenteres relevante kompenserende tiltak. Når det gjelder parametrene ph, oksygenmetning, karbondioksid og organisk materiale er det vanskelig å se at gjentatte avvik skal kunne være forenlige med forskriftens krav. Tilstrekkelig vanngjennomstrømning skal sikres. Reservesystem ved svikt- sikre fiskens behov for oksygen og metabolitter. Systematiske målinger O 2, ph, temperatur. Se også kommentar til 22. Regelverksramme fiskevelferd Side 6 av 14
25 26 27 gjelder ikke når vannet utelukkende er fra en ferskvannskilde. Måling av ph gjelder ikke når vannet utelukkende er fra sjøen. Tetthet Fisketetthet skal være forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og fôringsteknologi. Tester og utsett i sjøvann Det skal ikke brukes tester som påfører fisk vesentlige påkjenninger. Fisk skal ikke eksponeres for vann med høyere salinitet enn 35 promille. Anadrom fisk skal være av en slik størrelse og i en slik kondisjon at den etter utsetting skal kunne overleve over tid i saltvann uten redusert velferd, og tilstrekkelig smoltifisering skal dokumenteres gjennom egnede tester. (..) Fôring Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov. Fisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring. Fisk skal ikke fôres når fôringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten fôring skal være så kort som mulig. Forsvarlig tetthet. Krav om skånsomme og egnede smoltifiseringstester. Fisken skal ha tilgang på nok fôr, normalt daglig fôring. Fôrsammensetning og utfôring skal være slik at helse og velferd fremmes, og tilpasset alder, utviklingstrinn og behov (alle skal ha tilgang til fôr, fisk skal ikke skades under fôring). Dersom det i gitte situasjoner (velferd, hygiene, kvalitet) ansees uheldig med fôring, skal denne stoppes. Perioden uten fôr skal være så kort som mulig. Regelverksramme fiskevelferd Side 7 av 14
28 29 30 Håndtering og stell Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger. Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskenes velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse. Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet. Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås. Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr.(..). Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd. Intern flytting Fisken skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og fisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes. Oksygennivået i transporttanker skal holdes på et forsvarlig nivå, karbondioksidnivået skal holdes lavt, og store endringer i vanntemperatur og ph skal unngås. Fisk som dør under intern flytting skal tas ut underveis og senest ved overføring til ny produksjonsenhet. Rengjøring av utstyret skal utføres slik at fisk som senere flyttes med samme utstyr ikke påføres skade eller unødig påkjenning. Predatorer, alger og maneter Ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter Fiskens miljø skal fremme god velferd og fisk gis beskyttelse mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd, om denne kan bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger. Krav om sortering og plassering etter størrelse der dette nødvendig for fiskevelferden (gjelder ikke der hensynet til fiskehelse sier noe annet). Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering skal være skånsom, i forsvarlig tempo, ikke påføre fisken skade/unødig påkjenning og skje mest mulig i vann av forsvarlig vannkvalitet. Ved pumping av fisk: Kort avstand, tilrettelagt slik at fisken ikke skades (pumpehøyde, trykk, fallhøyde). Ved atferdsendringer utover det normale ved håndtering, skal det straks iverksette tiltak for å sikre fiskevelferden. Før intern flytting av fisk i anlegget skal den kontrolleres og finnes skikket til det. Ved slik flytting skal det unngås store endringer i vanntemperatur og ph. I tillegg skal det i transporttanker være forsvarlig oksygennivå og lavt nivå av karbondioksid. Fisk som dør under intern flytting skal tas ut underveis, senest ved overføring til ny produksjonsenhet. Rengjøring av utstyr for å unngå at fisk som flyttes med samme utstyr ikke påføres skade/ unødig påkjenning. Predatorangrep og eventuell fare for algeskader skal forebygges. Regelverksramme fiskevelferd Side 8 av 14
31 32 33 34 skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold. Forbud mot inngrep og fjerning av kroppsdeler Det er forbudt å gjøre inngrep og fjerne kroppsdeler på levende fisk. Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for merking som ikke påfører akvakulturdyr atferdsmessige begrensninger, skade eller unødige påkjenninger, eller at veterinær eller fiskehelsebiolog gjør inngrep av fiskehelsemessige grunner. Kjemiske substanser og hormoner Fisk skal ikke gis noen former for kjemiske desinfeksjonsmidler, legemidler eller tilsetningsstoffer som kan påvirke fiskens fysiologiske funksjoner, herunder salt, eller behandles med hormoner, dersom dette kan ha negativ innvirkning på fiskevelferden. Bruk av substanser og hormoner nevnt i første punktum er tillatt dersom dette er nødvendig av fiskehelsemessige grunner. Legemidler skal ikke brukes som rutinemessig kompensasjon for mangelfullt driftsopplegg eller for å skjule tegn på dårlig velferd. Fremvisning Fisk som skal benyttes til offentlig framvisning eller demonstrasjoner, skal ikke utsettes for skade eller unødige påkjenninger. Avliving av fisk Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode. Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. 16. Det er ikke tillatt å avlive store mengder fisk i akvakulturanlegg. Mattilsynet kan gi tillatelse til Forbud mot å fjerne kroppsdeler på levende fisk. Men dette hindrer ikke merking som ikke påfører akvakulturdyr atferdsmessig begrensninger, skade eller unødige påkjenninger. Veterinær/fiskehelsebiolog kan gjøre inngrep av fiskehelsemessige grunner. Bruk av kjemiske substanser, salt og hormoner er kun tillatt dersom det ikke gir negativ innvirkning på fiskevelferden. Det er tillatt med bruk av substanser og hormoner dersom nødvendig av fiskehelsemessige grunner. Legemidler skal ikke brukes som rutinemessig kompensasjon for mangelfullt driftsopplegg/ skjule tegn på dårlig velferd. Ved fremvisning/demonstrasjoner: fisken skal ikke utsettes for skade/unødige påkjenninger. Krav om at fisk bedøves og avlives på forsvarlig måte. Fisk skal tas ut snarest mulig dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisken å leve videre i produksjonsenheten. Bedøving: slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode. Avliving: bløgging med påfølgende blodtap, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Sikre at de er døde før videre behandling. Det er ikke tillatt å avlive store mengder fisk i akvakulturanlegg uten Mattilsynets tillatelse. Regelverksramme fiskevelferd Side 9 av 14
50 51 slik avliving dersom dette er nødvendig ut fra tungtveiende fiskehelse- eller fiskevelferdshensyn. Helsekontroll med stamfisk og matfisk Stamfisk i akvakulturanlegg med mindre enn 50 stamfisk, skal ha minst 6 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 3 måneder mellom hver helsekontroll. Stamfisk i akvakulturanlegg med mer enn 50 stamfisk, skal ha minst 12 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 8 uker mellom hver helsekontroll. (..) Siste 9 måneder før stryking eller annen form for reproduksjon, skal all stamfisk som dør eller har unormal atferd, og som ikke klart er forårsaket av tekniske uhell eller andre ikke sykdomsrelaterte årsaker, obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Ved stryking av laks, regnbueørret, villfanget laks og villfisk for innlegging av rogn i levende genbank, skal: a) samtlige hunnfisk obduseres etter stryking, b) samtlige hannfisk obduseres etter at de er benyttet siste gang, og c) relevante undersøkelser gjennomføres. Regnbueørret kan strykes 2 sesonger, forutsatt at et representativt utvalg obduseres og relevante undersøkelser gjennomføres etter første sesongen. Laks som er klekket og fremfôret til stamfisk i levende genbank er unntatt fra bestemmelsen i sjette ledd. Villfanget anadrom fisk som strykes skal testes for bakteriell nyresyke. Villfisk som strykes for innlegging av rogn i levende genbank skal i tillegg testes for furunkulose og infeksiøs pankreasnekrosevirus. Minst 30 matfisk av laks eller regnbueørret i ferskvann skal undersøkes for Gyrodactylus salaris per år. Avl og reproduksjon (..) Naturlige eller kunstige befruktningsprosedyrer som forårsaker, eller Krav til antall helsekontroller stamfisk: Antall stamfisk Antall helsekontroll er Maksimalt intervall mellom < 50 6 3 mnd > 50 12 8 uker Siste 9 mnd før stryking er det krav om obduksjon og undersøkelser av all stamfisk som dør eller har unormal atferd (unntak: dødelighet pga teknisk uhell). Innlegg av villfiskrogn i levende genbank krever: - at hunnfisken obduseres etter stryking - at hannfisken obduseres etter brukt siste gang - at relevante undersøkelser gjennomføres -krav om test for bakteriell nyresyke (BKD), furunkulose og infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). (Kravene gjelder ikke laks som er klekket og fremfôret til stamfisk i levende genbank). Villfanget anadrom fisk som strykes skal testes for BKD. Krav om skånsomme befruktningsprosedyrer. Krav om færrest mulig antall håndteringsganger på den samme fisken i forbindelse med modningsjekk mm før Regelverksramme fiskevelferd Side 10 av 14
som med sannsynlighet vil forårsake, skade eller unødige påkjenninger skal ikke brukes. Antall ganger den samme fisken håndteres i forbindelse med undersøkelse i forkant av stryking og under stryking skal begrenses mest mulig for å unngå skade og unødige påkjenninger. Dersom levende fisk skal strykes eller undersøkes i forkant av stryking, skal bedøvelse eller beroligende midler brukes i den utstrekning det er nødvendig for den arten det gjelder. I de tilfeller komprimert luft brukes for å lette strykingen skal fisken være bedøvd. Dersom gonadene skal fjernes fra fisk, skal fisken avlives før disse fjernes. 57 Journalføring Driftsjournalen skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) mottak, levering og beholdning av fisk og rogn: antall mottatt, opprinnelse, antall levert, mottaker og beholdning, (..) c) kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode, d) legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode, e) fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer, f) relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak, og g) behandling og levering av død fisk: behandlingsmåte, mengde, leveringstidspunkt og mottaker. og under stryking. Krav om at bedøvelse/beroligende benyttes der det er nødvendig ved stryking levende fisk og undersøkelser før stryking. Krav om at fisken avlives før eventuell fjerning av gonader. Krav til driftsjournalens innhold: - mottak, levering beholdning fisk/rogn - kjemikalieforbruk - legemiddelforbruk - fiskens helse- og velferdsstatus - parameter vannkvalitet og vannkvalitetstiltak - behandling og levering død fisk. + daglig føringer av: antall fisk, vekt, tilvekst, tetthet, dødelighet samt fôrforbruk (kg) og fôrtype. 58 59 Det skal daglig journalføres opplysninger om antall fisk, vekt, tilvekst, tetthet, dødelighet samt fôrforbruk i kilo og fôrtype på produksjonsenhetsnivå. Rapportering og melding (..)Fra akvakulturanlegg med kultiveringsfisk skal det meldes fra til det lokale Mattilsynet når akvakulturanlegget tas i bruk, hvilken art som settes ut og når akvakulturanlegget er tømt for fisk. Vanninntak, vannkilde og avløp Vanninntak til settefisk og kultiveringsfisk skal Det skal meldes fra til Mattilsynet når anlegget tas i bruk, hvilken art som settes ut og når anlegget er tømt for fisk. Vanninntak skal sikres mot inntak av villfisk. Krav om at inntaksvann fra ferskvann Regelverksramme fiskevelferd Side 11 av 14
61 62 være sikret mot inntak av villfisk. Vanninntak fra ferskvann til settefisk og kultiveringsfisk skal behandles og kontrolleres i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet dersom det er oppgang av anadrom fisk i vannkilden, annen akvakulturrelatert virksomhet i vannkilden, eller avløp fra slik virksomhet til vannkilden. Avløp fra settefisk skal gå direkte til sjø. Mattilsynet kan tillate avløp til ferskvann og sette nødvendige vilkår for slik tillatelse. For akvakulturanlegg som ble etablert før 1. januar 2001 kan det gis dispensasjon fra andre ledd. Dersom stamfisk eller villfanget fisk tas inn i akvakulturanlegg for(..) kultiveringsfisk, skal fisk som tas inn holdes i avdeling smittemessig atskilt fra settefisk eller kultiveringsfisk. Avdeling som skal benyttes til stamfisk eller villfanget fisk, skal rengjøres og desinfiseres før fisken tas inn og før den igjen tas i bruk til settefisk eller kultiveringsfisk. Helsekontroll med settefisk og kultiveringsfisk Settefisk, og kultiveringsfisk av anadrom fisk som skal settes ut i flere vassdrag, skal ha minst 12 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 8 uker mellom hver helsekontroll. Kultiveringsfisk av ferskvannsfisk som skal settes ut i flere vassdrag, og kultiveringsfisk som overvintres og skal settes ut i ett vassdrag, skal ha minst 4 rutinemessige helsekontroller per år. Kultiveringsfisk som ikke overvintres og skal settes ut i ett vassdrag, skal ha minst 2 rutinemessige helsekontroller før utsett. Ved hver helsekontroll av settefisk, og kultiveringsfisk av anadrom fisk som skal settes ut i flere vassdrag, skal et representativt utvalg av minst 30 nylig døde fisk eller svimere obduseres, og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Dersom det ikke finnes 30 døde fisk eller svimere skal all dødfisk og alle svimere obduseres. Siste helsekontroll før levende settefisk og kultiveringsfisk tas ut av akvakulturanlegget skal behandles/desinfiseres dersom oppgang anadrom fisk i kilden eller akvakulturrelatert virksomhet med avløp/virksomhet i vannkilden. Krav om at sjøvann behandles/kontrolleres jfr. forskrift ( 60). Avløp skal gå direkte til sjø. Mattilsynet kan tillate avløp til ferskvann etter søknad. Krav om egen smittemessig atskilt avdeling for stamfisk/villfanget fisk om denne tas inn i akvakulturanlegg med kultiveringsfisk. Krav til antall helsekontroller kultiveringsfisk: Drift på anlegg Anadrom fiskutsett flere vassdrag Ferskvannsfiskutsett flere vassdrag Kultiveringsfisk som overvintres- utsett ett vassdrag Kultiveringsfisk uten overvintringutsett ett vassdrag Minimum årlig antall helsekontr. Maks. intervall mellom 12 8 uker 4 2 4 Anadrom fisk utsett flere vassdrag: krav om at et representativt utvalg av minst 30 nylig døde fisk/ svimere obduseres ved hver helsekontroll. Event. alle dødfisk/svimere dersom det ikke finnes 30 stk. Siste helsekontroll før kultiveringsfisk tas ut av Regelverksramme fiskevelferd Side 12 av 14
gjennomføres tidligst 3 uker før levering. I akvakulturanlegg med laks eller regnbueørret skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris per år. Når settefisk og kultiveringsfisk av laks eller regnbueørret skal settes ut i akvakulturanlegg hvor saliniteten på 0,5 meters dyp er under 25 promille på utsettingstidspunktet, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris i løpet av de tre siste månedene før utsett. anlegget gjennomføres tidligst 3 uker før levering. Krav til årlig undersøkelse av 30 fisk for Gyrodactylus salaris dersom laks. Screeningen utføres i løpet av de tre siste månedene før utsett. Referanser og bakgrunnsmateriell 1. Dyrevernloven, lov av 1974 om vern av dyr. Regelverksramme fiskevelferd Side 13 av 14
2. Dyrevelferdsmeldingen, St.meld. nr. 12 (2002 2003) om dyrehold og dyrevelferd. 3. Dyrevelferdsloven, lov om dyrevelferd (www.lovdata.no) 4. Akvakulturdriftsforskriften. 5. Veileder til akvakulturdriftsforskriften. Regelverksramme fiskevelferd Side 14 av 14