KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN?

KAN VI SNAKKE OM OMSORG I FRAMTIDS-SKOLEN? UTDANNINGSKONFERANSEN 16. OKTOBER 2014 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

det store bildet ORD FOR DAGEN «Enhver som nekter å påta seg et delansvar for verden, burde ikke ha barn og må ikke få anledning til å utdanne dem.» Hannah Arendt, Vita Activa, 1961

TO VIKTIGE BØKER Per Bjørn Foros & Arne Johan Vetlesen: ANGSTEN FOR OPPDRAGELSE UNIVERSITETSFORLAGET, 2012 Edvard Befring: DEN FORLØSENDE PEDAGOGIKKEN Læringsvilkår som gjør gode skoler gode GYLDENDAL AKADEMISK, 2014

MITT MÅL JEG HAR TO MÅL MED DENNE FORELESNINGEN FOR DENNE UNIKE FORSAMLING AV PEDAGOGER. FOR DET FØRSTE ØNSKER JEG Å BEKREFTE DINE BESTE HOLDNINGER OG HANDLINGER FOR DET ANDRE ØNSKER JEG Å FORTELLE DEG NOE DU IKKE HAR HØRT FØR

ET HELSE-PERSPEKTIV PÅ OMSORG I SKOLEN Vi kan jo starte med et helseperspektiv. Og et nytt begrep: allostase, nærmere bestemt allostatisk overbelastning. Dette handler om ny, helhetlig forståelse for hvordan kroppen, sentrum for den fysiske og psykiske helsen, kommer i ubalanse dersom de forhold som tærer overstiger de forhold som nærer, for å bruke terminologien til professor dr. med. Linn Getz ved NTNU. (Se Getz & Vogt, Oppvekstrapporten 2013, BLD).

MER OM ALLOSTASE De slår fast at den menneskelige biologi er mettet med erfaring, pluss og minus, nærende og tærende. Det sitter med andre ord i kroppen. På plussiden er omsorg en av de sterkeste psykiske faktorene som holder kroppen frisk tett fulgt av betydningsfulle, positive relasjoner og opplevd mening i daglige aktiviteter og i livet generelt.

DET FORMBARE BARNET Menneskebarnet er et svært åpent system, derfor snakker vi om det formbare barnet, «the malleable child»; det vil si at det åpne biologiske systemet er i konstant interaksjon med omgivelsene og blir spesielt utfordret og formet av svært negative stressorer.

TIL KJERNEN Våre teoretikere her, med Bruce S. McEven i hovedrollen, refererer til evolusjon som har styrket vår overlevelse ved å opprettholde «stabilitet ved hjelp av forandringer» - dette blir selve kjernen i allostase-begrepet. Referanse: B.S. McEven (2010): Central role of the brain in stress and adaptation: Links to socioeconomic status, health, and disease. Ann. N.Y. Acad. Sci ISSN 0077-8923

TIL SYVENDE OG SIST DREIER DET SEG OM AT KORTVARIG, FYSIOLOGISK BEREDSKAP I DISSE SYSTEMENE ER SKADELIGE PÅ LANG SIKT DERSOM STRESS-AKTIVERINGENE KOMMER TETT ELLER RETT OG SLETT ER VEDVARENDE. DET ER MYE SOM TYDER PÅ AT DE OVER TID BLIR PROGRAMMERT TIL ET SKADELIG NIVÅ SELV OM DE YTRE OMSTENDIGHETENE ENDRES TIL DET

SALUTOGENESE Studier av friskhetsfaktorer har fått et stort oppsving i den senere tid, og fagfeltet kalles salutogenese, og nettopp ved NTNU har vi fått et nytt professorat på dette temaet. Riktignok måtte vi hente professoren fra Finland, men han snakker svensk, og en fremragende pedagog er han også. Jeg har kjent ham i mange år. Hans navn er Bengt Lindstrøm. Følg med!

TOKSISK STRESS På den negative siden, tæringsfaktorene, også kalt toksisk stress, er det mange nok, men opplevd trussel, isolasjon, forlatthet, krenkelser, skyld, skam og avmakt, er blant de dominerende. Toksisk stress handler blant annet om at «hjernens apotek» utløser en rekke medikamenter via det medfødte stresssystemet under vedvarende påkjenninger.

NEVROTOKSISK Disse kan i det lange løp føre til redusert kraft i immunsystemet og, og ved overdosering medføre direkte forgiftninger; derav ordet toksisk. Spesielt i sentrum for dagens nevrotoksiske forskning er hippocampus, en hjernestruktur som er viktig for hukommelsen. Og Nobelprisen! På denne bakgrunn vil omsorgsarbeidet i skolen bli både mer interessant og givende ved systematisk fokus på både de tærende og de nærende faktorene.

FINNE BALANSEN Allostatisk balanse burde for lengst vært topp prioritert siden det handler om hjernens effektivitet og velvære

KARTLEGGING OMSORG? Dersom lærerne fikk penger fra regjeringen til etterutdanning i omsorg, kunne de utfordre nettopp Getz og Lindstrøm til å lage et kartleggingsinstrument for salutogen tilpasning og allostatisk balanse med dialogpreget veiledning av lærerne for praktiske omsorgstiltak som styrket plussiden og reduserte minussiden og dermed gjenopprettet balansen.

BETYDNINGEN AV SELV-MEDFØLELSE SELVMEDFØLELSE HANDLER OM Å HA EN VENNLIG HOLDNING TIL SEG SELV SÆRLIG I MOTGANG OG ETTER NEDERLAG. DET VIL SI AT DU IKKE DØMMER OG STRAFFER DEG SELV I NØDENS STUND GOD GRAD AV SELVMEDFØLELSE ER EN BUFFER MOT DEPRESJON, ANGST, STRESS DEN ER HELSEFREMMENDE!

DAGENS SPØRSMÅL I HVOR STOR GRAD TROR DU SKOLEN HAR OMSORG NOK TIL Å STYRKE SELV-MEDFØLELSEN HOS ELEVER PÅ SYNKEKURS?

NORGE RUNDT Da vi hadde skrevet boken Krisepedagogikk, (Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz, 2006), inviterte Universitetsforlaget til lansering i de store norske byene. Siden vi for en gangs skyld hadde salen full av skoleledere og lærere fra de fleste fylkene i Norge, konsentrerte vi oss om å stille dem ett spørsmål fra Tromsø til Kristiansand.

HER ER SPØRSMÅLET: «Har du som skoleleder, eller noen på din skole, sendt et brev hjem om at dere gjerne vil ha en dialog når barna ikke har det så bra. Der hjemme. Fordi skolen har en dobbeltoppgave for bedre omsorg. For det første skal barna ha det bra i sitt psykososiale miljø, beskrevet i opplæringslovens 9a, blant annet, og for det andre vil læreren bli bedre til å tilrettelegge undervisningen, og tempo i progresjonen, dersom han eller hun får innsikt

SVARET Vi gjorde et skikkelig nummer av utfordringen vår, og for å komme raskt til sluttresultatet, så var svarene fra lærerne helt entydige. Vi fikk intet kjent eksempel på et slikt brev. Norge på langs. Etter første bom-tur, spurte vi på de neste stedene om de hadde hørt om et slikt brev. Svaret var: «Nei». HVA SKJEDDE I LYNGDAL?

BARNEKONVENSJONEN ART. 39 «psychological recovery» Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. Hva sa toppmøtet om barn i FN mai 2002?

HARDE VILKÅR FOLKEHELSEINTITUTTET ANSLÅR AT SÅ MANGE 260 000 BARN (23%) HAR FORELDRE MED EN PSYKISK LIDELSE SOM GÅR UTOVER DAGLIG OMSORG OM LAG 115 000 BARN LEVER MED FORELDRE SOM HAR EN ALVORLIG DIAGNOSE 1 AV 10! OVER 90 000 BARN LEVER MED EN FORELDER SOM HAR RUSPROBLEMER (14%)

SAMMENHENG I LIVET ANTONOVSKY Når der verste har hendt helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

JAMES PENNEBAKER Betro seg til noen samtale terapi Bekjennelser skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. James Pennebaker (1997): Opening-up The Healing Power of Expression Emotions

LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression Causes, Consequences and Control», Guildford 1990

BARNE-HJERNE-VERNET

EDVARD BEFRING: OPPVEKST HANDLAR OM VILKÅR FOR VEKST OG VERN, OM LÆRING, OMSORG OG SOSIALISERING ALT DET SOM KAN BIDRA TIL AT BARN FINNER VEGEN INN I VAKSENLIVET. HER ER DET SNAKK OM SJØLFORNYANDE PROSESSAR I SAMUNNET SOM FØRER NYE GENERASJONER INN I KULTUR OG ARBEIDSLIV.» (2004,s 12).

FORMBARE BARNEHJERNEN Her kan de skilte med nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) som med all tydelighet har vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

EDVARD BEFRINGS TESTAMENTE Legge til rette verdige vilkår Skape vilkår for individuell variasjon Styrke vilkåra for framtidsorientering Støtte barn- og ungdomsfamilien Utvikle støttande nettverk Styrke generasjonsfellesskapet Utvikle fellesforstått ansvar for oppvekst

DET FORMBARE BARNET Filosofen Seneca brukar uttrykket formatio morum (i brev 117, 20) om ein slik sedeleg danningsprosess. Formatio gjeld ikkje berre frie menneske og trælar, husdyr må òg førast ut av villskapen, om dei skal kunna vera til nytte, diktaren Vergil skriv såleis om å danna stutar til arbeid i åkeren, formare boves ad usum agrestem.»

LATIN FORTSATT Andre grunnleggende begrep for å lage sammenheng i oppveksten er verbet instituere, sammensatt av in og statuere, det vil si å påføre noe som varer, en mer direkte oversettelse er faktisk «å få noe opp å stå» (Slaattelid 2013). Exempla majorum velkjent parallell hos oss: eksemplets makt, direkte arvet fra det antikke mennesket og nedfelt i barnepsykologien som modell-effekten. Imitasjon er oppvekstens motor.

LATIN FORTSATT Andre grunnleggende begrep for å lage sammenheng i oppveksten er verbet instituere, sammensatt av in og statuere, det vil si å påføre noe som varer, en mer direkte oversettelse er faktisk «å få noe opp å stå» (Slaattelid 2013). Exempla majorum velkjent parallell hos oss: eksemplets makt, direkte arvet fra det antikke mennesket og nedfelt i barnepsykologien som modell-effekten. Imitasjon er oppvekstens motor.

QUINTILLIAN Marcus Fabius Quintillianus usikkert fødselsår men må være mellom 35 og 40 e.kr. Det holder for oss at det er ca. 2000 år siden. Han er, på grunn av sin innflytelse gjennom hundreårene, blitt kalt Europas Lærer. Han ble født i nord-øst Spania, og lærte som barn å lese og skrive latin og gresk. Hans oppvekstmanifest er oversatt til norsk (Slaattelid 2004, Det norske samlaget».)

QUINTILLIAN FORTSATT Her skal jeg nøye meg med et par sitater: «Så skal då ein far, når han har fått ein son, straks setje så høge voner til han som råd. Slik blir han frå byrjinga meir omhugsam med oppsedinga.» I fortsettelsen lanserer han det aktive og oppfinnsomme forskerbarnet, med evne til rask læring for å finne ut av hvordan ting er. I tråd med dagens hjerneforskere slår han fast at dette er innebygget i menneskenaturen.

IKKE STRENG MOT BARN Quintillian er sterkt i mot enhver form for fysisk straff og «overfor dei veike og utsette, bør ingen ha for store fridomar.»

PEDAGOGENE Ignatius Loyola 1491-1556 Det Loyola er berømt for i ettertid er at han la hovedvekten på at barna måtte bli behandlet med omsorg, både fysisk og psykisk; rekreasjon og fritid var like viktig som mat, og de måtte aldri ha mer enn fem timer skolegang om dagen. Han innførte dramatisering og visualisering i oppvekstpedagogikken. Fysisk vold mot barna var bannlyst.

ERASMUS FRA ROTTERDAM Erasmus fra Rotterdam 1467-1536 Han påpekar og at alle vanskar bør ignorerast og utsettast, da disse vil finne si løysing når eleven er engasjert og parat for desse oppgåvene.» (Befring, 2004. ) Barn skulle behandles som barn fordi de var barn, god omsorg og lek fikk en sterk plass i hans humanistiske oppvekstfilosofi.

COMENIUS Johann Amos Comenius 1592-1670 Comenius var også en sterk talsperson for lekens rolle, det vil si at han laget ikke noe skille mellom lek og læring. For å beskrive sammenhengen i barndom, hadde han et konsenstrisk prinsipp for sitt syn på oppvekst: Den omsorgsfulle oppdragelsen bredte seg som ringer i vannet og ble stadig utvidet med alder og ny læring.

COMENIUS OG FYSISK STRAFF Han var ekstremt i mot fysisk avstraffelse. Han er berømt for sin metafor: «Ein musikar slår ikkje laus på sitt ustemde instrument, og han ville aldri finne på å kaste det i veggen. Derimot dreier han på skruane inntil klangen og harmonien er gjenoppretta.» (Befring, 2004).

JOHN LOCKE 1632-1704 «Til dei som meiner at ein lukkeleg tilstand er i gåve frå naturen og ikkje eit resultat av oppsedinga, hadde Locke dette å seia: «Ni av ti er det dei er, gode eller dårlege, dugelege eller udugelege, i kraft av oppsedinga dei har fått. Det er oppsedinga som er ansvarleg for den store forskjellen mellom folk, og det tilseier at dei som har ansvar for barn, må gjere alt det som er mogeleg for å verkeleggjere eit høgverdig mål.» hentet fra bok av E. Befring

OMTANKE Menneskelig omsorg og omtanke er blitt et spesielt «hett» forskningsområde i den senere tid. Da handler forskningen om forsøk på å forstå kildene til praktisert empati og omtanke, den sistnevnte også kalt mentalisering. Om disse temaene er det skrevet og forsket meget det siste ti-året, men den siste runden som jeg vil ta her under temaet omsorg i skolen, går gjennom hjernen.

KOGNITIV NEVROVITENSKAP Det vil si den omfattende oppmerksomhet empati og omtanke har fått innen det som har fått betegnelsen kognitiv nevrovitenskap. En av pionérene på dette forskningsfeltet heter Tania Singer, tysk psykolog med hjerneforskning som spesialområde, og første kvinnelige direktør ved et eget Max Planck Institutt i Leipzig. Det har sikkert ikke vært noen ulempe at hun er datter av en av Tysklands mest kjente hjerneforskere.

TANIA SINGER Ved å gå til selve kilden, hjernesentrene, studerer hun nå omsorgens opprinnelse og videre utvikling. Og man vet i dag at omsorg og kjærlighet aktiverer positive kjemikalier fra det som jeg har valgt å kalle hjernens apotek: dopamin, serotonin og oxitocyn for å nevne tre du kan slå opp. Det grunnleggende empatiske nettverket danner plattformen for nye påbygginger, og da heter etasjen over,

OMTANKE-EKSPERTENE! Mest oppsikt har hun fått for sin forskning ved å kartlegge på hjernenivå hva som skjer dersom man trener opp evnen til omsorgsfull omtanke mentalisering. Da begynner vi å nærme oss pensum for et etterutdanningskurs i omsorg for lærere. Jeg tror det vil melde seg mange interesserte. Blant annet har man studert, og fotografert, inne i hjernen, de omfattende ekstraressursene som ble utviklet i hjerne hos «omtanke-eksperter», nemlig

TANIA SINGERS HJERNE Tania Singer konkluderer med at hjernen er spesielt lærevillig på det sosiale feltet, empati og omsorg, fordi evolusjonen krevde at den, hjernen, først og fremst prioriterte sine sosiale muligheter. Det vil si at den ble i stand til å leve i omfattende gruppefelleskap med mangfoldige sosiale relasjoner, og krav til smidighet og tilpasning.

REFERANSER Tania Singer: «The past, present and future of social neuroscience: A European perspective. NeuroImage, 2012, 61, 437-449 Tania Singer: The neuronal basis and ontogeny of empathy and mind reading: Review of literature and implications for future research. ScienceDirect, 2006, 30, 855-863. Aaron Antonovsky: Helsens Mysterium, Gyldendal, 2012 Bengt Lindstrøm: Hitchhikers Guide to Salutogenese, NTNU, 2010 Linn Getz & Henrik Vogt: Hva betyr frykt og konflikt for barns biologiske utvikling? Om stressresponser, epigenetikk og den formbare barnehjernen. Oppvekstrapporten 2013, BUFDIR. Bruce D. Perry: Examining Child Maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens. Journal of Loss and Traume, 2009, 14: 240-255.

MOTTO FOR OMSORG I FRAMTIDENS SKOLE: «DET INFORMERTE HJERTE»