Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA
Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald? Om MAFAL-prosjektet Globale og nasjonale utfordringar - utgangspunkt for prosjektet Auka politisk fokus - meir trykk på læringsaspektet? Presentasjon av resultat frå MAFAL-prosjektet Ulike utfordringar for barnehagefeltet - resultata i lys av utdanningspolitisk fokus
Korleis påverkar politisk fokus innhaldet i norske barnehagar? Kva innhald legg pedagogiske leiarar og assistentar vekt på i det daglege arbeidet med borna i barnehagen? Har erfaring frå barnehage konsekvensar for kva område dei to gruppene legg vekt på? Er det likskap eller ulikskap mellom svara frå dei to yrkesgruppene? Kan politisk satsing styrkje førskulelærarrolla og statusen for barnehagefeltet? 4
Blir innhaldet i barnehagen meir og meir likt innhaldet i skulen?
Kva meiner vi med innhald? Omsorg Oppseding Leik Læring Sosial kompetanse Språkleg kompetanse Barnehagen som kulturarena (kap 2 i Rpl) 6
Barnehagens verdigrunnlag Barns medverknad Inkluderande fellesskap (kap 1 i Rpl)
Innhald- fagområda (kap 3) Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring (kap 4 i Rpl) 8
Mafal-prosjektet Meistring av førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt med lekmannspreg Spørjeundersøking til 1000 norske barnehagar med same spørsmåla til pedagogiske leiarar og assistentar våren 2009 Svar frå 60 % av barnehagane - 1129 pedagogiske leiarar - 1357 assistentar - eit samarbeidsprosjekt mellom HVO og HiOA (Senter for profesjonsstudier, SPS) Finansiert av Noregs Forskingsråd Prosjektleiar professor Peder Haug (HVO)
Globale og nasjonale utfordringar - utgangspunkt for prosjektet Auka globalisering - utdanning som konkurransefremjande faktor mellom land (PISA, TIMSS & CO) Nasjonale utfordringar - kvar tredje elev i vidaregåande skule sluttar før avslutta eksamen - auka krav til utdanning - tidleg innsats og kvalitet i barnehagen gjev gode resultat i skulen når det gjeld lesing og skriving (Aukrust, 2009) Auka politisk fokus 10
«Barn som får optimale muligheter for å utvikle sin fonologiske bevissthet (bevissthet om det språklige lydsystemet) og sitt talespråk (forståelse av språklig mening) før skolestart er best rustet til å utvikle seg til å bli dyktige tekstbrukere» (Grøver Aukrust, 2006, s 4). «Kvaliteten av de språklige erfaringer barn får i førskolealder peker fram mot og bidrar til tekstforståelse på høyere klassetrinn «(Grøver Aukrust, 2006, s 45).
Auka politisk fokus Barnehageløftet Alle barn frå eitt til seks år har rett til barnehageplass Rammeplanen er revidert (temahefte) Ansvaret for barnehagefeltet er flytta frå Barne- og likestillingsdepartementet til Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen Strategiplan for kompetanseheving av tilsette Evaluering av Rammeplanen for barnehagen Fleire utval og komitear (Barnehagelovutvalet, Brennautvalet m. fl) 12
Konsekvensar av politisk satsing på barnehagefeltet - utbygging av barnehagar i stort tempo - yngre barn - pedagogiske leiarar på dispensasjon - samansett og stor assistentgruppe (yngre, utan erfaring, tospråklege, m.fl) - auka kompetanseheving for dei tilsette (ABF, PUB, Kompass, Styrarutd, Mentorutd m.m.) - auka merksemd i media - auka forskingsinnsats på barnehagefeltet
Teoretiske perspektiv Læreplanperspektiv Hopmann - Aarauers læreplanmodell * det politiske nivået * det administrative nivået * det praktiske nivået Goodlad s ulike læreplannivå * den ideologiske læreplanen * den formelle læreplanen * den oppfatta læreplanen * den operasjonaliserte læreplanen * den erfarte læreplanen 14
Vektlegging av innhald - aktivitet Care Play Social comp Linguistic comp Incl commonsh Learning Upbringing P (over 3) A (over 3) P ( under 3) A (under 3) Documentation Cultural arenas Ethics, rel, phil 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 15
Omsorg, leik, læring 100 90 80 70 60 50 40 ped leiarar assistentar 30 20 10 0 Omsorg Leik Læring
1. Omsorg 2. Leik Vektlegging av innhald i barnehagen 3. Sosial kompetanse 4. Språkleg kompetanse 5. Inkluderande fellesskap 6. Læring 7. Oppseding 8. Kropp, rørsle, helse 9. Kommunikasjon, språk og tekst
Innhald forts 10. Barnehagens verdigrunnlag 11. Barns medverknad 12. Natur, miljø og teknikk 13. Nærmiljø og samfunn 14. Antall, rom og form 15. Kunst, kultur og kreativitet 16. Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring 17. Barnehagen som kulturarena 18. Etikk, religion og filosofi
Kort oppsummert - innhald generelt Omsorg, leik og sosial kompetanse ser ut til å vere mest vektlagde i barnehagen av begge yrkesgruppene Språkleg kompetanse, læring, kommunikasjon, språk og tekst (skolske område)er mindre vektlagde Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring; barnehagen som kulturarena; og religion, filosofi og etikk er minst vektlagde 19
Har erfaring frå arbeid i barnehage noko å seie for vektlegginga av innhaldet? Omsorg Leik Sosial kompetanse Læring Kommunikasjon, språk og tekst Språkleg kompetanse 20
Omsorg - basert på erfaring 18 or more 11-17 years ped leaders assistants 5-10 years 0-4 years 0 20 40 60 80 100 21
Leik basert på erfaring 18 or more 11-17 years Pedagogical leaders Assistants 5-10 years 0-4 years 0 20 40 60 80 100 22
Sosial kompetanse - basert på erfaring 18 or more 11-17 years Ped leaders Assistants 5-10 years 0-4 years 0 20 40 60 80 100 23
Læring - basert på erfaring frå barnehagen 18 years or more 11-17 years 5-10 years Pedagogical leaders Assistants 0-4 years 0 10 20 30 40 50 60 70 80 24
Kommunikasjon, språk og tekst basert på erfaring 18 years or more 11-17 years 5-10 years Pedagogical leaders Assistants 0-4 years 0 10 20 30 40 50 60 70 25
Språkleg kompetanse basert på erfaring frå barnehage 18 years or more 11-17 years 5-10 years Pedagogical leaders Assistants 0-4 years 0 10 20 30 40 50 60 70 80 26
Kort oppsummert innhald basert på erfaring Omsorg, leik og sosial kompetanse vert vektlagt like mykje uansett erfaring frå barnehage (unntaket er sosial kompetanse og assistentar med mindre enn 4 års erfaring) Læring, språkleg kompetanse og kommunikasjon, språk og tekst vert sterkare vektlagt di lengre erfaring frå barnehage- og mest etter 18 års erfaring Kva er det som gjer at dei meir skulerelaterte områda vert meir vektlagt di lenger erfaring?
Utfordringar- auka politisk fokus på språkleg kompetanse Stortinget har vedtatt at alle treåringar skal få tilbod om språkkartlegging i barnehagen (minoritetsspråklege, majoritetsspråklege, barn med nedsett funksjonsevne) Eit offentleg utval er nedsett for å gjennomgå bruken av verkty og kome med tilrådingar om korleis kvaliteten i arbeidet skal sikrast (KD, 2011)
Utfordringar Kven skal gjennomføre språkkartlegging av treåringane i barnehagen? Kven skal tolke resultat og gjennomføre tiltak når: - 2/3 av dei tilsette er utan pedagogisk utdanning - mange pedagogiske leiarar er tilsette på dispensasjon - Mafal - resultat viser at pedagogiske leiarar og assistentar med lite erfaring frå arbeid i barnehagen (0-4år) ikkje ser ut til å vektlegge sentrale fagområde som læring, språkleg kompetanse og kommunikasjon, språk og tekst? 29
Kva språklege erfaringar førebur barn for å lese og lære av komplekse tekster? Bli eksponert for eit rikt vokabular i kontekster med mykje fortolkningstøtte. Inviterte til å delta i kognitivt utvida samtale om tema som interesserer barnet - inkludert samtalar om bøker og andre tekster (Grøver-Aukrust, 2006). Fleirfagleg handlingsberedskap ( Gjems og Løkken, 2011).
Korleis møter barnehagen, barnehageeigarane og politikarane desse utfordringane? Korleis førebur førskulelærarutdanningane studentane på desse utfordringane?
Kva seier resultata om innhaldog utdanningspolitisk fokus? at innhaldet i barnehagen ikkje nødvendigvis vert meir og meir «skolsk»? at dei tilsette meistrar utfordringar frå eit stadig meir kunnskapskrevjande samfunn, på barnehagens vilkår og ikkje skulen sine vilkår? at barnehagetradisjonen med vekt på omsorg og (fri) leik dominerer? at dei tilsette arbeider ut frå eit heilskapleg syn på barns utvikling og læring? at læringsfokus er meir på politisk nivå (plannivå) enn i det daglege arbeidet med borna? at implementering av reformer tek tid? andre forklaringar? 32
Kan den politiske satsinga styrkje førskulelærarprofesjonen på sikt og føre til betre kvalitet i innhaldet i barnehagen?
Thank you for listening! 34
Litteratur Gjems, L. og Løkken, G.(2011): Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo. Cappelen Damm Akademisk. Grøver Aukrust, V. (2006): Tidlig språkutvikling og livslang læring en kunnskapsoversikt. Kunnskapsdepartemenet. Regjeringen.no KD (2006): Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. KD (2011): kunnskapsdepartementet.no St.meld nr. 41. (2008-2009): Kvalitet i barnehagen.