GeoNordland 2019 Bodø, 20-21. mars 2019 Matrikulering av jordsameier v/jordskiftedommer Lars Norum,
Hva er et jordsameie? Kjært barn har mange navn: Realsameie / jordsameie / grunnsameie / brukssameie Grunn (eller rettigheter) som ligger i fellesskap mellom bruk Bruk = eiendommer med bruksnummer Sameieandelen er en integrert del av den eiendommen som har andel, den følger eiendommen 2
Jordskifterettens hjemmel til å matrikulere jordsameier Lov av 21.06.2013 nr. 100 Jordskiftelova 4-1. Rettsutgreiing Jordskifteretten kan fastsetje innhaldet i rettar og eigedomstilhøve som eiga sak c) ved registrering av uregistrert jordsameige 3
Matrikkelloven 5. Matrikkeleiningar Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar: d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane, og... 4
Matrikkelloven 6. Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, 5
Matrikkelloven 10. Felles vilkår for matrikulering (2)Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. (4)Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. (5)Ny matrikkeleining kan også førast inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. 6
Matrikkelloven 14. Registrering av jordsameige Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om registrering av jordsameige. 7
Matrikkelforskriften 32. Registrering av uregistrert jordsameie (1) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det også foreligge erklæring om a) hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og størrelsen på andelene b) om noen har motsatt seg at jordsameiet registreres. (2) Det skal være sannsynliggjort at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova. 8
Merknader til matrikkelforskriften Til 32 Registrering av uregistrert jordsameie ------------ Jordsameie kan registreres i matrikkelen uten at det er fullstendig avklart hvem som har de ulike andelene, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) merknader til matrikkellova 14. Det avgjørende vil være å sannsynliggjøre om det er et jordsameie eller ei. ------------ For registrering i grunnboken må det være rettslig avklart hvem som er andelshavere, samt eierbrøken mellom disse. 9
Føringsinstruksen 4.2.17 Register uregistrert jordsameie -------- Eiere og andeler Registrer eventuelle avklaring på eiere og andeler. Avklar på begge statuser skal bare benyttes når det foreligger rettskraftig avgjørelse på eier- og andelsforhold. 10
Lovgrunnlaget for andelsfordeling i jordsameier Sameigelova 2, 2. ledd: Der partane ligg til serskilt registrerte grunneigedomar og anna høvetal ikkje er kjent, vert dei rekna etter den skatteskylda kvart av bruka hadde då sameigehøvet mellom dei kom opp. Er den ukjend, skal den skylda som galdt fram til lov 17. desember 1836, leggjast til grunn.
Hvilke eiendommer har andel? Hvordan og når har eiendommen oppstått, og hvilken type eiendom er det snakk om? Dokumentene, og det som kan utledes av dem Bruk og oppfatninger
Den gamle skylda 1838-matrikkelen på nett: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?arch ives%5b%5d=2044&start_year=&end_year =&text 1891-matrikkelen på nett (for Salten): https://www.domstol.no/no/jordskifte-enkeltdomstol/salten-jordskifterett/sporsmal-ogsvar/matrikkelen-anno-1891/ 13
Eksempel på sak, Vik i Saltdal 14
Vik i Saltdal Andelene i sameiet ble fastsatt av jordskifteretten i dom fra 1986: 15
Vik i Saltdal Yttergrensene for sameiet gås opp så langt partene ønsker det og så langt jordskifteretten mener det bør gjøres Det står ca. 50 uregistrerte hytter i sameiet Jordskifteretten foretar fradelingen av hyttene, Saltdal kommune gir delingsløyve En del av hyttene legges ut under de bruksnumrene som har andel og fradeles disse (delvis oppløsning av sameiet) Resten av tomtene må fradeles sameiet Overskjøting og eventuell innløsning overlates til partene 16