Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner D A G 4 Fredrikstad, 5.desember 2018 Anne-Grethe Myklebust, spesialrådgiver RVTS Øst anne-grethe.myklebust@rvtsost.no Dag 4 side 1

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: Flyktningehelse og tvungen migrasjon Vold, seksuelle overgrep, traumer Selvmordsforebygging Veteraner, Innsatspersonell Radikalisering Dag 4 side 2

Formålet med dagen Målgruppe: Jordmødre, helsesøstre og fastleger og andre som i sitt arbeid møter småbarnsforeldre og gravide Mål: Forebygge at det ufødte barn påføres varige skader som følge av vold, og at barn vokser opp med vold Læringsmål: Få grunnleggende kunnskap om hva vold er og konsekvenser av vold Kunne differensiere ulike alvorlighetsgrader av vold, og vurdere hva som må bringes videre Hva håndteres her og nå av deg Få handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere kjennskap til vold Dag 4 side 3

Disposisjon for dagen 08:30 09:15 09:15 09:30 09:30 10:15 10:15 10:30 10:30 11:15 Vold i svangerskapet definisjon, typer, omfang Pause Film «I skuggan av våldet» Pause Konsekvenser av vold Stress-/traumereaksjoner på å bli utsatt for vold 11:15 12:00 Lunsj Dag 4 side 4

Refleksjon Tenk tilbake på alle de menneskene du har møtt i forbindelse med ditt arbeid. Hvilke personer tror du ble utsatt vold? Hvis du kan huske noen du tror var utsatt for vold: Hvilke tanker og følelser fra møtet sitter du igjen med i dag? Ville du gjort noe annerledes? Dag 4 side 5

Lisa's 911 call Dag 4 side 6

Definisjon av vold Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil. Isdal, 2000, kursiv tilføyd av Råkil «Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe.» Dag 4 side 7 (WHO)

Ulike typer vold Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Latent vold Dag 4 side 8

Typer av vold; Fysisk vold Psykisk vold Materiell vold Seksuell vold Æresrelatert vold Latent vold Økonomisk vold Digital vold Dag 4 side 9

Psykisk vold Indirekte trussel Direkte trussel Nedlatende / nedvurderende atferd Sykelig sjalusi Kontrollering Isolering Negativ sosial kontroll Dag 4 side 10

Emosjonell vold - Å oppføre seg slik at andre føler seg dårlige, verdiløse og usikre Overse Ikke snakke med Ikke holde avtaler Ikke høre på eller bry seg om hva den andre sier Ikke ta hensyn til den andres følelser Ikke vise forståelse, trøste eller støtte (Isdal 2010) Dag 4 side 11

Ulikegrupper rammet av vold i nære relasjoner Partnervold Barn som lever med vold Oppdragervold Æresrelatert vold tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, alvorlig begrensning av unges frihet Vold mot eldre Vold mot funksjonshemmede Dag 4 side 12

Omfang av vold fra partner Voksne 18-75 år i Norge: 15,3% kvinner og 16,3% menn mindre alvorlig vold fra partner i løpet av livet Ca. 1 av 10 kvinner, og ca. 1 av 40 menn har opplevd alvorlig vold. F.eks. å blitt tatt kvelertak på, utsatt for kniv eller annet våpen, eller fått hodet banket mot veggen eller gulvet (Vold og voldtekt i Norge, NKVTS, 2014) Dag 4 side 13

Omfang av vold mot barn og ungdom Avgangselever i videregående skole i Norge 21 % rapporterte minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder 6 % rapporterte grov vold fra minst én forelder 22% utsatt for seksuell vold (Nova, Mossige og Stefansen, 2015) Ca 10 % opplyser å ha vært vitne til vold mellom foreldre i oppveksten (NKVTS, Vold og voldtekt i Norge, 2014) Dag 4 side 14

Omfang av vold mot gravide Ca 1 av 25 gravide er utsatt for fysisk vold fra partner under svangerskapet Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte: 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen 41 % at partner hadde tatt kvelertak 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg 71 % at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005) Dag 4 side 15

1 av 10 kvinner er utsatt for seksuelle overgrep før fylte 13 år av person minst 5 år eldre. Dag 4 side 17

3 av 10 kvinner er utsatt for seksuelle overgrep ila livet Dag 4 side 18

Æresrelatert vold Æren er kollektiv og tapes når vanæren blir offentlig Når voldens motiv er å ivareta ære, eller «gjenopprette» tapt ære, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold. Æresrelatert vold har ofte flere utøvere Æresrelatert vold kan anses som nødvendig av kollektivet, en hovedforskjell fra annen vold i nære relasjoner Et rykte om brudd på kollektivets regler og normer kan få like alvorlige konsekvenser som faktiske handlinger Dag 4 side 20

Vold som sårbarhetsfaktor Vold avler vold Andel menn (N=192) ved ATV som rapporterte ulike traumer fra foreldre og søsken: Følelsesmessig forsømmelse 49,2 % Følelsesmessige overgrep 48,4 % Fysisk mishandling 61,8 % Seksuelle overgrep 4,7 % (Askeland et al., 2012) Dag 4 side 22

Volden har ofte et bestemt mønster Spenning-/oppbyggingsfase Reparasjonsfase Eskaleringfase Voldsfase Dag 4 side 24

Konsekvenser av vold D A G 4 Dag 4 side 25

Vold før/under svangerskapet samvarierer med: Stress Røyking og alkoholinntak under graviditeten Provosert abort Prematur vannavgang Blødninger gjennom graviditeten Føtomaternelle blødninger Spontanabort Premature fødsler Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) Økt risiko for infeksjoner Dag 4 side 26

Forekomst (NKVTS 13) Seksuelle overgrep: 33,6% kvinner og 11,3% menn hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av livet 10% kvinner og 3,5% menn hadde opplevd seksuell kontakt med en fem år eldre person før fylte 13 år 4 % av kvinner og 1,5 % menn hadde opplevd seksuell omgang Median alder for seksuell omgang var 8 år En av fire hadde aldri fortalt det til noen Dag 4 side 27

Partnervold 8% kvinner og 2% menn hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak, banket opp) Mindre alvorlig partnervold likt 16% menn, 14 % kvinner To tredeler av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner Dag 4 side 28

Voldtekt i nære relasjoner Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært utsatt for annen vold (Pape og Stefansen, 2004) Generelt: ca. 5% av alle graviditeter er resultat av voldtekt Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007) Dag 4 side 29

Vold i svangerskapet Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten - Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet: Hyppigere vold Mer alvorlig vold (Tailleu og Brownridge, 2010) Det er registrert at opp mot 50% av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet Dag 4 side 30 (Per Øystein Steinsvåg, 2012)

Kvinner utsatt for vold har 50-80 prosent større sannsynlighet for å få en fødselsdepresjon enn kvinner som ikke har blitt utsatt for vold i løpet av livet. (Marie Flem Sørbø m.fl, 2014) Kvinner utsatt for vold og overgrep, slutter å amme tidligere enn andre mødre (ofte før 4 mnd). Disse kvinnene bør få ekstra oppfølging og støtte. (Sørbø MF, Lukasse M, Brantsæter A-L m.fl., 2015) Dag 4 side 31

FILM Hvordan traumer former barnehjernen Dag 4 side 32

Vold ødelegger trygghet og tilknytning Skremte og skremmende omsorgspersoner ødelegger tilknytning Vold i familien = frykt uten løsning Barnets omsorgsperson er traumets opphav Det er en sterk sammenheng mellom vold, forstyrrelser i tilknytning og senere psykiske vansker Retraumatisering: Mange barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser blir utsatt for traumer seinere i oppveksten Dag 4 side 33

Forsvarsresponser og toleransevinduet Dag 4 side 34

Konsekvenser over tid Tidlig død Sykdommer, og sosiale problemer Tilegnelse av risikofylt helseatferd Sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser Forstyrret nevral utvikling Negative barndomsopplevelser Dag 4 side 35

Vold mot barn «Shaken baby syndrom» Oppdragervold Omsorgssvikt Vold Leve med vold Overgrep Dag 4 side 36

Avmakt og vold under graviditet Han føler seg avvist/sjalu - mindre oppmerksomhet Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon, økt ansvar, dårligere økonomi Han er usikker på om det er hans barn Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere barnet og kroppen hennes Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat og økt risiko for avdekking (Tailleu og Brownridge, 2010) Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold Dag 4 side 37

Når er stress farlig Sunt stress Lett forhøyet hjertefrekvens og moderat økning av stresshormoner, som går over Tolererbare stressreaksjoner, men med relasjonell støtte Toksisk stress forlengede stressreaksjoner uten relasjonell støtte og trygghet Dag 4 side 38

Allostase: organismens evne til fleksibilitet i møte med ytre stressfaktorer Kroppens prøver å tilpasse seg stress. Allostase er kroppens forsøk på å oppnå stabilitet ved hjelp av endring i hormonsystemet. HPA aksen -hypotalhalamus, hypofysen og binyrene styrer kroppens autonome nervesystem. Høyt stress utmatter allostasen og gir mindre fleksibilitet og tilpasningsevne. Det kan bli et sammenbrudd av kroppens tilpasningsevne. Dag 4 side 39

En overbelastning av allostasen når stresset blir toksisk - kan medføre: Dag 4 side 40

Risiko - Det som kan hemme god helse og kan gi patogenese For mye stress over tid eller uten muligheter for reparasjon eller støtte, integritetskrenkelser, omsorgssvikt, vold seksuelle overgrep kan gi toksisk stress med sammenbrudd av allostasen Dag 4 side 41

ACE undersøkelsen viser et dose responsforhold mellom negative barndomsopplevelser og sykdommer i voksen alder Helse som fedme, diabetes, depresjon, selvmordsforsøk, kjønnssykdom, hjertesykdom, kreft, slag Oppførsel (røyking, alkoholisme, rusmisbruk) Life Potential (høyere utdanning, akademisk suksess, fravær i arbeidslivet) Tidlig død Dag 4 side 42

Fra Vold og overgrep mot eldre, NKVTS, en nasjonal forekomststudie, Sandmoe, Wentzel-Larsen og Hjemdal nr 9.17 En sammenheng mellom voldsutsatthet før og etter 65 år gir også uhelse og fysisk og sosial dårligere fungering Voldsutsatte rapporterer en dårligere helse kroniske lidelser Flere kvinner enn menn oppgav hjerte-karlidelser Dag 4 side 43

Konsekvenser av vold under svangerskapet- (kortform) Økt risiko for lav fødselsvekt Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter et registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011) Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling Kan føre til misdannelser hos fosteret Kan føre til bruddskader hos fosteret (Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004) Dag 4 side 44

Vold, det ufødte og det nyfødte barnet Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem (Shah & Shah, 2010) Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert (McFarlane, 2007) (Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010). Dag 4 side 45

Vold før/under svangerskapet samvarierer med Stress Røyking og alkoholinntak under graviditeten Provosert abort Prematur vannavgang Blødninger gjennom graviditeten Føtomaternelle blødninger Spontanabort Premature fødsler Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes Dag 4 side 46 (Shah & Shah, 2010)

Konsekvenser for barnet Dag 4 side 47

Reguleringsstøtte Omsorgsgivers viktige funksjon er å hjelpe barn som er stresset til å reetablere ro og trygghet Barn lærer selvregulering i samspillet med omsorgsgiver Det er kombinasjonen høyt stress over tid og fravær av støtte til regulering som er mest skadelig for barns utvikling Dag 4 side 48

Traumer Enkeltstående traume En hendelse med god reguleringsstøtte fra før Utviklingstraume traume Eksempel vold og omsorgssvikt i kombinasjon med manglende reguleringsstøtte (van der Kolk, 2005) Medfører uheldig kombinasjon av Sensitivisert alarmsystem Underutviklet reguleringssystem Dag 4 side 49

Vanskelig med sosiale relasjoner- å få venner, innesluttet Uro, sinne Vansker med å finne ro, sove, trøtt Vanskelig å huske, lære, ta imot beskjeder, konsentrere seg. Glemmer, Unngåelsesatferd, kommer for sent, vil ikke snakke om det Forstyrrende minner Vondt i magen, Dårlig appetitt Uro i magen Tisse/ bæsje på seg Obs! repetiv lek, regresjon, verdiendring, sårbarhet Dag 4 side 50

Barn og vold NKVTS omfangstudie fra 2014 «Vold og voldtekt i Norge» 30 % av norske barn opplever fysisk vold (6-20) (som: klyping, lugging, dytting osv fra sine foreldre) 5 % opplever alvorlig fysisk vold (1-20) (som: slått med knyttneve, sparket, banket opp eller angrepet på annen måte fra minst en forelder 15,4 % jenter og 11,2 % gutter hadde opplevd psykisk vold 10% hadde opplevd fysisk vold mellom foreldrene Fysisk vold fra foresatte forekom oftest første gang i barnehage- eller småskolealder Dag 4 side 51

Hvor mange barn som har opplevd vold finnes i kommunene deres? - og hvor er de hen? Alle er i barnehagen og i skolen og på helsestasjonen Overrepresentert i støttetilbud for barn og ungdom? Barnevern og BUP Dag 4 side 52

Konsekvenser for mor Dag 4 side 53

Hva lærer man som voldsutsatt? At verden er et farlig sted At man ikke kan stole på mennesker rundt seg At egne grenser kan tråkkes over av andre, uten at man alltid kan stoppe det At det kan være farlig å kjenne på følelser At verden er svart/hvitt, delt inn i de sterke og de svake Å forakte seg selv: Det er noe galt med meg, som blir utsatt for vold At egen vold kan kontrollere andre, og kanskje gjenopprette egen verdighet og grenser Dag 4 side 54

Vanlige forsvarsmekanismer hos voldsutøvere, voldsutsatte, og hjelpere Rettferdiggjøring hun fortjente det jeg var nok ganske provoserende Eksternalisering jeg skal aldri drikke sprit mer bare han ikke drikker så.. Benekting nei, jeg har aldri slått henne nei, han har ikke brukt vold Bagatellisering det ble et håndgemeng det er ikke så alvorlig det som har skjedd meg Minimalisering det har bare skjedd noen ganger Fragmentering Dag 4 side 55 jeg har gått løs på min kone tre ganger, men ellers har vi det veldig bra når han ikke slår, har vi det fint

Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne Dag 4 side 56

Traume og affekter Dess tidligere og dess lenger traumet varte, dess større sannsynlighet for manglende evne til å regulere sinne, angst, og seksuelle impulser Tilknytningen regulerer kortisolnivå og dermed stressregulering Den voksne er affektregulator for barnet Dag 4 side 57

Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold Rett etter hendelsen: Sterk redsel, angst Gråt Sinne Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige) Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv» Avmakt Forvirring Dag 4 side 58

Reaksjoner på å bli utsatt for vold Reaksjoner over tid: Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam Påtrengende minner eller flashbacks Unngåelsesatferd Sosial isolasjon Vedvarende angst og årvåkenhet Følelsesmessige svingninger, eller avflatning Søvnvansker Konsentrasjonsvansker Hukommelsesvansker Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde Kroppslige reaksjoner som for eksempellhodepine og magesmerter Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne Dag 4 side 59

Konklusjoner Alvorlig fysisk vold og grove seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge, og starter for mange i tidlig barnealder Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn, og har også en større totalbelastning av vold og overgrep. Barn opplever ofte flere typer overgrep Personer som er utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksne Alvorlige overgrep henger sammen med psykiske helseproblemer Dag 4 side 60

Hvordan forklares vold i oppdragerøyemed Bruk av vold mot kroppen med sikte på å påføre barn smerte, men ikke skade Oppfattes som nødvendig og legitim del av oppdragelsen med støtte i storfamilien Vold i oppdragerøyemed er kontrollert og målrettet Hensikt: Korrigerte eller kontrollere barnets oppførsel ( Straus og Donelly 2001) Slutte å gjøre noe barnet ønsker Innordne seg i fellesskapets normer Dag 4 side 61

Hvordan vold i oppdragerøyemed kan forandre seg Kan forandre seg og ikke lenger være målrettet og kontrollert men bli styrt av stress og sterke følelser som sinne og aggresjon hos den som er overgriper Kan derfor bli farligere-mer spontan og ukontrollert Fysisk avstraffelse virker ikke. foreldrene bruker kraftigere midler og oftere. Foreldre bagatelliserer Slår hardere enn man trodde. Foreligger alltid risiko for skade Øker sannsynligheten for mer negative samspill Vold er vold og all vold er skadelig Dag 4 side 62

Trekk ved samfunn med høy æreskodeks Patriarkalsk familiestruktur Mannen er overhode i en hierarkisk organisert familie, der æres begrepet står sterkt. Faktorer som spiller inn: Klassetilhørighet Foreldrenes utdanningsnivå Om familien er bosatt i en storby eller landsby Far eller fars far, eventuelt eldre bror er øverst i hierarkiet Kvinnene rangeres under mennene, ingen likestilling mellom kjønnene Om mors og fars søsken er en del av familiehierarkiet kan fars bror ha større makt i en familie enn det mor har. Dag 4 side 63

Patriarkalsk familiestruktur Jomfrudom for kvinnene er ikke en privatsak. Kvinnene har sin definerte rolle i familien: barneoppdragelse, jentenes kyskhet og ekteskapsinngåelser og forhandlinger. Menn/gutter har rollen som kontrollører og beskyttere. Dag 4 side 64

Individualistisk livssyn Kollektivistisk livssyn Noen kjennetegn Individet har selvstendig verdi Barneoppdragelse frihet, likhet, selvstendighet Ønske om likhet mellom kjønn, romantisk kjærlighet Viktig verdi er rettferdighet Velferd; man skal være selvstendig Noen kjennetegn Rettigheter fordelt etter rang og status Ansvarsfølelse overfor kollektivet, lydighet Partnervalg etter rang, ofte arrangert, ofte hierarkisk Dag 4 side 65 forskjell mellom kjønnene Viktig verdi er ære Velferd; familien ivaretar deg om du følger spillereglene

Grad av frihet Barneoppdragelse - utvikling av frihet Figuren til Skytte (s 39, 1999) Frihetsdimensjoner i barneoppdragelsen 18 år 0 år Dag 4 side 66

Autoritær og patriarkalsk oppdragelse-hva ser vi i Norge Sterke restriksjoner på vennskap og fritid Lydighet, innordning og respekt for eldre står sentralt. Fornorskning et samle begrep for uønsket atferd og forsøk på å utvide eget handlingsrom Dag 4 side 67

Disiplinering: Noen foreldre bruker fysisk vold, hån og krenkelser for å få de unge til å innordne seg Noen appellerer til hans lojalitet, respekt for eldre og hans ansvar for familiens ære Årsak til taushet -dypt rotfestet respekt og angst for foreldrene frykt for represalier fra familien Dag 4 side 68

Alder og kjønnshierarkier - hva kan vi se De voksne Autoritær livstil-foreldrene ses på som autoritetsfigurer som ikke tåler å bli motsagt En maktstruktur som gir foreldrene eneveldig makt over de unge De unge Spesielt jentene, er ikke i stand til å konfrontere foreldrene i en konflikt Mangler evnen, og erfaring med å inngå dialog og forhandle med foreldrene Er redde for represalier, eksempelvis vold og trusler Dag 4 side 69

Brudd på rettighetsprinsipp over egen medbestemmelse Manglende frihet til å bestemme: partnervalg (eller retten til å ikke gifte seg/leve i partnerforhold, eller å leve i likekjønnet parforhold) omskjæring av jenter over kropp skolevalg og utdanning, hvor du vil bo hvem du vil være sammen med religion tro (eller å ikke tro) Dag 4 side 70

Barneloven gir økte rettigheter, mer frihet og medbestemmelse etter økt alder Dag 4 side 71

Gruppepress- sosialt press Når vi tilpasser oss normene, de uskrevne reglene skaper dette gruppefølelse og samhold. Vi identifiserer oss med gruppa og føler lojalitet til den. Det gir glede og fellesskap å tilhøre en gruppe Redselen for ikke å tilhøre medfører at vi blir med på handlinger vi egentlig ikke står Redsel for utenforskap Alvorlige konsekvenser å bryte regler Dag 4 side 72

Tilknytning og sosial kontroll / sosialt press Trusselen om brutt tilknytning er grunnen til at sosial kontroll og sosialt press virker. Vi trenger å føle tilknytning også som ungdommer, og som voksne. Også ungdommer forsøker å tilpasse atferden sin etter hvordan foreldrene oppfører seg, for å få den kontakten de trenger. Dag 4 side 73

Brudd på rettighetsprinsipp over egen medbestemmelse Manglende frihet til å bestemme: parternvalg (eller retten til å ikke gifte seg/leve i partnerforhold, eller å leve i likekjønnet parforhold) omskjæring av jenter over kropp skolevalg og utdanning hvor du vil bo hvem du vil være sammen med religion tro (eller å ikke tro) Dag 4 side 74

Når er nok nok - sosialt press - psykisk vold Barnekonvensjonen omtaler barns rettigheter og står over Norges lover. Barns beste er en rettesnor i norsk rettspraksis. Barneloven er ingen straffelov, er det psykisk vold, må saken anmeldes og straffeloven vil gjelde. Når kontrollen, den psykiske volden krysser linjen med barns rettigheter må vi reagere. Dag 4 side 75

Når rettighet møter begrensning kan det bli vold Rettigheter, barneloven og barnekonvensjonen Rettstridig atferd, vold Begrensninger Frihet Dag 4 side 76

Arbeid ved begrensninger av frihet Når er det vold Hvordan hjelpe den unge Hvorfor er dette så vanskelig Dag 4 side 77

Utilbørlig press- når er det psykisk vold? når er det straffbart? Hva presset består i, varigheten av presset, mønsteret i presset, hvor sterkt det er avgjør alvorligheten Trusselen om å fullstendig avskjære en person fra familien om vedkommende ikke gifter seg, kunne utsette personen for et så sterkt press at trusselen er rettsstridig. Etter forarbeidene til 222 annet ledd kan presset bli så stort at det blir rettsstridig og dermed straffbart etter bestemmelsen om tvangsekteskap.69 utilbørlig press kunne rammes av begrepet annen rettsstridig adferd i strl. 222 første ledd, men at det ble tydeliggjort at press også kunne være straffbart i relasjon til tvangsekteskap Dag 4 side 78

Rettstridig atferdikke alt rettstridig atferd er straffbart Tvang -det å sette noen ut av stand til å handle frivillig Utsette noen for vold eller for frihetsberøvelse. Bli utsatt for vanskjøtsel til vedkommende aksepterer (å inngå ekteskap). Blir forledet ut av landet Er trusselen i seg selv er straffbar, vil den også være rettsstridig. Dag 4 side 79

Undervisningsfilm til bruk i praksis; I trygge hender laget av Landsgruppen av Helsesøstre NSF https://nsf.cloud.panopto.eu/panopto/pages/embed.aspx?id=3407 c1f9-7f6b-4cd8-b65e-a97300b52d52 Dag 4 side 80

Universal Press Syndicate Dag 4 side 81