Vold i nære relasjoner

Transkript

1 Vold i nære relasjoner Spesialrådgiver RVTS Øst Klinisk helsesøster Master i folkehelsevitenskap Kirsten Jagmann Telefon Epost kirsten.jagmann@rvtsost.no

2 Mål Få grunnleggende kunnskap om og vold i nære relasjoner i svangerskap, sped- og småbarnstiden Få en felles kunnskapsplattform

3 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Utfører oppgaver på oppdrag fra helsedirektoratet. Et av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: Traumer Flyktningehelse og tvungen migrasjon Vold, seksuelle overgrep Selvmordsforebygging Veteraner, Innsatspersonell Radikalisering

4 En voldsdefinisjon: Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil. Isdal, 2000, kursiv tilføyd av Råkil

5 Refleksjon Tenk tilbake på alle de menneskene du har møtt i forbindelse med ditt arbeid. Hvilke personer tror du ble utsatt vold? Hvis du kan huske noen du tror var utsatt for vold: Hvilke tanker og følelser fra møtet sitter du igjen med i dag? Ville du gjort noe annerledes?

6 Fysisk vold Psykisk vold Materiell vold Seksuell vold Æresrelatert vold Latent vold Økonomisk vold Digital vold Voldsformer

7 Psykisk vold Indirekte trussel Direkte trussel Nedlatende / nedvurderende atferd Sykelig sjalusi Kontrollering Isolering Negativ sosial kontroll

8 Emosjonell vold - Å oppføre seg slik at andre føler seg dårlige, verdiløse og usikre Overse Ikke snakke med Ikke holde avtaler Ikke høre på eller bry seg om hva den andre sier Ikke ta hensyn til den andres følelser Ikke vise forståelse, trøste eller støtte (Isdal 2010)

9 Vold rammer alle grupper Partnervold Vold mot gravide Barn/unge som lever med vold Vold mot eldre Vold mot funksjonshemmede Oppdragervold Flyktninger og innvandrere

10 Forekomst (NKVTS 13) Seksuelle overgrep: 33,6% kvinner og 11,3% menn hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av livet 10% kvinner og 3,5% menn hadde opplevd seksuell kontakt med en fem år eldre person før fylte 13 år 4 % av kvinner og 1,5 % menn hadde opplevd seksuell omgang Median alder for seksuell omgang var 8 år En av fire hadde aldri fortalt det til noen

11 Voldtekt i nære relasjoner Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært utsatt for annen vold (Pape og Stefansen, 2004)

12 Partnervold 8% kvinner og 2% menn hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak, banket opp) Mindre alvorlig partnervold likt 16% menn, 14 % kvinner To tredeler av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner

13 Konklusjoner Alvorlig fysisk vold og grove seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge, og starter for mange i tidlig barnealder Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn, og har også en større totalbelastning av vold og overgrep. Barn opplever ofte flere typer overgrep Personer som er utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksne Alvorlige overgrep henger sammen med psykiske helseproblemer

14 Omfang av vold mot gravide Ca 1 av 25 gravide er utsatt for vold Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte: 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen 41 % at partner hadde tatt kvelertak 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg. 71% at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005)

15 Graviditet og voldtekt Generelt: ca. 5% av alle graviditeter er resultat av voldtekt Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007)

16 Vold i svangerskapet fortsetter Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet: Hyppigere vold Mer alvorlig vold (Tailleu og Brownridge, 2010) Det er registrert at opp mot 50% av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet (Per Øystein Steinsvåg, 2012)

17 Vold i svangerskapet Gravide utsettes for samme vold som andre Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten - Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk

18 Avmakt og vold under graviditet Han føler seg avvist/sjalu - mindre oppmerksomhet Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon, økt ansvar, dårligere økonomi Han er usikker på om det er hans barn Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere barnet og kroppen hennes Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat og økt risiko for avdekking (Tailleu og Brownridge, 2010) Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold

19 Konsekvenser av vold når blir stress farlig Sunt stress Lett forhøyet hjertefrekvens og moderat økning av stresshormoner, som går over Tolererbare stressreaksjoner, men med relasjonell støtte Toksisk stress forlengede stressreaksjoner uten relasjonell støtte og trygghet

20 Risiko For mye stress over tid uten muligheter for reparasjon eller støtte som: integritetskrenkelser, omsorgssvikt, vold seksuelle overgrep kan gi toksisk stress med sammenbrudd av allostasen

21 Hva med??? Sterkt press/store krav til ungdom uten relasjonellstøtte Tidlig barnehagestart uten relasjonell støtte

22 Allostase: organismens evne til fleksibilitet i møte med ytre stressfaktorer Kroppens prøver å tilpasse seg stress. Allostase er kroppens forsøk på å oppnå stabilitet ved hjelp av endring i hormonsystemet. HPA aksen -hypotalhalamus, hypofysen og binyrene styrer kroppens autonome nervesystem. Høyt stress utmatter allostasen og gir mindre fleksibilitet og tilpasningsevne. Det kan bli et sammenbrudd av kroppens tilpasningsevne.

23 En overbelastning av allostasen når stresset blir toksisk-kan medføre: Negativ påvirkning av blant annet nevrale, endokrine, immunologiske system Dårligere fungerende regulering av autonome prosesser (blodtrykk, tarmfunksjon mm) Påvirker struktur og utvikling i hjernen Utviklingstraumer Svinn av nerveceller og raskere cellealdring generelt. Fysisk sykdom i voksen alder Hjerte- og karsykdommer Beinskjørhet Kreft Slag Fedme Livsstilssykdommer Infeksjoner

24 Risiko for negativ helse og velferd utfall ACE undersøkelsen viser et dose responsforhold mellom negative barndomsopplevelser og sykdommer i voksen alder Helse som fedme, diabetes, depresjon, selvmordsforsøk, kjønnssykdom, hjertesykdom, kreft, slag Oppførsel (røyking, alkoholisme, rusmisbruk) Life Potential (høyere utdanning, akademisk suksess, fravær i arbeidslivet) Tidlig død ACEs har vist seg å ha gradert dose/respons forhold med 40+ utfall pt Antall ACES *Dette mønsteret holder for de 40+ tilfellene, men eksakt risikoverdier varierer basert på utfallet

25 Fra Vold og overgrep mot eldre, NKVTS, en nasjonal forekomststudie, Sandmoe, Wentzel-Larsen og Hjemdal nr 9.17 En sammenheng mellom voldsutsatthet før og etter 65 år gir og uhelse og fysisk og sosial dårligere fungering Voldsutsatte rapporterer en dårligere helse kroniske lidelser Flere kvinner enn menn oppgav hjerte-kar lidelser

26 Konsekvenser av vold under svangerskapet- (kortform) Økt risiko for lav fødselsvekt Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter et registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011) Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling Kan føre til misdannelser hos fosteret Kan føre til bruddskader hos fosteret (Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004)

27 Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det (McFarlane, 2007) Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert (Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010). Vold, det ufødte og det nyfødte barnet Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem (Shah & Shah, 2010)

28 Vold før/under svangerskapet henger sammen med Stress Røyking og alkoholinntak under graviditeten Provosert abort Prematur vannavgang Blødninger gjennom graviditeten Føtomaternelle blødninger Spontanabort Premature fødsler Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes (Shah & Shah, 2010)

29 Barn og vold NKVTS omfangstudie fra 2014 «Vold og voldtekt i Norge» 30 % av norske barn opplever fysisk vold (6-20) (som: klyping, lugging, dytting osv fra sine foreldre) 5 % opplever alvorlig fysisk vold (1-20) (som: slått med knyttneve, sparket, banket opp eller angrepet på annen måte fra minst en forelder 15,4 % jenter og 11,2 % gutter hadde opplevd psykisk vold 10% hadde opplevd fysisk vold mellom foreldrene Fysisk vold fra foresatte forekom oftest første gang i barnehage- eller småskolealder

30 Vold mot barn «Shaken baby syndrom» Oppdragervold Omsorgssvikt Vold Leve med vold Overgrep Mobbing/ digital vold

31 Hvor mange barn som har opplevd vold finnes i kommunene deres? - og hvor er de hen? Alle er i barnehagen og i skolen og på helsestasjonen Overrepresentert i støttetilbud for barn og ungdom? Barnevern og BUP

32 Eksempler på symptomer hos barn som lever med vold Skvettenhet Hyperaktivitet Reagerer på brå bevegelser eller høye lyder Vanskelig for å regulere følelser Anspent Tåler dårlig uforutsigbarhet Ekstremt redd for å bli forlatt Angstanfall Deprimert Lavt selvbilde Fraværende Øyentjener (pleasing) Påfallende væremåte Er mye alene Søvnproblemer Regredering

33 Tilknytning/relasjon til utøver Uløselig paradoks når utøver både er kilde til barnets frykt og havnen for barnets trygghet Helt avhengig av den av foreldrene som blir utsatt Helt avhengig av den av foreldrene som utøver vold Effekten av volden forsterkes når den som utøver volden også er den som trøster Utøver må bli trøstet

34 Shaken baby syndrom Fysisk vold skader VxBOcYw RWH4USmw Fysiske skader Hvordan har denne skaden oppstått er forklaringen sannsynlig

35 Reaksjoner hos barn Forvirring Forstår ikke hva som skjedde / skjer Mister oversikt Verden oppleves kaotisk Uforutsigbart Utrygghet Redsel for konsekvenser av å fortelle Tar på seg ansvaret for volden (min skyld) Redsel for: Å bli rammet selv At mamma (pappa) skal rammes / dø / bli borte Hvem skal passe på meg? At søsken skal rammes At pappa skal skade seg selv Kjæledyr bli skadet / bli tatt fra en (gitt til noen andre) Ikke få se venner igjen At volden blir oppdaget

36 Vold i familien Preger atmosfæren i hjemmet Volden snakkes ikke om og er dermed ugyldig Umyndiggjørende Utsatt for defineringsmakt: (ganske vanlig) Mor den skyldige, barna påvirket til å klandre henne og bagatellisere og minimalisere hans overgrep Fokuset kan dreie seg om utøvers behov, humør osv. Normaltilstand er borte i mer eller mindre grad

37 Barns dilemma For at volden skal ta slutt må barn fortelle om volden Ved å fortelle om volden kan barn miste foreldrene Barn vet ikke nødvendigvis om andre løsninger Hva vil skje med pappa / mamma? Hva med meg / søsken / vil barnevernet ta meg? Hva skal skje nå - blir jeg alene? Hvem skal passe på meg?

38 Reguleringsstøtte Omsorgsgivers viktige funksjon er å hjelpe barn som er stresset til å reetablere ro og trygghet Barn lærer selvregulering i samspillet med omsorgsgiver Det er kombinasjonen høyt stress over tid og fravær av støtte til regulering som er mest skadelig for barns utvikling

39 Hva lærer mor som voldsutsatt? At verden er et farlig sted At man ikke kan stole på mennesker rundt seg At egne grenser kan tråkkes over av andre, uten at man alltid kan stoppe det At det kan være farlig å kjenne på følelser At verden er svart/hvitt, delt inn i de sterke og de svake Å forakte seg selv: Det er noe galt med meg, som blir utsatt for vold At egen vold kan kontrollere andre, og kanskje gjenopprette egen verdighet og grenser

40 Voldssirkelen (Walker 2000) Vold Uro Reparas jon

41 Hva opprettholder vold? Voldens usynlighet: Vold Anger Skam Aktiv glemsel Volden er ikke noe problem Jeg har ikke noe problem

42 Vanlige forsvarsmekanismer hos voldsutøvere, voldsutsatte, og hjelpere Rettferdiggjøring hun fortjente det jeg var nok ganske provoserende Eksternalisering jeg skal aldri drikke sprit mer bare han ikke drikker så.. Benekting nei, jeg har aldri slått henne nei, han har ikke brukt vold Bagatellisering det ble et håndgemeng det er ikke så alvorlig det som har skjedd meg Minimalisering det har bare skjedd noen ganger Fragmentering jeg har gått løs på min kone tre ganger, men ellers har vi det veldig bra når han ikke slår, har vi det fint

43 Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne Philip Lange/ScanStockPhoto

44 christie Traume og affekter Dess tidligere og dess lenger traumet varte, dess større sannsynlighet for manglende evne til å regulere sinne, angst, og seksuelle impulser Tilknytningen regulerer kortisolnivå og dermed stressregulering Den voksne er affektregulator for barnet

45 Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold Rett etter hendelsen: Sterk redsel, angst Gråt Sinne Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige) Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv» Avmakt Forvirring

46 Reaksjoner på å bli utsatt for vold Reaksjoner over tid: Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam Påtrengende minner eller flashbacks Unngåelsesatferd Sosial isolasjon Vedvarende angst og årvåkenhet Følelsesmessige svingninger, eller avflatning Søvnvansker Konsentrasjonsvansker Hukommelsesvansker Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde Kroppslige reaksjoner som for eksempellhodepine og magesmerter Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne

47 Hvordan forklares vold i oppdragerøyemed Bruk av vold mot kroppen med sikte på å påføre barn smerte, men ikke skade Oppfattes som nødvendig og legitim del av oppdragelsen med støtte i storfamilien Vold i oppdragerøyemed er kontrollert og målrettet Hensikt: Korrigerte eller kontrollere barnets oppførsel ( Straus og Donelly 2001) Slutte å gjøre noe barnet ønsker Innordne seg i fellesskapets normer

48 Hvordan vold i oppdragerøyemed kan forandre seg Kan forandre seg og ikke lenger være målrettet og kontrollert men bli styrt av stress og sterke følelser som sinne og aggresjon hos den som er overgriper Kan derfor bli farligere - mer spontan og ukontrollert Fysisk avstraffelse virker ikke. foreldrene bruker kraftigere midler og oftere. Foreldre bagatelliserer Slår hardere enn man trodde. Foreligger alltid risiko for skade Øker sannsynligheten for mer negative samspill Vold er vold og all vold er skadelig

49 Trekk ved samfunn med høy æreskodeks Patriarkalsk familiestruktur Mannen er overhode i en hierarkisk organisert familie, der æres begrepet står sterkt. Faktorer som spiller inn: Klassetilhørighet Foreldrenes utdanningsnivå Om familien er bosatt i en storby eller landsby Far eller fars far, eventuelt eldre bror er øverst i hierarkiet Kvinnene rangeres under mennene, ingen likestilling mellom kjønnene Om mors og fars søsken er en del av familiehierarkiet kan fars bror ha større makt i en familie enn det mor har.

50 Grad av frihet Barneoppdragelse utvikling av frihet 18 år 0 år Figuren til Skytte (s 39, 1999) Frihetsdimensjoner i barneoppdragelsen

51 Tilknytning og sosial kontroll / sosialt press Trusselen om brutt tilknytning er grunnen til at sosial kontroll og sosialt press virker. Vi trenger å føle tilknytning også som ungdommer, og som voksne. Også ungdommer forsøker å tilpasse atferden sin etter hvordan foreldrene oppfører seg, for å få den kontakten de trenger.

52 Sikkerhetsarbeid i voldssaker Vold kan være livsfarlig / dødelig - erview/stats Volden øker når den avsløres, eller fare for å bli avslørt Volden eskalerer i bruddfasen Kontrollen skjerpes - kan være større fare for voldsutsatte også barna En alvorliggjøring av volden Realitetsorientering for voldsutsatte Skreddersøm må ALLTID håndteres individuelt

53 Er situasjonen akutt Sikre at den voldsutsatte ikke drar hjem (møter voldsutøveren) Få den voldsutsatte i sikkerhet (krisesenteret) Sikre barna om nødvendig og om mulig Kontakte politiet om nødvendig Lever barn med vold i familien uten at mor/far ønsker å samarbeide og søke beskyttelse for seg og barna må barnevernet kontaktes

54 Hvor farlig er volden? Har voldsutøver våpen type våpen brukt det Tidligere anmeldelse domfelt for voldsbruk Har pasienten tidligere søkt beskyttelse på grunn av vold Er pasienten under sterkt press nå, for eksempel: Drapstrusler - drapsforsøk Vold mot barna Er voldsutsatt redd for eget eller barnas liv Flere utøvere Obs: Ikke samsvar mellom det vedkommende forteller og redselen for ny vold seg selv eller barna

55 Viktig å vurdere Hvordan vedkommende forholder seg til utøver og til volden Motivasjon for å søke beskyttelse Tidsperspektivet Barnas situasjon Barnas alder Hvordan eldre barn forholder seg til utøver

56 Hvordan arbeide med sikkerhet Sikre at du får snakke med personene alene på ett tidspunkt, ikke bruke ektefelle som tolk etc. Adskilte samtaler. Trenger du mer tid til å vurdere situasjonen; be pasienten komme tilbake dagen etter. NB! Ikke alle forstår hvor farlig de selv lever. Når det de forteller ikke samsvarer med de følelsene de viser kan vedkommende være bedøvd.