Vold i nære relasjoner

Transkript

1 Vold i nære relasjoner Tidlig Inn, Evenskjær,

2 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet (og UNN, Klinikk Psykisk helse og rus) Et av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: Flyktningehelse og tvungen migrasjon Vold, seksuelle overgrep, traumer Selvmordsforebygging Telefon:

3 Formålet med dagen Målgruppe: Jordmødre, helsesøstre og fastleger, samt andre som møter gravide og småbarnsforeldre Mål: Forebygge at det ufødte barn påføres varige skader som følge av vold, og at barn vokser opp med vold Læringsmål: Få grunnleggende kunnskap om hva vold er og hva vold fører til Kunne differensiere ulike alvorlighetsgrader av vold, og vurdere hva som må bringes videre Hva håndteres her og nå av deg Få handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere kjennskap til vold

4 Disposisjon for dagen Vold Konsekvensen av vold Lunsj Kartlegging av vold med øvelse Risiko og ressurskartlegging med øvelse Oppsummering

5 Refleksjon Tenk tilbake på alle de menneskene du har møtt i forbindelse med ditt arbeid. Hvilke personer tror du ble utsatt vold? Hvis du kan huske noen du tror var utsatt for vold: Hvilke tanker og følelser fra møtet sitter du igjen med i dag? Ville du gjort noe annerledes?

6 Definisjon av vold Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Isdal, 2000) Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe (WHO)

7 Grunnleggende inndeling av vold Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Latent vold

8 Vold i ulike perspektiv

9 Partnervold Like mange menn (16,3 %) som kvinner (14,4 %) rapporterte mindre alvorlig partnervold noen gang i livet (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd). Flere kvinner (8,2 %) enn menn (1,9 %) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). To tredjedeler av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner. (NKVTS, 2014)

10 Fysisk vold fra foresatte Ved års alder: En av ti rapporterte at de hadde vart utsatt for noen form for fysisk vold fra foresatte (9,6 %). Ingen kjønnsforskjell. Flertallet hadde vart utsatt for kun mindre alvorlig vold (7,8 %). Av de som hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte, hadde 4 av 5 opplevd dette flere ganger (83,3 %), og de aller fleste hadde opplevde mindre alvorlig fysisk vold i tillegg (94,4 %). Både mor og far utøvde volden mot barn, men menn var oftere utøvere enn kvinner. 1 av 5 voldsutsatte barn hadde blitt utsatt fra begge foreldrene. Av de som hadde vært utsatt for fysisk vold fra foresatte, hadde de fleste opplevd dette første gang i barnehage- eller småskolealder (NKVTS, 2015)

11 Andre typer vold Ved års alder: Psykisk vold Totalt 6,6 % rapporterte om psykologisk vold fra foresatte. Betydelig flere jenter enn gutter rapporterte om psykologisk vold (10,0 % versus 3,3 %). Vold mellom foreldre/foresatte Vel 3 % av ungdommene hadde sett eller hørt foresatte bruke vold mot hverandre. Det var flere jenter enn gutter som rapporterte vold mellom foresatte. Omsorgssvikt Til sammen var det 8,5 % som rapporterte om en eller flere typer omsorgssvikt. Forekomsten var lik for jenter og gutter. (NKVTS, 2015)

12 Omfang av vold mot gravide Ca 1 av 25 gravide er utsatt for vold Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte: 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen 41 % at partner hadde tatt kvelertak 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg. 71% at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005)

13 Vold i svangerskapet Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten - Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet: Hyppigere vold Mer alvorlig vold (Tailleu og Brownridge, 2010) Det er registrert at opp mot 50% av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet (Per Øystein Steinsvåg, 2012)

14 Voldtekt i nære relasjoner Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært utsatt for annen vold (Pape og Stefansen, 2004) Generelt: ca. 5% av alle graviditeter er resultat av voldtekt Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007)

15 Vold i «kjernefamilien» Ofte flere utsatte og utøvere Far utøver vold mot mor Far utøver vold mot barna Mor kan være utsatt fra far og utøver mot barn Mor kan også være utøver mot far og barn Barn utøvere mot foreldre Vold mellom søsken Volden kommer ut et annet sted enn den går inn (Isdal)

16 Avmakt og vold under graviditet Han føler seg avvist/sjalu - mindre oppmerksomhet Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon, økt ansvar, dårligere økonomi Han er usikker på om det er hans barn Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere barnet og kroppen hennes Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat og økt risiko for avdekking (Tailleu og Brownridge, 2010) Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold

17 Konsekvenser av vold

18 Vold før/under svangerskapet samvarierer med Stress Røyking og alkoholinntak under graviditeten Provosert abort Prematur vannavgang Blødninger gjennom graviditeten Føtomaternelle blødninger Spontanabort Premature fødsler Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes (Shah & Shah, 2010)

19 Konsekvenser av vold under svangerskapet Økt risiko for lav fødselsvekt Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter et registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011) Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling Kan føre til misdannelser hos fosteret Kan føre til bruddskader hos fosteret (Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004)

20 Vold, det ufødte og det nyfødte barnet Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem (Shah & Shah, 2010) Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det (McFarlane, 2007) Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert (Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010).

21 Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner rett etter hendelsen: Sterk redsel, angst Gråt Sinne Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige) Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv» Avmakt Forvirring

22 Reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner over tid: Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde Påtrengende minner eller flashbacks Unngåelsesatferd Sosial isolasjon Vedvarende angst og årvåkenhet Følelsesmessige svingninger, eller avflatning Søvnvansker Konsentrasjonsvansker Hukommelsesvansker Kroppslige reaksjoner som for eksempellhodepine og magesmerter Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne

23 Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne Philip Lange/ScanStockPhoto

24 Trygghet og tilknytning Vi fødes med egenskaper designet for kontakt Alle barn knytter seg til sine omsorgsgivere, uavhengig av hvordan de blir behandlet dette kalles tilknytning Er et grunnleggende biologisk behov i seg selv, men bidrar også til å dekke andre omsorgsbehov, inkludert beskyttelse Tidlige samspill inneholder grunnleggende brikker for evnen til å ha relasjoner senere Barn som vokser opp med vold i familien kan påføres tilknytningstraumer, relasjonstraumer og/eller utviklingstraumer Sammensatte traumer kalles komplekse traumer

25 Vold ødelegger trygghet og tilknytning Barn kan ikke regulere seg selv (affektregulering), men lærer dette gjennom samspill (samregulering) Når barnets betydningsfulle andre er dysregulert eller den som påfører traumer, lærer ikke barnet å regulere seg selv Skremte og skremmende omsorgspersoner ødelegger tilknytning Vold i familien = frykt uten løsning Organiseringen av hjernen forstyrres Barnet kan komme i kronisk over- eller underaktivering Det er en sterk sammenheng mellom vold, forstyrrelser i tilknytning og senere psykiske vansker Retraumatisering: Mange barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser blir utsatt for traumer seinere i oppveksten

26 Konsekvenser over tid Tidlig død Sykdommer, og sosiale problemer Tilegnelse av risikofylt helseatferd Sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser Forstyrret nevral utvikling Negative barndomsopplevelser

27 Resiliens hos barn Beskyttelse Individ Nettverk Samfunn Belastning Alder Varighet Hyppighet Alvorlighet

28 Kartlegging av voldsutsatthet

29 Handlingskompetanse Vi må samtale om vold og vi må spørre om vold Samtaler om vold og kartlegging av voldsutsatthet Øvelser i samtaler om vold Utvikle rutine på kartlegging av voldutsatthet Risiko- og ressurskartlegging Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Vi må vite hva vi kan tilby av hjelp og sikkerhet om vi avdekker vold Ikke stå alene med de vanskelige vurderingene Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene Dokumentasjon i journal

30 Kartlegging av voldsutsatthet Kartlegg voldsutsatthet hos alle gravide og hos spedbarnsmødre både: I svangerskapsomsorgen På helsestasjonen Kartlegging av voldsutsatthet gjøres i individuelle samtaler, der kun kvinnen er tilstede

31 Kartlegging av voldsutsatthet Ved å spørre direkte om vold og ta opp vold som tema, kan vi få innsikt i noe som ellers ville vært lukket. Å avdekke vold er første steg i å forebygge voldens skadelige konsekvenser. «det er forebyggende for barnet i magen.» Jordmor i NKVTS rapport, 2009

32 Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan hindre oss i å kartlegge vold? Terskler hos helsearbeideren mot å ta opp temaet vold Terskler hos pasienten mot å fortelle (sum litt sammen, to og to)

33 Utfordringer i kartleggingen Mors behov for å holde volden skjult: Redsel Egen sikkerhet Barnas sikkerhet Overdreven tro på endring Resignasjon Skam og skyld Isolasjon Nettverk Ressurser Bekymring for fars situasjon Negative erfaringer med hjelpeapparatet Kulturelle forskjeller

34 Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan gjøre det lettere å kartlegge vold? Trening på å samtale om vold på en konkrete og direkte måte Trening på konkrete og standardiserte spørsmål om voldutsatthet Våre initiativ Tilrettelagte forhold Standardisert tilnærming (O Reilly et al, 2010; Taillieu og Brownridge, 2010)

35 Støtteark i kartleggingsarbeidet og åpning for videre samtale Er det noe i livet og/eller i din livssituasjon som bekymrer deg og som du tenker kan være skadelig/uheldig for deg eller for barnet ditt? Alle som får oppfølging fra oss får utdelt denne brosjyren har dere sett denne tidligere? Si litt om hva dere tenker om denne brosjyren. Vi vet at omtrent 4 % av gravide blir utsatt for alvorlig fysisk vold. I tillegg vet vi at det er mange fler som er utsatt for psykisk vold. Og vi tenker det er viktig å forebygge de skadene som vold medfører. Derfor har vi dette som tema. Åpne opp for videre samtale

36 Kartlegging av voldsutsatthet Hender det noen gang at du er redd i eget hjem? Er du redd for partneren din, eller noen andre? Blir du noen gang ydmyket av partneren din? Nedverdiger han deg offentlig, eller hindrer han deg i å møte venner eller å gjøre ting du ønsker? Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader?

37 Kartlegging av voldsutsatthet Dersom ja på noen av spørsmålene over: Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader? Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? Hvis ja; hvem?

38 Kartlegging av voldsutsatthet Tilleggsspørsmål til de som svarer bekreftende tidligere: Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine? Hvis ja; hvem?

39 Samtale om vold Dersom noe oppstår slik at man ikke får mulighet til å kartlegge voldsutsatthet individuelt, kan man samtale om vold og voldens konsekvenser med begge foreldre tilstede Veiledning til foreldre : - Vi vet at ganske mange barn utsettes for vold. Vi vet også at de som utsettes er i risiko for å utvikle læringsvansker, uro, konsentrasjonsvansker, etc. Slik som vi kjenner forskningen i dag, så vet vi at barn som er vitne til vold utvikler de samme skadene som de som er direkte utsatt. For å forebygge dette snakker vi med alle de som kommer til oss om vold. Åpne opp for videre samtale

40 Praktiske øvelser i å kartlegge voldsutsatthet

41 Risiko- og ressurskartlegging

42 Risiko- og ressurskartlegging Risiko og ressurskartlegging er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold kvinnen lever med, og hva kvinnen kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold Hjelperen og kvinnen arbeider sammen om kvinnens sikkerhet

43 Risiko- og ressurskartlegging Når kvinnen eller barn er voldsutsatt: Ta det hun forteller alvorlig også når hun selv ikke gjør det Tro på henne Vær klar på unntak fra taushetsplikten Tenk sikkerhet og trygghet for henne og barna

44 Risiko- og ressurskartlegging - Hjelpespørsmål Er det andre i ditt nettverk som kjenner til at du/barna utsettes for vold? Har du venner eller familie i nærheten som du kan ta kontakt med i vanskelige situasjoner? Har du tidligere tatt kontakt med familie, venner eller andre (politi, krisesenter, barnevern, overgrepsmottak eller lignende) for hjelp? Er det farlig for deg eller barna om mannen din finner ut at du snakker med meg? Har volden vært økende den senere tid? Finnes det våpen i huset?

45 Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses avvergelsesplikten jf straffeloven 139? Pålegger oss å avverge visse grove forbrytelser: - Eksempel: drap, familievold, seksuelle overgrep - særlig mot barn og grovere tilfeller av vold Avvergelsesplikten tilsidesetter enhver form for lovbestemt taushetsplikt Avvergeplikten er overholdt ved at man gir melding til rette myndighet - normalt politiet

46 Vurdering: Er barn i fare? Utløses avvergelsesplikten jf. kjønnslemlestelsesloven 2? Plikt til å avverge kjønnslemlestelse (flere handlingsalternativ) Har du kjennskap til eller grunn til å tro at barnet har søsken som er kjønnslemlestet?

47 Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses opplysningsplikten til barnevernet jf Barnevernloven 6-4? (finnes også i): Helsepersonelloven 33 Familievernkontorloven 10 Barnehageloven 22 Opplysningsplikten gjelder ikke det ufødt barn. Her meldes det eventuelt til den kommunal helse- og omsorgstjenesten (jf helsepersonelloven 32)

48 Risiko- og ressurskartlegging Drøft sammen med henne hva hun eventuelt kan gjøre for å beskytte seg mot ytterligere vold Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg vil snakke med deg?

49 Ikke stå alene med vanskelige vurderinger Søk veiledning hos kollegaer og leder Søk veiledning hos barnevernet Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser meldeplikt/avvergelsesplikt Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset) Her kan vanskelige saker drøftes anonymt Søk veiledning hos politiet Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt

50 Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene Drøft sammen med kvinnen ulike alternativer Sørg for at du og kvinnen har oversikt over lokale ressurser: Fastlege Helsestasjon Politi (familievoldskoordinator) Krisesenter Barnevern NAV RVTS Familievernkontor Overgrepsmottak BUP DPS (akutteam) Lokale konsultasjonsteam Brøset sinnemestring Alternativ Til Vold Flyktningetjenesten Vurder behov for tolk

51 Dokumentasjon i journal I kvinnens journal med nøyaktige detaljer Med pasientens egne ord Med fotografier (dersom det finnes skader og hvis hun samtykker)

52 Referanser Adverse childhood experiences- study. Aizer, A. (2011). Poverty, Violence, and Health: The Impact of Domestic Violence During Pregnancy on Newborn Health. Journal of Human Resources, 46, Askeland, I.R., Lømo, B., Strandmoen, J.-F., Heir, T. og Tjersland, O.A. Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til vold (ATV) for vold i nære relasjoner. NKVTS, Rapport Campbell, J., Garcia-Moreno, C. og Sharps, P. (2004). Abuse during pregnancy in industrialized and developing countries. Violence Against Women, 10, Chambliss, L. (2008). Intimate Partner Violence and its Implication for Pregnancy. Clinical Obstetrics & Gynecology, 51, Domestic Violence and its impact on childrens development. (2002). Ashfield, N.S.W.: Dept. of Community Services, Lastet fra:

53 Referanser Haaland, T., Clausen, S.-E. og Schei, B. (2005). Vold i parforhold ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR Rapport-2005:3. Harris, T. (2013). Companion animal abuse. The Unrecognized Component of Family Violence. Foredrag på San Diego konferansen, Hentet fra: Helsedirektoratet (2011). Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Veileder IS Oslo. Hjemdal, O.K. og Engnes, K. (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll. Rapport fra et forsjøksprosjekt i fire kommuner. NKVTS-rapport, Isdal, P. (2000). Meningen med volden.. Oslo: Kommuneforlaget.

54 Referanser Isdal, P. (2012). Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Forelesning under konferansen «Forståelse-Håndtering-Ivaretakelse» i regi av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, Hentet fra: Johnson, M.P. og Ferraro, K.J. (2000). Research on Domestic Violence in the 1990s: Making distinctions. Journal of Marriage and Family, 62, Lillevik, O.G. og Salamonsen, J. (2012). Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Nord. Maconochie N, Doyle P, Prior S, Simmons R. Risk factors for first trimester miscarriage: Results from a UK-population-based case control study. BJOG, 114, Martin, S.L., Macy, R.J., Sullivan, K., og Magee, M.L. (2007). Pregnancy-associated violent death: The role of intimate partner violence. Trauma, Violence and Abuse, 8,

55 Referanser McFarlane J, Parker B, Soeken K, Bullock L. (1992). Assessing for abuse during pregnancy: Severity and frequency of injuries and associated entry into prenatal care. Journal of the American Medical Association, 267, McFarlane, J. (2007). Pregnancy following partner rape: What we know and what we need to know. Trauma, Violence and Abuse, 8, Mezey, G., Bacchus, L., Haworth, A. and Bewley, S. (2003), Midwives' perceptions and experiences of routine enquiry for domestic violence. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 110: Mossige, S. og Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i den videregående skole. Oslo: NOVA-rapport O'Reilly, R., Beale, B. og Gillies, D. (2010). Screening and intervention for domestic violence during pregnancy care: A systematic review Trauma Violence Abuse, 11,

56 Referanser Shah, P.S. og Shah, J. (2010). Maternal exposure to domestic violence and pregnancy and birth outcomes - a systematic review and meta analysis. Journal of Women s Health, 19, Shore, A. Sjulsen, M.K. (2006). Mening, makt og avmakt En kvalitativ studie av menn og kvinner som går i terapi ved Alternativ til vold. Masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Lastet fra f?sequence=2 Sosial- og Helsedirektoratet (2000). Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring. Veileder IK Oslo personell_omskjaering_ik-2723.pdf

57 Referanser Stensvåg, P.Ø. (2009). Barn som lever med vold i familien; et samarbeidsprosjekt mellom ATV og Senter for krisepsykologi, finansiert av BLD. Hentet fra: e%20barn/nrbarnutsettesforvoldifamilien-atv.pdf Steinsvåg, P.Ø. (2012). Foredrag under Helsedirektoratets inspirasjonskonferanse for aktører i programmet: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Søftestad, S. (2005). Seksuelle overgrep- Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft. Oslo: Universitetsforlaget Tailleu, T.L. og Brownridge, D.A. (2010). Violence against pregnant women: Prevalence, patterns, risk factors, theories, and directions for future research. Aggression and violent behavior, 15, UNICEF.

58 Referanser Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet. I Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge: Kunnskapsstatus (s.52-67). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Revidert, Kunnskapsstatus_revidert2011.pdf

59 Ressurser på internett Regionale ressurssentre om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Nettbasert veileder om kjønnslemlestelse Alternativ til vold (ATV) atv-stiftelsen.no Senter for krisepsykologi

60 Ressurser på internett Nasjonalt bibliotek for barne- og familievern Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling Eksempel på fagprosedyrer for å avdekke vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn (søk øverst i høyre hjørne på «barn») Nasjonalt kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse