Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister
Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Forfattere: Illustrasjon: Aina Karstensen og Eva K. Håndlykken Johnèr
FORORD Denne rapporten omhandler ventelistetall for spesialisthelsetjenesten i perioden ial 2011-2015. Formålet er å vise utviklingen for sentrale mål og indikatorer. Tema for rapporten er om ventetiden har endret seg over tid, om antall som blir henvist og tatt til behandling fra venteliste er stabilt og om prioriteringspraksis varierer mellom regionene. Andre sentrale forhold rapporten tar opp er i hvilken grad de regionale helseforetakene bryter vurderingsgarantien eller de individuelt satte frister for oppstart av helsehjelp, og hvorvidt de regionale helseforetakene oppfyller ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år. 2
INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 INNLEDNING 5 SAMMENDRAG 6 1 Ventetid 8 1.1 Ventetid til somatisk sektor 8 1.2 Ventetid til psykisk helsevern for voksne 12 1.3 Ventetid til psykisk helsevern for barn og unge 14 1.4 Ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling 16 1.5 Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor 18 2 Nyhenviste, avviklede og ventende 20 1 Nasjonale nøkkeltall etter sektor 21 2 Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser 22 3 Ventelistemål og sesongvariasjoner 23 4 Andel nyhenviste etter henvisningstype og sektor 23 5 Nøkkeltall etter omsorgsnivå 24 6 Antall henvisninger 25 3 Rettighetstildeling etter sektor og region 26 3.1 Somatikk 26 3.2 Psykisk helsevern voksne 27 3.3 Psykisk helsevern barn og unge 28 3.4 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere 28 4 Brudd på vurderingsgaranti 30 3
4.1 4.2 Oversikt per sektor 30 Ventetidsgaranti for barn og unge vurdering i løpet av 10 virkedager 31 5 Brudd på frist for oppstart av helsehjelp 32 5.1 Fristbrudd for ordinært avviklede pasienter 33 5.2 Fristbrudd for pasienter som fortsatt venter 33 5.3 Ventetidsgaranti for barn og unge 34 5.4 Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder 35 6 Fristtid, fristbrudd og ventetid 36 6.1 Fristtid 36 6.2 Ventetid utover den individuelt satte fristen 37 6.3 Fristtid og andel fristbrudd 38 7 Kvalitet i ventelistedata 39 7.1 Ventende 39 7.2 Feilregistrering av henvisninger 40 7.3 Ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 40 7.4 Validering av ventelistedata 41 8 Vedlegg 43 4
INNLEDNING Rapporten har følgende struktur: Kapittel 1 viser ventetid for ordinært avviklede, det vil si for pasienter som har fått igangsatt helsehjelp. Pasienter som har en avklart tilstand ved vurderingstidspunktet skal avvikles fra ventelisten ved oppstart av behandling, mens pasienter som har en uavklart tilstand ved vurdering, skal avvikles fra ventelisten ved oppstart av utredning. Kapittel 2 viser oversikter over antall nyhenviste til venteliste, antall ordinært avviklet fra venteliste og ventende. Kapittel 3 viser oversikter over rettighetstildeling, mens de to neste kapitlene omhandler brudd på vurderingsgarantien, brudd på behandlingsfristen og brudd på barne- og ungdomsgarantien. Oversikter over fristtid vises i kapittel 6. Kvaliteten i ventelistedata beskrives nærmere i kapittel 7. Oversiktene viser hovedsakelig tall etter sektor, med unntak av regionale oversikter for rettighetstildeling i kapittel 3. Oversikter over ventetid og fristbrudd etter region og sektor legges til tabell 4, 5 og 6 i vedlegget. Definisjoner av ulike mål og begreper innen ventelistestatistikk finnes i tabell 7 og 8 i vedlegget. Oversikt over ventelistemål og indikatorer i rapporten etter periode og nivå. 2011-2015. Ventelistemål/Indikator Periode Nivå Ventetid til behandling Ventetid til behandling (Median, gjennomsnitt, 90. percentil) ial 2011-2015 Nasjonalt Nyenviste, ordinært avviklede, ikkeordinært Antall nyhenviste avviklede og ventende Antall ordinært avviklede Antall ventende per 31.08 ial 2011-2015 Nasjonalt Rettighetstildeling Andel rett til priori helsehjelp Per ial 2011-2015 Nasjonalt, RHF Pasientrettigheter Brudd på vurderingsgarantien/barne og ungdomsgarantien Brudd på behandlingsfrist/barne og ungdomsgarantien ial 2011-2015 Nasjonalt For mer informasjon om ventelistestatistikken benytt følgende lenke: https://helsedirektoratet.no/statistikk-og-analyse/statistikk-fra-norsk-pasientregister/ventetider-ogpasientrettigheter Tall for det enkelte helseforetak, behandlingssted og fagområde publiseres i rapportgenerator på Helsedirektoratets nettsider, se: http://nesstarshdir.no/npr/ 5
SAMMENDRAG Nyhenviste Antall nyhenviste til venteliste økte fra ial 2014 til ial 2015, og økningen fant sted innen alle sektorer. Innen somatisk sektor var det om lag 5000 flere nyhenviste, noe som utgjør en økning på 1,4 prosent. Innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og for psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), ser vi en økning på henholdsvis seks og 13 prosent. Innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) økte antall nyhenviste med to prosent. Ordinært avviklede henvisninger Vi ser en økning i antall ordinært avviklede på fem prosent. PHV og PHVBU står for den største økningen med henholdsvis 12 og 11 prosent. Ventetid til oppstart av helsehjelp Median ventetid innen somatisk sektor gikk ned med tre dager fra ial 2014 til 2015, for PHV var den stabil, for PHBU gikk den ned med to dager. For TSB gikk median ventetid ned med seks dager. Antall ventende Det var omtrent 25 000 færre som ventet på behandling innen somatisk sektor ved utgangen av ial 2015 sammenliknet med tilsvarende tidspunkt året før. Innen PHV og PHBU økte antall ventende noe, mens innen PHV gikk antall ventende ned med 14 prosent. Vi gjør oppmerksom på at antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og er alene ikke et godt mål på behandlingskapasitet. Målet i seg selv sier ikke noe om hvorvidt ventelisten er problematisk. Regionale variasjoner i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp Det var variasjoner i rettighetstildeling mellom og innenfor de ulike sektorene og regionene. For somatisk sektor var forskjellen i rettighetstildeling mellom regionene større i ial 2015 enn i ial 2014. Dette skyldes at andelen rettighetspasienter øker i alle regioner, med 6
unntak av Helse Nord, som har den laveste andelen rettighetspasienter. Helse Nord gir prioritet til 46 prosent av pasientene, mens Helse Vest sin andel er 69 prosent. Innen psykisk helsevern for voksne økte andelen rettighetspasienter i alle sektorer, og avstanden mellom regionene er redusert det siste året. Psykisk helsevern for barn og unge har høyest andel rettighetspasienter, og avstanden mellom regionene er relativt liten. Unntaket er Helse Midt-Norge som har den laveste andelen rettighetspasienter, og hvor andelen som tildeles rett har gått noe ned det siste året. Innen TSB får over 90 prosent av pasientene tildelt rett i Helse Sør-Øst, Midt-Norge og Vest. Helse Nord ligger nå på 86 prosent, og har økt sin andel rettighetspasienter med nesten 10 prosentpoeng siden i fjor. Brudd på frist for oppstart av helsehjelp Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp, får fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at helsehjelpen senest skal starte. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Andelen brudd på frist til oppstart av helsehjelp beregnes for rettighetspasienter med gyldig frist. Andel fristbrudd for ordinært avviklede ble redusert fra ial 2014 til ial 2015 i alle sektorer. 7
1 VENTETID Dette kapitlet handler om ventetid til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vi viser ventetid for somatiske fagområder (1.1), psykisk helsevern for voksne (1.2), psykisk helsevern for barn og unge (1.3), og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (1.4). Vi viser ventetid for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp (rettighetspasienter) og for alle pasienter uavhengig av rettighetsstatus. I tillegg viser vi ventetid etter omsorgsnivå, og etter om pasienten er henvist til utredning eller behandling. Ventetid for ordinært avviklede: Ventetid til helsehjelp måles i løpedager, og beregnes som differansen mellom dato for mottak av henvisning i spesialisthelsetjenesten (ansiennitetsdato) og dato for når ventetiden avsluttes. Ventetiden slutter ved oppstart av helsehjelp i form av utredning eller behandling. Ventetid beregnes for alle pasienter som er ordinært avviklet fra venteliste i den enkelte periode. Med ordinært avviklede mener vi pasienter som har stått på venteliste, og som har fått igangsatt helsehjelp. Tilfeller der oppstart av helsehjelp er utsatt av medisinske eller pasientbestemte årsaker (jf. definisjon kapittel 2), og øyeblikkelig hjelp er ikke inkludert. Målene som benyttes er median ventetid, gjennomsnittlig ventetid og ventetid for 90. percentil. Median betegner midtverdien, det vil si ventetiden til helsehjelp der halvparten har ventet kortere eller lengre i tid. Median som mål på ventetid er mer robust enn gjennomsnitt, det vil si mindre påvirket av langtidsventende. 90. percentil angir ventetiden hvor 90 prosent av pasientene har en kortere ventetid, mens 10 prosent venter lengre. 1.1 Ventetid til somatisk sektor Figur 1.1 viser ventetid til oppstart av helsehjelp for somatisk sektor samlet. Figuren viser at median ventetid har vært relativt stabil i perioden, men reduseres i 2015. Gjennomsnittlig og 90. percentil ventetid reduseres gjennom hele perioden. Dette er et uttrykk for en reduksjon i de lengste ventetidene. Gjennomsnittlig ventetid i ial 2015 er på 68 dager for somatisk sektor. Dette er en reduksjon på to dager sammenliknet med samme periode i fjor. 8
Ventetid somatikk 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt 74 72 72 70 68 Median 51 50 50 50 47 90. percentile 156 154 156 151 147 Figur 1.1 Ventetid innen somatikk. ial 2011-2015. 1.1.1 Ventetid for rettighetspasienter somatisk sektor Om lag 60 prosent av pasientene innen somatisk sektor er gitt rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven. Disse omtales som rettighetspasienter. Figur 1.2 viser ventetiden for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i perioden ial 2011 ial 2015. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter er på 56 dager ial 2015. Ventetid rettighetspasienter somatikk 140 120 100 80 60 40 20 0 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt 62 60 59 59 56 Median 48 46 46 46 42 90. percentile 126 120 120 119 113 Figur 1.2 Ventetid for rettighetspasienter innen somatikk. ial 2011-2015. 9
1.1.2 Ventetid etter omsorgsnivå og til utredning vs. behandling, somatikk Ni av ti pasienter innen somatisk sektor tas av ventelisten ved oppstart av helsehjelp i poliklinikk (tabell 7 kap 2). Tabell 1.1 viser at median ventetid til innleggelse er tolv dager kortere enn median ventetid til poliklinisk helsehjelp. Tabell 1.1 Median ventetid etter omsorgsnivå. Somatikk. ial 2011-2015. Omsorgsnivå ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Poliklinikk 51 50 50 51 48 Dagbehandling 53 53 50 48 43 Innleggelse 39 35 41 36 36 Pasienter kan henvises til utredning eller behandling. Hvis pasientens tilstand er avklart, dvs. at man med stor sannsynlighet vet hva som er vedkommende sin tilstand og videre behandlingsforløp, slutter ventetiden ved behandlingsstart. Dersom det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som er pasientens tilstand, er pasientens tilstand uavklart, og ventetiden slutter ved starten på utredningen. Avklarte pasienter skal registreres med henvisningstype «behandling», mens uavklarte pasienter skal registreres med henvisningstype «utredning». Det er usikkerhet knyttet til kvalitet i rapportering av henvisningstype, se avsnitt 8.6 for mer informasjon om utfordringer knyttet til kvaliteten på denne variabelen. Innen somatisk sektor henvises 87 prosent av pasientene til utredning (tabell 6). Tabell 1.2 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert til henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid for pasienter vurdert til utredning, var lengre enn for pasienter vurdert til behandling, målt ial 2015. Tabell 1.2 Median ventetid til utredning og behandling. Somatikk. ial 2011-2015. ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Utredning 53 52 53 53 49 Behandling 47 42 38 37 34 1.1.3 Median ventetid til ulike somatiske fagområder Figur 1.3 er et radardiagram som viser hvordan median ventetid varierer mellom de 20 største somatiske fagområdene, målt ved ordinært avviklede, per ial 2011, 2013 og 2015. Fagområdet med størst endring de to siste årene er plastikk-kirurgi. Median ventetid innen plastikk-kirurgi er redusert med 8 dager fra i fjor, og med 17 dager fra ial 2013. Innen ortopedisk kirurgi og urologi reduseres median ventetid med tolv dager fra ial 2013. Figur 1.4 viser median ventetid ial 2015 for ulike somatiske fagområder sor fra lengst til kortest ventetid. Figuren viser at det i ial 2015 er lengst ventetid innen øre-nese-hals sykdommer (66 dager). 10
Nevrologi Hud og veneriske sykdommer Fysikalsk medisin og (re)habilitering Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Klinisk nevrofysiologi Generell kirurgi Gastroenterologisk 80 70 kirurgi Karkirurgi 60 50 Ortopedisk kirurgi 40 30 Urologi 20 10 0 Plastikkkirurgi Mamma- og para- /tyreoideakirurgi Barnesykdommer Endokrinologi Kvinnesykdommer Fordøyelsessykdom og elektiv Revmatiske mer Hjertesykdommer sykdommer Lungesykdommer ial 2011 ial 2013 ial 2015 Figur 1.3 Median ventetid for somatiske fagområder. ial 2011-2015. 11
Øre-nese-hals sykdommer Nevrologi Hud og veneriske sykdommer Ortopedisk kirurgi Øyesykdommer Revmatiske sykdommer Fysikalsk medisin og (re)habilitering Endokrinologi Karkirurgi Klinisk nevrofysiologi Barnesykdommer Lungesykdommer Hjertesykdommer Plastikkkirurgi Urologi Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Fordøyelsessykdommer Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Mamma- og para-/tyreoideakirurgi 19 29 31 42 42 41 41 62 60 58 56 56 55 53 53 52 52 49 46 66 Figur 1.4 Median ventetid for somatiske fagområder. ial 2015. 0 10 20 30 40 50 60 70 1.2 Ventetid til psykisk helsevern for voksne Figur 1.5 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen psykisk helsevern for voksne. Figuren viser at median ventetid har økt noe i perioden ial 2011 ial 2015. Gjennomsnittlig ventetid og 90. percentil ventetid reduseres i samme periode. Dette kan forklares med en reduksjon i de lengste ventetidene. Gjennomsnittlig ventetid i ial 2015 er på 54 dager innen psykisk helsevern for voksne. Dette er en reduksjon på én dag sammenliknet med samme periode i fjor. 12
Ventetid PHV 120 100 80 60 40 20 0 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt 56 56 55 55 54 Median 41 42 42 43 43 90. percentile 111 111 101 99 103 Figur 1.5 Ventetid innen psykisk helsevern for voksne. ial 2011-2015. 1.1 Ventetid for rettighetspasienter psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne får tre av fire pasienter rett til nødvendig helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter i psykisk helsevern for voksne er 48 dager. Gjennomsnittlig og 90. percentil ventetid for rettighetspasienter er noe redusert fra i fjor, mens median ventetid er stabil. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ventetid rettighetspasienter PHV ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt 48 48 48 51 48 Median 38 40 40 41 41 90. percentile 93 94 89 92 90 Figur 1.6 Ventetid for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for voksne. ial 2011-2015. 13
1.2 Ventetid etter omsorgsnivå og til utredning vs. behandling, psykisk helsevern for voksne Over 90 prosent av pasienter innen psykisk helsevern for voksne tas av ventelisten ved oppstart av helsehjelp i poliklinikk (tabell 7 kap 2). Tabell 1.3 viser at median ventetid til dagbehandling og innleggelse er 21 dager kortere enn median ventetid til poliklinisk helsehjelp. Tabell 1.3 Median ventetid innen psykisk helsevern for voksne etter omsorgsnivå. ial 2011-2015. Omsorgsnivå ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Poliklinikk 43 43 43 44 44 Dagbehandling/ innleggelse 21 21 24 24 23 Innen psykisk helsevern for voksne, henvises to av tre pasienter til utredning (tabell 6). Tabell 1.4 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert til å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid er relativt lik for disse gruppene. Median ventetid til utredning, var en dag kortere enn til behandling, målt ial 2015. Tabell 1.4 Median ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern for voksne. ial 2011-2015. ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Utredning 42 46 42 46 42 Behandling 40 40 42 41 43 1.3 Ventetid til psykisk helsevern for barn og unge Figur 1.7 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen psykisk helsevern for barn og unge. Figuren viser at ventetiden er redusert i perioden ial 2011- ial 2015. Gjennomsnittlig ventetid i ial 2015 er på 53 dager innen psykisk helsevern for barn og unge. Dette er en reduksjon på tre dager sammenliknet med samme periode i fjor. 14
Ventetid PHBU 120 100 80 60 40 20 0 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt 65 62 56 56 53 Median 60 57 54 55 53 90. percentile 106 101 91 90 86 Figur 1.7 Ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge. ial 2011-2015. 1.3.1 Ventetid for rettighetspasienter psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge tildeles mer enn 90 prosent av pasientene rett til helsehjelp. Det blir derfor liten forskjell i ventetid mellom rettighetspasienter og alle pasienter. Ventetid rettighetspasienter PHBU 120 100 80 60 40 20 0 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt 62 60 56 56 53 Median 59 57 54 55 53 90. percentile 102 97 91 90 86 Figur 1.8 Ventetid for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for barn og unge. ial 2011-2015. 15
1.3.2 Ventetid etter omsorgsnivå og til utredning vs. behandling, psykisk helsevern for barn og unge 98 prosent av pasienter innen psykisk helsevern for barn og unge tas av ventelisten ved oppstart av helsehjelp i poliklinikk (tabell 7 kap 2). Tabell 1.5 viser at median ventetid til dagbehandling og innleggelse er sju dager lengre enn median ventetid til poliklinisk helsehjelp. Tabell 1.5 Median ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge etter omsorgsnivå. ial 2011-2015. Omsorgsnivå ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Poliklinikk 60 57 54 55 53 Dagbehandling/ innleggelse 47 55 36 55 60 Innen psykisk helsevern for barn og unge, henvises 68 prosent av pasientene til utredning (tabell 6). Tabell 1.6 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid er en dag kortere til utredning enn til behandling, målt ial 2015. Tabell 1.6 Median ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern for barn og unge. ial 2011-2015. ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Utredning 63 62 57 56 52 Behandling 57 56 50 53 53 1.4 Ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 1.9 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Figuren viser at ventetiden er redusert i perioden ial 2011 ial 2015. Gjennomsnittlig ventetid i ial 2015 er på 46 dager, en reduksjon på tretten dager sammenliknet med samme periode i fjor. 16
Ventetid TSB 160 140 120 100 80 60 40 20 0 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt 72 63 59 59 46 Median 51 44 42 39 33 90. percentile 150 127 111 97 85 Figur 1.9 Ventetid innen TSB. ial 2011-2015. 1.4.1 Ventetid for rettighetspasienter innen TSB Innen TSB tildeles ca. 90 prosent av pasientene rett til helsehjelp. Det er derfor liten forskjell i ventetid mellom rettighetspasienter og alle pasienter. Ventetid rettighetspasienter TSB 160 140 120 100 80 60 40 20 0 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt 73 62 59 55 45 Median 53 45 42 39 32 90. percentile 150 124 110 92 84 Figur 1.10 Ventetid for rettighetspasienter innen TSB. ial 2011-2015. 17
1.4.2 Ventetid etter omsorgsnivå og til utredning vs. behandling, TSB 60 prosent av pasientene innen TSB tas av venteliste ved oppstart av helsehjelp i poliklinikk. Tabell 1.7 viser at median ventetid til helsehjelp i poliklinikk er fem dager kortere enn ventetid til innleggelse (inklusive dagbehandling). Tabell 1.7 Median ventetid innen TSB etter omsorgsnivå. ial 2011-2015. Omsorgsnivå ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Poliklinikk 50 44 42 37 31 Dagbehandling/ innleggelse 52 47 42 48 36 Innen TSB, henvises 40 prosent av pasientene til utredning (tabell 6). Tabell 1.4 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid er to dager kortere til utredning enn til behandling, målt ial 2015. Tabell 1.6 Median ventetid til utredning og behandling innen TSB. ial 2011-2015. ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Utredning 49 42 39 39 32 Behandling 51 46 43 39 34 1.5 Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor Figur 1.11 gir en oversikt over hvor stor andel av pasientene som er avviklet etter hvert som ventetiden øker. Figuren viser pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene gruppert etter antall uker (under 1 til 8 uker) og gruppert etter antall måneder (fra 2 til 12 måneder). Vi viser også andelen pasienter som må vente over ett år før de får helsehjelp. Figuren viser at over halvparten av de henviste ble ordinært avviklet fra ventelistene etter fem uker innen TSB. Innen somatiske fagområder og psykisk helsevern for voksne var om lag halvparten av pasientene ordinært avviklet fra ventelisten innen seks uker. Innen psykisk helsevern for barn og unge var halvparten av pasientene ordinært avviklet fra ventelisten innen sju uker. Innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB ble over 90 prosent ordinært avviklet innen tre måneder. Andel ordinært avviklede i PHBU var lavere sammenliknet med PHV og TSB fram til åtte uker, men høyere etter to måneder. 18
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 < 1 uke 1-2 uker Andel avviklet etter ventetid (gruppert) 2-3 uker 3-4 uker 4-5 uker Figur 1.11 Andel avviklet fra venteliste etter angitt ventetid per sektor. ial 2015. Kumulativ prosent. 5-6 uker 6-7 uker 7-8 uker 2-3 mnd 3-4mnd Somatikk 9 18 28 37 43 49 54 60 78 86 90 94 99 100 PHV 6 15 25 36 43 52 60 68 86 94 96 98 100 100 PHBU 4 9 17 26 34 41 50 59 94 99 99 100 100 100 TSB 6 17 34 46 57 66 73 79 91 96 97 98 100 100 4-5 mnd 5-6 mnd 6-12 mnd > 1 år Se tabell 1 i vedlegget for oversikt over andelen som ventet mindre enn seks måneder, 6-11 måneder og over ett år for ulike sektorer og over tid. Tabellen viser at andelen som ventet mindre enn seks måneder var stabil for alle sektorer. 19
2 NYHENVISTE, AVVIKLEDE OG VENTENDE I dette kapitlet benytter vi følgende definisjoner når vi viser utvikling for antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende: Antall nyhenviste: Viser antall henvisninger til elektiv behandling som er vurdert og satt på venteliste i løpet av perioden. Definisjonen av nyhenviste tar utgangspunkt i alle henvisninger som er vurdert i løpet av en periode, uavhengig av når henvisningen ble mottatt. Øyeblikkelig hjelp og kontroller er ikke inkludert. NPR juse definisjonen av nyhenviste fra 2014. Før ble det ikke tatt hensyn til at samme henvisning får to vurderingsdatoer når pasienten overføres mellom behandlingsenheter. Disse pasientene ble telt som nyhenviste to ganger. I den nye definisjonen telles ikke henvisninger der vurderingsdatoen kommer før mottaksdato. Antall ordinært avviklede: Viser antallet henvisninger hvor pasienten har fått påbegynt helsehjelp i løpet av en periode. Henvisninger med medisinske og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert. Antall ventende: Indikatoren viser antallet henvisninger som ikke er avviklet ved utgangen av perioden. Antall ventende telles 30.04 for 1. ial, 31.08 for ial og 31.12 for 3. ial eller året. Medisinsk- og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert. Om endring i definisjon av ordinært avviklede og ventende som følge av bruk av dato for utsettelse: Henvisninger der oppstart av helsehjelp er utsatt av medisinske eller pasientbestemte årsaker er ikke inkludert ved telling av ordinært avviklede og ventende. Før 2012 tok vi ikke hensyn til dato for utsettelser, men holdt alle henvisninger med utsettelser utenfor når vi beregnet avviklede og ventende. Den nye definisjonen innebærer at det ekskluderes færre, da det kun ekskluderes henvisninger hvor det er registrert utsettelse i perioden hvor pasienten er registrert som ventende, eller fram til ventetidens slutt. 20
1 Nasjonale nøkkeltall etter sektor Tabell 1-5 viser antall nyhenviste til venteliste, ordinært avviklede fra venteliste, og antall ventende ved utgangen av ial etter gammel og ny definisjon. Vi benytter ny definisjon for å beskrive endringen mellom ial 2014 og 2015. Tabell 1 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for alle sektorer. ial 2011 2015 1). ial 2011 ial 2012 1) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial 2012 - Ny definisjon ial 2013 - Ny definisjon ial 2014 - Ny definisjon ial 2015 - Ny definisjon Endring 2014-2015 Antall nyhenviste 425 676 432 486 421 843 422 059 431 597 432 486 421 843 421 311 430 865 3 % Antall ord avvikl henvisninger 289 949 284 683 295 788 280 143 292 699 305 271 295 788 301 411 316 568 5.0 % Antall ventende (31.08) 275 338 265 407 273 330 242 645 218 732 283 470 273 330 263 061 238 566-9.3 % Tabell 1 viser en økning på to prosent nyhenviste fra ial 2014 til 2015. Antallet som ble avviklet ordinært økte med fem prosent. Det var omtrent 238 500 som ventet ved utgangen av ial 2015. Dette var en reduksjon på over ni prosent sammenliknet med samme tidspunkt året før. Somatikk Antall nyhenviste i somatisk sektor økte med halvannen prosent fra ial 2014. Tabell 2 viser at det var i underkant av 10 000 flere ordinært avviklet fra venteliste ial 2015, sammenliknet med året før. I overkant av ti prosent færre ventet ved utgangen av ial 2015, enn ved utgangen av ial 2014. Tabell 2 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for somatikk. ial 2011 2015 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial 2012 - Ny definisjon ial 2013 - Ny definisjon ial 2014 - Ny definisjon ial 2015 - Ny definisjon Endring 2014-2015 Antall nyhenviste 388 647 396 157 387 869 389 595 395 063 396 157 387 869 389 594 395 057 1.4 % Antall ord avvikl henvisninger 267 944 265 230 260 455 263 517 271 525 280 229 272 248 278 034 287 726 3.5 % Antall ventende (31.08) 257 831 249 472 242 464 232 345 207 241 266 880 259 627 250 511 224 673-10.3 % Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne økte antall nyhenviste med seks prosent fra ial 2014 til 2015. Det var om lag tolv prosent flere som ble ordinært avviklet fra venteliste. Antall ventende økte med i underkant av en prosent. Tabell 3 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for psykisk helsevern for voksne. ial 2011 2015 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial 2012 - Ny definisjon ial 2013 - Ny definisjon ial 2014 - Ny definisjon ial 2015 - Ny definisjon Endring 2014-2015 Antall nyhenviste 19 586 20 140 19 305 18 574 19 732 20 140 19 305 18 566 19 694 6.1 % Antall ord avvikl henvisninger 10 351 8 920 9 021 8 712 9 785 13 577 13 053 12 997 14 588 12 % Antall ventende (31.08) 7 282 6 751 6 217 5 739 5 751 8 182 7 719 7 164 7 218 0.8 % 21
Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge økte antall nyhenviste fra ial 2014 til 2015 med nesten tretten prosent, mens antall ordinært avviklet økte med elleve prosent. Antall ventende økte med nærmere fire prosent fra ial 2014 til 2015. Tabell 4 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for psykisk helsevern for barn og unge. ial 2011 2015 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial 2012 - Ny definisjon ial 2013 - Ny definisjon ial 2014 - Ny definisjon ial 2015 - Ny definisjon Endring 2014-2015 Antall nyhenviste 6 539 6 752 6 850 6 327 7 143 6 752 6 850 6 320 7 129 18 % Antall ord avvikl henvisninger 5 795 4 767 4 404 3 967 4 279 5 793 5 697 5 378 5 960 10.8 % Antall ventende (31.08) 2 594 2 146 1 909 1 841 1 873 2 416 2 218 2 155 2 238 3.9 % Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Innen TSB økte antall nyhenviste og antall ordinært avviklet fra venteliste med to prosent fra ial 2014 til ial 2015. Antall ventende ved utgangen av ial 2015 ble redusert med over fjorten prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Tabell 5 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. ial 2011 2015 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial 2012 - Ny definisjon ial 2013 - Ny definisjon ial 2014 - Ny definisjon ial 2015 - Ny definisjon Endring 2014-2015 Antall nyhenviste 7 425 6 506 5 856 5 340 5 374 6 506 5 856 4 610 4 702 0 % Antall ord avvikl henvisninger 3 533 3 010 2 546 2 460 2 458 3 711 3 354 3 280 3 352 2 % Antall ventende (31.08) 2 949 2 128 1 537 1 362 1 147 2 527 1 893 1 731 1 482-14.4 % Innen TSB ser vi en nedgang i antall nyhenviste etter omlegging av beregningen i 2014. Deler av reduksjonen i antall nyhenviste mellom 2013 og 2014 skyldes omleggingen av definisjonen. Omleggingen påvirker tallene for TSB mer enn for de andre sektorene fordi det er mer vanlig at henvisningen vurderes ved andre enheter enn hvor pasientene behandles. 2 Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser En rekke av henvisningene til spesialisthelsetjenesten avvikles ikke-ordinært fra ventelisten, som for eksempel ved at pasienten henvises videre til annet sykehus, benytter seg av Fritt sykehusvalg, at behandling ikke er aktuelt og ved rydding/sanering av ventelistene. I tillegg holdes henvisninger med pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse av behandlingsstart utenfor ved beregning av antall ordinært avviklede og antall ventende. Tabell 2 i vedlegget viser utviklingen for disse målene sektorvis for perioden ial 2011-2015. Jamfør tabellene i forrige avsnitt viser vi også tall for ny og gammel definisjon av ikke-ordinære avviklinger, ordinært avviklede og ventende med en pasient eller medisinsk bestemt utsettelse. 22
Antall ikke-ordinære avviklinger fra venteliste og antall som avvikles fra venteliste med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse øker. Vi ser også flere ventende som er registrert med utsettelse ved utgangen av ial 2015 enn ved utgangen av ial 2014. 3 Ventelistemål og sesongvariasjoner Tabellene 1-5 viste endring for ial 2011-2015, og ikke per ial. Figur 1 viser at volumet for nøkkeltallene følger sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene vises som en reduksjon i antall nyhenviste og antall ordinært avviklede i ial. Ventelistemål - Alle pasienter 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 ial 2011 3. ial 2011 1. ial 2012 ial 2012 Figur 1 Oversikt over ventelistemål per ial. 2011 2015. 3. ial 2012 Antall nyhenviste 425676 486055 472612 432486 470341 466604 422113 478812 478033 421311 494343 473199 431597 Antall ordinærte avviklede henvisninger 289949 350970 345274 284657 328884 340916 277776 334046 344729 280143 340080 347312 292699 Antall ventende 275338 281598 257334 265304 258325 241766 253881 253593 235468 242645 247739 223782 218732 1. ial 2013 ial 2013 3. ial 2013 1. ial 2014 ial 2014 3. ial 2014 1. ial 2015 Antall nyhenviste Antall ordinærte avviklede henvisninger Antall ventende ial 2015 4 Andel nyhenviste etter henvisningstype og sektor Tabell 6 viser andel som er blitt vurdert til utredning eller behandling per ial 2011-2015 etter sektor. Oversikten viser at andelen som ble vurdert til utredning har økt fra 2011 til 2015. 87 prosent av somatiske pasienter henvises til utredning, for de andre sektorene er andelen lavere. 23
Tabell 6 Andelsvis fordeling av nyhenviste etter henvisningstype og sektor. ial 2012-2015. 2011 2012 Utredning 2013 2014 2015 2011 2012 Behandling 2013 2014 Somatikk 73 77 80 82 87 27 23 20 17 12 PHV 29 32 34 41 67 71 68 66 59 33 PHBU 30 39 47 48 68 46 41 50 51 32 TSB 23 20 18 23 40 77 80 80 77 60 Totalt 1) 69 73 77 79 79 30 26 23 20 21 1) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde 2015 I oversikten ovenfor viser vi ikke andelen som er vurdert til andre henvisningstyper, eller som mangler registrering på henvisningstype. I avsnitt 8.6 beskrives kvaliteten på rapportering av henvisningstype nærmere. 5 Nøkkeltall etter omsorgsnivå Tabell 7 viser at majoriteten ble henvist til poliklinikk i alle sektorer. Andelen som henvises til, venter på, og avvikles fra venteliste i poliklinikk øker over tid. Tabell 7 Oversikt over andel nyhenviste, ordinært avviklede og ventende etter sektor og omsorgsnivå. ial 2013-15. 2012 Nyhenviste Ord. Avviklede Ventende (31.08) 2013 2014 2015 Somatikk Poliklinikk 88 89 90 91 88 89 90 90 88 89 90 90 2012 2013 2014 2015 2012 2013 2014 Dagbehandling 6 6 5 6 6 6 5 5 6 6 6 6 Innleggelse 5 5 4 4 5 5 5 4 5 4 4 4 PHV-V Poliklinikk 90 91 93 94 90 91 92 93 90 90 94 94 Dagbehandling 1 0 1 0 1 0 1 0 1 0 1 1 Innleggelse 9 8 6 5 9 8 8 6 9 10 5 5 PHV-BU Poliklinikk 98 99 99 99 98 99 99 99 98 99 99 98 Dagbehandling 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 Innleggelse 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 1 TSB Poliklinikk 59 63 74 74 59 63 69 71 59 52 58 60 Dagbehandling 1 1 0 0 1 1 1 0 1 1 0 1 Innleggelse 40 36 25 26 40 36 31 28 40 48 41 39 2015 24
6 Antall henvisninger I ventelistestatistikken telles antall henvisninger og ikke antall pasienter. Det skal opprettes en henvisningsperiode for ett pasientforløp. Det er kjent at det for samme pasientforløp kan bli opprettet mer enn én henvisningsperiode, og at dette gir noe høye volumtall (nyhenviste, avviklede og ventende). En bedring av registreringspraksis på dette området, vil gi en nedgang i volumtallene. 25
3 RETTIGHETSTILDELING ETTER SEKTOR OG REGION Alle pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten har rett til å bli vurdert med hensyn til prioritet. Pasienter som etter pasientrettighetsloven blir vurdert til å ha rett til nødvendig (priori) helsehjelp, skal få en individuell frist for senest oppstart av helsehjelp. Med utgangspunkt i data i Norsk pasientregister, kan en følge med på hvor stor andel av pasientene som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp, og hvorvidt det skjer en harmonisering, dvs. at de geografiske variasjonene reduseres. Tallene viser variasjoner i rettighetstildeling. Dette gjelder både innenfor og mellom regionene, og for de ulike sektorene. For å bidra til harmonisering av prioriteringspraksis har Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet prioriteringsveiledere innen 32 fagområder. Fra høsten 2015 trer ny pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter ny lov skal alle pasienter som blir vurdert til å skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, gis en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Det er grunn til å tro at dette vil bidra til at andelen rettighetspasienter øker nå før loven trer i kraft. Dette kapitlet viser hvor stor andel av pasientene på nasjonalt og regionalt nivå som er tildelt rett til priori helsehjelp. Kapitlet er delt opp i fire avsnitt: Somatisk sektor (3.1), psykisk helsevern voksne (3.2), psykisk helsevern barn og unge (3.3), og TSB (3.4). Andel rettighetspasienter beregnes som antall registrert med rett til nødvendig helsehjelp dividert med totalt antall henvisninger som er vurdert i en periode. 3.1 Somatikk Andelen som tildeles rett til priori helsehjelp innen somatikk varierte mellom regionene, fra 46 prosent i Helse Nord til 69 prosent i Helse Vest ial 2015. Forskjellen mellom regionene med høyest og lavest andel rettighetspasienter har økt med tre prosentpoeng det siste året. For landet samlet, har andelen som ble tildelt rett til priori helsehjelp økt med tre prosentpoeng fra i fjor. 26
Andel rettighetspasienter somatikk 70 65 60 55 50 45 40 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Helse Sør-Øst 55 54 54 54 56 Helse Vest 65 64 65 66 69 Helse Midt-Norge 65 61 59 59 63 Helse Nord 51 45 47 46 46 Landet 58 56 56 56 59 Figur 3.1 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til priori helsehjelp etter helseregion. Somatiske fagområder. ial 2011-2015. Prosent. 3.2 Psykisk helsevern voksne Det går fram av figur 3.2 at Helse Sør-Øst og Helse Nord har en god del lavere andel priorie pasienter enn Midt-Norge og Vest. Andelen rettighetspasienter øker i alle regioner, mest i Nord. Avstanden mellom regionene er redusert fra ial 2014 til 2015. 90 85 80 75 70 65 60 Andel rettighetspasienter PHV ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Helse Sør-Øst 70 66 67 66 71 Helse Vest 79 78 81 83 86 Helse Midt-Norge 85 81 82 80 84 Helse Nord 65 64 63 64 72 Landet 72 70 71 71 76 Figur 3.2 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til priori helsehjelp etter helseregion. Psykisk helsevern voksne. ial 2011-2015. Prosent. 27
3.3 Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge er den sektoren hvor størst andel av pasientene tildeles rett til nødvendig helsehjelp. Figur 3.3 viser at andelene med rett til priori helsehjelp varierte mellom 83 prosent (Helse Midt-Norge) og 98 prosent (Helse Vest). 100 95 90 85 80 75 Andel rettighetspasienter PHBU ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Helse Sør-Øst 93 92 93 97 95 Helse Vest 88 91 96 98 98 Helse Midt-Norge 87 80 83 85 83 Helse Nord 83 81 91 92 95 Landet 90 89 92 95 94 Figur 3.3 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til priori helsehjelp etter helseregion. Psykisk helsevern for barn og unge. ial 2011-2015. Prosent. 3.4 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Andelen rettighetspasienter øker i alle regioner innen TSB. Helse Midt-Norge har den høyeste andelen som ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp (95 prosent) ial 2015. Den laveste andelen finnes i Helse Nord med 86 prosent. Avstanden mellom regionene reduseres fra samme periode i fjor. 28
Andel rettighetspasienter TSB 100 95 90 85 80 75 70 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Helse Sør-Øst 80 81 85 88 93 Helse Vest 80 88 85 91 92 Helse Midt-Norge 95 87 91 87 95 Helse Nord 84 75 75 77 86 Landet 82 82 85 87 92 Figur 3.4 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til priori helsehjelp etter helseregion. TSB. ial 2011-2015. Prosent. 29
4 BRUDD PÅ VURDERINGSGARANTI Henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal vurderes innen 30 virkedager. Ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser sier at vurdering skal skje i løpet av 10 virkedager. Fra høsten 2015 trer ny pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter ny lov får alle pasienter rett til vurdering innen 10 virkedager. I dette kapitlet viser vi to oversikter: Brudd på vurderingsgarantien: Beregnes for alle henvisninger som er vurdert i løpet av det enkelte ial. Andelen viser henvisninger som ikke er vurdert innen 10 (barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser) og 30 virkedager. Vurderingstid beregnes som differansen mellom ventetidstartdato og vurderingsdato. Ventetidsgarantien for barn og ungdom, vurderingstid mindre enn 10 dager: Viser andelen barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser som har fått vurdert henvisningen innen 10 virkedager. Måltallet beregnes for alle henvisninger som er vurdert i det enkelte ial innen psykisk helsevern og TSB, for pasienter under 23 år. Vurderingstid beregnes som differansen mellom ventetidstartdato og vurderingsdato. Kommentarer til kvaliteten i data: NPR har ikke informasjon om hva som er årsaken til bruddene på vurderingsgarantien. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge, kaller man noen ganger inn pasienten til en konsultasjon i forbindelse med vurderingen av henvisningen. En ukjent andel av brudd på vurderingsgarantien skyldes at pasienten ikke har anledning til å møte til konsultasjon i forbindelse med vurderingen innen 10 virkedager. Kapasitetsproblemer i sektoren er med andre ord ikke alltid årsak til brudd på vurderingsgarantien. 4.1 Oversikt per sektor I ial 2015 varierte andelen brudd på vurderingsgarantien fra 1,1 prosent innen somatikk til 2,8 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge. For somatikk er andelen med brudd på 30
vurderingsgarantien stabil fra året før, mens andelen reduseres for de andre sektorene, og mest innenfor TSB. Brudd vurderingsgaranti Somatikk PHV PHBU 1.5 1.1 1.3 1.1 1.1 0 9 5 3.0 8 3.4 3.8 4.4 5.5 7.5 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 TSB 1.8 4.3 6.4 7.7 8.2 0.0 1.0 0 3.0 4.0 5.0 6.0 7.0 8.0 9.0 Figur 4.1 Andel brudd på vurderingsgarantien etter sektor. ial 2011-2015. Prosent. 4.2 Ventetidsgaranti for barn og unge vurdering i løpet av 10 virkedager Andel brudd på kravet om vurdering innen 10 virkedager var på 3,7 prosent både for psykisk helsevern og TSB ial 2015. Vi gjør oppmerksom på at selv en liten endring i antall kan gi en relativ stor prosentvis endring i andel brudd på vurderingsgarantien. Dette gjelder spesielt TSB som har få pasienter under 23 år. 16.0 14.0 10 10.0 8.0 6.0 4.0 0 0.0 8.0 6.6 5.3 4.1 Psykisk helsevern Brudd vurderingsgaranti - Barn og unge Figur 4.2 Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser som har vurderingstid lengere enn 10 virkedager fordelt på sektor. ial 2011-2015. 15.0 11.4 9.7 8.3 3.7 3.7 TSB ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 31
5 BRUDD PÅ FRIST FOR OPPSTART AV HELSEHJELP Alle rettighetspasienter skal ha fastsatt en dato for seneste forsvarlige oppstart av helsehjelp. Dette kapitlet viser oversikter over brudd på frist for oppstart av helsehjelp, både for pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene i perioden (5.1) og pasienter som fortsatt venter ved utgangen av perioden (5.2). Her ser vi også på brudd på ventetidsgarantien for barn og unge (5.3). Andel brudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområde blir presen til slutt i kapitlet (5.4). Brudd på frist for oppstart av helsehjelp: Viser andelen pasienter registrert med rett til nødvendig (priori) helsehjelp som ikke får påbegynt helsehjelp innen frist. Andelen blir beregnet for to grupper, de som er tatt til behandling i en periode og de som fortsatt venter ved utgangen av perioden. Fristbrudd telles dersom dato for frist for nødvendig helsehjelp er passert. Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser er holdt utenfor. Ventetidsgarantien for barn og unge (Ventetid mindre enn 65 dager): Viser andelen barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser som ikke er ordinært avviklet innen 65 virkedager. Ventetiden beregnes fra vurderingsdato til dato da pasienten ble avviklet fra venteliste. Grunnlaget er alle pasienter under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser med rett til nødvendig (priori) helsehjelp og som er ordinært avviklet i den enkelte periode. Fra høsten 2015 trer ny pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter ny lov skal alle pasienter som blir vurdert til å skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, gis en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Kommentarer til kvaliteten i data: Forskjeller i fastsettelse av frist for igangsetting av helsehjelp kan bidra til forskjeller i hvor stor andel pasienter som ikke får igangsatt helsehjelp innen den medisinsk satte fristen. Det er flere grunner til at det kan være variasjoner i omfang av fristbrudd. De viktigste er sannsynligvis: Reelle variasjoner i omfang av fristbrudd pga. kapasitetsmessige forhold Andel som tildeles rett til nødvendig helsehjelp Praksisforskjeller med hensyn til hvilke frister som settes for behandling 32
Feil i registreringspraksis 5.1 Fristbrudd for ordinært avviklede pasienter Figur 5.1 viser andel fristbrudd for ordinært avviklede rettighetspasienter. Andelen fristbrudd ble redusert i alle sektorer fra ial 2014 til 2015. Andelen fristbrudd varierte mellom 2,2 prosent (PHBU) og 4,5 prosent (somatikk) per ial 2015. Tabell 3 i vedlegget viser antall rettighetspasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist, per sektor. Fristbrudd ordinært avviklede Somatikk PHV PHBU TSB Totalt 6.7 5.9 4.5 7.2 3.3 3.3 8 4.9 3.5 2 6.6 4.3 3.8 3.1 6.5 5.7 4.3 8.7 8.6 9.3 8.7 11 11.9 10 17.4 ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 0.0 0 4.0 6.0 8.0 10.0 10 14.0 16.0 18.0 Figur 5.1 Andel pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist per sektor. Ordinært avviklede. ial 2011 2015. 5.2 Fristbrudd for pasienter som fortsatt venter Omfanget av fristbrudd for pasienter som fremdeles ventet per 31.8 2015 viste variasjon mellom sektorene fra 1,2 prosent (PHV) til 6,0 prosent (TSB). Andel fristbrudd for ventende reduseres i alle sektorer. 33
Somatikk PHV 1.2 5.4 5.0 3.6 1 4.2 2 3 Fristbrudd ventende 9.2 8.5 8.4 PHBU 3.1 0 1.5 TSB 10.6 7.4 7.3 8.5 6.0 Totalt 9.4 5.5 4.9 3.6 1 0.0 0 4.0 6.0 8.0 10.0 10 14.0 16.0 Figur 5.2 Andel pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist per sektor. Ventende. ial 2011 2015. ial 2011 ial 2012 15.6 ial 2013 ial 2014 ial 2015 5.3 Ventetidsgaranti for barn og unge Andel barn og unge under 23 år hvor behandlingsgarantien på 65 dager ikke innfris, var lavere ial 2015 enn året før, og er nå i overkant av én prosent. 10.0 9.0 8.0 7.0 6.0 5.0 4.0 3.0 0 1.0 0.0 9.4 7.2 3.1 8 Psykisk helsevern Fristbrudd ordinært avviklede - barn og unge 4.4 4.6 4.2 1.1 1.2 1.2 TSB ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Figur 5.3 Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser som har ventetid lengre enn 65 virkedager per sektor. Ordinært avviklede. ial 2011-2015. 34
5.4 Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder Fagområdene med størst andel fristbrudd var urologi og fordøyelsessykdommer. Omfanget av fristbrudd reduseres mest innen generell kirurgi og plastikkirurgi. 10 Generell kirurgi 30 Gastroenterologisk 300 Øyesykdommer 20 290 Øre-nese-hals kirurgi 40 Karkirurgi sykdommer 15 260 Klinisk nevrofysiologi 50 Ortopedisk kirurgi 10 250 Nevrologi 240 Hud og veneriske sykdommer 230 Fysikalsk medisin og (re)habilitering 5 0 70 Urologi 90 Plastikkkirurgi 105 Mamma- og para- /tyreoideakirurgi ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 220 Barnesykdommer 130 Endokrinologi 200 Kvinnesykdommer og 140 elektiv fødselshjelp 190 Revmatiske Fordøyelsessykdommer 150 Hjertesykdommer sykdommer 170 Lungesykdommer Figur 5.4 Andel fristbrudd ordinært avviklede etter fagområde. ial 2011-2015. 35
6 FRISTTID, FRISTBRUDD OG VENTETID Dette kapitlet viser ulike oversikter knyttet til frist for oppstart helsehjelp. Det første avsnittet (6.1) viser ulike statistiske mål på fristtid, avsnitt 6.2 viser ventetid utover frist, mens siste avsnitt (6.3) handler om forholdet mellom andel fristbrudd og fristtid. Fristtid: Fristtid viser hvor lange frister som gis. Fristtid måles i løpedager, og beregnes ved differansen mellom vurderingsdato og dato for frist for seneste oppstart av helsehjelp. 6.1 Fristtid Tabell 6.1 viser at median fristtid varierte mellom sektorene, men var relativt stabil over tid innen den enkelte sektor. Unntaket er TSB, der reduseres median fristtid med nærmere en måned gjennom perioden. Lengst fristtid per ial 2015 hadde pasienter innen somatisk sektor med en median på 90 dager. Median fristtid TSB var 56 dager. Fristtid per helseforetak publiseres i rapportgenerator på nett 1. Tabellen viser også at andelen som gis en fristtid på over 100 dager varierte. 30 prosent hadde fristtid over 100 dager innen somatikk, mens ingen hadde en så lang fristtid innen psykisk helsevern barn og unge. Dette må sees i sammenheng med at alle pasienter i PHBU med rett til priori helsehjelp ikke skal vente mer enn 65 virkedager på helsehjelp, målt fra vurderingsdato. Tabell 6.1 Median fristtid etter sektor og andelsvis fordeling på fristtid. ial 2011 2015. Somatikk Median Prosent Median Prosent Over 1-25 26-50 51-75 76-100 100 1-25 26-50 51-75 76-100 Over 100 ial 2011 90 12 19 13 25 31 60 13 26 23 27 12 ial 2012 90 12 19 12 25 31 60 12 25 23 28 13 ial 2013 90 12 20 13 26 30 60 11 27 22 28 12 ial 2014 90 12 20 12 26 30 61 10 25 24 28 13 ial 2015 90 13 20 12 26 30 60 11 25 23 29 13 PHV Tabellen fortsetter på neste side 1 http://nesstarshdir.no/npr/ 36
PHBU Median Prosent Median Prosent 1-25 26-50 51-75 76-100 Over 100 1-25 26-50 51-75 76-100 Over 100 ial 2011 83 7 22 13 58 0 84 8 18 20 24 31 ial 2012 83 6 21 15 58 1 78 9 18 22 29 23 ial 2013 82 6 22 15 57 0 66 9 21 25 30 14 ial 2014 80 7 22 16 55 1 60 9 26 29 28 8 ial 2015 80 6 21 18 55 0 56 11 33 25 25 5 TSB 6.2 Ventetid utover den individuelt satte fristen ial 2015 ble over halvparten av de som opplevde fristbrudd innen somatikk avviklet fra ventelisten innen to uker etter fristen (se figur 6.1). 11 prosent av de som opplevde fristbrudd måtte vente mer enn 60 dager etter at fristen var passert på oppstart av helsehjelp. Det er en reduksjon i andelen som venter kortesttid over frist, og samtidig en økning i andelen som venter lengst, fra 2014 til 2015. Av pasienter i psykisk helsevern for voksne som opplevde fristbrudd, ble 45 prosent gitt helsehjelp innen to uker etter fristen. Denne andelen har gått ned de to siste årene. Sju prosent måtte vente 60 dager eller lengre. 70 Ventetid utover frist 60 50 40 30 20 10 0 1-13 14-30 31-60 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-13 14-30 31-60 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-13 14-30 31-60 dager dager dager Mer enn 60 dager Figur 6.1 Fordeling av ordinært avviklede etter ventetid utover frist. ial 2012 2015. Prosent. 1-13 14-30 31-60 dager dager dager Somatikk PHV PHBU TSB ial 2012 51 25 14 11 44 31 18 7 30 25 28 16 33 28 17 21 ial 2013 53 23 14 10 63 20 11 7 41 24 20 15 40 17 15 28 ial 2014 58 23 13 6 50 28 12 10 40 25 23 13 38 20 13 29 ial 2015 52 22 15 11 45 32 16 7 49 29 17 6 51 20 12 18 Mer enn 60 dager 37