Norges vassdrags- og energidirektorat



Like dokumenter
Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Om den nye reguleringsmodellen

Hvordan virker reguleringsmodellen

Rundskriv EØ-1/2010 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2009

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Norges vassdrags- og energidirektorat

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Hvordan virker reguleringsmodellen

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Hvordan virker reguleringsmodellen

Ny nettregulering - rammebetingelser

Rettleiing til berekningsgrunnlag for fastsetting av inntektsramme

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2016

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

FASIT dagene Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no.

Nettregulering - rammebetingelser

Forslag til endringer i forskrift nr. 302

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Nettregulering - rammebetingelser

Klager på enkeltvedtak om inntektsrammer for 2007

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

Ny KILE-ordning fra 2009

Nettleien Oppdatert august 2016

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Anleggsbidrag Nettregulering

Modell for fastsettelse av kostnadsnorm

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, m.v.

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Nettregulering - rammebetingelser

Rettleiing til berekningsgrunnlag for fastsetting av inntektsramme

Anleggsbidrag Nettregulering

Videreutvikling av KILE-ordningen

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

Nettleien 2010 Oppdatert

Kurs i NVE-rapportering

Utvikling i nøkkeltall for nettselskapene

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten

Forslag til endring i inntektsreguleringen av nettvirksomheter.

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

Høringssvar fra Distriktsenergi og KS Bedrift til forslag til endringer i inntektsreguleringen av nettvirksomheter

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten fra 2007

Norges vassdrags- og energidirektorat

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2016

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten

Utvikling i nøkkeltall for strømnettselskapene

Lær å forstå DEA-målingen

Resultat 2. kvartal Christian Berg, konsernsjef Hafslund ASA 20. juli 2007

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

Utvikling i nøkkeltall for strømnettselskapene

Om den nye reguleringsmodellen

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Reguleringsmodell 2012

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Infoskriv ETØ-1/2017 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Forslag til endring i inntektsreguleringen av nettvirksomheter

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

Nettleien 2011 Oppdatert

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBL Næringspolitisk verksted

Presentasjon av Masterutredningen

Småkraft og nettregulering

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Rapport Finansiering av investeringer i regional- og sentralnettet

Nettreguleringen anvendt på praktiske case

Lær å forstå DEA-målingen

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Anleggsbidrag i dag og videre framover

KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger

Lær å forstå DEA-målingen

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, Kjetil Ingeberg

Infoskriv RMEØ-1/2018: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2017

Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning. Lisbeth Vingås

Norges vassdrags- og energidirektorat

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

NVEs korttidsstatistikk Juli 2015

Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth /

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009

Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

Norges vassdrags- og energidirektorat

Lær å forstå DEA-målingen

Norges vassdrags- og energidirektorat

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene

EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen

Endring i forskrift nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer

Transkript:

Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen FASIT dagene 2008 5. februar 2008 Stig Olav Wiull rådgiver Seksjon for økonomisk regulering

Innhold Hovedtrekkene i inntektsrammereguleringen Kostnadsgrunnlaget Kostnadsnormen - Effektivitetsanalyser 2

Ny reguleringsmodell innført fra 2007 Legger bedre til rette for investeringer Årlige oppdatering medfører at det enkelte selskaps investeringskostnader dekkes raskere Full integrering av KILE-ordningen gir riktigere insentiver Ny kompensasjonsordning ved svært langvarige avbrudd styrker investeringssignalene Forventet avkastning er høyere Fanger raskere opp kostnadsendringer Kundene får raskere del i effektiviseringsgevinster og generelle kostnadsreduksjoner Det enkelte selskap får raskere inntekter som dekker kostnadsøkninger det selv ikke kan påvirke Styrker insentivene til effektivitet 3 Større grad av normering av inntekten

4

Kostnadsgrunnlaget Tillegges 40 % vekt, men i en overgangsperiode på 2 år tillegges det 50 % vekt Oppdateres årlig Baseres på det enkelte selskaps egne kostnader to år tilbake i tid Drifts- og vedlikeholdskostnader Kapitalkostnader Kostnader ved overføringstap Kundenes kostnader ved avbrudd - KILE Kompensasjonskostnader ved svært langvarige avbrudd 5

Drifts- og vedlikeholdskostnader Lønn og andre personalkostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kjøp av systemtjenester Internprisede tjenester Andel av felleskostnader Tap på fordringer Inflasjonsjusteres vha KPI 6

Kapitalkostnader Avskrivninger og avkastningsgrunnlag Referanserente (WACC) = 1,14r + 2,39% r NVE Årets avskrivninger på investert nettkapital Lineære avskrivninger basert på anbefalte avskrivningstider for ulike typer nettanlegg (normalt 25 40 år) Bokført verdi på varige driftsmidler per 31.12 Brutto førstegangs historisk anskaffelseskostnad fratrukket akkumulerte avskrivninger, nedskrivninger og tilskudd Tillegges 1 % arbeidskapital Risikofri rente (r) beregnes som årlig gjennomsnitt av effektiv rente for 5 års statsobligasjon Risikopremie på ca. 3,1 % ved en risikofri rente på 5 % Forventet avkastning for et gjennomsnittlig effektivt selskap er lik referanserenten Risikopremien er tilpasset usikkerheten i reguleringen For 2007: Risikofri rente = 4,77 % r NVE = 1,14*4,77 + 2,39 = 7,83 % 7

Kostnader ved overføringstap Basert på rapportert fysisk nettap (MWh) Prises med årlig referansepris på kraft Referansepris på kraft er basert på volumveid månedlige områdepriser hos Nord Pool Spot AS Vekt basert på månedlig brutto forbruk fra NVEs korttidsstatistikk Påslag på 11 kr/mwh 8

Referansepris på kraft for 2007 Mnd Brutto forbr GWh Pris omr. 1 Pris omr. 2 Pris omr. 3 Jan 9290 229,18 230,45 230,36 Feb 9005 223,89 243,76 242,82 Mar 8210 193,21 194,02 194,01 Apr 6878 181,75 181,59 181,59 Mai 6156 170,35 177,94 177,94 Jun 5102 177,17 207,22 206,68 Jul 4873 100,91 177,54 177,54 Aug 5318 42,71 196,57 195,08 Sept 6122 142,99 212,04 212,89 Okt 7428 272,64 289,46 284,97 Nov 8845 365,41 364 363,82 Des 9748 376,91 368 360,63 Sum 86975 Vektet pris 223,74 247,15 245,75 Inkl. 11NOK/MWh 234,74 258,15 256,75 9

Kundenes kostnader ved avbrudd - KILE Omfatter hendelser i anlegg med spenning over 1 kv Omfatter avbrudd som varer minst 3 minutter Kortere avbrudd inkluderes fra 2009 Ikke kompensasjonsordning, det kan imidlertid inngås avtaler om direkte utbetaling med store kunder (over 400 MWh) Beregnet mengde ikke levert energi (ILE) skal multipliseres med tilhørende KILE-sats for aktuell kundegruppe Kundegruppe Ikke varslet Varslet Industri 69,40 48,10 Handel og tjenester 103,30 71,50 Treforedling og kraftintensiv industri 13,90 11,10 Offentlig virksomhet 13,40 10,10 Jordbruk 15,50 10,80 Husholdning 8,80 7,70 Kroner (2005) per kwh ILE Inflasjonsjusteres vha KPI 2006: 117,7/115,1=1,022589 2007: 118,6/115,1=1,030108 10

Kompensasjon ved svært langvarige avbrudd Direkte utbetaling til berørte kunder ved avbrudd over 12 timer Varighet Over 12 t.o.m. 24 timer Beløp 600 kr Gjelder uansett årsak og hvor hendelsen inntreffer Årlig informasjon til kundene om ordningen Over 24 t.o.m. 48 timer Over 48 t.o.m. 72 timer Over 72 timer per påbegynt 24 timer 1400 kr 2700 kr +1300 kr Utbetalingstak til fritidsboliger Utbetaling kan ikke overstige forventet innbetalt nettleie for inneværende år 11

Kostnadsnormen Tillegges 60 % vekt, men i en overgangsperiode på 2 år tillegges den 50 % vekt Sammenlignende effektivitetsanalyser Skal ta hensyn til forskjeller i oppgaveomfang og rammevilkår Samme kostnadsposter som i kostnadsgrunnlaget, men tar hensyn til: anleggsbidragsfinansiert kapital på lik linje som annen kapital i effektivitetsanalysene kostnader ved nettjenester utført av eksterne eller som er regnskapsført utenfor egen nettvirksomhet Et selskap med effektivitet lik gjennomsnittet i bransjen får en kostnadsnorm som er lik eget kostnadsgrunnlag 12 Dvs. avkastning lik NVEs referanserente

Kostnadsnorm - Effektivitetsanalyser Hvor mye bør det koste å drive et nettselskap som ser ut akkurat som ditt? Baseres på sammenlignende analyser av nettselskapenes kostnader, inklusiv kundenes avbruddskostnader Skal ta hensyn til alle relevante forskjeller i rammevilkår 2 metoder 3 modeller Ecom+ Statnett SF DEA (CRS) Distribusjon DEA (CRS) Transmisjon DEA (CRS) 13

DEA i distribusjonsnettet Output Input - Kostnader 14 Antall abonnenter (2 grupper) Levert energi Antall km høyspent Antall nettstasjoner Grensesnitt mot regionalnett Skog med høy bonitet Snø Kystklima Vindstyrke dividert med avstand til kyst Geografiske rammevilkår vektes med antall km luftlinjer Alle kostnader som inngår i kostnadsgrunnlaget, men kapitalelementet er justert mhp anleggsbidragsfinansiert kapital, kostnader ved nettjenester som ikke er kostnadsført under egen nettvirksomhet er lagt til, nettapet er glattet over 5 år for alle, og referanseselskapenes KILEkostnader beregnes som et gjennomsnitt over perioden 2003-2005

DEA i regionalnettet Output Input - Kostnader Luftledninger (185 vekter) Jordkabler (44 vekter) Sjøkabler (34 vekter) Grensesnitt (mange vekter) Skog med middels til svært høy bonitet Geografiske rammevilkår vektes med antall km luftlinjer Alle kostnader som inngår i kostnadsgrunnlaget, men kostnader ved nettap inngår ikke, kapitalelementet er justert mhp anleggsbidragsfinansiert kapital, og referanseselskapenes KILEkostnader beregnes som et gjennomsnitt over perioden 2003-2005 15

Tillegg for investeringer JI t = 1,6 rnve investeringert 2 Skal dekke nåverditapet som oppstår pga 2 års tidsforsinkelse Omfatter både ny- og reinvesteringer Fastsettes automatisk ingen søknader 16

Avslutning 17