FRA GAZELLE COMMUNICATION Fritt Fram et temabilag om universell utforming Flere universelle boliger Side 5 Selvbetjeningssamfunnet Stopp Side 9 diskrimineringen Side 13
Publisher: Per Erik Wilsbeck, tlf: 95 16 43 71 Prosjektleder: Hanna Østberg Tekst: Anna K. Langhammer Robert Walmann Sindre E. Engelstad June K. Ragnif Tore Aune Grafisk form: mpdesign AS Trykk: AS Dagblad-Trykk Distribusjon: Dagbladet riksdekkende Gazelle Communication AS er et publiseringsbyrå som utgir og produserer temabilag, brosjyrer, kundemagasiner og oppdragsbaserte publikasjoner. Gazelle tilbyr også grafiske-, tekstforfatter- og ADtjenester. www.gcom.no C O M M U N I C A T I O N Alle rettigheter til formidling av denne publikasjonen eller dens innhold forvaltes av Gazelle Communication AS. Tillatelse av Gazelle Communication AS kreves ved gjengivelse av artikler og/eller annen bruk av avisens innhold. Dette gjelder også elektronisk bruk av denne publikasjonen. PERSPEKTIV: Funksjonshemmedes Fellersorganisasjon (FFO) Historie skrevet i Norge Ny diskriminerings og tilgjengelighetslov på plass. Hvorfor en lov? ler at man ikke får laget seg den Daglig diskrimineres funksjonshemmede og mennesker med dagligvarer er umulig å få tak middagen man ønsker fordi for alle andre. kroniske sykdommer i Norge. i eller dårlig merket. Dette er Omfanget er stort og dokumentasjonen situasjoner funksjonshemmede solid. Nå er det nok og personer med ulike kroniske funksjonshemmede finner seg sykdommer hittil ikke har hatt ikke lenger i å bli diskriminert. Det var derfor en historisk dag da regjeringen tidligere i år la fram forslag til en lov som skal forby diskriminering på viktige samfunnsområder. En seier av betydning både for oss som god nok beskyttelse mot. Formålet med den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å gi den type vern. Den fastslår at det ikke lenger er lov å diskriminere noen på grunnlag C O M M U N I C A T I O N av funksjonshemning eller kronisk organisasjoner, men også for sykdom. Norge som nasjon. At vi nå Loven er unik i nordisk gjennom denne loven erkjenner at diskriminering skjer, og vidtrekkende vern i interna- sammenheng og gir et svært at vi faktisk gjør noe med den, sjonal sammenheng. Loven vil har vært etterlengtet. ha regler om plikt til generell Viktig med en lov 2 tilrettelegging (universell utforming) FRAM og den definerer mangel FRITT Funksjonshemmede og mennesker med kroniske sykdommer på generell tilrettelegging som diskriminering. må hele tiden være for- beredt på situasjoner der de behandles annerledes enn andre. Det kan være at man ikke kan reise med bussen til byen sammen med vennene sine, at man ikke kan ta en kaffe på nabokafeen fordi det er to trappetrinn inn, at man ikke får den jobben man er kvalifisert til fordi arbeidsgivere tillegger deg egenskaper du ikke har, el- Har noen svakheter FFO ønsker loven velkommen, og er glad for at den har en egen tilgjengelighetsdel, som skal sikre fysisk tilgang til bygninger, transportmidler og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Å ikke tilrettelegge vil være diskriminering når loven trer i kraft, og man kan gå til individuelt søksmål Her jobber FFO med universell utforming Brukerforum for tilgjengelighet i fly, tog og veg Kontaktforum for universell utforming innen transportsektoren Deltasenterets styre MediaLT Ressursnettverket universell IKT og Kontaktgruppe for ny opera Posten brukerforum Statsbygg Universell utforming-forum Rogaland Miljøverndepartementet Faglig referan- kollektivtrafikk segruppe for handlingsplanen for tilgjengelighet Direktoratet for naturforvaltning Arbeidsgruppe for friluftsliv og funksjonshemmede, fører an Forskningsrådet IT-Funk N TeleFunkForum Statens Vegvesen Referansegruppen til Nasjonal transportplan 2010-2019, Multiconsult/Jernbaneverket har ansvar for Arbeidsgruppe for universell utforming ved Ski stasjon OSL har ansvaret for arbeidsgruppen ved nye terminal 2 ved OSL lufthavn Gardermoen Vil du vite mer? Se www.ffo.no Bryter barrierer med ny kunnskap Diskriminering er fortsatt hverdag for funksjonshemmede, sier direktør Britta Nilsson ved Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Hun mener hindringene for full deltakelse både er av fysisk art og sitter i hodene våre. ilsson tar utgangspunkt i et samfunnsperspektiv på funksjonshemming: Det er først og fremst samfunnets barrierer, holdninger, krav og hindringer som skaper Rogaland går i bresjen funksjonshemming, for universell ikke den enkeltes individuelle forutsetninger. utforming i kollektivtrafikken. Universell utforming er et sentralt prinsipp i arbeidet for et Universell utforming er en selvfølge, mer tilgjengelig samfunn. Bare gjennom universell utforming, eller sier Tomas Nesheim, design fagsjef for alle, har vi håp Universell om at alle mennesker i størst mulig grad kan benytte produkter og tjenester uten utforming i Rogaland Kollektivtrafikk spesielle tilpasninger, påpeker hun. FKF Kolumbus. UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming, eller design for alle, er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at alle mennesker i størst mulig grad kan benytte dem, uten behov for spesiell tilpasning eller design. Universell utforming er en forutsetning for likestilling. Universell utforming omfatter både fysiske forhold, transport, tjenester og IKT. NEDSLÅENDE Ikke bare en drøm? Men ikke alle hindringene som daglig møter funksjonshemmede er av rent fysisk art. De kan like NYE REGLER gjerne sitte i hodene våre. I fjor presenterte Dokumentasjonssenteret Fra 1. januar 2007 stiller lov om resultatene av en MMI-undersøkelse om arbeidsgiveres holdning offentlige anskaffelser krav om at innkjøpere skal ta hensyn All kollektivtrafikk i Rogaland legges ut på anbud smarkedet. til Fylket Resultatene jobber var også ned- til funksjonshemmede Jobber med på bussene arbeid- til bl.a. universell utforming i FFOs Jarl Ovesen kjemper for et samfunn uten planlegging av innkjøp av varer med en oppjustering av bussene. Også der Dokumentasjonssenteret har som formål å øke kunnskapsgrunnlaget om situasjonen og samfunnsutviklingen for personer med eksterne operatører. Rogaland fylke stiller strenge krav til slående. Bare 10 prosent oppga at og tjenester. Dette skal også nedsatt funksjonsevne. hindringer. Vi ble med på vei til jobben, de ville ha innkalt en meget godt utdypes for det enkelte område i et universelt utformet tankeeksperiment. kvalifisert stilles blind krav arbeidssøker til universell med i teknisk utforming. til jobbintervju. 37 prosent vedlegg til utlysningen allerede solid dokumentasjon om at erer og til å fjerne eksisterende. til offentlige anskaffelser, tilgjengelig universell utforming av bussene førerhund av anbudsrunden. Det offentlige funksjonshemmede er utestengt: Arbeids- og inkluderingsministeren har varslet framleggelse av en Innen europeisk standardisering får transport og informasjonsteknologi. og båtene i fylket. Rederiet Stavangerske Den romslig (nå Tide) fikk mye med samme kvalifikasjoner. ville ha innkalt Rogaland en rullestolbruker utgjør i dag et viktig marked fylke prioriterer eisen begynner. Ovesen utstyrt med elektroniske displayer gode fargekontraster, slik at svaksynte kan orientere seg best mulig. og har også verbal oppmerksomhet varsling. Alle ned til perrongene. på rundt 300 milliarder årlig og Funksjonshemmede er underrepresentert i arbeidslivet. lov som også vil omfatte universell rolle, sier hun. diskriminerings- og tilgjengelighets- universell utforming også en sentral universell utforming av kollektivtrafikken, både på sjø og land, R jobber for et samfunn alle med sanntidsinformasjon som varsler ansvarlig. med skrift og En lyd når hundre neste buss søkere All skriftlig til en informasjon jobb kan har stor og knapper er merket med punktskrift. Når de fleste norske erfaringer fra andre land viser for sine løsninger på hurtigbåtene til Ryfylke, veldig høyt. Og vi har kommet kan bruke. For det mot som er den nødvendig som er arbeidsgivere takker nei til meget at krav til tilgjengelighet har Offentlig transport er dårlig tilpasset bevegelseshemmete og om universelt utformede bygg og før uttrykk som et samfunn for alle utforming av transport og IKT. Krav Norge har godt stykke igjen for noen, blir som svakhet regel mye bedre ved loven kommer. imidlertid at den bare gjelder for nye at det er funksjonshemningen det være tydelig vanskelig skrift, og å stoppknapper bevise er På samme måte som på trikk og buss godt kvalifiserte arbeidssøkere betydning for leverandørsidens Praktisk nok har også holdeplassen ledelinjer som viser frem samme måte som innstigningen, med automatisk lem Blindeforbunds som feller seg Tilgjengelighets- er det et godt stykke igjen til Offentlige nettesteder har fortsatt bygningsloven. Britta Nilsson. tydelig merket. Avstigning skjer på er det direkte innstigning og i 2007 i toget, fikk Kolumbus Norges med førerhund veldig langt eller på rullestol, utforming av sine produkter. begge steder. I synshemmete. anlegg skal innarbeides i plan- og blir mer enn et munnhell, avslutter I tankeeksperimentet merkes dag er cirka åtti prosent av bussene universelt utformet, men det allerede på fortauet. bygg, Det anlegg, er mye IKT mot og inngangspartiet, transportmidler. og er ned- ytterst som varsler at holdeplassen Av tidsmessige mellom årsaker bussen og sier holdeplassen. lo- toget. og som varselfelt gjør at uten man uoverstigelige ikke får den. nivåforskjeller ut over gapet mellom pris. perrongen Båtene og tverrpolitiske mål om et samfunn et stykke igjen før de er tilgjengelige for alle. FORPLIKTENDE blir benevnt som bredere enn normalt for alle, sier Nilsson. av årlige statusrapporter Europas beste i forhold til universell i toget utforming, er de i følge Tomas GODT DOKUMENTERT de seks største rutene er www.dok.no. univer- tilpasset dem med størst behov 30. mars 2007 undertegnet FN- hundre prosent av bussene på senket der vi krysser gaten. Det Hva er vanskelig om slutter å der. vite hvor ven heller ikke noe om tilgangen til varer og tjenester, men Informasjonssystemene på perrongen og om bord samt fortløpende på hjemmesiden Sosial- og helsetjenester er dårlig Nilsson minner om at Norge vi hadde gått med barnevogn? Det Selve bussen har utvendig høyttaler som annonserer nummeret på delen av reisen bydd på utfordringer samme som på trikk Nesheim, og buss, og fagsjef i Universell ut- Nasjonalt dokumentasjonssenter har Formålet er å gi myndighetene for hjelp. konvensjonen om menneskerettig- Toget venter. Vanligvis ville denne Nasjonalt dokumentasjonssenter godt vern loven faktisk vil gi blir åpenlyst at universelle tiltak selt utformet. Det er ca. 2/3 av for personer med nedsatt funksjonsevne er et faglig uavhengig er ment for det før store saker flertall, kommer ikke trikken opp og og hvor loven den går. her Svaksynte jobber for vi mange. for at Men loven nei, det på er enkelt tillegg er det handikaptoalett forming. om blant annet i oppgave å dokumentere hvilke hindringer som møter arbeidet for å nå tverrpolitiske mål har ikke tilgjengelig og/eller tilrett- Konvensjonen omfatter universell et best mulig kunnskapsgrunnlag i Syns- og lesehemmede studenter heter for funksjonshemmede. de reisende tar disse rutene, bare noen få. Og testes vi er ikke ut engang i praksis. kan dermed Den har vite likevel noen svakheter bussen de som skal FFO reise med og vi som holdeplassen. I lyskrysset er det til utforming og kan brukes av absolutt om det sikt er forbedres. den å finne frem til stasjonen fra bord. Alle automater har universell forvaltningsorgan, administrativt Båtene er tenkt ut både i forteller Nesheim. kommet til bussen. personer med nedsatt funksjonsevne på Fagsjefen veien mot full sier likestilling. videre at Nilsson. Rogaland grad, og kommer derfor i faresonen konvensjonen, må endre sine lover om et samfunn for alle, påpeker elagt studielitteratur i tilstrekkelig utforming. Land som ratifiserer underlagt Arbeids- og inkluder ikke rakk å se bussnummeret kan og med egen hc-knapp, som gir alle. forhold til personer som er bevegelseshemmede, har svekket Dokumentasjonen presenteres i På en rekke områder finnes det for utsettelse eller forlengelse ingsdepartementet. ser allerede nå. Loven stiller Et bedre vern? Vel ute på holdeplassen. Vi føle oss trygge på at dette er riktig grønn mann lengre enn normalt slik fylke tenker universell utforming og foreta tiltak som styrker rettighethetene til mennesker med funksjons- registrerer at den eksempelvis er høyere enn ingen buss. krav til eksisterende får dermed en transportmateriell, kan gi et vern veibanen som før ikke det blir er rødt. der i Nei! Vi har allerede kommet langt. FFO er spent at man på får hvordan god tid til loven å krysse hele Bare en drøm Jarl Ovesen? av studiene. Konsekvensene kan syn og hørsel, allergikere, samt i alle sammenhenger der det er Nasjonalt dokumentasjonssenter veien, passasjerene bli forhøyet studielån for disse nedsettelser og fjerne hindringer. samler inn kunnskap om forhold som dokumenterer funksj- personer som er psykisk utviklingshemmede, et veiskille sier Nesheim. «Norge har Når arkitekter godt stykke sier at igjen før mulig. direkte innstigning og i bussen. også når Smart! det gjelder Vi er på nye vei. Inne innkjøp er det svakheter. Loven sier gere et seminar der vi presente- på bussen dag, er og det vil allerede Det i lett høst å arran- komme inn i Den nye og historiske antidiskrimineringsloven vil markere gruppene. I tillegg har Norge på en rekke Når bussen stopper feller den ut display som med skrift tydelig varsler og finne frem på stasjonen, og områder forpliktet seg gjennom onshemmedes livssituasjon og en lem som dekker åpningen til neste stoppested, og annen relevant tilgjengelig personell som man kan i Norge. Jeg tror og Ingen håper at detaljer den er glemt i utformingen effektiv av hvis båtene. Nilsson mener både det nye antidiskrimineringslovverket som er I EU får universell utforming EØS-avtalen. den billigste måten å bevege utvikler verktøy for å rapportere perrongen. Vi er på godt dette forberedt området informasjon. at det bare Det er avsatt rer plass fiktive til be saker om hjelp for hvis et juridisk man trenger det. både blir tydelig og uttrykk som et samfunn for alle seg mellom to nivåer på er en om utviklingen. Dokumentasjonssenteret gjør kunnskapen og vet nøyaktig når diskriminering bussen går. På når rullestol det om er brudd bord, og egne panel seter som er Billettautomatene avsier dom er i tydelige, saken. Denne lydinformasjon øvelsen vil og kunne kan brukes av ambisjoner. Men kampen, den er har vi skal tro på Regjeringens uttalte bebudet høsten 2007, og arbeidet en økende betydning både i politikk Alt er på ett dekk. Båtene trapp, sier vi at det er feil. Det re ekstrakostnader. Nesheim kan Hvis man er med helt fra tegnebrettstadiet, vil gjennom behøver EØS- ikke avtalen, univer- opplyser holdeplassen finnes på nemlig en standard. god og reservert I dag finnes for funksjonshemmede. det blir mer enn et munnhell» med å dokumentere funksjonshemmedes at det samfunnssituasjon, knapt og lovgivning som berører Norge tilgjengelig for ulike samfunnsaktører. tydelig informasjon om rutetider Det er ingen trapper eller avsatser inne på bussen. Interiøret har å finne rett perrong. Vi velger heisen alle. Det er korte avstander, og lett nok langt fra over. er gjennomtenkt, med fargevalg billigste er taustige, men antallet som har ferdigheter til å kla- har kostet noe som helst ekstra. sell utforming å være fordyrende Rogaland Kollektivtrafikk imidlertid slå fast gi en pekepinn Britta Nilsson, Nasjonalt dokumentasjonssenter og god belysning som gir naturlige ledelinjer. Vi har teleslynger tre i taustige er for lavt. Det er Veldig mange spør hvordan i det hele tatt, sier Nesheim. på holdeplassen. Den er til og med kunne bidra til hindre fremveksten Nilsson. på hvor godt loven i realiteten i båten og informasjon på skjerm sånn vi tenker personen med vi fikk penger til dette. Hurtigbå- Merkenavn Kolumbus av nye funksjonshemmende barri- Dette gjelder områder som krav «Den har likevel ivaretar den siste underveis. Slik kan publikum lavest funksjonsnivå er dimisjonerende faktor, sier han. ner kroner. Da vi regnet nøye på mulig kollektivtilbud med buss tene kostet totalt cirka 100 millio- Har som oppgave FRITT FRAM å gi et best 3 noen svakheter som gruppen mennesker i vårt land at allergikere lettere skal kunne det, fant vi at kostnadsøkningen og båt i Rogaland følge med på hvor båten er. For FFO ser allerede nå» som ikke har reise med båtene er alle setetrekk Ikke dyrt kaskje var på 70.000 kroner. Det Har 30 ansatte som jobber grunnleggende i kunstskinn. Dette gjør at setene Det er lett å forestille seg at en er under en promille av byggekostnadene. Til sammenligning markedsføre og informere om med å planlegge, administrere, rettigheter som ikke trekker til seg parfyme, og så konsekvent gjennomføring av ingen slike standarder for hva resten av befolkningen nyter det letter det generelle renholdet, universell utforming må bety sto- tror jeg at dåpsfesten kostet mer. rutetilbudet, samt utvikle nye som er god tilgjengelighet eller godt av. forklarer Nesheim. produkter som skal gjøre det universell utforming. FFO tror Nesheim legger til at den attraktivt å reise kollektivt derfor det kan bli vanskelig å universelle utformingen som ble Selve transporten med buss påvise at diskriminering faktisk har skjedd. Også på andre Jarl Ovesen blitt standarden for all hurtigbåt- forskjellige operatørselskap utviklet for disse båtene nå har «Rogaland fylke prioriterer universell utforming av og båt gjøres på kontrakt av områder kan dette være problematisk, for eksempel i en Funksjonshemmedes som har bygget båtene. www.kolumbus.no Ass. generalsekretær i bygging ved verftet Brødrene Aa, kollektivtrafikken veldig høyt, både på sjø og land» For mer informasjon, se: ansettelsessituasjon. Når det er Fellesorganisasjon Tomas Nesheim, fagsjef Universell utforming i Rogaland Kollektivtrafikk FKF Kolumbus 2 Fritt fram 3
DET DET ER ER IKKE DET ER DIN FEIL IKKE OM DIN FEIL DU FEIL OM DU SNUBLER IBLANT! IBLANT! Bedre føre var Når vi skal velge Ved å være bevisst på universell bolig, må vi være bevisste på de fysiske løsningene som kan gjøre oss funksjonshemmet. DET ER IKKE DIN FEIL OM DU SNUBLER IBLANT Må du opp en trapp for å komme til boligen din? Har du barnevogn? Da har du en utfordring. Det ville ikke ha vært et problem hvis du var tjue år, fullt førlig og uten barnevogn. Slik beskriver Tone Rønnevig og Åse Røstum Norang i Statens bygningstekniske etat utfordringene du ikke kjenner til før du står der med barnevognen. I samarbeid med Husbanken driver etaten et informasjonsprogram for å heve kompetansen om universell utforming av bolig, bygg og uteområder. Det handler om å bevisstgjøre forbrukerne på fordelene ved en universelt utformet bolig. Det er ikke en særbolig for funksjonshemmede, men en bolig som passer alle, sier Rønnevig utforming, enten man kjøper, bygger eller leier bolig, tar man ut forsikring for fremtiden. Behov kan forandre seg plutselig eller over tid. Vi blir flere eldre, og gjennomsnitlig levealder øker. Vi må regne med å bo hjemme og klare oss selv lenger. Vi vil bo i hjemmet vårt, ikke på institusjon, men da må også hjemmet fungere, sier Rønnevig. Du kan bo i en universelt utformet bolig som tenåring, ungdom, småbarnsfamilie, voksen og aldrende. Det er boliger som er funksjonelle og praktiske i bruk. Og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at folk kan bo lenger i hjemmene sine, sier Norang. Og lønnsomt for den enkelte. Det behøver ikke å koste så mye penger når du bygger. Hvis du skal gjøre det etterpå derimot, da kan det koste. Å bygge om til en trinnfri bolig hvor du kan komme fram til både soverom, kjøkken, stue og bad på en flate, vil boligeieren selv måtte ta regningen for, sier Rønnevig. Tone Rønnevig og Åse Røstum Norang diskuterer om planløsningen er universelt utformet. Øker kunnskapen Informasjonsprogrammet ønsker å bidra til å øke etterspørselen etter universelt utformede boliger. Det som bygges må kunne brukes av et bredt spekter av mennesker i ulike aldre, livssituasjoner og med ulik funksjonsevne. Vi bør tenke på at de fysiske omgivelsene i mange tilfeller gjør oss funksjonshemmet, sier Norang. Statens bygningstekniske etat og Husbanken arbeider for å heve kompetansen hos byggebransjen, slik at de kan levere universelt utformede boliger. Det bygges fortsatt sånn som man har vært vant til å bygge. Så har menneskene vært vant med å tilpasse seg de dårlige og upraktiske løsningene. Vi ønsker å dreie dette til mer praktiske løsninger for alle, sier Rønnevig. «En universelt utformet bolig er mer praktisk enn du aner» Åse Norang, Statens bygningstekniske etat Din feil eller dårlig løsning? Vi omgis av løsninger som gjør hverdagen vanskeligere. Din feil eller Bratte dårlig løsning? trapper, manglende Vi omgis skilting, av løsninger tunge som gjør dører upraktiske hverdagen Din feil løsninger vanskeligere. som Bratte Din feil vi godtar fordi vi trapper, eller dårlig ikke vet manglende løsning? om skilting, en. tunge Vi omgis noe annet. Universell dører av løsninger utforming upraktiske som gjør Vi omgis av løsninger som gjør løsninger som hverdagen vanskeligere. Bratte vi hverdagen godtar vanskeligere. fordi vi ikke Bratte vet om handler om trapper, å unngå manglende slike skilting, løsninger eller erstatte tunge dem dører med upraktiske tunge trapper, manglende skilting, dører noe upraktiske annet. løsninger Universell som utforming vi godtar gode handler fordi vi ikke vet å om unngå slike løsninger ikke eller vet om erstatte noe annet. dem med gode en. løsninger som vi godtar fordi vi både praktiske noe annet. Universell og estetiske. utforming handler om Universell å unngå utforming slike løsnin- handler både praktiske og estetiske. ger eller erstatte om å unngå dem slike med løsninger gode eller både praktiske erstatte dem og med estetiske. gode både praktiske og estetiske. Sjekkliste 1. Kommer du inn i boligen uten trapper og trinn? 2. Kommer du til stue, soverom, kjøkken, bad/toalett uten trapper og trinn? 3. Er alle dører - fra parkering/ garasje til og med til stue - lette å åpne? 4. Er gulvene uten terskler og med gulvbelegg som er lett å holde rent? 5. Er inngangspartiet og fellesrom godt belyst? 6. Er vinduene enkle å åpne med en hånd? 7. Er det godt med fri gulvplass på tre sider av sengen? 8. Har kjøkkenbenken god lengde på arbeidsflaten og er den godt belyst? 9. Slår døren fra badet ut, er det plass til et stellebord på badet, er det godt fall mot sluk? 10. Er det plass til å sette fra seg barnevogn/rullator i oppgang eller entre? Mer utfyllende sjekklister finner du på www.dinfeil.no Flere universelle boliger en. Etterspørselen etter universelt utformede boliger vil om Husbanken får viljen sin øke betraktelig i tiden som kommer. Eldrebølgen er bare en av faktorene som gjør slike boliger til en god investering. To tredjedeler av boligene Husbanken finansierer har gode kvaliteter innen universell utforming. Årsaken er at det er et viktig boligpolitisk mål å stimulere til bygging av flere slike boliger. For å lykkes må Husbanken jobbe på to områder: Tilbudet må økes, noe Husbanken gjør gjennom blant annet kunnskapsformidling til utbyggere og kommuner og finansiering av prosjekter med de rette kvalitetene. På den andre siden må etterspørselen sikres. Husbanken vil derfor spre det gode ord til folket. Vi vil at flere skal få øynene opp for universell utforming, at folk ser hva det dreier seg om og hvordan slike boliger ser ut. Lån i Husbanken ligger i gjennomsnitt en halv til en prosent under markedsrente. Vil man bygge med universell utforming får man lettere lån hos oss, sier administrerende direktør Geir Barvik i Husbanken. og slett om funksjonelle og gode boliger. Foreløpig er det en utfordring at det ikke finnes så mange boliger som man kan bruke som eksempel, som har hele spekteret av løsninger, sier Barvik. Foran med et godt eksempel På Finstad i Ski kommune skal det bygges nettopp et slikt eksempel, der universell utforming er en viktig premiss for utformingen av både boliger og uteområder. Barvik tror det er viktig at noen går foran og bidrar til å heve listen for boligprosjekter over hele landet. Prosjektet på Finstad er et eksempel på et prosjekt der universell utforming har vært tatt veldig på alvor helt fra starten, og både utbygger og kommunen har brukt store ressurser i planfasen. Husbanken er inne i prosjektet for å bidra til å spre kunnskapen som utvikles videre til andre aktører. Vi mener dette prosjektet har stor overføringsverdi, sier Barvik. Blant kvalitetene en universelt utformet bolig bør ha, trekker Barvik fram luftige, gode størrelser på rom og gangarealer, materialbruk som tar hensyn til astma- og allergi og trinnfrie løsninger. Dette vil også oppleves som kvalitet av de som ikke har spesielle behov, mener han. Barvik peker også på at eldrebølgen vil bidra til å øke etterspørselen, og dermed verdien på boliger med universell utforming. Det er en økende andel eldre i befolkningen, og de har bedre og bedre råd. De vil antakelig være interessert i å betale for kvalitet og tilgjengelige boliger. Jeg er sikker på at det er en god investering å kjøpe en bolig med universell utforming, slår Barvik fast. «Det er viktig at folk får med seg at det ikke er spesialløsninger for funksjonshemmede, men en løsning som passer for alle. Det er funksjonelle og gode boliger» Administrerende direktør Geir Barvik i Husbanken Lån i Husbanken Husbankens gunstige grunnlån skal bidra til å øke andelen boliger med universell utforming. Grunnlånet kan benyttes til bygging av nye boliger og til utbedring og ombygging av eksisterende boliger Nye boliger kan finansieres med inntil 80 prosent av prosjektkostnadene, mens utbedring kan finansieres med inntil 100 % av kostnadene Husbanken godkjenner. I samarbeid med kommunene gir Husbanken også tilskudd til ombygging/tilpasning av boliger (ordningen er behovsprøvd). I tillegg til finansiering kan Husbanken bidra med råd om gode løsninger Søknader om lån kan sendes til husbankens regionkontor Ytterligere informasjon finnes på www.husbanken.no Test, Ta testen lær og vinn - Lær og vinn Direktør Geir Barvik i Husbanken sier universell utforming er gode løsninger som passer for alle. Utfordringen foreløpig er et lavt kunnskapsnivå i befolkningen, og mange har en feil oppfatning av hva en universelt utformet bolig er. Det er også en utfordring at det foreløpig finnes få eksempler på boliger som har maksimert potensielet i universell utforming. Det er viktig at folk får med seg at universell utforming ikke er spesialløsninger for funksjonshemmede, men løsninger som passer for alle. Vi snakker rett Test, lær og vinn BYGGESTART TIL HØSTEN: Daværende kommunal- og regionalminister Åslaug Haga fikk presentert Finstad-prosjektet under et besøk i Ski kommune i juni 2007. Salget av det første byggetrinnet er i gang, og byggestart er satt til høsten 2008. 4 Fritt fram 5
DELTASENTERET Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målet er deltakelse og tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Deltasenteret hovedstrategi for arbeidet er universell utforming. STANDARD NORGE Standard Norge fastsetter og utgir Norsk Standard og andre normative publikasjoner. De fleste standardene baserer seg på felles europeiske standarder. Standard Norge er medlem av og deltar aktivt i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Foto: Lin Stensrud Foto: Lin Stensrud Verdifulle opplevelser Hever kvaliteten i transportsystemet En standard for tilgjengelige reiselivsmål er klar til bruk. Reiselivsvirksomheter skal bli mer tilgjengelig for alle. Har du sjekket inn på et hotell uten heis, der du ikke får med deg bagasjen opp alle trappene? Eller har du bestilt bord på en restaurant hvor lyset er så dempet at du ikke klarer å lese menyen? Deltasenteret, Standard Norge, representanter fra reiselivsnæringene og interesseorganisasjonene for funksjonshemmede, har utarbeidet en standard som skal danne grunnlag for en merkeordning. NHO Reiseliv vurderer om merkeordningen kan bli del av en generell kvalitetsordning for reiselivet. Hensikten med merkeordningen er å styrke forbrukerinformasjonen og produktkvaliteten til nytte for besøkende til norske reiselivsmål. Målgruppene for standarden er virksomheter som tilbyr overnatting, mat og drikke, og kulturopplevelser, forteller Aina Olsen fra Deltasenteret. Standarden viser hvilke krav som må oppfylles for at bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og personer med astma og allergi skal kunne bo på hotell, spise på restaurant, besøke et museum eller en fornøyelsespark. Kan virksomhetene vise til økt tilgjengelighet, vil etterspørselen etter tilbudene øke, og dermed også inntjeningen, sier Olsen. Små grep som skal til Standarden inneholder både krav og anbefalinger. Virksomhetene kan kvalifisere seg for ett til fire merker, avhengig av hvilke brukerkategoriers krav som innfris. Man skal uavhengig av funksjonsnivå kunne benytte seg av de tilbudene som finnes. Man skal kunne snu en rullestol på hotellrommet. Lyset må være slik at det ikke blender, og skiltene være godt synlige med store bokstaver. I tillegg vil hørselshemmede ha behov for brannvarslingssystem gjennom lys- og vibrasjonssignaler, i tillegg til lyd. Dette er bare noen eksempler, og ofte er det kun små grep som skal til for å finne gode løsninger for alle, sier Inger Jørgensen, Standard Norge. Det gjør det litt enklere å være turist. Ikke bare fysisk tilgjengelighet Et tilgjengelig reiseliv bidrar til at gjestene kan delta i kultur- og aktivitetstilbud. Vi oppfordrer virksomhetene til å få kunnskap om ulike brukergrupper inn i internopplæringen. Det kan for eksempel dreie seg kommunikasjon. En hørselshemmet gjest vil oppleve seg mer velkommen dersom personalet vet hvordan de best skal kommunisere med hørselshemmede, sier Olsen. Økt tilgjengelighet er en fordel for alle reisende. Eksempler på tiltak: Informasjon om tilbud i alternative formater Tydelig skilting Hvilemuligheter langs gangvei Trinnfri atkomst Teleslyngeanlegg Hotell- og bad med god plass for rullestol Evakueringsrutiner som omfatter alle Alternativ meny for allergikere Universell utforming er ett av fire overordnede mål i transportpolitikken. Universell utforming er ikke bare for dem med spesielle behov, men en generell kvalitetsheving, sier Trine Hagen, seniorrådgiver i Statens vegvesen. Trine Hagen i Statens vegvesen sier det som det er: Når det gjelder universell utforming, ser det norske transportsystemet rett og slett ikke ut. Men hun betegner den oppmerksomheten universell utforming nå får i Vegdirektoratet som nesten revolusjonerende. Dette er noe vi tar veldig alvorlig og prøver å gjøre noe med. Universell utforming er ett av fire overordnede mål i transportpolitikken i dag, sier hun. Vegdirektoratet har vedtatt en egen policy for universell utforming. Alt nytt skal bygges i henhold til den. Det meste av infrastrukturen er jo faktisk bygd, men det må vedlikeholdes. Noe vil alltid måtte bygges nytt. Da vil universell utforming bli lagt til grunn, sier Hagen. Begynner med kollektivnettet Vegvesenet har valgt å starte med kollektivtransportsystemet fordi det er en avgrenset del av transportsystemet, og en del der mange mennesker rører seg. Vi er aller mest opptatt av de områdene der det er mange mennesker til fots og i bevegelse som er i kontakt med infrastrukturen. Og det er jo først og fremst kollektivsystemet, sier Hagen. Jernbanetorget i Oslo er et eksempel på et område hvor universell utforming blir godt integrert. Der graves det som bare det for tiden, og det lages en helt ny infrastruktur. Et av tiltakene er å lage høye bussholdeplasser. Kantsteinen skal være så høy at når det kommer en buss som kan «knele» med hydraulikken sin, vil det bli en trinnløs adkomst sånn at man kan gå rett fra bakkenivå og inn på bussen uten noen som «Vi prøver å fokusere mye på at universell utforming ikke bare er for de med spesielle behov» Seniorrådgiver Trine Hagen, Vegdirektoratet helst nivåforskjell, forteller hun. Også Drammen og Kristiansand er gode foregangseksempler på universell utforming i transportsystemet. Spleiselag Transportsystemet er et ansvarsområde som er delt opp mellom flere. Kommunene har ansvar for de kommunale veiene. Staten har ansvar for stamveinettet. Fylkeskommunene har ansvaret for kjøp av kollektivtransporttjenester. Og så er det operatørene som skal ha bussmateriell og lære opp folk. I Drammen, Kristiansand og Oslo har vi har fått til veldig gode samarbeidsgrupper på tvers av dette. Generelt er det veldig lite av det som blir gjort i byområdene våre som Statens vegvesen eller fylkeskommunene gjør helt alene. Det viktige er å få til samarbeid, sier Hagen. Viktig for alle Universell utforming kommer ikke bare personer med spesielle behov til gode. Det er en fordel for oss alle. Det norske transportsystemet har i veldig mange år vært preget av generelt dårlig vedlikehold, men nå begynner man å få øynene opp for universell utforming. Vi prøver å fokusere mye på at universell utforming ikke bare er for personer med spesielle behov. Det er tiltak som er helt nødvendige for noen, men også tiltak som er veldig bra for alle. De tiltakene vi ser på kollektivtransportområdet fører til at vi får en god heving av den generelle kvaliteten i systemet, avslutter Hagen. Fakta Statens Vegvesen Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av stamveger og øvrige riksveger, i tillegg til tilsyn med kjøretøy og opplæring av trafikanter 6 Fritt fram 7