Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-8005/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Saksframlegg Vurdering av framtidig skolestruktur i Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet 03.11.2014 14/65 Kommunestyret 13.11.2014 Saksdokumenter vedlagt: 1 Kommunestyrevedtak 05.05.2010 2 Vedtak i Kommunestyret-18.12.2008 Høringsuttalelse fra elever ved Sømådal skole Høringsuttalelse fra ungdom i Sømådalen v/ Sebastian Joten Langsjøvold Høringsuttalelse fra foreldregruppa i Sømådalen v/ Henning Søndmør Hedmark Trafikk sin oversikt over ruter ved en eventuell nedleggelse av Sømådal skole Øvrige saksdokumenter: Behandling i Kommunestyret-13.11.2014 Lage Trangsrud fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling pkt 2: Under forutsetning av at kommunens økonomiske situasjon gjør det mulig, og at kommunen mottar statlige skjønnsmidler til grendeskolen i Sømådal som tidligere, opprettholdes dagens skolekrets for skoleårene 15/16 og 16/17. Leif Gjessing fremmet følgende forslag til vedtak: 1. En helhetlig pedagogisk vurdering av den framtidige skolestrukturen i Engerdal tilsier at grunnskoletilbudet gis på en skole, det vil si Ebus. Skolefaglige vurderinger taler for dette til tross for at reiseavstand hjem/skole blir lang for noen elever. Ressursmessig er dette trolig den beste bærekraftige organiseringen både økonomisk og med hensyn på bruk av lærernes kompetanse. Elevenes tilknytning til et større pedagogisk og sosialt læringsmiljø vil også oppveie mye av ulempen med en lengre skolevei. 2. Det fremmes en ny sak der skolekretsgrensene justeres iht. pkt. 1. Votering: Det ble enighet om følgende behandlingsmåte: Først settes formannskapets innstilling pkt 1 og 2 opp mot Leif Gjessings forslag til vedtak. Dersom Gjessings forslag ikke får flertall settes formannskapets forslag til innstillig pkt 2 opp mot Lage Trangsruds pkt 2. Til sist stemmes det over formannskapets forslag til innstilling pkt 3.
Det ble votert alternativt mellom Formannskapets innstilling pkt 1 og 2 og Leif Gjessings forslag til vedtak. Gjessings forslag falt med 1 mot 14 stemmer. Det ble så votert alternativt mellom Formannskapets forslag til innstilling pkt 2 og Lage Trangsruds pkt 2. Lage Trangsruds forslag vedtatt med12 mot 3 stemmer. Formannskapets innstilling til pkt 3 enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret-13.11.2014 : 1. En endring av kommunens skolekretser vil fortsatt føre til svært lang reisetid for enkelte elever. 2. Under forutsetning av at kommunens økonomiske situasjon gjør det mulig, og at kommunen mottar statlige skjønnsmidler til grendeskolen i Sømådal som tidligere, opprettholdes dagens skolekrets for skoleårene 15/16 og 16/17. 3. Engerdal kommune ber Hedmark trafikk om å endre ruteopplegget slik at rute 759 legges om til strekningen Sømådalen-Sølenstua-Engerdalssetra-EBUS fra og med skoleåret 2015/2016, jfr. skriv fra Hedmark Trafikk av 02.09.2014. En slik omlegging bør iverksettes uavhengig av kommunens skolestruktur. Behandling i Formannskapet-03.11.2014 Lage Trangsrud fremmet følgende forslag: 1. En endring av kommunens skolekretser vil fortsatt føre til svært lang reisetid for enkelte elever. 2. Under forutsetning av at kommunens økonomiske situasjon gjør det mulig, og at kommunen mottar statlige skjønnsmidler til grendeskolen i Sømådal som tidligere, opprettholdes dagens skolekrets inntil videre. 3. Engerdal kommune ber Hedmark trafikk om å endre ruteopplegget slik at rute 759 legges om til strekningen Sømådalen-Sølenstua-Engerdalssetra-EBUS fra og med skoleåret 2015/2016, jfr. skriv fra Hedmark Trafikk av 02.09.2014. En slik omlegging bør iverksettes uavhengig av kommunens skolestruktur. Gunnveig Eggen fremmet følgende forslag: 1. En helhetlig pedagogisk vurdering av den framtidige skolestrukturen i Engerdal tilsier at grunnskoletilbudet gis på en skole, det vil si Ebus. Skolefaglige vurderinger taler for dette til tross for at reiseavstand hjem/skole blir lang for noen elever. Ressursmessig er dette trolig den beste bærekraftige organiseringen både økonomisk og med hensyn på bruk av lærernes kompetanse. Elevenes tilknytning til et større pedagogisk og sosialt læringsmiljø vil også oppveie mye av ulempen med en lengre skolevei. 2. Det fremmes en ny sak der skolekretsgrensene justeres iht pkt 1. Votering: Det ble først votert over rådmannens forslag som falt enstemmig. Det ble deretter votert alternativt mellom Lage Trangsruds forslag pkt 1. og 2. og Gunveig E. Eggens forslag til pkt 1. og 2. Lage Trangsruds forslag vedtatt 3 mot 2 stemmer. Det ble til slutt votert over Lage Trangsruds forslag pkt 3. som ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet-03.11.2014 : 4. En endring av kommunens skolekretser vil fortsatt føre til svært lang reisetid for enkelte elever.
5. Under forutsetning av at kommunens økonomiske situasjon gjør det mulig, og at kommunen mottar statlige skjønnsmidler til grendeskolen i Sømådal som tidligere, opprettholdes dagens skolekrets inntil videre. 6. Engerdal kommune ber Hedmark trafikk om å endre ruteopplegget slik at rute 759 legges om til strekningen Sømådalen-Sølenstua-Engerdalssetra-EBUS fra og med skoleåret 2015/2016, jfr. skriv fra Hedmark Trafikk av 02.09.2014. En slik omlegging bør iverksettes uavhengig av kommunens skolestruktur. Rådmannens forslag til innstilling: En helhetlig pedagogisk vurdering av den framtidige skolestrukturen i Engerdal tilsier at det bør vurderes å gi grunnskoletilbudet på en skole. Det vil si Ebus. Skolefaglige vurderinger taler for dette til tross for at reiseavstand hjem/skole blir lang for noen elever. Ressursmessig er dette trolig den beste bærekraftige organiseringen både økonomisk og med hensyn på bruk av lærernes kompetanse. Elevenes tilknytning til et større pedagogisk og sosialt læringsmiljø vil også oppveie mye av ulempen med en lengre skolevei. Bakgrunn: I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett for 2013 ble det fremmet forslag om en fornyet vurdering av skolestrukturen i Engerdal. Sak om skolestrukturen i Engerdal ble sist behandlet i Formannskapet 14. 05. 2013. der følgende vedtak ble fattet. Saken sendes tilbake til rådmannen for ytterligere utredning. Saken ble på ny behandlet i formannskapet 26.06.14 hvor det ble besluttet å sende den ut til offentlig høring. Høringsfristen var 01.09.2014 Det har kommet inn tre høringsuttalelser jfr. vedlegg. Formannskapet ønsket at Hedmark Trafikk ble kontaktet for en drøfting av framtidig organisering av skoleskyssen fra Sømådalen til Ebus. Hedmark Trafikks svar på dette kommer fram i vedlegg. Gjeldende kretsregulering for skolene i Engerdal er fastlagt ved kommunestyrevedtak av 05.05.2010 jfr. vedlegg. I drøftingen forut for vedtaket ligger følgende forutsetninger til grunn. (kommunestyrevedtak av 18.12 2008, jfr.vedlegg) 1. Den økonomiske belastningen for Engerdal kommune, ved å opprettholde Elgå og Sømådal skole er så krevende at dette er betinget av statlig støtte. Det forutsettes et flerårig særskilt skjønnstilskudd på minimum 1,6 mill kr årlig for å kunne opprettholde grendeskolene. Svært lang kjøretid ved en eventuell sentralisering til Engerdal barne- og ungdomsskole (EBUS) er hovedbegrunnelsen for dette tilskuddet. 2. Et minimumsantall elever ved skolen. Under forutsetning av at et slikt tilskudd stilles til rådighet, opprettholdes drifta ved de to grendeskolene, foreløpig for de to første skoleårene (09/10 og 10/11), så lenge elevtallet på skolene er mer enn 5. Med et lavere elevtall enn det, vil ulempen med lang kjøretid måtte veies opp mot fordelene sosialt og pedagogisk ved et større skolemiljø.
Elevtall og økonomi. Elgå skole ble lagt ned fra høsten 2012 da det ikke lenger var et elevgrunnlag. Skjønnstilskudd for drift av Sømådal skole er i 2014 kr. 900 000 ) Skoleåret 2014-2015 er det 5 elever ved Sømådal skole, inkludert en elev fra Tolga kommune som etter avtale kjøper elevplass fra Engerdal. Vurdering: I tidligere saksutredninger er følgende områder sett som vesentlige og vektlagt i drøfting av skolestruktur i Engerdal: Elevtall Økonomi Skolevei Kvalifiserte lærerkrefter Elevenes læringsmiljø Læringsresultater Sosialt miljø
Elevtallsutvikling ved Sømådalen skole og Engerdal kommune. Elevprognose Sømådal skole Trinn 14-15 15-16 16-17 17-18 18-19 19-20 20-21 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 1 1 3 1 1 1 1 4 1 1 1 1 1 5 1 (H) 1 1 1 1 6 1 (Tolga) 1 (H) 1 1 1 1 7 1 (Tolga) 1 (H) 1 1 1 antall 5 6 5 5 4 5 4 + 2 Justert 10.08.2014 (Tolga) gjesteelev som bor noen hundre meter nord for kommunegrensen til Engerdal. (H) - Hallsteinsvika Dette er en prognose bygd på det vi har av kunnskaper om pr. dato og inneholder dermed den usikkerheten det gir. Små endringer her gir store utslag i prosenter og tall. Det vil også ha forholdsvis stor betydning for hele skolemiljøet da utgangspunktet er så få elever. Elevprognose Engerdal kommune Skolestartere i Engerdal (Asylsøkere ikke medregnet) 14-15 15-16 16-17 17-18 18-19 19-20 20-21 13 10 12 6 7 2 7 Derav i Sømådal 14-15 15-16 16-17 17-18 18-19 19-20 20-21 1 1 0 1 0 1 2 Det er 3 asylsøkere som starter i 1. årstrinn skoleåret 2014/2015. Det vil si det er totalt 16 elever på 1. trinn på Ebus og 1 elev på 1. trinn på Sømådal skole. Til sammen 17 skolestartere i Engerdal høsten 2014. Sømådal skole har i skoleåret 14/15, 5 elever fordelt på 1., 2., 4., 5. og 6. trinn. Eleven fra Tolga går i 6. årstrinn. Økonomi Dagens kostnader ved drift av Sømådal skole: Budsjett 2014 Kr. 1 428 000 Fordelt på 5 elever er dette Kr. 285 600 pr. elev. Tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen knyttet til Sømådal skole er i 2014 kr. 900 000 Utgifter pr. elev fratrukket skjønnsmidlene tildelt fra fylkesmannen blir kr. 105 600. Til sammenlikning er utgifter pr. elev ved Ebus i år (avrundet) Kr. 100 000.
Ved en eventuell overføring av elevene fra Sømådalen til Ebus vil det i praksis ikke bli økte utgifter for Ebus. Men det vil bli høyere utgifter til skoleskyss. Den økonomiske sida ved skoleskyss. I eksemplet er det brukt priser fra vårsemesteret 2014. Prisene er antatte kostnader fra hjemmeholdeplass og til EBUS. Kostnader ved skoleskyss til Ebus Kr.82 296 Kostnader ved skoleskyss til Sømådal skole Kr.32 678 Økte skysskostnader ved overføring til Ebus ville for skoleåret 14/15 bli kr. 49 618 Kommunens økonomiske innsparing ved overflytting av elevene til Ebus ville da bli kr. 478 600 Skoleskyss og Reisetid Praktisk talt 100 % av elevene i Engerdal har skoleskyss. Spredt bosetting og geografisk plassering av skolene fører til dette. Et sterkt argument for å opprettholde Sømådal skole er avstanden det vil bli til Ebus. Med den skyssordning som Hedmark Trafikk nå foreslår vil reisetida reduseres ganske betydelig, sjøl om det fremdeles vil være en lang skolevei. Fra Hallsteinsvika vil det anslagsvis ta ca.en time hver vei. Ny veistandard og nytt transportmateriell vil telle positivt i vurdering av reisevei i forhold til tidligere. Alle høringsuttalelsene tar opp problemstillingen lang skolevei. I foreldrenes uttalelse blir det vist til Nordlandsforsknings spørreundersøkelse blant elever og foreldre/foresatte som har opplevd skolenedleggelse og vesentlig endring i skyssavstand (NF rapport 14. 2003). Formålet med denne undersøkelsen var å avdekke hvilke konsekvenser skolenedleggelse og lang skoleskyss hadde for elevenes velferd. Undersøkelsen ble gjennomført blant elever som hadde opplevd skolenedleggelse og fått økt avstand til ny skole med 10 km eller mer. Svarene var jevnt fordelt mellom jenter og gutter, hvorav 30 % fra småskoletrinnet, 55% fra mellomtrinnet og 15% fra ungdomstrinnet. Gjennomsnittseleven hadde fått ny reisetid på mellom 30 og 40 minutter. Resultatene fra denne undersøkelsen er ikke nødvendigvis representative for hvordan elevene opplever skoleskyss ved alle skolenedleggelser, men de gir et bilde av hvordan elever som har opplevd vesentlige endringer i skoleskyssen, opplever dette. Og noen momenter kan trekkes ut: 70 % av elevene i utvalget skulle ønske skoleveien var kortere. Elevene oppgir skoleveien som det mest negative ved skolenedleggelsen, mens større sosialt miljø oppleves som positivt. De yngste elevene og de med lengst skolevei legger mest vekt på skoleskyssen når de sammenlikner gammel og ny skole, mens eldre elever og elever med mindre økning i avstanden legger mer vekt på det sosiale miljøet. Forholdsvis få har alvorlig ubehag. Som å grue seg, bli bilsyk eller oppleve at noen blir mobbet. Det ser ut til at de eldre elevene tåler belastningen med lengre skoleskyss bedre enn de yngste. De eldre ser også ut til å ha et ønske om et større sosialt miljø. Fra konklusjonen i rapporten: Undersøkelsen gir en klar indikasjon på at velferdstapet for de yngste elevene ved lang skoleskyss er betydelig. Samtidig er det slik at undersøkelsen gir grunnlag for å anta at eldre elever tåler
skyssbelastningen bedre, og at disse ser ut til å ha et ønske om større sosiale miljøer. Mottakelsen og integrasjonen ved den nye skolen er imidlertid viktig, og her har mottakerskolene et særlig ansvar. Lange skyssavstander vil alltid være en belastning, og da særlig for de yngste elevene. Men det vil være nødvendig med en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle (jfr. Oppll). I en slik avveining er det viktig at det er mer enn økonomi som er gjenstand for vurdering. Kvalifiserte lærerkrefter Sømådalen skole har i dag høyt kvalifiserte og stabile lærerkrefter. Dette er en av flere forutsetninger for et solid læringsmiljø for elevene. Når vi ser på elevtallsutviklingen for kommunen samlet er det også et spørsmål om prioritering og bruk av ressurser. Det vil være en betydelig ressursbruk både økonomisk og kompetansemessig ved en fortsatt drift av Sømådal skole. Når vi får årskull på under 10 (se elevprognose) for kommunen som helhet vil det være vanskelig å tenke seg et fulldelt barnetrinn ved Ebus + grendeskole i Sømådal. En annen side ved spørsmålet om kompetanse og kvalifiserte lærere er en eventuell nyrekruttering. Erfaring fra andre kommuner viser at det kan være vanskelig å få kompetente og kvalifiserte lærere til de minste skolemiljøene. Lærerutdanningen har også i det senere dreid noe fra en «allmennlærer» tenking, til noe mer spesialisering(faglig fordypning). Elevenes faglige læringsmiljø Sømådal skole, med sine 5 elever, er en udelt skole. Det vil si at alle elevene, i utgangspunktet skal undervises i en gruppe. Men i praksis er det satt inn ressurser som gjør det mulig å dele gruppa i noen fag. Dette er gjerne basisfagene, en vurdering som foretas av skolens ledelse. Aldersblandede grupper kan i pedagogisk sammenheng være positivt. En elev som behersker et emne kan være med å hjelpe medelever i læringsprosessen. Men er gruppene små med relativt stor aldersforskjell kan det også virke negativt. Gjennom kunnskapsløftet har vi fått større bevissthet om at barn lærer sammen og måler seg mot hverandre. Et eksempel på pedagogisk utfordring er, når spranget fra skolestarter til nærmeste medelev aldersmessig er flere trinn. For eksempel når en førsteårselev må måle seg med en tredjeårselev. Lærertetthet og voksenkontakt er utvilsomt et gode og av stor betydning for et læringsmiljø. At det er få voksne som elevene skal forholde seg til kan være både positivt og negativt. God kjennskap til hverandre i et stabilt miljø vil danne grunnlag for læring. Men lærernes mange oppgaver i møte med elevene kan kanskje løses enda bedre når man er en gruppe og et fagmiljø, enn når man er en alene eller bare noen få. Læringsresultater Måling av resultater er gitt mer oppmerksomhet etter innføringen av Kunnskapsløftet 06. Dette blir gjennomført ved frivillige og pålagte kartlegginger og nasjonale prøver. I en så liten gruppe som det er snakk om ved Sømådal skole er det selvsagt at disse ikke blir gjort offentlige (personvern). En kan heller ikke måle et gjennomsnitt. Men ser en på resultatene over en årrekke (rapportert av rektor), er det ikke noe som tilsier at elevene ved skolen har dårligere resultater enn elevene ved Ebus, eller gjennomsnitt for vårt fylke. Et åpent spørsmål er om resultatene ville endres med tilknytning til et større læringsmiljø. Når det gjelder forskning på området skolestørrelse/kvalitet la Thomas Nordahl i 2007 fram resultat fra en av sine undersøkelser. Undersøkelsen henter sitt materiale fra én kommune. Undersøkelsen sier ikke noe om effekter av skolestørrelse i seg selv, den påpeker bare at det er sammenhenger mellom skolestørrelse og elevenes sosiale og faglige utbytte i akkurat dette forskningsmaterialet. Disse funnene går i de store skolenes favør. I høringsuttalelsen fra foreldregruppa blir det pekt på en rapport fra Nordlandsforskning når det gjelder små skoler og kvalitet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre sammenhenger enn hva Nordahl har gjort i studien nevnt over. Forskningen har vurdert små bygdeskoler ut fra muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere lokalmiljøet på en god måte i opplæringen i skolen. Forskningen fra
Nordlandsforskning (Solstad 2006) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) konkluderer med følgende: - Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn. Det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. - Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. De siste årene er vi blitt mer opptatt av å måle de læringsresultater skolens elever oppnår. Dette sees i forhold til den økonomiske innsatsen til driften av skolen. Innsatsen måles i forhold til resultatet. En slik tenking vil måtte få konsekvenser for hvordan en organiserer opplæringa. Internasjonal forsking og skolestørrelse I foreldrenes høringsuttalelse blir Hattie nevnt. Den mest aktuelle internasjonale analysen i dag av denne typen er John Hattie s analyse som inkluderer over 50 000 enkeltstudier på skole og som han presenterer i sin bok: Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement. Han har ut ifra sine funn rangert 138 forskjellige aspekter ved undervisning etter hvor effektfulle de er i forhold til skoleelevers læringsutbytte. Skolestørrelse kommer på plass nummer 130 i Hatties analyse. Sosialt miljø Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er fastslått i Opplæringslovens 9a. Det sosiale miljøet ved en liten skole har mange kvaliteter som kan gi grunnlag for å oppfylle dette kravet, nettopp fordi det er lite. Men det er også i egenskap av at det er lite det har sin svakhet. Det er opplagt at barna med de voksnes hjelp i mange tilfeller kan «lære«å være sammen. Dette er nettopp en hovedsak i formålet med opplæringa, (Opplæringsloven 1). Men i praksis vet vi også, forskjellige som vi mennesker er, at det er ikke alle vi har det like godt sammen med. Det betyr at noen ganger har barn behov for å velge sine venner. En har eksempler på at et lite miljø kan være sårbart i så måte. Og en voksen kan aldri erstatte et barns venn eller venninne. Nye momenter i drøftingen. Bruk av ikt i opplæringa. Det har vært en sterk økning i utvikling og bruk av digitale redskaper innen opplæringa de seinere åra. Dette har høynet kompetansen både hos elever og lærere. Redskapene gjør det stort sett uvesentlig hvor du fysisk er i læringssituasjonen om en har god internett tilgang (infrastruktur). Dette kan gi de små skolene muligheter de ikke tidligere hadde. Men det betinger at lærerne har nødvendig kompetanse, er oppdatert og tar i bruk det som kan være aktuelt. Med mindre vil denne utviklingen være et argument mot de små skolene. Utbedring av vei og oppgraderte små busser. (se punktet Reisetid) Et viktig argument for å opprettholde skoletilbudet i Sømådal har vært reiseavstand til alternativt skolested. Dette er også grunnen til at vi får tilskudd fra skjønnsmidler til fortsatt drift. Et nytt moment i diskusjonen er utbedringen av veien mellom Sølenstua og Engerdalssetra. Med en direkte skyss fra Sømådal til Ebus vil dette redusere reisetida. Anslagsvis 20 min. hver vei. Spørsmålet er drøftet med Hedmark Trafikk. Konklusjon: Elevgrunnlaget ved Sømådal skole er nå så lavt at det, til tross for relativ lang skolevei, synes å være riktig å gi grunnskoletilbudet for framtida ved Ebus