KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018 14:14 Opprettet av Digital Eksamen 1/5
1 Generell informasjon 20.12.2016 Emnekode: PED228 Emnenavn: Forskningsmetoder Dato: 21.12.2016 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Besvar alle kortsvarsoppgavene, og velg å besvare én av drøftingsoppgavene. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 PED228 20/12-16 - Kortsvarsoppgaver Svar på alle spørsmålene/oppgavene under: a) Forklar kort hva avhengig og uavhengig variabler er i kvantitativ forskning. b) Hvorfor er forskningsetikk og personvern så viktig i forskningen? c) Hva er en intervjuguide? d) Hva betyr begrepet ontologi? e) Hva er aksjonsforskning? f) Forklar kort hva hypotetisk deduktiv metode er. 2/5
2a) Avhengig variabler er det som kan påvirke den uavhengige variabelen. Uavhengige variabler er det som skal måles. Alkoholkonsum i svangerskapet kan påvirke barnets mentale helse. Barnets mentale helse er her en uavhengig variabel. Det er det konstante. Alkoholkunsumet er i dette eksempelet den avhengige variabelen fordi variabelen barnets mentale helse er avhengig av denne. 2b) I all forskning skal de etiske hensyn komme først. Man bør kun forske på noe dersom det er etisk formålstjenlig, å forske på hvor mange voldtektsforgripere som er ikke-etnisk norske er et typisk spørsmål som man kan stille spørsmålstegn ved om kan være etisk forsvarlig forskning. Videre er det mange etiske hensyn man bør ta - man må innhente samtykkeerklæring, informere informanten om at alt samarbeid er frivillig, at informanten hele tiden underveis i forskningsprosjektet kan velge å trekke seg. At alt skal behandles konfidensielt. Videre må man tenke på hvilke grupper som er egnet for prosjektet, hvilken metode som er formålstjenlig og om det er spesifikke etiske hensyn man må ta ved gruppe/metode. Det kan feks være ved utviklingsforskning hvor man studerer barn. Er det hensiktsmessig å observere barna, eller kan det være mest etisk riktig å intervjue foreldrene som skal være i stand til å vurdere om de ønsker å være med i prosjektet eller ikke. Man må vurdere de etiske hensynene underveis i hele forskningsprosjektet, fra ide til analyse, men det er kanskje under datainnsamlingen og analysen at de etiske hensyn må belyses litt ekstra. Vi har fire etiske teorier vi også må ta hensyn til: 1) Konsekvensetikken (hvor man skal fremme det gode) 2) Pliktetikken (at det er noe fornuften og følelsene sier en bør gjøre) 3) Sinnelagsetikken (som beskriver hvorfor man handler som man gjør, hva som er motivasjonen bak handlingen) og 4) Ansvarsetikken (nærhetsetikken; mellommenneskelig relasjon - gjerne foreldre/barn eller lærer/elev. Hvilken makt har man i forhold til hverandre). 2c) En intervjuguide benyttes som en mal for intervjuet. I kvalitativ forskning kan det være viktig at alle informantene får nøyaktig de samme spørsmålene, for at forskningen skal bli så pålitelig (valid) som mulig. Videre kan det være praktisk å inkludere evnt. oppfølgingspørsmål i denne intervjuguiden. Når man intervjuer en informant er det svært viktig at alle spørsmålene er formulert på en slik måte at det er formålstjenlig i forhold til spørsmålet forskningen skal besvare. Åpne spørsmål kan være utfordrende, men da har man størst mulighet for å få informantens egen mening/erfaring. Stiller man derimot lukkede spørsmål (ja/nei svar) kan dette føre til at samtalen blir noe knapp og at man må stille mange oppfølgingsspørsmål for å få tak i det man ønsker. Ledende spørsmål, hvor man legger en mening/svar nesten i munnen på informanten bør man unngå. Etter åpne spørsmål kan man avslutte temaet ved å stille et lukket spørsmål som kan bekrefte eller konkludere svaret til informanten. 2e) Aksjonsforskning kan man nesten høre av ordet; "in action" - forskeren ikke bare nøyer seg med å studere en situasjon, en aksjon, og analyserer hendelsene, men også griper inn og deltar. Brøgger var en foregangsfigur som gjorde slike eksperimenter i Oslo på 70-tallet. Et eksempel vi kan være kjent med er at man gjør et sosialt eksperiment, hvor man har noen deltakere, observatør og informanter. Her kan forskeren selv gripe inn i situasjonen. Slike eksperimenter er populære for å få frem poenger, eksempelvis som underholdning på TV, men man kan diskutere hvor etisk formålstjenlig det er i og med at informantene ikke er orientert på forhånd og har samtykket til å delta. 2f) Hypotetisk deduktiv metode kan kort beskrives slik at man deduserer/formulerer hypoteser, som man gjør empirisk forskning på, som man analyserer, for å bekrefte eller avkrefte hypotesen. Formålet er å komme frem til det som er mest rett. Det kan forestille en sirkelgang i gjennomføringen av forskningen. Besvart. 3 PED228 20/12-16 Drøftingsoppgave 3/5
Velg én av disse to drøftingsoppgavene - 1 eller 2: Oppgave 1 Oppgave a: Forklar kort hvordan begrepene validitet og reliabilitet kan forstås innen kvalitativ forskning. Oppgave b: Forklar kort hvordan forskningsspørsmålet kan avgjøre valg av metode. Oppgave c: Drøft hvordan kvalitative og kvantitative metoder kan anvendes innen ulike forskningsdesign. Oppgave 2 Oppgave a: Forklar kort hva som menes med den hermeneutiske spiral. Oppgave b: Forklar hvorfor det er viktig at forskerne redegjør for sin forståelse innen kvalitativ forskning. Oppgave c: Drøft hvordan hermeneutikken er forskjellig fra et positivistisk vitenskapssyn. Oppgave 3: 2a) Den hermeneutiske spiral kan kort forklares at man med sin forforståelse ser på spørsmålet/påstanden/problemet i sin helhet, hvorpå man ser nærmere på en del - der studerer man og setter seg grundig inn i denne delen, hvorpå man så ser det i et helhetlig perspektiv igjen. Man kan forenkle det ytterligere ved å si at man zoomer inn og ut for å få et klarere bilde av problemet. Når man har sett på helhet - del og helhet igjen vil man sannsynligvis få en ny og mer komplett forståelse av problemet. Dette kan man gjenta igjen og igjen -derav spiralbetegnelsen. 2b) I kvalitative forskningsprosjekter er det viktig at forskerne redegjør for sin forståelse i forbindelse med objektiviteten. For at man skal få et gyldig og etisk rett resultat er det svært viktig at ikke forskerens forforståelse eller engasjement for sterkt preger forskningen subjektivt. Forskeren bør være klar over sin makt blant annet i formuleringer og forsøke å fremstå så objektiv som mulig. For at man skal kunne få et ærlig bilde av resultatet er det viktig at forskeren innledningsvis beskriver sin bakgrunn og motivasjon til problematikken. På den måten kan man se prosjektet i lys av forskerens perspektiv og man får dermed et prosjekt med større validitet og reliabilitet. 2c) Naturvitenskapelig og humanistisk metode har vært i kritiske til hverandre over lang tid, og jeg skal nå se noe nærmere på positivismen og hermeneutikken, før jeg drøfter forskjellene mellom de to. Innenfor positivismen var blant annet Comte, Descartes og Locke store bidragsytere. Ifølge Dalland finnes det på positivistisk vis to kilder til kunnskap: 1) Det som kan observeres, eller 2) Det som kan regnes ut. Vitenskapelig rasjonalitet eller fornuft var svært viktig for positivismens talsmenn. All kunnskap må kunne prøves empirisk, med målinger for å være valide. Disse metodene skal kunne gi troverdig kunnskap. Innen positivismen er det viktig at alle vitenskapelige krav må oppfylles - slik som validitet, reliabilitet og objektivitet. De kausale forklaring, altså årsak - virkning, er sentrale. Den klassiske positivismen kritiserte rasjonalismen. Det ble fremhevet at sanseinntrykket (erfaring og empiri) må være grunnlaget for erkjennelse, ikke tankens kraft. Teori ble skapt på grunnlag av prøving mot sanseinntrykk, det som kan observeres, telles og måles. Induksjon ble viktig. At man kan utvikle teori fra empiri. Troverdighet og kildekritikk ble essensielt og man stilte spørsmål om troverdigheten til det historiske. John Locke er kjent for uttrykket "tabula rasa" (blank tavle) og han skaper debatt om arv og miljøs betydning for utviklingen av de menneskelige atferdsmønstre og personlighetstrekk. Gadamer, Habermas og Heidegger er store navn innenfor hermeneutikken. Ordet hermeneutikk betyr; "å tolke for å forstå", og betegnes som fortolkningslæren. Ideologien bak hermeneutikken er at man vil forstå, ikke bare forklare. Det er en subjektiv fortolkning av handlinger, livsytringer, bilder og språk. Hermeneutikken knyttes til tolkning av tekster. En forklaring på hermeneutikk er at deler tolkes ut fra forforståelsen av helheten. 4/5
Gadamer utviklet den hermeneutiske spiral som har stor betydning for forståelsen av hermeneutikken. Habermas videreutviklet spiralen, og han utviklet teorien om horisontsammensmeltingen. Samtidig hadde han en noe mer kritisk tilnærming. Forskjellen mellom hermeneutikken og positivismen er stor. Der den humanistiske hermeneutikken er en subjektiv tolkning av eksempelvis gamle tekster, vil positivismen stille spørsmålstegn ved validiteten til disse historiske tekstene. Der den naturfilosofiske positivismen ønsker å telle og måle, vil hermeneutikken forstå utifra for eksempel menneskers atferd og handling. Der tabula rasa er aktuelt i positivismen sier hermeneutikken at vi har en forforståelse. For positivismen er objektivitet viktig, at alt kan generaliseres, men i hermeneutikken er fortolkningen personlig og subjektiv. Positivismen bestrider gyldigheten av hermeneutikken idet det kun finnes (iflg positivismen) to kilder til kunnskap; det som observeres eller det som kan regnes ut. Dagens forskning deles blant annet opp i kvantitative og kvalitative metoder, som vi kan se klare likhetstrekk fra både hermeneutikken og positivismen. Innen det kvantitative, er det viktig med objektivitet, generalisering, målinger og kausale forklaringer, mens det i den kvalitative metoden åpner for en mer subjektiv tolkning av materialet/data. Alt i alt kan det se ut til at vi trenger flere perspektiver og teorier for at vi skal kunne få et større og mer helhetlig forskerbilde. Vi kan idag kombinere flere metoder, for å kunne komme frem til det som er aller mest dekkende og avklarende for vårt forskningsprosjekt. Dette kalles Mixed Methods eller triangulering. Vi nyttegjør oss av den kritikken våre tidligere forskere og filosofer gjorde av de forskjellige teoriene og kombinere idag disse i større grad enn hva som var aktuelt den gangen. Besvart. 5/5