Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Utkast: Oppdatert per 11.07.2011
Innhold Innhold... 2 Innledning... 4 Prosjektgruppens sammensetning... 5 Bakgrunn og mandat... 5 ROS-analyse... 5 Statistikk knyttet til brannvern... 6 Folketall i kommunene... 6 SSBs befolkningsframskriving 2010-2030 (alternativ MMMM)... 6 Trendframskriving basert på utviklingen i perioden 2000-2011... 7 Utrykninger 2005 2009... 8 Bygningsbranner 2000-2009... 8 Antall A-objekter... 9 Delprosjekt - Beredskap... 10 Mandat... 10 Prosjektgruppens medlemmer... 10 Prosjektgruppens rapport... 10 Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen - GRIB... 10 Eidsvoll brannvesen... 10 Hurdal brannvesen... 11 Nes brannvesen... 11 Antall beredskapsoppdrag... 11 Øving av beredskapsstyrken... 11 Prosjektgruppens oppsummering... 11 Delprosjekt - Forebyggende inkludert Feiertjeneste... 12 Mandat... 12 Prosjektgruppens medlemmer... 12 Prosjektgruppens rapport... 12 GRIB... 12 Nes... 13 Eidsvoll og Hurdal... 13 Prosjektgruppens oppsummering (forebyggende)... 14 Feier... 14 Måloppnåelse 2010... 14 Delprosjekt - Administrasjon... 16 Mandat... 16 Prosjektgruppens medlemmer... 16 Prosjektgruppens rapport... 16 Delprosjekt - Økonomi... 18 Mandat... 18 Prosjektgruppens medlemmer... 18 Prosjektgruppens rapport... 18 Prosjektgruppens oppsummering... 19 Om sikring av bebyggelse og objekter med krav om 10 minutters innsatstid... 20 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Innsatstid... 20 Prosjektgruppens oppsummering... 20 Befolkningsutvikling i våre tettsteder mot år 2030... 20 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Vaktberedskap... 20 Forventet folketall i tettsteder på Øvre Romerike i 2030... 21 Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 2
Prosjektgruppens oppsummering... 21 Oppsummering av ROS-analysen... 22 Bemanning... 22 Utstyr og kompetanse... 22 Konsulentens anbefalte tiltak som følge av risikoanalyser... 22 Feiringklinikken... 22 Pålsetunet... 23 Hurdal helsetun... 23 Udnes aldershjem... 23 Prosjektgruppens oppsummering... 24 Brannsamarbeid mellom norske kommuner... 24 Økonomiske fordeler ved brannsamarbeid... 25 Bemanning... 25 Utstyr... 25 Samarbeid med Nedre Romerike?... 26 Mulige modeller for brannsamarbeid... 27 * Delegering av myndighet til interkommunale selskap... 27 Momenter ved valg av modell for et eventuelt brannsamarbeid på Øvre Romerike... 28 Prosjektgruppens anbefalinger... 29 Anbefalte tiltak med bakgrunn i ROS-analysen... 29 Anbefalte tiltak med bakgrunn i forventet befolkningsvekst... 29 Anbefalte tiltak for å sikre kvaliteten i forebyggende arbeid... 29 Anbefalte tiltak for å sikre kvaliteten i beredskapen... 29 Anbefalte organisatoriske tiltak for å sikre en kostnadseffektiv tjeneste... 30 Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 3
Innledning I «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» står det i 1-1: «Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger.» I 2-4 i samme forskrift står det: «Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifts krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet.» Denne rapporten, med vedlagte ROS-analyse, viser status for brannvesenet i kommunene på Øvre Romerike og inneholder Prosjektgruppens forslag til hvordan de avvik som er avdekket kan lukkes, herunder om endret organisering av brannberedskapen på Øvre Romerike kan gi en bedre samlet beredskap for hele regionen. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 4
Prosjektgruppens sammensetning Leder: Jon-Sverre Bråthen (Rådmann Nannestad) Lillian Nærem (rådmann Hurdal) John Arne Karlsen (brannsjef Eidsvoll / Hurdal) Kjell Johansen (brannsjef GRIB) Ivar Husås (fagansvarlig brannforebyggende Nes) Randi Haug (Fagforbundet Hurdal) Erik Hajum (Fagforbundet Ullensaker) Sekretær: Kai Krog Halse (spesialrådgiver Nannestad) Bakgrunn og mandat 1. Beskrive dagens situasjon og foreta en ROS-analyse av dagens totale organisering av brann- og redningsvesen i ØRU. 2. Utrede aktuelle former for tettere samarbeid på Øvre Romerike herunder også organisering av et helhetlig brannvesen på Øvre Romerike. I forbindelse med dette bør også Oslo Lufthavns brann- og redningsavdeling inkluderes som en faktor. 3. Utrede samarbeid med kommunene på Nedre Romerike inkludert NRBR ROS-analyse ØRU styret vedtok den 5.11.10 at videre samarbeid skal utredes. Rådmannen i Nannestad kommune ble utpekt som prosjektleder og målet med prosjektet er å vurdere mulighetene for felles gevinster gjennom utvidet samarbeid og samhandling eller etablering av et felles brannvesen for hele regionen. 1. Beskrive dagens situasjon og foreta en ROS analyse av dagens totale organisering av brann og redningsvesen i ØRU. 2. Utrede aktuelle former for tettere samarbeid herunder også en helhetlig organisering. I forbindelse med dette bør også Oslo lufthavns beredskap inkluderes som en faktor. 3. Utrede samarbeid med kommunene på nedre Romerike inkludert Nedre Romerike brann og redningsvesen. Prosjektgruppen mener at særlig arbeidet med pkt 1 i mandatet bør utføres av en ekstern uhildet bidragsyter etter kjente prinsipper for slik analyse.(eks: 3-T, NS eller i medhold av veileder til Direktoratet for sivil beredskap). Det er videre ønskelig at den sammen personen inntar en sekretariatsfunksjon for Prosjektgruppen. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 5
Statistikk knyttet til brannvern Folketall i kommunene Antall innbyggere i kommunene på Øvre Romerike 2000-2010 (per 31.12) Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gjerdrum 4 656 4 778 4 877 4 964 5 064 5 214 5 353 5 464 5 567 5 821 5 990 Ullensaker 20 987 21 942 22 931 23 784 24 556 25 269 25 966 26 934 28 138 29 088 30 081 Nes 16 938 17 458 17 765 17 931 18 025 18 022 18 219 18 510 18 629 18 827 19 049 Eidsvoll 17 721 18 035 18 083 18 338 18 637 18 923 19 334 19 916 20 321 20 689 21 128 Nannestad 9 191 9 436 9 751 9 943 10 141 10 321 10 536 10 657 10 800 10 927 11 128 Hurdal 2 642 2 624 2 664 2 679 2 602 2 611 2 594 2 581 2 621 2 617 2 619 Sum Øvre Romerike 72 135 74 273 76 071 77 639 79 025 80 360 82 002 84 062 86 076 87 969 89 995 Vekst fra 2000 Årlig 3,0 % 2,4 % 2,1 % 1,8 % 1,7 % 2,0 % 2,5 % 2,4 % 2,2 % 2,3 % Akkumulert 3,0 % 5,5 % 7,6 % 9,6 % 11,4 % 13,7 % 16,5 % 19,3 % 22,0 % 24,8 % Kilde: Kostra Kommunene på Øvre Romerike har fortsatt en sterk vekst i sitt folketall. Samlet sett er Øvre Romerike den 6. største kommune i Norge etter Bærum med ca. 113.000 innbyggere, men større enn Kristiansand med ca. 82.500 innbyggere. I perioden har fra 2000 til 2010 har ØRUregionen hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på i folketallet på 2,2%. Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gjerdrum 6,5 % 6,4 % 6,4 % 6,4 % 6,4 % 6,5 % 6,5 % 6,5 % 6,5 % 6,6 % 6,7 % Ullensaker 29,1 % 29,5 % 30,1 % 30,6 % 31,1 % 31,4 % 31,7 % 32,0 % 32,7 % 33,1 % 33,4 % Nes 23,5 % 23,5 % 23,4 % 23,1 % 22,8 % 22,4 % 22,2 % 22,0 % 21,6 % 21,4 % 21,2 % Eidsvoll 24,6 % 24,3 % 23,8 % 23,6 % 23,6 % 23,5 % 23,6 % 23,7 % 23,6 % 23,5 % 23,5 % Nannestad 12,7 % 12,7 % 12,8 % 12,8 % 12,8 % 12,8 % 12,8 % 12,7 % 12,5 % 12,4 % 12,4 % Hurdal 3,7 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,3 % 3,2 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % Kilde: Kostra Andel av innbyggerne i kommunene på Øvre Romerike 2000-2010 (per 31.12) Ullensaker og Gjerdrum har økt sin andel av det totale innbyggertall i ØRU-regionen siden år 2000, mens de øvrige kommuner har redusert sin andel. SSBs befolkningsframskriving 2010-2030 (alternativ MMMM) I henhold til Statistisk Sentralbyrå forventes folketallet på Øvre Romerike å øke fra 87.969 i 2010 til 118.375 i 2030. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig vekst på ca. 1,5% i perioden. Veksten antas å bli ulikt fordelt mellom kommunene: Befolkningsframskriving: Folketallet på Øvre Romerike 2010-2030 110 000 Gjerdrum forventes å øke sin 100 000 andel av det samlede folketall 90 000 fra 6,6% til 6,9%. 80 000 Ullensaker forventes å øke sin 70 000 60 000 andel av det samlede folketall 50 000 fra 33,1% til 38,1%. 40 000 Nes forventes å redusere sin 30 000 andel av det samlede folketall 20 000 10 000 fra 21,4% til 18,4%. 0 Eidsvoll forventes å redusere sin andel av det samlede folketall fra 23,5% til 23,0%. Nannestad forventes å redusere sin andel av det samlede folketall fra 12,4% til 11,4%. Hurdal forventes å redusere sin andel av det samlede folketall fra 3,0% til 2,2%. 120 000 2010 2015 2020 2025 2030 Gjerdrum 5 821 6 472 7 056 7 617 8 145 Ullensaker 29 088 33 356 37 442 41 386 45 152 Nes 18 827 19 540 20 280 21 062 21 807 Eidsvoll 20 689 22 437 24 129 25 726 27 190 Nannestad 10 927 11 573 12 215 12 852 13 455 Hurdal 2 617 2 599 2 604 2 613 2 626 ØRU 87 969 95 977 103 726 111 256 118 375 NB: Dette er en demografisk framskriving basert på historiske trender knyttet til fødselsrater, dødsrater, tilflytting og fraflytting. Kommunenes tilrettelegging for bolig- og Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 6
næringsutvikling, markedstrender og regionale føringer for areal og transport vil kunne påvirke den totale befolkningsutvikling og fordelingen av framtidig vekst mellom ulike tettsteder og kommuner. Trendframskriving basert på utviklingen i perioden 2000-2011 I grafen til nedenfor er det vist en trendframskrivning for kommunene på Øvre Romerike basert på den faktiske gjennomsnittlige befolkningsvekst per år for den enkelte kommune i perioden 2000-2011 (folketall per 01.01). Trendframskriving: Folketallet i ØRU-kommunene mot 2030 Den årlige gjennomsnittlige vekstrate i kommunene har vært slik i perioden: Gjerdrum: 2,5% Ullensaker: 3,7% Nes: 1,4% Eidsvoll: 1,7% Nannestad: 2,0% Hurdal: - 0,1% 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2010 2015 2020 2025 2030 ØRU 87 919 98 810 111 336 125 774 142 452 Gjerdrum 102,5 % 5 841 6 615 7 491 8 484 9 608 Dersom man viderefører trenden Ullensaker 103,7 % 28 992 34 767 41 693 49 999 59 959 Nes 101,4 % 18 773 20 154 21 637 23 229 24 938 i kommunene fra denne perioden, Eidsvoll 101,7 % 20 782 22 632 24 647 26 841 29 230 Nannestad 102,0 % 10 909 12 033 13 272 14 639 16 147 vil ØRU-kommunene ha et Hurdal 99,9 % 2 622 2 609 2 596 2 583 2 570 samlet folketall rundt 142.000 i år 2030. (ca. 24.000 flere innbyggere enn SSBs prognose alternativ MMMM) En slik framskriving innebærer at Ullensaker vokser betraktelig sterkere enn de øvrige ØRUkommunene og vil doble sitt innbyggertall, men også Gjerdrum vil i en slik trendframskriving øke sin andel av den samlede befolkning med 0,1%. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 7
Utrykninger 2005 2009 Antall utrykninger i kommunene på Øvre Romerike 2005-2009 Kommune 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt 2000-2009 Gjerdrum 63 109 114 52 156 99 Ullensaker 377 568 574 572 622 543 Nes 337 363 359 392 326 355 Eidsvoll 306 360 331 381 330 342 Nannestad 67 111 118 134 101 106 Hurdal 46 41 42 53 59 48 Sum Øvre Romerike 1196 1552 1538 1584 1594 1388 Brannvesenene på Øvre Romerike hadde i perioden 2005 2009 i gjennomsnitt 1.388 utrykninger per år i underkant av 4 per dag. Andel av utrykninger blant kommunene på Øvre Romerike 2005-2009 Kommune 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt 2000-2009 Gjerdrum 5,3 % 7,0 % 7,4 % 3,3 % 9,8 % 6,6 % Ullensaker 31,5 % 36,6 % 37,3 % 36,1 % 39,0 % 36,1 % Nes 28,2 % 23,4 % 23,3 % 24,7 % 20,5 % 24,0 % Eidsvoll 25,6 % 23,2 % 21,5 % 24,1 % 20,7 % 23,0 % Nannestad 5,6 % 7,2 % 7,7 % 8,5 % 6,3 % 7,0 % Hurdal 3,8 % 2,6 % 2,7 % 3,3 % 3,7 % 3,3 % Andelen av de samlede utrykninger samsvarer i stor grad med andelen av befolkningen i de respektive kommuner. Bygningsbranner 2000-2009 Antall bygningsbranner i kommunene på Øvre Romerike 2000-2009 Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt 2000-2009 Gjerdrum 3 4 6 4 0 3 1 6 1 3 3,1 Ullensaker 16 13 8 12 9 10 20 20 27 19 15,4 Nes 23 13 15 18 16 11 8 9 9 10 13,2 Eidsvoll 15 9 15 21 22 14 7 12 14 14 14,3 Nannestad 13 3 9 8 6 3 7 7 6 6,9 Hurdal 0 0 2 5 5 2 2 1 1 2 2,0 Sum Øvre Romerike 57 52 49 69 60 46 41 55 59 54 54,2 Kilde: Kostra I henhold til KOSTRA-rapporteringen må brannvesenet i kommunene på Øvre Romerike til sammen håndtere ca. 55 bygningsbranner hvert år. Ullensaker ligger på topp med et gjennomsnitt på 15,4 slike branner per år, mens Hurdal har 2. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 8
Antall bygningsbranner per 1000 innbyggere i perioden 2000-2009 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt 2000-2009 Øvre Romerike 0,79 0,70 0,64 0,89 0,76 0,57 0,50 0,65 0,69 0,61 0,68 Hurdal 0,00 0,00 0,75 1,87 1,92 0,77 0,77 0,39 0,38 0,76 0,76 Nannestad 1,38 0,31 0,91 0,79 0,58 0,28 0,66 0,65 0,55 0,68 Eidsvoll 0,85 0,50 0,83 1,15 1,18 0,74 0,36 0,60 0,69 0,68 0,76 Nes 1,36 0,74 0,84 1,00 0,89 0,61 0,44 0,49 0,48 0,53 0,74 Ullensaker 0,76 0,59 0,35 0,50 0,37 0,40 0,77 0,74 0,96 0,65 0,61 Gjerdrum 0,64 0,84 1,23 0,81 0,00 0,58 0,19 1,10 0,18 0,52 0,61 Dersom man sammenholder antallet bygningsbranner med kommunenes innbyggertall, finner man at frekvensen for boligbranner i perioden 2000-2009 ligger på 0.68 branner per 1.000 innbyggere. Frekvensen av bygningsbranner denne for den enkelte kommune er slik for perioden: Eidsvoll og Hurdal: 0,76 Nes: 0,74 Nannestad: 0,68 (Likt med regionen sett under ett) Ullensaker og Gjerdrum: 0,61 Antall A-objekter Antall A-objekter i kommunene på Øvre Romerike 2000-2009 Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gjerdrum 14 14 14 14 13 17 17 17 17 17 Ullensaker 140 140 138 149 104 128 128 131 138 144 Nes 76 74 70 70 72 68 75 74 73 79 Eidsvoll 90 90 88 83 78 76 79 88 91 92 Nannestad 39 46 46 38 46 48 46 49 50 Hurdal 18 16 17 20 17 18 16 21 18 Sum Øvre Romerike 320 375 372 379 325 352 365 372 389 400 Kilde: Kostra A-objekter er Bygning og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Antall A- objekter i kommunene samsvarer i stor grad med kommunenes innbyggertall. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 9
Delprosjekt - Beredskap Mandat Kartlegge dagens personalforhold, vaktstyrker, kompetanse, biler og utstyr, brannstasjoner(vognhaller) og organisasjonsplaner samt HMS systemer. Arbeidsoppgaver (Virksomhetsplaner 2011) Avvik og utfordringer ift. lov/forskrift. Prosjektgruppens medlemmer Leder: Jon Arne Karlsen Medlemmer: Thomas Grue GRIB, Steve Johnsen Eidsvoll, Tom Even Bråtner Nes og Jan Asle Ruud, Hurdal Prosjektgruppens rapport Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen - GRIB Jessheim Jessheim brannstasjon har kasernerte mannskaper i heltidsstillinger i helkontinuerlig vakt. Et vaktlag består av minimum 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler. 3 av vaktlagene er 5 mannslag som kan reduseres til 4 mannslag i perioder med ferie og sykdom. Minimumsbemanningen er 4 personer. Ved melding om husbrann, andre større eller spesielle hendelser varsler også de mannskapene som har frivakt samt vaktlaget fra Nannestad. Nannestad Nannestad brannstasjon har fast dreiende 4 -delt vaktordning med mannskaper i deltidsstillinger. Et vaktlag består av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler. Alle mannskaper unntatt sjåførene møter direkte på skadestedet. Ved melding om husbrann, andre større eller spesielle hendelser varsler også de mannskapene som har frivakt samt vaktlaget på Jessheim.1 fast ansatt medarbeider i feiervesenet inngår i beredskapsstyrken i Nannestad. Eidsvoll brannvesen Eidsvoll Eidsvoll brannstasjon har fast dreiende 4 -delt vaktordning med mannskaper i deltidsstillinger. Et vaktlag består av 1 utrykningsleder og 4 brannkonstabler. Alle mannskaper unntatt sjåførene møter direkte på skadestedet. Minimum 1 brannkonstabel pr. vaktlag har bostedsadresse i Sørbygda. Ved melding om husbrann, andre større eller spesielle hendelser varsler også de mannskapene som har frivakt. Erfaringstallene de siste årene sier at mellom 10-15 reservemannskaper av totalt 17 møter ved slike hendelser. Dagberedskapen er forsterket med en dagsjåfør som har sin hovedstilling ved nabobedriften til brannstasjonen. Alle 4 faste ansatte medarbeidere i feiervesenet inngår i beredskapsstyrken på Eidsvoll. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 10
Feiring Feiring brannlag har 12 deltidsmannskaper uten fast vaktordning. Brannlaget består av 3 lagledere og 9 brannkonstabler. Alle mannskaper unntatt sjåfører møter direkte på skadestedet Brannlaget har godt frammøte ved alarmer med i gjennomsnitt på mellom 5-6 mannskaper. Hurdal brannvesen Hurdal brannstasjon har 16 deltidsmannskaper uten fast vaktordning. Det etableres fast vaktordning bestående av et vaktlag i jul- og nyttårshelgen, samt i påsken. Hurdal brannvesen består av 4 utrykningsledere og 12 brannkonstabler. Alle mannskaper unntatt sjåfører møter direkte på skadestedet. Beredskapen på dagtid er fra 01.04.11 forsterket med 1 brannkonstabel som har hovedstilling i kommunen, og som inngår i den generelle beredskapen. Hurdal brannvesen har et meget godt frammøte ved alarmer med i gjennomsnitt på 6-8 mannskaper. Noe dårligere frammøte i normalarbeidstiden og noe bedre på kveld/ natt/ helg. Nes brannvesen Årnes brannstasjon har fast dreiende 4 -delt vaktordning med mannskaper i deltidsstillinger. Et vaktlag består av 1 overordnet vakt/ utrykningsleder og 5 brannkonstabler. Alle mannskaper møter på brannstasjonen ved alarm. Ved melding om husbrann, andre større eller spesielle hendelser varsler også de mannskapene som har frivakt. Beredskapen på dagtid er forsterket med 2 dagtidskonstabler. 3 faste ansatte medarbeidere i feiervesenet inngår i beredskapsstyrken. Antall beredskapsoppdrag GRIB GRIB NRBR Eidsvoll Hurdal Nes Jessheim Nannestad Gjerdrum Antall oppdrag (gj.snitt 2007-10) 601 127 70 359 60 365 Oppdrag per 1.000 innb. (gj.snitt 2007-10) 20,0 11,4 11,7 17,0 22,9 19,2 Øving av beredskapsstyrken Antall timer GRIB Jessheim 22 timer pr. uke GRIB Nannestad 53 timer pr.år Eidsvoll Eidsvoll 60 timer pr.år Eidsvoll Feiring 16 timer pr.år Hurdal 30 timer pr.år Nes 72,5 timer pr. år Prosjektgruppens oppsummering Avvik Eidsvoll: Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap har gjennomført tilsyn av brannvesenet i Eidsvoll og Hurdal. Det er gitt avvik på vaktberedskapen for tettstedet Råholt, da det ikke er etablert beredskap med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Det er gitt avvik på ressurser til ledelse av beredskapsavdelingen. Leder beredskap gjennomfører i dag også brannforebyggende arbeid. Beredskapen for øvrig er i samsvar med lover og forskrifter. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 11
Delprosjekt - Forebyggende inkludert Feiertjeneste Mandat Kartlegge dagens personalforhold, bemanning og kompetanse. Biler, utstyr og kontorforhold, samt IKT Arbeidsoppgaver (Virksomhetsplan 2011) Avvik og utfordringer ift. lov/forskrift. Prosjektgruppens medlemmer Leder: Ivar Husås Medlemmer: Bjørn Nerland Nes, Erlend Bjørk - Eidsvoll/Hurdal og Sture Olsen - GRIB Prosjektgruppens rapport GRIB Krav til organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver er fastsatt i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). For å sikre at alle kommuner gjennomfører et minimum av forebyggende arbeid, er det fastsatt et minstekrav til antall årsverk. I hht. dimensjoneringsforskriftens 3-2, 2. ledd, skal det utføres minst ett årsverk pr. 10 000 innbyggere. Normalt vil det tilsvare omtrent 70-80 særskilte brannobjekter. Minstekravet er basert på erfaringer om hva kvalifisert personell bruker av tid for å gjennomføre og følge opp lovpålagte tilsyn og annet forebyggende arbeid. I tillegg til ovenstående skal brannvesenet organiseres med en forebyggende avdeling som ledes av en person i hel stilling i kommuner eller brannvernregioner med mer enn 20 000 innbyggere, jfr. dimensjoneringsforskriftens 2-5, 3. ledd. Dimensjoneringsforskriften stiller også utdanningskrav til forebyggende personell og ledelse. Årsverk Innbyggertallet i eierkommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum innebærer at forebyggende avdeling, i tillegg til leder i hel stilling, skal ha ca. 4,7 stillinger. Pr. 01.02.11 er avdelingen bemannet med leder, 2 brannmestere og 2 branninspektører. Sett på bakgrunn av folketallet mangler avdelingen ca. 0,7 årsverk. For 2011 er dette tenkt kompensert med at kvalifisert personell fra feiervesenet utfører ca. 0,5 årsverk ved avdelingen. Særskilte brannobjekt (17.02.11) Ullensaker: 243 stk., fordelt på 150 a-objekter, 75 b-objekter og 18 c-objekter. Nannestad: 64 stk., fordelt på 55 a-objekter, 8 b-objekter og 1 c-objekter. Gjerdrum: 28 stk., fordelt på 18 a-objekter, 6 b-objekter og 4 c-objekter. Totalt antall objekter: 335 stk. Utdanningskrav Avdelingsleder og begge brannmestrene tilfredsstiller utdanningskrav i hht. dimensjoneringsforskriften. De to nytilsatte branninspektørene har begge ingeniørutdannelse, men mangler yrkesutdanning i forebyggende brannvern (forebyggende kurs ved Norges brannskole). Det vil bli søkt kursdeltakelse ved forebyggende kurs for disse innen Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 12
søknadsfristen i 2011. Første anledning for gjennomføring av kurset vil da bli i starten av 2012. Nes Årsverk Det er per 01.01.2011 mangel på ca. 1,0 årsverk på forebyggende avdeling i Nes brann- og redningsvesen. Dette er på grunn av avgang på tidligere brannsjef (pensjonering) med konstituering av tidligere leder for forebyggende som brannsjef. Tidligere branninspektør ble konstituert som leder for forebyggende, uten å ansette ny branninspektør i påvente av denne utredingen. Særskilte brannobjekter pr 20.02.2011 83 a-objekter, 13 b-objekter og 5 c-objekter: Totalt 101 objekter Kompetanse i henhold til kompetansekrav Branninspektører, konst. leder forebyggende og konst. brannsjef har kompetanse i henhold til 9 brann og eksplosjonsvernloven og 3-2 forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Leder for beredskap og fast ansatt brannkonstabel/røykdykker (disse to representerer 0,1 årsverk), utfører i hovedsak lovpålagte informasjons- og motivasjonstiltak i henhold til 11 første ledd i brann og eksplosjonsvernloven. Biler /utstyr: Forebyggende avdeling disponerer leasing biler ved behov. Vi har 2 stk kontorplasser med stasjonær pc og skriver. Eidsvoll og Hurdal Årsverk Etter innbyggertallet skal forebyggende avdeling, i tillegg til leder i hel stilling, ha ca. 2,4 stillinger. Etter brannordningen har avdelingen i dag følgende stillingshjemler: inspektør i 100% stilling, feierleder 40% og leder beredskap 60%, til sammen 2 årsverk. I forbindelse med tilsyn fra DSB fikk vi avvik på at leder beredskap ikke hadde hel stilling. Dette er foreløpig løst ved at både brannsjef, leder forebyggende og en feiersvenn går tilsyn i særskilte objekter. Særskilte brannobjekter Eidsvoll: Hurdal: Totalt antall objekter: 147 Utdanning 125 stk, fordelt på 93 a-objekter, 29 b-objekter og 3 c-objekter 22 stk, fordelt på 17 a-objekter, 3 b-objekter og 2 c-objekter Det er et ønske om at alle på avdelingen skal ha yrkesutdanning i forebyggende brannvern. Avdelingsleder, inspektør, feierleder og en feiersvenn har denne kompetansen, mens en feiersvenn skal på forebyggende kurs i 2011. Inspektøren skal på oppdateringskurs forebyggende i 2011. Biler/utstyr Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 13
Forebyggende avdeling har ingen biler. Avdelingen disponerer 3 kontorarbeidsplasser på brannstasjonen. Prosjektgruppens oppsummering (forebyggende) Det er registrert avvik mellom bemanningsnorm og faktisk bemanning i på til sammen 1,6 årsverk totalt for kommunene på Øvre Romerike. Noe av avviket skyldes midlertidige situasjoner som pensjonering m.v. Kravet til kompetanse er i stor grad overholdt for samtlige kommuner. Avvik skyldes ventetid for opptak til aktuelle kurs. Det er tilgang på nødvendige biler, kontorarbeidsplasser og teknisk utstyr i samtlige kommuner. Feier Detaljer for Eidsvoll feiervesen Leder feiervesenet jobber 60% i feiervesenet pluss 40% forebyggende. Leder feiervesenet har påbegynt mesterkurs. 2 feiersvenner har forebyggende kurs. 1 svenn starter forebyggende kurs i November. Ufaglært feier er planlagt å søke inn på NBSK i 2012 Kontor. Alle feiere har en bærbar pc med mobilt bredbånd og hjemmekontor løsning fra DGI slik at registrering osv kan gjøres ute i felten. Måloppnåelse 2010 Grunlag / hjemmel: Krav for feiing og tilsyn med fyringsanlegg: Forebyggendeforskriften 7-3 (Hyppighet) Krav til særskilte brannobjekt ( 13) type A B C: Forebyggendeforskriften 6-3 (Hyppighet) Kommune Røykløp i bruk Antall som skal feies Feide røykløp Antall boligenheter Skal ha tilsyn Utført tilsyn Ullensaker 10.985 5.000 3.934 10.211 2.500 890 Nannestad 4.816 2.000 2.247 4.119 1.000 1.112 Gjerdrum 2.338 1.800 1.535 2.066 500 948 Totalt GRIB 18.139 8.800 7.716 16.442 4.000 2.950 Nes 7.832 2.377 6.655 1.859 Eidsvoll 7.778 3.600 2.878 6.772 1.600 1.328 Hurdal 1.240 642 795 1.050 262 115 Nes 2010. Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tabellen angir at over en kontinuerlig løpende fireårs periode vil alle røykløp være feid samt at det har blitt utført tilsyn med fyringsanlegget i alle boenheter som er registrert med ett eller flere røykløp. Befolkningsmønstret medfører at tallene vil måtte variere noe fra år til år. Noen hundre husstander vil falle ut, da det etter gjentatte purringer / besøk over tid ikke er mulig å få tilgang. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 14
Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Det ble utført tilsyn ved alle 101 særskilte brannobjekt i Nes. Eidsvoll 2010. Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tallene i tabellen angir at vi med dagens fordeling av feiehyppighet ikke vil oppnå full dekning i løpet av en 4 års-periode. I dag feies ca 50 % av røykløpene hvert år og annethvert år. Vi jobber mot en forskyvning med overvekt på hvert 3. og 4. år. Dette vil frigi tid til tilsyn og annet forebyggende arbeid. Befolkningsmønstret medfører at tallene vil måtte variere noe fra år til år. Noen hundre husstander vil falle ut, da det etter gjentatte purringer / besøk over tid ikke er mulig å få tilgang. Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Det ble utført tilsyn ved alle 121 a- og b-objekter i Eidsvoll. Hurdal 2010 Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tallene i tabellen angir at en med dagens fordeling av feiehyppighet vil oppnå full dekning i løpet av en 4 års-periode. I dag feies ca 60 % av røykløpene hvert år og annethvert år. Her som i de andre kommunene medfører befolkningsmønstret at tallene vil måtte variere noe fra år til år. Noen husstander vil falle ut, da det etter gjentatte purringer / besøk over tid ikke er mulig å få tilgang. Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Det ble utført tilsyn ved alle 23 a- og b-objekter i Hurdal. Ullensaker 2010. Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Nannestad 2010. Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Gjerdrum 2010. Feiing (behovsprøvd) og tilsyn med fyringsanlegg: Tilsyn med særskilte brannobjekt 13 Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 15
Delprosjekt - Administrasjon Mandat Kartlegge dagens personalforhold, bemanning og kompetanse samt eksterne kjøp av tjenester Utfordringer Prosjektgruppens medlemmer Leder: Kjell Johansen Medlem: Judith Hagen, GRIB Kontaktpersoner: Randi Haug - Hurdal kommune, Signe Tønnesen og Inger Cock Olsen - Eidsvoll kommune, Anne Veronica Delic - Ullensaker Kommune (GRIB) og Ivar Husås - Nes kommune Prosjektgruppens rapport Gruppa startet opp med å kartlegge de viktigste arbeidsoppgavene i administrasjonen av brannvesen. Generelt: Publikumsbehandling og sentralbord Registrering av post ut/ inn (ephorte) - oppfølging av saker / restanser Arkiv / sak / personell, timelister, registrering overtid, attestering Fakturabehandling / attestering Fakturering kunder, eiere og unødige alarmer Innkjøp kontorrekvisita Intern kontorstøtte for alle avdelinger inkludert feiervesenet Tilsettinger, søkerlister / arbeidsavtaler/ lønnsmeldinger etc. Referent i lederfora og div. saksbehandling Politiske fora. WEB Personal: Lønn, personal (EDB og PRS) Månedlig lønnsutbetaling 12 +13 nde kjøring Fastlønn, vikar, timer og godtgjøringer Pensjoner KLP avregning og avstemming Skatt/avgifter og forsikringer Registrering av fravær inkludert trygderefusjoner Rapporteringer til offentlige instanser Årsoppgjør lønnsoppgaver Avstemming av lønnsrelaterte balansekontoer Fraværsregistrering / oppfølging og årsrapport Lokale lønnsforhandlinger Økonomi: Budsjett i Agresso/ budsjett manager /Agresso Office Ajourhold kontoplan, avgiftskoder Kontakt mot revisjon, bilagskontroll og mva/ mva kompensasjon Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 16
Kostra rapportering sentralt og rapportuttak kvartal/ tertial internt Bilagsregistrering, skanning og betaling Remittering til leverandører Innlesing av lønn og fraværsfiler Avstemming av bankkonti Oppgjørssjema til skatteetaten Obligatoriske regnskapssjemaer og oversikter Årsavsluttning og regnskap Årsmeldingen og noter til regnskapet samt kretsløpsanalyser Investeringsoversikter, avskrivinger og selvkostberegninger Kommunal fakturering av feiegebyr. Listen er ikke uttømmende men fanger opp alle arbeidsområdene i stort. Videre arbeid i gruppa: Gruppa møtte de involverte i et fellesmøte i Nes kommune samt sendte relevante spørsmål om administrasjon og tidsforbruk til flere avdelinger i Eidsvoll og Hurdal kommuner. Alle berørte synes å ha felles forståelse for oppgaven og svarene gir et bilde av dagens situasjon. Det bemerkes at dette er en subjektiv betraktning fra de enkelte som nå legges til grunn og det synes å være tilstrekkelig underlag for dette brannprosjektet. Gruppa har valgt å summere alle svarene og Eidsvoll, Hurdal og Nes bruker i dag 30 % årsverk på personal og lønn og ca.35 % årsverk på økonomioppfølging. Grib har valgt å kjøpe tjenesten som omfatter lønn/personal samt økonomioppfølging fra den største eierkommunen Ullensaker. Omfanget er ca. 35 % av et årsverk, i tillegg til egen administrasjon. (1 årsverk). Kommune Fagledelse Administrasjon Personal og lønn Økonomi Nes brann 300 % Nes feier 0 % 50 % Eidsvoll brann 300 % Eidsvoll feier 30 % Hurdal brann 20 % Hurdal feier 10 % Sum Eidsvoll, Hurdal og Nes: 30 % Sum Eidsvoll, Hurdal og Nes: 35 % GRIB brann 300 % 70 % 10 % 12 % GRIB feier 100 % 30 % 5 % 8 % SUM 10,7 årsverk 1,5 årsverk 1,0 årsverk Brannsjef og to avdelingsledere er lovpålagt fagledelse i brannvesenet og tradisjonelt er brannsjefen underordnet teknisk sjef. Da er dette i stor grad rene fagstillinger men ved omorganisering i kommunene blir brannsjefstillingen til enhetsleder eller virksomhetsleder og denne omgjøringen fører til flere rene administrasjonsoppgaver som før ble utført av annet kontorpersonale i rådhuset. Ved dannelsen av IKS blir brannsjefen Administrerende direktør/daglig leder og i enda større grad en administrativ leder sammen med sine to avdelingsledere. Feiermester og feierformannen utfører også mange administrative oppgaver. Utfordringer: 1. Ved eventuelle samarbeidsløsninger i fremtiden er det en utfordring å skille ut volumet på administrasjonsoppgavene som utføres av fagpersonell i dag. 2. Kompetanse og sårbarhet er viktige kriterier for valg av tjenestekjøp kontra egne ansatte. Forvaltning, drift og vedlikehold ute og inne samt renhold og oppfølging av tilsyn og avvik på brannstasjonene er ikke omfattet av denne rapporten. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 17
Delprosjekt - Økonomi Mandat Dagens budsjetter 2011 og regnskaper 2010 Verdivurdering av dagens eiendeler. Bruksverdi, nåverdi, verdi ved nyanskaffelse Prosjektgruppa skal underveis: Tildele mandat til delprosjektene sikre fremdrift. Være støtte for delprosjektene og foreta avklaringer underveis i prosjektet. Eventuelt å konferere utfordringene med referansegruppene. Sammenstille delrapportene i en hovedrapport, vurdere konsekvenser og økonomi samt trekke konklusjoner. Fortløpende avklare eventuelle spørsmål forbundet til ROS-analysen. Se på nye samarbeidsløsninger, endringer og mulig annen organisering. Prosjektgruppens medlemmer Leder: Lillian Nærem Medlemmer: Monica Nordengen - Ullensaker kommune for GRIB og økonomisjefene i ØRU eller den disse utpeker. Prosjektgruppens rapport Innledende merknader Tilbakemeldingene har vært av ulik kvalitet, og det antas at det skyldes ulik organisering av tjenesten og den enkelte kommunes faktiske budsjetterings- og regnskapsrutiner. Oppsett i budsjett-/regnskapsdokumentene i den enkelte kommune gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare, da ulike funksjoner ikke er rendyrket under det enkelte ansvar. Tallgrunnlaget anses derfor som en klar indikasjon på økonomien i det enkelte brannvesen. Brannvesen / Beredskap Regnskap 2010 Gjerdrum Eidsvoll Hurdal Nannestad Ullensaker Nes Samlet for Øvre Romerike Kostnader kr 3 166 633 kr 9 646 012 kr 2 088 638 kr 6 066 357 kr 15 963 827 kr 9 014 209 kr 45 945 676 Folketall 01.01.2011 5 990 21 128 2 619 11 128 30 081 19 049 89 995 Kostnad per innbygger kr 529 kr 457 kr 797 kr 545 kr 531 kr 473 kr 511 Kommentarer: Kommunene på Øvre Romerike bruker samlet sett nærmere 46 mill kr på brannvesen og beredskap. Det tilsvarer 511 kr per innbygger. Eidsvoll og Nes bruker mindre enn gjennomsnittet på brannvesen, mens de øvrige kommuner bruker noe mer. Hurdal har de høyeste utgifter til brannvesen med 797 kr per innbygger. 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Andel utgifter brannvesen 2010 (Kostra funksjon 339 og noe 338) Gjerdrum Eidsvoll Hurdal Nannestad Ullensaker Nes Andel av kostnader Andel av folketall Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 18
Forebygging / Feiing Regnskap 2010 Gjerdrum Eidsvoll Hurdal Nannestad Ullensaker Nes Øvre Romerike Kostnader kr 660 844 kr 2 284 552 kr 398 475 kr 1 443 332 kr 2 944 490 kr 2 091 948 kr 9 823 641 Folketall 01.01.2011 5 990 21 128 2 619 11 128 30 081 19 049 89 995 Kostnad per innbygger kr 110 kr 108 kr 152 kr 130 kr 98 kr 110 kr 109 Kommentarer: Kommunene på Øvre Romerike bruker samlet sett ca. 9,8 mill kr på brannforebyggende arbeid / feiing. Det tilsvarer 109 kr per innbygger. Ullensaker har den laveste kostnad per innbygger med 98 kr, mens Hurdal har de høyeste kostnader med 152 kr per innbygger. Prosjektgruppens oppsummering 1. Med forbehold om ulik regnskapsførsel i kommunene har per dato Eidsvoll og Nes det rimeligste brannvesen når kostnadene fordeles per innbygger. 2. Hurdal har de største utgifter til brannvesen per innbygger. Andel utgifter feiing 2010 (Kostra funksjon 338) 3. Ullensaker har den laveste kostnad per innbygger for området brannforebygging / feiing, mens Hurdal har de klart største utgifter per innbygger. 4. Kostnadsforskjellen mellom de selvstendige brannvesen i Eidsvoll / Nes og kommunene som omfattes av GRIB-samarbeidet kan tilskrives at GRIB har en beredskap organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Gjerdrum Eidsvo ll Hurdal Nanne stad Ullensaker Nes Andel av kostnader Andel av folketall Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 19
Om sikring av bebyggelse og objekter med krav om 10 minutters innsatstid Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Innsatstid 4-8. Innsatstid Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Prosjektgruppens oppsummering Prosjektgruppen tar til etterretning de funn som ROS-analysen avdekker for de kontrollerte sykehjem og sykehus. Prosjektgruppen kan ikke se bort fra tilsvarende funn ved andre institusjoner dersom de hadde vært gjenstand for tilsvarende gjennomgang. Prosjektgruppen vil her legge til grunn at bruken av institusjoner endres over tid og at brukergruppene kan endres, eksempelvis at man kan få et økt innslag av demente i bygninger som i sin tid var prosjektert for brukergrupper med bedre fysisk og psykisk funksjonsevne. Befolkningsutvikling i våre tettsteder mot år 2030 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Vaktberedskap 5-3. Vaktberedskap I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med 3.000 8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8.000 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. 5-4. Antall vaktlag I tettsted fra 3.000 til 50.000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra 50.000 til 100.000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved 100.000 innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 70.000 innbygger. Utredning av brannsamarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike Side 20