Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN
Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da er det nødvendig med litt enkel nevrobiologi
Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med flere tusen andre nerveceller Sentralnervesystemet danner dermed et svært komplekst nettverk
Nevrobiologi - 2 Impulser eller signaler i dette nettverket genereres og videreformidles delvis spontant og delvis ved at signalmolekyler frigjøres fra en tilførende nerve og påvirker den nerven som binder signalmolekylet.
Nevrobiologi - 3 Frigjorte signalmolekyler binder til spesifikke mottakersteder på en mottagende nerve, som derved kan øke eller dempe signalaktiviteten.
Respons på opplevelser Når en opplever eller lærer noe, lagres det en opplever i hjernens nevronale nettverk Denne lagringen skjer trolig ved dannelse av nye synaptiske kontaktpunkter (koblingspunkter) mellom nevroner endringer i kompliserte molekylstrukturer i nevronene
Gode opplevelser Gode opplevelser bidrar til nevronale nettverk som danner grunnlag for god psykisk helse God omsorg Trygghet Godt vennskap Anerkjennelse
Mangel på opplevelser Det som ikke oppleves lagres ikke i nevronale nettverk Den som ikke har lært kinesisk forstår ikke kinesisk Mangel på opplevelse av empati gir (trolig) mangel på informasjon om empati i nevronale nettverk som empati kan uttrykkes gjennom Mangel på gode opplevelser vil trolig prege adferden til en person
Sterke, vonde opplevelser Vonde opplevelser lagres i nevronale strukturer som lar seg aktivere i varierende grad slik at de kan gjenoppleves Seksuell mishandling Katastrofer/store tap Krigshandlinger Sterke, vonde opplevelser preger en person og gir dårlig psykisk helse (eks. PTSD)
Varigheten av opplevelser Noen opplevelser synes å danne mer manifeste og varige strukturer enn andre opplevelser, slik at de huskes lengre Drømmer Innholdet i en tekst Sykling Sterke opplevelser preger oss og varer
11 Repetering forsterker Gjentakelse av samme eller tilnærmet samme opplevelse øker trolig antallet nevronale strukturene som bærer informasjonen i opplevelsen og dermed stabiliteten i informasjonen Repetering danner nevronale motorveier som ivaretar signalaktiviteten i samlingen av opplevelser
12 Ak*vering av *dligere opplevelser Enkelte nåtidige opplevelser (lydinntrykk/synsinntrykk/lukter) kan aktivere tidligere opplevelser som har gjort inntrykk på oss eller til gjentakelse av tidligere adferd Hva skjer når en sprøytebruker ser en sprøyte
Avhengighet Hvor er avhengighet i dette systemet Avhengighet læres gjennom bevisste opplevelser av det en utvikler avhengighet til Spilleavhengighet Rusmiddelavhengighet
Elementer i avhengighet Utvikling av avhengighet til rusmidler har et tilleggsaspekt som annen avhengighet mangler Spilleavhengighet Opplevelsene ved spillingen Rusmiddelavhengighet Opplevelsene under rusen Direkte effekt av rusmidlene på nevronfunksjonen
Effekt på nevronfunksjonen Rusmidler modulerer nevronal funksjon i spesifikke områder i hjernen Akutt effekt Endring i impulsaktivitet Kronisk effekt Mer varig endring i impulsaktivitet Endring i reseptorsammensetningen
Nevronal endring ved rusmiddelbruk Normalstatus Opioidagonist (tidlig) Opioidagonist (sent) Uten opioidagonist (sent)
Annimasjonen Hjernen er et flipperspill frems*ller på en symbolsk måte prosesser i hjernen som påvirkes av rusmiddelbruk (Linken er ikke offentlig)
18 Avhengighet - biologisk forståelse Repeterende rusmiddelbruk over tid gir Sterke rusmiddelrelaterte opplevelser som bidrar til markant nevronal endring i form av dannelse av nye synaptiske kontaktpunkter og endringer i molekylstrukturer i nevronene Skade av nevronale strukturer
Jeg drømte om tusen nye veier, men våknet og valgte den gamle. - hvorfor er endring så vanskelig
20 Opplevelse ved bruk av rusmidler Den nevronale endringen som skjer med bakgrunn i bruken av rusmidler, danner også grunnlag for Toleranseutvikling Abstinensplager
Toleranseutvikling En effekt som utvikles over tid ved gjentatt tilførsel av et stoff og som gir en opplevelse av at stoffdosen må økes for å oppnå samme effekt som tidligere, eller for å holde borte uønskede effekter 21
Abstinensplager Psykisk og fysisk ubehagelig reaksjon på at konsentrasjonen av et stoff er redusert under en kritisk grense for den personen som har brukt stoffet Kraftigst Etter opphør av store og hyppige doser Ved bruk av potente midler Etter bruk av stoffer med kort eliminasjonstid 22
Avhengighet Fysisk avhengighet En konsekvens av gjentatt tilførsel av et stoff som gir seg til kjenne i form av fysisk ubehag når konsentrasjonen av stoffet faller under visse grenser eller stoffet ikke tilføres Sympatisk hyperaktivitet svette, hjertebank, skjelving, kvalme, hypertensjon, diare Psykisk avhengighet En bevisst opplevelse av å måtte ha stoffet for gjenoppleve lystfølelse i rusen eller for å dempe psykisk og fysisk ubehag etter at virkningen av stoffet er redusert eller opphørt 23
Avhengighet - sosiologisk forståelse En tilstand der en person gir så høy prioritet til enkelte elementer i sin adferd, at det fortrenger annen adferd som personen tidligere syntes hadde stor verdi. (Resultat av nevrobiologisk modulering)
25 Avhengig - slem eller syk. Tap av skole/arbeidsevne/økonomi Tap av venner Tap av familie/barn/omsorg Tap av helse Tap av tro på fremtiden Fortsatt rusing Hva uttrykker denne adferden?
26 Kan avhengighet påvises.. Biokjemiske prøver Røntgen/CT/MR Ultralyd Kan psykose/depresjon påvises Adferden er avgjørende for diagnosen
27 Sykdomsbetraktning I 1997 beskrev et enstemmig ekspertpanel i National Institute of Health i USA addiction to opiate drugs such as heroin is a disease of the brain and a medical disorder that can be effectively treated (???)
28 En livss*lssykdom. Livsstilssykdommer er sykdommer som utvikles med et vesentlig bidrag fra den livsstilen vi velger KOLS Hjerte- karsykdommer
29 Rusmiddelavhengighet. Siden tung og langvarig rusmiddelbruk er en livsstil, må avhengighet til rusmidler anses å være en livsstilsykdom
30 Hva kan gjøres.. Rammevilkår Bolig Aktivitet Sosiale nettverk Ulike behandlingstiltak
31 Etisk dilemma.. Finnes det andre sykdommer der en har kunnskap om hvilke tiltak som bidrar i tilfriskningen, hvor det er større diskrepans mellom det en vet hjelper og de tiltakene en er villig å iverksette
32 Etisk dilemma.. Skal rusmiddelavhengige behandles annerledes enn andre med kroniske sykdommer
33 Etisk dilemma.. Skal behandlingen avsluttes når den syke er sykest
34.. tanker Rusmiddelavhengighet - en sykdom Substitusjon - metadon/buprenorfin Holder ikke avtalen positive tester Miste substitusjon? Diabetes en sykdom Substitusjon - insulin Holder ikke dietten høyt blodsukker Miste insulin?
35 Slem eller syk.. hva mener du
- takk - 36