Prosjekt plan. Ettervernsboli gene. Et samarbeidsprosjekt mellom Finnmarkskollektivet Og Alta kommune. Prosjektnr D356

Prosjekt plan Ettervernsboli gene Et samarbeidsprosjekt mellom Finnmarkskollektivet Og Alta kommune Prosjektnr D356 Innholdsfortegnelse Prosjekt ettervernsboliger Side 1

1.0 Beskrivelse av tiltaket 1.1 Finnmarkskollektivet 2.0 Organisering 3.0 Målgruppe 4.0 Målsetting 5.0 Faglig metode for ettervernsboligene 5.1 Trappetrinnsmodellen 5.2 Normaliseringsmodellen 5.3 Kjedemodellen 5.4 Individuell plan 5.5 Kvalifiseringsprogram 5.6 Nettverk 5.7 Finnmarkskollektivets metode og behandlingstilbud 6.0 Brukermedvirkning 7.0 Budsjett 8.0 Drift av ettervernsboligene 9.0 Overføringsverdi 10.0 Oppsummering PROSJEKTBESKRIVELSE Ettervernsboliger i Alta kommune Prosjekt ettervernsboliger Side 2

1.0 Beskrivelse av tiltaket Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune og Finnmarkskollektivet. Målet er å styrke Alta kommunes og Finnmarkskollektivets ettervernstilbud til klienter utskrevet fra behandlingsinstitusjon for rusavhengighet. Alta er en kommune i vekst og trykket på sosiale boliger er stort. Knappheten på kommunale boliger bidrar til konkurranse mellom flere brukergrupper, herunder rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere som er i en rehabiliteringsfase. Oppfølgingstiltak innen rusvernet har i liten grad vært prioritert med konkrete bevilgninger. I henhold til rusforebyggende plan 2005-2008 vedtatt i kommunestyret 20.06.05 fremkommer imidlertid sentrale tiltak på ulike boligløsninger for rusmisbrukere, herunder ettervernsboliger for tidligere rusmisbrukere. Da risikoen for tilbakefall er stor blant tidligere rusmisbrukere, er det desto viktigere å legge forholdene til rette for at rehabiliteringen i størst mulig grad skal lykkes. Alta kommune har frem til i dag ikke hatt egne ettervernsboliger for tidligere rusmisbrukere men etablerer i mars 2009 totalt 7 leiligheter som skal driftes av Helse- og sosial i samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger. Bygget består av 6 enkle boenheter og en familieleilighet. Finnmarkskollektivet skal disponere en leilighet. Bygget består i tillegg av fellesrom og personalrom. Det er egne innganger til alle leilighetene. Leilighetene er tenkt for utskrevne pasienter fra rusbehandling og andre som er i en ettervernsfase. Målet er å forebygge tilbakefall til rusing og påfølgende reinnleggelse på institusjon, økt mestring av hverdagen og integrering i arbeidsliv/skole. Prosjektets størrelse og kompliserte problemområde vurderes å kreve døgnkontinuerlig bemanning med hovedvekt på ettermiddag og helg. I tillegg vil prosjektet benytte seg av bestående tilbud i kommunen og Finnmarkskollektivet som ruskonsulenter, miljøarbeidere og andre aktuelle samarbeidsparter i første - og andre linjetjenesten. Her vil det legges til rette for individuelt tilpassede behov gjennom individuell plan og kvalifiseringsprogrammet. Prosjekt ettervernsboliger Side 3

Tenkt botid i leilighetene er 1-2 år og forutsetter progresjon i beboerens rehabilitering og utvikling. Dagens tilbud her i Alta til målgruppen i prosjektet, er to ruskonsulenter i 100 % stilling og en og en halv miljøarbeiderstilling. Tjenesten har jevnlig kontakt med ca. 70 personer med rusrelaterte problemer. Vi har og innhentet opplysninger fra politiet, som opplyser at de har rundt 200-300 registrerte narkotikasaker i året. Det opplyses at problemet er økende, flere som bruker narkotika og stadig flere unge i 16-18 års alder. Hovedtyngden er fra 25 år og oppover. Hasj blir stadig mer akseptert. Oppfølgingstiltak innen rusvernet har i liten grad vært prioritert med konkrete bevilgninger. I henhold til rusforebyggende plan 2005-2008 vedtatt i kommunestyret 20.06.05 fremkommer imidlertid sentrale tiltak på ulike boligløsninger for rusmisbrukere, herunder ettervernsboliger for tidligere rusmisbrukere. Da risikoen for tilbakefall er stor blant tidligere rusmisbrukere, er det desto viktigere å legge forholdene til rette for at rehabiliteringen i størst mulig grad skal lykkes. Til ferdigstillelse av prosjektsøknaden, har Husbanken bidratt med midler til forprosjekt. Frist ble satt til 31.12.08. For å lette arbeidet og nå ferdigstillelse innen den relativt korte fristen, bestemte prosjektgruppen tidlig å finne et tilsvarende prosjekt å ta utgangspunkt i. Det viste seg imidlertid vanskelig å finne lignende prosjekt i kommunesektoren, og det ble avgjort å reise på studiebesøk til et sammenlignbart prosjekt innen 2. linjen, ved Fekjær psykiatriske senter i Valdres. Prosjektet her i Alta synes på denne bakgrunnen å kunne sies å være et nybrottsarbeid i kommunesektoren. 1.1 Finnmarkskollektivet Finnmarkskollektivet er et langtids bo - og behandlingssenter for rusmisbrukere. Kollektivet ligger i Langfjordbotn. Kollektivet har elleve heldøgnsplasser for jenter og gutter fra 18 30 år. Grunnforutsetningen for kollektivet er medleverskap. Det vil si et fellesskap hvor klienter og ansatte lever, bor og arbeider sammen. 2.0 Organisering Prosjekt ettervernsboliger Side 4

Prosjektet er organisert med prosjektgruppe, faggruppe og ulike samarbeidspartnere. Prosjektet har tidlig invitert inn i arbeidet bruker/ selvhjelpsgruppene; Anonyme narkomane (AN), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og Mental helse. Disse har bidratt i arbeidet med prosjektsøknaden og er tiltenkt en viktig rolle i prosjektperioden. Prosjektgruppe Prosjektleder Turid Pedersen, Leder sosialtjenesten Bjørn Atle Hansen, Rådmann, Alta kommune Trude Røed, Leder Finnmarksklinikken Per Prebensen, Helse- og sosialsjef, Alta kommune Trude Eriksen, Saksbehandler, Sosialtjenesten Tore Daniloff, Finnmarksklinikken Jan Kåre Sandberg, Nestleder, sosialtjenesten Bjørg Isaksen, Ruskonsulent, sosialtjenesten Kari Berg, Saksbehandler, Sosialtjenesten Faggruppe Gruppa som ser nærmere på faglige problemstillinger knyttet opp mot ettervernstilbudet består av: Turid Pedersen, Leder sosialtjenesten Jan Kåre Sandberg, Nestleder sosialtjenesten Tore Daniloff, Finnmarkskollektivet Bjørg Isaksen, Ruskonsulent, Sosialtjenesten Trude Eriksen, Saksbehandler, Sosialtjenesten Liv Romsdal, Ruskonsulent, Sosialtjenesten Kari Berg, Saksbehandler, Sosialtjenesten, 50 % stilling til prosjektarbeid i perioden 01.11.08 31.12.08. Prosjekt ettervernsboliger Side 5

Samarbeidspartnere Prosjektet vil bli realisert i nært samarbeid med ulike samarbeidspartnere i første - og andrelinjetjenesten. Ruskonsulentene vil kunne tilby faste oppfølgingssamtaler med hver enkelt bruker. I forhold til arbeid og aktivitetstilbud er NAV, Aksis, miljøarbeidertjenesten og Røde Kors Sentrale samarbeidsparter. Ev. hjemstedskommune for personer som ikke tilhører Alta kommune. Prosjektet krever god dialog, planlegging, gjennomarbeide rutiner og avtaler for å sikre et best mulig tilbud til brukerne. I tillegg til juridiske avklaringer er det lagt stor vekt på dette samarbeidet helt fra første planleggingsdag. 3.0 Målgruppe Personer fra Alta kommune som kommer ut fra rusbehandling og som ønsker hjelp til å opprettholde og videreføre endringer de har bestemt seg for under oppholdet. Finnmarksklinikken disponerer en leilighet til beboere som har vært inne til behandling hos dem i ett år. En person derfra kan få tilbud om ettervern for å gjøre overgangen til et normalt liv lettere. Brukeren må selv ønske å delta i prosjektet. 4.0 Målsetting Styrke Alta kommunes og Finnmarkskollektivets ettervernstilbud til klienter utskrevet fra behandlingsinstitusjon som har omfattende behov for videre oppfølging for å kunne fungere i sin hjemkommune uten rusmidler jfr. 6-1 og 3-4 i Lov om sosiale tjenester. Etablere og utvikle nødvendige samarbeidsformer og avtaler for alle involverte parter i prosjektet for å kunne oppfylle hovedmålsetning 1. Prosjekt ettervernsboliger Side 6

For å lykkes med målsetningene og konkretisere prosjektet er det satt ulike mål underveis. Disse målsetningene er: 1) Ferdigstille og ta i bruk 7 etterverns boenheter fra mars og utover våren 2009 med opphold for beboerne inntil 2 års varighet (trappetrinnsmodellen). 2) Gi de som er i ettervern en større mulighet til å fungere i samfunnet gjennom å yte tilbud som blant annet tilrettelagt arbeidstrening, ulike fritidstilbud, økt bo kompetanse, nettverksbygging og gradvis overføring til sin hjemkommune (jfr. normaliseringsmodellen). 3) Hjelpe beboerne til utviklingsmuligheter og økt mestringsopplevelse. 4) Gi den enkelte beboer følelse av felleskap og tilhørighet i samfunn, kultur og tradisjoner. 5) Etter prosjektperiodens utløp er målet at Alta kommune har ansatt et team med ansvar for ettervernsboligene. Dette teamet kan bestå av sykepleier, vernepleier, sosionom som skal bidra med planlegging og tilrettelegging for å oppnå del mål 3. 6) Etablere samarbeid, rutiner, ansvarsfordeling og avtaler mellom partene som hjem kommune, vertskommune, ansatte i Alta kommune, frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet for å kunne gi de som er i ettervernet et helhetlig tilbud. 7) Ansette leder som sammen med de ansatte skal realisere hovedmål og delmål. 5.0 Faglig metode for ettervernsboligene I prosjektet har vi valgt å bruke teori og modeller fra utdanning i boligsosialt arbeid ved Høgskolen i Finnmark, og Finnmarkskollektivets teoretiske ståsted og modell for ettervern. Vi redegjør for det kommunale utvalget av metode/ teori. I prosjektet tar vi høyde for at valg av metode eller vektlegging av metodene i mellom, kan endres underveis i prosjektet. Vi ser at prosjektet er en prosess som vil gi ny læring og innsikt ettersom arbeidet går fremover. Vi tar og med Individuell plan og kvalifiseringsprogrammet i NAV, brukermedvirkning og nettverk, som del av vår metode og modellståsted i prosjektet. Dette fordi det er sannsynlig at beboerne har en IP eller at de har krav på en IP, og at beboere i ettervernsboligene kan søke og sannsynligvis vil innvilges deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Prosjekt ettervernsboliger Side 7

Vi har sett på ulike perspektiv og modeller, som presentert i studiet ved Høgskolen i Finnmark. Vi har kommet fram til at vi ikke kan følge en rendyrket modell, men vi vil kombinere elementer fra de ulike modellene som presenteres her. 5.1 Trappetrinnsmodellen I stortingsmelding nr. 50 beskrives modellen slik: I trappetrinnsmodellen er kvart trappesteg eit ledd i ein progresjon mot eigen bustad som er juridisk regulert, slik at ein kan gå inn med sanksjonar. Utkasting kan som regel skje på dagen. Dersom den bustadslause bryt ein regel eller avtale, eller skapar vanskar, må vedkommande ned eit eller fleire steg i trappa og beynne på nytt. (St.meld. nr. 50 (1998-99):259). En typisk boligtrapp kan i følge (Dyb 2002) være slik: Trinn 1: Herberge/ hospits Trinn 2: Treningsleilighet, små leiligheter. Midlertidig, prøvetid, spesialkontrakt Trinn 3: Vanlig leilighet, spesialkontrakt, begrensede rettigheter, prøvetid Trinn 4: Vanlig leilighet, spesialkontrakt, flere rettigheter, prøvetid Trinn 5: Vanlig leilighet, ordinær leiekontrakt Parallelt med boligtrappen går en tiltakstrapp. Tiltakstrappen innebærer at det finnes en viss mengde hjelp og andre tiltak tilpasset hvert trinn. Tiltakstrappen har elementer av både hjelp, tjenester og kontroll. Tiltakene og hjelpen avtar i takt med beboernes avansement i boligtrappen. Innvendingene mot trappetrinnsmodellen Kritikken mot trappetrinnsmodellen handler blant annet om at den kan virke demoraliserende. Mange vil aldri nå toppen av trappen, men i stedet bevege seg nedover eller i ring (Dyb 2002). På den måten får bosteds løse bekreftet at de er uegnet til å takle og bo i egen bolig. Verdighetstrapp er også anvendt som beskrivelse av denne situasjonen (Dyb 2002). Trappetrinnsmodellen i ettervernsarbeid for de som kommer fra endt rusbehandling, har etter vår vurdering sin styrke i forhold til å gi struktur i ettervernsboligene. Juridisk regulering gjennom Prosjekt ettervernsboliger Side 8

ordinær og spesialhusleiekontrakt må ha et stort fokus i arbeidet forutfor inntak i boligene og under den tiden beboerne er i huset. Skal arbeidet i et bo kompleks som ettervernsboligene lykkes, ser vi det som en forutsetning at det må være bindende, klare regler og avtaler mellom beboere og boligeier. 5.2 Normaliseringsmodellen Denne modellen bygger på at bosteds løse, også de som har rus- og psykiske problemer, har det samme behov for bolig og sosial støtte som alle andre. Det er ikke personen som skal normaliseres, men man setter inn tiltak som normaliserer relasjonen mellom personen og samfunnet. Metodologien er basert på at bosteds løse skal flytte inn i egen, permanent bolig og at hjelp og støtte skal gis i boligen. Man regner også med at ikke alle skal kunne bo uten støtte og oppfølging, men at noen vil ha behov for tjenester i boligen. Tjenestene og hjelpen skal bidra til å normalisere relasjonen mellom individ og samfunn (Dyb 2002). Normaliseringsmodellen setter fokus på tiltaksarbeidet som må tilbys beboerne i ettervernsboligene. Modellen åpner slik vi ser det, for at prosjektet involverer andre instanser innefor offentlig og frivillig sektor. Prosjektet vurderer at det er nødvendig å inngå nært samarbeid med NAV innenfor områder som trygderettigheter, tiltak og arbeidsmarked. Frivillige organisasjoner blir viktig i forhold til fritid, kurs m.m. Her vil Alta kommune tilstrebe nært samarbeid med Røde Kors, som er en lokal aktør i Alta. I tillegg vil prosjektet kontakte andre frivillige organisasjoner angående ovennevnte. Prosjektet vil involvere selvhjelpsorganisasjoner i forarbeidet til prosjektet, slik at beboernes egne organisasjoner kan målføre deres behov og ønsker inn i prosjektet. 5.3 Kjedemodellen Begrepet kjedemodell kommer av at den er basert på en kjede av tiltak. Overgangsfasen i kjedemodellen fra herberge til bolig skal være tydelig avgrenset og ha klare målsettinger. Grunntanken er at bosteds løse har behov for egen, permanent bolig med eller uten støtte i boligen (Dyb 2002). Prosjekt ettervernsboliger Side 9

Prosjektet her opererer ikke med hospits og herberge nivået. Inntak i ettervernsboligen vil skje etter behandling i institusjon. Vi ser det slik at ettervernsboligen representerer et nytt ledd i tiltakskjeden rundt beboerne. Og skal ideelt sett, føre fram til en tilværelse for beboerne i egen bolig. Overgangen til egen bolig utenfor ettervernsboligen vil være del av siste fase i tiltakskjeden i regi av prosjektet. 5.4 Individuell plan Individuell plan er lovfestet overfor mennesker med langvarige og sammensatte hjelpebehov. Det skal sikre den enkelte de tjenester vedkommende har behov for. Lovhjemmel finner en i kommunehelsetjenesteloven 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven 2-6, psykisk helsevernloven 4-1 og sosialtjenesteloven 4-3a. Det overordna målet med en individuell plan er å utvikle et tilbud som er helhetlig, koordinert og individuelt tilpassa. Med helhetlig skal vi forstå at tilbudet inneholder alle de tjenester personen har behov for. At tjenestene skal være koordinert, tilsier at tilbudet henger sammen, at de framstår på en måte som tydeliggjør at tjenesteyterne har forstått at det er ett og samme menneske det er tale om. Brukeren skal ha en person å forholde seg til, en person som opererer som bindeledd mellom de ulike instanser. Tilbudet skal være individuelt tilpassa. Mottakerens selvstendighet og integritet skal være overordna verdier. (Veileder for individuell plan 2001,s. 12) Beboerne i ettervernsboligen vil trolig ha krav på eller har IP. Dette vil være et viktig verktøy for å utforme ettervernet til den enkelte beboers ønsker og behov. IP krever utstrakt samarbeid mellom bruker, ulike hjelpeinstanser, frivillige og tiltaksytere for å nå de mål som er utarbeidet sammen med beboer. 5.5 Kvalifiseringsprogram Prosjekt ettervernsboliger Side 10

Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud for personer som ønsker å komme i arbeid og aktivitet, men som trenger noe tilpasning og tilrettelegging. Kvalifiseringsprogrammet skal være individuelt tilpasset og inneholde arbeidsrettede tiltak og aktiviteter som trengs for å komme i arbeid og aktivitet. Programmet skal også inneholde andre tiltak som er med på forbedre overgang til arbeid. Slike tiltak kan være opplæringstiltak, motivasjons-trening og lignende. Programmet kan bestå av tiltak fra kommunen, fylkeskommunen, NAV, frivillige organisasjoner og private bedrifter (Nav-brosjyre ). Programmet er en del av de tilbud som kan gis gjennom NAV. Der beboere søker om programmet og innvilges sådanne, vil NAV gi den enkelte individuell oppfølging i samarbeid med prosjektet. Slik at beboerne vil motta omfattende bistand fra NAV i forhold til dag tilbud som kan øke normalisering av tilværelsen. Hva er kvalifiseringsstønad? Deltakere i Kvalifiseringsprogram har rett til kvalifiseringsstønad Stønaden er, per 01.02.2008, kr. 133.600 pr. år For deltakere under 25 år er stønaden 2/3 av full stønad Det gis barnetillegg på kr. 27,- pr. dag for 22 dager pr. måned Det må betales skatt av stønaden Deltakere på kvalifiseringsprogrammet har rett til bostøtte fra Husbanken (NAV-brosjyre) 5.6 Nettverk Et sosialt nettverk består av uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre ( Fyrand 2005) Finnset 1986:13)). Utvidelse av nettverk: frivillige som brobyggere til nye kontakter og aktivitetsarenaer. De som har et lite og sårbart nettverk, kan ha behov for uformelle hjelpere som kan fungere som brobyggere til nye kontakter og kontaktarenaer. Dette kan være viktig både for isolerte personer og for personer som har et problematisk nettverk, noe som avdekkes når den profesjonelle Prosjekt ettervernsboliger Side 11

hjelperen i samarbeid med brukeren kartlegger og analyserer brukerens sosiale nettverk. Vedkommende trenger kanskje å sanere noe av sitt gamle og bygge opp eller utvide deler av et nytt nettverk. Her er det viktig at man velger hjelpere som selv har et stort og kvalitativt godt nettverk. Klienten behøver ikke kobles direkte til hjelperens eget nettverk, men via hjelperen kan han få tilgang til nye aktivitetsarenaer som dermed blir nye kontaktbaser for ham (Fyrand 2005). 5.7 Finnmarkskollektivets metode og behandlingstilbud Metode: En kollektiv felleskapstanke der sosialisering, fellesskap og botrening er med på å endre negative holdninger og negativ atferd til det positive. Kollektivets behandlingstilbud er: Samtale med psykolog, VPP, DPS og miljøterapeuter. ABC modell, kognitiv modell. Sinnemestringskurs, reflekterende samtaler, sosial trening, lage gode daglige rutiner, arbeidsterapi, fysisk trening, oppfølging psykisk helse, og ADL trening. 6.0 Brukermedvirkning Under utarbeidelse av prosjektplanen har en hele tiden hatt kontakt med brukerorganisasjonene. Disse har deltatt på prosjektmøtene. En forutsetter at samarbeidet med brukerorganisasjonene fortsetter også når prosjektet kommer i drift. Sosialtjenesteloven 8-4 pålegger sosialtjenesten en plikt til å rådføre seg med brukeren ved utforming av tjenestetilbudet. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener. Willumsen(2005) sier om brukermedvirkning at brukerne ut fra eget ståsted og erfaringer synliggjør sin virkelighetsforståelse om hvordan hjelpeapparatet fungerer eller har fungert for dem. Hovedregelen er at jo tidligere brukerne trekkes inn i beslutningsprosessen, jo mer reell påvirkning får de. Hvis de bare trekkes inn i evalueringen gir det ikke noen reell brukermedvirkning. En bruker bør ha rett til å kunne påvirke sin egen situasjon. Brukeren har både meninger, ressurser og erfaringer som det er viktig for tjenesteapparatet å lytte til. Vurderingsfase Prosjekt ettervernsboliger Side 12

Det er personer fra Alta kommune som er til rusbehandling samt en person som er til rusbehandling på Finnmarkskollektivet som er aktuelle for ettervernsboligene. Vurdering av hvem som er aktuelle for ettervernsboligene vil starte tidlig i behandlingsopplegget på institusjon. Bo fase Oppholdet i ettervernsboligene skal være et nødvendig bindeledd mellom opphold i institusjon og utskrivelse til hjemkommune eller til egen bolig i Alta kommune. Oppholdet i ettervernsboligene har en varighet på inntil to år og skal gjøre brukeren bedre rustet til å klare seg i egen bolig, arbeid/andre tiltak og fritid. 7.0 Budsjett Ettervernboligene prosjektkostnader og finansiering: Faste 2009-priser 1. driftsår 2.driftsår 3. driftsår 4. driftsår Kostnader: Lønn 3,5 årsverk inkl. sos.utg. 1 650 000 1 650 000 1 650 000 1 650 000 Veiledning, fagutvikling 100 000 100 000 100 000 100 000 Kontor, reiser, aktiviteter mm 70 000 70 000 70 000 70 000 Leasing av bil 80 000 80 000 80 000 80 000 Husleie tomme leiligheter 100 000 100 000 100 000 100 000 SUM 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Finansiering: Tilskudd Husbanken/fylkesmannen 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 Egne midler (Alta kommune) 200 000 200 000 200 000 200 000 Finnmarkskollektivet 200 000 200 000 200 000 200 000 SUM 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 8.0 Drift av ettervernsboligene Bemanning 5 ukedager med dag- og aftenvakt. Lørdag/søndag 1 vakt fra 14.00-22-00. Natt dekkes ved hjemmevakter. Til sammen utlønnet ca. 3,5 årsverk. Prosjekt ettervernsboliger Side 13

For å oppnå nødvendig fleksibilitet på tjenesten må det budsjetteres med husleie for tomme leiligheter tilsvarende at 1 leilighet til enhver tid står ledig. Prosjektet tilstreber samarbeid med frivillige organisasjoner som Røde Kors m.fl. Det vil være en viktig arbeidsoppgave for personalet i ettervernsboligene å skape og opprettholde kontakt og samarbeid. 9.0 Overføringsverdi Prosjektet definerer overføringsverdi som den kunnskapen vi skaffer gjennom prosjektet, og som kan gis/ overføres til andre som ønsker denne informasjonen. Her kan listes opp eksempel: Prosjektplanlegging/ organisering, søke økonomiske prosjekttilskudd m.m. Våre erfaringer med samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenestenivå Erfaringer med bruk av IP i ettervernet Hvordan Kvalifiseringsprogrammet kan brukes i ettervernet Våre erfaringer med samarbeid med/ innad i NAV I forhold til opptrappingsplan for rus er det kortere behandlingstid i institusjon og desto viktigere blir et velfungerende ettervern. bedre tilgjengelighet til hjelpeapparatet/offentlige tjenester. Vi forutsetter at vi vil få erfaringer i tillegg til overnevnte punkter som vil ha overføringsverdi. 10.0 Oppsummering Prosjektet er et samarbeid mellom Alta kommune og Finnmarkskollektivet, forankret hos henholdsvis rådmannen i Alta og leder ved Finnmarkskollektivet. Samarbeidet åpner for å kombinere tilbud fra 1. og 2. linjetjenesten til beboerne. Vi forutsetter at prosjektet vil dra veksler på våre ulike personellressurser og fagtilnærminger, i å gi beboerne et best mulig ettervern. I prosjektbeskrivelsen har vi beskrevet bakgrunnen for ettervernsboligene i Alta kommune. Der vi viser til at det generelt er stor fare for tilbakefall for pasienter etter rusbehandling, og der Prosjekt ettervernsboliger Side 14

ettervernsboligene skal legge til rette for at rehabilitering skal få størst mulig sjanse for å lykkes. Vi har gitt beskrivelse av vår målgruppe, målsetting og delmål. Faglig metode for ettervernet har vi delt i to deler. Alta kommune redegjør for sin tilnærming inn i prosjektet og Finnmarkskollektivet redegjør for deres bidrag. Alta kommune har lagt vekt på teori og metode fra boligsosialt arbeid, nettverksteori, brukermedvirkning, individuell plan og kvalifiseringsprogrammet. Vi redegjør for en vurderingsfase forut for inntak i ettervernet, deretter har vi en bofase for tiden i ettervernsboligene til utskrivelse. I prosjektbeskrivelsen legger vi videre fram et budsjett og plan for drift av ettervernsboligene. Vi presenterer og våre vurderinger for overføringsverdi fra prosjektet og en fremdriftsplan. Samarbeidsprosjektet: "Ettervernsboligene i Alta", mellom Alta kommune og Finnmarkskollektivet, søker med dette om prosjektmidler fra Husbanken og Fylkesmannen i Finnmark, pålydende kr. 1 600 000,-. Alta, 31.12.08 Prosjekt ettervernsboliger Side 15