Grunneierstyrt forvaltning - et fullgodt alternativ til statlig vern Skrautvål sameie Steinsetbygda sameie Ton og Lenningen utmarkslag
Innledning Grunneierne i Skrautvål sameie, Steinsetbygda sameie og Ton og Lenningen utmarkslag i Nord-Aurdal og Etnedal har til alle tider skjøttet naturområdene sine på en god måte. Sjølråderetten har gitt dem makt til å stå imot myndighetenes planer om kraftutbygging og storstilt hytteutbygging. Skjøtselen har alltid gått i retning av å verne naturen, drive jakt- og fiskepleie, ta vare på støls- og beitedrift. Nå frykter de tre sameiene at staten takker for innsatsen med å ta råderetten fra dem og innlemme området i Ormtjernkampen - Skaget nasjonalpark. Sjøl er de ikke tvil om at fortsatt grunneierstyrt forvaltning er et langt bedre alternativ for alle parter. Argumentene kan oppsummeres slik: Grunneierstyrt vern og forvaltning bygger på lokalkunnskap og ansvarlighet dugnadsånd demokrati Med statlig vern og forvaltning vil det bli tap av eiendomsrett umyndiggjøring og innskrenket råderett byråkratisk detaljstyring demokratisk underskudd ingen dialog mellom staten og grunneierne/brukerne Miljøvernministeren Sameiene ønsker å gjennomføre et pilotprosjekt. Dette har de begrunnet i to brev til miljøvernminister Erik Solheim. Statsråden får forslaget til utvidelse av nasjonalparken på sitt bord i 2010. Først da vil han mene noe om områdets utvikling og om det skal fremmes forslag til vern. Da vil han også invitere sameiene til et møte: Jeg har respekt for sameienes og utmarkslagets mening om utvidelsen av Ormtjernkampen - Skaget nasjonalpark, og for den kunnskapen sameiene har om området. Når forslaget kommer til behandling i Miljøverndepartementet, vil jeg invitere til et møte der dere kan legge fram deres syn på saken. Før det oppfordrer jeg dere til å delta i prosessen som nå foregår og komme med innspill til høringsforslaget. Les mer på: www.fullsenn.no
Vil verne livsgrunnlaget sjøl Grove arbeidsnever med møkk under neglene griper rundt kaffekruset. Gardbrukeren på andre sida av bordet bærer preg av mye og tungt arbeid i ei næring som sliter med lønnsomheten. Stølen og beitet i Skrautvål sameie er en vesentlig del av livsgrunnlaget. Karen er en av omkring femti som kom innover til samling på Aabolstølen en ettermiddag i september i fjor for å bli orientert om innsatsen med å sikre fortsatt grunneierstyrt forvaltning. Ingen av dem liker tanken på å bli en del av Ormtjernkampen - Skaget nasjonalpark. De frykter det skal bli for tungt å drive under ei statlig byråkratisk forvaltning med langvarige søknadsprosesser for den minste ting. For ikke å snakke om når en skal bygge på stølshusa, eller kanskje bygge opp att en støl som ikke har vært brukt på mange tiår. Imot kraftutbygging - En viktig grunn til at staten vil verne området, er at det har blitt tatt så godt vare på, sier Håvar G. Aabol, deltaker i arbeidsutvalget mot statlig vern. - Grunneierne som demonstrerte mot Dokka/Etna-utbygginga på åttitallet, er et eksempel i så måte. Den ville lagt store deler av området rundt Etnsenn under vann. Den gangen presset de offentlige myndighetene sterkt på for å få gjennomført kraftutbygginga, noe grunneierne altså greide å forhindre i samarbeid med naturvernorganisasjonene og jakt- og fiskeforeninger, forteller han Imot hytteutbygging Grunneierne gikk også imot hyttebygging, som Nord-Aurdal kommune var sterk pådriver for så tidlig som på syttitallet. - Kommunen brukte som skremsel at sameiet risikerte å bli statsallmenning dersom en sa nei til å utvikle området. Det ble laget såpass planer at kommunen ble fornøyd, men takket være sameierne ble de lagt vekk Ingen bremsekloss - Sameiene har på ingen måte vært bremsekloss i den pågående verneprosessen. Faktum er at vi har arbeidet mye for å ivareta rettighetene våre og dermed også mulighetene til å satse på landbruksbasert utvikling. Vi er ikke imot intensjonen i verneplanen, men vi er imot hvordan prosessen drives fram i forhold til privat eierskap, understreker Håvar Aabol. - Det er svært viktig at administrasjonene og politikerne virkelig kjenner området og ser hvor godt ivaretatt det er gjennom demokratiske styringsprosesser - og at det vil være et svik å ta fra oss råderetten. Vi setter vår lit til at de forstår hvor viktig det er å bevare Skrautvål sameie, Steinsetbygda sameie og Ton og Lenningen utmarkslag som én helhet, der ingen biter tas vekk, avslutter han.. HINDRET KRAFTUTBYGGING: Etnsenn skimtes langt bak i bildet. I dag ville den nådd hit opp om ikke grunneierne, naturvernorganisasjonene, jakt- og fiskeforeninger og mange andre hadde fått stoppet utbyggingsplanene
Inviterer statsråden med Statlig vern er ikke et alternativ for de 223 grunneierne i det 150 kvadratkilometer store Skrautvål sameie i Nord-Aurdal. De går enstemmig og sterkt imot å bli innlemmet i Ormtjernkampen - Skaget nasjonalpark. Det samme gjør Steinsetbygda sameie og Ton og Lenningen utmarkslag i Etnedal med 20 kvadratkilometer. De tre partene vil heller gjennomføre et pilotprosjekt på lokal forvaltning basert på sameiestyrt bærekraftig pleie og bruk. De har alliert seg med forskeren Erling Krogh ved Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås. De har også sendt brev til miljøvernminister Erik Solheim og invitert departementet med i pilotprosjektet. Samordning av miljøhensyn I brevet viser sameiene blant annet til Rio-konvensjonen og at samfunnets oppmerksomhet i økende grad rettes mot etablering av lokal forvaltning av miljø-, nærings- og kulturverdier i natur- og kulturlandskapet. Dialog med statlige myndigheter og ulike fagmiljøer blir vektlagt. Målsettingen er best mulig samordning av lokale, nasjonale og internasjonale miljøhensyn, også med forankring til utviklingen av regionalparksystemet. Forvaltningsplanen Sameiene ønsker å forhindre en vernekonflikt. I pilotprosjektet foreslås derfor en alternativ forvaltningsmodell: Demokratiske og inkluderende sameier får i oppgave å utforme en tidsmessig sosial, kulturell, økonomisk og økologisk bærekraftig forvaltning. Dette skal foregå i dialog med miljøvernmyndighetene, og være gangbart i randsonen av nasjonalparken. Planen skal: 1. Sikre livs- og bærekraftig bruk og pleie gjennom landbruksvirksomhet, jakt, fiske og vern av bufe, noe som er en forutsetning for ivaretakelse av verdifulle kulturmiljøer og biologisk mangfold i området. 2. Sikre eventuelle leveområder for truede arter gjennom frivillig vern av nøkkelbiotoper. 3. Planen skal være et langsiktig styringsredskap som også åpner for innsyn for myndig hetene og andre interessegrupper slik at kontroll med sameienes praksis blir mulig. Forvaltningsplanen bør integreres i kommuneplanene. STYRKE: Det er sterkt fellesskap i sameiene.
Pleiende næringsbruk Dessverre er det en stadig nedgang i stølsvirksomhet på landsbasis, og det er nå nødvendig at bærekraftige produsentmiljøer sikres i de regionene der dette er mulig. Skrautvål sameie representerer et av få gjenværende levedyktige produsentmiljøer med støling. Et felles eierskap og ansvar for sameieområdet er en bærebjelke for et slikt produsentmiljø. Det er derfor avgjørende at denne eierskapsformen opprettholdes; det er stor sannsynlighet for at endret eierskap og tap av råderett vil føre til at stølsvirksomheten opphører - med påfølgende tap av verdifullt kulturmiljø og biologisk mangfold. Sameiet skal også gjøre sin innsats for å bevare truede arter, gjennom å innhente råd og registreringer fra naturfaglig hold og innarbeide dette i forvaltningsplanen. NY STØL: Familien Bakke Thon fikk seg ny støl midt på nittitallet og sier at den er helt nødvendig for gardsdrifta. Her er de bufast fra 1. juli til 6. september i 2009 med 19 mjølkekyr. Fra venstre Marius, far Ole Ingulf, Emil, Mats og mor Kathrine. Inspirere unge brukere Kulturlandskapspleie og stølsvirksomhet er avhengig av at positive opplevelser kan pleies gjennom hele året. Motorferdsel vinterstid må fortsatt være tillatt og underlagt strenge restriksjoner. Jakt og fiske er nøkkelfaktorer som inspirerer unge til videreføring av tradisjonelle driftsformer. Det er derfor nødvendig å vedlikeholde og utbedre både støler, jakthytter, gjeter- og fiskebuer slik at en kan tilfredsstille behovene hos dem som skal rekrutteres til næringen. Det kan også være aktuelt å tilrettelegge for økoturisme og pedagogisk turisme i området, forutsatt at det begrenses til et omfang som ikke kommer i konflikt med eksisterende næringsbruk og ivaretakelse av viktige naturkvaliteter.
DOBBELTBEKKASIN SKJEGGKLOKKE Naturfakta Foto: Thor Østbye Foto: Thor Østbye Stortinget ønsker gjennom nasjonalparkmeldinga å verne et representativt utvalg av vår naturarv. Med et større verneområde omkring Ormtjernkampen og vestover mot Skaget vil også lavereliggende fjellområder på indre Østlandet bli bedre representert. Området som er til vurdering, rommer setervidder og villmarksprega områder, skog, våtmarker og særegne geologiske formasjoner. Innenfor området er det mange nasjonalt verdifulle naturtyper som er viktige leveområder for planter og dyr deriblant arter på den norske rødlista, og arter som Oppland har et spesielt ansvar for å ta vare på. Eksempler er skjeggklokke, finnmarksstarr, myrhauk, dobbeltbekkasin og fjellmyrløper. Indre deler av området ligger langt fra tyngre tekniske inngrep og kalles derfor inngrepsfrie områder. Det er en nasjonal målsetting å bevare disse for ettertida. Innenfor området finnes det mange støler og dermed et særegent kulturlandskap av stor betydning i landsmålestokk. Området brukes også mye til jakt, fiske og andre friluftslivsaktiviteter.
Foto: Thor Østbye Kulturfakta Hele området karakteriseres som gammel kulturmark og dermed viktig for artsmangfoldet. Helheten må bevares gjennom bruk og pleie og ikke museumsgjøring. Et omfattende stinett må ryddes og holdes ved like. Mye landbruksvirksomhet med støling og beitedyr. Skrautvål sameie: Et titalls produsenter leverer mjølk fra stølen. Flere vurderer å starte opp. Én geitebesetning. Omkring 40 bruk har dyr på beite. To-tre hundre storfe. 3000 sauer fordelt på 20 besetninger. Tre hestefølger. Beite for tamrein om vinteren. Tilsvarende tall i Steinsetbygda sameie og Ton og Lenningen utmarkslag.
Området til de tre sameiene er markert med rødt
Bakgrunn Fra Fylkesmannens nettsider: Stortinget har gjennom behandling av St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (Nasjonalparkmeldinga) gitt tilslutning til at det skal utarbeides et forslag til utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Foruten nasjonalparkmeldinga er bakgrunn for verneplanarbeidet dokumentene NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker og Innstilling til Stortinget nr. 124 (1992-93) om nasjonalparkmeldinga, behandlet i Stortinget 19.4.1993. Ormtjernkampen nasjonalpark Ormtjernkampen er i dag Norges minste nasjonalpark (ca 9 km 2 ) og ble opprettet i 1968. Formålet er å bevare et naturmiljø med urskog og østlandsk fjellandskap i naturlig tilstand der dyre- og plantelivet får utvikle seg mest mulig fritt, samtidig som området skal gi mulighet for opplevelse av uberørt natur. Forslag om utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark I 1986 fremmet Statens Naturvernråd NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. Den inneholdt forslag om utvidelse av en del eksisterende nasjonalparker og etablering av nye større verneområder, både nasjonalparker og landskapsvernområder. I NOU 1986:13 står det om Ormtjernkampen Det er ønskelig å utvide nasjonalparken slik at den får internasjonal status som nasjonalpark. Området vest for dagens nasjonalpark vil utfylle de naturkvalitetene som finnes i den nåværende park. Østlandsområdenes lavere deler er svakt representert i nasjonalparksammenheng. Ormtjernkampen med tilgrensende områder har stor pedagogisk verdi og betydning i undervisningssammenheng. Kulturpåvirkningen i den foreslåtte utvidelsen er noe større enn i det vernede området. Rådet mener likevel at tilleggsområdet bør inngå i nasjonalparken. I nasjonalparkmeldinga og Inst.St. nr 124 (1992-1993) ble dette fulgt opp. I nasjonalparkmeldinga står det om Ormtjernkampen: Regjeringens vurdering: Verneforslaget videreføres i landsplanen med sikte på utvidelse av eksisterende nasjonalpark. Videre i samme melding står det at: Naturvernforbundet i Oppland har i brev av 14.02.91 fremmet forslag om et større verneområde (nasjonalpark/landskapsvern) i lavfjellsområdet mellom Gausdal og Valdres. Området strekker seg nordover og vestover fra Ormtjernkampen og ligger hovedsakelig på statsgrunn. Verneverdiene er knyttet til zoologi, botanikk, kulturminner og friluftsliv. Det konkluderes med følgende: Departementet vil be fylkesmannen vurdere utvidelsesforslaget fra Naturvernforbundet nærmere i forbindelse med den videre behandling av saken. Aktuelle verneformer Naturreservater den strengeste formen for vern, og er ment å skulle bevare områder som har urørt eller tilnærmet urørt natur, eller utgjør en spesiell naturtype og som har en spesiell vitenskapelig eller pedagogisk betydning, eller som skiller seg ut ved sin egenart. Innenfor planområdet vil det kunne bli snakk om naturreservater knyttet til myrer, våtmark, skog og
kvartærgeologi. Fiske, beite og vanlig friluftsliv vil være tillatt i naturreservat med formål å verne våtmarksfugl, men det kan for eksempel bli jaktforbud på andefugl, mens det vanligvis vil være tillatt å jakte på hjortedyr, hønsefugl og hare. I et naturreservat med formål å verne skog vil det være forbud mot hogst, tekniske inngrep og motorferdsel, mens beite, jakt, fiske og annet vanlig friluftsliv vil være tillatt. Formålet med å opprette et landskapsvernområde er å bevare et egenartet eller vakkert natureller kulturlandskap. I et landskapsvernområde er kravet til urørthet og restriksjonsnivået ikke like strengt som i en nasjonalpark. Bevaring av helheten i landskapet er viktig, og det er forbud mot inngrep/tiltak som vesentlig kan endre området sin art eller karakter. Landskapsvernområde er den mest aktuelle verneformen i seterområdene og områder med inngrep og sterk kulturpåvirkning. Det blir ikke innført hinder for drift, vedlikehold og utvikling av setrer som allerede er i området så lenge dette ikke er i strid med verneformålet. Verneforskriftene for landskapsvernområder vil i stor grad bli tilpasset de spesielle verneverdiene og brukerinteressene som finnes i hvert enkelt område. Formålet med opprettelse av en nasjonalpark er å ta vare på et større, sammenhengende, tilnærmet urørt eller vakkert naturområde. I tillegg er det et ønske å sikre allmennheten tilgang til rekreasjon og friluftsliv i mest mulig urørt natur. I en nasjonalpark er det vanligvis forbud mot fysiske inngrep og motorisert ferdsel. Det er imidlertid anledning til vedlikehold av bygninger, veier og anlegg som allerede finnes i området, og det kan gis dispensasjon til å foreta mindre tiltak og gjennomføre nødvendig motorisert ferdsel. Fiske og beite er tillatt. Det samme vil i utgangspunktet jakt være, men fordi det er jaktforbud innenfor eksisterende nasjonalpark, vil jaktforbud i deler av utvidelsen kunne bli foreslått som et alternativ. Samtidig kan det bli fremmet forslag om at jaktforbudet oppheves. I nasjonalparker er det hjemmel til å regulere ferdsel i sårbare områder. Fylkesmannen tar utgangspunkt i at det skal utredes et forslag om en utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Dette innebærer også at det vurderes opprettet ett eller flere landskapsvernområder, og at det i tillegg kan vurderes opprettet flere naturreservater innenfor det foreslåtte planområdet. Disse tre verneformene har ifølge naturvernloven et noe ulikt formål. [ ] Formålet med vern verneverdier Oppland er landets største seterfylke. Innenfor planområdet finnes noen av de viktigste områdene med fortsatt aktiv seterdrift. Disse områdene har setermiljøer, kulturminner, kulturlandskap og biologisk mangfold av stor betydning i landsmålestokk. Det vil være av stor verdi å ta vare på disse miljøene samtidig som det gis rom for en utvikling som gjør at dette landskapet fortsatt kan holdes i hevd. Innenfor planområdet er det en rekke nasjonalt verdifulle naturtyper knyttet til myr, våtmark, skog, rasmark og kvartærgeologi. Disse har stor betydning som vokse-, produksjons- og hekkeområde for et stort antall planter, dyre- og fuglearter, herunder arter på den norske rødlisten. I tillegg kommer arter som Oppland har et spesielt ansvar for å ta vare på både i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Eksempler på slike arter i området er skjeggklokke, finnmarksstarr, myrhauk, dobbeltbekkasin og fjellmyrløper.
Det er et nasjonalt mål at gjenværende inngrepsfrie områder ikke skal reduseres. I særlig grad gjelder dette de såkalte villmarkspregede områdene (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep). Planområdet omfatter mye villmarkspreget natur. Et stort verneområde omkring disse urørte arealene vil være med på å sikre disse arealene for ettertida. Nasjonalparkplanen skal bidra til å verne et representativt utvalg av vår naturarv. Svært mange av nasjonalparkene i Norge er i stor grad preget av høyfjellsøkosystemer. Forfjellet eller lavfjellet med de naturtyper som preger dette landskapet, er til dels svært dårlig representert. Særlig gjelder dette de lavereliggende fjellområdene på det indre Østlandet. Landskapet innenfor planområdet er i stor grad preget av myrer, våtmarker, vierområder, bjørkeskog og barskog i et åpent landskapsrom. Et større verneområde omkring Ormtjernkampen og vestover mot Skaget vil derfor på en meget god måte utfylle naturtypespekteret innenfor eksisterende nasjonalparker og andre større verneområder. Ormtjernkampen nasjonalpark og omkringliggende områder kan karakteriseres som en frodig og artsrik lavfjellsregion med stor variasjon i naturtyper og med innslag av villmarkspregede områder uten større tekniske inngrep, såkalte inngrepsfrie områder. Samtidig er det store områder med frodige setervidder som fortsatt er i aktiv bruk, og som derfor gir et vakkert og verdifullt kulturlandskap. [ ] Tolv deltemaer Landbruket og friluftslivet er viktige brukerinteresser det er utredet konsekvenser for. Stølsområdene er bare aktuelle som landskapsvernområder, og stølsdriften skal normalt kunne fortsette som tidligere. Det samme gjelder bruken av de store fehamningene, som også ligger innenfor aktuell utvidelse av nasjonalparken. I det videre arbeidet står det sentralt å gi tilstrekkelig rom for landbruksdriften gjennom blant annet unntaksbestemmelser i verneforskriftene. Eksempelvis kan dette være unntak for nødvendig motorisert ferdsel for vedlikehold av hamninger. Motorisert ferdsel for merking og preparering av skiløyper er viktig for friluftslivet. Konsekvensutredningen skal også sikre at interessene til lokalbefolkningen i området kommer godt fram. - Vi har til sammen brukt over to millioner kroner på denne konsekvensutredningen. Det er også gjennomført en spennende spørreundersøkelse i forbindelse med delutredningen om lokal identitet, bruk og framtidig forvaltning av området. Tolv delrapporter ligger åpent tilgjengelig på internettsida vår, for alle som er interessert, sier Eide. Verneverdier Området som utredes for vern er et lavfjellsområde med få tekniske inngrep. Det er i seg selv svært verdifullt. Mange nasjonalt verdifulle naturtyper er igjen viktige leveområder for planter og dyr deriblant utrydningstruede arter som Oppland har et spesielt ansvar for å ta vare på.
Teater til fjells Første lørdagen i juli bør du absolutt ta turen innover til fjells og oppleve forestillingen Vern mot statlig vern med Ranheim og Garli teaterlag og tonefølge av Marit Lund og Jan Arne Sebuødegård. Manus og regi: Hanne Marie Jensen Dette er en dramatisering av bygdefolkets kamp for sjølråderetten over et storslått naturområde som de gjennom generasjoner har brukt og i varetatt på beste måte. Handlingen foregår i friluft ved Etnebekkstølen på vegen innover mot Svarthamar. Tid og sted Lørdag 4. juli kl 19.00 Ved Etnebekkstølan på vegen mot Svarthamar Arrangører Ranheim og Garli teaterlag, Skrautvål sameie, Steinsetbygda sameie og Ton og Lenningen utmarkslag www.fullsenn.no