INNSPILL TIL PROSESSEN MED UTVIDELSE AV ORMTJERNKAMPEN NASJONALPARK

Transkript

1 Ark.: K12 Lnr.: 720/09 Arkivsaksnr.: 04/ Saksbehandler: Carl Olav Holen INNSPILL TIL PROSESSEN MED UTVIDELSE AV ORMTJERNKAMPEN NASJONALPARK Vedlegg: Kart over verneplanområdet SAMMENDRAG: Etter forespørsel fra Planutvalget i Gausdal kommune er det laget en politisk sak som innspill i prosessen med utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Med bakgrunn i verneprosessen og dokumenter som er kommet fram i konsekvensutredningen pekes det på viktige momenter for at verneprosessen skal ende med et best mulig resultat både for verneformålet og viktige brukerinteresser i området. SAKSOPPLYSNINGER: Planutvalget i Gausdal kommune ble i møtet den 16.januar kort orientert om status og framdrift for verneplanen Ormtjernkampen Skaget nasjonalpark. Det ble gitt en kort historisk orientering, en oppsummering av konsekvensutredningene, samt en skisse av videre saksgang. Planutvalget fattet følgende vedtak: Planutvalget ber om å få seg forelagt en sak til politisk behandling. Rådmannen har i ettertid kommet fram til at saken også bør legges fram i formannskapet, i og med at formannskapet ved 2 anledninger tidligere har drøftet saken, gitt uttale og vært med på en befaring. Verdiskapingsperspektivet er sentralt nå, herunder næringsutvikling. Det er lagt vekt på at saksutredningen bør trekke fram momenter som kan ha vesentlig betydning for verneplanarbeidet og annen framtidig virksomhet innenfor verneplanområdet i Gausdal. Kort om prosessen: Ny landsplan for nasjonalparker ble fremmet som NOU nr 13 i 1986 fra Statens Naturvernråd, Der det ble fremmet å utvide nasjonalparken slik at den fikk status som nasjonalpark internasjonalt. Det ble pekt på den store betydningen områdene har i pedagogisk og i undervisningssammenheng. Det ble fremmet en egen nasjonalparkmelding St. meld, nr 124 ( ) hvor regjeringen videreførte forslaget om utvidelse av nasjonalparken. Meldingen har og lagt vekt på et brev fra Naturvernforbundet i Oppland som har fremma et forslag om å verne et større sammenhengende verneområde nordover og vestover fra Ormtjernkampen. Fylkesmannen i Oppland holdt innledende møter med kommunene første gang i Fagrapporter, dokumentasjon er utarbeidet som grunnlag for verneprosessen i perioden Formell oppstartmelding fra Fylkesmannen i Oppland ble utsendt våren Konsekvensutredningsprogram ble fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning i mai 2007 og var ferdig rapportert på slutten av 2008.

2 Etter videre plan skal Fylkesmannen i Oppland utarbeide et verneforslag med forslag til vedtekter og forvaltningsplan i løpet av mars Verneforslaget skal ligge ute til høring sommeren 2009 med mål om at endelig verneforslag vinteren 2009/2010. Konsekvensutredningene som er gjennomført i verneprosessen skal etter formålet få fram viktige konsekvenser av et vern, for miljø, naturressurser og samfunn og få fram effektene av et vern. Det er et null alternativ uten vern opp mot to ulike verneforslag som er utredet. Konsekvensutredningene baserer seg på nåtiden og eventuelt virkning i et meget nært tidsperspektiv, men vurderer ikke langsiktige effekter. Likevel gir grunnlagsmaterialet som er utarbeidet, sammen med de 12 konsekvensutredningene en god plattform for å vurdere hvilken betydning verneforslagene kan ha for virksomheter innen verneforslagsområdet i Gausdal kommune. Omfanget av verneforslaget vises på vedlagte kart. Det opereres med noe usikre tall, men oppsummert er verneforslaget i strengeste vernealternativ: Nasjonalpark: 593 km2 Naturreservat: 238 km2 Landskapsvernområde: 371 km2 Av dette ligger rundt 540 km2 i Gausdal kommune. Det foreligger ikke fordeling på vernekategoriene kommunevis. VURDERING: For Gausdal kommunes vurdering av verneplanarbeidet er ikke det kortsiktige tidsperspektivet som konsekvensutredningene baserer seg på tilstrekkelig. Vernevedtak vil høyst sannsynlig ha konsekvenser meget lag tid framover. Det er viktig å ivareta verneverdiene i foreslått verneområde. Samtidig må ikke verneomfanget redusere mulighetene for annen virksomhet, dersom verneverdiene ikke ødelegges eller skades av det. Det er og viktig å gi framtida valgmuligheter ut fra et føre var prinsipp. Det gjelder både for å ivareta verneverdiene, men og for å ivareta mulighetene for annen virksomhet som er viktig for lokalsamfunnet eller andre. Når Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen fremmer en vernesak som en fagavdeling, ligger det i sakens natur at miljøverdiene innen foreslått verneområde bør være godt ivaretatt. Konsekvensutredningene er generelle i vernebeskrivelsene og opplistingen av verneinteressene, slik at det er vanskelig å vurdere dette eksakt. Det er lagt stor vekt på biologisk mangfold og livsmiljøer som er viktige i vernesammenheng. Utredningene er imidlertid lite tydelige på arter som trenger skjøtsel av sitt leveområde. Det bør presiseres i det videre arbeidet. Det har og vært begrensa fokus på ferdselsforstyrrelser av leveområder og arter som bør skånes i yngletid eller i vinterperioden. Gausdal kommune bør vurdere om det skal gis noen signaler i denne sammenheng.

3 Konsekvensutredningen Annet næringsliv omtaler to viktige ressurser i Gausdal, malmførende bergarter og løsmasser/grusforekomster. For de kjente forekomstene av nikkelmalm ved Megrundstjerna er det anbefalt at grensen for verneområde justeres til å gå godt utenfor grensen for disse mulige mutingene. Da vil de nå kjente forekomstene av nikkelmalm kunne drives uten andre begrensninger enn de som eventuelt blir pålagt etter plan- og bygningsloven. Det anbefales og at Jotunheimendekket bør undersøkes nærmere før vern eventuelt vedtas, men det har en langt usikrere status, siden dette kun er basert på en generell geologisk vurdering. Skal disse områdene unntas fra verneforslaget, gir det langt større begrensninger. Revåfoten massetak er i dag godkjent regulert for et uttak av m3 løsmasser. Forekomsten er kalkulert til å være betydelig større, anslagsvis det 4 eller 5 dobbelte. Det er bare den godkjente reguleringsplanen som er nevnt i verneplanarbeidet så langt. Gausdal kommune bør vurdere om de vil signalisere at verneplanen ikke skal være til hinder for å kunne nytte ressursene knytta til nikkelforekomsten ved Megrundstjerna og løsmasseforekomstene ved Revåfoten i framtida. Landbruket drives aktivt i foreslått verneområde. Det er registrert 60 eiere av setrer og dyrkingsparseller og til sammen over 2200 daa innmark. Det er i dag 85 melkekyr og 400 storfe på innmark, 1300 storfe og 3500 sau på utmark. Verneforslaget er tydelig på at beiting skal kunne foregå fortsatt innen alle vernekategoriene. Fylkesmannen i Oppland har og signalisert at gjerder, og anlegg i forbindelse med utmarksbeite skal kunne settes opp og vedlikeholdes problemfritt innen verneområdet. Konsekvensutredningene for naturmiljø og biologisk mangfold, samt landskap er ikke like tydelige på dette. Derfor bør Gausdal kommune vurdere hvilke konsekvenser de mener beite har for verneverdiene og hvilke restriksjoner det evt. bør være på utmarksgjerder og meddele dette. Det er registrert mange rødlistearter på kulturbeiteområder i verneplanområdet. Det er viktig at det lages en god forvaltningsplan for å ivareta disse og kulturmiljøet i seterområdene. Samtidig må bygningsmasse og innmark på eksisterende setrer kunne brukes noenlunde rasjonelt i næringssammenheng uten store hindringer. Det synes bra ivaretatt i forslag til verneforskrifter, men det er mer uklart hvordan muligheten for utvide og modernisere setrer er. Det er viktig at det kan tas hensyn til nye driftsformer. Mest uklart er likevel hvordan tilgangen på eventuelle dyrkingsarealer, utviding av seterarealer og eventuelt muligheten for å utvise nye setrer er. Tilgangen på setrer og dyrkbare arealer i Gausdal statsallmenning har vært meget viktig for landbruket i Gausdal. Også i dag er det spredte forespørsler om utlysing av dyrkingsarealer og etablering av setrer. Det er store områder med lett tilgjengelige arealer egna til jordbruksformål innenfor foreslått verneområde, men og arealer lenger sør i Gausdal statsallmenning. I konsekvensutredningen er det oppgitt at det er dekar som er potensiell dyrkingsjord i Gausdal. Fylkesmannen har signalisert at det kan bli aktuelt å utforme forskrift for landskapsvernområder slik at utvisning av nye setrer og nydyrking kan bli tillatt, men ennå er det uvisst. Gausdal kommune bør vurdere hvor viktig det er å ha muligheter for å modernisere seterdriften og å ha tilgang til nye dyrkingsarealer og seterområder innenfor foreslått verneareal. Innenfor foreslått verneområde er det betydelige skogressurser. I dag er halvdelen av det foreslåtte vernearealet tresatt. Bare rundt dekar er regna som produktiv skog etter

4 digitalt markslagskart, men med pågående klimautvikling og med de unøyaktigheter som er i disse registreringene, er det grunn til å anta at dette arealet er økende. Det er registrert meget viktige urskogslokaliteter og verdifulle leveområder for rødlistearter i skog innenfor aktuelt verneområde. Derfor er det foreslått skogreservater over store arealer. Samtidig er det klart en vurdering om alle områdene er like verdifulle i vernesammenheng og om større skogområder kan ivaretas som landskapsvernområder der skogbruk kan drives etter en skjøtselsplan. Derfor bør Gausdal kommune vurder om det er ønskelig å få størst mulig barskogreservater som utløser en engangserstatning, eller om det er ønskelig å kunne drive større deler av skogen i landskapsvernområder. Foreslått verneområde ligger i hovedsak i Gausdal statsallmenning, men dekker mindre områder av privat grunneiendom ved Ongsjøfjellet og ved Stormyra, der Statsallmenningslinja har markerte knekk. Dersom verneverdiene ikke er vesentlige, bør en unngå å legge verneområdet ned på privat grunn. Det er kjent at Skjeggklokke finnes mellom anna i skrenten av Ongsjøfjellet, men det er fullt mulig å ivareta denne uten at det legges inn i verneområdet. Gausdal kommune bør vurdere om det er ønskelig å signalisere at en bør unngå å trekke vernegrensen ned på privat grunneiendom. Gausdal kommune arbeider sammen med de 7 andre berørte kommunene med å få til en lokal forvaltningsmodell for verneplanområdet Ormtjernkampen Skaget. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen har og signalisert at de ser positivt på en lokal forvaltning, forutsatt at det blir en enhetlig forvaltning over verneområdet. En vesentlig forutsetning for at det skal være interessant med et lokalt forvalteransvar, er at det er handlingsrom til å gjøre en god forvaltning innen den rammen verneformålet har. Det foreliggende utkast til verneforskrifter er i så hensende unødvendig detaljerte og gir lite rom for å kunne handtere framtidige endringer i teknologi, næringsliv og lokalsamfunnsutvikling. Med en tydeligere målstyrt forskrifts- og forvaltningsplanutforming vil dette handlingsrommet bedres. Et eksempel på dette er: Utkast til forskrift for nasjonalpark: 3pkt 6.3 h. bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for preparering av eksisterende skiløyper i samsvar med forvaltningsplanen. 1. fra Vesleskaghøgdi og tilbake til Jordestølen i Øystre Slider kommune, og 2. fra Fredriksetra inn til Østre Agnsjøen og over Venlimyrene til Venlisetra i Sør-Fron kommune. Her må det være rom for at forvaltningsmyndigheten både kan fornye løypenettet uten at det må til en forskriftsendring og eventuelt bruke annet kjøretøy enn beltekjøretøy til løypekjøring om det kommer andre tekniske løsninger. Det må være målet og ikke tiltaket som beskrives i forskriften. Tilsvarende finnes i samme forskriftutkast pkt. h. Her er og beskrivelsen av beltekjøretøy en unødvendig funksjonsbeskrivelse. Gausdal kommune bør vurdere om det er ønskelig å signalisere at forskriftene lages mindre detaljerte for å gi framtidig forvaltningsmyndighet handlingsrom til en rasjonell og praktisk forvaltning uten at det går ut over verneformålet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende

5 vedtak: Formannskapet i Gausdal kommune er positive til at verneverdiene i Gausdal vestfjell blir bedre tatt vare på gjennom en utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Som et innspill i prosessen på det nåværende tidspunkt, bes det om at Fylkesmannen: Vurderer om verneverdier som betinger aktive skjøtseltiltak er tilstrekkelig i varetatt. Det samme gjelder arter som bør ha spesiell ro i yngletid eller vintertid. Flytter grensa for foreslått verneområde, slik at den ikke blir til hinder for eventuell utvinning av registrert nikkelmalmforekomst ved Megrundstjerna. At verneplanen legger til rette for at mer av grusforekomsten ved Revåfoten kan utnyttes. Utformer verneforskriftene slik at de ikke blir til hinder for utmarksbeite i framtida. Ikke legger unødvendige hindringer for modernisering av eksisterende setrer eller eventuelle utvisinger av nye setrer eller dyrkingsparseller i tilstrekkelig omfang. Bruker verneformen landskapsvernområde der verneverdiene i nyttbare skogområder kan ivaretas gjennom denne verneformen. Ikke unødvendig legger verneområde inn på private grunneiendommer. Gir verneforskriftene en mer målretta og minst mulig detaljert utforming, slik at det blir rom for praktisk og tidsmessig forvaltning, samtidig med at verneverdiene ivaretas.