Nei Til EU, 13. april 2013 Pasientmobilitet og helsepolitikk Hva er viktigst: Nasjonal styring eller fritt sykehusvalg
EUs pasientrettighetsdirektiv: fra vondt til verre fra offentlig til privat? Eller rett og slett et framskritt for pasientene?
EUs pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked Tre overordnede konklusjoner: Stadfester at helsetjenester er del av EUs Indre marked; betydningen vil øke i årene fremover Ved inkludering av valgfrihet for sykehusbehandling blir offentlige budsjetter brukt til å utvikle det europeiske helsemarkedet En trussel mot et offentlig, solidarisk helsevesen. Vi vil gå i retning et todelt helsemarked
EUs pasientrettighetsdirektiv - hovedinnhold: Utvider grenseoverskridende helsetjenester til også å omfatte sykehusbehandling ( minst 1 overnatting, eller krever bruk av høyt spesialisert eller kostnadskrevende medisinsk infrastruktur eller medisinsk utstyr ) Gjelder helsetjenester som man normalt får hjemme Behandlingslandets ansvar: Iht lovgivningen i landet iht gjeldende standarder for kvalitet og sikkerhet, basert på ikke-diskriminerende prising Opprette kontaktpunkt som skal gi pasienter og andre info Behandlingslandet kan begrense inngangen av pasienter fra andre land dersom det truer mulighetene for å gi egne borgere behandling
EUs pasientrettighetsdirektiv - hovedinnhold: Trygdelandets ansvar: Refundere utgifter til behandling i annet land (begrenset oppad til det det ville kostet for tilsvarende behandling i hjemlandet) Rett til medisinsk oppfølging som om behandlingen hadde skjedd hjemme Sikre at pasienter får info om regler for refusjon, saksgang, klageadgang, mv. Trygdelandet kan innføre en ordning med forhåndsgodkjenning (for å sikre et balansert tilbud av behandling av høy kvalitet, for å styre omkostningene og unngå sløsing )
Regjeringens forslag til implementering: Samme krav til henvisning som i Norge Krav om forhåndsgodkjenning (må ha krav på slik behandling i Norge, og når denne ikke kan tilbys innen en forsvarlig frist) Refusjon (opp til hva tilsvarende behandling ville kostet i Norge, og med krav om at pasienten først må legge ut selv) Prissetting basert på DRG og ISF-systemet Dekning av reise- og oppholdsutgifter som i Norge Krav om godkjenning / refusjonskrav skal behandles av Helsedirektoratet / HELFO HELFO skal ha oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt
Direktivets utfordringer : Helsetjenester som marked undergraver offentlig styring Kommersielle aktører får en sterkere posisjon Sykehus uten avtale med RHF-er kan melke systemet dersom de blir valgt mer markedsføring, mv. Fri etableringsrett flere private sykehus? Europeisk marked = harmonisering = press på lønns- og arbeidsvilkår i Norge sosial dumping? Ordningen med stykkprisfinansiering blir sementert Et todelt helsevesen; de som har penger / forsikringer kan toppe opp med egenandeler og ekstrabetaling Erfaringene fra Skottland
LO-kongressen 2009: Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er i mot markedstenking, bedriftsøkonomisk lønnsomhetsvurdering, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet. Planlegging og dimensjonering av landets helsetilbud må være statens ansvar. I denne sammenheng blir det viktig å motarbeide et helsedirektiv fra EU dersom det vil undergrave muligheten for nasjonal styring.
s syn på et helsedirektiv for Europa: Et direktiv som forutsetter regelverket for det indre markedet er uegnet som virkemiddel dersom målsettingen for helsepolitikken er å opprettholde, verne og styrke et solidarisk helsevesen. Bilaterale samarbeidsformer utenfor EUs indre marked er løsningen sett fra et pasientperspektiv, et demokratiperspektiv og ut fra det verdigrunnlaget det norske velferdssystem er forankret i.