Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Program for utredning av konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter

Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Program for utredning av konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter Endelig program 4. februar 2011 1

Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) leder faggruppen som skal utarbeide det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan. Som et ledd i arbeidet med det faglige grunnlaget skal faggruppen utrede miljøkonsekvenser av menneskelig aktivitet og påvirkning i havområdet. Det skal utarbeides i alt seks sektorvise utredninger (fiskeri og havbruk, fornybar energiproduksjon til havs, klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning, land- og kystbasert aktivitet, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk). Prosessen med å vurdere miljøkonsekvenser starter med at det utarbeides forslag til utredningsprogrammer. Hensikten med utredningsprogrammene er å gi styringsgruppen og høringsinstansene oversikt over hvilke problemstillinger faggruppen og sektorene tenker å utrede, og hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for utredningene. Utredningsprogrammene består av to deler: del I er en felles mal for de sektorvise utredningene; del II er sektorenes spesifisering og detaljerte oversikt over hvordan de tenker å utrede effekter og miljøkonsekvenser av dagens og framtidig aktivitet. Foreliggende dokument utgjør del II av utredningsprogrammet for land- og kystbaserte aktiviteter. Forslag til program ble presentert på et høringsmøte 30. november 2010 og ble lagt ut til offentlig høring 1. oktober 2010 med frist 3. januar 2011. Til sammen kom det inn høringsuttalelser fra 37 ulike organisasjoner, og mange av høringsuttalelsene kommenterte på innholdet i utredningsprogrammet for land- og kystbaserte aktiviteter. Uttalelsene er behandlet av etatene som utgjør faggruppa. Vi har på bakgrunn av høringsuttalelsene gjort endringer i forhold til høringsutkastet. Dette medfører først og fremst en omstrukturering av hovedavsnittet 6. For orientering om endringer henviser vi forøvrig til avsnitt 4.2 Endringer i forhold til høringsutkastet. Utredningen vil bli utarbeidet i henhold til programmet som fastsettes i herværende dokument. Arbeidet med utredning av konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter vil utføres av en arbeidsgruppe ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet med deltakere fra Direktoratet for naturforvaltning, Norsk institutt for vannforskning, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og Statens strålevern. En del andre sektorer bidrar med innspill til ulike påvirkningsfaktorer. I henhold til mandat skal ferdigstilte utredninger sendes på tre måneders høring 15. september 2011. Endelig utredning skal være ferdig 15. januar 2012. Oslo, 4. februar 2011 Oslo, xxxx 2010 Anne Sundbye Leder for faggruppa 2

Forkortelser CEMP Koordinert miljøovervåkingsprogram i OSPAR DN Direktoratet for naturforvaltning EU Det europeiske fellesskapet EØS økonomiske avtale mellom Norge, Island og Lichtenstein på den ene siden og EU på den andre siden FiDir Fiskeridirektoratet HI Havforskningsinstituttet IMO FNs sjøfartsorganisasjon (International maritime organisation) KDir Kystdirektoratet Klif Klima- og forurensningsdirektoratet NIFES Norsk institutt for sjømatforskning NVE Norges vassdrags- og energidirektorat NVG Norsk vårgytende (sild) OD Oljedirektoratet OSPAR Oslo- og Pariskommisjonen (håndterer konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det Nordøstlige Atlanterhavet, OSPAR-konvensjonen) Ptil Petroleumstilsynet QSR 2010 OSPARs Quality Status Report 2010 RID Elveinnputprogrammet i OSPAR SSB Statistisk sentralbyrå SVO Spesielt verdifulle områder TEOTIL Modellberegnete tilførsler av næringsstoffer VKM Vitenskapskomiteen for mattrygghet 3

Innholdsfortegnelse. 4. Om land- og kystbaserte aktiviteter status og framtidsbilder... 6 4.1. Innledning... 6 4.2. Endringer i forhold til høringsutkastet... 7 4.3. Hovedtemaer avgrensninger og begrensninger i utredningsprogrammet... 11 4.4. Bakgrunn og utviklingstrekk... 13 4.5. Utfordringer og rammebetingelser... 14 4.6. Land- og kystbaserte aktiviteter... 14 4.7. Framtidsbilder... 15 5. Vurdering av risiko / konsekvenser av uhellshendelser... 15 6. Konsekvenser på miljø - konkretisering basert på påvirkningsfaktorene... 16 7. Vurdering av konsekvenser for andre sektorer... 26 8. Foreløpig innholdsfortegnelse for utredningen... 27 9. Beskrivelse av datagrunnlag som skal brukes, og eventuelle nye utredninger... 29 10. Kunnskapsmangler... 30 11. Litteratur... 30 4

Sammendrag Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Skagerrak. Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak, samt områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone der dette er relevant for å beskrive forhold i forvaltningsplanområdet. Dette utredningsprogrammet omhandler påvirkninger fra land- og kystbaserte aktiviteter i Norge som antas å ha en påvirkning - direkte eller indirekte (via biota) - på områdene utenfor grunnlinja. Land- og kystbaserte aktiviteter i andre land bidrar til langtransporterte tilførsler som dekkes av sektorutredningen for klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. Utredningsprogrammet ble ved høringen organisert sektorvis på samme måten som i aktivitetsrapporten, og inneholdt også egne temaer for utslipp fra elver, flomutslipp, og andre påvirkninger. Ved fastsettelse av endelig utredningsprogram er det gjort noen endringer, ikke egentlig i innholdet av utredningsprogrammet, men i organiseringen av stoffet. Dette fremgår også tydelig i den foreløpige innholdsfortegnelsen for sektorutredningen for land- og kystbasert aktivitet, se pkt. 8 nedenfor. Vi har tonet ned sektortilnærmingen og legger vekt på påvirkninger på tvers av sektorene./samlet påvirkning. Hovedvekten i programmet er lagt på å konkretisere påvirkningsfaktorene. Vi har ikke funnet det hensiktsmessig å beskrive påvirkninger eller utredningstemaer i stor detalj. For relevante aktiviteter vurderer vi også kort hvilket datagrunnlag som foreligger og påpeker eventuelle kunnskapsmangler dette blir viktig framover både fordi våre kunnskaper om områdene lenger fra kysten og i de åpne havområder er begrensete, og for at vi i neste omgang skal kunne skaffe tilveie bedre kunnskaper. Programmet omtaler kort framtidsbilder og risiko. I selve konsekvensutredningen vil også konsekvenser av disse framtidsbildene og risikovurderingene bli utredet nærmere. 5

4. Om land- og kystbaserte aktiviteter status og framtidsbilder 4.1. Innledning Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det gjennomføres sektorvise utredninger av konsekvenser. I Figur 1 er prosessen med forvaltningsplanen kort skissert, med angivelse av de enkelte utredninger og dokumenter. Det skal lages seks konsekvensutredninger (koordinerende etater er angitt): A) Konsekvenser av petroleumsvirksomhet. (OD) B) Konsekvenser av fornybar energiproduksjon til havs (NVE) C) Konsekvenser av fiskeri og havbruk (Fidir) D) Konsekvenser av skipstrafikk (KDir) E) Konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet (Klif) F) Konsekvenser av klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensning (Klif) Figur 1. Utredninger som danner grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen. 6

Formålet med å lage et utredningsprogram for land- og kystbaserte aktiviteter Et eget utredningsprogram for land- og kystbaserte aktiviteter er nytt i norsk forvaltningsplansammenheng. I arbeidet med forvaltningsplan for Norskehavet ble noen konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter tatt med i utredningsprogrammet for ytre påvirkning. Økosystemet Nordsjøen er i større grad påvirket av menneskelig aktivitet enn havområdene lenger nord. Rundt Nordsjøen ligger det tett befolkede og høyt industrialiserte land. Til sammen bor det ca. 184 millioner mennesker i det området som renner av til dette økosystemet. Nordsjøen er et av de mest trafikkerte sjøområdene i verden, med to av verdens største havner. Her foregår en omfattende fiskeriaktivitet, utvinning av olje og gass, uttak av sand og grus, og dumping av muddermasser mv. Det er derfor høy aktivitet og transport til/fra og innenfor forvaltningsplanområdet, i andre lands kystområder og deler av Nordsjøen, og også i norske kystområder innenfor. I motsetning til hva som er tilfelle i Barentshavet og Norskehavet regner vi også med at interaksjonen kyst hav er større i Nordsjøen. Mye langtransporterte forurensninger sydfra kommer med kyststrømmen og påvirker kystområdene innenfor. Land- og kystbaserte utslipp transporteres ut fra kysten og blandes med kyststrømmen. Likevel er det mye vi ikke vet om hvorledes land- og kystbaserte aktiviteter påvirker områdene lenger ut, herunder hvor langt ut slike påvirkninger kan sies å bidra til miljøsituasjonen i havet. Verdiskaping og samfunnsmessige forhold Faggruppen for forvaltningsplanen for Nordsjøen skal levere en rapport som samler, systematiserer og analyserer relevant sosioøkonomisk statistikk for forvaltningsplanområdet, herunder demografi, arbeidsmarked, næringsstruktur, økosystemtjenester og verdiskaping. Vurdering av konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter for andre sektorer er imidlertid omtalt i avsnitt 7 i dette utredningsprogrammet. Samordning med andre prosesser som berører havområdet Faggruppen skal sørge for god koordinering med andre relevante nasjonale og internasjonale prosesser i havområdet (de viktigste internasjonale prosesser er omtalt i pkt. 4.4). Nasjonale prosesser omfatter utredning og planlegging av bl.a. fornybar energiproduksjon til havs, kabler og seilingsleder. Det er også svært viktig med god sammenheng med utredningen om land- og kystbasert aktivitet og arbeidet med forvaltning etter vannforskriften/ vanndirektivet, bl.a. når det gjelder vurdering av tilførsler av forurensning i kystområdene. Det er satt nasjonale mål som det skal tas hensyn til i alt arbeid på feltet. En målsetning er at nasjonale tilførsler av næringssalter og partikler til områder som er preget av overgjødsling og nedslamming, skal reduseres til et nivå som sikrer god økologisk tilstand for vannforekomstene innen 2021 (norsk implementering av EUs vanndirektiv). For miljøgifter er det nasjonale målet at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020 (generasjonsmålet). 4.2. Endringer i forhold til høringsutkastet Første fase i utredningsprosessen besto i utarbeidelse av forslag til utredningsprogram og høringen av dette. Det ble også arrangert en høringskonferanse i høringsperioden. Hensikten var å gi høringsinstansene mulighet for medvirkning i utformingen av selve utredningene. Nedenfor følger en nærmere vurdering av viktige temaer som har kommet opp i 7

høringsprosessen. Faggruppen for Nordsjøen og de involverte etater har også avklart nærmere noen forhold og enkelte grenseoppganger som ikke var så klare i høringsutkastet. Dette omtales i avsnittet endringer etter avklaringer i forvaltningen. Organisering av utredningsarbeidet FKD har avgitt følgende uttalelse: Programmet forespeiler at man for hver sektor (eks. landbruk, industri, kommune etc.)vurderer enkeltvis hvorledes deres utslipp påvirker økosystemene. Det kan være mer hensiktsmessig å vurdere å heller ta for seg 1) et problemområde (eks. utslipp av næringsstoffer), 2) vurdere konsekvenser for økosystemet av den totale mengden av påvirkning, og 3) identifisere kilder og omfang fra hver sektor. Vi er enig med FKD at dette er en mer hensiktsmessig plan for arbeidet. Og i selve utredningen bør vi også slik vi nå vurderer det organisere rapporten på den måten FKD har trukket opp. Det gir best oversikt over konsekvensene. Innholdsfortegnelsen i kap. 8 er justert tilsvarende. Selve utredningsarbeidet vil ikke bli vesentlig endret av den måten vi organiserer arbeidet på og den formen sluttrapporten/selve utredningen får. Vi har imidlertid tonet noe ned sektorperspektivet i utredningsprogrammet og føyet til et avsnitt om samlet påvirkning, hvor tabellene over viktige bidrag er satt opp - ikke sektorvis - men iht påvirkningsfaktor. Kapittel 6 fremstår derfor i en annen form enn i høringsutkastet, men dette skulle gi et relativt klart bilde av hvordan vi ser for oss organisering av selve sektorutredningen. Geografisk vektlegging i utredningsarbeidet DN har avgitt følgende uttalelse: Tall fra langtransportert forurensning bør sammenstilles med tall som viser utslipp fra land for å si noe om den reelle påvirkningen som landbasert/kystaktivitet har på havområdet utenfor. Det synes som om de fleste aktivitetene som er listet opp vil påvirke kysten mer enn de vil påvirke havområdet. Dette siste er et viktig poeng. Høringsutkastet til utredningsprogram tydeliggjør ikke i tilstrekkelig grad hvilket geografisk fokus utredningen av land- og kystbasert aktivitet skal ha. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet i indre kystområder ( innenfor grunnlinja) primært er interessante i vår utredning i den grad de gir direkte eller indirekte konsekvenser også ut i forvaltningsplanområdet utenfor grunnlinjen. Et mulig unntak er de utvalgte SVO-områder som ligger helt eller delvis innenfor grunnlinja, se figur 2. Konsekvensene av land- og kystbaserte aktiviteter vil variere bl.a med avstanden til land. De t er logisk å anta at aktivitetene vil bety mye i indre kystområder - som ikke er del av forvaltningsområdet - og mindre i ytre kystområder (som er del av forvaltningsplanområdet). Kyststrømmen langs hele den norske Skagerrak- og Nordsjøkysten inneholder store mengder næringssalter og organiske stoffer, samt miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer. I kyststrømmen og havområdene utenfor vil de langtransporterte påvirkninger som oftest være dominerende. Tabell 1 nedenfor sammenfatter våre betraktninger om hvorledes geografiske områder bør vektlegges i utredningen av land- og kystbasert aktivitet. Konsekvensene av påvirkninger i de forskjellige geografiske områder utenfor grunnlinjen er et hovedtema i 8

sektorutredningen Det må understrekes at vi mangler en omfattende og sikker kunnskap om de relative påvirkninger på områdene. Selve utredningen vil forhåpentlig bidra til å nyansere videre dene kunnskapen. Tabell 1: Vektlegging av geografiske områder (utenom SVO-områdene) i det videre utredningsarbeidet med land- og kystbasert aktivitet Geografisk område Indre kyst - området innenfor grunnlinja kommentar Land- og kystbasert aktivitet betyr mye for det marine miljø i dette området. Påvirkninger ved indre kyst vektlegges i den grad de gir direkte og/eller indirekte konsekvenser også utenfor grunnlinja. Konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet på det marine miljø i indre kystområder er imidlertid ikke primærfokus for oss. Områdene ligger utenfor forvaltningsplanområdet Skagerrak Nordsjøen dekkes primært av vannforskriften. Ytre kyst - området mellom grunnlinja og kyststrømmen (avstand til kysten VARIERER) Området som dekkes av kyststrømmen Åpent hav området utenfor kyststrømmen Del av forvaltningsplanområdet Nordsjøen Skagerrak. NB: Vannforskriften/vanndirektivet gjelder også i dette området ut til 1 nmil (12 nmil for miljøgifter) utenfor grunnlinja. Dette området vektlegges særlig i sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet. Direkte og indirekte påvirkninger fra områdene innenfor vil være viktige for å vurdere konsekvensene av land- og kystbasert aktivitet i ytre kystområder. Land- og kystbaserte aktiviteter har imidlertid relativt sett mindre betydning i ytre kystområder enn lenger inn mens det motsatte er tilfelle med langtransportert påvirkning gjennom kyststrømmen. Del av forvaltningsplanområdet Nordsjøen Skagerrak. I kyststrømmen vil langtransporterte påvirkninger som oftest være dominerende. Del av forvaltningsplanområdet Nordsjøen Skagerrak. I de åpne havområder vil langtransporterte påvirkninger som oftest være dominerende. Påvirkninger som trolig bidrar beskjedent utenfor grunnlinjen Vårt forslag til program for sektorutredningen var formulert sektorvis og vi skilte mellom viktige og mindre viktige land- og kystbaserte aktiviteter. Imidlertid kom det fram under høringen at flere høringsinstanser ønsket utredninger av påvirkninger som vi anså sannsynligvis bare var av betydning innenfor grunnlinja, og ikke i forvaltningsplanområdet utenfor grunnlinja. Det synes å ligge implisitt i slike høringsuttalelser at sektorutredningen for land- og kystbasert aktivitet ønskes brukt til å se nærmere på lokale problemstillinger i fjorder og nær kystlinjen. Vi har i det endelige utredningsprogrammet endret på det perspektivet vi la til grunn for høringen, se ovenfor. Dette betyr at vi vektlegger påvirkningsfaktorer på tvers av sektorer og 9

at bidragene fra alle relevante aktiviteter inngår i de samlete påvirkningsfaktorene som ligger til grunn for våre konsekvensvurderinger. Ved målinger av miljøgifter i fisk for eksempel, så vil alle kilder samlet bidra til den målte totalverdien det er totalinnholdet av miljøgifter som er interessant for oss. Forholdet til arbeidet med vanndirektivet må beskrives i sektorutredningen Mange høringsinstanser viser til at arbeidet med land- og kystbaserte aktiviteter må ses i sammenheng med arbeidet med vannforskriften/vanndirektivet, som til nå har fokusert mest på vassdragene, men hvor Vannregionmyndighetene det nærmeste året skal karakterisere gjenstående områder, deriblant de fleste kystområder. Det er geografisk overlapp mellom vannforskriften og vårt forvaltningsplanområde. Det vises til at det burde være rasjonaliseringsgevinster og synergieffekter av å se arbeidet i sammenheng. Klif er helt enig i at selve sektorutredningen må klargjøre bedre forholdet til vanndirektivet. Sannsynligvis er det slik at påvirkningen fra kyststrømmen, altså utenfra og inn, er større enn påvirkninger fra land og kyst ut i ytre kyst og lenger ut. Vi må altså se vanndirektivarbeidet i riktig lys i forhold til det arbeidet vi gjør på Forvaltningsplanen, og motsatt. Det som ellers synes å ligge implisitt i mange høringsuttalelser er at sektorutredningen for land- og kystbaserte aktiviteter bør fokusere på tiltak som kan gi forbedringer i det marine miljø. Dette er selvfølgelig målet på sikt, men ikke en del av mandatet for forvaltningsplanarbeidet i Nordsjøen og Skagerrak pr. i dag. Framtidsbilde Klif har i høringsdokumentet foreslått to framtidsbilder for 2030. DN har i sin høringsuttalelse påpekt at en full implementering av vannforskriften vil føre til forbedringer. Vi ønsker å justere Framtidsbilde 1 slik at det tydeligere kommer fram at implementeringen av vanndirektivet anses som en viktig motvekt mot økende press på kystsonen og økte aktiviteter, se også avsnitt 4.7 nedenfor. Kunnskapshull Noen høringsuttalelser adresserer problemer som vi anser er å regne som kunnskapshull i dag. Det er en svært viktig del av vårt arbeid å samle oversikten over eksisterende kunnskapsmangler. Vi må erkjenne at vi som oftest vet lite om konsekvensene av påvirkninger langt utenfor kystlinjen. Det er viktig å få dette ned på papiret og ta tak i de største manglene fram til Forvaltningsplanen for Nordsjøen skal revideres i neste iterative runde. Eksempelvis har Bioforsk etterspurt konsekvensene av utslipp av Nanopartikler i utredningsprogrammet. Dette er et relevant innspill, men et felt hvor vi vet svært lite. Vi har pr. i dag selv ikke analysemetoder som kan fange opp slike partikler. Temaet settes derfor opp på en liste over kunnskapshull. Listen skal utvides i løpet av utredningsarbeidet, men inneholder etter høringen følgende kunnskapsmangler: Konsekvenser på marint liv og økosystemer av utslipp og avrenning av nanopartikler Endringer av hydrologiske prosesser etter utslipp fra vannkraft- eller industrianlegg Konsekvenser av avrenning etter bruk av tunge maskiner i skogsbruket Miljøkonsekvensene av uttak av sand og grus fra sjøområder 10

Endringer etter avklaringer i forvaltningen I høringsutkastet s.9 var ikke behandlingen av de petroleumsrelaterte landanleggene skrevet på en entydig måte. Disse anleggene, herunder Mongstad, Sture, Kollsnes og Slagentangen mv. dekkes av dette utredningsprogrammet, i likhet med andre industrianlegg langs kysten. Vrak og dumpet ammunisjon (særlig miner, samt sennepsgass og andre kjemiske stridsmidler) kan være et problem blant annet for fiskere (bunntrål mv.) og er valgt behandlet i sektorutredningen om skipstrafikk. I høringsutkastene var klimadrevne flomutslipp (etter ekstremvær mv.) tema både i sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet, og i sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning. Vi har kommet fram til at dette best håndteres av sistnevnte utredning. Noen høringsinnspill ønsker en nærmere avklaring av hvor temaet mottaksordninger for skipsavfall i land håndteres. Temaet er valgt tatt inn i sektorutredning for skipstrafikk, blant annet av hensyn til at en av de mulige konsekvensene av manglende mottaksordninger er økning i ulovlige utslipp fra skip. Klif har et overordnet ansvar for mottaksordningssystemet i land og vil bidra på dette felt til sektorutredningen for skipstrafikk. På høringsmøte kom det spørsmål om hvilken utredning som tar for seg risikobildet når tankskip ligger ved kai. Også her vil det være sektorutredningen for skipstrafikk som dekker dette. En oversikt over avklaringer av tilgrensende/overlappende temaer i sektorutredningene er gitt bakerst i avsnitt 4.3. 4.3. Hovedtemaer avgrensninger og begrensninger i utredningsprogrammet Faglige hovedtemaer Som faglige hovedtemaer i utredningen regner vi utslipp av næringssalter og organiske stoffer, samt utslipp av miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer. De samlete konsekvenser av mange andre påvirkninger vil også kunne være av stor betydning - i kystsonen kan både arealbeslag og biologisk påvirkning i form av fremmede arter gi lokale eller regionale konsekvenser som også i noen tilfeller trolig vil kunne ha betydning ut i områder utenfor grunnlinja. Geografiske betraktninger Konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter i utpekte særlige verdifulle områder (SVO-områder) skal utredes særskilt. Dette gjelder også en del områder i eller nær kystsonen - se Figur 2 neste side, områdene 1) - 9). Avgrensninger mot andre sektorutredninger Utredningene av konsekvensene av land- og kystbaserte aktiviteter har mange grenseflater mot de andre utredningene: 11

De petroleumsrelaterte landanleggene slik som Mongstad, Sture, Kollsnes og Slagentangen dekkes av dette utredningsprogrammet, i likhet med andre industrianlegg langs kysten. Re-injeksjonsanlegg, offshore-rørledninger og etterlatte oljeinstallasjoner til havs behandles i sektorutredningen for petroleumsvirksomhet. Energiproduksjon ved eventuelle vind-, bølge-, tidevanns- eller saltanlegg i kystsonen/ved land vil behandles i utredningen om fornybar energiproduksjon til havs. Akvakultur og annen oppdrett (skjell, makroalger mv.) vil behandles i sektorutredningen for fiskeri og havbruk. Konsekvenser av fritids-/turistfiske, herunder fiske fra land, vil behandles i sektorutredningen for fiskeri og havbruk. Introduserte arter vil i hovedsak behandles i sektorutredningene (skipstrafikk, fiskeri og havbrukm og petroleumsvirksomhet), men vi har tatt med et punkt som skal dekker utsetting av introduserte arter fra land. Skipstransport som omfattes av sjøfartsregelverket, herunder også fritidsflåten, håndteres i utredningen om skipstrafikk. Vrak og dumpet ammunisjon kan være et problem for skipsfarten og behandles i sektorutredningen om skipstrafikk. Mottaksordninger for skipsavfall i land håndteres i sektorutredning for skipstrafikk. Påvirkninger og konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter i andre land håndteres under langtransportert forurensning i utredning F. Påvirkninger fra flommer som primært skyldes klimaendringer håndteres også under utredning F. Verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak (viktigste verneverdi i parentes): 1) Bremanger til Ytre Sula (sjøfugl, steinkobbe) 2) Korsfjorden (marin verneplan) 3) Karmøyfeltet (høy biologisk produksjon, gytefelt for NVG sild) 4) Ytre Boknafjorden/Jærstrendene (sjøfugl, steinkobbe, verne-område) 5) Listastrendene (sjøfugl) 6) Siragrunnen (gyteområde for NVG sild) 7) transekt Skagerrak (marin verneplan) 8) Ytre Oslofjord (verneområder) 9) Skagerrak østlige del (sjøfugl) 10) og 11) gytefelt for tobis (nord og sør, også viktig for hval) 12) gytefelt for makrell 13) kystsonen (generelt store miljøverdier) Figur 2. Verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak. Kart: Faggruppen for Nordsjøen. 12

4.4. Bakgrunn og utviklingstrekk I og med at Nordsjøen deles av mange land, så er det internasjonale samarbeidet svært viktig for å oppnå forbedringer i miljøtilstanden for havområdet. De viktigste internasjonale avtaler er EUs marine havstrategidirektivet som dekker de åpne havområder inn til grunnlinjen, og EUs vannrammedirektiv som dekker havområdene langs kysten ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (12 nautilske mil når det gjelder kjemisk status). Det er altså geografisk overlapp mellom disse to regelverkene. Selv om Havstrategidirektivet ikke er del av EØS-avtalen er Norge for fullt med i Nordsjøsamarbeidet. OSPAR er et viktig forum for implementering av havstrategidirektivet regionalt i Nordsjøen. Både i forbindelse med Havstrategidirektivet og i vanndirektivarbeidet lager alle Nordsjølandene oversikter over status for miljøet og tiltaksplaner. På OSPARs ministermøte i Bergen 23.september i år ble QSR 2010-rapporten som gir en oversikt over miljøtilstanden i Nordsjøen lagt fram. Rapporten og alle bakgrunnsutredninger foreligger her: http://qsr2010.ospar.org/en/index.html QSR 2010 viser at miljøtilstanden fortsatt er bekymringsfull, tross nedgang i utslipp av næringsstoffer og en del miljøgifter både i Norge og i Nordsjøen som helhet. QSR angir som største kunnskapsmangel de mulige samvirkende konsekvensene av klimaendringer, havforsuring og mer tradisjonelle påvirkninger. De samlede norske utslippene av næringssalter til Skagerrakkysten har gått ned gjennom de siste 10-20 år som følge av ulike tiltak innen landbruk, industri og avløp, men menneskeskapt tilførsel av næringssalter fører fortsatt til overgjødsling av mange norske kyst- og fjordområder. Landbruk er den viktigste kilden til utslipp av næringssalter langs Skagerrakkysten. Siden 1985 har landbruket redusert sine utslipp av fosfor til Skagerrakkysten med omtrent 35 prosent. Utslippene av nitrogen fra landbruket er redusert med omlag 25 prosent. Storsatsingen på bygging av renseanlegg de siste 30 årene har ført til at en stor andel av befolkningen nå er tilknyttet offentlig avløpsanlegg. Det stilles strengere krav til rensing i de fylkene som leder avløpsvann ut til kyststrekningen fra svenskegrensa til Lindesnes, eller til resipienter som renner ut i dette området, enn i resten av landet. Utslipp av fosfor og nitrogen fra kommunalt avløp ble redusert med rundt 60 prosent fra 1985 til 2000. I løpet av et par generasjoner har utslippene av miljøgifter fra norsk industri blitt reduserte, men i områder med stor befolkning eller store industriutslipp er nivåene av enkelte miljøgifter fortsatt for høyt. Tendensen er fortsatt synkende miljøbelastninger fra tradisjonell industri. I løpet av de siste 10-15 årene har forurensingsproblematikken knyttet til forurenset sjøbunn, særlig i fjordområder, fått oppmerksomhet. Handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, St. meld. Nr. 14, 2006-2007, omfatter plan for opprydding i de 17 høyest prioriterte områdene. Oppryddingen forventes å gi betydelige positive miljøkonsekvenser lokalt. For kystområdene er diffus forsøpling en kilde til marint avfall. Økningen i avfallsmengdene har vært stor de senere år og speiler i stor grad den generelle økonomiske veksten. Marin forsøpling er en utfordring som krever kontinuerlig oppfølging og utvikling av avfallssektoren. Totalt sett har det vært en generell forbedring i forurensningssituasjonen i Nordsjøen siden 1985, og tilførsler av tungmetaller, olje og fosfor er reduserte. Likevel er det grunn til bekymring for konsekvensene av tilførsler av næringsstoffer fra akvakultur og landbruk, og 13

utslipp av olje og kjemikalier i forbindelse med petroleumsvirksomheten. Utslippsreduksjoner gjelder i stor grad de kjente utslippskildene. Det er stor usikkerhet knyttet til de nye miljøgiftene fordi det ikke er kjent hvilken økologisk betydning de har for havmiljøet. Det er fortsatt grunn til bekymring også for konsekvensene av fiskeriene. Videre er transportaktiviteter, inkludert turisme, stadig økende. Den viktigste aktiviteten her er skipsfart (dekkes av et annet utredningsprogram). Fremmede arter introduseres i stor grad som følge av skipstransport, og inntil skipsfarten har løst problemene med ballastvannsutslipp og begroing på skipssidene vil introduksjoner av fremmede arter med skip være et aktuelt problem. 4.5. Utfordringer og rammebetingelser Det ligger en stor utfordring i å vurdere konsekvensene av land- og kystbaserte aktiviteter ut i forvaltningsplanområdet. I motsetning til kystnære områder innenfor grunnlinja er det dessverre relativt beskjedent med overvåkingsdata og undersøkelser som hjelper oss å vurdere ytre kyst og områdene utenfor. Det er imidlertid god grunn til å tro at noen av de direkte utslippene fra land- og kystbaserte aktiviteter også gjør seg gjeldende utenfor grunnlinja. Dessuten må vi legge vekt på viktige indirekte påvirkninger som følge av at økosystemene henger sammen og biota beveger seg inn og ut mot land. Mange arter fisk, sjøpattedyr og sjøfugl lever både i forvaltningsplanområdet og i kystområdene innenfor. Kystområder er ofte viktige som oppvekstområder for yngel mens visse områder i de åpne delene av Nordsjøen er viktige gyteområder. Artene følger dessuten etter andre arter som tjener som byttedyr. Resultatet er at mange arter flytter seg mellom kyst og åpent hav. En annen grunn til å holde særlig øye med de kystnære områder er at det ser ut som havmiljøet i kystsonen er i endring. De kan se ut som om flere faktorer virker sammen, særlig næringsstofftilgang, partikkelmengde og temperaturøkning som følge av klimaendringer. Sukkertarens nedgang er det kanskje tydeligste uttrykk for disse endringene. Endringen er tydeligst for områdene langs land, men dette kan gi konsekvenser også lenger ut. Utredningene skal i utgangspunktet baseres på eksisterende kunnskap. 4.6. Land- og kystbaserte aktiviteter Land- og kystbaserte aktiviteter omfatter en rekke forskjellige temaer eller sektorer med mange forskjellige aktiviteter. Aktivitetsrapporten som er laget av Faggruppen for Nordsjøen kan lastes ned her: http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/land_og_kysbasert_aktivitet_rapport020610.pdf Denne rapporten omhandler alle land- og kystbaserte aktiviteter som ikke er tatt med i de andre utredningsprogrammene. I aktivitetsrapporten er følgende hovedpunkter trukket fram når det gjelder land- og kystbaserte aktiviteter: - aktiviteter knyttet til forurenset sjøbunn - landbruksaktiviteter - industriaktiviteter 14

- aktiviteter i kommunal sektor, herunder bebyggelse, avløp og avfall - akvakulturanlegg 4.7. Framtidsbilder Det er utarbeidet Framtidsbilder for år 2030 i en egen rapport hvor det er foreslått to framtidsbilder. Framtidsbilde 1 inneholder miljøforbedringer - ventelig primært som følge av implementering av vannforskriften/vanndirektivet. Disse bedringene vil motvirke og balansere det generelt økende aktivitetsnivået og presset fra land- og kystbaserte aktiviteter på det marine miljøet i kystsonen. Klimaforhold slik som varierende nedbør fører i dette bildet ikke til vesentlige påvirkninger på kysten og havet. Totalt sett vil dette framtidsbildet føre til at konsekvensene av aktivitetene for de kystnære områder holder seg omtrent som i dag havet påvirkes klart av menneskelig aktivitet, men status holdes på omtrent samme nivå. I Framtidsbilde 2 greier ikke regulering og iverksetting av tiltak å være tilstrekkelig føre var bl.a. på grunn av uforutsigbare konsekvenser av klimaendringene. Klimaendringene fører til omfattende flomepisoder, med påfølgende nedslamming av kystnære områder. Utvasking kan føre til økt eutrofiering, og flompåvirkning av kystnære avfallsdeponier kan føre til økte tilførsler av miljøgifter lokalt. Framtidsbilde 1 er et optimistisk scenario, mens framtidsbilde 2 er tenkt som en worst case (dog innenfor realistiske rammer). Sannsynligvis vil den reelle utviklingen være et sted imellom, men det kan gå både bedre og verre. En fullstendig og god implementering av vannforskriften kan føre til forbedringer. Igjen er spørsmålet hvorledes dette vil påvirke utenfor grunnlinja. Dette er veldig vanskelig å spå. Forhåpentlig vil en tilsvarende utvikling finne sted i andre deler av Europa som følge av implementeringen av vanndirektivet og det marine strategidirektivet. Dette vil kunne føre til minkende langtransporterte forurensninger som kommer til forvaltningsplanområdet både med havstrømmer og med luftnedfall. Samlet sett må vi si at våre vurderinger er svært usikre som følge av at utviklingen avhenger av for mange usikre variable faktorer. Det konkrete utredningsprogrammet, se kap.6, skal ta for seg konsekvensen både av nåsituasjonen og av begge framtidsbilder. 5. Vurdering av risiko / konsekvenser av uhellshendelser Utredningen vil også se noe på risiko og konsekvenser av uhellshendelser ved norske landanlegg, med vekt på anlegg som har stort potensial for omfattende miljøkonsekvenser etter uhellsutslipp. Både i nå-situasjonen og for framtidsbildene vil dekkes. Utredningen vil også ta for seg risiko knyttet til noen utvalgte uhellshendelser for noen kystbaserte industrianlegg. Disse uhellshendelsene vil vurderes gjennom et eget prosjekt. Utredningen skal: vurdere risiko for ulykker/hendelser, både sannsynlighet og mulige miljøkonsekvenser vurdere forebyggende tiltak (sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak mv.) og vurdere miljøteknologi 15

6. Konsekvenser på miljø - konkretisering basert på påvirkningsfaktorene Metoden for vurdering av konsekvenser for miljø innebærer å konkretisere påvirkninger knyttet til land og kyst, og vurdere hvilke elementer i biota som påvirkes (utredningstemaer), jfr fellesdelens kap 3.2. Utgangspunktet er fellesdelens tabeller 3-2 og 3-3. Når vi skal vurdere konsekvensene i forvaltningsplanområdet utenfor grunnlinjen må vi ta hensyn til at mange aktiviteter og sektorer virker sammen. Dette beskrives nærmere i avsnittet påvirkningsfaktorer på tvers av sektorer som følger etter den sektorvise gjennomgangen. Der har vi sammenstilt materialet på en slik måte at de viktigste påvirkninger er angitt i tabellform (for hver påvirkningsfaktor). Dette følger den struktur som vi vil benytte i utformingen av selve Sektorutredningen for land- og kystbaserte aktiviteter, se også innholdsfortegnelsen i pkt. 8. Men før vi gjør det skal vi starte dette kapittel med en forkortet sektorgjennomgang. I høringsutkastet hadde vi valgt en sektortilnæring til problematikken, og vi har fått innspill om at vi også bør holde et øye på denne vinklingen. Den sektorvise tilnærmingen kan være gunstig særlig når det er snakk om å gjøre tiltak, eller for å sammenligne utslippsbidrag. Sektorvis gjennomgang av viktige påvirkninger/aktiviteter Vi skal i hovedsak følge inndelingene i aktivitetsrapporten forurenset sjøbunn, elvetilførsler og andre påvirkninger anser vi da som sektorer for vårt formål. Alle mulige aktiviteter er ikke beskrevet eksplisitt aktiviteter som ikke er beskrevet inngår imidlertid implisitt i de samlete vurderinger, de vurdering vi vil gjøre for overvåkingsdata mv. som eksisterer. Vi har ikke funnet det hensiktsmessig å beskrive påvirkninger mv. i stor detalj her. Vi har her nevnt data/ kunnskaper som vi kjenner til og planlegger å bruke, men i selve utredningsarbeidet vil vi gjøre en grundigre gjennomgang av dette og benytte oss av alle relevante data vi finner. Vi må regne med at tilgjengeligheten på data/kunnskaper vil være en vesentlig begrensning i arbeidet og en viktig del av utredningsarbeidet vil derfor være å identifisere kunnskapsmangler. Selve utredningene vil også om mulig ta for seg vurderinger av sårbarhet for arter og leveområder, og for forurensende stoffer skal nivåer og effekter vurderes. Landbruksaktiviteter Konsekvenser av landbruksaktiviteter er primært knyttet til avrenning fra dyrket mark og skog enten via vassdrag eller direkte til sjø. Aktuelle aktiviteter omfatter bl.a.: Avrenning av næringsstoffer og organisk materiale fra landbruksaktiviteter Avrenning av næringsstoffer og organisk materiale fra skogbruksdrift Avrenning av miljøskadelige stoffer (pesticider og andre miljøgifter, tungmetaller mv.) fra landbruksaktiviteter Avrenning av miljøskadelige stoffer bl.a. tungmetaller fra skogbruksdrift Landbruksaktiviteter inneholder en rekke ulike aktiviteter bl.a. avrenning fra dyrket mark, tilførsler fra pesticidbruk, punktkilder slik som drivhus, gjødselslagre mv., samt tilførsler av avløpsslam, mineralgjødsel og husdyrgjødsel. 16

Industriaktiviteter Relevante påvirkninger fra industrien omfatter primært diverse utslipp og avrenninger. For noen få industrianlegg er fysisk tap av bunnarealer ved sjødeponier relevante. Aktuelle aktiviteter vil omfatte bl.a.: Prosessutslipp av miljøskadelige stoffer (miljøgifter, tungmetaller, radioaktive stoffer og hydrokarboner) til luft, vann og sedimenter fra industrien langs kysten Prosessutslipp av næringsstoffer og organisk materiale til luft, vann og sedimenter fra industrien langs kysten Akutte utslipp av miljøskadelige stoffer - primært hydrokarboner, eventuelt kjemikalier - fra industrien langs kysten Avrenning av miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer fra forurenset grunn mv. på industrilokaliteter Avrenning av næringssalter og organiske stoffer fra forurenset grunn mv. på industrilokaliteter Utlekking av miljøskadelige stoffer fra industrideponier på sjøbunnen Arealbeslag fra industrideponier på sjøbunnen Vi kjenner pr. i dag til tre sjødeponier fra industri/gruve-virksomhet i norsk del av Nordsjøen: Titania (Sokndal), Visnes kopperverk (Karmøy), og Nordic Mining (Førdefjorden).. Arealbeslag (i kvadratkilometer) på deponiene er trolig ikke kjente. Konsekvensene av prosessutslipp fra landbasert industri utredes. Det synes mest formålstjenelig å vurdere konsekvensene av aktivitetene ved noen få utvalgte anlegg som caser. Ojeraffinerier, annen konsesjonsbelagt industri og anlegg med store lagertanker med olje har potensiale for uhellsutslipp som i noen tilfeller kan gi store miljøkonsekvenser. For å utrede slike forhold nærmere vil vi også her se nærmere på noen få utvalgte uhellshendelser. Ved å vurdere konsekvensene av normale utslipp og akutte utslipp fra et utvalg av industribedrifter ønsker vi å generalisere til å vurdere mulige konsekvenser fra industrisektoren som helhet. Industriens utslipp av nanopartikler noterer vi som et kunnskapshull. Aktiviteter i kommunal sektor Relevante påvirkninger fra kommunal sektor omfatter bl.a: Utslipp av næringsstoffer og organisk materiale fra avløp Utslipp av næringsstoffer og organisk materiale fra spredt bebyggelse/avløp Overvannsutslipp av næringsstoffer og organisk materiale Tilførsler av patogene mikroorganismer fra avløpsanlegg og med avløp fra spredt bebyggelse Avrenning av næringsstoffer fra eksisterende og nedlagte kommunale fyllinger/ avfallsdeponier Datakilder: utslippdata, beregnete tilførsler (TEOTIL) og resipientundersøkelser. Ulykkeshendelser knyttet til manglende rensing av avløp kan skje ved driftsstopp i renseanleggene eller ved store mengder nedbør slik at mye vann går i overløp. Kommunene er i ferd med å rydde opp i problemet med spredt bebyggelse/avløp. 17

Normalutslipp av miljøskadelige stoffer (miljøgifter, tungmetaller, radioaktive stoffer mv.) fra avløp Utslipp av miljøskadelige stoffer fra spredt bebyggelse/avløp Overvannsutslipp av miljøskadelige stoffer i byer Avrenning av miljøskadelige stoffer fra eksisterende og nedlagte kommunale fyllinger/avfallsdeponier De største avløpsanleggene er pålagt regelmessige målinger og eventuell kildesporing av miljøgifter i avløpsvann. Konsekvenser av mindre kjente og ikke-regulerte miljøgifter, samt nanopartikler, er pr. i dag lite kjente. Forurenset sjøbunn Forurenset sjøbunn skyldes tidligere tiders utslipp fra industrivirksomhet og ellers utlekking fra ulike typer diffuse kilder som byer, tettbebyggelse, jordbruk, bekker og elver. Forurensningen ligger avleiret i sjøbunnen i mange havner og fjordområdet langs kysten. Forurensningene kan virvles opp og spres av ferger og annen skipstrafikk, eller ved andre aktiviteter som berører bunnsedimentene. Forurensningen kan også spres i næringskjeden. Forurensningsmyndighetene har utarbeidet en handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn langs hele kysten. Relevante påvirkninger fra forurenset sjøbunn omfatter bl.a. diverse utslipp og tilførsler, samt fysiske tap. Utslipp av miljøskadelige stoffer (miljøgifter, tungmetaller, radioaktivite stoffer, hydrokarboner mv.) fra aktiviteter i havner (skipshavner inkludert fergehavner og industrihavner, småbåthavner, skipsverft mv.) Skipsoppvirvling av sedimenter i trafikk- og industrihavner Oppvirvling av sedimenter i småbåthavner Spredning av miljøskadelige stoffer, organisk materiale mv. ved mudring, utfylling og dumping Ulekking av miljøskadelige stoffer fra strandkantdeponier, kystnære avfallsdeponier og fra sjødeponier mv. Arealbeslag fra tildekket sjøbunn/sedimentdeponier og fra mudring, utfylling eller dumping på sjøbunnen Systematisk overvåking og resipientundersøkelser dekker indre kyst og havner, men vi har lite kunnskaper om miljøgiftnivåer i vann, sedimenter og biota i de ytre fjordområdene og videre utover i åpen sjø. Data for arealbeslagene er trolig ikke kjente. Arealbeslag er ikke entydig miljømessig negativt. Tildekking av forurenset sjøbunn med rene masser har nettopp til hensikt å gjøre forholdene bedre for det marine miljø. Elvetilførsler Relevante påvirkninger omfatter utslipp/tilførsler, samt i noen grad fysisk skade, bl.a.: tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale med elver som munner ut i havet tilførsler av miljøskadelige stoffer (miljøgifter, tungmetaller, radioaktive stoffer og hydrokarboner) med elver Akutte utslipp av miljøskadelige stoffer, eller næringsstoffer/organisk materiale med elver 18

fysisk nedslamming etter partikkelutslipp med elver Elvene er transportvei for utslipp fra alle sektorer i innlandet. Elvetilførselsprogrammet har årlige data for EN DEL næringsstoffer og organisk materiale og miljøfarlige stoffer. Programmet sier ikke noe om kilder. Normale årstidsflommer kan gi økte elvetilførsler både av forurensninger og partikler. Flomutslipp som følge av klimaendringer kan gi mer ekstreme elvetilførsler særlig i forbindelse med framtidsbildet 2030. Konsekvensene av slike flomutslipp behandles imidlertid i sektorutredningen for klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger. Andre påvirkninger Relevante påvirkninger: Fysiske effekter av marint søppel (større partikler), mikro- og nanopartikler fra aktiviteter i strandsonen og fra land Forurensning fra mikropartikler som oppstår ved nedbrytning av marint søppel i strandsonen og fra land Det finnes etter hvert en del data om mengder marint søppel, men det er fortsatt behov for mer data. Vi har dessuten for lite kunnskaper om fysiske og forurensningsmessige effekter på arter og økosystemer. Marint søppel har trolig både lokale konsekvenser, konsekvenser for kystsonen, og p.g.a. mengdene og den dårlige nedbrytbarheten, trolig også konsekvenser for deler av Nordsjøen. introduksjoner av fremmede arter ved strender og i kystsonen Introduksjoner med ballastvann og skipsbegroing, gjennom akvakultur og begrodd utstyr, og ved flyttbare offshoreinnretninger, antas dekket av andre utredninger. Øvrige introduksjoner ved strender og i kystsonen dekkes av vårt utredningsprogram. Eksempler på slike introduksjoner er tømming av akvarier, levende agn som rømmer og lignende. Det finnes en god del informasjon om fremmede arter, men det er muligens mangel på systematiske undersøkelser og data. Dette vil kanskje være en begrensning for en god vurdering av konsekvenser for økosystemene lokalt på kysten, i kystsonen og lenger ut havet. utslipp av miljøskadelige stoffer (miljøgifter, tungmetaller og hydrokarboner) mv. til luft og vann fra veitrafikken Konsekvensene vil trolig primært være lokale, særlig i kystsonen nær større byer. Noe data finnes, men mye kunnskapshull.. Påvirkning fra turisme og friluftsliv bl.a. dykking, ferdsel, bygging mv. i strandsonen Påvirkningen kan ha lokale konsekvenser i form av forstyrrelse av sjøfugl og sjøpattedyr, særlig i visse tidsperioder og i visse områder (bl.a Oslofjorden og på Sørlandet i ferieperioden). Når det gjelder sjøfugl så utredes dette av NINA i en fellesutredning Faggruppen for Nordsjøen. 19

endringer i hydrologiske prosesser som følge av utslipp fra vannkraftverk eller industrianlegg av vann med annen temperatur eller salinitet enn hva som finnes i resipienten Problemstillingen kan være relevant lokalt og inne i fjordene. Vår vurdering er at konsekvensene sannsynligvis er beskjedne i forvaltningsplanområdet utenfor grunnlinjen. Norges Fiskarlag kommenterer dette i sin høringsuttalelse og er ikke enig. Vi vil undersøke om det er gjort nærmere undersøkelser av slike påvirkninger eller om tematikken er et kunnskapshull som bør følges opp i det videre arbeidet. arealbeslag fra bygging i strandsonen slik som havner, kaianlegg, moloer, kabler, rør mv. Skade knyttet til grøfting/overdekking av rør og kabler i kystsonen Undervannsstøy fra arbeid med skipsleder (sprengning, mudring, utfylling, dumping mv.) Fysiske tilførsler av materiale, herunder ved strandfornying i sjø, ved utfylling i sjø, ved dumping i sjø mv. Fysiske uttak av materiale, herunder uttak av skjellsand/sand/grus, mudring mv. Påvirkningsfaktorer på tvers av sektorer De følgende tabeller tar utgangspunkt i EUs påvirkningsfaktorer som ikke nødvendigvis er ideelle betegnelser for land- og kystbaserte aktiviteter, og heller ikke helt entydige definerte. Vi har likevel valgt å beholde disse betegnelsene for å øke mulighetene for sammenligninger med andre utredninger. I selve utredningene tar vi sikte på å definere nærmere hva disse betegnelsene innebærer for land- og kystbaserte aktiviteter. Tabellene angir lister over aktiviteter, men tar ikke nødvendigvis med alle tenkelige aktiviteter. I selve utredningsarbeidet vil vi ikke være bundet eller begrenset av de aktiviteter som er angitt i tabellene. Utredningstemaer som er angitt er normalt knyttet til den samlete påvirkning. Hver tabell er etterfulgt av en beskrivelse av relevante tilgjengelige kunnskaper mv. Tabell 2: Bidrag til påvirkningsfaktor Fysisk tap av havbunn Sektor Industri Forurenset sjøbunn Andre påvirkninger Aktiviteter Arealbeslag fra industrideponier på sjøbunnen Arealbeslag fra tildekket sjøbunn/sedimentdeponier Og fra mudring, utfylling, dumping mv. Arealbeslag fra utbygginger i strandsonen, slik som havner, kaianlegg mv. I prinsippet ønsker vi å utrede hvilke konsekvenser påvirkningsfaktoren fysisk tap av havbunn vil kunne gi ut i forvaltningsplanområdet. Flere utredningstemaer er da relevante, og bunnsamfunn/ bunnhabitat og fisk vil bli særlig vektlagt. Problemet er at det etter det vi kjenner til ikke finnes systematisk data om arealbeslag (kvadratkilometer). Konsekvenser er trolig primært lokale. 20

Tabell 3: Bidrag til påvirkningsfaktor Fysisk påvirkning på havbunnen Påvirkningsfaktorer Elvetilførsler Aktiviteter Skader som følge av nedslamming fra elvetilførte partikler Andre påvirkninger Andre påvirkninger Fysiske tilførsler av materiale i sjø, herunder ved strandfornying, utfylling, dumping mv. Fysiske uttak av materiale, herunder uttak av skjellsand/sand/grus, mudring mv. Skader knyttet til grøfting/overdekking av rør og kabler i kystsonen Vi ønsker vi å utrede hvilke konsekvenser fysisk påvirkning på havbunnen vil kunne gi ut i forvaltningsplanområdet. Flere utredningstemaer er da relevante, og bunnsamfunn/ bunnhabitat og fisk vil bli særlig vektlagt. Problemet er at det etter det vi kjenner til ikke finnes systematisk data om omfang og skader av aktivitetene. Konsekvenser er trolig primært lokale. For nedslamming fra partikler viser vi til Sukkertare-rapporten. Tabell 4: Bidrag til påvirkningsfaktor Annen fysisk påvirkning Sektor Andre påvirkninger Aktiviteter Påvirkning fra turisme og friluftsliv bl.a. dykking, ferdsel, bygging mv. i strandsonen Andre fysiske påvirkningsfaktorer Fysiske effekter av marint søppel, og mikro-/nano-partikler fra aktiviteter i strandsonen/på land Andre fysiske påvirkningsfaktorer Undervannsstøy fra arbeidet med skipsleder (spregning, utfylling mv.) Dette er aktiviteter vi anser det som viktig å prøve å vurdere konsekvensene av. De fleste utredningstemaer er relevante men særlig vekt tillegges fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. For både turisme/friluftsaktiviteter og for marint søppel er dessuten strandsonen og særlig verdifulle områder viktige. Turisme og friluftsliv: Vi vet ikke om det finnes tilgjengelig relevant informasjon/data som beskriver belastningen fra disse aktiviteter. Når det gjelder sjøfugl så utredes dette av NINA for Faggruppen for Nordsjøen. 21

Søppel: Det finnes etter hvert en del data om mengder marint søppel, og noe data om fysiske skader, men for begge deler trengs det mer data. Vi har dessuten for lite kunnskaper om effekter på arter og økosystemer. Kilder og mengder utredes så langt det foreligger data. En ny rapport med sammenstilling av vår viten om om marint søppel (samarbeidsprosjekt mellom Klif og DN - med bidrag fra Sjøfartsdirektoratet og Fiskeridirektoratet) vil foreligge innen kort tid. Undervannsstøy: Kystverket opplyser at data om slike aktiviteter neppe finnes. Aktiviteten skjer bare fra tid til annen og vi forventer bare lokale konsekvenser. Tabell 5: Bidrag til påvirkningsfaktorer Endringer i hydrologiske prosesser Påvirkningsfaktorer Endringer i hydrologiske prosesser Aktiviteter Utslipp fra vannkraft- eller industrianlegg av vann med annen temperatur/ salinitet enn i resipienten Eventuelle endringer i hydrologiske prosesser som følge av utslipp fra vannkraft- eller industrianlegg av vann med annen temperatur/ salinitet enn i resipienten er trolig å anse som et kunnskapshull. Vi vil imidlertid undersøke nærmere hva som eventuelt er gjort av undersøkelser av slike påvirkninger. Dersom det finnes informasjon er i utgangspunktet de fleste utredningsfaktorer relevante, men særlig fisk. Tabell 6: Bidrag til påvirkningsfaktor Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Sektor Landbruk Aktiviteter avrenning fra dyrket mark og punktkilder i landbruket Industri Prosessutslipp til luft, vann og sedimenter av miljøgifter, tungmetaller, radioaktive stoffer, hydrokarboner mv. Akutte utslipp fra industrien langs kysten. Kommunal sektor Utlekking fra industrideponier på sjøbunnen Normalutslipp fra avløp av miljøgifter, tungmetaller, radioaktive stoffer, hydrokarboner mv. Akutte utslipp fra avløp Overvannsutslipp fra byer forurenset sjøbunn Utslipp fra spredt bebyggelse/avløp Utslipp fra aktiviteter i havner Oppvirvling fra proppeller/skipsfart Mudring, utfylling og dumping Utlekking fra deponier mv. 22