Side 1 av 8 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/18 Planutvalget 21.09.2018 Ark.: GNR 123/4 Lnr.: 11147/18 Arkivsaksnr.: 18/983-7 Saksbehandler: Øystein Jorde SAMLET SAKSFREMSTILLING - G/BNR 123/4 FRADELING AV 122,6 DA AREAL TIL G/BNR 121/29 LIOMSTUEN REKVIRENT: HALLDIS OG SVEIN HOLEN Vedlegg: -Klage av 12. juli 2018 frå Svein og Haldis Holen og Hallvard Ellingsberg -Avslag på søknad om deling av 21. juni 2018 frå Gausdal kommune, landbrukskontoret -Søknad om deling av 7. mai 2018 -Brev av 30. juli 2018 fra Bonde- og småbrukerlaget -Brev av 7. juli 2017 med avslag på søknad om fradeling -Brev av 13. september 2017 med tillatelse til fradeling av tun SAMMENDRAG: Det er søkt om fradeling av gnr/bnr 121/5 fra g/bnr 123/4 for å legge arealet til g/bnr 121/29. Arealet ble ikke tillatt delt i delegert saksbehandling i delegert sak 197/18. Det er ikke kommet inn vesentlige nye momenter i klagen på vedtaket. Rådmannen anbefaler at vedtaket opprettholdes og at saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for klagebehandling. SAKSOPPLYSNINGER: Haldis og Svein Holen søkte om fradeling av gnr/gnr 121/5 fra landbrukseiendommen, Steinsletta, gnr/bnr 123/4, i brev datert 7. mai 2018. Formålet er å selge gnr/bnr 121/5 til Hallvard Ellingsberg, eier av gnr/bnr 121/29, og legge arealet til denne eiendommen.
123/4 121/5 121/29 Landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4 Gnr/bnr 121/29 vises sammen med 123/4 Landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4 består av grunneiendommene gnr/bnr 123/4 og gnr/bnr 121/5, slik det går frem av kartet til venstre over. På kartet til høyre er i tillegg gnr/bnr 121/29 vist. Avstanden mellom tunet på gnr/bnr 123/4 og dyrkamarka på gnr/bnr 121/5 er ca. 1 km. Arealressursene på landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4 er i dag: Gnr/bnr 121/29 består i dag av 6,5 daa overflatedyrka mark, 3,3 daa skog og 1 daa bebygd areal. Adkomstveg ligger delvis over overflatedyrka jord, og huset ligger tett inntil overflatedyrka jord. Fradelingssøknaden er begrunnet med at eier av gnr/bnr 121/29 ønsker å kjøpe resten av gnr/bnr 121/5. Han har noen sauer, og leier i dag 121/5 til beite. Ved fradeling og salg vil det bli samsvar mellom eierskap og drift av eiendommene. Gnr/bnr 121/5 og gnr/bnr 123/4 drives etter søkers syn ikke sammen i dag, da de er bortleid til forskjellige brukere. Det er planer om drift på gnr/bnr 121/29, og en deling vil gi bedre grunnlag for egen drift på denne eiendommen. Styrking av eiendommen vil øke sannsynligheten for at det skal bo folk på bruket. I brev av 12. juli 2018, i delegert sak 197/18, avslo kommunen søknaden om fradeling. Det ble da vektlagt at gnr/bnr 121/29 ble fradelt gnr/bnr 123/4 som et tun med romslig tomt, og noe større enn vanlig på grunn av arrondering. En videre fradeling fra gnr/bnr 123/4 ville svekke bruket gnr/bnr 123/4. Det ble vist til at gnr/bnr 121/29 ble fradelt gnr/bnr 123/4 som et
tun, og fikk noe stor tomt på grunn av arrondering. Det ble vektlagt at en deling ville føre til to mindre landbrukseiendommer med svekket driftsgrunnlag, i strid med nasjonale føringer. I brev av 12. juli 2018 klager Haldis og Svein Holen og Hallvard Ellingsberg på avslaget. Klagen er vedlagt i sin helhet, og her gjengis hovedpunkter. - Klagerne mener ikke alle forhold i søknaden er vurdert, og de forhold som er vurdert, er vurdert feil etter formålet i jordloven, og helhetsvurderingen er basert på jordloven 12 fra før endringene i 2013. Det er i helhetsvurderingen at klager mener at «særlige samfunnsinteresser» viser til loven før endringen i 2013. - Klagerne mener det er mangelfull vurdering av hva som er en driftsmessig god løsning. De mener det er en fordel at leiejord går over til eid jord. Gnr/bnr 121/29 ligger inntil gnr/bnr 121/5. - Hensynet til kulturlandskapet er ikke berørt. - Klagerne mener hensynet til bosetting tilsier at delingssamtykke burde vært gitt, da det er åpning for dette i jordloven. Det bør være i Gausdal kommunes interesse at det er fastboende på flest mulig småbruk. - Det vises også til at utgangspunktet var ønske om å dele fra hele gnr/bnr 121/5, og at med fradelingen av gnr/bnr 121/29 har dette endra seg. Det har hele tiden vært ønskelig å reetablere gnr/bnr 121/5, Liomstugu, som et selvstendig bruk. I brev av 30. juli 2018 kommer Oppland bonde- og småbrukerlag med et støtteskriv for tilbakeføring av gnr/bnr 121/5 til en selvstendig landbruksenhet. Brevet fremfører i stor grad den samme argumentasjon som klagerne. De viser til at kjøper har bosatt seg på gnr/bnr 121/29 og ønsker å drive landbruk. De mener at kulturlandskapet blir bedre ivaretatt dersom eier av gnr/bnr 121/29 får kjøpe resten av 121/5. Det vises til brevet i sin helhet som er vedlagt. Saken med fradeling av gnr/bnr 121/5 startet våren 2017. I brev av 7. juli 2017 ble det gitt avslag på fradeling av hele gnr/bnr 121/5 fra landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4 etter søknad av 1. juni 2017. Avslaget var begrunnet ut fra hensynet til tjenlig og variert bruksstruktur. Etter deling vil det stå igjen to mindre landbrukseiendommer med svekket driftsgrunnlag. Vedtaket er vedlagt i sin helhet. 31. juli 2017 ble det søkt om fradeling på nytt. Nå ble det søkt om den parsellen som etter hvert har fått gnr/bnr 121/29. Dette ble innvilget i brev av 13. september 2017. I behandlingen etter jordloven ble det lagt avgjørende vekt på at dette kunne sees som en bruksrasjonalisering, der fradeling av det ene tunet ble gjennomført lenge etter at selve bruksrasjonaliseringen ble gjennomført. Når det gjeld størrelsen på den parsellen som ble fradelt, ble dette begrunnet med at det ville bli stående igjen en urasjonell parsell etter fradeling, og det tilsa at den kunne følge med i fradelingen av tunet. Det var kontakt med naboer, for å undersøke drifta på tilstøtende areal. Det ble ikke funnet aktuelt å avgrense parsellen for å legge dette til tilgrensende landbrukseiendommer. Vedtaket ligger ved i sin helhet.
Lovgrunnlaget: Jordloven 12 første til fjerde ledd har slik ordlyd: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedomen når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiest opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurdering inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området». Jordloven 12 må sees i lys av formålsparagrafen i jordloven, 1: «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Bestemmelser om lovpraktisering: Landbruks- og matdepartementet har gjennom rundskriv M-1/2013 gitt bestemmelser for hvordan delingsbestemmelsen i jordloven skal praktiseres. I rundskrivet kap. 7.3.1 står det at mellom anna at «Bestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det er uten betydning om eiendommen består av kun dyrka jord eller kun skog.»
Når det gjelder deling av eiendommer med flere registerbetegnelser heter det i kap 7.3.4 at «Bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere registernemningar (gårds- og bruksnummer), jf. jordloven 12 sjette ledd. Vilkårene er at de forskjellige delene er på same eigarhand og etter departementets skjønn må reknast som ei driftseining.» VURDERING: Det er ikke klaget på vurderingen om dette er en eller flere eiendommer. Dette behandles derfor ikke i klagen. Det bemerkes imidlertid at eiendommene har vært drevet sammen i mange år. Det er først de siste årene at dette ikke har skjedd. Hallvard Ellingsberg er matrikkelført eier av gnr/bnr 121/29 fra november 2017, og den leieavtalen det vises til, ble først inngått vinteren 2018. Det er ikke slik at leie av arealene på gnr/bnr 121/5 har vært et langvarig leieforhold. Klagerne mener ikke alle forhold i søknaden er vurdert. Det er ikke konkretisert videre. Det vil være slik at ikke alle argumenter er like treffende, og faller inn under de forhold som kan vektlegges i et vedtak etter et lovverk. Videre mener klagerne at de forhold som er vurdert, er vurdert feil etter jordloven. Det vises til at de mener at kommunen gjort vurderinger basert på jordloven 12 slik den var før lovendringen i 2013. Ved lovendringen i 2013 ble 12 i jordloven endret, slik at det ikke lenger var slik at minst ett av to vilkår måtte være oppfylt for at deling skulle kunne tillates. Det var også endringer som gjorde at fokuset skulle dreies bort fra forbud mot deling, til at deling kunne tillates, om det ikke går ut over de interessene bestemmelsene skal verne om. Klagerne mener uttrykket «særlige samfunnsinteresser» forsvant med lovendringen i 2013. Før 2013 var ett av de to vilkårene for at deling kunne tillates at «samfunnsinteresser av stor vekt taler for det». Men så er det ikke slik at samfunnsinteresser forsvant fra lovteksten av den grunn. Den står fortsatt tydelig i 1 i jordlova, som er formålsparagrafen. Tredje ledd i 12, viser også tilbake til formålsparagrafen. Rådmannen mener det ikke er gjort feil i vurderingene. Det er lagt betydelig vekt på at det ikke er heldig at et mindre bruk som gnr/bnr 123/4 blir delt opp, og blir enda mindre. Dette er en samfunnsinteresse som fremkommer fra formålsparagrafen, og kan hensyntas, jf. 12 tredje ledd tredje punktum. Klager mener driftsmessig løsning ikke er godt nok vurdert. Det er mye som kan trekkes inn i vurderingene av driftsmessig løsning. Ser man bare på de to jordstykkene som ligger på hver sin side av veien isolert, og tenker dagens drift, vil nok en god driftsmessig løsning være at de bør tilhøre samme enhet. Men det må sees i en større sammenheng. Det må vurderes hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv, jf. rundskriv M-1-2013. Arealressursene på gnr/bnr 121/29 er svært begrensa, noe som også var hensikten da det ble gitt tillatelse til å dele
fra tunet med noe omkringliggende arealer. Det var ikke hensiktsmessig ut fra arronderingen å trekke opp nye grenser rundt tunet. Arealressursene blir fortsatt begrenset om det åpnes opp for å dele fra grunneiendommen gnr/bnr 121/5 fra gnr/bnr 123/4, og legge til eiendommen gnr/bnr 121/29. Samtidig blir arealressursene på gnr/bnr 123/4 svekket. Gnr/bnr 123/4 er et lite bruk, men vesentlig større enn gnr/bnr 121/29, både med og uten gnr/bnr 121/5. Påregnelig drift i det lange løp er derfor langt større for gnr/bnr 123/4 enn for gnr/bnr 121/29. Det ligger to skogteiger på ca 100 daa hver til gnr/bnr 123/4. Teigene ligger ikke så langt fra hverandre, og etter samme skogsveinett. Dersom den ene skogteigen deles ifra, halveres skogsarealet på gnr/bnr 123/4, og skogbruksinteressene blir dermed vesentlig forringa. Ut fra dette taler de driftsmessige løsningene totalt sett for at gnr/bnr 121/5 ikke skal deles fra gnr/bnr 123/4. Det hjelper ikke at gnr/bnr 121/29 ligger inntil dyrka marka på gnr/bnr 121/5. Hensynet til kulturlandskapet er ikke berørt. Rådmannen kan være enig med klagerne at det på kort sikt kan være en fordel for kulturlandskapet at gnr/bnr 121/5 deles i fra. Eier av gnr/bnr 121/29 har sau, og vil ha noen til, og skjøtte området i dag. Dette vil være bra for kulturlandskapet. Men jordloven skal ha et langsiktig perspektiv, og da vil det være større påregnelighet for drift på et bruk som har større arealressurser enn gnr/bnr 121/29 har og vil kunne få. Klagerne mener at jordloven 12 fjerde ledd åpner for at det kan gis fradeling med bosetting som begrunnelse. Det er riktig at det åpnes for fradeling til bosetting, men her må man se nærmere hva rundskrivet sier. Det settes inn et avsnitt fra rundskriv M-1/2013 som omtaler dette: «Fjerde ledd åpner for at en kan gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Regelen er ment å gjelde hensynet til bosetting generelt, ikke bare hensynet til bosetting på landbrukseiendommer. Det kan være aktuelt å fradele en tomt med eksisterende våningshus eller kårbolig som ikke trengs på gården fordi den vil kunne nyttes til bolig av andre. Det kan også være aktuelt å dele fra tomt uten bygning til slike formål. Fradelingen kan gjelde både større og mindre tomter. Hensynet til bosettingen kan ikke trekkes inn i alle sammenhenger. Selv om en kommune for eksempel trenger nye boligtomter i et pressområde, vil det ikke være grunnlag for å bruke regelen i fjerde ledd.» Ut fra dette mener rådmannen det ikke er grunn til å vurdere bosettingshensyn i denne klagesaken. Det er ikke snakk om fradeling av boligtomter. Hensynet til bosetting og bruksrasjonalisering var for øvrig et av målene med å tillate at nåværende gnr/bnr 121/29 ble tillatt fradelt gnr/bnr 123/4 til boligformål, slik at dette kunne framstå som en egen boligeiendom. Klagerne viser til at det hele tiden har vært deres ønske å dele fra hele gnr/bnr 121/5, og opprette dette som et eget bruk. Dette ble avslått i vedtak av 7. juli 2017. Dette vedtaket er ikke påklaget. I stedet ble det søkt om, og åpnet for å dele ifra tunet. Dette ble gjort i delegert vedtak av 9. september 2017. Da ble arealet gnr/bnr 121/29 fradelt. Hallvard Ellingsberg, som kjøpte gnr/bnr 121/29, var klar over saksgangen så langt. Han valgte å kjøpe selv om han visste at det allerede var et avslag på å dele fra hele gnr/bnr 121/5.
Støtteskrivet fra Oppland bonde- og småbrukarlag har tatt opp mye av de samme forholdene som klagerne, og dette ansees drøftet allerede. Helhetsvurdering Det sentrale i denne saken er at et tun som ble fradelt med noe romslig tomt av hensyn til arrondering nå ønsker å få tillagt mer areal, for at det skal kunne gjenoppstå som selvstendig landbrukseiendom, noe det ikke har vært siden 1961. Rådmannen mener utviklinga i landbruket og det faktum at det er foretatt en bruksrasjonalisering som startet i 1961, tilsier at fradelingen som omsøkes ikke bør tillates. Klagerne mener det er brukt feil lovanvendelse. Dette er vurdert over. Rådmannen mener det ikke er brukt feil lovanvendelse. I formålsparagrafen for jordloven vises det til samfunnshensynet flere ganger. Jordloven skal vurdere saken i et langsiktig perspektiv, og ikke bare det som gjelder akkurat nå. Den driftsmessige løsningen kan nok bli bra akkurat nå ved en fradeling, men ikke om en ser det i et langsiktig perspektiv. Det er større påregnelighet for langsiktig drift på gnr/bnr 123/4 enn på gnr/bnr 121/29. I et langsiktig perspektiv blir derfor den driftsmessige løsningen dårligere dersom deling tillates. Rådmannen tilrår at vedtaket av 21. juni 2018 opprettholdes. Det tillates ikke fradeling av gnr/bnr 121/5 fra gnr/bnr 123/4, for å legge det til gnr/bnr 121/29. Saken sendes Fylkesmannen i Oppland for endelig behandling. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Klagen på avslag om fradeling av g/bnr 121/5 fra g/bnr 123/4 tas ikke til følge. Klagen har ikke tilført saken nye momenter som gjør at kommunen omgjør sitt vedtak. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Planutvalget behandlet saken den 21.09.2018 sak 54/18 Behandling: Stein Erik Skjelsvold (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Planutvalget omgjør delegert vedtak 197/18 av 21. juni 2018, og tar klagen av 12. juli 2018 til følge. Etter jordloven 12 tillates fradeling av grunneiendommen gnr/bnr 121/5 fra landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4. Det begrunnes med at det er viktig at folk vil bosette seg i kommunen og drive med småskala landbruk basert på lokale resurser, samt at arealer blir tilbakeført til opprinnelig driftsenhet.
Votering: Ved votering mellom rådmannens forslag og Stein Erik Skjelsvolds forslag ble Skjelsvolds forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Planutvalget omgjør delegert vedtak 197/18 av 21. juni 2018, og tar klagen av 12. juli 2018 til følge. Etter jordloven 12 tillates fradeling av grunneiendommen gnr/bnr 121/5 fra landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4. Det begrunnes med at det er viktig at folk vil bosette seg i kommunen og drive med småskala landbruk basert på lokale resurser, samt at arealer blir tilbakeført til opprinnelig driftsenhet.