Årsrapport 2014 Det humanistiske fakultet Universitetet i Stavanger 0

Forord Denne rapporten viser resultater fra 2014 for Det humanistiske fakultet innen sentrale områder. Områdene vi har valgt å rapportere på står i forhold til de områdene som er sentrale i Strategi for Det humanistiske fakultet som ble vedtatt av Fakultetsstyret i oktober 2013. Fakultetets strategi gjelder for årene 2014-2017, og vi rapporterer nå på resultater for det første året av strategiperioden. Slik sett utgjør disse resultatene en form for «baseline» som vi kan vurdere arbeidet vårt ut fra. Resultatene er stort sett kvantitative mål. Bak hvert tall skjuler det seg mye kvalitet og mye hardt arbeid. Arbeidet er utført av administrativt ansatte, vitenskapelig ansatte og studenter. Vi vil benytte anledningen til å takke hver enkelt for deres innsats og engasjement. Hagbard Line-huset 17. april 2015 Elaine Munthe dekan Odd Folke Topland fakultetsdirektør 1

Innhold Forord... 1 Innhold... 2 1. Det humanistiske fakultet... 3 1.1 Innhold og organisering... 3 1.2. Utdanningstilbud ved fakultetet... 4 1.3 Ansatte ved fakultetet... 5 2. Utdanning og læringsmiljø... 6 2.1 Studentrekruttering... 6 2.2 Studiepoengproduksjon og gjennomstrømning i 2014... 7 2.3 Faglige, pedagogiske og teknologiske satsinger... 9 2.4 Studiekvalitet og studieutvikling... 10 3. Forskerutdanning... 11 3.1. Antall stipendiater og disputaser... 11 3.2 Ph.d.-kurs, seminarer, mobilitet, forskerskoler og kvalitet... 12 4. Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid... 13 4.1 Nye prosjekter med ekstern finansiering... 13 4.2 Totaloversikt over eksternt finansierte prosjekter på fakultetet... 14 4.3 Støtteordninger for forskning... 14 4.4 Forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling... 14 5. Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt... 16 5.1 Samarbeidsprosjekter med regionen... 16 5.2 Nasjonalt samarbeid... 16 5.3 Internasjonalt samarbeid... 16 2

1. Det humanistiske fakultet NØKKELTALL 2014 Antall studenter: Antall ansatte: Omsetning: 2682 322.8 stillinger Ca. 300.000.000 kr. Antall bachelorog mastervitnemål: 517 Antall Ph.d.- og Dr.philoskreeringer: 4 + 1 1.1 Innhold og organisering Det humanistiske fakultet er et av tre fakulteter ved UiS. Det humanistiske fakultet er organisert i en fakultetsadministrasjon, fire institutter og to sentra. Fakultetsledelse Fakultetet ledes av dekan Elaine Munthe. Ledergruppen for fakultetet består av alle enhetslederne (instituttlederne Rudy Garred (IBU), Elin Marie Thuen (IGIS), Odd Magne Bakke (IKS), Dag Jostein Nordaker (IMD), senterlederne Unni V. Midthassel (NSLA), Åse-Kari Hansen Wagner (LS)), prodekan for forskning Alexandre Dessingué, prodekan for undervisning Jorunn Melberg, fakultetsdirektør Odd Folke Topland og dekan Elaine Munthe. Fakultetsadministrasjonen Fakultetsadministrasjonen har ansvar for forvaltning, rådgiving og saksbehandling på fakultetet. Dette innebærer utredning, saksbehandling og sekretæransvar for fakultetsstyret, kvalitetsutvalg, ansettelsesråd, tilsettingsutvalg og doktorgradsutvalg. Fakultetsadministrasjonen består av følgende funksjoner: Fag- og studiesaker Human Relations/personalsaker Økonomi Forsknings- og forskerutdanningsadministrasjon 3

Kvalitetskontor Informasjon og kommunikasjon Samarbeid med regionen (SAK og satsinger fra Utdanningsdirektoratet) I tillegg har en rådgiver fra Internasjonal kontor sitt arbeidssted i fakultetsadministrasjonen. Instituttene Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) Institutt for musikk og dans (IMD) Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (NSLA) 1. januar 2013 ble Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning etablert, da Senter for adferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger og Lillegården kompetansesenter sammen dannet et nytt senter. Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning er et nasjonalt senter som skal drive målrettet forskning, formidling og utviklingsarbeid innen læringsmiljø. Senteret blir til daglig kalt Læringsmiljøsenteret og er administrativt underlagt Det humanistiske fakultet. Den faglige ledelsen er underlagt et eget styre hvor fakultetets dekan er styremedlem. Senteret har etter omleggingen nær 50 ansatte. Senteret er også involvert i undervisning og veiledning ved fakultetets forskerutdanning, på mastergradsprogram i utdanningsvitenskap og innen grunnutdanning. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) I likhet med Læringsmiljøsenteret, er også Lesesenteret et nasjonalt senter, og markerte 10 år som nasjonalt senter i 2014. Lesesenteret skal drive målrettet forskning, formidling og utviklingsarbeid innen lesing og leseopplæring nasjonalt og har oppgaver knyttet til undervisning og veiledning på mastergradsnivå og undervisning i leseopplæring for grunnskolelærerstudenter. Lesesenteret har rundt 60 ansatte, inkludert faste og midlertidige stillinger. 1.2. Utdanningstilbud ved fakultetet Fakultetet har en bred studieportefølje som ivaretas av de fire instituttene: Institutt for Barnehagelærerutdanning (IBU) 3-årig barnehagelærerutdanning på heltid og deltid 2-årig masterprogram i barnehagevitenskap Etter- og videreutdanning for barnehageansatte Institutt for Grunnskolelærerutdanning, Idrett og Spesialpedagogikk (IGIS) 4-årig / 5-årig grunnskolelærerutdanning for 1-7 trinn 4-årig / 5-årig grunnskolelærerutdanning for 5-10 trinn Bachelorprogram i idrett Etter- og videreutdanning for lærere i grunnskole Årsstudium i kunst og håndtverk Årsstudium i idrett og kroppsøving European Master in Migration and Intercultural Relations (ERASMUS MUNDUS) Masterprogram i utdanningsvitenskap 4

Institutt for Kultur og Språkvitenskap (IKS) Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag (5-årig lærerutdanning for 8-13 trinn) 1-årig PPU for allmenn- og yrkesfaglærere Bachelorprogram nordisk språk og litteratur Bachelorprogram engelsk språk og litteratur Bachelorprogram historie Masterprogram i lesevitenskap Masterprogram i literacy Masterprogram i historiedidaktikk Institutt for musikk og dans (IMD) Bachelorprogram i utøvende musikk Bachelorprogram i dans med integrert PPU Masterprogram i utøvende musikk Postgraduate Diploma - Music Performance Årsstudium i utøvende musikk Instrumentalemne og Jazz/Improvisasjon Instrumentalemne og ensembleledelse korps I Instrumentalemne og kammermusikk/teori Instrumentalemne og ensembleledelse korps II Videreutdanning i utøvende musikk Musikkproduksjon og opptaksteknikk ettårig videreutdanning Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i musikk og dans Ph.D-utdanninger Fakultetet har to doktorgradsprogrammer, i henholdsvis Utdanningsvitenskap og Lesevitenskap. Ved inngangen til 2015 er det 58 kandidater i fakultetets programmer. 1.3 Ansatte ved fakultetet Ved utgangen av 2014 var det til sammen 322,8 årsverk ved Det humanistiske fakultet. Av disse var 39,5 eksternt finansierte. Det er pr. 31.12.14 191,2 statsfinansierte stillinger i kategorien undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, i tillegg til 21 rekrutteringsstillinger. 10 av fakultetets fast ansatte fikk i løpet av 2014 opprykk til førstestilling og høyere. Dette er blant annet et resultat av at det pågår et aktivt arbeid med å øke kompetansen for de ansatte ved fakultetets enheter. Fakultetet er tilfreds med at kompetanseheving er i fokus hos alle våre enheter Til tross for flere faglige opprykk i løpet av 2014 viser den samlede oversikten at andel ansatte i førstestillinger (førsteamanuensis og førstelektor) og høyere (professor og dosent) har hatt en nedgang fra 61 til 58 % i løpet av 2014. Bakgrunnen for nedgangen er blant annet: Opprykk i 2014 Dosent: Brit Hanssen, IGIS Pål Roland, Læringsmiljøsenteret Professor: Alexandre Dessingué, IKS Hildegunn Fanndrem, Læringsmiljøsenteret Thormod Idsøe, Læringsmiljøsenteret Per Henning Uppstad, Lesesenteret Sindre Mikal Dyrstad, IGIS Førsteamanuensis: Trude Hoel, Lesesenteret Morten Wensberg, IMD Førstelektor: Nina Nøttaasen Gabrielsen, Lesesenteret 5

Antall bidrags- og oppdragsfinansierte stillinger har økt. Faglige bidrags- og oppdragsfinansierte stillinger har økt med ca.36 % på ett år (økning fra 21 til 28,5. I samme periode har faglige bevilgningsfinansierte stillinger hatt en svak økning på ca. 3 %). Størst økning er det ved sentrene og ved IGIS. Oppdragsgiverne har ved flere anledninger gitt eksplisitt uttrykk for at finansieringen ikke dekker forskningstid. Virkningen blir at det blir lyst ut stillinger som universitetslektor. Ansettelsessaker tar gjerne lengre tid enn først forutsatt, en årsak er at dersom det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere til utlyst stilling som førsteamanuensis, må fakultetet foreta en 2.gangsutlysning med ulike stillingskategorier. I påvente av endelig ansettelse i en slik stilling blir det gjerne midlertidig ansatt personer med universitetslektorkompetanse. I denne mellomperioden vil fakultetet ha flere lektorer som vil være med på å redusere andelen av førstestillinger. Tabellen nedenfor viser endring i andel kvinner i ulike stillingstyper ved fakultetet: Prosentandel kvinner førstestillinger og høyere Stillingstype des 13 des 14 Mål 2017 (Bemanningsplan 15-17) Leder 64,70 % 55,05 % 60 % Professor/dosent 26,29 % 26,89 % 35 % Førstestilling og høyere 48,36 % 51,10 % 53 % Av de 283,3 bevilgningsfinansierte årsverkene er 69,4 definert som støtte-, tekniske og administrative stillinger. Dette inkluderer alle lederstillinger og fakultetets, instituttenes og sentrenes administrasjon. I tillegg er en rekke av fagstillingene knyttet til Læringsmiljøsenteret kategorisert i administrative stillingskoder, noe som påvirker balansen mellom undervisnings- og forskningspersonell i relativt stor grad. 2. Utdanning og læringsmiljø 2.1 Studentrekruttering Rekruttering til alle fakultetets studier er en kritisk suksessfaktor. Det humanistiske fakultet har mange utdanninger med stor samfunnsrelevans, men har opplevd en nedgang i søkertallene de siste årene. Denne trenden snur noe i år. Antallet primærsøkere pr. studieplass er økt fra 1,6 i 2013 til 1.8 i 2014, fraregnet internasjonale studier. I 2014 har f.eks. det totale antallet førsteprioritetssøkere til grunnskolelærerutdanningene (GLU 1, GLU 2 Matematikk og GLU 2 Norsk) økt med 8 % fra 208 til 224 med det samme antallet opptaksplasser. Ved internasjonale studier skilles det ikke mellom førsteprioritetssøkere og andre. Studiene som regnes som internasjonale, blant annet Norsk for internasjonale studenter og European Master in Migration and International relations er svært populære. Det humanistiske fakultet har iverksatt en mediestrategi for å synliggjøre våre studier og våre forskere. I 2014 ble det ansatt en kommunikasjonsmedarbeider som har hatt ansvar for å styrke formidling om virksomheten vår gjennom ulike sosiale medier og med tekst og bilde. Det er gjort noen faglige og strukturelle endringer for å bedre rekrutteringen til enkelte av våre studier: Institutt for Kultur og Språkvitenskap (IKS) utvidet i 2014 fagtilbudet i det integrerte lektorprogrammet til matematikk og fysikk i samarbeid med Det teknisk-naturvitenskapelige 6

fakultet. Dette vil gi studentene et bredere fagtibud og kandidatene vil dermed ha større relevans i arbeidslivet. Institutt for Grunnskolelærerutdanning, Idrett og Spesialpedagogikk (IGIS) har utarbeidet deltidsutdanning for grunnskolelærerutdanning 1-7. Det første opptaket vil skje i 2015. Dette vil kunne styrke rekrutteringen til denne grunnskolelærerutdanningen ved å henvende seg til en gruppe søkere som tidligere ikke har hatt muligheter for deltidsstudier. Rekruttering av mannlige studenter til barnehagelærerutdanningen har lenge vært et tema nasjonalt og lokalt. Det er derfor gledelig at av 92 studentene på barnehagelærerutdanningen på IBU er det hele 22 menn. Dermed er Universitetet i Stavanger best i barnehagelærerklassen. At flere menn velger å bli barnehagelærere påvirker et kjønnsdelt arbeidsmarked her og nå, og det gir de barnehageguttene gode rollemodeller av begge kjønn. 2.2 Studiepoengproduksjon og gjennomstrømning i 2014 Gjennomstrømning Gjennomstrømning, altså hvorvidt og i hvilket tempo studentene fullfører sin utdanning, er en sentral indikator innenfor høyere utdanning. De mest hensiktsmessige parameterne for å måle gjennomstrømning er gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan og kandidatproduksjon Studiepoeng avlagt i henhold til avtalt utdanningsplan (Kilde: Database for høyere utdanning) Institutt Planlagte studiepoen g 2012 2013 2014 Gjennomførte st.poeng Gjennomføri ngsprosent Planlagte studiepoen g Gjennomførte st.poeng Gjenno mføring sprosen t Planlagte studiepoeng Gjennomførte st.poeng Gjennomføri ngsprosent IBU 26 430 24 325 92,0 29 000 25 695 88,6 24 195 22 370 92,46 IGIS 37 613 32 958 87,6 39 953 35 800 89,6 39 967 35 877 89,77 IKS 36 975 26 135 70,7 38 170 26 170 68,6 44 520 32 015 71,91 IMD 11 245 10 875 96,7 11 710 11 315 96,6 10 030 9 640 96,11 Sum 112 263 94 293 84,0 118 833 98 980 83,3 118 712 99 902 84.15 Studiepoengproduksjonen og gjennomstrømning, målt som studiepoeng avlagt i henhold til avtalt utdanningsplan, har hatt en marginal økning fra 83.30 til 84.15 % fra 2013 til 2014. For fakultetet totalt sett, er det en liten økning fra 2013 til 2014 fra 1751,4 60-poengsekvivalenter til 1781,2. Institutt for musikk og dans har meget god gjennomføring og har dermed også svært god studiepoengproduksjon per student. Vi ser at også studenter ved Institutt for barnehagelærerutdanning og Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk i høy grad gjennomfører i henhold til plan. European Master in Migration and Intercultural Relations ved IGIS har for eksempel meget god gjennomstrømning. Ved Institutt for kultur- og språkvitenskap er det registrert forbedring på 3.6 prosentpoeng fra 2013 til 2014. De ligger likevel lavest, og med sin relativt store del av studentmassen påvirker de det totale resultatet betydelig. Det er grunn til å tro at dette vil bedre seg når det integrerte lektorprogrammet utvider fagtilbudet sitt. Det er verd å merke seg fremgangen, og at en negativ trend er snudd. Det humanistiske fakultet har den beste gjennomstrømningen på Universitetet i Stavanger, marginalt bedre enn Det samfunnsvitenskapelige fakultet og betydelig bedre enn Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Tallene for de andre fakultetene for 2013 og 2014 er som følger: TekNat: 73.9 og 76.1 og SV: 82.9 og 82.5. Gjennomsnittet for Universitetet i Stavanger er 81.1, mens landsgjennomsnittet for universitene er 81.9. Det ligger betydelige gevinster i økt gjennomføring både for studentene og for fakultet og institutt, 7

og en stor andel av finansiering av studieplasser er direkte knyttet til gjennomføring. Investeringer i læringsmiljøet, i form av tettere studentoppfølging, gode utvekslingsmuligheter og sosiale tiltak viser seg å bære frukter. Kandidatproduksjon (Kilde: Database for høyere utdanning) Avdelingsnavn 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Det humanistiske fakultet (uspesifisert) 1 2 1 3 3 Institutt for barnehagelærerutdanning 108 148 96 133 149 Institutt for grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk 157 119 128 139 173 Institutt for kultur- og språkvitenskap 150 118 132 75 136 Institutt for musikk og dans 26 38 38 37 56 Sum 442 425 395 387 517 Fremtidig finansiering av studieplasser vil i økende grad ta hensyn til kandidatproduksjonen vår. Det er derfor svært gledelig å registrere en økning på 33 % i kandidatproduksjonen fra 2013 til 2014. Dette sier noe om vellykket omstrukturering av studieporteføljen med resulterende økning i utskriving av vitnemål, og om at gjennomgang av rutiner for vitnemålsskriving har båret frukter. Studentmobilitet Vi registrerer en betydelig økning i studentmobilitet fra 2013 til 2014. Resultatene viser at antall studenter med elementer av utveksling i sin utdanningsplan har steget fra 86 i 2013 til 118 i 2014, og er nå tilbake på nivå med tallene fra 2012 (115). Volumet på studentmobilitet på fakultetet er fortsatt såpass lite at endringer knyttet til opptak til enkeltstudier kan gi store utslag i totaltallene. Innreisende studenter (Kilde: Database for høyere utdanning) Vi ser her en svært gledelig økning ved nær alle avdelinger. Den store kategorien «Uspesifisert underenhet» inneholder fakultetets Erasmus Mundus-program European Master in Migration and Intercultural Relations» (EMMIR, se omtale i egen tekstboks), som er organisatorisk plassert ved IGIS. 8

Utreisende studenter (Kilde: Database for høyere utdanning) Utreisende studenter er en av universitetets hovedutfordringer. Vi registrerer en gledelig økning også her, særlig ved IBU, men det er langt igjen til målsetningene for fakultetet (2017) som er at 20 % av ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden skal ha vært på utveksling. I 2014 inngikk fakultetet til sammen 15 utvekslingsavtaler, en økning på hele ti fra året før. 2.3 Faglige, pedagogiske og teknologiske satsinger Også i 2014 lyste dekanen ut kr 500.000 til utvikling av studentaktive undervisningformer. Det var stor respons på dette, til sammen 15 søknader, noe om viser at fagmiljøer og enkeltansatte kontinuerlig ønsker å videreutvikle undervisningen slik at studentenes læringsutbytte økes. Midlene ble fordelt av dekanen etter anbefalinger fra Kvalitetsutvalget. Forum for studentaktive læringsformer, som ble vedtatt i 2013 og startet i 2014 har funnet en god form, og det er interesse for samlingene. Forumet har bidratt til tydelig fokus på utprøving og videreutvikling av studentaktiv undervisning og digitale undervisningsformer Ansatte som har søkt om midler til utvikling av undervisningsformer har presentert fra egne prosjekter, i tillegg til innlegg av stipendiat Elen Instefjord (HSH) og førsteamanuensis Njål Foldnes (BI). Dette er en måte å sette undervisning på agendaen og å komme sammen for å lære nytt fra hverandre. Fakultetsstrategien sier at fakultetets studieportefølje, både den ordinære og etter- og videreutdanning skal tilby nettstøttede læringsformer, både gjennom bruk av nettbaserte læringsplattformer og gjennom synlighet på internett. Det er svært viktig at satsing på IKT skjer i tett samspill med faglige og pedagogiske vurderinger, og ikke bare de enkleste teknologiske løsningene på kort sikt. Læringsmiljøsenteret sendte i 2014 inn søknad om støtte fra Norgesuniversitetet til utvikling av et webbasert opplæringsopplegg for klasseledelse. Dette er et omfattende arbeid, som -hvis det får tilslag - vil representere et stort skritt fremover i fakultetets satsing på nettstøttet og nettbasert utdanning. 9

2.4 Studiekvalitet og studieutvikling Kvalitetsrapporten for 2014 gir en mer utførlig beskrivelse av kvalitetsarbeidet ved Det humanistiske fakultet, inkludert gjennomføring av studentenes evaluering av undervisningen og oppfølgingen av denne. Vi presenterer derfor bare noe av arbeidet her. Norsk Organ for Kvalitet i Utdanningene (heretter: NOKUT) gjennomførte i 2013 tilsyn av to av våre mastergradsstudier; European Master in Migration and Intercultural Relations (EMMIR) ved IGIS og master i historiedidaktikk ved IKS. Disse ble reakkreditert i 2014. Dekanen har vedtatt en prosedyre for programevaluering med virkning fra 2014 (nærmere beskrevet i kvalitetsrapporten). Fakultetet oppfyller dermed NOKUTs systemkrav på dette området. Programevaluering har deltakelse fra studenter og fra samfunnsområdene vi utdanner til. Hensikten med dette er å skjerpe det eksterne blikket på utdanningene våre og kartlegge utdanningenes relevans i større grad enn dagens ordninger fanger opp. Arbeidet med programevaluering er godt i gang, og instituttenes rapporteringsfrist er 15. juni 2015. I 2014 har kvalitetsutvalget behandlet, anbefalt godkjenning og oversendt til dekan: Fagprofil i pedagogikk på master i utdanningsvitenskap Digitale dirigentstudier ved IMD 15-studiepoengsemnet Prevention and intervention of bullying in learning environment et samarbeid mellom NSLA og Dublin City University, Irland Nye fordypningsemner i barnehagelærerutdanningen Alle disse emnene er senere akkreditert av dekanen. Fakultetet har vært tungt involvert i oppfølgingen av universitetsstrategiens tverrgående satsinger, særlig på området Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIUinstitusjonene der vi i arbeidsgruppen var representert av prodekan Jorunn Melberg og fakultetsdirektør Odd Folke Topland og i det omfattende arbeidet med utformingen av VEIKART 2015 2017 - Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen, der Jorunn Melberg har nedlagt en betydelig innsats. Konkretisering av disse satsingene vil være en viktig del av arbeidet med studiekvalitet og studieutvikling for 2015. 10

3. Forskerutdanning 3.1. Antall stipendiater og disputaser Fakultetet har to doktorgradsprogrammer, Utdanningsvitenskap og Lesevitenskap. Antall ph.d.- kandidater på hvert av fakultetets ph.d.-programmer per 31.12.2014 var: ph.d.-kandidater på lesevitenskap 24 ph.d.-kandidater på utdanningsvitenskap 34 I 2014 ble det gjennomført 5 disputaser ved Det humanistiske fakultet 1 : ph.d. i lesevitenskap 1 ph.d. i utdanningsvitenskap/spesialpedagogikk 3 dr.philos. 1 1. Leif Inge Tjelta (dr.philos.) Onsdag 8. og torsdag 9. januar «Treningsprosessen i distanseløp på internasjonalt nivå en analyse av treningsmengde, treningsintensitet og krav til fysisk kapasitet» 2. Siv Therese Måseidvåg Gamlem (ph.d. i utdanningsvitenskap) Tirsdag 11. mars «Tilbakemelding som støtte for læring på ungdomssteget» 3. Trude Hoel (ph.d. i lesevitenskap) Torsdag 26. juni «6- og 7-åringers muntlige fortellinger basert på ei ordløs bildebok. Fortelling, barn, bildebok» 4. Wenche Hovland (ph.d. i spesialpedagogikk) Fredag 14. november «Transittliv i barnevernets regi. Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster» 5. Tonje Constance Oterkiil (ph.d. i utdanningsvitenskap) Tirsdag 2. desember «Building Schools capacity and readiness to implement school-based interventions, and the role of leadership in this» I løpet av 2014 startet 3 nye ph.d.-kandidater sin doktorgradsutdanning ved fakultetet. Nye opptak til ph.d.-programmene i 2014 (3 av disse starter i 2015): Marianne Sandvik Tveitnes: Exploring the institutionalized Expert Knowledge of the Educational Psychological Counselling Service and its relation to Inclusive Education as a political vision. Monica Gundersen Mitchell: Lesemøter i skolen. Bente Rigmor Walgermo (nytt opptak): Motivasjonelle faktorer i tilknytning til tidlig intervensjon for elever i faresonen for å utvikle lesevansker Ragnhild Lenes: Relasjoners betydning og betydningen av foreldres sosio-økonomi for videre læring og tilpasning Dieuwer ten Braak: From Kindergarten to First Grade: The Importance of Self-Regulation, Working Memory, Home Environment and Early Academic Skills Maren Stabel Tvedt: Læringsmiljøets betydning for motivasjon og psykisk helse i videregående skole Fakultetet ble tildelt én ny statlig stipendiatstilling fra 2015, hvilket innebærer at vi totalt har 22 rekrutteringsstillinger (inkludert 1 postdoktorstilling). 1 Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap het opprinnelig ph.d. i spesialpedagogikk, men skiftet navn i 2011. Av den grunn uteksamineres og kreeres det fortsatt doktorer i spesialpedagogikk ved fakultetet vårt. 11

3.2 Ph.d.-kurs, seminarer, mobilitet, forskerskoler og kvalitet Følgende ph.d.-kurs ble gjennomført i 2014: DSP100 Philosophy of science and ethics Communication in Music, Arts and Education Practices (gjennom Grieg Research School) DLV250 Sound Changes in the History of English DSP225 Ph.d. introduksjonsemne DSP220 PhD-course in Educational Sciences DSP140 Ph.d.-emne i lese- og skrivevansker DSP215 Læringskulturer i barnehagekontekst DLV255 Cognitive processes in copying a text Fakultetet har innført krav om både 50%-seminar og 90%-seminar for å fremme gjennomføring. Seminaraktivitet i 2014: 50%- seminarer 3 90%-seminarer 9 Mobilitet I henhold til ph.d.-forskriften ved UiS er normalordningen at alle ph.d.-kandidater skal tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdanningseller forskningsinstitusjon for å sikre innsikt i alternative forskningstradisjoner og tilnærmingsmåter. Kun én av ph.d.-kandidatene våre gjennomførte utenlandsopphold på 3 måneder i 2014. For å bidra til å øke mobiliteten blant ph.d.-kandidatene ved Det humanistiske fakultet, kreves det nå at alle søknader om opptak til ett av våre ph.d.- program skal inneholde en mest mulig konkret plan for utenlandsopphold i løpet av ph.d.-perioden. Nasjonale forskerskoler Det humanistiske fakultet er med i fire forskerskoler: Tekst, bilde, lyd, rom (TBLR) Janne Stigen Drangsholt, IKS, er medlem i Styret for TBLR. Grieg Research School Dag Jostein Nordaker er medlem av styret, Per Dahl er med i Fagutvalget (Scientific Advisory Board). Ph.d.-kandidatene Julia K. Leikvoll og Friederike Wildschütz er medlemmer og deltar blant annet på aktuelle ph.d.-kurs. Den nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap (NATED) Arne Jacobsen er sporleder for Spor 2 fra juni 2013: Spor 2: Teaching, learning, and subject domains. Ph.d.-kandidatene Martin Juhler, Wenche Thomassen, Zahra Esmaeeli, Ksenia Solheim, Hanne Egenæs Staurseth og Marianne Sandvik Tveitnes var tatt opp i/tilknyttet NATED i 2014. Nasjonal forskerskole i lærerutdanning (NAFOL) Stipendiatene Atle Mjåtveit, Elen Instefjord og Per-Einar Sæbbe var tilknyttet NAFOL i 2014. Nasjonal konferanse: Ph.d.-dager i Stavanger For sjette år på rad ble det i oktober arrangert nasjonale PhDdager som inngår i forskerskolen NATED (National graduate school in educational research). I 2014 var Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet vertskap. Nesten 100 deltagere, som representerte alle universitetene i Norge og en høgskole, var samlet for å diskutere utdanningsvitens kap som forskningsfelt. Fokus var på ph.d.-kandidater som presenterte sin forskning og fikk feedback fra medstudenter og seniorforskere. I tillegg deltok to vitenskapelige «superstjerner» fra USA, innen to ulike forskningsfelt, professorene Patricia Alexander og Sheila Slaughter. Arrangementet var en suksess på alle måter. 12

4. Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid 4.1 Nye prosjekter med ekstern finansiering 2014 har vært et år med en formidabel innsats på forskningsområdet, med oppstart av flere store forskningsprosjekter med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Særlig gjennom det nye programmet i Forskningsrådet «Forskning og innovasjon i utdanningssektoren» (FINNUT) har fakultetets forskere lykkes med søknader om ekstern finansiering. Dette har resultert i tre nye forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet, samt ett prosjekt i samarbeid med Det samfunnsvitenskapelige fakultet (Agderprosjektet). De tre nye forskningsprosjektene er alle innenfor fakultetets sentrale områder utdanningsvitenskap og lesevitenskap: On Track - Reducing the number of children with reading difficulties (2014-2018). Prosjektleder: Oddny Judith Solheim. RESPONS - Responsive literacy practices in digitalized classrooms (2014-2017). Prosjektleder: Atle Skaftun. CIESL - Classroom interaction for enhanced student learning - Implementing research based knowledge regarding teacher-student interaction. (2014-2018). Prosjektleder: Sigrun K. Ertesvåg. Agderprosjektet er et samarbeid mellom UiS, ved vårt fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og Universitetet i Agder. Målet med Agderprosjektet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Barnehager på Agder skal være med på å utvikle og prøve ut førskoleopplegget. UiS ved Lesesenteret var i 2014 for første gang koordinator for et internasjonalt nettverk av forskere fra til sammen 19 land, en såkalt Cost action som finansieres av EU-midler. Hovedmålet med denne prosjektet er en økt forståelse for de endringer som skjer når lesing blir digitalisert. Tematikken for denne COST-aksjonen er konsekvensen og effekten av digitalisering av lesing som mennesketeknologi-interaksjon Nettverket ledes av Anne Mangen ved Lesesenteret: E-READ: Evolution of REading in the Age of Digitisation (2014-2018) Fakultetets ni programområder for forskning: Læreres undervisningskunnskap (LUK)/ Teachers knowledge for teaching. Leder: Stein Erik Ohna Læringskulturer i barnehagen (LiB)/Learning cultures in Early Childhood Education. Leder: Eva Johansson. Læringsmiljøet som støttende factor for læring og utvikling/the learning environment as promoting factor for learning and psycho-social development. Leder: Unni V. Midthassel. Det lærende barnet/the Learning Child. Leder: Elin Reikerås. Literacy og læring (L&L)/Literacy and Learning, Leder: Per Henning Uppstad. Språkhistorie i Nordsjøområdet/North Sea Language History (NSLH) Leder: Merja Stenroos. Kultur- og minneforskning (KultMem)/Culture and Memory Research (CULTMEM) Leder: Benedikt Jager (fra 01.01.2015). David Wagner (2014). Religion, kultur og globalisering (RKG)/Religion, culture and globalisation. Leder: Jon Skarpeid (fra oktober 2014). Anne Kalvig (fra 01.01.14). Utøverkunnskap i musikk og dans: Tradisjon Identitet Nyskaping/ Practitioner Knowledge in music and dance: Tradition - Identity Innovation. Leder: Per Dahl. Av bilaterale prosjekter gjennom EEA-Grants vil vi nevne prosjektet ved Institutt for musikk og dans: WASO Write a Science Opera (2014-2016) der koordinator er portugisisk partner og prosjektleder ved UiS er Bettina Smith (IMD). I tilknytning til Grunnlovsjubileet i 2014, ble det innvilget midler til å arrangere konferansen «Religionsfrihet åndsfrihet samvittighetsfrihet Kvekerne som del av demokratidiskursen gjennom 200 år 1814-2014». Dette var i samarbeid med og støttet av Kvekersamfunnet, Tysvær kommune, Rogaland fylkeskommune og Forskningsrådet. 13

4.2 Totaloversikt over eksternt finansierte prosjekter på fakultetet Fakultetets eksternt finansierte prosjektportefølje øker. I 2014 har fakultetet fått 28 nye eksterne prosjekter til en kontraktsverdi på 41,2 millioner kroner. Av disse er 14 nye Forskningsrådsprosjekter (inkludert Regionale forskningsfond) med kontraktsverdi på 29 mill. kroner. I tillegg til disse nye kontraktene, har fakultetet flere pågående prosjekter; Forskningsrådsprosjekter som Teachers as Students, IGIS; The Language and Geography of Middle English Documentary Texts, IKS; prosjekter med finansiering fra Regionalt forskningfond Vestlandet (RFFVest), bilaterale EEU-grants (EØSmidler) og NordForsk. Fakultetet har to nordiske prosjekter finansiert fra NordForsk, ett der vi er hovedkoordinator (IBU) og ett der vi er partner (Lesesenteret). Professor Aki Murata ved University of California at Berkeley (USA) er knyttet til fakultetet som professor II gjennom midler fra UTNAM-programmet i Forskningsrådet. Fakultetet har flere store bokoppdrag innen historie. I 2014 utkom fjerde og siste bind i "Hå kulturhistorie". Redaktører har vært Jan Bjarne Bøe og Marie Smith-Solbakken. «Hå kulturhistorie» et stort verk: Fire bind med til sammen 1500 sider, og cirka 20 forfattere har vært involvert. Nyopprettede prosjekter 2014 2013 2012 2011 2010 Antall Antall Antall Antall Antall Fordelt på enheter: prosjekter prosjekter prosjekter prosjekter prosjekter Endring 2013/2014 AM 29 32 22 14 16-3 NettOp 1 0 2 3 3 1 Stab 4 6 3 7 4-2 HUM inkl sentrene 28 26 28 18 20 2 SV inkl sentrene 19 25 22 21 23-6 TN inkl sentrene 40 34 43 52 47 6 UiS EVU 53 46 43 53 51 7 Antall nyopprettede prosjekter totalt 174 169 163 168 164 5 Tabellen viser prosjektakkvisisjon for hele UiS for 2014. Tallene for Det humanistiske fakultet er uthevet. Det er en positiv utvikling som er verd å ta med seg. 4.3 Støtteordninger for forskning Det er etablert et støtteapparat for søknadsskriving til Forskningsrådet og EU, og det har vært holdt flere informasjons- og søknadsseminarer. Det arbeides med å bygge ut støtteapparatet for forskning, både når det gjelder søknader, oppstartsmøter og prosjektgjennomføring. Andre viktige støtteordninger til forskning er årlig tildeling av driftsmidler til programområder for forskning, driftsmidler til ansatte på doktorgrad, forskningsterminer og kvalifiseringsstipend til professor for kvinner. Forskningsforaene ved fakultetet er møteplasser for forskning, formidling og debatt, og er åpne for alle interesserte: Forum for barnehagevitenskap, Forum for historie, kultur og samfunn, Språkforum og Forum for kulturelt mangfold. 4.4 Forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling Forskningsproduksjonen ved fakultetet har vært relativ stabil de siste to årene, men med en økning i antall publiseringspoeng for 2014: 119.8 (115 i 2013). Den vitenskapelige publiseringen må likevel økes for å nå målene for 2017. Kunstnerisk utviklingsarbeid gir ikke uttelling innen dette poengsystemet. Fakultetet arbeider for at dette området skal gi uttelling på lik linje med øvrig forskningsvirksomhet. 14

UiS har etablert en ordning med resultatbasert formidlingskomponent basert på registreringer i Cristin. Den interne formidlingspotten er på 2 millioner kroner. Det humanistiske fakultet har hatt gode resultater på denne, og har blitt tildelt rundt halve universitetspotten. År Antall registreringer i Cristin Det humanistiske fakultet 2012 1149 2013 1648 2014 1926* * Pr. 14.03.15. Registreringene i Cristin for 2014 viser omfattende konferansebidrag og faglige presentasjoner (748), og et stort antall mediebidrag (207). Flere ansatte er for eksempel aktive og faste skribenter i Stavanger Aftenblad. Mediebidragene fra våre fagfolk i 2014 finnes i ulike aviser lokalt og nasjonalt og noen også internasjonalt, i radio, TV og nettmedier. Det er registrert totalt 56 kronikker. Det er registrert 55 populærvitenskapelig artikler og 85 populærvitenskapelig foredrag i 2014. Det er gitt ut 1 fagbok, 11 lærebøker og 5 populærvitenskapelig bøker. En stadig økende andel av formidlingsvirksomheten er internasjonalt rettet. Deler av det kunstneriske utviklingsarbeidet blir nevnt utenfor kategoriene i tellekantsystemet slik det er i dag. Men i tillegg til de tellende publikasjoner, er det registrert et omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid på fakultetet i 2014: Kunstnerisk utviklingsarbeid (tall fra Cristin 17. april 2015) Kategori: Underkategori: 2014 2013 Kunstneriske produksjoner 436 280 Kunst- og billedmateriale 9 Filmproduksjon 1 Teaterproduksjon 11 12 Musikalske framføringer 253 143 Komposisjoner musikk 162 125 Kunstneriske og museale 16 26 presentasjoner Kunstutstillinger 3 4 Webutstillinger 1 Konserter, danseforestillinger, 22 installasjoner Annet 12 Produkt 22 22 Musikk-innspilling 10 8 Lydmateriale 10 Annet produkt 7 Informasjonsmateriell 38 15 Innledninger/verkomtaler musikk/teaterprogram 19 7 15

5. Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt 5.1 Samarbeidsprosjekter med regionen Det humanistiske fakultet har et betydelig samarbeid med regionen. Dette foregår på mange arenaer, og omfatter områdene praksisopplæring, etter- og videreutdanning, Forskning og utviklingsarbeid (inkludert studentarbeid), samarbeid innen utøvende musikk og dans og konsulentvirksomhet. Mange av våre eksternt finansierte prosjekter er også lokalt forankret, bl.a. skriving av bygdebøker. Det er igangsatt arbeid med å relatere bacheloroppgaver ved grunnskole- og barnehagelærerutdanningene til problemstillinger og samarbeid med barnehage og skole. Dette arbeidet er i startfasen, men vil på sikt få klare relevansgevinster for våre utdanninger, og dermed bedre kvalifisert arbeidskraft. 5.2 Nasjonalt samarbeid Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen dreier seg ikke om å tilby undervisning, men om å være aktive partnere i utviklingsarbeidet som foregår lokalt og som skoler har ansvaret for. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Alle skoler i landet med ungdomstrinn får i perioden 2013-2017 tilbud om å delta. Universitetet i Stavanger har sammen med UIA, HiT, og HSH vært tilbydere i SAK Region Sørvest. I Rogaland har UiS og HSH til sammen vært tilbyder for 49 skoler fra 18 ulike kommuner i satsingen i 2014. Kompetanse for mangfold - Utdanningsdirektoratet iverksatte høsten 2013 et femårig kompetanseløft på det flerkulturelle området. Gjennom Kompetanse for mangfold skal tilsatte i barnehage og skole få tilbud om å øke kompetansen på områder der minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter utfordringer. Også denne satsingen legges opp over samme mal som Ungdomstrinn-satsingen. Det vil si at det er snakk om utviklingsarbeid, ikke undervisning. I 2014 var UiS koordinerende institusjon for midler som ble tildelt SAK Region Sørvest for å drive forsknings- og utviklingsarbeid på det flerkulturelle området. Utviklingsarbeidet skal bidra til å gi bedre og mer relevant kunnskap om hvordan minoritetsspråklige barn og unge lærer og utvikler seg i barnehage og skole. Utdanningsdirektoratet er opptatt av å få sterkere koblinger mellom lærerutdanninger og barnehager og skoler og vil styrke muligheter for synergi at utviklingsarbeid i barnehager og skoler skal bidra til at undervisningen av barnehage- og lærerstudenter skal være mer relevant. Dette er i tråd med fakultetets strategi for undervisning og FoU, og vi har derfor satset mye på å få til gode systemer som ivaretar utvikling i barnehage og skole samtidig som det ivaretar utvikling i studiene våre. Fakultetet deltar i et forprosjekt for å utvikle hovedsøknad innen innovasjonssatsingen til FINNUT (et program i Norges Forskningsråd ledet av dekan Elaine Munthe. «Jærskolen», et interkommunalt samarbeid mellom Hå, Klepp og Time om videreutvikling av skolen eier prosjektet. GNIST og GLØD fortsetter som før, og fakultetet delfinaniserer en stilling for å bidra til å videreutvikle disse nasjonale rekrutteringsstrategiene. 5.3 Internasjonalt samarbeid Internasjonalisering er en integrert del av fakultetets virksomhet. Dette innebærer at den internasjonale dimensjonen er tydelig i alle mål, planer og aktiviteter knyttet til utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Studentutveksling er omtalt i kapittel 2 ovenfor. Et nytt internasjonalt utvalg er etablert på fakultetet, og dette utvalget hadde sitt første møte i desember 2014. 16

Alle større forskningsprosjekter ved fakultetet omfatter internasjonale partnere. Det internasjonale samarbeidet er derfor gjennomgående for vitenskapelig ansatte. 23 ansatte ved fakultetet mottok mobilitetsstipend i 2014, mot 27 året før. Det humanistiske fakultet Blir fordelt ca. halvparten av mobilitetsstipendene på universitetet. Fakultetet arbeider også med internasjonale utdanningsprogrammer. Eksempler er: Erasmus+ er et sterkt prioritert program ved fakultetet, spesielt som verktøy for studentutveksling og ansattutveksling. Særlig vitenskapelig ansatte ved alle institutter benytter seg jevnlig av muligheten til å reise på undervisningsoppdrag hos samarbeidsinstitusjoner. EØS-midlenes stipendfond er også aktivt brukt ved fakultetet, særlig med institusjoner i Polen, Tsjekkia og Romania. I 2014 dro to vitenskapelig ansatte fra NSLA og internasjonal koordinator på undervisningsoppdrag og studiebesøk til Alexandru Ioan Cuza University i Iasi, Romania. Institutter og sentre mottar også gjestelærere fra samme institusjoner. European Master in Migration and Intercultural Relations (EMMIR) er et strategisk viktig for fakultetet. Det er også det første afrikansk-europeiske Erasmus Mundus-programmet i miograsjonsstudier, og hart re afrikanske partnere. Programmet tilstrekker svært dyktige studenter, og NOKUT-evalueringen i 2013/2014viser et kvalitativt fremragende stadium med god gjennomstrømning og gode resultater. Sentralt I programmet er praksis i form av internships I Norge eller utenlands. Norges del av programmet ledes av professor Nils Olav Østrem, IGIS. All informasjon om EMMIR ligger på www.emmir.org. Et annet konkret eksempel på internasjonalt samarbeid er utvikling av 15-studiepoengsemnet Prevention and Intervention of Bullying in Learning environment et samarbeid mellom NSLA og Dublin City University. DCU er en av UiS partnere i European Consortium of Innovative Universities, og emnet er første skritt på veien mot et fellesgradsprogram. Matematikkdidaktikk-miljøet ved IGIS står for ett av 46 utdanningsprosjekt som har fått støtte i første runde av NORHED-programmet. UiS-prosjektet "Improving Quality and Capacity of Mathematics Teacher Education in Malawi" koordineres av førsteamanuensis Arne Jakobsen ved IGIS og av Dr. Mercy Kazima ved University of Malawi. Arbeidet er godt i gang og involverer både ansatte og studenter. Malawi IKS deltar i to Erasmus+ strategiske partnerskap med oppstart i 2014: Space for Science: Implementing Innovations in Science Education koordinert av Espoo Christian School og Improving Language Learning koordinert av Rogaland fylkeskommune. 17

STRATEGI FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET 2014 2017 Vedtatt av fakultetsstyret dato 31. oktober 2013 1

Forord Det påhviler et humanistisk fakultet et særlig ansvar for å ivareta dannelsesaspekter ved høyere utdanning. En humanistisk ånd innebærer oppdragelse til oppfinnsomhet, kreativitet og undersøkende, kritisk tenkning, innlevelse i mange typer menneskelige erfaringer og en forståelse av kompleksiteten i den verden vi lever i. Det er et mål for fakultetet å bli anerkjent som ledende innen våre fag- og profesjonsutdanninger regionalt, nasjonalt og internasjonalt at vi utfører forskning av første klasse, at vi har høy kvalitet på vår undervisning, at vi til enhver tid har kunnskap om og utvikler undervisningsmetoder som nasjonalt og internasjonalt regnes som de beste, at vi med glede stiller opp med ekspertise og er drivkraft i forskningsbasert barnehageutvikling, skoleutvikling og utvikling av lærerutdanning. Perioden 2014-2017 vil bli en spennende tid for Det humanistiske fakultet: Ny barnehagelærerutdanningsreform og ny reform for integrert lektorutdanning for 8-13 trinn skal igangsettes og finne sin form. Disse utdanningene er i startgropen samtidig som de aller første studentene i de reformerte grunnskolelærerutdanningsprogrammene uteksamineres i 2014. Tre store utdanningsreformer implementeres samtidig. Dette gir fakultetet mange utfordringer, men også mange muligheter. Endringer må reflekteres i hele utdanningsløpet og vi må formidle sterkt og tydelig hva vi tilbyr og hva våre styrker er. Vi vil videreføre Institutt for musikk og dans sin rolle i Bjergstedvisjonen om å være et nasjonalt kraftsenter for musikk og dans, og utnytte potensialet i den nye infrastrukturen i Bjergsted ved i sterkere grad fokusere på innholdet i både den utøvende/formidlende og pedagogiske siden av vårt arbeid. Fakultetets to nasjonale kompetanse- og forskningssentre (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning - NSLA og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret) skal være aktivt involvert i fakultetets utdanningsprogram og være spydspisser nasjonalt innen sine respektive fagfelt. Det blir større muligheter for å øke forskningsomfanget vårt gjennom eksterne forskningsmidler, men samtidig blir det stadig større konkurranse om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Fakultetets forskning må være i toppskiktet og må omfatte samarbeid med de fremste miljøer nasjonalt og internasjonalt. Med utdanningsvitenskap som satsingsområde vil fakultetet utvikle samarbeidet mellom enhetene slik at vi kan fremstå som et integrert fakultet med faglige synergier. Fakultetets virksomhet er relevant og etterspurt. Vi vil trekke veksler på dette til å styrke vår posisjon som utdanningsvalg, arbeidsplass og samarbeidspartner. Elaine Munthe dekan Det humanistiske fakultet - organisasjonskart 2

Det humanistiske fakultet Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Institutt for musikk og dans Institutt for kultur- og språkvitenskap Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking Nasjonalt senter for leseforsking og leseopplæring 3

Visjon Gjennom våre aktiviteter vil Det humanistiske fakultet bidra til at vi realiserer visjonen om at: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Misjon Vårt verdigrunnlag hviler på en grunntanke som vi har gjort til vår misjon og vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente Verdigrunnlag Som institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Vi verdsetter og tilstreber: Verdiskaping Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter og bidra til å skape verdier for studentene, de ansatte og samfunnet. Vi skal møte samfunnets behov og utfordringer med åpenhet og bidra til nyskaping og innovasjon for å styrke grunnlaget for livskvalitet, gode levekår og bærekraftig utvikling. Offensivitet Vi skal sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. I tråd med vår misjon og vårt motto vil vi utfordre etablerte sannheter og utforske nye områder. Dette offensive tankesettet skal prege UiS, og vi vil arbeide hardt for å nå de målene vi har satt oss. Kunnskap Studenter og ansatte skal finne innsikt og vinne visdom gjennom studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling til gode for den enkelte og samfunnet. Studietiden skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. Samarbeid Samarbeid mellom ansatte og med studentene skal bidra til kontinuerlig kvalitetsheving i studier og forskning. Vi skal søke samhandling med arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt til gjensidig kunnskapsutvikling. Energi Energi har en dobbel betydning for oss. Denne verdien illustrerer vår nære tilknytning til vår innovative og energiske region, som utgjør et viktig fundament for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Engasjement, energi og glød hos studenter og ansatte skal også være drivkraften i organisasjonen for gode faglige resultater og godt miljø. 4

Profil: Et innovativt fakultet Det humanistiske fakultet er et innovativt fakultet med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på profesjonsutdanninger i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter og spisse vår forskning. Vi skal prioritere formidling. Vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orientert i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Fakultetet går i retning av å bli et utdanningsvitenskapelig fakultet som driver forskerutdanning, forskning, undervisning og formidling innen det utdanningsvitenskapelige og det kunst- og kulturfaglige feltet. Fire institutter og to nasjonale sentre utdanner lærere til barnehage, grunnskole og videregående skole, kulturskole og utøvere til det kunst- og kulturfaglige feltet og opplæringssektoren, på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Stavanger er en internasjonal by, og det er viktig at dette gjenspeiles i fakultetets fagprofil og utdanningsområder. Institutt for musikk og dans er allerede sterkt preget av utenlandske studenter, og har hele verden som rekrutteringsbase. Vi skal fremme en internasjonal profil også på våre lærerutdanninger på alle nivåer. Dette vil vi gjøre ved å legge vekt på muligheter for utveksling i både undervisning og praksis og ved å fokusere på at vi utdanner lærere til et flerkulturelt samfunn. Fakultetets faglige satsingsområde Utdanningsvitenskap som fakultetets faglige satsingsområde ble vedtatt i UiS-styret (13.06.13). Dette er et fagområde som alle institutter og sentre ved det humanistiske fakultet er involvert i gjennom utdanning og forskning. Utdanningsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap som forutsetter sterke disiplinfag i samarbeid med hverandre. Vi avgrenser dermed ikke utdanningsvitenskap til mastergradsprogrammet og doktorgradsprogrammet med samme navn, men inkluderer alle lærerutdanninger fra barnehage til videregående skole. Fakultetet har en bred studieportefølje med utdanningsvitenskapelige studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og fagfeltet er sentralt for utviklingen av universitetets visjon om å være et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. To forskningssentra utgjør nasjonale tyngdepunkt innen sine felt, og de driver med forskningsaktiviteter på internasjonalt anerkjent nivå. Flertallet av fakultetets øvrige forskere arbeider sammen innen utdanningsvitenskapelige forskningsprogramområder og bidrar til å sette satsingsområdet på dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Innenfor fakultetets profil med hovedvekt på profesjonsfag er lærerutdanningene særlig viktige. Vi er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft på dette området. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Publisering, forskning i etablerte forskningssentra og regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvalitet i disse utdanningene. Vi har samtidig sterke og profilerte fagmiljøer innenfor musikk, dans og literacy/lesevitenskap som vi ønsker å videreføre og videreutvikle. Fakultetet vil arbeide for anerkjennelse av og uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid, og tilrettelegge for ph.d.-utdanning og stipendiater på det kunstfaglige feltet så vel som innenfor literacy. 5