1 - norskforedla pæresort Frukt Sorter Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten. Forsøksvert: Sort: Merkevare: Foreldresort: Ragnar Swift, Lier '' Qtee 'Broket Juli' x 'Williams' Plantesystem: Planteår: Pollinering: '' Kvede Adams grunnstamme strengsystem 1,25*3,5m, 230 tre/daa haust 2015, toårige potta norske tre Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet. Prosjektet er nasjonalt for alle fruktdistrikt og har med seg alle ledd, frå produsent til omsetnad. Målet er å få optimal pollinering, fruktsetjing, rett dyrkingssystem og haustetid for sorten. Bilde viser ved rett haustetid. Grunnfargen har lysna ein del, men viktigaste hausteparameter er trykkfastleiken. Sortsomtale er foredla av Graminor og såg dagens lys i 1986. Den vart plukka ut som lovande rundt tusen-årskiftet og har blitt oppformert. Det er planta over 35.000 tre i Norge og fleire er i bestilling. Fram til no har det vore norske planteskular som har laga trematerielet, men framover er det import frå Belgia. Sorten har raud dekkfarge og er grøn på skuggesida ved hausting. Ei tid etter lagring vil skuggesida bli meir gul og raudfargen vil bli meir synleg.
Voksekraft Sorten veks kraftig etter skjæring. Det er viktig å stimulere tre som ikkje har tilstrekkeleg med voksekraft. På kraftigvoksande tre bør beskjæringa være for å fornye treet. Toppen er dominerande, slik at spindeltre-forming er det beste plantesystemet. Bordsystem kan være til god hjelp for å bøye eller halvveis knekke greiner som har for opprett vinkel. Bordsystemet passar i rundt 100 cm høgde og bør være 100 cm bredt. Greinvinkelen skal være oppover frå hovedstamma, helst i 60 graders vinkel. Bildet viser i juli. Tydeleg hovedstamme og kraftig reaksjon i skjærte sidegreiner. De kraftigaste sidegreinene vart knekt halvvegs av og lagt oppå bordsystemet for å gi avling, samtidig som de får redusert voksekraft. Pollinering Det har vore usikkerheit rundt rett pollensort. Det er etablert mange plantingar med '' og nokre få med 'Conference' for å sikre krysspollinering. Ulempa med 'Conference' er at det ikkje alltid samblømer med '' i Norge. 'Conference' har lang vekstsesong og når ikkje alltid fullmodning i kjølege haustar. Fritjof er under utprøving og den er lovande med tanke på sambløming.
fastheit kg/cm2 mm pærediameter 3 Tilvekst pærekart Det er målt tilveksten på ei grein av '' og '', med 13 og 7 pærer. Tilvekst pærekart 70,0 07.jul 25.jul 31.aug 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Sort Figuren viser tilveksten i pærekarten 10 til 30 dagar før hausting. Hausting var 10.september i 2017. Haustetid Det blir arbeida med rett haustetid for sorten. Haustetida vil variere mellom sesongane og aust/vest i Norge. Vanlege haustetidsparameter gir indikasjon på tidspunktet, men trykkfastheiten er rekna som den viktigaste. Rett haustetid er ved 5,5 kg/cm 2 og i det var kring 10.september i 2017. 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Fastheit Fasthet snitt Dato Figuren viser snitt av 5 pærer for trykkfastheiten.
vekt, g/pære 250 200 150 100 50 Vekt Vekt 5 pærer 0 Dato Figuren viser utviklinga av tilvekst av 5 pærer pr sort. Haustinga vart gjort 10.september. Tabellen viser haustetidsparameter ved hausting, 7 og 14 dagar før hausting. Vekt g/pære 168 169 229 93 126 117 Refraktometer 7,7 7,8 7,7 8,7 9,5 9,2 Stivelse 4,8 4,8 8,8 2,0 3,0 6,6 Fastheit kg/cm2 6,5 6,2 5,3 7,4 6,8 6,6 Streif 0,18 0,17 0,08 0,43 0,24 0,11 Bilde: til venstre, til høgre.
5 Avling Dyrkar sine opplysningar er at det er det er hausta litt over 2000 kg på knappe 3 daa (229 tre/daa). Det gir ca 2,9 kg/tre. Lagring og omsetjing Lagring er berre å anbefale i kort tid på vanleg kjølelager. Langtidslagring må temperaturen ned under frysepunktet, kring minus 0,5 o C. Det er ikkje gjort noko arbeid med dette, men kring ti veker etter hausting var kvaliteten for dårleg på vanleg kjølelager og ein del soppar var synlege i pæreskalet.