1 Først av alt: Tusen takk til Eidsvoll 1814 for å ha tatt tak i temaet Mat fra Eidsvoll og for å ha invitert Eidsvoll Bygdekvinnelag med på dette. Mat og matkultur er ett av satsingsområda som bygdekvinnelaget arbeider med. I dag skal eg snakke om - Ny giv for restemat - Hvordan utnytte maten godt og kaste mindre i søpla? Vi må kunne si at dette absolutt hører med under begrepet matkultur - og også miljø som er et annet satsingsområde. For at alle skal ha kjennskap til Eidsvoll Bygdekvinnelag vil jeg si nooen få ord om 90-åringen som jeg er leder for og representerer i kveld. Laget blei stifta 15.januar i 1925 som Eidsvoll kvindelag, og vi feirer jubileet med slagordet 90 år i bygda for bygda. Vi syns sjøl vi er ein fresk og framsynt samfunnsaktør som har synspunkt om samfunnsutvikling, kvinners rettighetar, miljø og som i kveld matkultur med spesielt fokus på restemat, utnytte maten godt og kaste mindre i søpla. Og det er ikke noe nytt i Eidsvoll Bygdekvinnelag. Det første møtet i kvindelaget blei holdt på Mork Husmorskole 19.mars 1925. I referat i den gong Eidsvoll Blad kan vi lese: Der møtte i alt 100 kvinder, så det viste seg at de kom frem uten at være i følge med sine mænd. I det samme referatet som for øvrig er fantastisk å lese - står det relatert til temaet mitt i dag: Om der bare var igjen nogen kjøtbeter etter middagen, kunde vi sammen med grønsaker og nogen få egg få nok til en middag dagen efter også. Fremforalt matte der passes godt paa alle rester, og skrapes godt av alle fater og gryter, så intet gikk tilspilde. Det var frk. Hval som forklarte dette til lydhøre damer. Som vi forstår: I 1925 blei det ikke kasta mat som kunne brukes noe som dessverre skjer nå for tida. Om lag 1/3 av all mat som produseres, finner aldri veien til spisebordet. Her i Norge kaster matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne årlig 361 000 tonn mat til en verdi av 18 mrd kroner. Og utslippene knyttet til produksjonen av maten tilsvarer utslippene fra 160.000 privatbiler i løpet av et år.
2 Kasting av mat defineres som regel som den maten som kastes selv om den er spiselig for mennesker. Det kan være rester fra middagsbordet eller den siste skvetten med yoghurt som man ikke får ut av boksen. I gjennomsnitt kaster forbrukerne hver femte handlepose som betyr ca 50 kg per person. Til sammen blir det 230 000 tonn i året. Dette er nesten like mye mat som 1 million mennesker spiser i løpet av et år. (Kilde: Matvett et samarbeid mellom matindustrien, dagligvarehandelen, myndighetene og forskningsmiljø om bl.a. å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge.) I følge National Geographic Norge ender store deler av verdens dyrebare mat som søppel. Unge voksne og småbarnsforeldre kaster mest, og det øker med utdannelse og inntekt. I følge Norstat er det unge under 30 år som er mest opptatt av at mat ikke må kastas. Likevel er det denne gruppa som lar flest grønnsaker gå i søpla. Halvparten av de over 50 år bryr seg minst om at det er lite miljøvennlig å kaste mat. Likevel er det de som kaster minst. Forsker Tommy Ose ved Univ. I Tromsø skriver doktorgrad om matkasting i norske husholdninger og bekrefter at matkasting generelt er et generasjonsproblem. Undersøkelser (matvett) viser også at vi er lite bevisst miljøbelastningen som matsvinn innebærer. Kasting har jo også konsekvenser den enkelte forbrukers lommebok. Og så litt mer lokalt : I Akershus kastes det over 26 000 tonn hvert år og vi står øverst på pallen vi kaster mest mat fra privathusholdninger i Norge. Dette er ingen hyggelig pallplass å ha, og dette ville Akershus Bygdekvinnelag gjøre noe med og bestemte seg for å komme matkastingen og matsvinnet til livs. Matkalenderen Vinn over svinn! blei produsert. I kalenderen er det varierte oppskrifter fra kokker og matskribenter i Akershus og med tips frå bl.a. matmor sjøl Ingrid Espelid Hovig. Du får gode råd om hva du kan gjøre med matrestene i stedet for å kaste det i søpla. Du finner og nyttige lenker og bøker om emnet. Leder av Bærum Bygdekvinnelag, Trine Sjøvold, var prosjektleder. I følge ho handler det først og fremst om holdninger; bevisstgjøring, opplysning og oppmuntring, bevisst innkjøp og opplæring.
3 Hvorfor blir mat kasta? Dette er matvarene vi kaster mest av: Frukt og grønnsaker - 11,31 kg/innbygger pr. år. Gryte- og tallerkenrester - 10,25 kg/innbygger pr. år. Brød - 9,28 kg/innbygger pr. år. Kjøtt og fisk - 3,65 kg/innbygger pr. år. Andre bakervarer - 3,52 kg/innbygger pr. år. Meieriprodukter - 2,82 kg/innbygger pr. år. Vi kaster mange tonn mat i året fordi vi kjøper for mye og ganske enkelt ikke rekker å spise det før maten blir for gammel. Jo færre i husstanden, desto mer matavfall viser en dansk analyse. Stadig flere bor alene og etterlyser mindre pakker av særlig kjøtt, grønnsaker og pålegg. Så er det datomerkinga da - eller datohysteriet om du vil «Holdbar til/siste forbruksdag» står på varer som KAN bli helseskadelige om de spises etter «siste forbruksdag». De fleste «holdbar til»-produktene er kjølevarer. Best før» betyr en produktgaranti fra produsenten om at varen smaker og ser ut som den skal fram til denne datoen. Derimot blir den IKKE helseskadelig etter datoen er utløpt. Det her er varer som kan lagres ved romtemperatur i svært lang tid (i alle fall i uåpnet emballasje). Et godt eksempel på siste matvaregruppe er syltetøy, sennep og ketchup. Dette er matvarer som kan spises (og er trygge) lenge etter datoen har gått ut, gitt at det ikke har mugnet eller smaker dårlig. Disse varene står framme i hyllene i matbutikker uten kjøling. Jeg vet ikke hvordan det er hos deg men hos meg blir datoen sjekka grundig når ungdommen kommer i huset. Det er her vi eldre må drive litt opplæring om Holdbar til og Best før. Jag fant en gang ei kjøttpakke på kjellergolvet. Den hadde ramla ut ved rydding i fryseboksen og var absolutt tina. Jeg åpna pakka vi hadde en nydelig middag - og lever fortsatt. Hvordan visste du at det var spiselig?, var spørsmålet fra en av de unge. Luktesansen, gutt! I tillegg har vi både syns- og smakssansen vi kan bruke. Hva kan vi så gjøre med rester eller det som noen nok vil kaste?
4 Tips på FB-gruppa Norske Husmannskostens Venner (mattips) om rester av poteter: Kan bli til mos sammen med rester av grønnsaker og kan steikes. Ikke så originalt, men at de kan kokes sammen med en sukkerbit for å fjerne evt. smak av oppvarma potet visste ikke jeg (tips fra kjøkkensjef på et hotell ) Brødrester: Skjære i biter, riste i ovnen med eller uten krydder blir nydelig som knask (barnebarna åt!) og i salater. På bordet der nede er det krutonger av boller som hadde hatt et litt langt liv i fryseboksen. De blei litt brune for jeg glømte dem. Men det blei som kryddersmak det! Visne grønnsaker ei natt i vann gjør underverker. Barnebarnet var storlig imponert over forvandlingen av ei gulrot frå ei slapp greie til en spenstig grønnsak Banan har jeg hørt kan fryses og så brukest i smoothie. Eller i banankake. Og ofte er de veldig gode inni sjøl om de ikke er så vakre på utsida. En mandarin eller appelsin kan se så tørr og trasig ut men inni! Skal ikke skue frukten på skallet Egg er helt unødvendig å hive selv om man tenker at de begynner å bli gamle. Egg kan brukes i ukes- og månedsvis etter datostemplingen. Den minste bit fisk er verdt å samle på, og mange fiskerester i fryseboksen blir til slutt ei nydelig fiskegryte eller fiskegrateng eller suppe. Suppe på en spiker der spikeren er alt det gode som er i kjøleskapet som sammen blir ei nydelig og helt original suppe. Det er bare fantasien og ingrediensene som setter grenser, og grøtrester kan brukes til mye godt men mine små la ned veto da de syns det var mer risgrøt enn brød i det jeg sa var brød. Så en viss balanse må det være Bruke mindre tallerkener. På et hotell: Etter at de begynte med 3 centimeter mindre tallerkener har de redusert matavfallet med 25 prosent eller med omlag 5 tonn i året ved hotellet. En fast dag i uka med redesigna mat kan være en god løsning. Som jeg innleda med så er bruk av matrester/restemat gammelt i Eidsvoll så kanskje vi kunne ha en dag i uka med redesigna eidsvollmat her på Kafé Standpunkt? Ja, jeg veit det er noe som heter Mattilsynet
5 I min barndom da jeg var på leir var middagen den siste dagen absolutt redesigna. Der var det samla mye oppi gryta. Mattilsynet var nok ikke der! Eller kanskje vi kan ha samling av og til og dele oppskrifter på redesigna mat? Avslutning: Det mangler ikke på tips og oppskrifter så det er jo bare å sette i gang eller fortsette det vi gjør om vi har starta. For det er ei trøst at mange gode krefter er opptatt av og tar tak i problemet matsvinn. Nordisk Ministerråd har publisert veiledningen "Kast mindre mat" med praktiske tips om hvordan storhusholdninger som hotellkjeder, familierestauranter, ulike typer kantiner, m.m. kan forebygge og redusere matsvinn. Målet er at alle som jobber innenfor bransjen, skal kunne bruke veiledningen til å finne inspirasjon til eget arbeid for å redusere matsvinn. Det er også samarbeid mellom norske myndigheter, matvarebransjen og ideelle organisasjoner for å utnytte matvarer som ellers ville blitt kastet. Norges første matsentral blei etablert i 2013. Dette er arbeid blant sosialt vanskeligstilte. Det er fullverdige varer som ennå ikke er gått ut på dato som blir bruka og videreformidla. Dette er veldig bra, men det reduserer ikke svinnet, og det er det som er fokus her i kveld. Men tall fra Virke viser dessverre at det er vi forbrukerne som er de store skurkene når det kommer til matsvinnet. Vi forbrukere står for 64 prosent av matsvinnet. Hver femte handlepose med mat havner i søpla i stedet for magen. Det er bortkasta penger. Det er heller ikke bra for miljøet og mennesker som sulter i verden. Heldigvis kan du lett gjøre noe med det. For å få til endring handler det i følge prosjektleder Trine Sjøvold i Akershus Bygdekvinnelag først og fremst om holdninger; bevisstgjøring, opplysning og oppmuntring, bevisst innkjøp og opplæring. Og så er det jo slik da: Om eg vil ha endring på noko, må eg starte med meg sjøl. Vi kan jo også prate med folk om saken og dele tankar og oppskrifter og gode idéar. Den metoden har eg også tru på! Takk for oppmerksomheten - og nyt ein god restemiddag i morgo! *************************************************************