Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale krisesentertilbud Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg prinsipielt til at krisesentersamarbeidet i forhold til Hønefoss krisesenter skal organiseres etter vertskommuneprinsippet i kommunelovens kapittel 5 28, organisert etter 28 b. 2. Ringerike kommune defineres som vertskommune. 3. Det utarbeides en samarbeidsavtale etter kommunelovens 28e i tråd med saksframlegget. Samarbeidsavtalen legges fram for politisk behandling i hver enkelt kommune. 4. Dagens styre ved Hønefoss krisesenter bes å fungere fram til ny samarbeidsavtale er vedtatt og driftsansvaret formelt er overført vertskommunen.
Sammendrag: Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) (19. juni 2009 nr 44) trådte i kraft 1.1.2010. Den slår fast at kommunene skal sørge for et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Tilbudet skal være et lavterskeltilbud og det er opp til brukeren selv hvor vedkommende vil henvende seg. Loven krever også at menn nå skal ha tilbud om krisesenter. Lunner kommune har i en årrekke vært tilknyttet krisesenteret i Hønefoss, men det foreligger ingen skriftlig avtale om dette. I dag har følgende sju kommuner tilknytning til Krisesenteret i Hønefoss: Jevnaker, Lunner, Krødsherad, Modum, Sør-Aurdal, Hole og Gran. Hønefoss krisesenter er i dag driftet som eget rettssubjekt og med eget styre, valgt av deltagende samarbeidskommuner. Den nye krisesenterloven overfører driftsansvaret for krisesentra direkte til kommunene, og departementet forholder seg i fortsettelsen til en definert vertskommune. Siden Hønefoss krisesenter ligger i Ringerike kommune, har Ringerike kommune fungert i rollen som vertskommune i 2010 og så langt i 2011. Dette forholdet bør formaliseres. Tidligere styre har sagt seg villig til å fortsette som styre inntil kommunene har fattet nødvendige vedtak om hvordan samarbeidet skal organiseres videre. I 2010 var 80% av drift ved Krisesenteret finansiert ved statstilskudd og de resterende 20% finansiert med kommunale midler. Fra 2011 er statstilskuddet innlemmet i rammeoverføringene til kommunen. I budsjett for 2011 er det budsjettert med kr 915.052,- i overføring til Ringerike kommune som vertskommune. Den videre saksutredningen er en utredning oversendt fra Ringerike kommune som kan brukes i alle kommunene som er tilknyttet Hønefoss krisesenter: Kommunene har gjennom den nye krisesenterloven fått et nytt stort sørge for -ansvar som skal håndteres: Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatte for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgiving eller et trygt og midlertidig botilbud. Kommunen skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Kommunen skal sørge for at tilbudet så langt råd er blir lagt til rette slik at det imøtekommer brukernes individuelle behov. Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset barnas særskilte behov. Kommunen skal sørge for at barn får oppfylt de rettene de har etter andre regelverk. Kommunen skal sørge for at brukerne av bo- og dagtilbudet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. Kommunen skal sørge for rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester. Kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet.
De økonomiske rammebetingelsene tilsier at langt flere kommuner må samle seg om færre krisesentra. Dette gjør den tidligere modellen med eget styre vanskelig, da framtidens krisesentra vil bestå av 12-16 kommuner, og alle vil ikke kunne være representert i styre eller nemnd. Utredning: Kommuneloven hjemler frivillig interkommunalt samarbeid. Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid er den gamle bestemmelsen om interkommunalt samarbeid, med opprettelse av eget styre til løsing av felles oppgaver innenfor nærmere bestemte områder. Det har nå kommet nye bestemmelser i kapittel 5, 28a 28k, der myndighetsutøvelse kan delegeres til en vertskommune. Den eneste begrensningen på hva som kan delegeres vil etter dette være bestemmelser i kommuneloven eller andre lover som forbyr kommunestyret å delegere sin myndighet. Følgende paragrafer i kommunelovens kapittel 5 er tilføyd med virkning fra 1.1.07: 28a: Overføring av myndighet til vertskommune 28b: Administrativt vertskommunesamarbeid 28c: Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 28d: Parlamentarisk styreform 28e: Samarbeidsavtalen 28f: Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid 28g: Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd 28h: Lovlighetskontroll 28i: Oppløsning og uttreden 28j: Kontrollutvalgets myndighet i vertskommune 28k: Statlig tilsyn med vertskommune Det er kommunestyrets ansvar å sørge for at kommunen er organisert slik at oppgavene løses på best mulig måte. Hvilke organisasjonsformer kan velges? Organisasjonsformer for kommunal virksomhet som drives av en kommune er som regel kommunal etat eller kommunale foretak (KF). Interkommunale virksomheter kan organiseres som: Vertskommune (kommunelovens 28) Interkommunalt selskap med ubegrenset ansvar (IKS) Samarbeid etter kommunelovens 27 Organisasjonsformer som kan nyttes av enkeltkommune eller i samarbeid med andre er aksjeselskap, andelslag, stiftelser, foreninger eller sameier.
Rådmannens vurdering: Ut i fra hvilke oppgaver kommunene er pålagt i forhold til drift av krisesenter, er rådmannens vurdering at kommunene kan velge enten en vertskommunemodell etter kommunelovens 28b, 28c eller en samarbeidsmodell etter kommunelovens 27 når det gjelder samarbeid om drift av krisesenter. Samarbeid etter kommunelovens 27 Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Denne type samarbeid kan være et eget rettssubjekt, men vil som oftest ikke være det. Samarbeidet må være organisert med eget styre, og styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet. Styrets myndighet må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets myndighet er betraktelig mindre enn i et IKS. Styrets rolle og forholdet til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Et samarbeid etter kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. At det er begrenset hva slags myndighet som kan legges til et samarbeid etter kommunelovens 27, avgrenser imidlertid hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om etter denne lovhjemmelen, sammenlignet vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 28. Et samarbeid etter kommunelovens 27 kommer i stand ved at to eller flere kommune oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Styre kan få myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Det er forholdsvis snevre grenser for hva slags beslutningsmyndighet de deltakende kommuner kan tildele til det interkommunale styret. Det kan kun være tale om avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vertskommunemodell etter kommunelovens 28 Fra 1. januar 2007 ble det innført en ny modell for interkommunalt samarbeid. Denne samarbeidsmodellen er regulert i kommunelovens 28 b og c, og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. Flere kommuner benytter denne modellen i forhold til interkommunale barnevernstiltak, legevakt og krisesenter. Det er grunn til å tro at denne modellen også vil bli foretrukket ved flere interkommunale løsninger som samhandlingsreformen legger opp til. I en vertskommunemodell overlater kommunen ansvaret for utøvelsen av bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune, vertskommunen. Ansvarsområdet det blir samarbeidet om, blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Modellen innebærer ikke etablering av en egen juridisk person, men er et rent avtalebasert samarbeid. Det er to mulige varianter av samarbeid i en vertskommunemodell: 1. administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) 2. vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c)
Et administrativt vertkommunesamarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Samarbeidet innebærer ikke at ansvaret for en oppgave flyttes fra en kommune til en annen, men at selve utførelsen av oppgaven og beslutningsfullmakt (innenfor nærmere bestemte rammer) delegeres til vertskommunen. Samarbeid med folkevalgt nemnd innebærer at all offentlig myndighetsøvelse kan delegeres til vertskommunen, med mindre dette er avskåret i lov. Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. I denne modellen er det således bygget inn spesielle styringsvirkemidler, som skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet på mange områder til en vertskommune. Det ligger i navnet at det opprettes en egen folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til denne nemnda, også i saker av prinsipiell betydning, men i så fall er det et krav at hver av deltakerkommunene er representert i nemnda. Samtidig kan en samarbeidskommune gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten. En samarbeidsavtale skal i henhold til kommunelovens 28e være skriftlig og vedtas av de respektive kommunestyrer selv. Evt. endringer i avtalen skal også vedtas av kommunestyrene. En samarbeidsavtale skal i henhold til 28e inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. Krisesenteret i Hønefoss og de samarbeidende kommuner står ovenfor store utfordringer når det gjelder videre drift av senteret. Den nye krisesenterloven som ble vedtatt fra 1.2.2010 legger driftsansvaret for krisesentrene til kommunene, og har en rekke krav som krisesentrene nå må oppfylle. Krisesenterloven stiller også klare krav til kompetanse hos ansatte ved krisesenteret. Hønefoss krisesenter fyller i dag alle krav, men har et kostnadsnivå som ligger høyere enn andre sentra. Rådmannen er av den oppfatning at det er nødvendig å trekke driften av krisesenteret tett inn mot andre driftsenheter i kommunen som det er naturlig å samarbeide med. Dette gjelder både faglig og driftsmessig. Krisesenteret vil på denne måten kunne trekke veksler på kommunens økonomikompetanse og personalkompetanse, samt de administrative støttefunksjoner. Krisesenterets personell vil bli en del av et felles kollegium og forholde seg til de etablerte samhandlingsarenaer og administrative system.
Ut fra en helhetlig vurdering anbefaler derfor rådmannen at man politisk velger en tilknytningsform i forhold til kommunelovens kapittel 5, 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Nødvendig samarbeidsavtale utarbeides i henhold til dette, og legges fram for respektive kommunestyrer til godkjenning. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Lov om kommuner og fylkeskommuner, kapittel 5 Interkommunalt samarbeid Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ringerike kommune, v/sveinung Homme, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær