MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 14/11 11/280 FOLKETS TALERSTOL 033 3

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 14/11 11/280 FOLKETS TALERSTOL /11 08/422 REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - OMRÅDE A HAMMEREN L GANGS BEHANDLING 16/11 08/500 REGULERINGSPLAN HULDRAKOLLEN L /11 11/229 UTBYGGINGSAVTALE HULDRAKOLLEN L12 &01 11 SLUTTRAPPORT - UTVIKLINGSAVTALE 18/11 08/38 MED NÆRINGSHAGEN U01 16 UTBETALING AV ØREMERKEDE 19/11 10/920 MIDLER TIL BARNEVERNSTJENESTEN F /11 11/81 ÅRSRAPPORT LYS I ALLE GLAS /11 11/95 KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE VIKEN /11 11/101 VERTSKOMMUNESAMARBEID - HØNEFOSS KRISESENTER /11 11/122 KONTROLLRAPPORT- SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN 203 & /11 11/238 ELDRERÅDETS ÅRSMELDING & /11 11/247 ÅRSMELDING 2010 KRYLLINGHEIMENS VENNER C74 & /11 11/170 SKIFTE AV SKJENKESTYRERE PÅ GOLFBANEN U63 & /11 11/281 ORDFØRER ORIENTERER OM AKTUELLE SAKER /11 11/282 EVENTUELT

2 Til stede ved behandlingene: Møtt/Forfall/ Faste medlemmer: Fratrådt i sak Olav Skinnes (Ordfører) Møtt Møtende varamedlemmer: Asle Bøe (Varaordfører) Møtt Odd Henning Bentsen Forfall Geir Haukeland Bjørn Sorteberg Forfall Bjørg Irene Hellsten Nils Ole Fladhus Møtt Inhabil i sakene 16/11 og 17/11. Mona Høgli møtte i disse. Thor Ole Rimejorde Forfall Truls Erik Hennum Åse Marit Hovden Møtt Ove Jokerud Einar Grimelid Even Sjetne Bøe Møtt Møtt Møtt Inge Thorud Forfall Vidar Fossum Gustav Kalager Møtt Roy Heia Møtt Ståle Løvli Møtt Linda Aaskjær Møtt Inhabil i sak 15/11. Mona Høgli møtte i denne Roy Brateng Per Kristensen Møtt Møtt Tilstede fra administrasjonen, evt. andre: Rådmann Marit Lesteberg Kontorleder Helge Skjeggerud Innkalling/Merknader: Av 17 medlemmer var således 17 til stede. Behandlede saker: Fra sak 14/11 til sak 28/11 Møtet slutt kl

3 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 Arkivsaknr.:11/280 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: FOLKETS TALERSTOL Jan H. Brekko fra Forum nye Bergensbanen og Anne Marit Fuglum fra Vestre Viken har meldt sin tilstedeværelse på Folkets talerstol på dette møtet Brekko Fuglum KOMMUNESTYRET( ): Anne Marit Fuglum fra Vestre Viken orienterte om kommunehelsesamarbeidet i regionen. Jan H. Brekko ble forhindret fra å møte. Til saksliste 3

4 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:08/422 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET /09 KOMMUNESTYRET /09 FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - OMRÅDE A HAMMEREN Vedlegg: Kartutsnitt, revidert , til planutvalget. Kart, revidert , til kommunestyret. Saksopplysninger: I forbindelse med planbehandling for Norehammeren område A er det avholdt en begrenset høring vedrørende endringer på tomtene A1, A2, A3 og A4, samt framføring av SV1. Vedlagt kartutsnitt viser området for de gjeldende tomter og vei. Fylkesmannen i Buskerud opphevet i brev av kommunens planvedtak fordi fylkesmannens innsigelse vedrørende støy ikke formelt var trukket før kommunestyret fattet planvedtaket. Forslagstiller har nå justert tomtene A1, A2, A3 og A4 med hensyn på støy fra Norefjellveien og det er lagt inn byggegrenser på A1, A3 og A4. Etter denne endringen har Fylkesmannen i brev av trukket sin innsigelse. Plangrensa er på det nye plankartet lagt midt i Nedre Hammervei, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 38/10. I tillegg er kartet rette opp slik at midtlinja i Nedre Hammervei følger dagens eksisterende vei. Endringene fører ikke til konsekvenser for resten av arealplanen. Saksbehandling: I den begrensede høringen er det satt frist til den 21. mars for innspill/kommentarer. Eventuelt innspill og kommentarer vil bli behandlet og lagt fram for planutvalget i møtet. Til saksliste 4

5 3. gangs behandling Planforslaget ble 1. gang behandlet i det faste utvalg for plansaker i sak 24/09 den Planforslaget ble 2. gang behandlet i det faste utvalg for plansaker i sak 92/09 den Planforslaget ble vedtatt i kommunestyret i sak 82/09 den Planen er behandlet etter Plan- og bygningsloven som gjaldt fram til Planen som nå legges fram for behandling er i hovedtrekk den samme planen som ble vedtatt i kommunestyret i sak 82/09. Endring i planen er som følger: -Tomtene A2, A1, A3 og A4 er flyttet litt lenger vekk fra Norefjellvegen. Det er lagt inn byggegrense på tomtene A1, A3 og A4. Dette er gjort med bakgrunn i innsigelse fra Fylkesmannen vedrørende støy. Samlevei 1 (SV1) er justert i henhold til disse tomtene. Det er ikke gjort endringer på eksisterende tomter. Rådmannen har foreløpig følgende anbefaling til det faste planutvalg: Planutvalget innstiller følgende til kommunestyret: Forslag til reguleringsplan for Norehammeren område A av vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens Samtidig oppheves den delen av eksisterende reguleringsplan for Norehammeren, vedtatt i 1978, som omfattes av planforslaget. Planen med oppheving av tidligere plan kunngjøres i medhold av Plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3 første ledd som lyder: Kommunen skal kunngjøre planen straks den er vedtatt og i tilfelle stadfestet. Avtrykk av planen sendes til fylkeskommunen og departementet. Kunngjøringen skal som regel skje i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. Den skal klart angi det område planen omfatter og gi opplysninger om de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet ledd og 42 annet ledd. Kommunen skal la vedtak om regulering til fornyelsesområder ( 25 nr. 8) med rådighetsinnskrenkningene etter 31 nr. 4 tinglyses på de berørte eiendommer. Grunneiere og rettighetshavere i området bør så vidt mulig varsles særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om eventuell klageadgang etter 27-3 (jfr. forvaltningslovens kap. VI) samt de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet og tredje ledd og 42 annet ledd. Rådmannens anbefaling til det faste utvalg for plansaker blir lagt fram på møtet. Saksbehandling før kommunestyret: Opplysninger fremkommet etter planutvalgets møte: Det er kommet inn en merknad til begrenset høring. Merknaden kom etter fristens utløp. Selv om merknaden kom etter fristens utløp ønsker rådmannen å legge den ved saken og knytte noen kommentarer til den. Merknaden kommer fra eier av hytte merket med nr.6 på plankartet. Hun viser til skjøte hvor det fremgår at grunneier på 208/1 forplikter seg til å ikke selge eller leie ut flere Til saksliste 5

6 eller større tomter nærmere denne tomt nr. 6 enn de i dag allerede bebyggede tomter nr. 106 og nr. 2 eller avvirke trær på dette tilsvarende hovedbølet uten enighet med kjøperen av tomt nr. 6. Videre står det i skjøtet at kjøperen har ellers fri adkomst over hovedbølet frem til tomten, men har ikke rett til å anlegge annen kjørevei på hovedbølet en eventuelt en avkjøringsvei fra bilvei Noresund Norefjell Turisthytte og ca. 60 meter sydover frem til kjøperens tomt. Rådmannen vil bemerke at disse innspillene er av privatrettslig karakter og at dette ikke er til hinder for å legge inn fortettingstomter eller regulere inn andre adkomstveier enn det som står i skjøtet. Skjøtet i seg selv gir ikke rett til å anlegge vei fra Norefjellveien og inn til tomta. I den foreslåtte reguleringsplanen er det lagt inn en ny samlevei for å skaffe kjøreadkomst til alle eksisterende og nye tomter i området. Selv om denne veien ikke er plassert i arealplanen slik den er beskrevet i det enkelte skjøte vil man kunne oppnå en mer helhetlig løsning for infrastruktur i området ved å regulere inn adkomst samlet for flere tomter. FORMANNSKAPET( ): Rådmannens innstilling: Forslag til reguleringsplan for Norehammeren område A av vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens Samtidig oppheves den delen av eksisterende reguleringsplan for Norehammeren, vedtatt i 1978, som omfattes av planforslaget. For nye tomter langs Nedre Hammerveg (A5 A13) reduseres maks tillatt BYA fra 20% til 18 %, jfr. tabell i vedlegg 1. Planen med oppheving av tidligere plan kunngjøres i medhold av Plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3 første ledd som lyder: Kommunen skal kunngjøre planen straks den er vedtatt og i tilfelle stadfestet. Avtrykk av planen sendes til fylkeskommunen og departementet. Kunngjøringen skal som regel skje i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. Den skal klart angi det område planen omfatter og gi opplysninger om de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet ledd og 42 annet ledd. Kommunen skal la vedtak om regulering til fornyelsesområder ( 25 nr. 8) med rådighetsinnskrenkningene etter 31 nr. 4 tinglyses på de berørte eiendommer. Grunneiere og rettighetshavere i området bør så vidt mulig varsles særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om eventuell klageadgang etter 27-3 (jfr. forvaltningslovens kap. VI) samt de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet og tredje ledd og 42 annet ledd. Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 6

7 KOMMUNESTYRET( ): Ordfører Olav Skinnes (TPBL) framsatte følgende henstilling til administrasjonen: Kommunestyret oppfordrer administrasjonen om å starte arbeidet med å hjemle krav om tilkobling til offentlig avløpsnett for eksisterende fritidseiendommer i Reguleringsplan Norehammeren område A Hammeren Ove Jokerud fratrådte som inhabil, Mona Høgli møtte i hans sted. ENSTEMMIG VEDTAK: Forslag til reguleringsplan for Norehammeren område A av vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens Samtidig oppheves den delen av eksisterende reguleringsplan for Norehammeren, vedtatt i 1978, som omfattes av planforslaget. For nye tomter langs Nedre Hammerveg (A5 A13) reduseres maks tillatt BYA fra 20% til 18 %, jfr. tabell i vedlegg 1. Planen med oppheving av tidligere plan kunngjøres i medhold av Plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3 første ledd som lyder: Kommunen skal kunngjøre planen straks den er vedtatt og i tilfelle stadfestet. Avtrykk av planen sendes til fylkeskommunen og departementet. Kunngjøringen skal som regel skje i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. Den skal klart angi det område planen omfatter og gi opplysninger om de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet ledd og 42 annet ledd. Kommunen skal la vedtak om regulering til fornyelsesområder ( 25 nr. 8) med rådighetsinnskrenkningene etter 31 nr. 4 tinglyses på de berørte eiendommer. Grunneiere og rettighetshavere i området bør så vidt mulig varsles særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om eventuell klageadgang etter 27-3 (jfr. forvaltningslovens kap. VI) samt de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet og tredje ledd og 42 annet ledd. Til saksliste 7

8 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:08/500 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET /10 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: 2.GANGS BEHANDLING REGULERINGSPLAN HULDRAKOLLEN Vedlegg: Planbestemmelser datert Følgende dokumenter forefinnes i saksmappen: - Plankart datert Planbeskrivelse, utgave Saksopplysninger: Reguleringsplan for Huldrakollen ble 1.gangsbehandlet av det faste utvalg for plansaker (formannskapet) den Planen ble behandlet etter plan- og bygningsloven som gjaldt fram til Planutvalget fattet følgende vedtak: Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med følgende tillegg: Før 2.gangs behandling skal følgende være avklart: 1. Det skal foreligge signert utbyggingsavtale. 2. Det forutsettes inngått egen avtale mellom forslagsstiller og Krødsherad kommune som fritar kommunen fra eventuelle erstatningskrav som følge av planvedtaket før sluttbehandling i kommunestyret. 3. Det skal vurderes om det skal være krav til varme senger. Det må i denne planen vises adkomst videre til resterende del av areal (kombinert formål turistformål/fritidsbebyggelse) i kommunedelplan Norefjell frem til eiendomsgrensen mot tilstøtende eiendom 199/6. Reguleringsplan Huldrakollen ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt regionale myndigheter til uttalelse. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse til planen. Planutvalget behandlet sak 126/09 i møtet og fattet slik vedtak: Maksimal utnyttelse (BYA) på bebyggelsen skal ikke overstige 25 % av regulert område. Område L1 kan bygges ut med en etasje og underetasje der terrrenget ligger til rette for det. Maks. mønehøyde over laveste opprinnelige terreng inntil bygningen skal ikke overstige 8,0 m. Til saksliste 8

9 Vedtaket ble formidlet til Fylkesmannen og Fylkesmannen ble anmodet om å trekke innsigelsen. I brev av trekker Fylkesmannen sin innsigelse til maks utnyttelse i L1 og til maks tillatt mønehøyde i L1, men Fylkesmannen opprettholder fortsatt deler av innsigelsen ut fra mangelfull ivaretakelse av viktige landskapsverdier og friluftsinteresser. Fylkesmannen ber om at det: - Pkt 1: settes arealbegrensning på fritidsboligene, og - Pkt 2: at vei 4 tilpasses bedre i terrenget. Forslagsstiller har tatt hensyn til ovenstående to punkter, og planutvalget behandlet sak 130/10 i sitt møte der følgende vedtak ble fattet: I tillegg til tidligere planvedtak endres reguleringsplanen for Huldrakollen slik: Maksimal bebygd areal pr tomt for fritidsbolig skal ikke overstige 150 m² BYA. I tillegg kan det avsettes 35 m² til parkeringsplass/biloppstillingsplass pr tomt. Parkeringsplass/biloppstillingsplass tillates ikke overbygd. Reguleringsbestemmelsenes p 5.4. endres tilsvarende Vei 4 opparbeides i tråd med traseen på plankart datert Det vises i denne sammenheng til reguleringbestemmelsenes p. 9 vedr. bygging av adkomstveger. Vedtaket ble formidlet til Fylkesmannen med anmodning om å trekke innsigelsen. Fylkesmannen finner etter nevnte justeringer at grunnlaget for innsigelsene ikke lenger er til stede og har trukket innsigelsene. Reguleringsplan Huldrakollen er utarbeidet og behandlet ihht pbl (1985), og planforslaget består av følgende dokumenter: - Justert plankart datert Justert planbestemmelser datert Planutvalget vedtok at før 2.gangs behandling skal 3 forhold være vurdert og avklart. Utbyggingsavtale behandles som egen sak. Avtale mellom forslagsstiller og Krødsherad kommune som fritar kommunen for eventuelle erstatningskrav som følge av planvedtaket er utarbeidet og signert avtale vil foreligge før behandlingen i kommunestyret. Avtalen er i to eksemplarer og kommunens eksemplar foreligger i saksmappen. Det er vurdert om det skal være krav til varme senger. Konklusjonen er at det ikke stilles krav til varme senger innenfor planområdet Huldrakollen. Planforslaget legges fram for planutvalget til 2. gangs behandling. Rådmannen anbefaler det faste utvalg for plansaker å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Reguleringsplan for Huldrakollen med justert plankart, datert , og justerte planbestemmelser, datert , vedtas. Planen kunngjøres straks den er vedtatt. Avtrykk av planen sendes til fylkeskommunen og departementet (fylkesmannen). Kunngjøringen skal skje i Drammens Tidende og Til saksliste 9

10 Bygdeposten. Den skal klart angi det område planen omfatter og gi opplysninger om de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet ledd og 42 annet ledd. Grunneiere og rettighetshavere i området varsles særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om eventuell klageadgang etter 27-3 (jfr. forvaltningslovens kap. IV), samt frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet og tredje ledd og 42 annet ledd. FORMANNSKAPET( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Nils Ole Fladhus fratrådte som inhabil, i hans sted møtte Mona Høgli ENSTEMMIG VEDTAK: Reguleringsplan for Huldrakollen med justert plankart, datert , og justerte planbestemmelser, datert , vedtas. Planen kunngjøres straks den er vedtatt. Avtrykk av planen sendes til fylkeskommunen og departementet (fylkesmannen). Kunngjøringen skal skje i Drammens Tidende og Bygdeposten. Den skal klart angi det område planen omfatter og gi opplysninger om de frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet ledd og 42 annet ledd. Grunneiere og rettighetshavere i området varsles særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om eventuell klageadgang etter 27-3 (jfr. forvaltningslovens kap. IV), samt frister som er nevnt i 32 nr. 1 annet og tredje ledd og 42 annet ledd. Til saksliste 10

11 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 &01 Arkivsaknr.:11/229 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGSAVTALE HULDRAKOLLEN Vedlegg: Utbyggingsavtale, datert Saksopplysninger: Reguleringsplan for Huldrakollen ble 1.gangsbehandlet av det faste utvalg for plansaker (formannskapet) den Planen ble behandlet etter plan- og bygningsloven som gjaldt fram til (lov fra 1985). Planutvalget fattet følgende vedtak: Før 2.gangs behandling skal følgende være avklart: 4. Det skal foreligge signert utbyggingsavtale. Utbyggingsavtale er hjemlet i pbl (1985) 64. Forslag til utbyggingsavtale er forelagt utbygger, og det er kunngjort oppstart om forhandlinger med 6 ukers høringsfrist. Det er fremkommet kommentarer til avtaleforslaget fra utbygger. Kommentarene gjelder presisering av at to eksisterende eiendommer innen planområdet skal unntas fra forpliktelsene i avtalen. Ordlyden i avtalen datert ivaretar ønskede presiseringer. Vedlagte avtale skal signeres av partene, og den signerte avtalen vil foreligge til behandlingen i kommunestyret. Rådmannen anbefaler det faste utvalg for plansaker å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Utbyggingsavtale Huldrakollen, datert , vedtas og kunngjøres i medhold av pbl (1985) 64. Kunngjøringen skal skje i Bygdeposten, Drammens Tidende og på kommunens hjemmeside. Det forutsettes at Utbyggingsavtalen foreligger i signert form før kommunestyrets behandling. Til saksliste 11

12 FORMANNSKAPET( ): OBS! Det er forslaget av som ble behandlet. Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Signert utbyggingsavtale forelå til kommunestyrets behandling. Nils Ole Fladhus fratrådte som inhabil, i hans sted møtte Mona Høgli ENSTEMMIG VEDTAK: Utbyggingsavtale Huldrakollen, datert , vedtas og kunngjøres i medhold av pbl (1985) 64. Kunngjøringen skal skje i Bygdeposten, Drammens Tidende og på kommunens hjemmeside. Til saksliste 12

13 Til saksliste 13

14 Til saksliste 14

15 Til saksliste 15

16 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: U01 Arkivsaknr.:08/38 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /08 KOMMUNESTYRET /08 FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: SLUTTRAPPORT - UTVIKLINGSAVTALE MED NÆRINGSHAGEN Vedlegg: Sluttrapport Krødsherad kommune Saksopplysninger: Det vises til vedlagte sluttrapport. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rapporten tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): ENSTEMMIG VEDTAK: Rapporten tas til orientering. Til saksliste 16

17 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: F40 Arkivsaknr.:10/920 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: UTBETALING AV ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNSTJENESTEN Vedlegg: Tildelingsbrev fra Fylkesmannen Saksopplysninger: Kommunestyret søkte i sak 121/10 den om midler til styrking av barnevernet. Modum kommune sendte også inn søknad om det samme, og til sammen har kommunene mottatt tilskudd for å dekke 1,2 stillinger i barnevernet. Det vises til vedlagte brev fra Fylkesmannen. Rådmannen har bekreftet mottaket av midler. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar tildelingen av midler for styrking av barnevernet til orientering. FORMANNSKAPET( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): ENSTEMMIG VEDTAK: Kommunestyret tar tildelingen av midler for styrking av barnevernet til orientering. Til saksliste 17

18 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 026 Arkivsaknr.:11/81 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: ÅRSRAPPORT LYS I ALLE GLAS Vedlegg: Rapport per Saksopplysninger: Det vises til vedlagte rapport. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rapporten tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): ENSTEMMIG VEDTAK: Rapporten tas til orientering. Til saksliste 18

19 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 026 Arkivsaknr.:11/95 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE VIKEN Vedlegg: (Samlet i eget dokument) Styresak vedlegg 01, Vestre Viken HF Styresak Mandat for strategiarbeidet i Vester Viken HF Milepælplan for strategiarbeidet i Vestre Viken HF Oversikt over representanter fra kommunene i styringsgruppe og arbeidsgrupper Innhold: Status pr og planlagte aktiviteter for 2011 Informasjon om plan for strategisk utvikling i Vestre Viken HF og kommunenes deltagelse i denne Bakgrunn Kommunehelseprosjektet ble formelt etablert i 2009, og har tidsramme ut I tillegg til Vestregionens 16 kommuner deltar 10 kommunene i Kongsberg- og Hallingdalsregionen. Kommunehelsesamarbeidet omfatter således de 26 kommunene som ligger i det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Hver kommune bidrar med en grunnfinansiering på NOK 2 pr innbygger pr. år til prosjektet. I tillegg er det gitt tilskudd fra Helsedirektoratet på NOK til delprosjekter. Prosjektformål Sikre måloppnåelse av i Vestregionens mål- og strategiprogram: Å ivareta og styrke medlemskommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur og endringene i kommunehelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen. Hovedfokus i prosjektet: Avklare innholdet i og konsekvens av samhandlingsreformen. Utrede kjerneområder/ kritiske områder for kommunene mht prioriteringer for felles strategier, tiltak og samarbeid. Sørge for informasjon, erfaringsutveksling og læring til deltagende kommuner. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommunene og helseforetaket. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommuner. Avklare ansvarsforhold mellom kommuner og helseforetak. Til saksliste 19

20 Sikre at kommunene er en tung og likeverdig partner i samarbeidet med helseforetaket. Samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, ble lansert sommeren Stortingsmeldingen er en beskrivelse av framtidens utfordringer i helsetjenesten med forslag til hvordan disse skal møtes. Stortingsmeldingen ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april Mål for Samhandlingsreformen er å øke livskvaliteten ved å redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid. Å gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne, og å dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene Som ledd i oppfølging av stortingsvedtaket ble det i oktober 2010 sendt ut høringsutkast til ny lov om kommunale helse- og omsorgtjenester, folkehelselov og innspill til ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Det er planlagt at nye lovforslag og helse- og omsorgsplan stortingsbehandles våren Pr. nå er det knyttet størst usikkerhet til finansiering av reformen og økonomisk forutsigbarhet for kommunene, grensesnittet mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste og hvordan reformen skal utvikles/trappes opp fra og år fram i tid. Sykehusstruktur De fire sykehusene; Sykehuset Buskerud, Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus og Sykehuset Asker og Bærum ble fusjonert til et helseforetak Vestre Viken fra Fra ble Vestre Viken HF nye organisering med gjennomgående klinikkstruktur etablert. Samtidig hadde helseforetaket store ledelsemessige utfordringer med flere utskiftinger i toppledersjiktet. Dette har medført at etablerte samhandlingsstrukturer mellom kommunene og sykehusene til dels har forvitret, og at den daglige samhandlingen har blitt vanskeligere. Aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet i 2010 Samhandlingsreformen Orientering om samhandlingsreformen og mulige konsekvenser av denne oversendt alle kommuner våren Kommunehelsesamarbeidet har organisert og gjennomført arbeid med høringssvar på ny helse- og omsorgslov, folkehelselov og innspill til ny nasjonal helse- og omsorgsplan høst/vinter Alle kommuner har deltatt i arbeidet og forslag til høringssvar er oversendt alle kommuner til eget bruk samtidig som Kommunehelsesamarbeidet administrativt har oversendt høringssvar og innspill til helse- og omsorgsplan. Et er etablert egen internettside der informasjon legges ut regelmessig. Møtedokumenter til møter i politisk referansegruppe, administrativ styringsgruppe og overordnet samarbeidsutvalg er lagt ut på internettsiden, Lenker formidles til rådmenn, arbeidsutvalg og referansegrupper ved oppdateringer. Til saksliste 20

21 Det er gjennomført informasjonsmøter med administrativ og politisk ledelse i kommuner for de kommunene som har etterspurt dette. Dette vil fortsatt bli gjort ved behov. Et av hovedgrepene for å møte endringene i tjenestene som følge av samhandlingsreformen er etablering av lokalmedisinske tjenester/-sentre. Alle kommunene som deltar i Kommunehelsesamarbeidet har nå etablert eller er i etableringsfasen av arbeider med lokalmedisinske tjenester/-senter. Dette er selvstendige utviklingsarbeider. Kommunehelsesamarbeidet har etablert og leder en koordineringsgruppe bestående av prosjektledere fra de lokale prosjektene og samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF for å bistå prosjektledere, avklare prinsipielle spørsmål, koordinere arbeidet i området og bidra til likeverdig helsetjenester i området. Dette arbeidet er og vil være sentralt i forberedelsen til nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Samhandling med Vestre Viken HF Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og Vestre Viken er etablert og overordnet samarbeidsutvalg mellom kommunene og Vestre Viken HF er i drift. Arbeid med lokale samarbeidsavtaler er i sluttfasen. Det er utarbeidet en avtalemal for samarbeidsavtale og samarbeidsutvalg mellom enkelt kommuner og Vestre Viken HF rundt lokalsykehusfunksjonen. Arbeidet er basert på gode erfaringer fra samarbeid mellom kommuner og sykehus i Vestre Viken helseområde. Etablering av lokale samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg kommer som egen sak til kommunene. Arbeide med områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er restartet etter justert mandat som ivaretar kommunal deltagelse og styringssett. Planen er foreventet klar til bred høring i kommunene og helseforetaket slutten av mai Det er tilsatt prosjektleder for arbeid med avtale, kriterier og retningslinjer for innog utskriving av pasienter til/fra sykehus. Arbeidet startet opp januar 201, og kriterier og avtaleutkast vil bli sendt på høring kommunene i slutten av mai. Igangsatte og planlagte aktiviteter for 2011 Videreføring av koordinering av arbeid med lokalmedisinske tjenester/-sentre. Bl a. vil det arbeides med en konkretisering på hvilke framtidige lokalmedisinske tjenester som bør utvikles. Ferdigstillelse og implementering av tverrgående avtale for inn- og utskriving av pasienter, samt kriterier for utskrivingsklar pasient. Ferdigstillelse av områdeplan for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg. Felles strategikonferanse for politisk og administrativ ledelse i kommunene og for ledelse i Vestre Viken HF, 18. mai 2011 Kartlegging og evaluering av bruk av akutte døgnsenger i kommunene i helseområdet. Kartlegging av behov for kompetanse, strategi kompetanseutvikling og formalisert samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og helseforetak om utdanning og kompetanseutvikling. Elektronisk samhandling og telemedisinske tjenester. En del av aktivitetene er avhengig av ekstern finansiering og vil bli tilpasset evt tildeling av eksterne prosjektmidler. Til saksliste 21

22 Informasjon om strategisk utvikling for Vestre Viken HF og kommunes involvering Strategisk utvikling av Vestre Viken HF er nå i en oppstartsfase. Prosess for arbeidet og involvering av kommunene ble drøftet i overordnet samarbeidsutvalg 8. november Plan for strategisk utvikling ble styrebehandlet i Vestre Viken HF , og kommunene ble invitert til å delta i styringsgruppe og i arbeidsgruppene. Kommunehelsesamarbeide t har koordinert kommunenes deltagelse i arbeids- og styringsgrupper i strategisk utvikling for Vestre Viken HF. Styret i Vestre Viken HF vedtok et tydeliggjort mandat for strategiprosessen i møte Hovedpunktene er: 1. Utarbeide den første strategiplanen for Vestre Viken HF. 2. Implementere HSØ strategiplan med spesiell vekt på oppfølging av styresak 108/2008 og ivareta føringer gitt i nasjonale og regionale planer for fag- og funksjonsfordeling 3. Sikre at hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. 4. Tydeliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester, basert på SSBs prognoser for befolkningsutvikling, epidemiologisk utvikling og medisinsk faglig utvikling, nasjonale føringer herunder samhandlingsreformen. Tidsperspektiv for dette arbeidet er fram mot Fag- og funksjonsfordeling skal bygge på eksisterende bygningsmasse dvs innenfor et tidsperspektiv på 5-10 år og vi skal i den sammenheng fokusere på temaer som er gjennomførbare i årene fram til 2019 hvor et nytt sykehus i Buskerud kan være realisert. 6. Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken. 7. Arbeidet skal inkludere utforming av prehospitale tjenester i vårt sykehusområde. 8. Arbeidet skal innrettes innenfor våre økonomiske rammebetingelser og eksisterende bygningsmasse skal utnyttes. 9. Kommunene Sande og Svelvik inkluderes i plangrunnlaget når det gjelder somatikk. Det må avklares om vi skal inkludere kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker når det gjelder Psykisk helse og rus. 10. Klinisk kapasitet og bygningsmasse ved Martina Hansens Hospital skal innarbeides i strategiplanen. 11. Organisering og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern og rus med dimensjonering av sykehustjenester og lokalbaserte DPS tjenester og er en viktig del av utredningsoppdraget. Både Bærum og Blakstad skal utredes som alternative suppleringssteder til Drammen for områdefunksjoner og det må sikres en hensiktsmessig fordeling mellom Bærum/Blakstad og Drammen. Til saksliste 22

23 12. Planen skal danne grunnlag for investeringsbehov og eiendomsutvikling med spesiell vekt på nytt sykehus i Buskerud. Lokaliseringsvalg og fysisk planlegging for det nye sykehuset ivaretas gjennom en egen prosess og skal sikre en samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus. Førende prinsipper utredningsarbeidet 1. Det legges til grunn at det fortsatt skal være 4 lokalsykehus i vårt sykehusområde. 2. Et hovedprinsipp for valg av løsninger skal være at vi desentraliserer det vi kan for å skape nærhet og tilgjengelighet, og sentraliserer det vi må av hensyn til faglig kvalitet. 3. Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus for Vestre Viken. 4. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Det legges til grunn at Bærum sykehus/mhh skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette. 5. Det skal utredes to alternativer for videre utvikling av Kongsberg sykehus; ett alternativ som lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling og ett som lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner. Utredningen skal vise hvordan den samlede beredskapen for Kongsbergregionen blir i de to alternativene og hvilke konsekvenser dette får for beredskap i Drammen. I tillegg skal det beskrives mulighet for desentraliserte polikliniske tilbud. 6. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at Ringerike sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. 7. Hallingdal sjukestugu skal videreutvikles som et lokalmedisinsk senter. 8. Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene om opprettelse av lokalmedisinske sentra slik det er definert i samhandlingsreformen og vi skal utrede muligheten for å tilby lokaler for dette ved flere av våre lokalsykehus. Status fram til i dag Arbeidet er organisert inn i 4 delarbeider med hver sin arbeidsgruppe: 1. Samhandling og lokalbaserte tjenester 2. Akuttfunksjoner og prehospitale tjenester 3. Spesialiserte områdefunksjoner 4. Strategisk eiendomsutvikling Styringsgruppe og arbeidsgrupper har hatt første innledende møter. Det vil være en arbeidsfase fram til høsten og styremøte i oktober Deretter går forslaget til Til saksliste 23

24 strategisk utvikling på bred høring. Endelig beslutning fattes i helseforetakets styremøte i mars Det er planlagt en implementeringsfase fra høsten Arbeidsfasen vil være inndelt i 3 faser: Kartlegging fram til mars, utarbeide mulige senarioer for strategisk utvikling mai/juni, vurdering av senarioer og anbefaling til strategisk utvikling, august. Kommunehelsesamarbeidet vil sørge for at informasjon om status knyttet til de tre milepælene i mars, mai/juni og i august sendes til alle kommunene, og vil koordiner innspill til kommunenes representanter i styringsgruppen. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret i Krødsherad kommune tar redegjørelsen for aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og strategisk utvikling i Vestre Viken HF til orientering. FORMANNSKAPET( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): ENSTEMMIG VEDTAK: Kommunestyret i Krødsherad kommune tar redegjørelsen for aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og strategisk utvikling i Vestre Viken HF til orientering. Til saksliste 24

25 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 Arkivsaknr.:11/101 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: VERTSKOMMUNESAMARBEID - HØNEFOSS KRISESENTER Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Hønefoss krisesenter er i dag driftet som eget rettssubjekt og med eget styre, valgt av deltagende samarbeidskommuner. Den nye krisesenterloven overfører driftsansvaret for krisesentra direkte til kommunene, og departementet forholder seg i fortsettelsen til en definert vertskommune. Siden Hønefoss krisesenter ligger i Ringerike kommune, har Ringerike kommune fungert i rollen som vertskommune i 2010 og så langt i Dette forholdet bør formaliseres. Tidligere styre har sagt seg villig til å fortsette som styre inntil kommunene har fattet nødvendige vedtak om hvordan samarbeidet skal organiseres videre. Krødsherad kommune har avtale med Hønefoss Krisesenter i henhold til tidligere lov om Krisesenter. Det har vært arbeidet sammen med deltakerkommunene og Ringerike kommune for å få på plass en ny ordning etter ny lov om Krisesenter. Kommunene har gjennom den nye krisesenterloven fått et nytt stort sørge for -ansvar som skal håndteres: Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatte for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgiving eller et trygt og midlertidig botilbud. Kommunen skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Kommunen skal sørge for at tilbudet så langt råd er blir lagt til rette slik at det imøtekommer brukernes individuelle behov. Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset barnas særskilte behov. Kommunen skal sørge for at barn får oppfylt de rettene de har etter andre regelverk. Kommunen skal sørge for at brukerne av bo- og dagtilbudet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. Til saksliste 25

26 Kommunen skal sørge for rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester. Kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. De økonomiske rammebetingelsene tilsier at langt flere kommuner må samle seg om færre krisesentra. Dette gjør den tidligere modellen med eget styre vanskelig, da framtidens krisesentra vil bestå av kommuner, og alle vil ikke kunne være representert i styre eller nemnd. Utredning: Kommuneloven hjemler frivillig interkommunalt samarbeid. Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid er den gamle bestemmelsen om interkommunalt samarbeid, med opprettelse av eget styre til løsing av felles oppgaver innenfor nærmere bestemte områder. Det har nå kommet nye bestemmelser i kapittel 5, 28a 28k, der myndighetsutøvelse kan delegeres til en vertskommune. Den eneste begrensningen på hva som kan delegeres vil etter dette være bestemmelser i kommuneloven eller andre lover som forbyr kommunestyret å delegere sin myndighet. Følgende paragrafer i kommunelovens kapittel 5 er tilføyd med virkning fra : 28a: Overføring av myndighet til vertskommune 28b: Administrativt vertskommunesamarbeid 28c: Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 28d: Parlamentarisk styreform 28e: Samarbeidsavtalen 28f: Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid 28g: Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd 28h: Lovlighetskontroll 28i: Oppløsning og uttreden 28j: Kontrollutvalgets myndighet i vertskommune 28k: Statlig tilsyn med vertskommune Det er kommunestyrets ansvar å sørge for at kommunen er organisert slik at oppgavene løses på best mulig måte. Hvilke organisasjonsformer kan velges? Organisasjonsformer for kommunal virksomhet som drives av en kommune er som regel kommunal etat eller kommunale foretak (KF). 0 Interkommunale virksomheter kan organiseres som: Vertskommune (kommunelovens 28) Interkommunalt selskap med ubegrenset ansvar (IKS) Samarbeid etter kommunelovens 27 Til saksliste 26

27 Organisasjonsformer som kan nyttes av enkeltkommune eller i samarbeid med andre er aksjeselskap, andelslag, stiftelser, foreninger eller sameier. Vurdering: Ut i fra hvilke oppgaver kommunene er pålagt i forhold til drift av krisesenter, er rådmannens vurdering at kommunene kan velge enten en vertskommunemodell etter kommunelovens 28b, 28c eller en samarbeidsmodell etter kommunelovens 27 når det gjelder samarbeid om drift av krisesenter. Samarbeid etter kommunelovens 27 Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Denne type samarbeid kan være et eget rettssubjekt, men vil som oftest ikke være det. Samarbeidet må være organisert med eget styre, og styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet. Styrets myndighet må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets myndighet er betraktelig mindre enn i et IKS. Styrets rolle og forholdet til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Et samarbeid etter kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. At det er begrenset hva slags myndighet som kan legges til et samarbeid etter kommunelovens 27, avgrenser imidlertid hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om etter denne lovhjemmelen, sammenlignet vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 28. Et samarbeid etter kommunelovens 27 kommer i stand ved at to eller flere kommune oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Styre kan få myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Det er forholdsvis snevre grenser for hva slags beslutningsmyndighet de deltakende kommuner kan tildele til det interkommunale styret. Det kan kun være tale om avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vertskommunemodell etter kommunelovens 28 Fra 1. januar 2007 ble det innført en ny modell for interkommunalt samarbeid. Denne samarbeidsmodellen er regulert i kommunelovens 28 b og c, og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. Flere kommuner benytter denne modellen i forhold til interkommunale barnevernstiltak, legevakt og krisesenter. Det er grunn til å tro at denne modellen også vil bli foretrukket ved flere interkommunale løsninger som samhandlingsreformen legger opp til. I en vertskommunemodell overlater kommunen ansvaret for utøvelsen av bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune, vertskommunen. Ansvarsområdet det blir samarbeidet om, blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Modellen innebærer ikke etablering av en egen juridisk person, men er et rent avtalebasert samarbeid. Det er to mulige varianter av samarbeid i en vertskommunemodell: Til saksliste 27

28 1. administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) 2. vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c) Et administrativt vertkommunesamarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Samarbeidet innebærer ikke at ansvaret for en oppgave flyttes fra en kommune til en annen, men at selve utførelsen av oppgaven og beslutningsfullmakt (innenfor nærmere bestemte rammer) delegeres til vertskommunen. Samarbeid med folkevalgt nemnd innebærer at all offentlig myndighetsøvelse kan delegeres til vertskommunen, med mindre dette er avskåret i lov. Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. I denne modellen er det således bygget inn spesielle styringsvirkemidler, som skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet på mange områder til en vertskommune. Det ligger i navnet at det opprettes en egen folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til denne nemnda, også i saker av prinsipiell betydning, men i så fall er det et krav at hver av deltakerkommunene er representert i nemnda. Samtidig kan en samarbeidskommune gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten. En samarbeidsavtale skal i henhold til kommunelovens 28e være skriftlig og vedtas av de respektive kommunestyrer selv. Evt. endringer i avtalen skal også vedtas av kommunestyrene. En samarbeidsavtale skal i henhold til 28e inneholde bestemmelser om: a)angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c)tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e)det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. Krisesenteret i Hønefoss og de samarbeidende kommuner står ovenfor store utfordringer når det gjelder videre drift av senteret. Den nye krisesenterloven som ble vedtatt fra legger driftsansvaret for krisesentrene til kommunene, og har en rekke krav som krisesentrene nå må oppfylle. Krisesenterloven stiller også klare krav til kompetanse hos ansatte ved krisesenteret. Hønefoss krisesenter fyller i dag alle krav, men har et kostnadsnivå som ligger høyere enn andre sentra. Til saksliste 28

29 Rådmannen er av den oppfatning at det er nødvendig å trekke driften av krisesenteret tett inn mot andre driftsenheter i kommunen som det er naturlig å samarbeide med. Dette gjelder både faglig og driftsmessig. Krisesenteret vil på denne måten kunne trekke veksler på kommunens økonomikompetanse og personalkompetanse, samt de administrative støttefunksjoner. Krisesenterets personell vil bli en del av et felles kollegium og forholde seg til de etablerte samhandlingsarenaer og administrative system. Ut fra en helhetlig vurdering anbefaler derfor rådmannen at man politisk velger en tilknytningsform i forhold til kommunelovens kapittel 5, 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Nødvendig samarbeidsavtale utarbeides i henhold til dette, og legges fram for respektive kommunestyrer til godkjenning. Rådmannens kommentar: Det vises til ovenstående felles saksframlegg utarbeidet av Ringerike kommune for deltakerkommunene i Hønefoss Krisesenter. Rådmannen sier seg enig i at det synes hensiktsmessig å opprette et kommunesamarbeid etter KL 28 b. Rådmannen vil for øvrig henlede oppmerksomheten på den nye finansieringsordning for Krisesentrene. Kommunene mottar nå finansieringsmidler som del av rammetilskudd. Slik det ser ut pr dato, er det ikke mulig å opprettholde dagens størrelse på /bemanning av Hønefoss Krisesenter uten vesentlig økt deltakelse fra flere kommuner. Dette spørsmål har vært drøftet i flere samarbeidsmøter med Ringerike kommune og de øvrige samarbeidende kommuner. Rådmannen er kjent med at det arbeides for ytterligere tilslutning av flere kommuner til Hønefoss Krisesenter. Krødsherad kommune har i sitt årsbudsjett for 2011 avsatt kr til årlig krisesenterdrift. Med dagens modell og bemanning vil kostnaden for vår kommune beløpe seg til kr for 2011, noe som ikke er akseptabelt i forhold til vår bruk. Dette er signalisert til Ringerike kommune i hele prosessen. Som det går fram av ovenstående plikter enhver kommune å ha et tilfredsstillende krisesentertilbud til sine innbyggere. Rådmannen er av den oppfatning at Hønefoss Krisesenter har et godt tilrettelagt tilbud, og også mulighet for å gi det lovpålagte tilbud til menn. Tilbudet må imidlertid tilpasses kommunenes økonomiske finansieringsmulighet, noe alle kommunene i samarbeidet vektlegger sterkt. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Kommunestyret slutter seg prinsipielt til at krisesentersamarbeidet i forhold til Hønefoss krisesenter skal organiseres etter vertskommuneprinsippet i kommunelovens kapittel 5, 28b (administrativt vertskommunesamarbeid.) Til saksliste 29

30 2. Ringerike kommune defineres som vertskommune. 3. Det utarbeides en samarbeidsavtale etter kommunelovens 28e i tråd med saksframlegget. Samarbeidsavtalen legges fram for politisk behandling i hver enkelt kommune. 4. Dagens styre ved Hønefoss krisesenter bes å fungere fram til ny samarbeidsavtale er vedtatt og driftsansvaret formelt er overført vertskommunen. 5. Det forutsettes at krisesenterets framtidige drift tilpasses kommunenes økonomiske handlingsrom, enten ved utvidet deltakelse fra flere kommuner, eller ved reduksjon i tilbudet tilpasset de øvre økonomiske rammer som kommunene til enhver tid stiller til rådighet. FORMANNSKAPET( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): ENSTEMMIG VEDTAK: 1. Kommunestyret slutter seg prinsipielt til at krisesentersamarbeidet i forhold til Hønefoss krisesenter skal organiseres etter vertskommuneprinsippet i kommunelovens kapittel 5, 28b (administrativt vertskommunesamarbeid.) 2. Ringerike kommune defineres som vertskommune. 3. Det utarbeides en samarbeidsavtale etter kommunelovens 28e i tråd med saksframlegget. Samarbeidsavtalen legges fram for politisk behandling i hver enkelt kommune. 4. Dagens styre ved Hønefoss krisesenter bes å fungere fram til ny samarbeidsavtale er vedtatt og driftsansvaret formelt er overført vertskommunen. 5. Det forutsettes at krisesenterets framtidige drift tilpasses kommunenes økonomiske handlingsrom, enten ved utvidet deltakelse fra flere kommuner, eller ved reduksjon i tilbudet tilpasset de øvre økonomiske rammer som kommunene til enhver tid stiller til rådighet. Til saksliste 30

31 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 203 &14 Arkivsaknr.:11/122 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: KONTROLLRAPPORT- SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN Vedlegg: Kontrollrapport fra Skatteetaten Saksopplysninger: Det vises til vedlagte kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Krødsherad for Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Kontrollrapporten fra Skatteetaten tas til orientering. KOMMUNESTYRET( ): ENSTEMMIG VEDTAK: Kontrollrapporten fra Skatteetaten tas til orientering. Til saksliste 31