Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skole-helsetjenesten skal utvikles. Vold mot barn og ungdom skal inngå som tema.

En god barndom varer livet ut tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014 2017), status på tiltak pr 1. desember 2015. Nr. Status: 1 Styrke kommunens forebyggende helsearbeid og tjenestenes arbeid med voldsproblematikk a Forskriften om helse-fremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal revideres. I formålsparagrafen skal ansvar for arbeid mot vold tydeliggjøres. Arbeidet med revidering av forskriften vil vurderes i sammenheng med det pågående lovarbeidet på området og arbeidet med en ungdomshelsestrategi. Det vises til tiltak 9 og 16 i denne planen og Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. b Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skole-helsetjenesten skal utvikles. Vold mot barn og ungdom skal inngå som tema. Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skole-helsetjenesten skal være ferdigstilt innen kort tid. Anbefalinger om å avdekke vold mot barn og unge er inkludert. c Kommunenes økonomiske rammer foreslås styrket med 200 mill. kr i 2015, i tillegg til 180 mill. kr videreført fra 2014, for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, totalt 380 mill. kr for 2015. I meldingen til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester er tjenester til barn og ungdom et tema som vil bli behandlet. I meldingen til Stortinget om fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet er tjenester til barn og ungdom behandlet. Kommunens økonomiske rammer er styrket i 2015 gjennom kommunenes frie inntekter. KOSTRA/SSB tall viser en marginal økning av stillinger i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Antall helsesøsterstillinger er økt med 7 prosent fra 2013 til 2014, og 1

19 prosent fra 2010 til 2014. Antall jordmorstillinger økte med 3 prosent fra 2013 til 2014, og 8 prosent fra 2010 til 2014. Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet 2 Forebyggende arbeid blant de minste barna Risikoen for skjevutvikling hos sped- og småbarn (0 2 år) skal reduseres. Det godt dokumenterte programmet Nurse Family a Partnership skal prøves ut i Norge. Målgruppen er unge førstegangsforeldre i risiko. Foreldrene får systematisk og langvarig oppfølging allerede fra tidlig i svangerskapet. Resultater fra utprøvingen vil legges til grunn for eventuell videre gjennomføring. Nurse Family Partnership skal tilpasses og prøves ut i Norge. Nasjonal klinisk fagsjef og seniorrådgiver for utprøvingen er ansatt og huset av spe- og småbarnsnettverket i RBUP Øst og Sør. Oversettelse av programmateriell fra engelsk til norsk er igangsatt. Samarbeidsavtaler med to geografiske utprøvingsområder (bestående av tre kommuner og to bydeler) er straks klare for signatur. Deretter vil rekruttering av veiledende sykepleiere til de to NFP-teamene følge direkte, og øvrig stab deretter. En utredning om målgrupper, inklusjonskriterier og råd omkring forskningsdesign for følgeevalueringen vil foreligge ved utgangen av 2015, utarbeidet av Atferdssenteret. To av modulene i opplæringsprogrammet for NFP i Storbritannia har blitt observert. Det er gjennomført en studietur til Skottland for læring og erfaringsutveksling. Opplæringsprogrammet for norsk NFP-stab er under utarbeidelse, og første kursuker er planlagt for våren 2016. Oppdrag om følgeevaluering er snart klar for utlysning, og vil følge teamene fra etableringen. Nasjonal faggruppe for råd og støtte rundt utprøvingen er etablert, med bred deltakelse fra relevante myndigheter, organisasjoner og brukerrepresentanter. Det er god dialog med internasjonale kolleger i NFP-nettverket og god veiledning i ulike fag- og implementeringsspørsmål. b Erfaringene fra Modellkommuneforsøket (2007 2014), og opplæringsprogrammet Tidlig inn psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner, vil bli vurdert i sammenheng med tanke på videreføring. Modellkommuneforsøket er rettet mot barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. Arbeidet går ut på å prøve ut kartleggingsverktøy og modeller for tverrfaglig samarbeid og samordning lokalt. Barn skal fanges opp så tidlig som mulig og få helhetlig hjelp. En evalueringsrapport vil foreligge våren 2015. Opplæringsprogrammet Tidlig inn har som mål å forebygge og hindre at barn vokser opp med skadelige volds- og konfliktmønstre, samt tilby tidlig hjelp til gravide og småbarnsfamilier for å unngå negativ utvikling over tid. 2

Tilskuddsordningen til utvikling av kommunale modeller for identifikasjon og oppfølgning av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler (RS 19/2015) skal sikre at nye kommuner utvikler modeller for systematisk og kunnskapsbasert identifikasjon og oppfølgning av barn i målgruppen. Bufdir skal bistå og veilede kommunene i prosjektperioden. Tilskuddsordningen ble utlyst høsten 2015, og 24 kommuner er tildelt tilskudd. Forslag til nytt rundskriv for 2016 ble oversendt departementet i november 2015. To stillinger i Bufdir for faglig oppfølging av tilskuddsmottakerne er besatt. Dialog med Helsedirektoratet og andre relevante myndighetsinstanser er styrket. Oppdrag om utforming av mandat for den faglige oppfølgingen av tilskuddsordningen, samt en dybdeanalyse av suksesskriterier og beste praksis for utforming av modeller for tverrfaglig samhandling på kommunenivå fra Modellkommunene, er under arbeid. Resultater fra disse arbeidene vil ligge til grunn for utarbeidelsen av planer og systemer for den faglige oppfølgingen av tilskuddsordningen i kommende år. c Barnevernets tilbud til utsatte familier med små barn utredes. En del av tilbudet gis i dag i sentre for foreldre og barn, som er et frivillig tilbud til gravide, enslige og par med barn opp til tolv år. Bufdir har utarbeidet en rapport som redegjør for hvordan et samlet tilbud for utsatte sped- og småbarn bør se ut, og hvor sentre for foreldre og barn er særlig omtalt. For å styrke kunnskapsgrunnlaget på området har RBUP Øst og Sør fått i oppdrag å kartlegge og gi anbefalinger for virksomme og kvalitetssikrede utredningsmetoder til bruk i sentre for foreldre og barn. Anbefalingene vil foreligge primo 2016. Kunnskapssenteret leverer i desember 2015 en kunnskapsoppsummering av virksomme intervensjonsmetoder for utsatte sped- og småbarn. 3 Tilskudd til foreldrestøttende tiltak i kommunene. I 2014 er det etablert en tilskuddsordning rettet mot kommunene til foreldreveiledning og andre foreldrestøttende tiltak. Et stort antall søknader viser at det er behov for denne type tiltak. En del kommuner mangler nødvendig kompetanse, og ordningen skal utvides til å omfatte både støtte til drift og utvikling av nødvendig kompetanse. Tilskuddsordningen er blitt styrket og rammen for tilskuddsordningen er på 18, 1 millioner kroner i 2015. Det ble i 2015 mottatt 84 søknader totalt. Det søkes hovedsakelig om tilskudd til bruk av etablerte metoder med dokumentert virkning: 3

- Circle of security (COS) - De utrolige årene (DuÅ) - Program for foreldreveiledning (ICDP) - Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) Søknadene er ferdigbehandlet og tilskudd utbetalt. 45 tiltak fikk innvilget tilskudd. Klagesaksbehandling etter tilleggsutlysning (pga. ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett) gjenstår. Rapporter fra tilskuddsmottakerne i 2014 er ferdigbehandlet. Frist for rapportering for kommuner som mottar tilskudd i 2015, vil være 1. mars 2016. Rapportene vil følges opp av Bufdir. Å utforme en tilfredsstillende søknad viser seg å være krevende for kommunene. Det er kommet enkelte forespørsler om overføring av midler, på grunn av utfordringer knyttet til planlagt progresjon. Tiltakene vil uansett kunne gjennomføres innenfor planperioden. 4 Utarbeide veileder for kommunene om bruk av foreldreveiledningsprogrammer Det skal utarbeides en egen veileder, som går ut til alle kommuner som driver introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere med anbefalinger om å bruke foreldreveiledningsprogram (for eksempel ICDP) der dette kan være hensiktsmessig. Målet er at flere kommunene tar i bruk ICDP foreldreveiledningsprogram til deltakere i introduksjonsprogrammet. IMDi vil, i samarbeid med Bufdir, utvikle tiltak som primært skal tilbys kommuner, eventuelt kan tiltak også tilbys til frivillige organisasjoner. IMDi har i samarbeid med Bufdir i 2015 igangsatt planlegging av tiltak som skal iverksettes i 2016 og 2017. Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 5 Bedre oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen for barn Når barnevernet overtar omsorgen for barn, vil foreldre ofte oppleve det som en svært vanskelig situasjon. Bedre oppfølging av foreldrene kan bidra til å redusere eventuelle konflikter mellom foreldre og barnevern, forebygge at saker kommer for retten og gi barna større stabilitet. Familieverntjenesten skal tilby hjelp til å bearbeide omsorgsovertakelsen, til å gjennomføre samvær med barnet på en utviklingsfremmende måte, og til å utvikle foreldreferdigheter med tanke på mulig 4

framtidig omsorgsrolle. Det skal utvikles informasjonsmateriell for å gjøre tilbudet godt kjent i den kommunale barneverntjenesten og blant foreldre det gjelder. Bufetat/familievernet har arrangert to konferanser om målgruppa, én i Stavanger (oktober) og en i Larvik (november). Representanter fra Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) og fra Barnevernsproffene var blant innlederne på begge konferansene. Blant deltakerne var det både ansatte i familievernet og i barnevernet, som legger til rette for bedre samarbeid mellom etatene. Det er bestilt en kunnskapsoppsummering om tiltak for målgruppa fra NOVA, som skal leveres i mars 2016. Den skal presentere forskning både fra Norge og utlandet. Familievernkontorenes tilbud til målgruppa pr i dag er kartlagt i samarbeid mellom spisskompetansemiljøet på dette arbeidet (ved familievernkontoret i Stavanger) og Bufdir. En brosjyre om familievernets tilbud til målgruppen er laget og oversatt til 7 språk. Den er distribuert til familievernet, barnevernet, Organisasjon for barnevernsforeldre, Advokatforeningen og en rekke andre aktører, for videreformidling til målgruppa. Informasjon om tilbudet er også oppdatert på Familievernet.no. 6 Utvidet adgang for barnevernet til å pålegge hjelpetiltak. Hjelpetiltak i regi av barnevernet er frivillig, og kan bidra til å forebygge omsorgsovertakelse. Det skal utredes en endring i barnevernloven som utvider adgangen til å pålegge foreldre eller andre omsorgspersoner å ta i mot hjelpetiltak. Viktige hensyn knyttet til barns beste, verdien av frivillighet og bruk av tvang inngår i utredningen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag har vært til høring og fått bred støtte av høringsinstansene. Lovproposisjonen ble fremmet i statsråd 20. mars 2015, jf. Prop. 72 L (2014-2015) Endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak). Stortinget har gitt sin tilslutning til forslaget. Loven trer i kraft 1. april 2016. Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 7 Videreføre støtten til kurset mødre som veiledere. MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner har utviklet et tilbud til mødre som vil bli veiledere for andre kvinner i sitt lokalmiljø. Kvinnene trenes som veiledere gjennom kurs om alternative oppdragelsesmetoder, det norske hjelpeapparatet og barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Det overordnete målet er å styrke kvinner med 5

innvandrerbakgrunn og deres rolle og innsats i arbeidet for å forebygge vold i barneoppdragelsen. Støtten til kurset videreføres i 2015. Formålet er å trene mødre til å bli veiledere for andre kvinner i deres nærmiljøer for å spre kunnskap som bidrar til økt empowerment og integrering av mødre med minoritetsbakgrunn, og samtidig følge opp og videreutvikle mødre som ble sertifisert som veiledere gjennom prosjektet i 2013 og 2014. Aktiviteter i 2015 (fram til 01.09): Kursvirksomhet en kursserie bestående av 9 samlinger med ulike temaer - i gjennomsnitt 17 kvinner på hver samling Praktiske verksteder 8 praktiske verksteder i etterkant av samlingene Veilederforum 5 veilederforum for mødre som er sertifiserte som veiledere Aktiviteter for mødre og barn 10 utflukter hvor ca. 35 kvinner og barn i gjennomsnitt har deltatt på hver utflukt. Rundt 10 kvinner har hver måned fått tilbud om gratis trening på Eva Treningssenter. Gjennom tiltaket har MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn i 2015 hatt kurs, praktiske verksteder, veiledningsforum og aktiviteter for mødre og barn, primært for de 30 sertifiserte mødreveilederne. Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 8 Styrking av forsøk med gratis kjernetid i barnehage. Forsøket er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt barnehagedeltagelse i områder med mange minoritetsspråklige barn. Hovedmålet er å forberede barn til skolestart. Barnehagen er en viktig instans for foreldreveiledning og avdekking av omsorgssvikt. Fra og med august 2014 rettes forsøket med gratis kjernetid i barnehage mot barn i familier med lav inntekt i områdene Bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen. Samtidig stilles det krav om at foreldre til barn i forsøket deltar i aktiviteter som norskopplæring, utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Regjeringen styrker forsøket med 20 mill. kr i 2015. Formålet med forsøket er å øke antall barn som går i barnehage i de tre forsøkskommunene gjennom: foreldrerefusjon for 20 timer barnehage i uken rekruttering til barnehage øke kompetanse på språkarbeid hos ansatte 6

språkutvikling hos barn i barnehage aktivitet for foreldre IMDi har, i samarbeid med fylkesmannsembetene, gjennomført regionale samlinger for kommunene i 2015 for erfaringsformidling fra forsøkene. IMDi har utviklet en brosjyre og film om erfaringene fra forsøkene, og mer informasjon finnes tilgjengelig på www.imdi.no/gratis-kjernetid Gjennom tiltaket har deltagelse i barnehage for fire- og femåringer bosatt i Groruddalen, Søndre Nordstrand og bydel Gamle Oslo stabilisert seg på rundt 4 600 barn og 80 prosent barnehagedekning. Antall barn i korttidsbarnehage er redusert. Bergen kommune har 100 barn som inngår i gratis kjernetid i barnehage. 250 barn er rekruttert til ordinær barnehage gjennom språkprogrammene i de åpne barnehagene i Bergen. Drammen kommune har en dekningsgrad på ca. 80 prosent barn i barnehage der 330 barn inngår i forsøk med gratis kjernetid og 3592 går i ordinær barnehage. En ny nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5 åringer i familier med lav inntekt ble innført 1. august 2015. Kunnskapsdepartementet har ansvar for denne ordningen, som er forankret i Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Det er også innført en moderasjonsordning for foreldrebetaling i barnehage. Bevilgningen til forsøket var på 89,9 mill. kroner i 2014 og totalt på 140,9 mill. kroner i 2015. 51 mill. kroner ble overført til kommunerammen i revidert nasjonalbudsjett 2015 for å dekke innføringen av den nye, nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5 åringer i familier med lav inntekt. Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 9 Ny ungdomshelsestrategi skal utarbeides og strategien skal omhandle vold og overgrep. Det er behov for å se på hele spekteret av utfordringer knyttet til ungdoms helse. Strategiarbeidet skal sikre at utfordringer blir sett på helhetlig, på tvers av sektorer, tjenestenivåer og innsatsområder. Arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot, mellom og av ungdom skal inngå i ungdomshelsestrategien. Representanter fra ulike ungdomsorganisasjoner/- instanser skal bli invitert til å delta i arbeidet. 7

Arbeidet med å utarbeide planen er i gang, og det tas sikte på å levere et utkast innen utgangen av desember 2015. 10 Livsmestring i skolen. Departementene har mottatt henvendelser over flere år fra ungdomsorganisasjoner- og miljøer om behovet for at spørsmål knyttet til mestring av livet er en del av skolen. Det er et stort behov for å tematisere og skape et rom for samtaler om psykisk helse, vold, overgrep, seksualitet, prestasjonspress, digital mobbing, familieproblemer, omsorgssvikt, kjønnsroller og kjønnsidentitet m.m. i en trygg ramme. For å møte dette behovet, vil departementene be Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) i samarbeid med organisasjoner som Barnevernsproffene, Mental helse Ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn, Ungdom og Fritid, Elevorganisasjonen m.m. konkretisere og videreutvikle disse signalene til et innspill som kan vurderes brukt i skolen. Innspillet vil bli vurdert av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har fått midler til å utarbeide et innspill knyttet til barn og ungdoms behov for trygge samtaler om livsmestring (psykisk helse, vold, overgrep, seksualitet, prestasjonspress, mobbing, familieproblemer, kroppspress m.m.). LNU skal nå utarbeide et forslag til opplegg som kan brukes i skolene for å øke barn- og unges livsmestring. Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11 Veiledning og støtte til skoler med vedvarende høye mobbetall. a) Gjennom et eget prosjekt i regi av nasjonale myndigheter mottar skoler og kommuner som ønsker det veiledning og støtte gjennom skreddersydde opplegg for å bidra til et godt læringsmiljø. Hovedmål: Å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbing på skolene i kommunene. Delmål 1: Skoleeier skal lære hvordan en skal følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelse. Delmål 2: Skolen skal lære hvordan en skal utvikle et godt læringsmiljø, hvilke rutiner en må ha for å avdekke og løse mobbesaker, og hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. Delmål 3: PPT skal lære hvordan de kan støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Delmål 4: Foreldre og elever skal bli kjent med prosjektet og både kommunene og skolen skal markedsføre det. Pulje 2 i prosjektet startet opp januar 2015, med 18 kommuner og 40 skoler over hele landet, og skal være ferdige desember 8

2016. Det er gjennomført 2 felles samlinger (februar og oktober), og både kommunene og skolene har fått veiledninger (4 5 ganger). Felles møte med Fylkesmennene er avholdt og det er kontinuerlig oppfølging av Læringsmiljøsenteret. Arbeidet har hatt en god start, med bra forankring på skolenivå. Det er stor grad av erkjennelse og motivasjon på alle nivåer. Det er drevne veiledere med spisskompetanse på både mobbing og skoleutvikling. Arbeidet skjer i samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning og aktuelle kommuner/skoler m/foreldre. Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet b) Regjeringen vil fremme et lovforslag der det presiseres i loven at en elev som mobber, kan flyttes til en annen skole dersom det ikke finnes andre løsninger. Dette ble tatt inn i Opplæringslovens paragraf 8-1, fjerde ledd ved vedtak i Stortinget 24. april 2015. Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet 12 Mer kunnskap om digital mobbing. Det vil utarbeides en kunnskapsstatus og bli arrangert et ekspertmøte om digital mobbing. Hensikten er å få oppdatert kunnskap om utviklingen, og om effektive tiltak for å bekjempe mobbing på sosiale medier. Det er bestilt en kunnskapsoppsummering om effektive tiltak mot digital mobbing. Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er oppdragstaker. Bufdir har mottatt innledende resultater fra arbeidet, og endelig rapport vil foreligge innen utgangen av mars 2016. Det skal avholdes et seminar etterfulgt av et ekspertmøte om digital mobbing/uønskede hendelser 6.-7.april 2016. Seminaret avholdes i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Temaer på seminaret vil være oversikt over «feltet» (definisjoner, omfang, konsekvenser) og dobbel sårbarhet. Tema for ekspertmøtet vil være effektive tiltak mot digital mobbing og ta utgangspunkt i kunnskapsoppsummeringen. Det er avholdt tre planleggingsmøter mellom Senter for IKT i utdanningen og Bufdir. Det er enighet om et foreløpig program for dagene. Utdanningsdirektoratet vurderer å inngå i samarbeidet. Neste møte avholdes i januar 2016. 13 a) Politiets innsats på nett. 9

b) c) a) Innsatsen mot besittelse og deling av overgreps-materiale på nett skal økes gjennom å bedre kompetansen og kapasiteten i politiet for å avdekke slike saker. Kompetansen til å sikre og gjennomgå overgreps-materiale skal styrkes. Det skal legges til rette for hyppig oppdatering og kursing for å fange opp endringer i risikobildet. Kripos har gjennomført et forprosjekt for nasjonal håndtering av overgrepsmateriale. I prosjektet deltok ulike fagmiljøer i Kripos, samt personer fra Datakrimenheten i Oslo. b) Gjennom kursing og etterutdanning skal politiet gis kunnskap om det digitale elementet som kan ligge i en sak for å kunne stille de riktige spørsmålene. Det anbefales en nasjonal løsning som fordrer både en ny teknisk grunnplattform, utarbeidelse av felles metodikk og arbeidsflyt, samt opplæring/sertifisering av personell i distriktene. Rapporten inneholder også et forslag om en midlertidig løsning. Det ble gjennomført et møte med POD høsten 2015, hvor Kripos presenterte anbefalingen i rapporten. Det vil være behov for ytterligere utredninger for en ny teknisk løsning med bl.a. kravspesifikasjoner og kostnadsbeskrivelse. c) Det skal kartlegges om Kripos Røde knapp, slettmeg.no og andre ressurser bidrar tilstrekkelig til å dekke barns og foresattes behov for rapportering og bistand. I tillegg skal det sørges for at målgruppene kjenner til tilgjengelig rapporterings- og bistandsmekanismer. Kripos bidrar med kunnskap om digitale element/internettetterforskning primært gjennom KO:DE, og har også gjennomført foredrag om temaet for etterutdanninger ved PHS. I 2015 har Kripos ikke hatt kapasitet til å gjennomføre spesifikke kurs/utdanning innen internettetterforskning. Ansvarlig: Politidirektoratet 14 Videreføre arbeidet med bestemmelser og taushetsplikt og opplysningsplikt. Arbeidet knyttet til bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen skal følges opp. Målet er å komme frem til en entydig forståelse som kan erstatte eksisterende veiledere og eventuelt føre til endringer i gjeldende bestemmelser. Det skal iverksettes en enpersonsutredning som skal resultere i et utkast til en felles, tverrsektoriell veileder om forståelsen av 10

regelverket om taushetsplikt og informasjonsutveksling i forvaltningen. Mandatet for utredningen er under utarbeidelse. Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet 15 Forenkle og klargjøre dagens bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Opplysningsplikt til barnevernet skal forenkles og klargjøres. Tilsvarende bestemmelser i andre tjenesters lovverk skal også vurderes. Formålet er å øke ulike myndigheters og yrkesutøveres oppmerksomhet om, forståelse av og etterlevelse av opplysningsplikten til barnevernet. Regjeringen har gitt sin tilslutning til å utrede endringer i lovbestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Utredningen skal også omfatte spørsmål om helse- og omsorgspersonell skal få lovfestet rett eller plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten ved bekymring for gravide som har en livsførsel som kan skade det ufødte barnet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil sammen med Helse- og omsorgsdepartementet legge en plan for arbeidet, og samarbeide om utredningen. Også andre departementene vil bli involvert ved behov. Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 16 Tydeliggjøre i helselovgivningen helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å bidra til å avdekke og avverge seksuelle overgrep. For å bidra til bedre beskyttelse av barn og andre mot vold og seksuelle overgrep, skal det vurderes om det er behov for en tydeliggjøring i helselovgivningen. Det er igangsatt et arbeid med å vurdere om helselovgivningen bør tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestens ansvar på systemnivå, for å bidra til å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet 17 Forbud mot bruk av barn som tolk. Et forslag om å innføre forbud mot å bruke barn som tolk har vært på offentlig høring. Formålet med forbudet vil være hensynet til barnets beste. Barn bør skånes for belastningen og lojalitetskonflikten det er å fungere som tolk for sine foreldre. I vold og overgrepssaker vil en slik oppgave særlig sette barns rettssikkerhet i fare. Høringsuttalelsene er jevnt over positive til forslaget. Tolkeutvalget foreslår i NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor en egen lov som innebærer plikt for offentlige tjenesteytere til å bruke kvalifisert tolk i gitte situasjoner. Dette forslaget vil bli sett i sammenheng med forslaget 11

om å forby bruk av barn som tolk. Arbeidet er en oppfølging av utredningen om tolking i offentlig sektor. Det er utarbeidet et lovforslag i samarbeid mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 18 En ekspertgruppe skal analysere alvorlige saker. En ekspertgruppe vil få i oppdrag å analysere et utvalg saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hensikten er å avdekke svikt og utfordringer i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av sakene. Et utvalg som skal gjennomgå alvorlige saker der barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, ble nedsatt gjennom kongelig resolusjon fredag 13. november 2015. Utvalget skal levere en offentlig utredning senest sommeren 2017. Utvalgets sammensetning og mandat er tilgjengelig på departementet nettsider. Det lyses i desember 2015 ut et kunnskapsoppdrag som skal gi en oversikt over relevant norsk og internasjonal forskning om vold mot barn og systemsvikt. Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 19 Gjennomgang av saker fra anmeldelse til eventuell dom. Det skal foretas en gjennomgang av saker om vold og seksuelle overgrep mot barn fra anmeldelse, gjennom alle ledd i straffesakskjeden, til eventuell dom. Det er utarbeidet en forskningsavtale mellom SSB og JD om oppdraget. Prosjektet ses i sammenheng med gjennomføringen av tiltak 31 i handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som også følges opp av SSB. Dette tiltaket innebærer en analyse av familievoldssakene fra anmeldelse til eventuell dom. Resultatet av gjennomgangen vil være en publisert presentasjon av statistikk og analyse som viser straffesakgangen for anmeldte, etterforskede og eventuelt pådømte saker registrert som vold og/eller seksuelle overgrep mot barn. 12

Rapport eller tilsvarende publikasjon vil foreligge 4. kvartal 2017. Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet 20 Avdekking i helsetjenesten av mishandling av barn. a) Retningslinjer for svangerskapsomsorgen hvordan avdekke vold (IS-2181) beskriver hvordan rutinemessige spørsmål om vold og overgrep tas opp og følges opp. Retningslinjene skal implementeres ved at helsepersonell skoleres og oppfølgingstiltak tilrettelegges. Vold og seksuelle overgrep skal inngå som tema i helsekort for gravide når det utarbeides nytt elektronisk helsekort. Den nasjonale retningslinjen for svangerskapsomsorgen hvordan avdekke vold er oppdatert, og kommunene jobber med å implementere denne i tjenestene. Helsedirektoratet holder foredrag og gir informasjon om den nye retningslinjen til helsepersonell og virksomhetsledere (noen steder politisk ledelse) gjennom seminarer og konferanser. Nytt helsekort for gravide er publisert i papirversjon. Spørsmål om vold inngår. Utarbeidelsen av elektronisk helsekort for gravide skal ses i sammenheng med arbeidet «en innbygger- en journal». b) Barns volds- og traumeerfaringer blir ikke alltid fanget opp av hjelpeapparatet, og symptomene på slike erfaringer kan ha likheter med andre erfaringer eller lidelser. Manglende avdekking av volds- og traumeerfaringer kan føre til at barn og ungdom ikke blir gitt riktig hjelp. Temaet vil integreres i kompetansehevingen. Temaet er integrert i relevante kompetansehevingstiltak rettet mot helse- og omsorgstjenesten: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skal i desember levere første høringsutkast til Helsedirektoratet, av ny veileder for helse- og omsorgstjenestenes arbeid med vold i nære relasjoner (se tiltak 32a) NKVTS har høsten 2015 utvidet senterets elektroniske håndbok om avdekking av fysisk barnemishandling til også å gjelde for helse- og omsorgstjenesten i kommunen og tannhelsetjenesten (se tiltak 20c) 13

NKVTS jobber med implementering av TF-CBT for barn og unge hos landets BUPer (se tiltak 33c) De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) jobber med en rekke kompetansehevingstiltak opp mot ulike deler av tjenesteapparatet. Sentrene samarbeider f.eks. med landets fylkesmenn om kompetanseheving innen samtale med barn for kommuneansatte (se tiltak 38) RVTSene samarbeider med de regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU)/ Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) om kompetansehevingstiltak rettet mot skole- og studenthelsetjenesten (se tiltak 37e) Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) er involvert i flere tiltak for å styrke kompetansen, bl.a. blant fastleger (se tiltak 32d) c) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet en elektronisk håndbok for helse-personell i spesialisthelsetjenesten til bruk ved mistanke om fysisk mishandling. Håndboken skal utvides til å inkludere tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen. NKVTS og Regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress (RVTS) skal bistå i implementer-ingen av håndboken. Håndboken skal oppdateres regelmessig. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har høsten 2015 revidert og utvidet senterets elektroniske håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling, til også å gjelde for helse- og omsorgstjenesten i kommunen og tannhelsetjenesten. Håndboken er tilgjengelig på senterets hjemmeside, nkvts.no. d) Avdekking av vold og seksuelle overgrep skal inngå som tema når framtidige relevante veiledere og faglige retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten utarbeides. Det arbeides fremdeles med å finne en god strategi for å sikre at fremtidige relevante veiledere og retningslinjer adresserer vold og seksuelle overgrep. Det er igangsatt et prosjektarbeid «En helhetlig plan for vold og traumeområdet» i 14

Helsedirektoratet, som er ledelsesforankret i divisjonene primærhelsetjenester, spesialisthelsetjenester og folkehelse, for å skaffe oversikt over alle tiltak som Helsedirektoratet har innen vold og traumefeltet. En av intensjonene med arbeidet er at det skal utarbeides rutiner for oppfølging av vold- og traumeområdet. Vold og seksuelle overgrep omtales blant annet i retningslinjene som utarbeides for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom, og i den kommende retningslinjen for tannhelsetjenester til barn. 21 Bedre rutiner for å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom med funksjonsnedsettelser. Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser, inkludert utviklingshemmede, har særlig risiko for å bli utsatt for krenkelser, vold og overgrep. Det skal utvikles bedre rutiner for å avdekke og følge opp slike saker, inkludert krenkelser fra tjenesteytere. Rutinene skal gjøres tilgjengelig for alle relevante tjenester og hjelpetilbud. Det skal utarbeides rutiner, retningslinjer og veileder for å avdekke og håndtere omsorgssvikt/forsømmelse, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser. Materiellet skal være til bruk i praksisfeltet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med Helsedirektoratet, Barnehuset i Oslo, Redd Barna og Bufdir (alle fagavdelingene). Kripos og bruker/interesseorganisasjoner involveres ved behov. Det er foretatt systematisk kunnskapsinnhenting, og gjennomført et tredagers arbeidsseminar. Arbeidet er i rute. 22 Barn og unges tilbakemeldinger skal brukes aktivt til å forbedre tilbudet til barn som har opplevd vold eller seksuelle overgrep. a) Helsemyndighetene skal sørge for at barn og unges erfaringer brukes i utformingen av tilbudet til barn som har opplevd vold eller seksuelle overgrep. Helsemyndighetene skal sørge for at barn og unges erfaringer brukes i utformingen av tilbudet til barn som har opplevd vold eller seksuelle overgrep. Det arbeides på flere nivåer og med mange samarbeidspartnere for brukermedvirkning. Sentrale helsemyndigheter forvalter tilskuddsordninger som blant annet bidrar til forskning og utvikling av hjelpetilbudet til 15

mennesker utsatt for vold og seksuelle overgrep, inkludert barn og unge. I relevante tilskuddsbrev for 2015 ble det lagt føringer for tilskuddsmottakers arbeid med brukermedvirkning. Her kan nevnes brev om tilskudd til psykologer i de kommunale helseog omsorgstjenestene, og tilskuddsbrev til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), de tre regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør). Det er opprettet tverrdirektorial arbeidsgruppe i tilknytning til tiltak i fellesoppdraget «utsatte barn og unge 0-24 år», hvor direktoratene skal «etablere felles strukturer og møteplasser for å involvere brukerorganisasjoner, der dette er hensiktsmessig»». Gruppen er i gang med en liten kartlegging av direktoratenes samarbeid med brukerorganisasjoner. Tiltaket skal ferdigstilles høsten 2016. Brukerrepresentanter er også viktig i Helsedirektoratets initierte arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvalget. b) Det skal gjennomføres en avgrenset spørre-undersøkelse blant barn og unge, for å få en tilbake-melding om hvordan de opplever kontakten med helsepersonell når de har opplevd vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av denne undersøkelsen og annen kunnskap skal det utarbeides konkrete råd til helsepersonell. Undersøkelse er ikke igangsatt. Tiltaket krever grundig forarbeid. Arbeidet ses i sammenheng med tiltak 42. 23 Informasjon til barn og unge om vold og seksuelle overgrep a) En gjennomgang av informasjons- og kursvirksomhet som foregår i barnehager og skoler, skal legges til grunn for kvalitetssikring av informasjonen som gis til barn og ungdom. Oppdraget ble gitt til RVTS Sør, og omfattet: 1) kartlegging av virksomheten 2) en faglig gjennomgang av undervisningsopplegg og -programmer 3) anbefalinger for videreutvikling av gode undervisningsopplegg - og programmer 16

Rapport fra RVTS-Sør forelå våren 2015. Bufdir vurderte at rapporten ikke gav tilstrekkelig oversikt over virksomheten på området, og gjennomfører derfor en supplerende kartlegging. Utdanningsdirektoratet er involvert. Den samlede leveransen, som vil bestå av rapport fra RVTS Sør, samt resultatet av det supplerende arbeidet, vil etter planen foreligge og oversendes BLD innen utgangen av 2015. b) Det skal utarbeides en tverrsektoriell plan for informasjon til barn og ungdom. Planen skal omfatte mobbing, seksuell trakassering, vold og seksuelle overgrep, æresrelatert vold og digitale krenkelser. Informasjonen skal formidles digitalt, og ses i sammenheng med eksisterende informasjonstjenester til barn og ungdom. Mål: bedre informasjon til barn og unge om vold og seksuelle overgrep, inkludert mobbing, digitale krenkelser, seksuell trakassering, æresrelatert vold. Bufdir har opprettet et tverrsektorielt nettverk, med deltakere fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, ung.no og NKVTS. Et oppstartsmøte i nettverket er avholdt. Det vil vurderes om andre aktører, eksempelvis fra sivil sektor, bør inngå i nettverket. Arbeidet vil i begynnelsen konsentreres om å kartlegge dagens situasjon. Bufdir har i første omgang innhentet informasjon fra de andre instansene i nettverket om hvilket informasjonsmateriell de har til barn og ungdom om de ulike tematikkene. Det vil vurderes om det samme bør gjøres blant andre relevante aktører. Det skal utarbeides en overordnet plan for hvordan instansene bedre kan ivareta sitt ansvar for å gi informasjon til barn og unge om temaene. Enkelte av anbefalingene i rapporten som er utarbeidet i forbindelse med tiltak 23a vil bli videreført som en del av tiltak 23b. Det vil avholdes et nytt møte i nettverket på nyåret der planer fremover vil diskuteres. 24 Tilbud til voldsutsatte barn ny tilskuddsordning. Det skal opprettes en ny tilskuddsordning der formålet er å gi støtte til etablering og drift av tiltak som kan øke livskvaliteten for barn som har blitt utsatt for vold. Tilskuddsmottakere kan være stiftelser, frivillige organisasjoner og andre aktører. 17

Rammen for ordningen er 11,5 mill kroner i 2015, som kan gis som både aktivitets- og driftsstøtte. Etter to kunngjøringer har det kommet inn til sammen 39 søknader, 34 om aktivitetstilskudd og 5 om driftstilskudd. 17 søknader ble innvilget med til sammen kr 9 659 188. Det er ikke innvilget driftstilskudd i 2015. Det er innvilget aktivitetsstøtte til følgende aktiviteter: Redd Barna: Aktiviteter for barn på krisesenter og informasjonsfilm for barn på krisesenter ATV: Samtale med barn til foreldre som er i terapi ATROP støtte- og ettervernsenter: Aktiviteter, pedagogiske støttegrupper og erfaringsbasert kompetanse Gudbrandsdal krisesenter IKS, Hamar kommune Barn og familie, Indre Østfold krisesenter IKS, Stiftinga krisesenteret i Sogn og Fjordane og Stavanger kommune: Aktivitetstilbud for barn på krisesentrene Indre Østfold krisesenter IKS: Innredning av sanserom for barna på senteret Krisesenter Vest IKS avd. Stord: Etablering av ungdomsrom /lekerom og sikring av uteområde Sarpsborg kommune: Oppfølgings- og aktivitetstilbud til barn som har bodd på krisesenteret Stiftelsen Oslo krisesenter: Samspillgrupper mor/barn Stine Sofies Stiftelse: Pilotstudie om innhold i tilbud til barn på Stine Sofie Senteret Stiftelsen Fossum-kollektivet: Tilrettelagt gårdsopphold for voldsutsatt ungdom etter rusbehandling Stiftelsen Hallingdal krisesenter: Tilrettelagt og sikret utendørs lekeplass Avslagene var begrunnet i at formålet lå utenfor regelverket, eller at søker ikke hadde arbeid for voldsutsatte barn som sin kjernevirksomhet. Ubrukte midler over denne ordningen vil bli overført til tilskuddsordningen til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner. 25 Et lag rundt læreren /eleven kunnskap om bruk av flerfaglig kompetanse i skolen. Aktiv bruk av ansatte med ulik yrkesbakgrunn i skolen, kan gi merverdi i form av at lærerne kan konsentrere seg om læringsarbeidet. Dermed kan dette være et svar på læreres uttalte behov om mer tid og mulighet til å konsentrere seg om pedagogiske oppgaver. Skolen kan dermed også bli bedre til å kunne oppdage barn og unge som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Kunnskapsdepartementet har igangsatt prosjektet Et lag rundt læreren som vil kunne bidra til bedre oppfølging av utsatte barn og ungdommer i deres skolehverdag. Flerfaglig kompetanse i skolen kan bedre læringsmiljøet for elevene. I tillegg kan det bidra til å se helse og utdanning i sammenheng, og fange opp utsatte og sårbare elever. 18

I 2014 er det utarbeidet en kunnskapsoversikt, og innen sommeren 2015 skal ulike samarbeidsmodeller utvikles og prøves ut. Det skal utformes forslag til ulike modeller for anvendelse av flerfaglig kompetanse i skolen og hensiktsmessig forskningsdesign som kan gjøre det mulig å dokumentere kunnskap om effekter av systematisk satsing på flerfaglig kompetanse i skolen. Utprøving av modeller skjer på 5. 7.trinn. Målet er å framskaffe et kunnskapsgrunnlag for hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes på best mulig måte. Sluttrapporten ble levert i juli 2015 og publisert november (http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapporter/ovrigeforfattere/flerfaglig-kompetanse-i-skolen/ ). Prosjektet " Et lag rundt eleven" vil bli videreført av Utdanningsdirektoratet i 2016. Kunnskapsdepartementet er i dialog med Utdanningsdirektoratet om prosessen. Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet 26 Bedre samarbeid mellom helsestasjonene og familievernet. Forskning har påpekt at konflikter i parforhold kan bidra til depresjon hos gravide eller nybakte mødre. Et godt parforhold betyr mye for livskvaliteten til foreldrene, og er også svært viktig for barnas oppvekst. Helsestasjonene møter de aller fleste barn til kontroller i de første leveårene, og er en god arena for å kunne fange opp barn og familier i risikosonen. Det skal gjennomføres et treårig prøveprosjekt i fem kommuner der familievernet inngår et systematisk samarbeid med helsestasjoner. Samarbeidet nedfelles i en forpliktende avtale mellom helsestasjon og familievern. Avtalen forankres i kommuneledelsen. Målet er å etablere varige, gode samarbeidsstrukturer mellom helsestasjoner og familievern for å trygge barns oppvekst. Sentrale deloppgaver vil være: å kartlegge eksisterende samarbeid å avdekke målgruppenes (unge foreldre og voldsutsatte barn og familier) behov for samarbeidstiltak å avdekke familieverntjenesten og helsestasjonenes opplevde behov for samarbeid, og avdekke eventuelle utfordringer som må løses å formalisere samarbeidet, og forankre det i kommuneledelsen å evaluere samarbeidet (bestille evalueringsrapport) å utarbeide en veileder med konkrete anbefalinger for samarbeid mellom helsestasjonene og familievernet (for å opprette tilsvarende samarbeidsordninger i andre kommuner). Familievernkontorenes samarbeid med helsestasjonene er kartlagt. Kartleggingen viser at det er uformelt samarbeid mange 19

steder, men at dette ikke er forankret i bindende samarbeidsavtaler. Det er rekruttert 5 helsestasjoner og 5 familievernkontor til å delta i prosjektet. Det er gjennomført to dagers oppstartsamling, og lagt videre planer for prosjektet. Det arbeides med en FOU-anskaffelse for følgeforskning og arbeid med veileder ut fra anbefalinger og resultat. 27 Gjennomgå tilbudet til barn på krisesentre og sentre mot incest og seksuelle overgrep. a) En evaluering av kommunenes implementering av Krisesenterlova vil foreligge ved årsskiftet 2014. I oppfølgingen av evalueringen vil tilbudet til barn på krisesentrene gjennomgås nærmere, inkludert barnas rett til hjelp fra andre tjenester. Gjennomgangen tar utgangspunkt i rapporteringen fra krisesentertilbudene, evalueringen av kommunenes implementering av krisesenterloven og annen forskning på området. Revideringen av rapporteringen som er foretatt de siste årene, innebærer at det foreligger bedre kunnskap om tilbudet til barna og om barna. Gjennomgangen vil også omfatte forslag til videreutvikling av tilbudet. Resultatet av gjennomgangen vil foreligge i begynnelsen av 2016. b) Stadig flere barn og ungdom tar kontakt med sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Sentrenes tilbud til barn og ungdom skal gjennomgås. Gjennomgangen tar utgangspunkt i statistikken fra incestsentrene for 2014 (om brukerne og om innhold i tilbudet) og årsrapporter fra sentrene for 2014. I tillegg er det i 2015 foretatt en kartlegging av sentrene og intervjuer med tidligere og nåværende unge brukere. Direktoratet vil på bakgrunn av dette utarbeide en rapport, hvor anbefalinger for videreutvikling av tilbudet vil inngå. Rapporten vil foreligge i løpet av 2016. 28 a) Videreutvikling av Statens barnehus. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med prop. L om endringer i straffeprosessloven avhør av særlig sårbare personer i straffesaker, og en ny forskrift om samme emne. Lovendringene og ny forskrift skal tre i kraft i løpet av 2015. Spørsmålet om obligatorisk bruk av Statens barnehus og hvem som skal ha ansvar for avhørene vil bli omhandlet i lovproposisjonen. Endringer i straffeprosessloven om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner og ny forskrift om samme 20

emne trådte i kraft 2. oktober 2015. Dette skal styrke barns og særlig sårbare voksnes rettssikkerhet og gi bedre vern mot vold og seksuelle overgrep, uten å svekke siktedes rettssikkerhet. Blant de viktigste endringene er at ansvaret for avhørene blir overført fra domstolene til politiet, at første avhør som hovedregel skal tas uten at mistenkte siktes og varsles om avhøret og at adgangen til å ta supplerende avhør utvides slik at siktede får stilt spørsmål til vitnet på bakgrunn av det som har kommet frem i første avhør. Videre er det blitt obligatorisk å ta tilrettelagt avhør og benytte barnehus når barn under 16 år og særlig sårbare voksne avhøres som fornærmet eller annet vitne i saker som gjelder seksualforbrytelser, kjønnslemlestelser, vold i nære relasjoner, drap eller kroppsskade. Dette med mindre barnehuset og avhørsleder er enige om at det klart er til barnets beste å ta avhøret et annet sted. Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet b) Politidirektoratet skal sikre at dommeravhør gjennomføres innen lov-pålagt frist. Som et første delmål skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke overstige 40 dager innen utgangen av 2014. Politidirektoratet vil i tiden fremover ha stort fokus på å sikre at de lovpålagte tidsfristene for gjennomføring av tilrettelagte avhør overholdes. Ansvarlig: Politidirektoratet c) Anbefalingene fra arbeidsgruppen som har vurdert drift og tilsyn med Statens barnehus skal følges opp av Politidirektoratet. Målsettingen er bedre oppfølging og mer enhetlig drift. Målsettingen er bedre oppfølging og mer enhetlig drift av barnehusene. Aktiviteter: Politidirektoratet har utarbeidet en felles årsrapport for 2014 for landets 10 barnehus Politidirektoratet har etablert et barnehusråd bestående av representanter fra Helsedirektoratet, Bufdir, en representant fra Riksadvokaten, en politimester og en barnehusleder. Barnehusrådet er et rådgivende organ for Politidirektoratet og møtes ca. to ganger i året. Politidirektoratet har kartlagt samtlige samarbeidsavtaler barnehusene har med helseforetak hvor betalingen utgjør store forskjeller. Dette er tatt opp med Helsedirektoratet og følges opp. Med bakgrunn i budsjettsituasjonen ved barnehusene og øremerkede midler frem til 2013 har Politidirektoratet bedt om regnskapstall for 2013 og 2014 samt politidistriktets budsjett, inkludert øremerket rammeøkning for barnehusene i 2015. For at barnehusene skal kunne gi et likeartet tilbud om oppfølging etter gjennomført dommeravhør har Politidirektoratet 21

nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Helsedirektoratet, Bufdir, to barnehusledere og en barnehusmedarbeider som skal foreslå roller og ansvar ved oppfølging av dommeravhøret mellom barnehus, barnevern og primærhelsetjenesten. Politidirektoratet deltar på ledersamlingene til barnehuslederne og årlig konferanse for alle ansatte på barnehusene. Høsten 2015 vil det bli gjennomført generelt tilsyn ved samtlige 10 barnehus. Høsten 2015 vil det bli utarbeidet en virksomhetsinstruks for Statens barnehus. Politidirektoratets tydelige og synlige rolle ovenfor barnehusene gjør at tiltakene for en god drift etableres raskere. Sist oppdatert juni 2015. Ansvarlig: Politidirektoratet d) Det skal foretas en gjennomgang av hjelpeapparatets og politiets tilnærminger til samtaler med barn med utgangspunkt i barnets beste. Både politi og barnevern gjennomfører samtaler med barn der vold og seksuelle overgrep er eller blir et tema. Det er utviklet flere standardiserte samtaleverktøy i/for hjelpeapparatet og politiet. I tillegg benyttes ikke-standardiserte samtaler. Det er viktig at bruken av disse samtalene sees i sammenheng og at det er barnets beste som er utgangspunktet for samtalene. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt NKVTS om å påta seg oppdraget med gjennomføringen av tiltaket. Oppdraget skal ses i sammenheng med NKVTS pågående forskningsprosjekt om samhandlingsformer og melderutiner mellom politiet og barnevernet. Departementet vil i dialog med NKVTS angi hvordan politiets og barnevernets samtaler med barn kan tilknyttes det pågående prosjektet. Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet 29 a) Rutiner for håndtering av barn ved utrykning. Basert på erfaring fra politidistriktene skal Politidirektoratet utarbeide og spre rutiner for politiets håndtering av barn ved utrykning i saker om vold i nære relasjoner. Det er utarbeidet en skisse til mandat for arbeidsgruppe. Mandatet vil drøftes og formaliseres i arbeidsgruppens første møte. Ansvarlig: Politidirektoratet 22

b) Politidirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal i fellesskap etablere rutiner for samarbeid mellom politiog barnevern/ barnevernvakt ved utrykning i saker om vold i nære relasjoner. Tiltaket er viktig for å ivareta et godt samarbeid mellom barnevernet og politiet i akutte utrykningssituasjoner. Det er utarbeidet en skisse til mandat for arbeidsgruppe. Mandatet vil drøftes og formaliseres i arbeidsgruppens første møte i 2016. Ansvarlig: Politidirektoratet 30 Spredning av SARA for barn. Erfaringer med prøveprosjekt SARA for barn i Vestfold skal evalueres og spredning til resten av landet vurderes. Krisesenteret i Vestfold har fått midler fra Justis- og beredskapsdepartementet til å planlegge og prosjektere en pilot med utprøving av risikovurderingsverktøyet «SARA» for barn. Det er planlagt med to krisesentre og to politistasjoner som utprøvingsarena. Psykologspesialist Solveig Karin Bø Vatnar og Vestfold politidistrikt er samarbeidspartnere i prosjektet. Det er utarbeidet et utkast til et eget skjema «SARA for barn», risikovurdering og voldsrisikohåndtering, knyttet opp mot det opprinnelige SARA-instrumentet (Spousal assault risk assessment guide). «SARA for barn» vil være et supplement i risikovurdering og risikohåndtering i forhold til partnervold hvor barn er en del av familien. Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse for pilot gjennomføres høsten 2015. Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet 31 Samarbeid gjennom politiråd og SLT. Politiet skal ta initiativ til lokalt samarbeid om forebygging av vold og overgrep mot barn og unge gjennom politirådet. Det skal stimuleres til at vold overgrep mot barn og unge settes på dagsorden via samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Innrapporteringer fra politidistriktene de seneste to årene viser at stadig flere kommuner har etablert politiråd. Politidistriktene har innrapportert status på fremdrift og aktivitet og det har samlet sett vært en positiv utvikling og aktivitet. Evalueringen viser at politirådene generelt sett oppfattes å fungere godt og i henhold til hensikt. Evalueringen viser av temaet barn og unge er det politirådene jobber mest med, 26 prosent rapporterer dette. Med planlagte tiltak forutsettes det at 23