Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Innhold Sakstyper... 2 Jordskifterettene... 3 Hva er jordskifte?... 3 Sakstyper etter jordskifteloven... 3 Rettsendrende saker... 3 Rettsfastsettende saker... 4 Skjønn... 4 Saksgang etter jordskifteloven... 4 Føring av krav fra jordskifteretten i matrikkelen... 8 Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten... 8 Vedlikehold av framsatt krav om sak for jordskifteretten... 9 Slette framsatt krav om sak for jordskifteretten... 9 Krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten... 10 Innhold i krav om matrikkelføring av jordskiftesak... 10 Matrikkelføringen... 11 Matrikkelføring av avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane... 14 Vilkårene for å matrikkelføre avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane... 14 Matrikkelføring av forurenset grunn og kulturminner... 15 Matrikkelføring av offentlige pålegg... 15 Dokumentet er ikke oppdatert i forhold endringer i matrikkelforskriften og endringer i jordskifteloven som trådte i kraft 01.01.2016. Følgende dokumenter må derfor sees i sammenheng med dette dokumentet og vil dermed også være pensum: Link til endringer i matrikkelforskrifen: Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) mv https://lovdata.no/dokument/lti/forskrift/2015-09-18-1060 Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) https://lovdata.no/dokument/lti/forskrift/2015-11-06-1282 Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 2 av 15

Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-h-1815-endringer-imatrikkelforskriften-fra-1.-januar-2016-mv/id2469899/ Denne loven er ikke pensum Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2013-06-21-100 Sakstyper De aktuelle sakstypene i denne kategorien er matrikkelføring av: Framsatt krav om sak for jordskifteretten jf. ml 22 og mf 46 Krav om føring av sak utført av jordskifteretten jf. ml 22 og mf 46 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg- eller jernbane jf. ml 22 og mf 48 Forurenset grunn jf. ml 22 og mf 61 og kulturminner (offentlige pålegg) jf. ml 11 og mf 62 De to første sakstypene vil bli beskrevet i samme delkapittel: Føring av krav fra jordskifterettene Jordskifterettene Hva er jordskifte? Jordskifteretten er en særdomstol. Det vil si at det er positivt angitt hvilke type saker den kan behandle i motsetning til de alminnelige domstoler som må ta lalle type saker med mindre annet er fastsatt. Det er i dag 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter i landet. Jordskifte ble fram til jordskifteloven av 1950 kalt utskifting. Utskifting ble holdt av utskiftingsretten som ble ledet av utskiftingsformannen og en del av avgjørelsene kunne ankes til overutskiftingsretten. Utskiftingsretten eller jordskifterettene oppsto med jordskifteloven av 1857 ved at en fikk offentlig tilsatte tjenestemenn som ledet retten. Det er regler om jordskifte helt tilbake i landsloven av 1274. Sakstyper etter jordskifteloven De sakstypene jordskifteretten behandler kan deles inn i tre hovedgrupper: Rettsendrende saker Dette er som navnet tilser saker der en endrer eksisterende forhold og fastsetter hvordan det skal være for framtiden mellom to eller flere parter. Jordskifteretten har en rekke virkemiddel i denne typen saker som er listet opp i jordskifteloven 2. Det er blant annet adgangen til å oppløse jordsameier, bytte om på grunn og retter, avløse bruksretter, ordne bruken der det Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 3 av 15

er sambruk og felles tiltak. Med endringer i jordskifteloven i 2007 har jordskifteretten også fått adgang til omforme eiendommer eller fordele planskapte verdier/kostnader i sammenheng med reguleringsplan. Rettsfastsettende saker Dette er saker der jordskifteretten avgjør hvordan rettstilstanden er mellom parter. De typene saker jordskifteretten kan behandle som rettsfastsettende saker er gitt i jordskifteloven 88 og 88a. Det er grensegang og rettsutgreiing i områder med sambruk. Grensegang kan gjelde for grense mellom matrikkelenheter eller bruksretter. Tilsvarende kan rettsutgreiing gjelde områder der det er sameie til grunn eller til bruksrett eller det er sambruk på grunn av bruksretter. Skjønn Jordskifteretten kan holde skjønn som egen sak etter vegloven, gjerdeloven, servituttloven eller reindriftsloven. Partene kan i sammenheng med avståelse av grunn eller retter i sammenheng med vern eller utbygging avtale at jordskifteretten holder i det som er kalt avtaleskjønn. Blir det holdt jordskifte i sammenheng med utbygging av offentlig veg eller jernbane skal alltid jordskifteretten holde ekspropriasjonskjønn for de ulemper og tap en ikke klarer å løse ved jordskifte. Saksgang etter jordskifteloven Saksgangen for jordskiftesaker vil varier med sakstype og hvilke vansker partene ønsker løst i jordskiftesaken. Det er hjemmelshaver til grunneiendom eller innhaver av evigvarende bruksrett som kan kreve jordskifte. Det er tilstrekkelig at det er en som krever jordskifte selv om det vil involvere en rekke andre parter, med unntak av sakstypene i forhold til planskapte verdier/kostnader. Det offentlig kan kreve sak i sammenheng med deling og avhending av landbrukseiendom som tilleggsjord. Etter at kravet om jordskifte har kommet inn til jordskifteretten skal kravet forkynnes for de parter saken angår på etterviselig måte. Kommunen skal orienteres om at det er mottatt krav om jordskiftesak. Saksforberedelsen videre kan være skriftlig eller muntlig. I en del tilfeller bruker jordskifteretten saksforberedende møter for å klargjøre hva som ønskes løst i saken, få fram bevis og andre dokument eller gjøre teknisk arbeid som vil komme til nytte senere i saken. Referat fra saksforberedende møter blir en del av rettsboka for saken sammen referat og avgjørelser fra ordinære rettsmøter. Når saken står for tur til å startes opp og den er tilstrekkelig opplyst innkalles partene til rettsmøte på etterviselig måte. Det første retten tar stilling til er fremme av saken. I rettsfastsettende saker og skjønn vil det gjøres svært enkelt eller som en del av selve avgjørelsen på saken. I disse sakstypene er det bare spørsmål om rekvirenten av saken kan Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 4 av 15

kreve slik sak og om jordskifteretten har kompetanse til å behandle saken. Med andre ord bare konstantere at de formelle vilkårene er oppfylt. Som oftest vil jordskifteretten fortsette med hovedforhandlinger i saken i samme møte der de klargjør hva de bygger sitt syn på ut fra bevis, eventuelle vitner og rettslig sett. I de rettsendrende sakene må det tillegg til avklaring om de formelle vilkårene er oppfylt også tas stilling til om de materielle vilkårene er til stede. Med at de materielle vilkårene er til stede siktes det til at vilkårene satt i jordskifteloven 3 bokstav a er oppfylt. Her går det fram at jordskifte ikke kan fremmes dersom kostnaden og ulempene for hver enkelt part blir større enn nytten. Dette blir kalt ikke-tapsgarantien og er hele grunnlaget for at en part kan trekke inn en rekke andre parter i saken som ikke ønsker saken eller endringer for sin eiendom/rettigheter. Når en rettsendrende sak er fremmet må det klargjøres hvordan situasjon i det som omfattes av jordskiftet er. Det vil si å klarlegge grenser og eventuelle rettigheter som vil bli berørt av jordskiftet. Er det tvister mellom parter kan de bli nødvendig behandle en eller flere tvister, og avsi dom som kan settes til forhånds påanke. Det vil si at avgjørelsen kan påankes separat uten at jordskiftesaken er avsluttet. Kan partene enes om situasjon eller legge til grunn et gitt grunnlag vil jordskifteretten fastsette dette med rettsfastsettende vedtak som har samme virkning som dom. Omfatter jordskifte bytte av grunn og rettigheter eller avløsing av rettigheter må det som går i bytte mellom parter verdsettes. Er det mangelfull kartlegging i området kan det være behov for supplerende målinger eller kartlegging. En god del av dette arbeidet utføres uten at jordskifteretten er samlet av jordskifterettens tekniske personale eventuelt med bistand av parter. Når situasjon før jordskifte og verdien hver enkelt av partene går inn i jordskiftet er fastsatt har jordskifteretten fått på plass skiftegrunnlaget. Når det er stadfestet kan jordskifteretten gå i gang med skifteplanlegging og legge fram forslag til hvordan situasjon etter jordskifte skal være. Jordskifteretten kan bruke ett eller flere av de virkemidlene de har etter jordskifteloven 2. Utakst til skifteplan legges fram for partene som kan komme med sine synspunkt. Etter at partene har fått uttale seg fatter retten et rettsendrende vedtak om hvordan situasjon skal bli etter jordskifte. Når skifteplan er vedtatt blir de nye grensene merket og målt. Det blir satt opp en beskrivelse av hvordan de forholdene er etter jordskifte med hvordan eiendommene er utformet, hvilke veier som er lagt ut til felles bruk med mer. Det blir laget en grensebeskrivelse for de grensene som er nye, gamle som fortsatt skal gjelde og er innmålt og grenser for bruksretter. Det lages jordskiftekart som viser den nye situasjonen som sammen med rettsboken er sluttproduktet av saken. Rettsbok med resultatet av jordskifte vedlagt eventuelle kart forkynnes for partene. Jordskifterettens avgjørelser kan ankes. Jordskiftesaker har et todelt ankesystem med at noe kan ankes til jordskifteoverrett og noe til lagmannsrett. Litt forenklet kan en si at alle skjønnsmessige vurderinger som materielle vilkår for fremme av saken, verdsetting og valg av skifteplan kan ankes til jordskifteoverrett. Dommer og rettsfastsettende vedtak som Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 5 av 15

fastsetter hvordan forholdene er mellom parter som grenser, andeler i sameie og liknende ankes til lagmannsrett. Etter at saken er rettskraftig, jordskifterettens avgjørelser ikke kan angripes med ordinære rettsmiddel, skal jordskifteretten sende krav om matrikkelføring av jordskiftesken til kommunen. Når retten har fått melding om at saken er matrikkelført sendes den til tinglysing før saken med tilhørende dokument arkiveres hos jordskifteretten. En grafisk framstilling saksgangen i en sak for jordskifteretten etter jordskifteloven 2 går fram av figuren nedenfor. Figuren er hentet fra NOU 2002:9 Jordskifterettens stilling og funksjoner og viser derfor ikke de endringer matrikkelloven har medført. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 6 av 15

Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 7 av 15

Føring av krav fra jordskifteretten i matrikkelen Før matrikkelloven kom rapporterte jordskifteretten til kommunen når de hadde opprettet eller sammenslått matrikkelenheter for oppdatering av GAB. Tilsvarende rapporterte de til kommunen eller Kartverker for oppdatering av grenser i DEK. Rapporteringen skjedde når saken var rettskraftig, og som regel når jordskifteretten skulle arkivere saken. Etter delingsloven kunne jordskifteretten selv føre sammenslåinger og ta inn midlertidig forretning eller målebrev i rettsboken for endringer i grunnboken uten at det ble ført i GAB først. Med den sperren som ligger i tinglysingens system etter innføringen av matrikkelloven er ikke dette mulig lenger. Jamfør matrikkelloven 22 andre ledd skal kommunen føre opplysninger om saker fra jordskifteretten inn i matrikkelen. Dette skjer ved rapportering til kommunen i to faser. I første fase skal jordskifteretten melde til kommunen når en jordskiftesak er krevd hos jordskifteretten. Kommunen skal føre hvilke matrikkelenheter som ligger under jordskifte. I neste fase er jordskiftesaken avsluttet og rettskraftig. Jordskifteretten skal da kreve resultatet av jordskiftesaken ført i matrikkelen. Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten Denne sakstypen blir ofte kalt jordskifte krevd som forkorting. Kommunen skal etter at kravet om jordskifte er mottatt sende melding til kommunen om at det er krevd jordskiftesak, jf matrikkelforskriften 46. Ut fra jordskifterettens retningslinjer skal dette fortrinnsvis skje med e-post, men kan også skje som samtidig med at kommunen får orientering om at det er krevd jordskiftesak. Bakgrunn for at det skal registreres jordskifte krevd i matrikkelen er at informasjon om dette vil en ikke kunne få annet enn hos jordskifteretten. Det at det er krevd en jordskiftesak kan for en kjøper an eiendommen innbærer at den blir omformet og at det kan medføre kostnader der som saken blir gjennomført. I forhold til kommunen er det først og fremst delingsforbudet på matrikkelenhetene, jf jordskifteloven 86, som gjør seg gjeldene. Innenfor skiftefeltet er jordskifteretten som avholder oppmålingsforretninger med mindre de har gitt samtykke til noe annet. De oppmålingsforretninger jordskiftesaken krever er det bare jordskifteretten som kan avholde. Dette forbudet trer ikke i kraft før jordskiftesaken er fremmet. I forhold til grensegangssaker og rettsutgreiing vil det være uheldig om kommunen går i gang med saker som kan ligge til behandling i jordskifteretten. I meldingen om jordskifte krevd fra jordskifteretten vil kommunen få en utskrift av jordskifterettens sakssystem. Den vil ha et innhold som ser slik ut: Sør-Trøndelag jordskifterett, saksregisteret i Admin Sak:1600-2007-0030 Oppi dalom Partsliste parter og naboer sortert på eiendom. 26 Februar 2009 08:40 Gnr. 171, bnr. 11, Ola Nordmann Gnr. 171, bnr. 12, Kari Jordeigar Gnr. 172, bnr. 26, Tor Tømmermann Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 8 av 15

I forhold til de krav som er stilt i matrikkelforskriften 46 dekker dette opp hvilke matrikkelenheter saken gjelder og saksnummer. Jordskifterettens saksnummer baserer seg på fortløpende nummer innfor hvert år som tilføyd rettens nummer først gir unik identifikasjon. Matrikkelens felt for saksreferanse skal ha inn jordskifterettens saksnummer. Det er ikke alltid plass til hele saksnavnet, og har ikke vært meningen siden saksnummeret er en unik referanse. Den tredje opplysningen som skal levere er sakstype, men det er ikke mulig å registrere dette i matrikkelen. Dette har betydning i forhold til når delingsforbudet inntrer. Det er også slik at det virkemiddelet rekvirenten har angitt ikke alltid blir brukt eller blir brukt sammen med andre virkemiddel og vil derfor være vanskelig å angi på dette tidspunktet. I forhold til jordskifte krevd og føring i matrikkelen er det jordskifteretten som skal underrette partene om at jordskifte krevd vil bli ført i matrikkelen, Kommunen skal kunne føre inn jordskifte krevd uten nærmere prøving, varsling eller underretning overfor de som blir berørt av føringen. Vedlikehold av framsatt krav om sak for jordskifteretten I saksforberedelsen eller senere under sakens gang kan det være aktuelt å trekke inn flere parter eller at parter går ut av saken fordi de ikke blir berørt. Skjer dette skal jordskifteretten gi ny melding om hvilke matrikkelenheter som er parter i jordskiftet. Det vil skje i form av en oppdatert partsliste som vist tidligere eventuelt med en redegjørelse av hvilke som har gått ut av saken og hvilke som har kommet til. En slik angivelse er nødvendig i saker med mange parter der det ellers ville være tidkrevende å finne ut hva som egentlig skulle føres. Det kan være aktuelt med vedlikehold av jordskifte krevd dersom jordskifteretten har en partiell avslutting av saken ved at jordskifte er gjort ferdig for en geografisk del av skiftefeltet. Skjer det vil det komme et krav om føring av jordskifte som kanskje ikke blir fulgt opp med en revidert partsliste. Kravet om føring av jordskiftesaken skal normalt sett i seg selv være godt nok grunnlag for at jordskifte krevd kan slettes. I krav om vedlikehold av jordskiftekrevd må jordskifterettens saksnummer fremgå som gir en unik referanse og er søkbar ved føring i matrikkelen. Slette framsatt krav om sak for jordskifteretten Saker som er ferdigbehandlet og krever en føring i matrikkelen vil det ikke komme eget krav om at jordskifte krevd skal slettes. Her skal kommune legge til grunn at kravet om matrikkelføring kommer som følge av at saken er rettskraftig og ferdig behandlet fra jordskifterettens sid slik at jordskifte krevd skal slettes. Det er en del jordskiftesaker som ikke vil kreve føring i matrikkelen. Typiske eksempel på slike saker kan være bruksordning på eksisterende veg, fiskeordning, jaktordning eller sams tiltak som ikke innvirker på informasjon som ligger i matrikkelen. For denne type saker vil jordskifteretten gi egen melding om at jordskifte krevd skal slettes. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 9 av 15

I noen tilfeller kan jordskiftesaken bli avsluttet uten at den er tatt opp til realitetsbehandling. Det kan være saker som jordskifteretten ikke har hjemmel til å behandle, rekvirenten er ikke i posisjon til å kunne kreve som må avises fra jordskifteretten eller saken blir hevet fra jordskifteretten som trukket. Også i slike tilfeller vil jordskifteretten gi melding om at jordskifte krevd skal slettes. I krav om sletting av jordskiftekrevd må jordskifterettens saksnummer fremgå som gir en unik referanse og er søkbar ved føring i matrikkelen. Krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten For jordskiftesaker som medfører endring på eksisterende informasjon i matrikkelen skal jordskifteretten sette fram krav om matrikkelføring, jf jordskifteloven 24 andre ledd som lyder slik: Så snart saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren gi melding til samsvar med lov om eigedomsregistrering. kommunen i Kommunens plikt til å føre saker frå jordskifteretten er gitt i matrikkellova 22 andre ledd. Dette gjelder også saker frå de ordinære domstolene, men her er det ikke lovmessig eller administrativt pålagt noen rapporteringsplikt. Saker fra de ordinære domstolene vil i mange tilfeller ha en avgjørelse som lar seg føre i matrikkelen uten videre. Kravet fra jordskifteretten skal framsettes til kommunen som lokal matrikkelmyndighet, og ikke direkte til en som fører i matrikkelen. Kommunen har organisasjonsfrihet og avgjør selv hvem som skal behandle og føre kravet Kravet om matrikkelføring skal komme etter saken er rettskraftig som det fremgår av jordskifteloven 24, men før tinglysing. I saker der det opprettes, sammenslås eller utgår matrikkelenheter vil ikke kunne tinglyses uten at det er ført i matrikkelen først. Selv om det er saker som kan tinglyses uten forutgående føring i matrikkelen bør matrikkelføring og tinglysing skje til noenlunde lik tid. Det bør være slik at den som undersøker grunnboka og finner en tinglyst jordskiftesak med tilhørende kart og grensebeskrivelse bør finne igjen det samme i matrikkelen. Matrikkelen skal vise de fysiske sidene ved en matrikkelenhet. Ut fra funksjonsdelingen mellom grunnbok og matrikkel, og ved føring i matrikkelen til rett tid er det ikke lenger noen grunn til at jordskiftekart med grensebeskrivelse skal tinglyses. Det må nok likevel forventes at det vil skje i lang tid fremover fordi en regner at dette har varig verdi, jf jordskifteloven 24. Innhold i krav om matrikkelføring av jordskiftesak Det er gitt mer utfyllende regler om krav om matrikkelføring i matrikkelforskriften 47. Hva kravet skal inneholde er i forskriften angitt slik: Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 10 av 15

kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen. Det skal gå fram hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring; Kart over grenser og grensemerker vil være ivaretatt av jordskiftekartet. Måledata og beregninger skal følge med slik at kommunen har mulighet til å kontrollere om stedfestingen er i samsvar med de krav matrikkelloven stiller. Det vil praksis være kravene som er fastsatt i standarden for Stedfesting av matrikkelenhets og råderettsgrenser. Jordskifterettene følger eget målereglement som avviker fra standarden for Satellittbasert posisjonsbestemmelse. Andre opplysninger vil være rettsboken og SOSI-fil over de grensene som skal føres. Rettsboka bør være en fullstendig utgave og ikke bare et utrag slik som det sendes til tinglysing. For å kunne få frem hvilke grenser er nye eller endret, og eksisterende som er uforandret har Domstoladministrasjon utviklet et eget matrikkelføringskart som kan se slik ut: Matrikkelføringen Matrikkelføringen av jordskiftesaker vil i mange tilfeller være mer krevende enn resultat av en oppmålingsforretning. Dette skyldes at jordskifteretten har helt andre virkemiddel enn det kommune har etter matrikkellova fordi de har med seg verdi og ikke bare areal som en har etter matrikkellova. Jordskiftesakenes størrelse med at det kan gjelde en rekke Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 11 av 15

matrikkelenheter som er en og samme forretning virker også inn. Til sist jordskifteretten med sin rolle som domstol og de bindinger det legger på den medfører at det etterlates uavklarte. Partenes disposisjonsrett over saken medføre at det avgjør hva jordskifteretten skal ta stilling til og retten kan ikke gå utover partenes påstander som til tider ikke samsvarer med det en ønsker for føringen i matrikkelen. For det som skal sies om selve matrikkelføringen med mer kan kapittelet om jordskiftesaker i føringsinstruksen benyttes. Noen viktige poeng: Nye matrikkelenheter under sakens gang føres inn og tinglyses med melding til tinglysing når jordskifteretten krever det så langt det gjelder fradeling. Gjelder det matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn må det følge med en avgjørelse som får på plass en hjemmelshaver. Det samme er tilfelle for registrering av uregistrert jordsameie. I disse tilfellene skal og kan det ikke tas ut melding til tinglysing slik at kommune skal bare bekrefte overfor jordskifteretten at de har gitt enheten matrikkelnummer. Melding til tinglysing som gjelder hendelser fastsatt i jordskiftesaken skal alltid ha jordskifteretten som rekvirent av forretningen. Jordskifteretten har fritak for tinglysingsgebyr, jf rettsgebyrloven 22 punkt 9, for sine saker slik at det må fremgå ved oversendelse til tinglysing. Melding til tinglysing må i en del tilfeller overlates til jordskifteretten for at jordskiftesaken skal kunne tinglyses uten at tinglysingen må vente eller holde igjen tinglysing av deler av saken i påvente av at kommunen skal få ført inn i matrikkelen. Ved matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn og registrering av uregistrert jordsameie skal det ikke tas ut melding til tinglysing. Kommunen skal bare bekrefte at enheten er opprettet i matrikkelen. Bekreftelsen om at den er opprettet overlates til jordskifteretten som sender den inn sammen med tinglysingsutdraget til tinglysingen. Jordskifteretten skal returnere meldinger de har sendt inn til tinglysing til kommunen. Samme rekkefølge på føring av fradelinger ved jordskifte som ved oppmålingsforretning. Kvalitetsheving føres før fradeling. På dette punktet kan ikke jordskifteretten vise til domstolsprinsippene. De må ha klart for seg hvilken part det gjelder og med det hvilken matrikkelenhet den nye enheten opprettes fra eller på. Jordskiftesaker bør så langt det er mulig og samsvarer med hva som er gjort i jordskiftesaken føres med et brukstilfelle. I jordskiftesaker der det ikke oppstår eller utgår matrikkelenheter skal hele saken føres som forretning over eksisterende og kvalitetsheving. Oppstår eller går det ut matrikkelenheter føres dette med tilhørende brukstilfeller og øvrige endringer føres som forretning over eksisterende. Forretningstypen skal alltid være jordskifte. Er det mangler i ved jordskifterettens krav om matrikkelføring i forhold til endringer som må gjøres i matrikkelen må saken føres i to trinn. Resultatet av jordskiftesaken med alle endringer som er nødvendig på eksisterende informasjon føres inn i matrikkelen som et brukstilfelle. Deretter fjernes alle tilpassinger som er gjort for å Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 12 av 15

kunne få inn jordskiftesaken og legges inn på nytt, men med forretningstypen tilkobling jordskiftesak. Med matrikkelens metode for lagring av forretningsinformasjon er dette nødvendig for å få riktig forretningstype på grenselinjene. Benyttes ikke denne metoden vil alle grenselinjer som er endret for å få inn jordskiftesaken få informasjon om at de er behandlet i jordskifte. Det vil bli helt feil i forhold til hva rettsboken i jordskiftesaken gir uttrykk for og vil virke inn på hvordan slike grenser kan endres etter matrikkelloven. Kommunen skal underrette partene etter føring av jordskiftesaken i matrikkelen som om det de hadde vært berørt av en oppmålingsforretning. Det kan virke overflødig når partene allerede har fått saken forkynt fra jordskifteretten. Det må likevel være slik for at partene først skal kunne anke på resultatet av jordskiftesaken og siden skal kunne forvisse seg om at resultat har blir riktig i matrikkelen som vil bli benytte i andre sammenhenger. Partene må ha adgang til å klage på selve matrikkelføring i en jordskiftesak som ved en oppmålingsforretning når de ser at resultatet i matrikkelen ikke samsvarer med det som ble fastsatt under forretningen. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 13 av 15

Matrikkelføring av avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Jamfør mf 48 skal det fremgå av matrikkelen hvilke matrikkelenheter hvor et offentlig organ fatter vedtak om ekspropriasjon eller inngår avtale om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane. Dette gjelder kun hvor avtalen eller vedtaket gjelder del av matrikkelenheten. Det offentlige organet skal gi melding om dette til kommunen som straks skal føre dette inn i matrikkelen. Det vil i hovedsak være Statens vegvesen og Jernbaneverket som sender slike krav til kommunen som matrikkelfører. Men det kan også være kommunen som eier av offentlig veg eller fylkesmannen som eier av fylkesvei. Denne sakstypen er av samme art som matrikkelføring av fremsatt krav om sak for jordskfiteretten. Hensikten er at det skal fremgå at situasjonen i marken kan være annerledes enn det som på det nåværende tidspunkt er registrert i matrikkelen. Dette er viktig for en person som vurderer å kjøpe en matrikkelenhet som ligger under grunnerverv eller trussel om ekspropriasjon. Vilkårene for å matrikkelføre avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Vilkårene fremgår av mf 48: 48 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane (1) Når offentlig organ fatter vedtak om ekspropriasjon, inngår avtale om erverv eller rett til bruk av grunn til offentlig veg eller jernbane for del av eksisterende matrikkelenhet, skal organet gi melding til kommunen. Kommunen skal på berørt matrikkelenhet føre inn navn på erverver og referanse til saken. Meldingen skal innholde opplysninger om a) matrikkelenhet ervervet gjelder b) hvem som er erverver eller ekspropriant c) hvem som er avtalemotpart, og erklæring om at avtalemotpart er informert om føringen d) referanse til plan ervervet skjer i medhold av e) referanse og dato for ekspropriasjonsvedtak eller dato for avtale om erverv eller rett til bruk. (2) Når resultatet av oppmålingsforretning over det ervervede arealet er matrikkelført, skal kommunen samtidig føre inn opplysninger om gjennomføringen av ervervet. (3) Blir vedtaket om ekspropriasjon eller avtale om erverv eller rett til bruk opphevet, skal organet sende melding til kommunen. Kommunen fører straks opplysning om dette i matrikkelen. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 14 av 15

Departementet har utdypet dette in sin merknad til mf 48: Bestemmelsen innfører krav om rapportering til matrikkelen om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, jf. matrikkellova 22 tredje ledd. Se også Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) s. 115 andre spalte. Rapporteringen gjelder ikke for matrikkelenheter som skal erverves i sin helhet. Det vil i hovedsak være Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommuner som driver med erverv av denne typen. I mange tilfeller oppnår erververen minnelige avtaler om tiltredelse og erverv eller en tillatelse for tiltredelse med erverv senere til en pris fastsatt ved rettslig skjønn. Dette skjer før anleggsvirksomheten starter, mens endelig oppmåling og føring i matrikkelen først vil skje etter anlegget er ferdigstilt. Av hensynet til publisitet bør ervervet eller tiltredelsen registreres i matrikkelen på det tidspunktet vedtaket er fattet eller avtale er inngått. Avtale om rett til bruk er ment å dekke de tilfellene der det oppnås et grunnlag for tiltredelse av arealet som blir endelig ervervet ved minnelig avtale eller etter at avtaleskjønn er avholdt. Arealer som under anleggsperioden er midlertidig beslaglagt og brukt til riggområde, anleggsbelter, veger, massedeponi eller liknende basert på leieforhold, faller utenfor. Meldingen som går til kommunen, trenger ikke være særlig detaljert med hensyn til areal og beliggenhet. Det som er viktig å få ført inn i matrikkelen, er at matrikkelenheten er i ferd med å avstå grunn, til hvem og en referanse som gjør at den som vil undersøke det nærmere lett kan komme videre i sin undersøkelse. Det offentlige organ som står bak ervervet, må selv underrette partene om at det vil bli ført i matrikkelen og erklære at slikt varsel er gitt overfor kommunen. Kommunen trenger i slike tilfeller ikke underrette registrerte eiere eller registrerte festere av de berørte matrikkelenhetene om føringen. Kommunen må kontrollere at avtalen er inngått med den som kan kreve matrikkelføring etter reglene i matrikkellova. Hvis dette ikke er tilfellet, bør ikke ervervet føres i matrikkelen, og organet som står bak ervervet, må varsles om dette. Når oppmålingsforretningen over det ervervede arealet føres i matrikkelen, skal merkingen om erverv av grunn fra matrikkelenheten oppheves. Det samme gjelder dersom ervervet blir opphevet fordi det ikke skal gjennomføres. Matrikkelføring av forurenset grunn og kulturminner Føring av forurenset grunn og kulturminner ble beskrevet i foredraget og artikkelen om Matrikkelen og publisitet så vi går ikke nærmere inn på dette her. Matrikkelføring av offentlige pålegg Det er jamfør ml 25 tredje ledd tenkt at pålegg fra kommunen som gjelder grunn og bygninger skal kunne føres i matrikkelen. Dette er foreløpig ikke iverksatt jf. ml 62: Opplysninger om offentlige pålegg som gjelder andre forhold enn forurenset grunn, føres inntil videre ikke i matrikkelen. Vi går derfor ikke nøyere inn på dette. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter januar 2014. Versjon 1.0 Side 15 av 15