REGULERINGSPLAN BRYNSÅSEN STEINBRUDD PLAN BESKRIVELSE

REGULERINGSPLAN BRYNSÅSEN STEINBRUDD PLAN BESKRIVELSE arkitektbua as juli 2009 side 1 av 10

1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Hamar Pukk og Grus AS som tiltakshaver og driver av Brynsåsen Steinbrudd, har kun igjen et begrenset uttaksvolum (2-3års drift) ihht gjeldende godkjente avtaler. For å kunne fortsette driften av steinbruddet vil det være behov for en nærmere utredning av utvidelsesmuligheter inkl konsekvensutredning og en endelig stadfesting i form av en godkjent reguleringsplan og driftsplan. Rammer for reguleringsplanen er gitt av det faste utvalget for plansaker i møte 21. mai 2008. - Det faste utvalget for plansaker godkjenner at det utarbeides forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning etter alternativ 1 og 3, i samsvar med planprogrammet datert 12.02.08. 1.2 Planprosess Oppstart av planarbeid ble annonsert i Hamar Arbeiderblad og Østlendingen 9. februar 2007. Høringsinstanser og naboer ble varslet med brev datert 7. februar 2007. Utarbeiding av planprogram har skjedd i nært samarbeid med tiltakshaver Hamar Pukk og Grus AS ved Rune T. Lund og Stange kommune ved saksbehandler Ole Fossum og kommunalsjef Jørn A. Haugen. Konsulent for planarbeidet har vært Arkitektbua as ved landskapsarkitekt Per Anders Rundfloen og landskapsarkitekt Hege Ingul. 1.3 Plandokumenter Planforslaget består av følgende dokumenter: - Planbeskrivelse datert 17.07.09 - Reguleringsbestemmelser, datert 17.07.09 - Reguleringsplankart m/ terrengprofiler, mål 1: 2000, datert 10.07.09 - Driftsplankart etappe 1-3, datert 16.03.09 - Illustrasjonsplan landskapspleie, mål 1 : 2000, datert 16.03.09. Vedlegg: - Planprogram, datert 21.02.08 - Oppsummering innspill planarbeid, datert 03.09.07 - Støyutredning, Multiconsult 31.09.07 - Vurdering av vibrasjoner og luftstøt ved spregning, Multiconsult 06.06.08. - Rapport støvnedfall Hamar Pukk og Grus AS, Delrapport 3, NTNU 25.08.08. arkitektbua as juli 2009 side 2 av 10

1.4 Avgrensning planområde Oversiktskart 1: 20 000 (rutenett 500m) Planområdet avgrenses av Rv 3 i øst, avkjøring fra Fv 219 i nord, dagens uttaksområde pluss 20-40 m (inkl. vegetasjonsskjerm) mot vest og sør. 2.0 PLANPROGRAM / INNSPILL PLANARBEID Det er registrert 10 innspill i forbindelse med annonsering av oppstart planarbeid. Disse er oppsummert i vedlegg. Innspill til planarbeid sammen med vedtatt planprogram gir følgende føringer og krav om konsekvensutredning som del av reguleringsplanarbeidet: - Uttaksområde begrenses til alternativ 1 og 3. - Vise hvordan uttaksområde skal avsluttes og brukes i ettertid arkitektbua as juli 2009 side 3 av 10

(skjerming, avslutning fjellskjæring, terrengforming, vannspeil, vegetasjonsetablering). - Utrede konsekvenser og evt. avbøtende tiltak for grunnvann. - Prøveboringer for å undersøke mulig innhold av tungmetaller. - Avbøtende tiltak for å begrense støvplager. - Evt konsekvenser av støybelastning og avbøtende tiltak. - Konsekvenser rystelser. - Nødvendige tiltak for sikkerhet og beredskap Utover dette er det også viktig å finne gode og akseptable løsninger for den daglige driftingen av steinbruddet. En har også sett det som hensiktsmessig å lage og behandle en driftsplan for steinbruddet parallelt med selve reguleringsplanen. 3.0 PLANFORSLAG 3.1 Generelt I planbeskrivelse er det lagt vekt på å dokumentere konsekvenser av tiltaket jf krav i vedtatt planprogram. På viktige områder som støy og hydrologi er det innhentet spesialkompetanse fra henholdsvis Multiconsult og geolog Tore Østeraas. Landskaps- / arealplanleggingskompetanse dekkes gjennom Arkitektbuas 2 landskapsarkitekter. Tiltakshavers interesser og kompetanse er ivaretatt av daglig leder Rune T. Lund. Utfyllende planbestemmelser kommenteres ikke i planbeskrivelsen. 3.2 Arealbruk Det foreslås at område regulert til steinbrudd skal tilbakeføres til skog-/ jordbruks-/ friluftslivsformål - mao en stiller grunneier temmelig fritt. I illustrasjonsplanen har vi vist et alternativ med en tilrettelegging som friluftsområde. Med stor tilgang på returmasser vil det være mulig å fylle opp større deler av uttaksområdet og området får da automatisk større verdi som skog-/ jordbruksareal. 3.3 Planlagt videre uttak / istandsetting I tråd med vedtak i planutvalget foreslås at en avslutter uttak mot sør (kun evt. bearbeiding av kant) og vest og konsentrerer videre uttak nedover og noe nordover i eksisterende uttaksområde (areal ca 85 daa). Dagens aktivitet mht masseuttak ligger på ca 250 000 tonn pr. år og tilsvarer ca 96 000 m3 fast fjell. Dette gir følgende tall ved henholdsvis 10 m og 15 m uttaksdybde. - En uttaksdybde på 10m gir et volum fast fjell på 850 000 m3 og tilsvarer ca 9 års drift med dagens aktivitet. - En uttaksdybde på 15m gir et volum fast fjell på 1 275 000 m3 og tilsvarer ca 13 års drift med dagens aktivitet. I planforslaget er det illustrert en løsning med 15m ytterligere uttaksdybde (fra kote +169 ned til kote +154). De hydrologiske konsekvensene er nærmere beskrevet av arkitektbua as juli 2009 side 4 av 10

geolog Tore Østerås, se pkt. 3.3. Driftsmessig er det en fordel med 15m uttaksdybde. Dette gir muligheter til å dele uttaket i 2 rasjonelle pallehøyder á 7,5m. Dette tilsier mindre ladninger og sjanser for skader på omgivelsene pga rystelser. De landskapsmessige konsekvensene av å senke uttaksnivået avhenger av tilgangen på vrakmasser, avdekningsmasser og evt. returmasser. For å få et best mulig sluttresultat synes det fornuftig å tillate mottak av returmasser. Det bør være et minimumskrav at ved ferdig landskapspleie skal det ikke være synlige fjellskrenter høyere enn 10m, øverste pallevegg skal ikke være høyere enn 5m og en må påse at terrenget de nærmeste 5 m på oversiden ikke er brattere enn 1:5. Konsekvensen av dette er at mot øst må det tilføres tilstrekkelig med løsmasser til å oppfylle kravet da en her ikke har muligheter/ plass til å bearbeide dagens bruddkant. Mot sør hvor en får den høyeste bruddkanten (ca 37m med bunn i uttak på kote +154) har en muligheter til å bearbeide bruddkanten. Valg av løsning her vil også være avhengig av tilgangen på fyllmasser. Mht den videre planlegging av masseuttak og landskapspleie foreslås følgende 4 etapper: Etappe1 - Uttak av masser fra midten og nordover. Bruddkant mot sør tas ned som forberedelse til endelig tilbakeføring / landskapsforming. Knuseverk og lagerområde beholdes med dagens plassering. Etappe 2 - Uttak av masser mot øst og sør (langs Rv3). Knuseverk og lagerområde flyttes i løpet av etappe 2 eller 3. Tilbakeføring starter mot øst i deler av etappe 1. Etappe 3 - Uttak av masser fra sør mot nord i den sørvestre delen av bruddområdet. Overskuddsmasser fra område etappe 4 flyttes til område etappe 2 langs Rv3. Returmasser tas inn og legges i samme område. Etappe 4 - Ny veg ned i bruddet legges langs Rv 3 under eller ved kraftlinje. Dette gjøres ikke før masse på toppen fjernes. Stuffen i dette området er lavest i hele bruddet. Det er mye masse lagret i dette området som det ikke er hensiktsmessig å flytte før tilbakeføring er i gang. Derfor må dette området tas til slutt. - Sluttføring av landskapspleie med oppfylling mot sør og i nord (etappe 4). Etappe 4 bør ha fokus på landskapspleien slik at den blir klar tilnærmet samtidig med siste rest av masseuttak. - Viktige prinsipper i løsningen er skråninger med fall 1: 3 og en turveg beliggende på ca kote +171 (ca 1m over grunnvannstand) rundt vannet. Dersom en ønsker å opparbeide en badeplass i nordøst bør en sørge for at det blir et grunnere parti i forbindelse med denne. - Mht den grønne delen av landskapspleien må det sørges for et toppdekke (vekstmedium) som gir muligheter vegetasjonsetablering. Generelt foreslås sprøytesåing for grasetablering og forholdsvis tett planting (1,5 x1,5 m) av småplanter av trær (pisk) i felter ca som vist i illustrasjonsplan. Som friluftsområde bør det være en overvekt med lauvtrær. Graden av parkmessig kvalitet bør tilpasses ambisjonen som friluftsområde og arkitektbua as juli 2009 side 5 av 10

fortrinnsvis påkostes mest rundt en evt. badeplass. - Det må vurderes evt. behov for et overløp fra det nye tjernet for å få en mer stabil vannstand og bedre betingelser for utskifting av vann. Foreslåtte etapper er å betrakte som prinsipper og det vil være behov for mellomløsninger og kanskje justering av kursen underveis. Dette skjer da som en revisjon av driftsplanen i samråd med Bergvesenet og Stange kommune. 3.3 Hydrologiske forhold (grunnvann) Geolog Tore Østeraas: Fjellgrunn og løsmasser Fjellgrunnen består av en grovkornet, granittisk gneis som tilhører det prekambriske peneplanet. Gneisen har innslag av tynne skiferlag i sør og øst. Skiferen utgjør imidlertid en så liten andel av det totale volumet at den ikke påvirker kvaliteten på de knuste massene. Den påvirker heller ikke vannets strømningsbilde i nevneverdig grad. Mot vest grenser gneisen mot kambriske bergarter som i dette området vesentlig består av mørke, tette skifere (alunskifer). Fjellgrunnen er dekket av et usammenhengende løsmasselag som stort sett består av vannbehandlet morene med stedegne blokker. Med unntak av den sørvestlige delen av området er løsmassedekket så tynt at det har svært liten betydning for infiltrasjonsforholdene. I sørvest er morenetykkelsen opp til 2 2,5 m og innholdet av finstoff er høyere enn i resten av området. Dette vil gi en jevnere infiltrasjon til sprekkesystemet i underliggende fjellgrunn, og fjerning av morenen vil derfor kunne medføre endringer i grunnvannets strømningsbilde. Sprekkene i fjellgrunnen Fjellet har en grovmønstret, tilnærmet kubisk oppsprekking. I hele bruddveggen er det 3 sprekkeplan som dominerer; et flattliggende plan, et vertikalt plan med strøkretning øst-vest og et vertikalt plan med strøkretning nord-sør. Blokkene som sprekkeflatene danner varierer i størrelse, og også sprekkenes størrelse varier noe. Sprekkene, som synes å kommunisere over store avstander, er åpne i de øvre lag av fjellet og drenerer overflatevann og nedbørsvann effektivt ned i grunnvannsmagasinet. Det må antas at sprekkene er trangere mot dypet. En kartlegging av topografien i nærområdet til steinbruddet avdekket ingen lineære terrengdepresjoner som kan skyldes større sprekkesoner. Slike soner er som regel vannførende og kan drenere grunnvann over lange strekninger. Grunnvannsmagasinet På grunn av det store sprekkevolumet i bergarten er det naturlige grunnvannsspeilet relativt flattliggende med drenering mot Rokoelva. I bunnen av eksisterende brudd ligger grunnvannsspeilet på ca 170 m, men holdes nede på ca kote 169 ved kontinuerlig pumping. Det foreligger ingen opplysninger om hvor store mengder vann som pumpes ut pr tidsenhet. Det er derfor heller ikke mulig å beregne influensområdet for grunnvannssenkningen. Pumpingen gir imidlertid en senkningstrakt som holder hele bunnen i taket tørr. Dette tyder på at influensområdet er relativt stort og at det strekker seg godt ut over grensene for bruddets bunnflate. Slik sprekkesystemet er i bergarten er det imidlertid lite sannsynlig at senkningen i taket er målbar mer enn 300-500 m ut fra takets sentrum. arkitektbua as juli 2009 side 6 av 10

Konsekvensene av yterligere senkning Med dagens senkning av grunnvannsspeilet med ca 1 m i bruddet er det registrert 2 borebrønner i nabolaget som har gått tom for vann. Dette skyldes neppe at det generelle grunnvannsnivået er senket, men at strømningsbildet i sprekkene er blitt endret som følge av at store steinvolumer er fjernet. Krateret fjellbruddet representerer kan ha avskåret vanntilførselen til de kommuniserende sprekkene som forsyner brønnene med vann. Dette er et relativt vanlig fenomen der grunnvannsinnsiget inn i brønnene skjer fra sprekker som ligger høyt oppe i profilet. Brønnene får i mange tilfeller tilbake vannet ved at de presses 1 slik at nye sprekkesystemer åpnes. Ytterligere grunnvannssenkning i bruddet vil kunne medføre 2 endringer i grunnvannets strømningsbilde: 1. Senkningstrakta, som i dag er relativt beskjeden, vil bli dypere og arealet som berøres av trakta øker. Med mindre det iverksettes meget omfattende undersøkelser av sprekkesystemene er det ikke mulig å forutsi hvor stort område som påvirkes av senkningstrakta og heller ikke hvilken form arealet vil ha. Fordi sprekkene varierer i størrelse og lengde og kommunikasjonen mellom sprekkene kan være svært forskjellig fra ett sted til et annet, kan i ekstreme tilfeller arealer som ligger nær bruddet påvirkes mindre enn områder som ligger lenger borte. 2. Forbindelsen mellom kommuniserende sprekkesystemer brytes. Dette kan få som konsekvens at brønner som ligger relativt langt borte fra bruddet blir påvirket. Igjen er det ikke mulig på forhånd å kunne fastslå hvor problemene vil oppstå. Konsekvensene av de alternative uttakene Alternativ 1: Utvidelse videre sørover i retning gården Skjærlykkja Dette alternativet påvirker sannsynligvis grunnvannets strømningsbilde minst av de tre alternativene. Etter som bunn-nivået i bruddet blir det samme som i dag (ca kote 169) vil senkningstrakta påvirkes i liten grad. Trakta vil utvides noe mot sør uten at dette vil få dramatiske følger for strømningsbildet i området. Derimot kan strømningen i kommuniserende sprekker som i dag forsyner borebrønner i sør og vest bli påvirket. Sannsynligheten for at dette skjer vurderes imidlertid som liten, men kan ikke utelukkes. Påvirkning ut over 500 700 m fra sentrum i bruddet anses som svært lite sannsynlig. Alternativ 2: Området øst for Rv 3 Alternativet forutsetter tunnel under Rv 3 og at uttaket skjer ned til kote 169 slik som i eksisterende brudd. Alternativet medfører at nye arealer og nye kommuniserende sprekkesystemer påvirkes av senkningstrakta. De nye arealene som blir påvirket vil først og fremst finnes mot nord og øst. Mot øst er konsekvensene svært små etter som det ikke finnes borebrønner eller bebyggelse i denne retningen. Mot nord er konsekvensene mer usikker. Rokoelva utgjør imidlertid en hydrologisk barriere i denne retningen. Påvirkning nord for elva er lite sannsynlig da grunnvannsspeilet i området etter all sannsynlighet styres av vann-nivået i elva. Det kan derfor konkluderes med at alternativ 2 neppe vil medføre store negative virkninger for grunnvannsmagasinet i området. Alternativ 3: Utvidelse av eksisterende brudd mot dypet Dette er det klart mest drastiske alternativet for grunnvannet i området. I den 1 Ved pressing pumpes vann under meget høyt trykk inn i brønnen slik at trange sprekker åpnes arkitektbua as juli 2009 side 7 av 10

oppsprukne gneisen vil en senkning av grunnvannsspeilet på 20 m medføre en senkningstrakt som påvirker store arealer på begge sider av Rv 3. Senkningstrakta vil også etter all sannsynlighet medføre at flere kommuniserende sprekkesystemer blir påvirket og at flere brønner kan gå tørre i vest og sør. Det er ikke usannsynlig at influensområdet kan få en utstrekning på over 1 km. Også i dette tilfellet er det imidlertid sannsynlig at Rokoelva kan betraktes som en hydrologisk barriere, og at påvirkning vest og nord for Rokoelva ikke vil finne sted. Fordi senkningstrakta i hovedsak blir liggende i områder med bart fjell eller tynt løsmassedekke vil endringene i grunnvannsstatus neppe få konsekvenser for vegetasjonsbildet i området. Det er heller ikke registrert bekker eller vannsig i området som kan påvirkes av grunnvannssenkningen. Konklusjon Alle de tre uttaksalternativene vil medføre konsekvenser for grunnvannet i området. Alternativ 3 med fordypning av eksisterende tak vil gi de største konsekvensene. En fordypning på 20 m medfører drastisk utvidelse av dagens senkningstrakt og sannsynlig brudd på vannstrømmen i flere kommuniserende sprekkesystemer. Dette kan få innvirkning på vanntilførselen til borebrønner i sør og vest. For de to andre alternativene er virkningene på det hydrogeologiske bildet relativt begrenset. Heller ikke for disse alternativene kan imidlertid nye, tørre brønner utelukkes. Senkningen av grunnvannsspeilet vil neppe få konsekvenser for vegetasjonsbildet eller overflateavrenningen. 3.4 Tungmetaller Geolog Tore Østeraas: Det er foretatt XRF-målinger av fjellet for å avdekke eventuelle forekomster av tungmetaller. Det ble ikke påvist tungmetaller i gneisen. Hvis fremtidig uttak skulle berøre de mørke skifrene i de kambriske lagene bør det foretas nye XRF-målinger da skifrene kan inneholde bly. 3.5 Støv Det vil kunne oppstå sjenerende støv til omgivelsene både i forbindelse med knusing og transport. For å kunne dokumentere hvilket nivå av støvnedfall som naboer og nærområde eksponeres for over tid, er det i samarbeid med NTNU foretatt systematiske målinger. Det er foretatt målinger i 2006 (delrapport 1), 2007 (delrapport 2) og 2008 (delrapport 3) i tilsammen 5 perioder. Situasjonen for all prøvetaking mht støv er dokumentert i Delrapport 3 fra NTNU datert 25. august 2008 (se vedlegg). Konklusjon: På Brynsåsen ligger mineralsk støvnedfall basert på 5 måleperioder av støvnedfall i gjennomsnitt så vidt under øvre grense for litt forurenset område. I to av de fem måleperiodene lå mineralsk støvnedfall over grenseverdien. Estimert mengde svevestøv PM 10 på Brynsåsen ligger på et nivå som karakteriseres som lite forurenset. arkitektbua as juli 2009 side 8 av 10

3.6 Støy Alternativ 1 (Utvidelse sørover) Støyutredning fra Multiconsult (datert 31. august 2007) konkluderer at de 3 nærmeste gårdene ligger i grenseland mht akseptabel støybelastning jfr kravene i T- 1441 ( Retningslinjer for støy i arealplanleggingen ). Foretatte beregninger for alternativ 1 (gjelder en utvidelse av steinbruddet sørover) forutsetter at borerigg befinner seg på opprinnelig terreng (ca kote +180) og gradvis beveger seg nedover mens øvrig utstyr befinner seg nede i eksisterende bruddområde på ca kote +175. Gården i sør, Skjærlykkja, ligger mest utsatt til. Det ser ikke ut til at boreaktivitet på forskjellige nivåer gir spesiell tilleggsstøy. Følgende tiltak foreslås (konklusjon i rapport): - Flytte finknuser og tilhørende sikteverk / transportbånd til den sørvestre (alternativt sørøstre) delen av eksisterende uttaksområde. - Endre driftstider på finknuser og sikteverk slik at dette kun går på dagtid (07-19). For å oppnå tilfredstillende støynivå for alternativ 1 kreves det ytterligere tiltak. Dette kan være redusert driftstid, lokal støyskjerming av maskiner osv. Kommentar til Multiconsults konklusjon: - Flytting av finknuser og sikteverk til den sørøstre delen av dagens uttaksområde kan være en naturlig løsning. Foretatt beregning er foretatt med utstyr plassert på kote +175, mens en i realiteten ligger på kote +169. En har derfor en bedre skjerming enn det som går fram av beregningen. - En vil også kunne få effekt av en støy-/jordvoll mot sør. Det er ønskelig å plassere avdeknings-/ skrapmasser i dette området. - Ettersom dette er et steinbrudd i drift og at en har hatt klare avtaler med nabo i sør om grense for uttaksområde (samme som nå legges inn i reguleringsplan), har areal for uttaksområde alternativ 1 krympet vesentlig i løpet av det siste året. Mao det vil være kun kort tid før en har nådd regulert avgrensning mot sør. Alternativ 3 (utvidelse 15-20m nedover i dagens uttaksområde) Dette alternativet er ikke utredet av Multiconsult, men forutsatt at det aller meste av den støyende aktiviteten vil foregå i bunnen av dagens uttaksnivå eller lavere, vil en kunne forutsette at støybelastningen vil bli redusert. 3.7 Rystelser Multiconsult har i rapporten Vurdering av vibrasjoner og luftstøt ved spregning datert 06.06.08 (se vedlegg), sett på mulige konsekvenser av spregningsaktiviteten i steinbruddet. Dette er gjort ved konkrete målinger av to salver (2007 og 2008). Den første salven ble kun målt ved Klevfoss Industrimuseum, mens den andre ble i tillegg målt for Brynsveien 461 og på en oppstikkende fjellknaus mellom bruddet og Skjønhaug. Konklusjon: Vibrasjoner Målingene viser at vibrasjonsnivået på nabohusene ved begge salver lå innenfor anbefalte grenseverdier i henhold til Norsk standard 8141 Vibrasjoner og støt. Det er i rapporten også gjort en vurdering av grenseverdier for vibrasjon (avhengig arkitektbua as juli 2009 side 9 av 10

av bygningstype og fundamentering) og en anbefaling av lademengder / salvestørrelser og minste avstand til nabobygg. Luftstøt Det finnes ikke noen Norsk standard som angir grenseverdier for luftstøt fra spregning. Svensk standard for luftstøt anbefaler et spisstrykk på 500 Pa som grenseverdi. Resultatet ligger langt under svenske grenseverdier. Dette skyldes avstand, topografi og delvis tett granskog. Nye uttaksområder Det er gjort en vurdering spesielt av alternativ 1 som vil komme nærmest eksisterende bebyggelse. Avstanden til Brynsveien 411 er ca 150 m og det anbefales at en tar visse hensyn her. Det anbefales uansett ikke spregning av pallehøyder på 25 m, mens det ved sprengning av pallehøyder på 20 m muligens bør treffes tiltak når avstanden er på det minste dersom utsatte bygninger er fundamentert på løsmasser. I ettertid er det etablert et målepunkt for Brynsveien 411 for å kunne følge med på rystelsene ved nye spregninger. 3.8 Sikkerhet og beredskap Under driften skal steinbruddet sikres med skilting og nødvendig inngjerding for å ta vare på verdier samt å ivareta sikring av farlige skrenter. Hamar Pukk & Grus AS (HPG) har interkontroll-/hms- system bygd på Kolo Veidekke (Ihht Norske lover og forskrifter, NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO 14001) A1. Firmasystem. Overordnede system med sentral organisasjon. Systemet beskriver kvalitetsstyring av produkt og tjeneste (KS), helse, miljø, sikkerhet (HMS) og ytre miljø (YM) Bygd opp fra konsernnivå. B1. Styringsplan. Overordnet plan med organisasjonskart, ansvar og myndighetsmatriser og kontrollplan for ledelsesoppgaver på regionnivå. B2. Styringsplan. Styringsplan med rutiner på avdelingsnivå. Detaljert og tilpasset den lokale drift for hver avdeling. Videre er rutiner (C2) og arbeidsprosedyrer (C3) bygd opp under denne overordnede paraplyen med standarder fra NS-EN ISO 9001 og 14001. Særlig er HMS viet stor plass. Det utføres Sikker Jobb Analyser, Risikovurderinger og registreres Rutine Uønskede Hendelser. Drift følges opp av vernerunder og brakkemøter. Ledelsen på alle nivåer foretar Ledelsens Gjennomgang i henhold til standardene og egne beskrevne rutiner. I tillegg er HPG sertifisert etter tilslagstandardene NS-EN 12620, NS-EN 13242 og NS-EN 13043 for levering av tilslag til betong, asfalt og løsmasser. Sertifiseringen revideres hvert år av Kontrollrådet. Trysil 17.07.09 P.A.R. arkitektbua as juli 2009 side 10 av 10