Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014. onsdag 12. november 2014. Brønnbåteiernes Forening



Like dokumenter
Ny transportforskrift

Større smoltlaster og «Det tredje produksjonsledd» En utfordring for brønnsektoren? Jan Harald Hauvik

«Sølvtrans» Roger Halsebakk. bilde. «Akva Fisk» Geir Agasøster

Brønnbåten i havbruksleddet - Teknologiutvikling og drift

Kurs mot lusedrevet tonnasjesmell og grunnstøting innen havbruksfartøy? TEKMAR 2016

AAS MEK. VERKSTED AS. Halvard Aas

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Sølvtrans. Passion for live fish handling

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Status og utfordringer rognkjeks

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Nærskipsfarten skal være en foretrukket transportør fordi den er lønnsom, miljømessig bærekraftig og tilbyr attraktive arbeidsplasser

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås

TEKMAR. Seminar/idèdugand Trondheim November Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig?????

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Nordlaks Oppdrett AS

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Erfaringsseminar med tema NS9415:2009 Pålitelighet og kvalitet

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

Bæredygtige fiskerier

Fokus på fiskevelferd

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Elektrifisering av kystfiskeflåten Slik kan 3000 båter halvere sine utslsipp

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Fiskeindustriutvalget

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT ROMSDAL OG SUNNMØRE MELLOM HUSTADVIKA OG STADT Oppdatert 21. juni 2019

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Protokoll for bruk av rognkjeks

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

(Hustadvika-Buholmråsa)

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika

Regelverk om legionella

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Fylkeskommunens nye rolle

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Land i sikte mulighet eller trussel?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Solceller. Josefine Helene Selj

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

komposittmaterialer en

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks

(Hustadvika-Buholmråsa)

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Ptils hovedprioriteringer

(Hustadvika-Buholmråsa)

Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Transkript:

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014 onsdag 12. november 2014 Først (ref. Intrafish i går) Brønnbåtene er ikke kritisk Brønnbåtene er ikke betenkt, og.. Hensikten forstår vi Fordi, det selvfølgelig er i vår interesse at verdikjeden fungerer optimalt, med minst mulig problemer med sykdom, rømming, lus og omdømme! Vi vil gjøre vårt ytterste for å levere! 1

Harald Hårfagres rike vs. «Regionalisering i dag» Ingen motstrid! Motivasjon; Harald Hårfagre Damer Makt Forfengelighet/Utseende Brønnbåtene Hvordan kan de bidra til regional suksess! Brønnbåten Rolle Brønnbåtflåten i dag Brønnbåtflåten fremover Ny transportforskrift Sluttkommentarer 2

Tidlig, men langt fra Harald Hårfagre s tid! Brønnbåten spiller en viktig rolle All oppdrettet laks og ørret i Norge er ombord i en brønnbåt 2-4 ganger i sin livssyklus. Transport av fisk fra sjølokalitet til slakteri Transport av smolt Interntransport mellom lokaliteter Superior and sustainable growth and profitability Sortering av fisk Parasittbehandling 3

Den norskeide brønnbåtflåten Ultimo 2013 Kapasitet (m3) 25000 20000 15000 10000 5000 0 Flåtekapasitet og snittstørrelser (m3) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Samlet kapasitet (m3) Snittstørrelse (m3) Antall fartøy Aldersammensetning i flåten 25 20 15 10 5 0 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall Snittalder 19,2 % 23,3 % % kapasitet 7,4 % 18,4 % 31,6 % 0 599m3 600 799m3 800 1499m3 1500 2999m3 Nybygg Nord Øst Atlanteren: 64 fartøy Vel 62.000m3 brønnvolum Snittalder /fartøy vel 14 år Faste avtaler (<10% spot) 23 rederier De store vokser Kapasitetsutvikling/Nybygging Betydelig kapasitetsvekst de siste årene som følge av nybygging Større og svært avanserte fartøy Flere kommer Antall fartøy Kap. M3 Sum Status 2012 61 54638 54638 Nybygg 2013 Sølvtrans Ronja Polaris 3200 Rostein Rofjell 4500 Bømlo Øyfjord 1800 Sum 2013 3 9500 Avgang 2013 (Chile) 3 1980 Kapasitetsvekst 2013 0 7520 62158 Nybygg 2014 (kjent) Sølvtrans NN 3200 Rostein Ro Arctic 3150 Fosnavåg FS Stormy 3000 Frøy Sjøtransport NN 3000 Seivåg NN 1200 Bømlo NN 1800 Sum 2014 6 15350 77508 4

Fartøyeksempler Nybygg for levering i 2013 2104 Lastekapasitet: 3000m3 4500m3 Fokusområder for brønnbåtene Kompetanse Stor konkurranse (særlig offiserer) Brønnbåtkurs Kadetter/lærlinger Hygiene Brønnbåten er i dag det «reneste» som beveger seg på kysten! Seilingsruter Teknologi Tre hovedtyper Konvensjonell Åpen transport Semi lukket (UV behandling) Lukket 5

Teknologi De tre hovedløsningene Konvensjonell brønnbåt Vann pumpes gjennom brønnene ved normal drift Kan gå lukket, men i begrenset tid. Må/bør tilføre oksygen. Semi lukket teknologi (UV behandling) Samme vannmengde som kontinuerlig pumpes inn blir UV behandlet ved utslipp. Typisk 15 30% av «åpne ventiler». Avhengig av vanntemperatur, fisketetthet og fiskestørrelse O2 tilføres fra egne O2 generatorer CO2 luftes ut Lukket teknologi Brønnventiler kan lukkes over lengre tid (10 18 timer) avhengig av vanntemperatur, fisketetthet og fiskestørrelse O2 tilføres fra egne O2 generatorer CO2 luftes ut Nedkjøling av vannet (RSW) Avhengig av direkte lossing til land og transportvann tas tilbake i båten. I Norge i dag benyttes helt lukkede løsninger hovedsakelig i situasjoner hvor det er behov for å frakte syk fisk til slakteri eller ved transport av fisk gjennom sykdomssoner (båndlagte). Status teknologi Flåten har generelt en god teknologisk standard, og er verdensledende både når det gjelder fartøy og teknologi Dette har sektoren oppnådd p.g.a. Lange tradisjoner med bruk av brønnbåt (fiskeriene) En voksende oppdrettsnæring som har behov for problemløsning Initiativ og kreativitet m.h.t. å tilby nye teknologiske løsninger. Stor innovasjonsvilje. Unike og kompetente leverandører (design, verft, utstyr etc.) 2014 Brønnvolum (m3) Snitt størrelse (m3) Snittalder (år) Antall fartøy Lukket Kjøling Skyveskott Dosering H2O2 Lusefilter UV - Filter Sølvtrans 18560 1326 8,1 14 11 11 11 8 2 2 Rostein 19000 1727 9,7 11 5 11 7 5 5 4 NFTH 6900 986 9,1 7 3 3 3 5 3 3 Bømlo 8650 1442 4,2 6 5 6 5 5 5 5 Frøy 5820 1164 14,2 5 1 1 1 1 1 1 Fosnavåg 5000 1667 4,7 3 2 2 3 3 1 1 Resten 13578 617 28,0 22 1 1 1 2 0 0 Samlet 77508 1140 14,8 68 28 35 31 29 17 16 Dagens brønnbåt er en «teknologipakke» som er omsluttet av et skrog!!!! 6

Ny Transportforskrift Hovedelementer Status: Høringsfrist 1.oktober 2013 ventes vedtatt om kort tid. Smolttransport Alt vann som tas inn i båten skal behandles (desinfiseres i h.h.t. Log 5 krav). Alle nye fartøy skal ha slikt utstyr Eldre fartøy frist til 1. januar 2019 Slaktefisktransport Alt vann som slippes ut av båten skal behandles (desinfiseres i h.h.t. Log 5 krav). Alle nye fartøy skal ha slikt utstyr Eldre fartøy frist til 1. januar 2019 Eget sentralt sporingssystem Alle brønnbåter skal utstyres med eget sporingssytem med sentralt rapporteringspunkt (FiDir) etter modell fra fiskeflåten Alle nye fartøy skal ha slikt utstyr Eldre fartøy frist til 1. januar 2015 Logging og rapportering av ventilstillinger Alle brønnbåter skal kunne logge og rapportere på forespørsel alle ventilstillinger (åpen/lukket etc). Alle nye fartøy skal ha slikt utstyr Eldre fartøy frist til 1. januar 2015 Alt utstyr/installasjon skal godkjennes av uhildet faginstans (akkreditering). Både type og funksjonsgodkjennelse er ønskelig. Ny Transportforskrift Effekter Redusert risiko for smittespredning både i og mellom regioner!! Direkte effekt for brønnbåtene Økte investeringer, men redusert investeringsrisiko Økte kostnader Forbedret rykte/mindre mistenkeliggjøring Økt spesialisering Egne fartøy dedikeres kun til smolttransport og parasittbehandling/slakting Direkte effekt for oppdretterne Økte transportkostnader Redusert risiko for «nabosmitte» Direkte effekt for verdikjede «Havbruk» Økte produksjonskostnader (?) Redusert svinnprosent (?) Forbedret rykte, eller... Større miljømessig «fotavtrykk» Det går mye energi til å behandle vann. 7

Sluttkommentarer Omforente retningslinjer for drift og kryssing av regionsgrenser» Brønnbåter, men bør også omfatte; Servicefartøy Fòrbåter Smolttransport» Smoltbalanse» Spesialiserte smoltfartøy Slaktefisktransport Generelt» Slakteristruktur» Ventemerd vs. direkte levering til land» Overgangs /innkjøringsperiode Ref. Frister i «Transportforskriften»» Beredskap i og mellom regionene Krise og «situasjon»» Bufferkapasitet i regionen» Slippkapasitet Brønnbåtsektoren stiller gjerne opp i samtaler rundt dette! Tusen takk for oppmerksomheten! 8