Ingen vet hvor haren hopper Forskningsprosjekt etter Nysgjerrigpermetoden Deltagere: Jonathan (5. trinn) og Aleksander von Bremen (7. trinn) (og hestene Svarten, Prikken, Junior og Milla, hundene Sofus og Bilbo og harene) Veileder: Maria von Bremen 1
Ingen vet hvor haren hopper En forskningsrapport etter nysgjerrigpermetoden av Jonathan og Aleksander von Bremen. Innhold: 1. Dette lurer vi på s. 3 2. Hvorfor er det slik? s. 3 3. Legg en plan s. 4 4. Hent opplysnigner s. 6 5. Dette har vi funnet ut s. 9 6. Fortelle til andre s. 12 2
1. Dette lurer vi på Vi ble interessert i harespor for tre år siden. Vi har hester, så vi rir i skogen på en sti vi har laget selv og ser på dyrespor om vinteren. Vi så spor etter rev, elg, mus, hare og ekorn. Vi la merke til at det var harespor på samme område i flere år. Området hadde tett underskog og bjørk, og var i utkanten av et delvis åpent område. Da begynte vi å lure på hvorfor er det harespor noen steder og ikke andre steder? (Dette kunne man også ha Googlet,men vi syntes det var mye mer gøy å være ute i naturen og finne ut av det selv.) 2. Hvorfor er det slik? Oss på ridetur i skogen på leting etter dyrespor for to år siden. Problemstilling: Hvorfor er det harespor noen steder og ikke andre steder? Det vil være flere harespor der haren liker seg, så vi måtte tenke oss til hva som gjør at haren trives. Vi trodde at de to viktigste tingene var at den følte seg trygg og hadde god tillgang på mat. Vi hadde mange hypoteser om hva som får haren til å føle seg trygg: Få rovdyr, nærhet til hiet, tettvokst skog og mange gjemmesteder. Vi visste også at haren var planteeter, men ikke nøyaktig hva den likte å spise. Vi trodde at maten var viktig for at den skulle trives. Etter en del diskusjon ble vi enige om disse tre hypotesene: Hypotese 1: Jeg tror det er fordi skogen er tettvokst og det er mange gjemmesteder. Hypotese 2: Jeg tror det er fordi det vokser mye mat der. Hypotese 3: Jeg tror det er fordi det ikke er så mye rovdyr. Her er vi på vei inn i et område hvor vi har sett harespor i flere år. 3
Eksempel på skogsområde hvor vi har sett få harespor. 3. Legg en plan Vi skulle finne harespor,og det kunne vi bare se om vinteren når det er snø. Vi måtte dra på ridetur i skogen fordi man ikke finner harespor i veikanten. Det må være kram snø eller løssnø, ikke skare, for å sette spor. Allemansretten sier at vi kan ri overalt, bare vi ikke ødelegger naturen eller stier. Vi har husket på hvor det var spor og hvordan de så ut. Av og til har vi tatt bilder for å dokumentere hva vi har funnet ut. Her er vi på tur i fjol vinter. Hypotese 1: Jeg tror det er fordi skogen er tettvokst og det er mange gjemmesteder. Vi skulle sjekke lengden på stegene. Hvis stegene var lange, betydde det at den følte seg utrygg, men hvis stegene var korte, betydde det at den følte seg trygg og ikke trengte å løpe fort. Vi skulle se etter om sporene var lenger der det var åpent område og kortere i nærheten og der det er tett underskog. 4
Hypotese 2: Jeg tror det er fordi det vokser mye mat der. Vi visste ikke hva den spiste, men vi kunne se hvor den hadde sittet lenge. Vi skulle se etter rester etter spising, og bæsj. Vi har en kanin, og når den har sittet lenge og spist, så bæsjer den. Siden harer og kaniner er så mye i slekt, så tenkte vi at de to var veldig like. Her ser vi Jonathan og kaninen vår, Hoppe. Hypotese 3: Jeg tror det er fordi det ikke er så mye rovdyr. De dyrene som spiser hare er mange typer dyr, feks; rev, ugle, ørn, hauk og gaupe. Gaupa er så skjelden at vi aldri har sett spor etter den. Fugler flyr i luften, så de ser vi heller ikke spor etter. Reven går på bakken og er ganske vanlig rundt her vi bor. Derfor var det bare revespor vi kunne sjekke i nærheten av der vi fant harespor. Vi måtte sjekke om det var revespor ofte, noen ganger, eller bare en skjelden gang. Her er vi på ridetur i fjol, da det var veldig mye snø i skogen. 5
4. Hent opplysninger Vi har vært på veldig mange rideturer i skogen, så vi har sett mange harespor. Hver tur har vi lagt merke til hvor det er harespor og hva slags vegetasjon det er der,.om det er spor etter spisesteder for haren og om det var revespor. Hypotese 1: Jeg tror det er fordi skogen er tettvokst og det er mange gjemmesteder. Vi har funnet mest harespor der det er tett underskog og i utkanten av den tette skogen. Vi fant noen stier og mange korte spor, men også noen få lange spor. De korte sporene er snirklete og går i alle retninger. Harestiene går alltid i samme retning og på samme sted. I de åpne områdene er det ikke så mange spor. Det er nesten bare lange spor der og de går rett fram. Her ser man at det er snirklete, korte spor, og at haren nok har følt seg trygg. Det har også gått en elg rett over området. Lange harespor over et åpent område. 6
Vi har også sett harespor rett utenfor huset en gang. Det var på ridebanen, som er rett ved siden av noe kratt. Den hadde hoppet sakte. Haresporene på ridebanen rett ved huset vårt. Hypotese 2: Jeg tror det er fordi det vokser mye mat der. Vi fant ikke så mange spiseplasser. På de spiseplassene som vi fant, var det rester etter at de hadde spist. Det var ofte en liten, nedtrampet plass med mye potespor og litt harebæsj. Alle spiseplassene var i nærheten av områder med tett underskog. De fleste plassene var under trær. Vi tror at det var fordi det var mindre snø der. Vi fant spiseplasser med rester etter bjørk, tyttebærlyng og bringebærkjær. Spiseplass i nærheten av tettvokst skog. Her hare det vært en bjørk, som har hengt ned og sittet fast i snøen. 7
Hypotese 3: Jeg tror det er fordi det ikke er så mye rovdyr. Vi fant ut at det ikke var så mange revespor der det var harespor. De revesporene vi fant gikk gjerne bare rett over området. Noen skjeldne ganger gikk de mere rundt på området enn bare rett frem. Det var ca 5 ganger så mye harespor, som revespor, der det var tett underskog. På de åpne område var det mere revespor. I fjol vinter hadde et rovdyr tatt en hare rett ved stien vår i et av de åpne områdene. Vi så restene etter haren i snøen. Restene etter haren var der også på våren. Her ser vi revespor. Reven har gått rett gjennom et område der det er mye harespor. Tabell over det vi har funnet: Tett underskog Åpne områder Harespor Mange og korte Få og lange Spiseplasser noen ingen Rovdyr noen mange 8
Ting vi begynte å lure på: Hvor velger haren å bygge hiet sitt? Hvor stort område beveger haren seg i?/ Hvor langt unna hiet beveger haren seg? Vil haren spise høy, hvis vi legger ut høy? Hvis vi legger ut høy jevnlig, blir det da flere harer i området? Hvordan ser hiet ut? Hvor trygt er hiet hvis reven kommer? Går haren ut om natten?/ Når er haren ut og hopper? Bytter harer hi eller område?/ Kan harer flytte? Hvor mange harer er det i ett hi? Finnes det harekolonier? Hvor nært mennesker vil haren bo? Hvilket vær liker haren å være ute i? Går den ut i snøstorm? Går det ann å temme harer? Er haren truet av bjørn, eller ulv? 5. Dette har vi funnet ut Hypotese 1: Jeg tror det er fordi skogen er tettvokst og det er mange gjemmesteder. Vi fant ut at det er mange harespor i områdene med tett underskog, og at de er korte. Vi tror at det betyr at haren føler seg trygg der og ikke trenger å løpe fort. På de åpne områdene er det få spor og sporene er lange, som betyr at haren har løpt i full fart. Vi tror at det betyr at haren vil komme seg vekk derfra så fort som mulig, fordi den ikke liker seg der. Her ser vi harespor nær tettvokst skog. 9
Her har haren løpt fort over et åpent område på vei til et tryggere område. Hypotese 2: Jeg tror det er fordi det vokser mye mat der. Det eneste stedet vi fant spiseplasser, var der det var tettvokst skog rett ved. Vi tror at det betyr at harene føler seg trygge nok, til å kunne sette seg ned og spise, når de er i nærheten av tettvokst skog. Her har haren satt seg ned og spist bringebærkjerr. 10
Hypotese 3: Jeg tror det er fordi det ikke er så mye rovdyr. Dette var den vanskeligste hypotesen. Det var jo ganske lite revespor der det var harespor, så vi tenkte at harene ikke har så mye å frykte fra reven på de stedene. Men rever jakter jo på harer, det er jo litt vanskelig å vite. Her har en rev krysset der det pleier å være en haresti. Påvirkninger Resultatene vi fant, kan ha blitt påvirket av flere ting: - Vi har ridd der og harene kan ha blitt redd for oss og hestene. - Vi rir bare på èn sti, vi har ikke vært over hele skogen og det betyr at vi kan ha misset noe. - Vi har bare sjekket om vinteren, det kan være annerledes om sommeren enn det er om vinteren. - Det har blitt hogget i skogen, så harene kan ha endret vaner pga det. Problemstilling: Hvorfor er det harespor noen steder og ikke andre steder? Konklusjon: Fordi noen steder egner seg til at harer skal like seg der. Harene trenger mat og ly for å trives. Vi fant ikke helt ut hvordan rovdyrene påvirker harene. Det mye harespor i og i nærheten av tett underskog fordi den finner mat og ly der. Harene liker seg ikke i åpne områder og derfor er det få harespor der. På dette bildet ser vi spor av både elg, rev og hare. 11
6. Fortelle til andre Vi vil gi denne rapporten til familiemedlemmer, rektoren som har tilsyn med hjemmeundervisningen vår, venner og andre som er interesserte. Vi har også snakket med biblioteket og de er interesserte i å legge ut rapporten vår der. Vi vil også veldig gjerne delta i nysgerrigper-konkurransen. Selv om vi ikke vinner, er vi fornøyde med å ha laget en fin rapport. Vi skal fortsatt lete etter spor og forske på harer. Vi tenker på å spare til et viltkamera, så vi kan få bilder av haren. Jonathan på Svarten, Aleksander på Junior og lille Bilbo på ridebanen ved haresporene. Deltagere: Aleksander von Bremen (7. trinn) Jonathan von Bremen (5. trinn) (Og hestene Svarten, Prikken, Junior og Milla, hundene Sofus og Bilbo og harene) Veileder: Maria von Bremen 12