Informasjon fra Ergospir



Like dokumenter
Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Spirometri. Lungeakademiet

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

Fordeling av intensitet (watt) siste 28 dager før målkonkurranse, Landeveisyklist vs triatlet

KOLS. Overlege Øystein Almås

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

TESTING AV UTHOLDENHET;

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO. Magnus Hilland

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Spirometri i Allmennpraksis

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Cardiac Exercise Research Group

Spirometri teori og praksis

TSS (Training Stress Score) Hva er det? System for å beregne hvor stor belastning en økt påfører den enkelte.

Trening med høy intensitet

Jon Ingulf Medbø Medarbeidere: Harald Oseland (HiØ), Asgeir Mamen (CK, HiSF), Erna von Heimburg (HiNT) Øystein Hansen (FBRK) Fredrikstad brann- og

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Trening som behandling

Intensitetsstyring m pulsklokke

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Trening som behandling

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl Hjelpemidler: kalkulator

Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania

PICCO VS EKKO COR PRO ET CON

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav?

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

Fallskader på sykehjem i Drammen kommune

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Hva er HiST taleaudiometri?

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Fasit MFEL1050 høst 2010

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

Olympiatoppens Intensitetssoner

MedinorNytt 20% Vi er totalleverandør av fysikalsk utstyr! Fysioterapi. Høst 2011 RABATT PÅ ALLE SYKLER FRA MONARK NYHET! LC7.

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Hjertesvikt-en kasuistikk

Beskrivelse og bruk. Innhold. Denne vekten er laget som tilbehør til Molift Partner 230 eller Molift Partner 255 pasientløfter.

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

KILE Problematikk FASIT dagene Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)

Treningsprogram opptak artillerijeger.

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

Helsegevinst ultralyd uke 12

Belastningsundersøkelse for vurdering av kardiopulmonal funksjon

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Marsden M200 Stolvekt

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Transkript:

Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet utholdenhet predictive for overlevelse Anaerobic Threshold (AT): muskel/mitochondria funksjon, utholdenhet 14.02.2013 2 Informasjon fra Ergospir Ventilatorisk respons til arbeid ventilatorisk begrensning? ventilatorisk effektivitet Cardial respons til arbeid cardial begrensning? indirekte mål på Cardiac Output Sykt hjerte? 14.02.2013 3 Informasjon fra Ergospir Flow-Volume kurver under belastning Kartlegging av «pustemønster» måling Dynamisk hyperinflasjon A-EKG koronarvasculær problem eller begrensning arytmier BT fall? 14.02.2013 4 1

Indikasjon for Ergospir Dyspnø Normal Enkelspirometri diagnostikk for dyspnø når andre lungefunksjonsundersøkelser ikke er avklarende når det mistanke om kombinerte begrensning vurdering av kapasitet behov for å vite maks kapasitet, feks før rehab vurdering ifm medisinsk invaliditet Mistanke Hjertesykd.?? - alle mulige undersøkelse forsøkt - -? Ergospirometri -? Mistanke Lungesykd. Indikasjon for Ergospir måling av utholdenhet som før-etter mål av behandlingstiltak behov prediktiv risiko-vurdering feks før større kirurgisk inngrep mage og thorax Valg av protokoll Avhengig av problemstilling Sykkel vs Tredemølle sykkel: trygt, kalibrert (Watt), kun underextremitetsbelastning Tredemølle relevant belastning for dagliglivet ingen angivelse av Watt gir en større totalbelastning og ca 10% høyere V02 2

Valg av protokoll Rampe vs Trinnvis. og hvor store steg Relativt lite forskjell i utfall ved trinnvis steg på sykkelbelastning avpass stegene pasientens forventet stryke målsetning om å belaste i ca 8 min (+/- 2min) Gjennomføring pasienten må sterkt oppfordres til å yte maksimalt.. m.m. annet er bestemt på forhånd.. m.m. sikkerhetsrisiko eller ischemiutvikling.. m.m. økende arytmier Rekkefølge tolking og rapportering 1. spirometri 2. estimering av maks oppnåelig VE 3. gjennomføringen/avsluttingsgrunn 4. maks Puls 5. maks Ventilasjon 6. ventilatorisk reserve 7. maks VO 2 (og evt VO 2 /kg) 8. anaerob terskel 9. saturasjon 10. dynamisk hyperinflasjon 11. EKG 12. BT 13. Ventilatoriske ekvalenter Ve/VCO2, Ve/VO2 14.02.2013 11 1. spirometri i minste fall en enkelspriometri 2. estimering av maks oppnåelig VE enklest estimering: 40 x FEV 1 alternativ måling av Maks Voluntær Vent (MVV) uansett kun en estimering 14.02.2013 12 3

3. Gjennomføringen/avsluttingsgrunn belastningsform: tredemølle, sykkel, steg innsatsen, makstest? maksvo2 avhengig av maksimal innsats ellers bør kommenteres at submaks innsats grunn til avsluttning: pusten? bena? smerter? mm. teknisk tilfredstillende? målesvikt underveis bør noteres 4. maks Puls ca. = 220 alder oppnådd? kardiovaskulært begrenset (normalt) ikke oppnådd? manglende innsats? andre årsaker som er begrensende faktor? obs! Betablokkerte pasienter, uforutsigbart makspuls 14.02.2013 13 14.02.2013 14 5. maks minuttventilasjon (VE) 6. Ventilatorisk reserve reserve = est. maksve målt maksve / est. maksve normalt hjertebegrenset og har da en ventilatorisk reserve > 20% lavere verdier tyder mer og mer på en ventilatorisk begrensning 7. peak VO 2 (og evt VO 2 /kg) VO2 angis som L/min og prosent av forventet VO2 foretrekkes som mål hos person som har vesentlig fettmasse (BMI > 25) VO2/kg kan være relevant for personer som er slanke 14.02.2013 15 14.02.2013 16 4

8. anaerob terskel bestemmes (estimeres) når dette er mulig må alltid kvalitetssikres bruker flere metoder V-slope VE/VO 2 nadir stigning av PetO 2 obs! høyde Ve/VO2 ved nadir 14.02.2013 17 14.02.2013 18 9. saturasjon Kommenteres «Alltid» patologisk (unntak topp-atleter?) evt tegn på diffusjonsproblem (lav DLCO?) sjelden tilstrekkelig til å være begrensende faktor? 10. dynamisk hyperinflasjon sees på Flow-volum opptakene definert ved en ve.forskyvning av end-exp. volum dvs. gradvis tap av Inspiratory Capasity 14.02.2013 19 14.02.2013 20 5

10. dynamisk hyperinflasjon sees på Flowvolum opptakene definert ved en ve.forskyvning av end-exp. volum dvs. gradvis tap av Insp. Capasitet. 11. EKG hver test er også en komplett ArbeidsEKG må tolkes ihht rutiner for AEKG ST-segment: depresjon > 2mm (I, II, III, Vr, Vl, Vf) > 4mm (V1-V6) grunnlag for å avbryte? Arytmier: spredte VES eller SVES er ok ellers rapporteres grunnlag for å avbryte? obs! sammenheng med HR-VO2 kurven? HR-VO2 kurven er normalt lineært oppadd knekk i kurven litt ut i testen kan tyde på ischemi 14.02.2013 21 14.02.2013 22 obs! sammenheng med HR-VO2 kurven? knekk tyder på ischemi eller annen intensitetsavhengig patologi i hjertemuskel 12. BT stigende BT er normalt manglengde BT stigning patologisk 14.02.2013 23 14.02.2013 24 6

14.02.2013 25 14.02.2013 26 14.02.2013 27 14.02.2013 28 7

14.02.2013 29 14.02.2013 30 Rekkefølge tolking og rapportering 1. spirometri 2. estimering av maks oppnåelig VE 3. gjennomføringen/avsluttingsgrunn 4. maks Puls 5. maks Ventilasjon 6. ventilatorisk reserve 7. maks VO 2 (og evt VO 2 /kg) 8. anaerob terskel 9. saturasjon 10. dynamisk hyperinflasjon 11. EKG 12. BT 13. Ventilatoriske ekvalenter Ve/VCO2, Ve/VO2 14.02.2013 31 14.02.2013 32 8

14.02.2013 33 14.02.2013 34 9