Tja til grønn kraft Side 4 og 5

HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS www.helgelandskraft.no Nr. 2 2010 Tja til grønn kraft Side 4 og 5 Illustrasjon: Stein Hamre arkitektkontor AS Ny trafo sikrer kysten Side 6 Sponser skieliten til Helgeland Side 8

Arild Inge Markussen Markedssjef Ekstraordinære høye kraftpriser Statnett som er systemansvarlig i Norge, dvs de har det overordnede ansvar for koordinering, planlegging og drift av det samlede kraftnettet, har valgt å dele Norge inn i 4 prisområder (kraftprisområder). Inndelingen skjer for å kunne håndtere store og langvarige flaskehalser i regional- og sentralnettet. Det innebærer blant annet at Nord Norge er et eget prisområde. 17. desember i 2009 og 8. januar i år fikk vi priser i Nord Norge som lå himmelhøyt over systemprisen på Nordpool. For en gjennomsnittskunde med forbruk på ca. 25.000 kwh/år tilsvarer det en ekstra strømregning på i underkant av kr 200,- pr dag i de nevnte to dagene. De ekstraordinære høye områdeprisene i Nord Norge kan forklares med 1) sprengkulde i hele Skandinavia ga høyt strømforbruk 2) lav kapasitetsutnyttelse av kjernekraftproduksjon i Sverige 3) førte til i gangkjøring av oljekraftverk i Sverige med meget høye oppstartskostnader. Vi har ikke underskudd av kraftproduksjon i Nord Norge, men fordi vi har overføringslinjer til Sverige og vi i disse to dagene importerte kraft fra Sverige får vi samme områdepris her som i Sverige. I kraftbransjen er det mange som er oppgitt over stabilitet og pålitelighet til kjernekraftproduksjonen i Sverige og den blir av flere karakterisert som en Ekstra Joker Nord trekning. For å bedre situasjonen for våre kunder i Nord må vi fjerne flaskehalsene i sentralnettet ved å bygge nye kraftlinjer mellom Midt- og Sør Norge og mellom Sør Norge og Sverige. T il tross for at vi er flere kraftomsetnings selskap som stiller spørsmål ved måten markedet fungerer på, er det en generell oppfatning av at Norge har et av de mest velfungerende kraftmarkedene i Europa. Bare flere overføringslinjer kan få ned prisen Krafthandlerne Kåre Sæther (t.v.) og Rune Jørgensen ser ikke noe alternativ til markedsbasert strømpris. I et markedsbasert kraftmarked er det ikke alltid like lett å forstå hvorfor strømprisene varier så mye som de har gjort i vinter. Men enkelt sagt er det summen av tilbud og etterspørsel som avgjør. Ved et par tilfeller var spotprisen ekstremt høy, helt oppe i 12 kroner per kwh. Forklaringen var at etterspørselen (forbruket) på det tidspunktet var så høy at dyre reservekraftverk måtte startes opp for å dekke etterspørselen. Kåre Sæther og Rune Jørgensen jobber med krafthandel i HelgelandsKraft på heltid. Likevel innrømmer de at det kan være vanskelig å forklare på en enkelt måte hvilke faktorer som bestemmer kraftprisene. Som oljeprisen Noen ganger kan det være enklere å sammenligne med olje, som jo er en annen energikilde. Kanskje er det lettere å forstå hvordan ulike faktorer som etterspørsel, lagerbeholdninger, kriger, naturkatastrofer, osv sender oljeprisen opp og ned. I prinsipp er det tilsvarende faktorer som avgjør prisen på elektrisk kraft, forklarer de. Hver time fastsettes ny spotpris. 17. desember i fjor var spotprisen ekstremt høy. En del av forklaringen var at flere svenske kjernekraftverk var uten av drift samtidig som det var uvanlig kalt i hele Norden. Dermed ble etterspørselen så høy at det var nødvendig å starte opp oljefyrte reservekraftverk for å dekke forbruket. Men hva er da forklaringen på at strømprisen varier så mye fra område til område i Norge? Områdepris Det enkle svaret er transport, altså overføringslinjer. Om en produsent tilbyr strøm for 30 øre i et område, nytter det ikke å kjøpe tilbudet i naboområdet hvis det ikke finnes linjekapasitet til å transportere strømmen. Men for å være helt ærlig er vi ikke det minste glad for områdeprising, dette er vanskelig å håndtere for oss som krafthandlere, og konkurransevridende for selgerne våre. Kraftoverskudd Men Helgeland har kraftoverskudd? I de fleste tilfeller er det riktig, men noen ganger har vi behov for import av kraft til vårt område også. Men like viktig er det å se på kraft som en ressurs, og det gagner hele regionen at ressursen kan selges på et åpent marked. Det vil for eksempel være umulig å bygge ut vindkraft på Helgeland hvis det ikke finnes mulighet til å eksportere kraften til kjøpere i andre områder. Alternativt prissystem Ser dere noe alternativ til markedsbasert prissystem? Egentlig ikke. Strøm er, og må være, en ressurs som prises etter tilbud og etterspørsel. Hva skulle ellers insitamentet til ny kraftutbygging være hvis utbyggerne ikke kan fristes med en mulighet til avsetning og fortjeneste? spør Sæther og Jørgensen. 2

Fem på gata Hva mener du om Regn med oss? Frostrøyk når Inge Øygård (t.h.) snakker med Willy Næstby. De sikrer strøm til alle uansett vær og vind Hver dag har HelgelandsKraft om lag 100 mann i arbeid for å sikre strømforsyning til alle privatkunder og bedrifter på Helgeland. Og det hjelper ikke om det er snøstorm eller 30 minusgrader; oppstår det feil må skadene utbredes snarest mulig. Klart det kan være ufyselig å arbeide ute noen dager i året. Men vi klarer oss stort sett bedre enn utstyret vi arbeider med. Leverandørene av utstyr fraråder oss å arbeide med kabler når det blir kaldere enn 10-15 minusgrader, forteller lederen for montasjegjengen i Mosjøen, Bård Svendsen. Retter uansett Forkaringen er enkel. I sterk kulde blir kabelen stiv, og da kan det fort oppstå bruddskader i isolasjonen. Men oppstår det brudd eller annen feil, utbedrer vi selvsagt skaden uansett værforhold. En stor del av arbeidet vårt består av forebyggende vedlikehold. Vi har prosedyrer for ulike kontroller. Så fort vi oppdager skader eller svakheter, prøver vi å utbedre feilen før det oppstår strømbrudd fram til abonnentene, sier Svendsen. Brudd i sjøkabel Dagen dette intervjuet ble laget skulle Svendsen hatt folk i Hattfjelldal for en planlagt vedlikeholdsjobb. Men dagen før oppsto et alvorlig strømbrudd i Brønnøy. Abonnentene merket knapt feilen fordi vi kjørte i gang aggregat umiddelbart. Men montasjefolkene i Brønnøy arbeidet til langt på natt. Dagen etter omdisponert vi folk fra Mosjøen for å bistå dem. Med avansert utstyr fant vi brudd i en sjøkabel. Altså måtte vi ut med lekter og heise kabelen om bord for å utbedre skaden. Det er både tungt og iskalde når Skjøting av sjøkabel kan være bitende kaldt om vinteren kulingen pisker opp sjøen i 10 minusgrader. Dette er et klassisk eksempel på jobber som bare må gjøres uansett vær. 30 kuldegrader I vinter pågår omlegging av E6 over Majavatn. For oss betyr det nesten daglige omlegginger av både lavspent og høyspent etter hvert som vegarbeidet skrider fram. Det har ikke bare vært enkelt når termometeret har vist under 30 kuldegrader. Men vi tar selvfølgelig hensyn, kler os godt og legger inne pauser slik at folk får varme seg. Heldigvis har vi svært få skader, og sykefraværet kan nesten ikke bli lavere. Arne Haugen (t.v.) og Kenneth Myrnes har utstyrt seg med tykke luer under hjelmen. Taiwo Karlsen, Brønnøy Jeg var ikke klar over at HK gir ut et slikt kundeblad. Mulig jeg har mottatt det, men i så fall har det gått rett i dunken. Margunn Ebbesen, Brønnøy Som kunde synes jeg det er bra å bli informert om ting som rører seg i energisammenheng på Helgeland. Jeg er blant de som blar gjennom Regn med oss. Hans Ivar Slottøy, Sømna Regn med oss er interessant og gir et bra innblikk i hva som skjer i vårt område. Håper det fortsetter å komme ut. Rita Johansen, Vega Veldig bra kundeinformasjon. Regn med oss er et eksempel til etterfølgelse for andre store bedrifter på Helgeland. Flere burde informere kundene sine like godt. Arnt Mathias Arntzen,Vevelstad Omtale av lokale virksomheter på Helgeland fenger meg spesiell. Slik sett kunne det kanskje vært kortere reportasjer for å få med så mange som mulig. 3

Kraftutbygging i Tosbotn i fare Etter tre lange år med venting har NVE gitt klarsignal for delvis kraftutbygging i Tosbotn. Men foreløpig er bare tre av seks planlagte kraftverk godkjent, og dermed er det skapt stor usikkerhet om lønnsomheten i prosjektet. Nå setter vi vår lit til at OED ser på helheten i dette og fatter et vedtak som gjør at utbyggingen kan realiseres, sier prosjektleder Torkil Nersund i HelgelandsKraft. Selv om NVE har brukt svært lang tid, kan det se ut som om de ikke i tilstrekkelig grad har fått med seg at disse seks prosjektene i Tosbotn henger sammen. Når de sier nei til det største anlegget i Tosdalen, sier de samtidig nei til det største og mest lønnsomme kraftverket. Dermed kommer totaløkonomien og følgelig hele utbyggingen i fare. Politiske anbefalinger Vi har benyttet enhver anledning til å presisere at en utbygging i Tosbotn mest sannsynlig vil være avhengig av positivt vedtak for kraftverkene i Leiråga og Tosdalen. Dette må det derfor tas hensyn til under behandlingen, noe som ikke er gjort, sier Nersund. Etter å ha lest NVEs begrunnelse for avslag i Tosdalen sitter jeg med en følelse av at deres beskrivelse av prosjektet og dets konsekvenser ikke samsvarer med våre planer, og den dokumentasjon som tilligger saken. Inne i fjell Vi skal selvfølgelig sette oss grundig inn i argumentasjonen til NVE og nok en gang vurdere om vi kan justere noe på planene våre. Men dette er tross alt et kraftverk hvor alt er trukket inn i fjell og hvor lite vil bli synlig fra overflaten. På fjellet er det kun tre mindre inngrep hvor det største blir en dam på ca 2 meters høyde og en lengde på under 50 meter. Hvordan dette kan føre til store konsekvenser for reindriften virker helt uforståelig. Og langt mindre forståelse har jeg for NVEs påstand om at dette vil føre til en «fundamental forringelse av landskape» som de skriver i sin bakgrunn for innstilling. Torkil Nersund frykter nå for lønnsomheten i kraftanleggene i Tosbotn. Direkte feil NVEs oppgave er å vurdere de negative konsekvensene opp mot de positive effektene et slikt kraftverk vil føre til. Her mener jeg NVE har feilet stort. Jeg synes det er en drøyt å påstå at dette prosjektet fører til store negative konsekvenser for landskap, biologisk mangfold og reindrift. Dette er heller ikke i tråd med de faglige vurderingene som er gjort i forkant av denne søknaden. At NVE argumenterer med at trekkveier blir neddemt, reagerer jeg spesielt på fordi dette er direkte feil. Og når hovedargumentet mot Tosdalen kraftverk er en ny vei på ca 800 meter, synes jeg dette bekrefter NVEs manglende evne til å se helheten i dette. Dette kan tross alt koste Tosbotn svært verdifulle arbeidsplasser samt ny og stabil kraftforsyning. Brønnøy kommune vil også sikres betydelige inntekter dersom dette realiseres. Så dersom de positive sidene ved dette prosjektet ikke er større enn de negative, kan ikke jeg skjønne hvordan vi kan fremskaffe ny fornybar energi i Norge, sier Nersund. Anbefalinger Når NVE ikke ser betydningen og verdien i dette får vi sette vår lit til OEDs overordnede vedtak vil foreligge så snart Fakta Fargene viser hvor kraftverkene er plassert. Runde symbol er avgjort av NVE blå innvilget og rød avslått. Firkanter viser verkene som skal endelig avgjøres av OED. Blå har positiv innstilling fra NVE, mens NVE innstiller på avslag på den røde. 6 verk med årsproduksjon mellom 15 og 44 GWh. Samlet produksjon 150 GWh Tilsvarer strøm til 8000 husstander Investering vel 500 mill kroner Ny overføringslinje til Lande Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning 4

Jeg jobber i HK Navn: Trond Skaland Funksjon i HK: Selger kraft til bedriftskunder Alder: 50 år Bosted: Mosjøen Kraftstasjonen har fått utforming og materialvalg for å gå mest mulig i ett med naturen. Dette er Tverråa kraftverk. Illustrasjon: Stein Hamre arkitektkontor AS. som mulig og at den da vil være positiv for oss og Tosbotn. Prosjektet er jo tidligere anbefalt både av Brønnøy kommune og Nordland fylke, sier Nersund. HelgelandsKraft hadde alt klart til å starte arbeidene til høsten. Deretter var det beregnet en anleggsperiode på om lag fem år før turbinene kan levere kraft. Vi kommer til å sende de godkjente anleggene ut på anbud snarest mulig. Først da får vi forpliktende priser slik at vi kan avgjøre om det blir lønnsomhet i prosjektet eller ikke. Men jeg regner med at vi er avhengig av signal på hvordan utfallet blir for Tosdalen før arbeidene kan settes i gang, sier Nersund. Smoltanlegg i fare Skulle vi bli nødt til å skrinlegge hele prosjektet, vil det ha store konsekvenser både for sysselsetting og forsyningsstabilitet i regionen. Konsekvensen kan også bli stor for Marine Harvest, som driver smoltanlegg i Tosbotn. De ønsker å doble sin produksjon så snart vi bygger ut kraftmagasin og kan hjelpe dem med mer vatn, sier Nersund. Av de seks prosjektene er det bare Leiråvatnet som vil bli regulert. Her må vi bygge demning for å få til magasin. Det er dette magasinet som kan sikre mer vatn til smoltanlegget. De fem andre er tilsigsverk vi utnytter regnet eller smeltevatnet når det kommer. Det betyr selvfølgelig at produksjonen vil variere noe i sommer- og vinterhalvåret. Staselige bygg For utenom Tosdalen, som er et rent fjellanlegg er alle de andre anleggene planlagt som bygg i dagen. De får en høyde på ti meter, så de kommer til å bli synlige, selv om vi ønsker å framstå så naturvennlige som mulig. Etter beste evne prøver vi å bygge i ett med landskapet. Vi bruker også fagfolk til utforming, kledning, farger og lyssetting. Selv synes vi at arkitekten har funnet veldig flotte løsninger, sier Torkil Nersund. Uforståelig at en liten dam på to meter i Tosdalen kan ha store konsekvenser for reindriften. Neddemt areal blir ca 4 dekar. Hva er du opptatt av nå? I et turbulent marked med skiftende priser er det veldig viktig for oss å kunne tilby bedriftskundene våre konkurransedyktige priser. Nå i vinterhalvåret er det også stort trykk på varmepumper i privatmarkedet. Og så var det jo kjempeartig at vi vant pris for beste annonse under Gallaria i Mo i Rana. Hva er det beste med å jobbe i HK? Uten tvil arbeidsmiljøet. Kontakt med kundene er også viktig for å få en trivelig dag. Og så gir det selvfølgelig i trygghet å være ansatt i en solid bedrift med god økonomi. Hva gjør du i fritida? Tre barn preger nok min fritid. Men jeg innrømmer så gjerne at hunden også får mye oppmerksomhet. Jeg går mye på tur, både med og uten hagle. Ellers er jeg interessert i idrett og prøver å bidra som administrator og trener i henholdsvis Mosjøen håndballklubb og Halsøy, fotball. Hvilken kjent person inviterer du på middag? Det måtte bli manager Simon Grayson i Leeds United. Jeg skulle gjerne hørt om planene hans for opprykk til Premier League, der klubben hører hjemme. Hva serverer du? Det må bli selvskutt rype med tilbehør; poteter, rosenkål, tyttebær, rognbærgele og viltsaus. Og selvfølgelig en god rødvin. Hvilken bok vil du anbefale? Triologien til Stieg Larsson var utrolig fengslende. Hva er du villig til å demonstrere for? Alt som har med oppvekstmiljø for ungene. Og så har jeg faktisk gått i tog for å bevare sykehuset. HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. 5

Sikrere forsyning av Dønna I februar ble den nye transformatorstasjonen på Bjørn satt i drift. Prislappen kom på 10 mill kroner, og dermed har HelgelandsKraft på kort tid investert nærmere 40 mill kroner for å sikre stabil strømforsyning til Dønna og Herøy. Og neste år skal det bygges ny transformatorstasjon på Tenna. Den nye transformatorstasjonen er prosjektert for maksimal fleksibilitet. Fra før har vi investert i nye sjøkabler til Dønna og Herøy. Vi har nå mulighet til å forsyne Dønna tre alternative veier, og med den nye transformatorstasjonen kan vi kjøre regulert spenning til alle deler av kommunen, forklarer prosjektingeniør Per-Arne Fagerli. Snorre Sandvik ved det nye koblings- og kontrollpanelet. Miljøhensyn Linjebrudd kan vi aldri gardere oss mot, selv om vi gjør vårt bese for å etterse og oppgradere linjene kontinuerlig. Uansett gjør den nye transformatorstasjonen på Bjørn at forsyningssikkerheten for Dønna er blitt langt bedre. Miljøhensyn er tillagt stor vekt under prosjektering av den nye stasjonen. Selve transformatoren er nå flyttet innendørs, og dermed har vi skjermet naboene for all støy. I tillegg øker vi levetiden på transformatoren. Selve bygningen er sprengt delvis inn i fjellet for å «gjemme» den så godt som mulig. Fjernstyres I løpet av året skal den gamle stasjonen rives, og hele området skal planeres og innsås. Luftlinjen som går forbi nabohusene skal erstattes med kabel av estetiske grunner. I det hele tatt legger vi i dag langt større vekt på miljø og utsende enn i gamle dager, sier Fagerli. Transformatorstasjonen inneholder også et avansert koplings- og kontrollanlegg. Dette gjør det mulig å fjernstyre hele anlegget og dermed strømforsyningen til Dønna. Men noen ganger Prosjektingeniør Per-Arne Fagerli og Knut Bakksjø finjusterer plasseringen av transformatoren. må man uansett ha vedlikeholdsfolk på stedet. Derfor har stasjonen også fått et lite spiserom og toalett. Nyheter fra eierne Vi er kunnskaps- og kulturkommunen Nesna er kunnskaps- og kulturkommunen på Helgeland. Det skyldes selvsagt det faktum at høyskolen ligger her, og det i seg selv skaper stor aktivitet. sier ordfører Ronny Sommerro. Kommunen er også svært attraktiv for sommerturisme. Eksempelvis har Nesna regionens største småbåthavn med 400 plasser. Dette er et aktivum vi ønsker å satse videre på. I utgangspunktet er vi en kystkommune, men vi har også sterke relasjoner og gode forbindelser til innlandet. Det gjør oss spesiell når det gjelder kommunikasjoner og reiseliv. Verkstedindustrien har hatt tunge år, men nå peker kurvene oppover igjen. I denne sammenheng kan vi friste med tørrdokk som er unik i landsdelen. Forhåpentligvis kan den være et av flere trekkplaster i vår satsing på oljerelatert næringsliv. Folketallet har stabilisert seg rundt 1800 personer. I fjor hadde vi faktisk en liten økning, og i så måte gikk Nesna mot strømmen. Vår største utfordring er faktisk boligmangel. Hvis du kommer til Nesna er det bortimot umulig å oppdrive hybel eller leilighet. Det må vi få gjort noe med. Ellers er det en utfordring også hos oss å skape nye arbeidsplasser i ei tid med finansproblemer. Ronny Sommerro, ordfører Nesna Eierskapet i Helgelandskraft er gull verdt for Nesna. Vi har ingen kraftproduksjon i vår kommune, men vi setter stor pris på den vedlikeholdsbasen HK lar lagt hit. Verdien ligger likevel i at alle kommunene på Helgeland samarbeider om energiforsyning både til næringsliv og innbyggere generelt. For Nesna er det helt uaktuelt å selge oss ut. Utbyttet gir oss driftsmidler til 6-7 sykehjemsplasser, sier Ronny Sommerro. 6

Nytt fra web Skriver hovedfagoppgave for HK Avgangsstudentene på høyskolen i Narvik, Siv- Elin B. Bogfjelldal og Mikhail Grinblat, skriver sin hovedfagoppgave i samarbeid med HK. Les mer om dette på vår webside. Her kan du også lese om bruk av høyskolestudenter i sommerjobber, mulige prosjektoppgaver og fremtidig rekruttering. Massasje får du ikke i telefonen, men ellers byr kundesenteret i HK på landets beste kundeservice. Her er det Inger Lise Abrahamsen, Mona Nicolaisen, Laila Sandvik og Linda Wikkelsmo som gir ekstraservice til Rigmor Lande. Best på kundevennlighet Kundesenteret svarer Hvordan påviker nedbør og tørkeperioder strømprisen? Det nordiske kraftsystemet har den største andelen av produksjonen fra vannkraft, dette betyr at mindre nedbør enn normalt (tørkeperioder) vil gi mindre vannkraft og dermed må mer kraft hentes fra f.eks kullkraft som er dyrere å produsere, og dette gir høyrer kraftpris. Mye nedbør vil kunne gi fare for overløp og tvangskjøring av vannkraftverk, og dermed lavere pris. Hvordan fungerer det når dere selger kraft til andre steder i landet, er det strøm fra kraftverkene her som sendes til en kunde i Oslo? HelgelandsKraft kjøper all kraft som selges til kunder på den Nordiske kraftbørsen Nordpool. Og kraften til en kunde i Oslo kjøper HelgelandsKraft på Nordpool, men fysisk kommer den sannsynligvis fra det nærmeste kraftverket. Kundesenteret til HelgelandsKraft troner helt på servicetoppen blant 64 kraftselskap i Norge. Ikke rart at lederen for kundesenteret, Mona Nicolaisen, er stolt av sine 13 kundebehandlere. Polarfakta og Skala analyse lager fire ganger i året Norsk Kraftslagbarometer, der de måler kundevennlighet og salgsegenskaper ved landes kraftselskaper. HelgelandsKraft scorer helt i norgestoppen på kundevennlighet og service. I undersøkelsen kan det maksimalt oppnås ti poeng i de ulike målekriterier. HK fikk følgende resultater: Antall sekunder svartid (17) 9,75, meny i telefonsystemet 10, kvalitet på kundebehandler 9,5 og produktkunnskap 9,25. På salgsteknikk (der HK er pålagt å være nøytral) scoret kundesenteret bare 4 poeng. Kundesenteret til HK består av 14 årsverk lokalisert til fem forskjellige plasser. Desto viktigere er det å ha så hyppig og god kontakt som mulig. Trivselsfaktoren er svært viktig for å ha det bra i hverdagen og motiveres for en best mulig jobb. Da blir det både inspirerende og artig å få så hyggelig tilbakemelding, sier Mona Nicolaisen. HKs kundesenter hjelper deg. F.v.: Åse Kildal, Torbjørg Myhre, Anne Lise Sætermo og Tone Svingen Larsen. Kontakt kundesenteret på e-post: kundesenteret@helgelandskraft.no Fotokonkurranse Ønsker du å delta i HKs fotokonkurranse? Les mer om vilkårene på vår webside. Vi har mottatt fine bilder fra Helgeland, og noen er allerede lagt ut. Konkurransen varer frem til 1. juni, og alle innsendte bilder blir med i trekningen av fine premier. Les mer på: www.helgelandskraft.no Grønn spalte Nye regler for energimerking av bygg Fra 1. juli i år er energimerking obligatorisk ved salg og utleie av boliger og andre bygninger. Alle som vil kan fra 1.januar 2010 enkelt og gratis skaffe seg en energiattest som viser hvor energieffektiv bolig de har. Energimerking er et konkret miljøtiltak for å øke bevisstheten om energibruken og hva som kan gjøres for å få en mer energieffektiv bolig. Det kan bidra til at samlet energiforbruk i boliger og bygninger går ned og miljøet spares ved at behovet for å bygge ut ny energi blir mindre. Les mer om energimerkeordningen og last ned forskriften på www.energimerking.no Kilde: www.energimerking.no og www.enova.no 7

SPONSOR Klart for ny skifest 16. og 17. april blir det for fjerde gang skifest midt i Mosjøen sentrum. Bysprinten har etter hvert fått så godt omdømme at det nå er lett å rekruttere deltakere blant verdens skielite. Nytt av året blir forsøk med skiskyting, forteller Trond Are Rasmussen. I fjor hadde vi om lag 5000 tilskuere, og det er like mye som flere av worldcup-rennene ute i Europa. Folkefesten er et viktig mål for Bysprinten. Vi vil fryktelig gjerne at både deltakere, innbyggere og tilreisende skal oppleve at det skjer noe i Mosjøen hele dagen. Deltakere fra OL Årets deltakere er ennå ikke klare. Vi venter med den jobben til vi har sett resultatlistene fra OL. Selvsagt er det ekstra stas å få med deltakere som har gjort det bra i Vancouver, og nå er Bysprinten så godt innarbeidet at det er forholdsvis lett å få ja fra verdensstjernene. Utfordringen er heller at de mestvinnende kan bli i dyreste laget for oss. Uansett må vi begrense oss til 20-30 løpere, vi har ikke tid til flere, sier Rasmussen. Skiskyting Bysprinten skal hele tiden være i utvikling. Kulverten på torget forsvinner i år. Det skjer etter anbefaling fra tidligere løpere. Målet er å få en mer fortettet og spennende innspurt. HelgelandsKraft er hovedsponsor og bidrar slik til den store skifesten. Her fra ungdomssprinten i fjor. Skiskyting er en annen ide. Her møter vi nye utfordringer til sikkerhet, så vi skal bruke tid til å diskutere detaljer med utøvere og erfarne arrangører. Muligens blir det skyting med luftgevær mot ballonger første året. I så fall blir skytingen trolig på torget. Skolesprint Barneskirennet er godt innarbeidet fredag ettermiddag. I fjor introduserte vi skolesprint fredag formiddag. Den ble kjempepopulær, og derfor satser vi på å fordoble deltakelsen i år til 50 lag eller 200 elever. Heldigvis har vi fra første stund hatt med oss engasjerte og solide sponsorer. Viktig er også det gode samarbeidet vi har med skiklubbene. Uten denne enorme dugnadsinnsatsen hadde vi neppe kunnet arrangere Bysprinten. Adresse: Industrivn. 7 8657 Mosjøen www.helgelandskraft.no kundesenteret@helgelandskraft.no SENTRALBORD 75 10 00 00 Oddbjørn Hjelmeseth og den øvrige skieliten vil gjerne til Mosjøen. Bysprinten satser på et allsidig tilbud. De minste får også stille med startnummer. KUNDESENTERET 75 10 00 33 kundesenteret@helgelandskraft.no MÅLERTELEFON 800 33 288 FEILMELDING 75 10 07 51 Redaktør: Arild Inge Markussen Tekst, foto og layout: Mediebyraaet Trykk: Grafisk Trykk AS Opplag: 37500 stk REGN MED OSS